SAMARBEIDET MELLOM KIRKE OG SKOLE

Transkript

1 Kirkebygget i den kulturelle skolesekken Øystein Dahle, KA/ Kristin Gunleiksrud, IKO

2

3 SAMARBEIDET MELLOM KIRKE NYE RAMMER OG SKOLE STRASBOURG-DOMMEN RLE-FAGET: ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG LÆREPLAN

4 ENDRINGAR I OPPLÆRINGSLOVA 2-4 Undervisninga i faget religion, livssyn og etikk Religion, livssyn og etikk er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande. Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdsreligionar og livssyn, kjennskap til kva kristendommen har å seie som kulturarv og til etiske og filosofiske emne. Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal bidra til forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål. Undervisninga i religion, livssyn og etikk, skal presentere ulike verdsreligionar og livssyn på ein objektiv, kritisk og pluralistisk måte. Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna.

5 ENDRINGER I LÆREPLANEN Prosentfordelingen av fagstoffet er tatt ut Antall kompetansemål under de ulike hovedområdene er ikke endret Noen endringer i formuleringene i Formål med faget Ett endret kompetansemål

6 KONSEKVENSER FOR SAMARBEIDET MED KIRKEN Formelt sett ingen endringer Usikkerhet kan føre til at man avstår fra samarbeidet for sikkerhets skyld Viktig at kirken bidrar til å skape trygghet Respekt for premissene Forkynnelse

7 HVORFOR KONATKT SKOLE OG KIRKE?

8 Begrunnelser: Den betydning kristendommen har hatt og har for den europeiske og norske kulturen. Behovet for kunnskap om religionens plass i samfunnet øker stadig. I mange lokalsamfunn spiller kirken en viktig rolle Kirken besitter mange og store ressurser blant ansatte. Kirkerommet er et svært annerledes rom enn klasserommet, og gir muligheter for at annet innhold og en annen metodikk. Skolen skal arbeide med tema knyttet til liv og død, her har ansatte viktig kunnskap og erfaring. Samarbeidet handler om kulturell kompetanse, det handler om å forstå det samfunn man vokser opp i. Behovet for å kunne føre dialog med mennesker med ulik religiøs og livssynsmessig bakgrunn er økende. der. Årets gang er på mange måter organisert rundt kristne høytider. En svært stor andel av befolkningen vil bruke eller møte kirken i løpet av sitt liv, uansett hvilket livssyn de tilhører.

9 KUNNSKAP OG OPPLEVELSE ARENA FOR OPPLEVELSE TVERRFAGLIG KIRKEROMMET SOM ET ANNERLEDES PEDAGOGISK ROM

10 Religionens plass i DKS Religiøs tru har ein estetisk dimensjon som til alle tider har gjeve seg utslag gjennom kunst og kultur. Den norske kyrkja forvaltar ein monaleg del av kulturarven vår gjennom dei om lag 1600 kyrkjene her i landet. Det rike kulturmaterialet som mange av kyrkjene inneheld, er kjelder til kunnskap, lokal identitet og oppleving. Livet i kyrkjene, musikken, liturgiane og tekstane kan òg vere kjelder til profesjonell formidling av kunst og kultur i Den kulturelle skulesekken. Den kulturelle skulesekken skal vere prega av mangfald. Det er difor viktig å synleggjere mangfaldet av religionar i Noreg, og den kulturarven desse representerer. Kunst og kultur som gjer rom for å oppleve religiøse tradisjonar og uttrykk, både frå kristen tru og anna religiøs tru, er òg viktig i Den kulturelle skulesekken.

11 FRITAK Fritak: religion er viktig Markere respekt Fritak som pedagogisk mulighet

12 SKOLESEKKEN Religiøse institusjonar og trussamfunn må òg reknast med blant viktige ressursar i arbeidet med Den kulturelle skulesekken.(st.meld. nr ) Ta kirkerommet i bruk Kirken og kunsten gjennom historien Lokal tilhørighet Kulturhistorie (Kulturminneåret 2009) Dialog og kunst

13 Kunst og kulturuttrykk i kirkebygg: Visuell kunst -Marstein Bildende kunst Kunsthåndverk Arkitektur Design Marstein: Kirkene er Norges største galleri Kulturarv Både kirkebygg, kirkegård, prestegård og kulturlandskap forteller historier (Musikk, scenekunst og litteratur).

14 Særpreg ved kirkene: I flertallet av kommunene er kirkebygget det eldste bygget Både enkeltvis og samlet vil kirkene være preget av ulike epoker/stilarter og vil fortelle en lang historie Kirkebyggene er gjennomgående preget av både felleseuropeiske, nasjonale og lokale trekk. Kirkene rommer mye symbolikk, uttrykk og motiver som kan gi hjelp til å forstå annen kunst/kultur og andre religioner Kirkene er sammensatt av stor kunst og folkelige uttrykk, kopier og orginaler, mønstertegninger og særegenheter. Kirkene er både museum, levende brukshus og scene

15 EKSEMPLER Samtidens danseuttrykk i kirkerommet Historiske kirkespill Utstilling av bilder fra kunsthistorien eller kulturhistorien, sammen med en forteller Omvisning i kirker med profesjonell forteller, et par musikere og kantor. Kan ha fokus på bestemte komponister eller tidsepoker i kirkens historie og kirkemusikk, samt arkitektur, kunst og gravferdstradisjoner Skoleklasser kan inviteres til å se teater i kirkene. Profesjonelle skuespillere og musikere kan formidle julefortellingen og andre bibelske foretellinger. Formidling av mangfoldet av kunst- og kulturuttrykk i ulike religioner. Samarbeid om forestilling/utstilling/konsert mellom kunstnere frå ulike religiøse tradisjoner

16 Hvilke muligheter finnes i kirken, blant ansatte, i lokalmiljø Ta kontakt med kommunens DKS-kontakt Ha kontakt med skolen: Hva ønsker de? Ta kontakt med lokale museer

17 KKD/MD: Våre eldre kirker og kirkegårder er vesentlige kilder til forståelse av norsk kulturhistorie. Kirkebygget og dets utsmykking representerer ikke bare en kilde til kunnskap om vår kristne kulturarv, om trosliv og trosskikker gjennom århundrene, men også om håndverkstradisjoner, byggeskikk, materialbruk og stilhistorie. Kirkenes utsmykking (glassmalerier, tak- og veggmalerier, altertavler, prekestoler) er blant våre rikeste kunstskatter. Kirkene og kirkegårdene har en sentral plassering i kulturlandskapet, de bidrar til å skape stedstilhørighet og er viktige symbolbærere. Det er et særpreg ved våre kirkebygg at de er kulturminner som fortsatt aktivt tjener sitt formål som menighetskirker

18

19

20

21

22

23

24

25 Middelalderlåser

26 Middelalderfigurer

27

28 Et gammelt alterskap forteller en historie

29