Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Forslag til planprogram

Transkript

1 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Behandles i Gran kommunestyre

2 Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon Telefaks E-post Internett Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. 2

3 KOMMUNEDELPLA N FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER FORSLAG TIL PLANPROGRAM INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Bakgrunn Formål med utarbeidelse av planen Kommunedelplanens hoveddeler Hovedtemaer i kommunedelplanen og behov for utredninger Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Immateriell kultur Bruk og vern Hvordan sikre kulturarven Verdiskaping med grunnlag i kulturarven Medvirkning og organisering Framdriftsplan Økonomi...11 Mariakirken Foto:Kari Møyner (KM) Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. 3

4 1. INNLEDNING I følge Gran kommunes Kommunedelplan for kultur ( ) er et av hovedmålene: Høy bevissthet om verdiene knyttet til kulturlandskap, kulturminner og kulturmiljøer. Metoden for å sikre forvaltning av kulturlandskap, kulturminner og kulturmiljøer er å utarbeide en kommunedelplan for kulturminner, eventuelt i samarbeid med de andre hadelandskommunene. Gran kommune har tradisjon for å legge vekt på verdier i kulturmiljøer i planlegging og i utviklingsprosjekter. Et eksempel er Granavollprosjektet. Denne bevisstheten som også er lagt merke til av regionale og sentrale myndigheter kan styrkes og videreutvikles gjennom det planlagte arbeidet med en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. I henhold til plan- og bygningslovens (PBL) 4-1 skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeid. Planprogrammet skal beskrive formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltagere, opplegg for medvirkning og behovet for utredninger. Planprogrammet skal legges ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker, samtidig som det varsles oppstart av planarbeidet, og programmet fastsettes deretter av kommunestyret etter høringsperioden. På denne bakgrunn blir arbeidet med kommunedelplanen nå startet opp. Det tas et initiativ overfor Jevnaker og Lunner kommuner om det er grunnlag for et regionalt samarbeid. Saken drøftes i første rekke blant rådmennene og leder av Regionrådet. Dersom det blir interkommunalt samarbeid blir planprogrammet justert og lagt fram til orientering i Formannskapet. Steinsettingen på Bilden. Foto: K M 2. BAKGRUNN Gran kommune har en rik og variert natur. Denne variasjonen i natur avspeiler seg i fysiske spor som forteller oss noe om hvordan folk før oss har levd. Tidsspennet er stort og det er mange både før-reformatoriske kulturminner og fra nyere tid. Det kan være fysiske spor etter bosetning og næringsvirksomhet eller annen menneskelig virksomhet. Kulturminner kan også være lokaliteter som er knyttet til tro eller tradisjon. Kulturminner og kulturmiljøer er viktige Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. 4

5 ressurser og verdier i lokalsamfunnet. Utfordringen er å forvalte og bruke disse verdiene på en måte som gagner både kulturminnene og befolkningen. En utfordring er at mange kulturminner forsvinner årlig i Norge. Uerstattelige kulturminner forsvinner også i Gran i dag, som eldre hus og bygningsmiljøer. Det skjer en forringelse ved tap av miljøer og sammenhenger i forhold til for eksempel setrer og husmannsvesenet. Endringer skjer fort og det er særs viktig å ha øye for de elementene som er så verdifulle at de bør tas vare på og sikres for ettertiden. Samtidig må det være en bevissthet om at ikke alt kan tas vare på og følgelig må prioriteringer gjøres. Kulturminner og kulturlandskap er tuftet på naturgrunnlaget og natur- og kulturarv henger følgelig nært sammen. Det er et overordnet mål i Oppland fylkeskommune om å øke verdiskapingen både på kort og lang sikt knyttet til natur- og kulturarven i Oppland. Fylkeskonservatoren har gitt innspill på at det bør vurderes en felles kommunedelplan for naturog kulturarv. Dersom det i kommunedelplanen her i Gran skal legge større vekt også på naturarven må det bli et utvidet prosjekt i samarbeid med Fylkeskonservatoren og Fylkesmannens miljøvernavdeling med flere. 3. FORMÅL MED UTARBEIDELSE AV PLANEN Hovedmålsetting med planen er at kulturminner og kulturmiljøer skal tas godt vare på for framtiden. Viktige elementer som gir stedet identitet og særpreg skal i et samspill med ny virksomhet og nye bygg gi et dekkende bilde av utviklingen. Kunnskap om kulturminner er derfor viktig, både hos befolkningen og grunneierne men også hos kommunens forvaltere. Gran kommune har behov for en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer primært for å: Bidra til at kulturminner og utvalgte kulturmiljøer blir skjøttet godt også for framtidige generasjoner. Gi en forståelse av hvilke materiell og immatriell kulturarv som fins. Etablere forståelse for kulturminners betydning som premiss for samfunnsplanlegging og arealutnyttelse. Etablere et forutsigbart verktøy for vurdering av kulturminner og kulturmiljøer i planprosesser. Miljøer må sees i sammenheng (som eksempelvis setergrend, setertun, seterhus, voller, gjerder, ferdselsveger, bruer, drikkekar etc). Etablere et verktøy for prioriteringer. Gi et grunnlag for å arbeide med planlegging av informasjon, skilting og skjøtsel. Planen skal peke på hvordan man kan øke næringsutvikling tuftet på kulturarven. Gjennomføre en prosess som bidrar til at kunnskap og bevissthet om kulturminnene blir større blant innbyggerne, innen forvaltningen og hos politikere. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. 5

6 4. KOMMUNEDELPLANENS HOVEDDELER Planen skal bidra til systematisk synliggjøring av kulturminner i hele forvaltningssystemet og bidra til forutsigbarhet for planlegging, saksbehandling og utbygging. Kommunedelplanen skal kartlegge og skaffe oversikter over kulturminner og kulturmiljøer i kommunen. Planen skal ta for seg både automatisk fredete kulturminner (fra før 1537) og nyere tids kulturminner samt utvalgte kulturmiljøer hvor disse inngår. Kommunedelplanens hovedstruktur: Temakart som viser kulturminner og kulturmiljøer Beskrivelse av kulturminnetyper/kulturhistorie Liste over vernede bygninger Forslag til retningslinjer for bruk av planen Veileder for skilting, skjøtsel og vedlikehold Digitalisering av materialet i informasjons- og undervisningsøyemed. Forslag til retningslinjer for videre arbeid med informasjon. Gran prestegårdshage Foto:Kjersti Andresen 5. HOVEDTEMAER I KOMMUNEDELPLANEN OG BEHOV FOR UTREDNINGER Kommunedelplanen skal behandle følgende hovedområder: 1 Automatisk fredete kulturminner 2 Nyere tids kulturminner og kulturmiljøer 3 Immatriell kulturarv/kulturhistorie 5.1 AUTOMATISK F REDETE KULTURMINNER I planen skal det utarbeides en liste over karakteristiske kulturminner fra ulike tidsperioder; steinalder, bronsealder, jernalder og middelalder. Det bør gis en oversikt over registrerte Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. 6

7 kulturminner samt gjennomgå eksisterende materiale: Databaser, arkiv og kart. Det bør også vurderes om det er behov for ytterligere registreringer og påpeke det i planen. Kulturlandskap med automatisk fredete gravhauger. Foto KM Den bergenske hovedveg og hulveger. Foto KM 5.2 NYERE TIDS KULTURMINNER I planen skal det utarbeides en liste over type nyere tids kulturminner satt i en kulturhistorisk kontekst. SEFRAK (Sekretariat for registrering av faste kulturminner i Norge) er et nasjonalt register med kartfesting av bygninger (og rester etter bygninger) fra før år Bygningene er kategorisert og gitt en vernekategori. Fastsatt vernekategori har konsekvenser for saksbehandlingen, både for å sikre verdier for samfunnet og for den enkelte eier i forhold til hva som kan tillates av bruk og eventuelle endringer. Det er derfor svært viktig at både eiere og saksbehandlere kan stole på at vernekategoriene er fastsatt korrekt. Dette er ikke alltid tilfelle i dag. Registeret er et viktig verktøy i saksbehandlingen i Gran kommune i dag. Registeret trengs derfor kvalitetssikres og ajourføres. Hvordan dette kan gjøres og når vurderes i arbeidet med kommunedelplanen. Det bør også gis en vurdering av verneverdi av enkelte bygninger/bygningsmiljøer som er yngre enn år 1900 (ikke SEFRAK-registrerte.) Falang bru Foto:KM Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. 7

8 5.3 IMMATERIEL L KULTUR Planen skal også kort omhandle immateriell kulturarv. Immaterielle kulturuttrykk kan være språk, utøvende kunst, sosiale skikker, tradisjonelle håndverksferdigheter, ritualer, kunnskap og ferdigheter knyttet til naturen. Det kan være steder med tro og tradisjon. UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven ble vedtatt i 2003 for å beskytte denne rikdommen bedre. Gjennom planprosessen kan det komme fram kunnskap om fysiske steder som det bør spesielt tas hensyn til, - som steder med tro og tradisjon. 5 I, II og III. I planprosessen ser vi de ovenfornevnte utfordringene som bør gripes fatt i, men det kan komme inn flere/andre momenter i løpet av prosessen. 6. BRUK OG VERN 6.1 HVORDAN SIKRE KULTURARVEN Planen skal gi anbefalinger om hvordan kulturarven kan sikres på best mulig måte, gjennom planarbeid, lovverk, informasjon, tilrettelegging, bruk med mer. 6.2 VERDISKAPING MED GR UNNLAG I KULTURARVEN Gran kommune har tradisjon for å jobbe med næringsliv tuftet på kulturminner og kulturhistorie. Mange års arbeid med Pilegrimsleden og Granavollen er eksempler på dette. Foto: KM Stedsutviklingsprosjektet Granavollen hadde følgende visjon: Vi skal ta vare på og utvikle det unike kulturlandskapet i området Granavollen St.Petri/Hadeland Folkemuseum, slik at det kan framstå som et nasjonalt mønsterområde for hvordan bruk og vern kan kombineres og være en ressurs for trivsel, kulturliv og verdiskapning. Denne visjonen ble videreført i verdiskapingsprogrammet. Miljøverndepartementet og Riksantikvaren utpekte i 2006 verdiskapingsprogrammer med begrunnelse i at Kulturminner og kulturmiljøer kan være ressurser i utviklingen av lokalsamfunn. Miljøverndepartementet og Riksantikvaren introduserte da programmet Verdiskaping på kulturminneområdet. Pilegrimsleden ble i 2006 valgt som pilotprosjekt i verdiskapingsprogrammet. Sentrale mål var foruten å bedre skjøtsel og merking av vegtraseen og av kulturminner langs leden, og å få til økt næringsutvikling, for eksempel i form av flere overnattingssteder. I løpet av planarbeidet bør det vurderes hvordan Gran kommune ytterligere kan fremme verdiskaping med grunnlag i kulturarven. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. 8

9 7. MEDVIRKNING OG ORGANISERING Selve arbeidsprosessen er viktig i dette planarbeidet. Kunnskap om kulturminner både hos befolkningen, grunneiere, politikere og kommuneadministrasjon er viktig for at kulturminner og kulturmiljøer skal tas godt vare på for framtiden. Medvirkning av lokalbefolkningen, fagfolk, politikere og administrasjon vil tillegges stor vekt. For å få god medvirkning samt å samle informasjon er det ønskelig å arrangere åpne dialogmøter med lokalbefolkningen, lag og foreninger. Det kan også arrangeres åpne møter med faglige foredrag. Fagrapporter drøftes underveis i rådgivingsgruppe, referansegruppe og intern arbeidsgruppe. Det vil legges opp til informasjon/dialog underveis om planarbeidet og avklaringer i Formannskapet. Lederansvar: Kulturkontoret ved kultursjef Rådgivingsgruppe: Kommunalsjef, virksomhetsleder kultur, prosjektleder Referansegruppe: Rådgivingsgruppe, Fylkeskonservatoren i Oppland fylkeskommune, Randsfjordmuseene AS og Gran historielag. Intern arbeidsgruppe: Representanter fra Teknisk drift, Plan og bygg, Landbrukskontoret og Kulturkontoret. Prosjektleder/saksbehandler: Kulturvernkonsulent Samarbeid med bygningsvernrådgiver ved Randsfjordsmuseene AS. Dersom det blir et regionalt prosjekt må samarbeidet formaliseres med Lunner og Jevnaker kommuner. Skal naturforhold vektlegges i større grad kan det bli samarbeid med andre offentlig etater som Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning i tillegg til styrket samarbeid med Oppland fylkeskommune. Kulturlandskap og bygningsmiljøer. Foto: Jan Feste Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. 9

10 8. FRAMDRIFTSPLAN Framdrift følger kommunens prosess for planarbeid. Da det vil legges stor vekt på medvirkning i prosessen bør planarbeidet strekkes ut i tid. For innsamling av data og registreringer vil det være nødvendig med to barmarkssesonger (år 2011 og 2012). Planen beregnes å være ferdig høsten Administrativt Politisk Innbygger Regionalt Regionalt, lokalt, adm. Tema/Handling mar apr- mai jun aug Sept -des Jandes jansept oktnov des Prosjektstart Interne møter i rådgivingsgruppe Opprettelse av referansegruppe og arbeidsgruppe Møte referansegruppe 29 Informasjonsmøte for lag og foreninger 10 Utarbeide planprogram: Vise til samfunns- og arealdel. Utkast disp/vekting av tema. Møteplassen framdriftsplan 23 Virksomhetsledermøte orientering Planutvalg og formannskap Planutkast legges fram til orientering (orientering ½ t) 10 skrivfrist Fast utvalg for plansaker FUP 25 Formannskapet 26 Planprogram behandles i Kommunestyret 9 Datafangst og registrering. Arbeid med planen Møter i referansegruppe og arbeidsgruppe Informasjons og dialogmøter Informasjons og dialogmøter Informasjons og dialogmøter Arbeid med planen Skrivefrist: Saksframlegg / Plandokument Planutkast på høring (6 uker) Behandling i Fast utvalg for plansaker, Formannskap Vedtak Kommunestyret Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. 10

11 9. ØKONOMI Ved budsjettering legges det opp til i stor grad å gjøre bruk av Gran kommunes egne arbeidsressurser i ulike virksomheter. Økning av prosjektleders stilling med 20%. Her forutsettes det at denne økningen blir gjort høsten 2010 og innarbeides i budsjettet. Gjennomføring av planarbeidet i tråd med planprogram betinger at prosjektstillingen økes med 20%. Da prosessen er avgjørende i dette arbeidet blir det også viktig at mye av arbeidet med planen gjøres av kommunens egne ansatte slik at den kunnskapen som erverves i prosessen lettere føres videre. Det legges opp til noe bruk av arbeidstid fra eksterne bidragsytere som Fylkeskonservatoren, Randsfjordsmuseene AS (både leder og bygningsvernrådgiver), historielag og andre ressurspersoner. Arbeidet med planen er estimert til ca 2 år. Det er estimert et budsjett på ca kr i 2011 og kr i Dersom planen skal utarbeides raskere må det kjøpes inn tjenester. Dette vil bli betydelig dyrere. Det vil søkes midler til planarbeidet av Oppland fylkeskommune og eventuelt andre instanser. Det er stor usikkerhet om dette vil bli innvilget. Etter at planen er gjennomført (år 2013-) estimeres et budsjett på kr til formidling av kulturminner og kulturmiljøer. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. 11