2.4. Energi- og klimaøkonomi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2.4. Energi- og klimaøkonomi"

Transkript

1 2.4. Energi- og klimaøkonomi Kjernekraftens tilpasning til kraftprisene. Bakgrunn: Det ser ut til at kjernekraftanlegg i ulike land har en litt ulik måte å tilpasse seg på. Målet med oppgaven er å kartlegge hva som er det mikroøkonomiske grunnlaget for tilpasningen og eventuelle tekniske skranker. Hva er marginalkostnadene i ulike tidsperspektiv (time, døgn, uke, landingssesong)? Analyse av vindkraftmålinger og utarbeiding av modell for å simulere samspillet mellom fremtidig vindkraftproduksjon og tilsig i vannkraftsystemet.. Effektivitet i ulike virkemidler for å fremme fornybar kraftproduksjon. Ulike land har tatt i bruk ulike virkemidler for å fremme fornybar kraftproduksjon. Oppgaven bør gi en oversikt over modeller som er i bruk i ulike europeiske land og drøfte incentivegenskapene og i hvilken grad de fremmer samfunnsøkonomisk effektivitet. Samfunnsøkonomisk effektivitetsgevinster ved harmonisering av politikk (rammevilkår) for fornybar kraftproduksjon i Norden. EUs vanndirektiv kan legge begrensninger på reguleringen av produksjonen i vannkraftverkene i mange elveløp i Norden. Oppgaven kan vurdere implikasjonene av dette på prisdannelsen og fleksibiliteten i vannkraftsystemet. Her er det aktuelt å gjøre modellsimuleringer av markedet med ulike antagelser om hvordan vannkraftproduksjonen påvirkes. Analyser av interaksjon mellom markedene for CO2-kvoter og grønne sertifikater Modellsimulering og drøfting av hvordan et norsk gasskraftverk vil påvirke CO2- utslippene i Norden/Europa på kort- og mellomlang sikt. Analysen bør teste ulike forutsetninger om priselastisiteter og andre essensielle faktorer. Lokaliseringssignaler for å fremme optimal lokalisering av ny kraftproduksjon i et internasjonalt kraftmarked. (Eksisterende virkemidler og drøfting av problemer) Hvilken rolle vil kraftvarme (CHP) spille i Europa i relasjon til EUs direktiv om fornybar kraftproduksjon Samfunnsøkonomisk analyse av utbygging av fjernvarme. Det er aktuelt å vurdere konkrete prosjekter, eventuelt også makrovurderinger og sammenlikninger av Nordiske land /evaluering av kostnader. Kontaktpersoner og hovedveileder: Torstein Bye Anders Lunnan Olvar Bergland

2 Prisvariasjon I et vannkraftsystem skal prisene være like over hele døgnet. Noen av grunnene til at de varierer så mye er fordi vi er en del av et termisk system. En årsak som også kan være viktig er produksjonen fra elvekraftverk. Analysene går ut på å sette opp et datasett basert på tilsigsserie fra NVE (døgn) for 63 regioner. Oppgaven kan være i retning av: Vurdere andelen elvekraft i de ulike regionene, og estimere en sammenheng med prisene i regionene og se om det er en sammenheng med overføringsbegrensinger. Kontaktperson: Torstein Bye Vindkraft Kva er eksternalitetene knytte til vindkraft? En kan for eksempel sjekke endringar i eigedomsprisar før-etter eller ved like typar områder med-utan vindmøller, i Danmark eller California eller Frankrike eller England. Knyte dette opp mot eigedomsverdiar i aktuelle norske utbyggingsområde og berekne kostnader. Ein survey over verdsetjing av vindkraft kunne vere ein del av oppgåva. Det krev eit førearbeid for å finne ut om det finst data og er gjennomførbart utan datainnsamling Kontaktperson: Torstein Bye Biobrensel fra tidligere beitemark Flere rapporter viser at Norge gror igjen, det finnes også flere bildeserier fra de siste 100 år som viser det samme. Hovedgrunnen til dette er omlegginger av drifta i landbruket, beitedyrene er for en stor del borte. Flere steder i Norge klager reiselivsnæringa over at utsikt og kulturlandskap forsvinner og skjøtsel av kulturlandskap har kommet inn som en viktig del av et multifunksjonelt landbruk. På de tidligere beitemarkene kommer det i første omgang opp lauvskog av liten industriell verdi og det har fra flere hold vært reist spørsmål om virke fra disse områdene kunne brukes som biobrensel og at en samtidig kunne få et mer ønsket kulturlandskap. Skogforsk har et prosjekt i gang der en ser på skjøtsel av slike områder og på ulike logistikkløsninger. En mulig masteroppgave ville være å utrede kostnadseffektive løsninger for å ta ut biobrensel fra slike områder. En annen vinkling er å fokusere på landbrukspolitiske og miljøøkonomiske aspekter. Hvor mye er et åpent kulturlandskap verdt for samfunnet? Hvor mye er det rimelig at samfunnet gir i støtte for dette? Hvor mye støtte trengs for at biobrenselutnytting skal være lønnsomt? Hvordan kan politikk på dette området innpasses det nye WTO-regimet? Oppgaven vil kunne knyttes opp mot et strategisk instituttprogram ved Skogforsk, dette programmet starter opp våren Kontaktperson: Anders Lunnan

3 Samfunnsøkonomisk analyse av introduksjon av bioenergi i meierisektoren Flere vinklinger av oppgaven er mulig, vurdering av konkrete prosjekter, studier av policytiltak, sammenligning med situasjonen i Sverige. Kontaktperson: Anders Lunnan Ekstern kontakt i Tine: Christoffer Fremstad Forsyningssikkerhet for elektrisitet - Internettundersøkelse I regjeringens energipolitikk står forsyningssikkerheten helt sentralt. Kraftkrisa i Midt- Norge, og behovet for import av 5-10 % av vårt årlige strømforbruk nasjonalt viser tydelig hvor sårbar vår elektrisitetsforsyning er. Økende frekvens av ekstremt vær har også vist hvor utsatt vårt gamle strømnett er, og det er et stort behov for opprustning av våre kraftlinjer. Mens bedriftsøkonomiske nytteeffekter av økt forsyningssikkerhet i form av lavere hyppighet av strømavbrudd er relativt lett å dokumentere, er nytteverdien for befolkningen av økt leveringssikkerhet lite kjent (både i Norge og ellers i Europa). Det er derfor behov for betalingsvillighetsundersøkelser blant norske husstander i form av Betinget Verdsetting (Contingent Valuation) og /eller Valgeksperimenter (Choice Experiments) for å dokumentere hvor stor husstandenes velferdsøkning er som del av den samfunnsøkonomiske nytteverdien av lavere hyppighet av strømavbrudd. En slik undersøkelse kan foretas som en internettsurvey. Energibedriftenes Landsforbund (EBL) vil kunne bidra med veiledning og dekning av faktiske kostnader. Kontaktperson IØR: StåleNavrud, Verdsetting av landskapsestetiske effekter av kraftlinjer Planer for nye kraftlinjer over norske fjorder og i uberørt skogs- og fjellnatur har skapt store konflikter lokalt det siste året. Økt behov for kraftlinjer skyldes både økt forbruk blant bedrifter og private, økt eksport/import av elektrisitet og økt satsing på vindkraft og annen fornybar energi hvor strømmen må transporteres fra de beste naturgitte lokalitetene til energikonsumentene i andre deler av landet. En måte å unngå de negative estetiske effektene på landskapet av kraftlinjer er å legge dem som kabler i bakken (eller i sjø/fjorden). Dette er imidlertid 3 til 10 ganger dyrere enn luftlinjer. Det er derfor et stort behov for å dokumentere den samfunnsøkonomiske nytten av slike jord- og sjøkabler i form av befolknings betalingsvillighet for de landskapsestetiske inngrep en da unngår og merverdien for turistnæringens av fortsatt uberørt natur. Folkeaksjonen mot kraftlinjer i Hardanger er interessert i å få gjennomført en lokal intervjuundersøkelse om de planlagte kraftlinjene langs Hardangerfjorden, og vil bidra med veiledning og ressurser. Kontaktperson: Ståle Navrud,

4 Miljøkostnader av fornybar elektrisitetsproduksjon Stor satsning på nye fornybare energikilder i Norge har negative miljøeffekter, og kan dermed være samfunnsøkonomisk mindre lønnsomme enn en skulle tro ved første øyekast. Vindkraft og mikro/mini/små vannkraftverk medfører landskapsestiske inngrep. Det er derfor viktig å dokumentere miljøkostnaden av disse fornybare energikildene (i tillegg til investerings- og driftskostnad) for å kunne sammenligne full samfunnsøkonomisk kostnad av disse energikildene med vannkraft, gasskraft og importert kullkraft. Dette kan gjøres ved overføring av verdier fra utenlandske studier (for eksempel ved å gjøre metaanalyse av tidligere norske og utenlandske Stated Preference-undersøkelser (Contingent Valuation og Choice Experiments) og Eiendomsprisstudier (Hedonic Price-studier), og ved å gjennomføre nye slike verdsettingsstudier i Norge. Satsing på ulike energikilder gir også ulikt behov for kraftlinjer, som også medfører store miljøkostnader pga landskapsestetiske effekter og ulike helseeffekter av elektromagnetiske felt. Kontaktperson: StåleNavrud, Torstein Bye Nettariff, lokal variasjon og effektivitetsanalyse Tariffen i distribusjonsnettet av elektrisk kraft vert delvis bestemt gjennom ein analyse av og samanlikning av den tekniske og økonomisk effektiviteten til nettselskapa. I tillegg skal tariffen tanke omsyn til lokal variasjon i vær, topografi, busetting og annan infrastruktur. I den samanheng er det aktuelt å analysere konsekvensane av variasjon i vær og topografi på kostnivået. Det er aktuelt å nytte både DEA og SFA metodikk her. Kontaktperson: Olvar Bergland Ny nettariff og investeringsanalyse NVE har innført eit nytt system for å fastsetje tariffen i distribusjonsnettet av elektrisk kraft, ma er reglane for korleis investeringskostnadene vert teke med endra. Det er aktuelt å analysere korleis investeringar vert påverka av det nye tariffsystem og korleis investeringar påverkar framtidig tariff. Kontaktperson: Olvar Bergland Prismodeller for nordisk kraftmarkedet på kort sikt (day ahead til fire uker) Point Carbon (og mange andre) prøver hver dag å forutsi kraftprisene på kort og lang sikt. Vi tror det er potensial for å forbedre disse prognosene med bedre modeller - særlig de kortsiktige prognosene. Oppgava kan også dreies mot å analysere prissvigninger gjennom døgnet. Data finnes i våre databaser. Kontakt: Eirik Romstad

5 Velferdsgevinst ved markedskobling Stadig flere nasjonale og regionale kraftmarkedet kobles samme gjennom såkalt markedskobling. Hva er markedskobling? Hvilke typer markedskobling finnes? I november 2006 ble markedene i Nederland, Belgia og Frankrike koblet. Hva var velferdsgevinsten ved denne koblingen? Alternativt kan man analysere NorNed og koblingen Nord Pool - APX. Kontaktperson: Eirik Romstad Reguleringskostnader ved mye vindkraft Vindkraft er fullstendig uregulerbar. Når det blåser må man produsere. For å balanse mellom etterspørsel og produksjon, må andre produksjonsteknologier reguleres opp og ned. Dette prises gjennom regulerkraftmarkedet. Hva er kostnaden ved denne reguleringen i Danmark? Hva er verdien for Danmark av norsk reguleringsevne (vannkraft). Kontaktperson: Eirik Romstad Distributed greenhouse gas reductions Distributed energy systems conceptually describes an electricity generation scheme where electricity is produced from many small and modular units. Such small-scale technologies can for example be photovoltaic systems, fuel cells, biogas or diesel aggregates. Currently such small-scale technologies will normally have relatively high investment costs. However, if implemented widely, economies of scale could bring the costs down quickly. Distributed systems could also benefit if tariffs reflect that smallscale technologies have a significant potential for lowering distribution and transmission costs. The concept of a distributed energy system is largely used about the supply side of the electricity market. However, a similar concept could also be used for a system of smallscale technologies that can be applied to reduce greenhouse gas emissions. In this case the concept would include environmentally friendly electricity generation technologies, but also add a number of technologies that will reduce electricity consumption, as well as other technologies that reduce greenhouse gas emissions, for example conversion of methane to CO 2 without electricity generation. Implementation of such small-scale technologies might qualify for one of the projectmechanisms of the Kyoto Protocol, e.g. Joint Implementation (JI) or the Clean Development Mechanism (CDM). This would mean that carbon credits will be issued to the project owners, which can be sold in the market and, thereby, contribute to the funding of the projects. At the moment there a number of changes being made to the rules of CDM and JI that could facilitate such small-scale projects. The purpose of the current project will be to look into the potential for distributed greenhouse gas reductions schemes, and the barriers that might limit their

6 implementation. In this connection, there is an opening for master students that would like to study one of the following three topics. The thesis will have to be written in English. A travel grant worth up to NOK will be made available for each student, so that interviews can be carried out with relevant stakeholders. 1. Technology Assessment Identification of small-scale technologies that might be used in a distributed system for greenhouse gas emissions Assessment of profitability of the individual technologies: main drivers and cashflow analysis, including carbon revenues Identification of main barriers that might hinder implementation, or using CDM/JI as a funding mechanism 2. Biogas in China and/or India Case study of use of small-scale biogas in China and/or India Assessment of penetration up to date, and future potential Main barriers that might hinder implementation, or using CDM/JI as a funding mechanism 3. Heat pumps and/or small-scale hydro in Ukraine Case study of the potential for use of heat pumps for reduction of greenhouse gases from district heating facilities in Ukraine, or small-scale hydro units for electricity production Assessment of penetration up to date, and future potential Main barriers that might hinder implementation, or using CDM/JI as a funding mechanism For more information contact: Kristian Tangen, PointCarbon Mob: Veileder IØR: Ståle Navrud ;

7 NOTAT Til: Universiteter og høgskoler Fra: Eidsiva Bioenergi v/ Alf Tunheim ( , Emne: Problemstillinger for studentoppgaver Dato: 25. februar 2010 Kopi: "[Klikk og skriv]" Kontaktperson: Torstein Bye Prisindekser og derivater for fjernvarme og bioenergi Salg av varme baserer seg ofte på langsiktige kontrakter som gjerne har mekanismer for prisregulering. Slike mekanismer er ofte basert på kundens alternativkostnad (el, olje, pellets, LNG eller LPG) og noe sjeldnere på produsentens kostnader (brensel og drift). Vi ønsker å få en bred kartlegging av hvilke relevante indekser og terminmarkeder som er tilgjengelig for disse kostnadene. Eksempler er Platts, ICE, Nord Pool, KPI, energimyndighets prisblad för biobrenslen osv. Sekundært ønsker vi en evaluering og utvelging av de mest egnede av disse. Et viktig kriterium er at det eksisterer et skikkelig marked for derivater/terminkontrakter for det som indekseres. CL. Utarbeiding av nøkkeltall og marginalkostnader for fjernvarmeanlegg Et fjernvarmeanlegg har et utall av parametre som kan justeres på. I forbindelse med valg av brenselskvalitet er det nyttig å vite hvor mye vi taper ved hver driftsstans. Hvor mye mer må vi reparere hvis vi får inn 1 % mer grus i brenselet? Hvis to kunder bruker like mye energi, men den ene har dobbelt så stor ΔT hvor mye mer tjener vi på den effektive kunden? Marginal energipris over året (på bakgrunn av brenselsvariasjoner og sommerlast), marginal besparelse ved redusert returtemperatur, drifts- og vedlikeholdsutgifter avhengig av brensels- og ovntype. Marginalkostnad fastkostnader installasjon og drift/vedlikehold på varmsentral (kr/mw). Marginalkostnader varmsentral under drift (kr/mwh). LK. Langsiktig elpris for bruk i fjernvarmeprising Energiloven krever at fjernvarmeprisen ikke overstiger prisen på elektrisk kraft. Dette har

8 medført at de fleste fjernvarmeselskap har en prismodell som følger elprisen. Elprisen er som oftest Nord Pool spot. Imidlertid svinger spotprisen svært mye og gir dermed uforutsigbare priser for både kunde og leverandør. Kunder misliker at fjernvarmeprisen øker som følge av lite vann i vannkraftverkene og leverandørene misliker at varmeprisen under vårflommen er lavere enn egne brenselsutgifter. Det er derfor grunner til å finne en elpris som er mer forutsigbar en spot. Et mulig alternativ er at prisen på levert energi settes i god tid i forkant av leveransetidspunktet på bakgrunn av priser på derivater. Et slikt derivat er Nord pool forward kvartal. Disse handles opp til to år fram i tid. En mulig modell kan da være å bruke disse. Da vil prisen for fjernvarme i 2012-Q2 bli fastsatt i slutten av 2010-Q2 på bakgrunn av hva 2012-Q2-forwarden ble omsatt for i 2010-Q2. En slik pris vil gi kundene mulighet for å budsjettere mer nøyaktig. Den vil være følsom overfor langsiktige svingninger i energimarkedet, men i liten grad bry seg om hydrologiske variasjoner. Det er avgjørende at en slik elpris blir robust mot tukling (at noen handler derivater for å påvirke prisen). Dessuten må prisen, og kalkulasjonsmetoden, være entydig både kunde og leverandør må uavhengig ha mulighet å regne den ut. Det kan dessuten være fornuftig å få Nord pool eller annen nøytral aktør til å gjøre dette til et produkt, på linje med NPN 365 (http://www.nordpool.com/en/asa/markets/power-derivatives/npn365-data-table/). Vi ønsker å få belyst de forskjellige problemstillingene i forbindelse med en slik referanse-elpris. På bakgrunn av dette ønsker vi ett eller flere forslag til en slik elpris. Basert på historiske data bør det utarbeides en oversikt over hvor den foreslåtte elprismodellen sammenliknes med elspotpris. CL. Webgrensesnitt for fjernvarmeanlegg Fjernvarmeanlegg og enkeltstående varmesentraler er spennende installasjoner som publikum ofte vil vite mer om. Som produsent har vi store mengder data tilgjengelig som vil kunne være av interesse for publikum. Eksempler kan være sanntid energiproduksjon (fordelt på energikilde), historisk energiproduksjon, hvor mye CO_2-utslipp man har spart, hvor mye luftkvalitet man har forbedret. Her er et godt eksempel _.aspx. Vi ønsker at løsningen er enkel (gjerne bare en side) og tilpasset små anlegg (små anlegg har ikke så mange avanserte måleparametre som store anlegg). Siden skal kunne brukes både som webside, men også kunne vises eksempelvis på ikkeinteraktiv storskjerm. AT. Solvarmepanel på Lena for forsterking av anlegget Et solcellepanel vil kunne dekke mesteparten av sommerbehovet når biokjel er stoppet og bidra litt også ellers i sesongen. BR.

9 Prisstruktur fjernvarme Ny prisstruktur for fjernvarme. Ref. Mainova som priser fastpris pr kw effekt og fløde, samt betaling for hver kwh. BR. Vurdering av prismodell for Fjernvarmeleveranser? Momenter vi ønsker belyst: - Beskrive ulike modeller for prising av fjernvarme - Vurdering av i hvilke tilfeller de ulike modellene fungerer best - Erfaringer fra de forskjellige fjernvarmeselskapene - Beskrive ulike kundesegmenter - Vurdere hvilke prismodeller som vil passe best for de ulike kundegruppene - Hva liker/misliker kundene? - Scenarioer når pris justeres, hvilke konsekvenser får det? - Bør vi endre tankegang om kontrakter og prising? - Er det mulig med åpne prislister med forskjell i pris for kunder med store uttak og små uttak? CL. Gassifisering av biomasse Gassifisering av biomasse kan representere en interessant teknologi som utgangspunkt for en biobasert energiforsyning. Spesielt er det viktig å merke seg at teknologien har vist seg anvendbar i mindre skala enn mange alternative prosesser for energiutnyttelse fra biomasse. Kunnskapen om gassifisering og noe av teknologien som er utviklet omkring dette stammer fra mellomkrigstiden da spesielt tyske forskningsmiljøer konsentrerte seg om produksjon av syntesegass for å bøte på manglende oljeressurser. I en sekundær utnyttelse av syntesegassen kan man tenke seg et helt spekter av forskjellige anvendelser: - direkte forbrenning (damp/varmtvann) - Forbrenning i gassmotor eller i gassturbin? - lagring/foredling (for bruk senere aller andre steder) - Fischer-Tropsch prosess Alle disse mulighetene er ikke like realistiske å gjennomføre, men bidrar til å belyse de mulige videre utviklingstrinn som aktualiseres dersom man kan finne en god og fleksibel teknologi for gassifiseringsprosessen. Det pågår et EU-prosjekt på utnyttelse av ulike typer biomasse til gassifisering (Universitetet i Wien og miljøet Güssing) som Trysil Fjernvarme har fått innspill fra via Hans Jacob Mydske, NEPAS (IFE-Kjeller). Mulige forskningsoppgaver og studentprosjekter kan være: - Søk i litteratur for å finne relevant informasjon (studentoppgave) - Patentsøk for å finne relevant teknologi/leverandør (studentoppgave)

10 - Termodynamisk modellering/optimalisering av forgassingsreaksjonen (forskning?) - Detaljstudier på den enkelte anvendelseprosess som beskrevet over. OT. Fjernvarmenett som varmebuffer Ulike måter å bruke økning av temperatur i nettet for å bufre varme mot høylastperioder. På den måten kan vi (kanskje?) øke andel bio (ikke så mye el/olje), og øke el produksjon (som kun er aktuell når en kjører (kun)bio(?). KF. Kartlegge tilgjengelige målesystemer for flis til mindre anlegg Vekt systemer på flisbiler Enkle håndholdte målesystemer for fukt og akseinnhold Kvalitetssikringssystemer for oppgjør av flisleveranser. Visuell vurdering av flisbil med kamera, for oppgjør pr lm3 (Sjåføren tar bilde med mobil, og bruker også dette som underlagfor leveransen) Fuktmåling av brensel i store volumer / billass. Vet Sverige har kommet mange mil lengre enn oss også på dette feltet, men også de har dette bare på forsøksstadiet. Det snakkes om installasjon på bil, men jeg ser like gjerne dette montert permanent sammen med måle/vektramper. Altså permanente stasjonert nær våre store varesentraler (Gjøvik og Lillehammer). I tillegge skulle vi hatt en meres sann modell, metode / måling for å fastesette brennverdier i bresel. Vi må på måte identifisere de elementene som trekker dette ned. F. eks varmegang / gjæring / forråtnelse / jordmasseandeler / finstoffer osv! Mottakskontroll av fukt i råstoff Metoder for måling av fukt. Her skjer d mye, og tror det burde være interessant. Både på nye tekniske løsninger, og prøvetaking/omfang, osv. Både fukt, finstoff annet. Måleinstrument for å beregne nedre brennverdi og andre energiparametre for flis mm. Her har jeg et skrikende behov for å finne gode måleløsninger, da våre formler er basert mye på synsing, og ikke på virkelighet. (nedre brennverdi er den samme i dag hos Mjøsen på alt av treslag, ferskt eller gammelt.) Måling av finfraksjoner mm. i flis Sold systemer for å måle finfraksjoner koster utrolig mye i dag. Er det mulig å finne målesystemer for flislevering på en enklere måte? Finstoff Stikker

11 Dimensjonen på flisa. Askevurderinger i forhold til anleggets drift. Hvordan leser vi kjelens drift i forhold til askeinnhold med tanke på gløderest mm? Måling av virkningsgrad på et biobrensel anlegg Mange anlegg betaler råstoffet ut fra levert energi fra fyranlegget. Hvordan skal vi kunne komme fram til en virkningsgrad på fyranlegget? Er det mulig å beregne vrikningsgrad ut fra askeinnhold, O2, CO2 målinger mm? Torv og torvutvinning i forhold til klima problematikk Ressursen torv, er dette en verdi i framtidig klimafokus? Er det mulig å høste torv fra en bærekraftig utvikling, i form av å høste like mye som tilveksten er? JS. Planlegging og utforming av varmsentraler i urbane områder I urbane strøk er det ofte flere hensyn å ta med hensyn til ytre miljø. En varmsentral med brenseltransport, dampfane og utforming av bygget kan både forskjønne og komme i konflikt med miljøet rundt. Ved planlegging av lokalisering og utforming av varmsentral er det mange hensyn å ta, både formelle krav og uformelle interesser. Ofte oppstår det konflikter som er begrunnet i uvitenhet og usikkerhet, heller en faktiske interessekonflikter. Vi ønsker en utredning som (a) går gjennom formelle plan- og byggekrav som stilles til en varmsentral, (b) gir forslag til utforming og (c) foreslår tiltak i planprosessen.

Energi- og klimaøkonomi

Energi- og klimaøkonomi Energi- og klimaøkonomi Samspill mellom olje og gassproduksjon på norsk sokkel I hvilken grad er det samspill mellom lønnsomheten for olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel? Er det slik at lønnsomheten

Detaljer

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU Tor Haakon Bakken SINTEF Energi og NTNU Plan for lynforedrag Energi-indikatorer Vannforbruk Sammenligning stort, smått og vind Multi-kriterieanalyse Sammenligning mellom prosjekter og teknologier Verktøy

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN Morten Fossum, Statkraft Varme AS STATKRAFT Europas største på fornybar kraftproduksjon Over hundre års historie innen vannkraft Nærmere

Detaljer

Miljøkostnader av Vindkraft. Ståle Navrud og Lene Axelsen Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap

Miljøkostnader av Vindkraft. Ståle Navrud og Lene Axelsen Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap Miljøkostnader av Vindkraft Ståle Navrud og Lene Axelsen Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap Key Findings Folk er villig til å betale mer for miljøvennlig

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning

Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Hva er det verdt å unngå landskapsestetiske effekter? Sjøkabelutvalg IV: http://www.regjeringen.no/pages/15604222/utvalg_iv.pdf

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Statnetts Elsertifikatkonferanse, Gardermoen, 15/1-2014 Torjus Folsland Bolkesjø INNHOLD DEL I: En modellstudie av elsertifikatsystemet DEL II: Elsertifikatsystemet

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Vannkraft i et klimaperspektiv

Vannkraft i et klimaperspektiv Vannkraft i et klimaperspektiv Miljøtilsyn, revisjoner og vannkraft i et klimaperspektiv Temadag 22. mai 2007, Oslo EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Norsk elkraftproduksjon Basert

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Monica Havskjold, Statkraft/NMBU Skog og Tre 2014 28. mai 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON?

SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON? SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON? OREEC Workshop, 27. august 2014 Monica Havskjold, Statkraft AS Fjernvarmen i Norge er fleksibel Fjernvarme i de fleste norske byer Avlaster elsystemet,

Detaljer

Økonomiske rammevilkår for utbygging av kraft Har elsertifikatordningen spilt fallit?

Økonomiske rammevilkår for utbygging av kraft Har elsertifikatordningen spilt fallit? Økonomiske rammevilkår for utbygging av kraft Har elsertifikatordningen spilt fallit? Einar Hope Professor emeritus Norges Handelshøyskole Vassdragsseminar i Øystese, 03.09 2016 Hovedmomenter Prinsippielt

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Energi Norges arbeid med tilknytningsplikten. Trond Svartsund

Energi Norges arbeid med tilknytningsplikten. Trond Svartsund Energi Norges arbeid med tilknytningsplikten Trond Svartsund Framtidens kraftsystem? Tilknytning til nettet Fra 1.januar 2010 trådte følgende lovtekst i kraft: 3-4. (Tilknytningsplikt) Alle som innehar

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26.

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26. Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26. november 2010 Anne Rønning Brensel og energi Vann Areal Naturressurser Utslipp

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU Fremtidens utfordringer for kraftsystemet Trond.jensen@statnett.no NTNU 27.06.2011 Statnetts oppgaver og hovedmål Statnetts er systemansvarlig nettselskap i Norge Ansvar for koordinering og daglig styring

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Analyse: Energy-only i Europa Energimarknadsinspektionens seminarium, 7. april 2016 Karin Lövebrant Västermark, seksjon for Markedsanalyse

Analyse: Energy-only i Europa Energimarknadsinspektionens seminarium, 7. april 2016 Karin Lövebrant Västermark, seksjon for Markedsanalyse Analyse: Energy-only i Europa 2030 Energimarknadsinspektionens seminarium, 7. april 2016 Karin Lövebrant Västermark, seksjon for Markedsanalyse Europeisk kraftsektor er i sterk endring Ambisiøs energi-

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no Biogas from municipal organic waste Trondheim s environmental holy grail? Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no 2 What is biogas? Produced naturally from biological decomposition

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Sammentænkning, København, 12. september 2014 2 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem i Norge Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Harstad

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Harstad NOTAT TIL: FRA: Aktører som jobber med Breeam i Harstad Statkraft Varme AS : DATO: 2017 Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Harstad - 2017 Om Statkraft Varme AS Statkraft

Detaljer

Utvikling av verktøy for langsiktig produksjonsplanlegging

Utvikling av verktøy for langsiktig produksjonsplanlegging Utvikling av verktøy for langsiktig produksjonsplanlegging Verdien av fleksibel vannkraft i et marked med kortsiktig prisvariasjon Kraftverkshydrologi og produksjonsplanlegging Arne Haugstad 05.11.2012,

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Ås

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Ås NOTAT TIL: FRA: Aktører som jobber med Breeam i Ås Statkraft Varme AS : DATO: 2017 Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Ås - 2017 Om Statkraft Varme AS Statkraft Varme er

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1 Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Det norske kraftsystemet

Det norske kraftsystemet Det norske kraftsystemet Henriette Birkelund og Christina Stene Beisland Seksjon for Kraftsystem Energiavdelingen Hva skal vi snakke om? Kraftsystem Egenskaper ved det norske kraftsystemet Kraftsystemene

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Rollen til norsk fornybar kraftproduksjon i 2050 Scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft eller stor leverandør av fornybar energi

Rollen til norsk fornybar kraftproduksjon i 2050 Scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft eller stor leverandør av fornybar energi Rollen til norsk fornybar kraftproduksjon i 2050 Scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft eller stor leverandør av fornybar energi Julian Sauterleute, Ove Wolfgang, Ingeborg Graabak SINTEF Energi

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Kraftmarkedsanalyse mot 2030

Kraftmarkedsanalyse mot 2030 Det norske kraftsystemet er gjennom energipolitikk og det fysiske kraftmarkedet tett integrert med resten av Europa. Politiske vedtak utenfor Norden gir direkte konsekvenser for kraftprisen i Norge. Det

Detaljer

Forskningsprosjekt Energihandel og Miljø 2020 Hva skjer i Europa? Hva skjer i Norge?

Forskningsprosjekt Energihandel og Miljø 2020 Hva skjer i Europa? Hva skjer i Norge? Varedeklarasjonfor strøm og opprinnelsesgarantier Forskningsprosjekt Energihandel og Miljø 2020 Hva skjer i Europa? Hva skjer i Norge? Markedskonferansen 21.9.10 Hans Petter Kildal +47 97669827 Hanspetter.kildal@fortum.com

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2008

Offshore Strategikonferansen 2008 Teknologi skapes gjennom utfordringer Empfohlen wird auf dem Titel der Einsatz eines vollflächigen Hintergrundbildes (Format: 25,4 x 19,05 cm): Bild auf Master platzieren (JPG, RGB, 144dpi) Bild in den

Detaljer

Klimamål og distribusjonstariffer

Klimamål og distribusjonstariffer Klimamål og distribusjonstariffer Hvordan påvirker EUs 20-20 20-20 i 2020 norske distribusjonstariffer? EBL Næringspolitisk verksted 4.6. 2009 Arne Festervoll Agenda Kvotedirektivet Fornybardirektivet

Detaljer

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Adm. direktør Sverre Aam SINTEF Energiforskning Kostnader for ny kraft - grunnlast Sammenstilling med spotpriser

Detaljer

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Nettkonferansen 2010 Grete Westerberg, Direktør Nettplanlegging, Statnett

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K

Detaljer

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

VAREDEKLARASJON STRØM 2011 VAREDEKLARASJON STRØM 2011 ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet i det norske markedet. Den er for 2010 sunket til 24 %. Det forventes at

Detaljer

INNSPILL TIL ENDRING I REGULERING AV FJERNVARME. BASERT PÅ PROSJEKT FOR OED

INNSPILL TIL ENDRING I REGULERING AV FJERNVARME. BASERT PÅ PROSJEKT FOR OED Fjernvarmedagene 29. oktober 2013 INNSPILL TIL ENDRING I REGULERING AV FJERNVARME. BASERT PÅ PROSJEKT FOR OED Kristine Fiksen, partner, THEMA Consulting Group PROBLEMSTILLING GITT AV OED Hvor stor betydning

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL

VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet som dekker opp kraftleveranser i det norske markedet. Den er for 2012 beregnet

Detaljer

SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET?

SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET? SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET? Fjernvarmedagene 2012 Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi 2 OM RAMBØLL Nordens ledende rådgiver innen plan, design og teknikk Ca.

Detaljer

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft. Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Krav til globale utslipp: Mer enn 50 % reduksjon i 2050, negative utslipp etter

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Gir klimavennlige energiløsninger alltid gode miljøløsninger?

Gir klimavennlige energiløsninger alltid gode miljøløsninger? Gir klimavennlige energiløsninger alltid gode miljøløsninger? Noen funn fra forskning i CEDREN Tor Haakon Bakken & Audun Ruud SINTEF Energi og CEDREN CEDREN sitt tematiske fokus: Vannkraftteknologi for

Detaljer

Regulering av kapasitetsmarkeder Rolf Golombek Energimarkedet i EØS området 6. mai 2015

Regulering av kapasitetsmarkeder Rolf Golombek Energimarkedet i EØS området 6. mai 2015 Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Regulering av kapasitetsmarkeder Rolf Golombek Energimarkedet i EØS området 6. mai 2015 Kapasitetsmarked Mange begreper en viss forvirring? Capacity

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

Full skala utbygging av TVK Funksjonskrav

Full skala utbygging av TVK Funksjonskrav Full skala utbygging av TVK Funksjonskrav Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning 1 Innhold Perspektiver Arbeid med funksjonskrav Beslutningsgrunnlag for NVE Felles kravspesifikasjon for 6 nettselskap

Detaljer

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Konflikter om fornybar energi: Hva kan vi lære av Danmark og Sverige

Konflikter om fornybar energi: Hva kan vi lære av Danmark og Sverige Konflikter om fornybar energi: Hva kan vi lære av Danmark og Sverige Audun Ruud, Dr. polit og siv-øk. Forskningsleder for Sintef Energiforskning sitt nyopprettede faglag om Politikk og Styring, lokalisert

Detaljer

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltapskalkulatoren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - Kraftsystem,

Detaljer

STATKRAFTS GRØNNE SATSING: BRA FOR NORGE, BRA FOR MILJØET ENERGIRIKEKONFERANSEN 10 AUGUST 2010 KONSERNDIREKTØR STEINAR BYSVEEN

STATKRAFTS GRØNNE SATSING: BRA FOR NORGE, BRA FOR MILJØET ENERGIRIKEKONFERANSEN 10 AUGUST 2010 KONSERNDIREKTØR STEINAR BYSVEEN STATKRAFTS GRØNNE SATSING: BRA FOR NORGE, BRA FOR MILJØET ENERGIRIKEKONFERANSEN 10 AUGUST 2010 KONSERNDIREKTØR STEINAR BYSVEEN FRA 100 ÅR MED VANNKRAFT TYSSEDAL ET KRAFTMARKED I MINIATYR TIL VEKST UTE

Detaljer

Hva har vi lært av året 2006? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå tab@ssb.no

Hva har vi lært av året 2006? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå tab@ssb.no Hva har vi lært av året 26? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå tab@ssb.no Hvordan virker kraftmarkedet Nasjonalt - internasjonalt Året 26 drivkreftene Kostnader og kapasiteter Året 26

Detaljer

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Energy Edgar Hertwich, NTNU 21 May 2014, Oslo Carbon in the atmosphere - Carbon in the ground Working Group I Carbon budget Already emitted

Detaljer

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme

Detaljer