Stedsutvikling. Granavollen St. Petri / Hadeland Folkemuseum. Rapport med anbefalinger fra prosjektgruppa August 2007

Transkript

1 Stedsutvikling Granavollen St. Petri / Hadeland Folkemuseum Rapport med anbefalinger fra prosjektgruppa August 2007

2 Visjon Vi skal ta vare på og utvikle det unike kulturlandskapet i området Granavollen St. Petri/Hadeland Folkemuseum, slik at det kan framstå som et nasjonalt mønsterområde for hvordan bruk og vern kan kombineres og være en ressurs for trivsel, kulturliv og verdiskapning. Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon Telefaks E-post postmottak@gran.kommune.no Internett GRAN KOMMUNE 2 Stedsutvikling

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse Innledning Oppsummering av arbeid Områdets identitet og særtrekk Prosjektgruppas anbefalinger Forvaltning og bevaring av kulturlandskapet Aktiv landbruksdrift Granavollen - et levende lokalmiljø Granavollen - Kunst og kultursenter Granavollen - et nasjonalt kirkesenter Granavollen - et nasjonalt pilegrimssenter Reiseliv Formidling og opplevelse Næringsutvikling Organisering av videre arbeid GRAN KOMMUNE 3 Stedsutvikling

4 1. INNLEDNING Prosjektet Stedsutvikling Granavollen St. Petri/Hadeland Folkemuseum har pågått fra våren 2005 til august Prosjektgruppa ble oppnevnt av formannskapet, som er prosjektets styringsgruppe, i april I prosjektplanen som styringsgruppa vedtok i juni 2005 var følgende formål formulert: Formålet med prosjektet er å involvere lokalsamfunn og lokale, regionale og nasjonale myndigheter til medvirkning i et stedsutviklingsprosjekt for Granaollen St.Petri / Hadeland Folkemuseum med fokus på å få til en bærekraftig utvikling i det nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområdet. Hovedtemaene for prosjektet vil være Bruk og vern av kulturlandskapet Natur og kulturbasert næringsutvikling Kulturprofilering Arbeidet er videre konkretisert i seks delmål: 1. Utarbeide en stedsanalyse for aksen Granavollen St. Petri/Hadeland Folkemuseum 2. Utarbeide en områdeplan for det nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområde Granavollen Tingelstadhøgda Røykenvika 3. Utarbeide en detaljplan for Kjørkevangen 4. Kultur- og naturbasert næringsutvikling 5. Kulturprofilering 6. Tiltak for økt kunnskap, engasjement og tilgjenglighet Det har vært nødvendig å prioritere, og som styringsgruppa er blitt holdt orientert om underveis, har hovedfokus vært på delmål 1-3 og 6. Delmål 4 og 5 er det kun jobbet indirekte med. Prosjektgruppa representerer ulike interessegrupper og har bestått av: Jon Skeie Kirken i Gran Per Morset Randsfjordmuseene Elin Mathisen Granavollen Vel Rune Winum/Ingvald Eid Hadeland Reiseliv Anne Marte Skari Landbrukets Fagråd Åse Ingeborg Raastad Velsand Steinhusets Venner Grete Gausemel Gran kommune, kulturkontoret Øyvind Sørlie Gran kommune, plan Kjersti Andresen Prosjektleder Prosjektgruppa har gjennom perioden drøftet muligheter, utfordringer og ønsket utviklingsretning for området. Anbefalinger og forslag til tiltak bygger på kunnskap vi har tilegnet oss underveis og dialogen vi har hatt i ressursgruppene og i prosjektgruppa. Kapittel 2 er en kort oppsummering av gjennomført arbeid. I kapittel 3 er områdets identitet og særtrekk beskrevet. Kapittel 4 er prosjektgruppas anbefalinger om tiltak og i kapittel 5 er det forslått videre organisering av arbeid. GRAN KOMMUNE 4 Stedsutvikling

5 2. OPPSUMMERING AV ARBEID Delmål 1; Stedsanalyse Stedsanalysen for Granavollen St. Petri inneholder en beskrivelse av historisk utvikling, bebyggelse og vegstruktur i tillegg til en analyse av landskapet mellom Granavollen St.Petri. Stedsanalysen dokumenterer hvilke kvaliteter området har. Den vil bli brukt i formidling og bevisstgjørings arbeid, og i diskusjoner om hvordan kvaliteter kan ivaretas og videreutvikles. Arbeidet er utført av et team sammensatt av Asbjørg Næss og Ellen Haug (Civitas), Ellen Husaas (Landskapsfabrikken) og Kari Møyner (Geo). Delmål 2; Områdeplan for det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet Ressursgruppa Bruk og vern av kulturlandskapet har sammen med det regionale prosjektet Nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområder i Oppland jobbet med Områdeplan for det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet Granavollen Tingelstadhøgda Røykenvika. Det er Oppland fylkeskommunes kulturminneavdeling som fører planen i pennen. Det lages 6 områdeplaner parallelt i Oppland. Fylkeskommunen og Fylkesmannen er faglig ansvarlig for planen. Ressursgruppas rolle har vært å bidra med lokal kunnskap og lokal forankring. Planen samordner kunnskapen om verdiene i kulturlandskapet, den beskriver utfordringer, avgrenser det nasjonalt verdifulle området og et indre kjerneområdet, og har forslag til videre skjøtsel, forvaltning og saksbehandlingsrutiner. I forbindelse med arbeidet er det gjennomført et grundig arbeid med å kartlegge og sammenstille kjent kunnskap om biologisk mangfold i området. Planen blir ikke et juridisk bindende dokument, men kommunen kan eventuelt forankre planen juridisk i bestemmelser og retningslinjer knyttet til kommuneplanens arealdel. Områdeplanen vil bli ferdigstilt fra Oppland fylkeskommune høsten Tidsmessig er dette viktig for at arbeidet kan forankres i det oppstartede arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel. Ressursgruppa har bestått av: I Erik Molstad Ingrid Helgaker Jens Olerud Grete Gausemel Kjersti Andresen Toril Vestad/Magnhild Apeland Brandbu Bondelag Gran Bondelag Gran kommune, landbruk Gran kommune, kultur Prosjektleder Oppland Fylkeskommune, kulturminneavd. GRAN KOMMUNE 5 Stedsutvikling

6 Delmål 3 Ressursgruppa Kjørkevangen har hatt ansvar for beskrivelsen og forslag til hovedstruktur for tiltak på Kjørkevangen. Arbeidet er oppsummert i Ideskisse , utarbeidet av landskapsarkitekt Ellen Husaas. Ideskissen må følges opp med endelige avklaringer med kulturminnemyndighetene, tekniske planer og kostnadsvurderinger, før tiltak kan gjennomføres. Ressursgruppa har bestått av: Ragnar Granaasen Inger Helene Klopphus Elin Mathisen Erik Trehjørningen Grete Gausemel Kjersti Andresen Kirken i Gran Granavolden Gjæstgiveri Granavollen Vel Gran kommune, teknisk Gran kommune, kultur Prosjektleder Delmål 6 Tiltak for økt kunnskap, engasjement og tilgjenglighet En egen arbeidsgruppe har hatt ansvar for utarbeidelsen av Turkart Granavollen Tingelstadhøgda og organisering av sykkelutleie ved Hadeland Folkemuseum og på Granavollen. Arbeidsgruppa har bestått av: Rune Winum/Anne Lise Skjaker Torun Sørli Bitten Nesbakken Kjersti Andresen Hadeland Reiseliv Randsfjordmuseene Kirken i Gran Prosjektleder Prosjektet har sammen med Hadeland Folkemuseum tatt initiativ til at Klokkerlåven ved Tingelstad kirke har vært åpen for publikum fem søndager sommeren 2006 og Det er frivillige i Gran/Tingelstad menighet som har vært vertskap. Det har vært et samarbeid med Sanne skole gjennom prosjektperioden. Sommeren 2006 resulterte arbeidet i en maleriutstilling hvor Granavollen og Søsterkirkene hadde vært brukt som inspirasjon. Våren 2007 jobbet 4. og 5. klasse med faktahistorier om Granavollen, der både foto, film, lyd, tekst og tegninger ble nyttet til å lage digitale historier om Granavollen i gamle dager, i dag og i framtida. Arbeidet ble presentert i Mariakirken sommeren Prosjektet har sammen med Kirken og Hadeland Folkemuseum deltatt på Hadelandsmessa høsten 2005 og 2006 med informasjon om opplevelsesmulighetene i området. Maleri: Kjørkemuren på Granavollen, elever ved Sanne skole GRAN KOMMUNE 6 Stedsutvikling

7 3. OMRÅDETS IDENTITET OG SÆRTREKK Som grunnlag for all utvikling er områdets identitet og særtrekk. Tabellen under oppsummerer dette. Identitet og tilhørighet: Kulturhistoriske verdier: Historisk tidsdybde: Den bergenske hovedveg/ Pilegrimsleden: Tilgjenglighet, opplevelse og formidling: Naturverdier/ Biologiske verdier: Landskap: Atmosfære: Området er viktig for Gran kommunes identitet, og befolkningens tilhørighet. Kulturmiljøet på Granavollen er det samlende historiske stedet i vår kommune, og er kommunens 1000års sted. Hadeland Folkemuseum med Halvdanshaugen og St. Petri, har vært regionens senter for kunnskap og formidling av kulturhistorie siden opprettelsen i Mangfoldet og mengdene av kulturminner gjør området unikt. Verdiene knyttet til bygninger og bygningsmiljøer, fornminner, veger og gutuer, er av nasjonal interesse. Finnes kulturminner, fysiske spor etter bosetting, fra alle epoker helt tilbake til steinalderen. Her kan historien oppleves. Middelalderen er meget framtredene med fire middelalderbygninger, St. Petri, Steinhuset og Søsterkirkene. Den bergenske hovedveg er den røde tråden gjennom området. Vegen har store opplevelseskvaliteter. Forvaltningen/vedlikehold av vegen er utfordrende fordi trafikken er stor i forhold til standarden. Den offisielle Pilegrimsleden følger Den bergenske hovedveg gjennom området. Nettverk av gutuer og veger gjør området lett tilgjenglig og godt egnet for friluftsliv, formidling og opplevelse. Hadeland Folkemuseum har et profesjonelt fagmiljø for formidling av kulturhistorie. Området brukes mye i opplærings og undervisnings sammenheng. Mange registrerte naturtyper med spesielt stor naturverdi. Både tetthet og variasjonsbredden i verdifulle forekomster er meget stor, det er mange registrerte sjeldne og truede arter (rødlistarter). Verdiene er spesielt knyttet til våtmarksmiljøer, beiter, kantvegetasjon og kalkskog. Området har status som nasjonalt verdifullt kulturlandskap. Landskapsstrukturen er godt bevart og det bølgende landskapet gir store variasjoner i opplevelsen. Det er mange landskapsbilder av svært høy visuell og estetisk kvalitet. Landskap, himmel og lys preger hele området og gir en spesiell stemning -- en rolig atmosfære. Ved St. Petri og på Granavollen oppleves en følelse av høytid. Granavollen har vært et hellig sted fra førkristen tid. GRAN KOMMUNE 7 Stedsutvikling

8 Aktiv landbruksdrift: Gjestfrihet: Kirken: Kirken og det verdslige: Turister og andre besøkende: Lokalt engasjement: Merkevare Jordbruksarealene er generelt sett av svært god kvalitet, og drives med variert planteproduksjon. Det er fortsatt et stort innslag av husdyr og bruk av innmarksbeiter. Området preges av en aktiv og intensiv landbruksdrift. Det er lange tradisjoner for å ta i mot gjester; skysstasjon/gjestgiveri på Granavollen, pensjonatdrift på gardene, hotell drift. I dag baseres driften av hotellene og Gjæstgiveriet seg på kurs- og konferansevirksomhet. Kirken har 900 års historie på Granavollen. Granavollens posisjon som et viktig religiøst senter har holdt seg fram mot vår tid. Kirken fyller mange funksjoner; som lokalkirke med gudtjenesteliv, begravelser og bryllup. For sentrale kirkelige organer er stedet et attraktivt inspirasjonssted, og kirken er en aktiv kulturformidler for turister og andre besøkende. Kirkebyggene brukes mye til formidling av ulike kunst- og kulturuttrykk. Et vesentlig karaktertrekk på Granavollen er at Kirken og det verdslige alltid har levd side om side. Granavollen var kommunens sentrum og møteplass, med et pulserende liv, fram til midten av 1900 tallet. Det har aldri vært så få tettstedsfunksjoner på Granavollen som nå, og antall bosatte i området er liten i forhold til tidligere. Svært mange besøker Granavollen i sommersesongen, og dette antallet har vært økende de siste årene (ca 5000 besøker årlig sommerkirken). Etterspørselen etter å bruke kirkene til ulike typer arrangement, utover ordinær kirkedrift, er også økende og har nå passert 100 på årsbasis. Hadeland Folkemuseum har godt besøkte temadager og brukes mye i skolesammenheng.(ca 7000 på årsbasis) Museet har kapasitet til å ta imot flere turister i sommersesongen. Befolkningen føler en sterk tilhørighet til området. Mange diskusjoner viser det; reguleringsplanen for Granavollen, salg av prestegarden, bygging på Sanne skole, golfsaken og nå sist diskusjon om skolestruktur. Søsterkirkene/Granavollen er en merkevare et etablert navn, både i befolkningen generelt og spesielt i miljøer med interesse for kulturhistorie og innenfor sentrale kirkelige organer GRAN KOMMUNE 8 Stedsutvikling

9 4. PROSJEKTGRUPPAS ANBEFALINGER Prosjektgruppas utgangspunkt er at all utvikling må bygge på ærbødighet for våre forfedre og historie, og med tanke på kommende generasjoners behov og muligheter. Den største utfordringen for utviklingsarbeidet er å ivareta lokalsamfunnets interesser og samtidig imøtekomme ønskene om å realisere potensialet området har som nasjonalt kulturmiljø og kulturlandskap, historisk kirkested og besøksdestinasjon. Prosjektgruppa mener de ulike interessene lar seg forene, og at synergieffekter kan oppnås ved en planmessig utvikling. Et aktivt og levende lokalmiljø styrker stedet som besøksdestinasjon, og en bevisst nasjonal satsing på formidling og kulturopplevelser vil gi mye tilbake til lokalsamfunnet. Anbefalingene er i dette kapittelet organisert i ni innsatsområder, som vi mener det må jobbes videre med skal den langsiktige visjonen nås. Mellom enkelte innsatsområder er det en tett sammenheng og noen tiltak dekker flere innsatsområder. I kapittel 5 Organisering av videre arbeid er dette beskrevet FORVALTNING OG BEVARING AV KULTURLANDSKAPET Prosjektgruppa mener den spesielle atmosfæren og inntrykket av å oppleve et opprinnelig landskap, som er særegent for hele strekningen fra Granavollen til St. Petri/Hadeland Folkemuseum, må ivaretas. Det er viktig å opprettholde forholdet mellom bebyggelse og landskap. Alle inngrep i kulturlandskapet må vurderes og tilpasses de totale verdiene i området. Ved St. Petri og ved kirkene på Granavollen må en ivareta følelsen av å være på et helligsted. Tiltak: Avgrensningen av det nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområdet og saksbehandlingsrutiner som fastsettes i områdeplan innarbeides i kommuneplanens arealdel. Statusen som nasjonalt verdifullt bør brukes bevisst i profilering og markedsføring av Gran og Hadeland. Statens vegvesen utfordres til å utarbeide forvaltningsplan for Den bergenske hovedveg Fylkesmannen i Oppland bør utfordres til å lage skjøtselsplaner for Jarenvannet naturreservat, og det bør vurderes for Kransalgesjøene i Tingelstad Jobbe kontinuerlig med å heve bevisstheten og kunnskapen om kulturlandskapet i befolkningen for å unngå uheldige enkelttiltak Opprette en kulturlandskapspris for Gran, eventuelt felles for Hadeland Øke fokus på bevaring av bygg som er spesielt verdifulle for kulturlandskapet Vurdere konkrete tiltak knyttet til skjøtsel og tilrettelegging for bruk av veger og gutuer GRAN KOMMUNE 9 Stedsutvikling

10 4.2 AKTIV LANDBRUKSDRIFT Prosjektgruppa mener et levende landbruk er en forutsetning for å opprettholde kulturlandskapskvalitetene. Spesielt viktig er det å opprettholde antall beitende husdyr. Det må derfor jobbes kontinuerlig for å opprettholde et aktivt og vitalt landbruksmiljø. Landbruksnæringa bør utfordres til å utvikle produkter og opplevelsestilbud knyttet til kulturlandskapskvalitetene. Økologisk-, kortreist- og tradisjonsmat passer godt inn i markedsføring av økoturisme og kortreist reiseliv. Tiltak: Det må jobbes kontinuerlig med å påvirke virkemiddelsystemet knyttet til nasjonalt verdifullt kulturlandskap. Spesielt virkemidlene knyttet til skjøtsel, bevaring av bygninger og opprettholdelse av husdyrhold og beitebruk. En må vurdere virkemidlene på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det må mobiliseres for etablering av tilleggsnæringer knyttet til lokale ressurser og verdiene i kulturlandskapet. Det må være fokus på opprettholdelse av det eksisterende og aktive landbruket gjennom miljø- og samarbeidsskapende tiltak. Støtte opp om de etablerte miljøene knyttet til økologisk landbruk og lokal matproduksjon. Videreføre oppstartet prosjekt for å opprettholde og restaurere gjengroingstruede beiter 4.3 GRANAVOLLEN - ET LEVENDE LOKALMILJØ Det er viktig å opprettholde og styrke Granavollen som møteplass for lokalbefolkningen. Et levende dagligliv og et engasjert lokalsamfunn er en styrke for utviklingen av kulturmiljøet. Det er ikke ønskelig å gjøre Granavollen til et museum eller en ren besøksdestinasjon. Kirkens daglige tilstedeværelse på Granavollen og kommunale funksjoner er viktig i den sammenheng. Tiltak: Gjennomføre tiltak på Kjørkevangen for å bedre trafikksikkerheten og parkeringsforholdene, jf ideskisse for tiltak på Kjørkevangen Etablere flere funksjoner på Granavollen flytte kirkekontoret tilbake til Granavollen, etablering av et serveringssted med faste åpningstider, utsalg for lokalproduserte varer (lokalmat, tekstiler, bruksskunst) Arrangere årlig bygdedag, med fokus på lokal kultur, historie og natur (jf. Streif) Opprettholde tradisjonell 17. mai feiring, bruke Granavollen bevisst i offentlige markeringer GRAN KOMMUNE 10 Stedsutvikling

11 4.4 GRANAVOLLEN - KUNST OG KULTURSENTER Prosjektgruppa mener kulturmiljøet på Granavollen bør utvikles til å bli et senter for produksjon, utøvelse og formidling av forskjellige kunst- og kulturuttrykk. En bevisst satsing på å utvikle Granavollen med omkringliggende landskap til et attraktivt miljø for profesjonelle kulturaktører vil gi stedet en ny dimensjon. Kunst og kulturproduksjon utgjør et økonomisk vekstområde med et økende marked og stor verdiskapning. Kvalitet og profesjonalitet er en forutsetning. En bevisst satsing på profesjonelle kunst- og kulturopplevelser vil øke den lokale aktiviteten i området og gi de tilreisende et bredere tilbud. For prosjektgruppa er det viktig at Granavollen ikke stivner som et historisk sted men er i kontinuerlig utvikling. Det er naturlig å tenke på utrykksformer som er knyttet til kirkene: musikk, tekstil, ord og bilder, men det er viktig å være åpen for andre utrykksformer og nye ideer. Eksempelvis drama, dans og film. Kirkene, kirkestallene, Klokkerlåven, Steinhuset er alle kulturbygg som har potensiell for å brukes mer til kulturformidling. Det samme gjelder utendørs arenaer som Prestgardshagen, Hadeland Folkemuseum og Kirkevangen på Granavollen. Tiltak: Etablere et prosjekt med målsetting at Granavollen skal utvikles til et senter for produksjon, utøvelse og formidling av ulike kunst og kulturuttrykk. Jobbe for etablering av galleri/kunstformidling og utsalg Etablere verksted for kunstnere Tilby kunstnerhybel Etablere et kunstnerstipend Veggmaleri i Steinhuset 4.5 GRANAVOLLEN - ET NASJONALT KIRKESENTER Kirken må være en meget sentral aktør i utviklingen og drift av Granavollen. Dette er nødvendig for å ivareta rollen som religiøst tradisjonssted og som helligsted. Prosjektgruppa støtter kirkens initiativ til å utrede og flytte det lokale kirkekontoret til Granavollen. Det vil i så fall gjøre kirkene mer tilgjenglig, og enklere å bemanne servicefunksjoner. Det vil også skape økt daglig aktivitet på Granavollen. Prosjektgruppa ser på kirkens initiativ til å utvikle potensiale som Granavollen Gjæstgiveri har som nasjonal møteplass for sentral kirkelige organisasjoner som svært viktig for å gi stedet den nasjonale oppmerksomheten det fortjener. Kunst og kulturformidling er en viktig del av kirkens prosjekt, og må sees i sammenheng med øvrig utvikling av kunst og kultursatsningen på Granavollen. Tiltak: Jobbe videre med planene om å utvikle Granavolden Gjæstgiveri til en møteplass for kirkens sentrale organer, herunder finne egnet driftsform for videre konferanse- og gjestgiveridrift. Flytte kirkekontoret tilbake til Granavollen Kunst- og kulturformidling GRAN KOMMUNE 11 Stedsutvikling

12 4.6 GRANAVOLLEN - ET NASJONALT PILEGRIMSSENTER Prosjektgruppa mener etablering av et nasjonalt pilegrimssenter på Granavollen er sterkt ønsket. På Granavollen kan vi gi den moderne pilegrimen unike natur- og kulturhistoriske opplevelser, i et levende miljø, samtidig som stedets sterke religiøse og åndelige dimensjoner understrekes. Et nasjonalt senter med informasjon om tema pilegrim og pilegrimstradisjonen, tilrettelagte studie-, og overnattingsmuligheter passer meget godt inn i øvrige planer for området. Etablering av et nasjonalt pilegrimssenter er en direkte oppfølging av Riksantikvarens verdiskapningsprosjekt. Innholdet i et slikt senter på detaljutredes, men prosjektgruppa mener det er naturlig å samordne et pilegrimssenter med organisering av annen besøks- og informasjonsvirksomhet i området. Tiltak: - Etablere et prosjekt med målsetting om å etablere et nasjonalt pilegrimssenter på Granavollen (organisering, finansiering, innhold, arealkrav, bygninger) 4.7 REISELIV Det er ønskelig å øke antall besøkende til området, men reiselivssatsingen må målrettes mot natur- og kulturopplevelser. En styrt utvikling er viktig både for å sikre de tilreisende kvalitetstilbud, utvikling av nødvendig infrastruktur og sikre den lokale bruken. For å kunne etablere nye tilbud og forsvare investeringer, som også det lokale kulturlivet, lokalt næringsliv og de bosatte i området kan nyte godt av må antall tilreisende økes. Det bør utvikles opplevelsesprodukter med spesiell kulturell vinkling. Beliggenheten en time fra store bosettingsområder bør brukes bevisst, og vi bør markedsføre oss med kortreiste opplevelser og økoturisme/miljøvennlig reiseliv. Turistene som i dag besøker området legger igjen lite i lokalmiljøet, her er det et potensial ved å få de tilreisende til å være her lengre og bruke lokale servicetilbud. Det bør satses spesielt på å få gjestene som besøker området i kurs- og konferansesammenheng til å komme tilbake som turister. GRAN KOMMUNE 12 Stedsutvikling

13 Tiltak: - Etablering av et besøkssenter/informajonssenter(sees i sammenheng med 4.6 og 4.8) - Sette sammen opplevelsespakker (Hadeland Folkemuseum, Granavollen og andre opplevelsesprodukter) - Organisere felles guiding i området - Utvikle gode lokale produkter (suvenier), (utlyse lokal konkurranse?) - Bedre fysisk tilrettelegging for busser, jf ideskikke Kjørkevangen - Bedre merking og tilrettelegging av kulturminnene - Utsalg for lokalproduserte varer/museumsbutikk - Utstillinger i egnede lokaler (Steinhuset, Kommunhuset, Mariakirken osv) - Profilering av området, kortreiste og miljøvennlige opplevelser FORMIDLING OG OPPLEVELSE Områdets potensial for formidling av natur- og kulturhistorie bør brukes mer bevisst. Kulturlandskapet med det rike biologiske mangfoldet, rikdommen på kulturminner, den særegne geologien, det spesielle landskapet og den gode tilgjengligheten gjør området spesielt godt egnet for formidling og opplevelse. Dette gjelder formidling på alle nivåer, fra vitenskaplig forskning til undervisning på barneskole/barnehage nivå. I tillegg til formidling til alle besøkende. Aktuelle tema: geologi, geografi, biologi, bosettingshistorie, kirkehistorie, kirkekunst og arkitektur med mer. Kunnskap er det beste vern fokus på opplæring i alle ledd av samfunnet, skoleverket, arealforvaltningen, grunneiere, besøkende. Gode overnattingsmuligheter og seminarmuligheter er en styrke for slik utvikling. Tiltak: - Etablering av et besøkssenter/ informasjonssenter/nasjonalt Pilegrimssenter (sees i sammenheng med 4.6 og 4.7) - Videreutvikle Hadeland Folkemuseum som formidlingsinstitusjon i forhold til områdets status som nasjonalt verdifullt kulturlandskap - Videreføre/utvikle tilbudet i den kulturelle skolesekk - Bruke Granavollen og Hadeland folkemuseum mer bevisst i profilerings- og representasjonssammenheng - Videreutvikle tilbudet om sykkelutleie, bl.a bedre merking - Revidere turkart - Utvidelse av natur- og kulturstien til Granavollen - Bruke kirkene og de ansatte kirkemusikerne mer til konsertvirksomhet GRAN KOMMUNE 13 Stedsutvikling

14 4.9 NÆRINGSUTVIKLING Prosjektgruppa er styrket i sin tro på områdets potensial for å utvikle næring med basis i kultur- og naturverdiene, og de lokale fortrinnene området har. Det stiller imidlertid krav til en langsiktig strategi, og utstrakt samarbeid mellom offentlige og private aktører. Kulturbasert næringsutvikling er et prioritert satsningsområde i Kulturplan for Gran, i arbeidet med næringsplan for Gran, i forslag til kommuneplanens samfunnsdel og i prosjektet Bo- og etablererregion Hadeland. Prosjektgruppa mener det er naturlig å bruke Granavollen-Tingelstad som en spydspiss i regionens satsning innenfor dette feltet. Tiltak: - Etablere et prosjekt med målsetting om å skape næringsaktivitet knyttet til områdets natur- og kulturkvaliteter. (Sees i sammenheng med 4.4) - Støtte opp om eksisterende næringsaktivitet og videreutvikling av dette. - Det bør jobbes for å motivere grunneiere og næringsliv til å ta i bruk kulturlandskapsverdiene, og begrepet nasjonalt verdifullt kulturlandskap, til å utvikle næring/markedsføring i større grad enn i dag. - Felles profilering og markedsføring av områdets besøksdestinasjoner GRAN KOMMUNE 14 Stedsutvikling

15 5. ORGANISERING AV VIDERE ARBEID Skal den langsiktige visjonen formulert i prosjektet nås, må det jobbes med alle de ni innsatsområdene som er beskrevet. Innsatsområdene henger nøye sammen og vi må se tiltakene i sammenheng. Anbefalte tiltak favner om mange områder og er av ulik karakter. Noen kan gjennomføres raskt, mens andre er mer langsiktig og krever detaljplanlegging og store investeringer. Kommunen er naturlig initiativtager og gjennomfører av noen tiltak mens andre tiltak er det naturlig at kirken, museet, privat næringsliv, frivillige organisasjoner eller grunneiere gjennomfører. Eksisterende de foreslåtte prosjektene må sees i sammenheng og det vil kreves et samarbeid videre. Vi anbefaler følgende skisse for videre arbeid. Kontaktforum Kommunen, Kirken, Granavollen Vel, Steinhuset, Hotellene, Sjo, Hadeland Reiseliv, Randsfjordmuseene, Landbrukets fagråd Kirkens prosjekt - Videreføre konferanse og gjestgiveridrift - Etablere lokalt kirkekontor - Kunst- og kulturformidling Kommunens videreføring av stedsutviklingsprosjektet Prosjektarbeid: - Arbeid for å etablere Nasjonalt Pilegrimssenter /informasjonssenter / besøkssenter - Kulturprosjekt (kultur som næring, profilering, Granavollen som kultursenter) Forvaltning/drift: - Gjennomføre tiltak på Kjørkevangen - opprette kulturlandskapspris - videreføre beiteprosjekt - og andre tiltak beskrevet i kap 3. Overordnet samordning: Prosjektgruppa mener det er naturlig at kommunen tar initiativ til dialog på overordnet nivå. I dette ligger etablering av Kontaktforum i skissen. Vi ser for oss at kontaktforumet møtes minst to ganger årlig for utveksling av aktuelle informasjon og tar opp aktuelle tema. I kontaktforumet bør følgende være representert: Kirken,, GRAN KOMMUNE 15 Stedsutvikling

16 Randsfjormuseene, Granavollen Vel, Hotellene, Sjo, StiftelsenSteinhuset / Steinhusets venner, Hadeland Reiseliv Landbrukets Fagråd og Gran kommunen (inkl Sanne skole). På denne måten videreføres også det gode samarbeidet som har vært i Stedsutviklingsprosjektet. Kirkens prosjekt: Prosjektgruppa understreker betydningen av at Kirkens dialog med Granavollen Gjæstgiveri og ideene om utviklingen av et Nasjonalt kultur- og kirkesenter på Granavollen. Kommunens videreføring av stedsutviklingsprosjektet: Prosjektgruppa anbefaler at arbeidet med etablering av Nasjonalt Pilegrimssenter starter snarest og organiserers som prosjekt. Forslaget er direkte oppfølging av den nasjonale satsningen på pilegrimsleden gjennom Riksantikvarens verdiskapningsprosjekt. Et slikt nasjonalt senter bør innbefatte et besøks- og informasjonssenter, som formidler området kvaliteter og muligheter generelt. Arbeidet må skje i nært samarbeid med Kirken og Hadeland Folkemuseum. Videre arbeid med kulturbasert næringsutvikling og kulturprofilering bør også organiseres som prosjekt. Skal Granavollen bli et senter for produksjon, utøvelse og formidling av ulike kunst- og kulturutrykk må det jobbes langsiktig. For kulturbasert næringsutvikling er Granavollen en naturlig spydspiss på Hadeland, men hele regionen må innvolveres i et slikt prosjekt. For å lykkes med en slik satsning er det avgjørende å knytte kontakt med ressurspersoner og miljøer innenfor kultursektoren. Felles for begge disse satsningene er behovet for faglig og finansiell medvirkning fra eksterne parter. Det foreslås derfor at det umiddelbart startes et forprosjekt som har som mål og knytte til seg nødvendige ressurspersoner, finne aktuelle sammarbeidspartnere, organisering, finansiering og konkretisere innhold og mål. Disse to prosjektene som foreslås er direkte knyttet til delmål 4 og 5 som det er jobbet lite med i denne prosjektperioden. Øvrige tiltak som kommunen skal ta initiativ til eller gjennomomføre, må følges opp av kommunen som forvaltnings- og drifts organ. GRAN KOMMUNE 16 Stedsutvikling