Formannskapsloven lokalstyrets grunnlov Maren Dahle Lauten Eidsvoll

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Formannskapsloven lokalstyrets grunnlov Maren Dahle Lauten Eidsvoll 15.01.12"

Transkript

1 Formannskapsloven lokalstyrets grunnlov Maren Dahle Lauten Eidsvoll Dette foredraget skal handle om formannskapsloven - hvordan den ble til og hva slags betydning den fikk. Debatten om formannskapsloven handlet først og fremst om deltakelse hvem skulle delta i lokalstyret, og i hvilken form skulle deltakelsen ha? Formannskapsloven ble vedtatt av Stortinget 23. og 24. november 1836, og fikk kongelig sanksjon og trådte i kraft 14. januar Den er altså 175 år i år. Egentlig er det snakk om to lover, en for byene og en for landet, men vi sier gjerne loven med mindre det er et poeng å skille mellom dem. Formannskapsloven blir gjerne omtalt som lokalstyrets grunnlov den gjorde det samme for kommunene som grunnloven hadde gjort for hele riket. Både grunnloven og formannskapsloven gjorde folket til herrer i eget hus. Det sies gjerne også at loven gjorde kommunene selvstyrte, men denne formuleringen er noe upresis. Man legger da samme betydning i selvstyre som i deltakelse, og ikke det vi vanligvis mener med selvstyre i dag, som er kommunenes uavhengighet av statsmakten. Formannskapsloven innebar lite endringer i kommunenes stilling i forhold til statsmakten, men den medførte en mye større deltakelse i lokalstyret fra kommunenes innbyggere. Formannskapsloven var en administrativ reform, kommunene ble egentlig ikke tildelt noen nye oppgaver. Man videreførte det eksisterende lokalstyret, men innenfor nye rammer: - En folkevalgt ordfører - Et folkevalgt formannskap - Et folkevalgt representantskap - Et amtsformannskap bestående av alle ordførerne i et amt Brukte man egentlig ordet kommune på denne tida? Ja det ble brukt som samlebetegnelse for alle de ulike typene lokale kommuner (f. eks. sogn, prestegjeld, tinglag og fogderi). Hver av dem hadde sine ulike oppgaver og funksjoner. Disse ulike enhetene ble ikke avskaffet eller endret. Prestegjeldet ble formannskapslovens primærenhet, men de andre fortsatte å eksistere ved siden av, og beholdt sine oppgaver. Formannskapet fikk et overordnet ansvar for alle kommunale enheter og funksjoner. En kommune på denne tida var en lokal styringsenhet som hadde egne inntekter gjennom skatter og avgifter, og egne oppgaver som det var opp til den enkelte kommune hvordan den skulle løse. Utgiftene kunne være delinkventutgifter, altså utgifter knyttet til

2 politi- og arrestvesen, utgifter til det lokale rettsvesenet, skyssvesenet, veier og infrastruktur, forvaltning av kirkebygg, samt skole og fattigomsorg. Statlige embetsmenn (f. eks. prest, sorenskriver og fogd) hadde ansvar for å løse disse oppgavene, i samarbeid med innbyggerne. Selv om allmuen hadde svært begrenset formell rett til deltakelse, var de involvert i lokalstyret på flere måter. Det fantes representanter for allmuen i flere ulike organer, men de var ikke folkevalgte. Nye tiltak ble gjerne lagt fram for allmuesamlinger på tinget. Embetsmenn kunne sjelden tvinge gjennomstørre tiltak som innebar økte utgifter mot allmuens vilje. Noen steder i landet ble deltakelsen fastere organisert, f. eks. gjennom sogne- og bygdekommisjoner. Men det var store variasjoner, og det fantes ingen lovfestede organer som kunne fatte bindende vedtak på vegne av kommunen på alle områder. Det aller første forslaget til formannskapslov var ment å bøte på dette gjennom opprettelsen av et formannskap, og ikke så mye mer. Forslaget ble fremmet i lovkomiteen, som var opprettet på Eidsvoll i 1814 for å gjennomgå det sivile lovverket. Lokalstyret ble ikke tatt opp før i Det første forslaget var svært kortfattet og inneholdt kun 13. Det hadde to formål: å opprette et formannskap, og gi dette myndighet til å fatte juridisk bindende vedtak på vegne av kommunen. Formannskapet skulle være indirekte folkevalgt allmuen (definert som stedets gaardbrugere ) pekte ut kandidater, som embetsmennene skulle velge mellom. Formannskapet skulle forhandle med allmuen på øvrighetens vegne, og omvendt, men bare når øvrigheten ba om det. Dette skulle erstatte embetsmennenes ad hocforhandlinger med allmuen med et fast, representativt organ, men formålet var ikke å etablere et nytt, selvstendig lokalstyre. Saken verserte i lovkomiteen i flere omganger i perioden Saken ble fremmet for hvert Storting i perioden, men den kom aldri til noe vedtak. I denne perioden ble de sentrale institusjonene utformet og fikk sine oppgaver. Lokalstyret skulle bestå av et formannskap, som var indirekte folkevalgt, ledet av en ordfører. De skulle stå for den daglige ledelse og ha overordnet ansvar for andre kommunale organer. De skulle også svare på spørsmål og henvendelser fra øvrigheten, og ta opp saker med den. De skulle også legge fram saker for, og lede allmuesamlingen. Denne eksisterte ved siden av formannskapet, og skulle avgjøre særlig viktige spørsmål: alle nye tiltak, ansettelser som ville øke kommunale utgifter, det å si fra seg kommunale rettigheter eller kjøpe og selge offentlig eiendom. Både formannskapets oppgaver og allmuesamlingens rolle ble klarere definert i løpet av denne perioden. Samtidig økte formannskapets initiativrett og myndighet overfor øvrigheten. Fra

3 1824 var også byene kommet med, og forslaget bygde dels på eksisterende ordninger, dels på forslaget for landdistriktene. I lovforslagene fantes det to ulike stemmeretter: en for formannsvalget og en for allmuesamlingen. Stemmeretten for formannsvalget var noe smalere, og kom til å nærme seg stemmeretten i grunnloven stadig mer. Stemmeretten i allmuesamlingen var videre: alle som var borgere, eide gård eller grunn, eide eller brukte matrikulert jord, eller som var paagjældende i en sak kunne delta. Det sto eksplisitt at dette også gjaldt enker, umyndige og mindreårige prinsippet var at alle som betalte skatt eller hadde eiendom ble regnet som berørte og skulle få uttale seg. Lovkomiteen gjennomførte to høringsrunder til landets embetsmenn, en i 1825 og en i Høringen i 1825 var mest omfattende, og ga ca 125 høringssvar. Disse gir et svært interessant innblikk i embetsmennenes oppfatninger av spørsmål om deltakelse, stemmerett, valg og andre sentrale demokratiske institusjoner. Formannskapsloven ble ikke diskutert på samme måte som grunnlovens overordnede prinsipper, men med en mer praktisk tilnærming hvordan ville disse institusjonene fungere i praksis, i møte med den store massen av folket ute i kommunene? Det var stort spenn i svarene, fra full avvisning til sterk begeistring. Amtmann Krogh i Romsdal skrev begeistret at han glæder mig i Tankerne til de velgjørende Følger Indretningen med Formænd i Thinglaugene efterhaanden vil faa; virksomt vil den fremme Almeenaanden. Sorenskriver Bøckman i Lyngdal hevdet at Folkets Pluralitet er saaledes uskikket, til, [ ] at meddeles den Bestyrelse, som Lovudkastet, især paa Landet intenderer. Han representerte en utbredt oppfatning at det var for få duelige subjecter blant befolkningen, og at opplysnings- og dannelsesnivået var for lavt. Men mange, som stiftamtmann Trampe i Trondheim, var likevel optimister: Oplysning vil aldrig naae, den som Lyset aldrig tænder; Til denne Anledning vil den hensigtede med vor Constitutionelle Forfatning saa aldeles aandstemmende Lov utvivleligen meget bidrage. Når det gjaldt lovens to varianter av stemmerett, var det enkelte som argumenterte for at det burde være slik, og at også stemmeretten i formannsvalget burde være langt videre enn grunnlovens. Andre mente at man kun burde følge grunnlovens stemmerett i lokalstyret. Det fantes ulike oppfatninger av hva slags rolle allmuesamlingen skulle ha, men det var ingen som foreslo å fjerne dem helt. De ble ansett som en naturlig del av lokalstyret, men mange mente at de fikk en for stor rolle etter forslaget. Noen var skeptiske til valg i seg selv, da de kunne falle på feil personer, selv om øvrigheten hadde det avgjørende ordet. Men det kom også forslag om direkte, uinnskrenket

4 valg, begrunnet med at dette var i tråd med grunnlovens prinsipper. Enkelte uttrykte skepsis til andre demokratiske mekanismer, f. eks. flertallsavgjørelser. En skrev at det vilde [ ] muligens kunde indtræffe, at et godt Forslag kunde tilintetgjøres, blot ved Stemmeflerhed. Det kom også innspill i saken fra andre kanter, f. eks. en bok av drammenseren Peder Flor fra 1825, med tittelen Critisk Bedømmelse over Udkast til en Lov angaaende Formænd, eller de elegerede Mænd i Kjøbstæderne og Ladepladserne. Denne boken representerer et av få norske eksempler som jeg kjenner til på det idéhistorikeren Quentin Skinner kaller republikansk tankegang. Flor mente at lovforslaget hadde despotiske trekk. Enhver rett til maktutøvelse måtte komme nedenfra, fra folket, og bygde direkte på individets selvbestemmelse. Retten til å ta avgjørelser på vegne av kommunens innbyggere måtte gis av samtlige innbyggere. Den delegasjon av myndighet som formannskapene innebar måtte være konkret, ikke abstrakt, og den kunne ikke vedtas av Stortinget, men av kommunenes innbyggere i fellesskap. Lovkomiteens svar på kritikken var å gi ut høringsuttalelsen til kapellan Ole Schavland i Ryfylke, som ga varm støtte til komiteens forslag. På samme måte som Flor ville han gi kommunens innbyggere størst mulig selvbestemmelse gjennom å styrke formannskapet, først og fremst på bekostning av øvrigheten. Flere av hans forslag ble tatt til følge, blant annet ble den kommunale enheten endret fra tinglaget til prestegjeldet, og valget ble gjort uavhengig av øvrigheten, selv om det skulle være et indirekte valg gjennom valgmenn på samme måte som stortingsvalgene. På Stortinget i 1830 ble forslaget fortsatt ikke behandlet, men saken ble overført fra Lovkomiteen til regjeringen. Saken gikk til Finansdepartementet, fordi den handlet om kommunenes økonomi. De institusjonene som var utviklet til nå, fortsatte å ligge til grunn for alle senere forslag. Fra 1830 skiftet saken gir det ble høyere temperatur i debatten, og større framdrift. I forkant av Stortinget i 1833 utarbeidet Finansdepartementet et nytt lovforslag. Forslaget innebar en stor endring, nemlig introduksjonen av amtsformannskapene. Denne delen av forslaget ble sendt på høring i 1832, og det fikk relativt utbredt støtte, selv om enkelte av embetsmennene fortsatt var mot hele loven i seg selv. Da departementet fremmet sitt forslag, ble det gitt en prinsipiell begrunnelse for formannskapenes innføring. De ville fremme opplysning og allmennånd, og departementet henviste til grunnloven som en del av begrunnelsen, ved å hevde at det er uforenlig med vor nuværende Statsforfatning, som udelukkende indrømmer Folket Beskatningsret, at Udgifter, som i Størrelse nærme sig Skatterne til Statscassen, skulle kunne paalægges Landbruget, uden

5 Deeltagelse af Skatteyderne i Bedømmelse af Udgifternes Nødvendighed, Lovlighed og sparsommelig Anvendelse. Ellers var forslaget nokså likt lovkomiteens siste, den største endringen var innføringen av amtsformannskap. En annen stor endring var innføringen av en ganske omfattende approbasjonsrett for øvrigheten, som innebar at alle formannskapets vedtak skulle approberes av amtmannen. Stortinget åpnet i 1833 uten at noen proposisjon om formannskapslov var kommet. Saken ble nå oppfattet som så viktig at flere andre leverte egne lovforslag for å sikre at saken kom opp. Det mest kjente er det såkalte Bondeforslaget, som ble utarbeidet av 25 bønder. Stortinget i 1833 kalles gjerne Bondestortinget fordi det var så mange bønder der, et resultat av en sterk agitasjon i forkant av valget om å få valgt inn flere bønder. Bondeforslaget innebar en litt annen utforming av formannsvalget formannskapet skulle bestå av kommunens valgmenn, pluss to direkte folkevalgte fra hvert sogn. Samtlige skulle velges av de stemmeføre etter grunnloven. Formannskapet skulle representere kommunen på alle områder, da allmuesamlingene var fjernet. Formannskapet fikk dermed større makt nedenfra, med smalere stemmerett og ingen allmuesamling, og ovenfra, fra embetsmennene, da forslaget ikke inneholdt noen approbasjonsrett. Det kom også et par andre forslag. Et var det samme som i 1830, men med amtsformannskapene. Det kom også et annet bondeforslag som gjorde formannskapet mer uavhengig av øvrigheten, men det hadde videre stemmerett og større rolle for allmuesamlingene enn forslaget fra 1830 og er dermed ganske ulikt det andre Bondeforslaget. Til slutt kom det en kongelig proposisjon, selv om saken hadde vært gjenstand for stor debatt i Stockholm. Kong Carl Johan og regjeringen så på formannskapene med en viss skepsis, derfor var approbasjonsretten styrket og amtsformannskapene var tatt helt bort. Likevel var det også gjort endringer som ga kommunens innbyggere større innflytelse, for formannsvalget var gjort om til et direkte valg, med videre stemmerett enn den som fantes i Finansdepartementets forslag. Nettopp stemmeretten ble tatt opp til debatt i komiteen som behandlet saken på tinget. Et av komitémedlemmene foreslo at byene skulle ha samme formueskrav til stemmeretten som grunnloven. Å eie gård eller grunn var ikke nok til å kvalifisere til stemmerett i kommunen, både arbeidere og løsgjengere kunne gjøre det, men hvad disse i Almindelighed ikke have er en selvstændig og uafhængig Villie, fordi de jobbet for andre og ikke var økonomisk uavhengige. Dermed ville det være lett å kjøpe stemmene deres. Det ble derfor innført et krav til verdi av eiendommen for å få stemmerett i formannsvalget, selv om dette var lavere enn grunnlovens.

6 Ellers skjedde det lite endringer, men approbasjonsretten ble svekket og amtsformannskapene ble tatt inn igjen i loven. Dette var hovedgrunnene til at vedtaket ble nektet kongelig sanksjon. Denne ble møtt med offentlig misnøye og forslag om at loven måtte drives gjennom mot kongens veto ved uforandret vedtak på tre påfølgende Storting. Kongen imøtegikk slike krav ved å utnevne en kommisjon til å gjennomgå saken, og komme med et helt nytt forslag. Kommisjonen gjorde grundig arbeid, blant annet ved å foreta en full gjennomgang av kommunenes økonomi som medførte en langt ryddigere kommunal økonomi og en bedre avklaring mellom statlige og kommunale inntekter og utgifter. Kommisjonen reviderte også lovvedtaket fra Den foreslo ingen grunnleggende endringer, men et av kommisjonens medlemmer hadde et alternativt forslag til allmuesamlingene, nemlig representantskap. Han mente at slike samlinger var upraktiske, de var vanskelige å organisere, de tok for mye tid og få ville derfor møte opp, i tillegg til at den store variasjonen i opplysningsnivå ville medføre at de ikke virket etter hensikten. Han foreslo i stedet at allmuen skulle velge representanter til å utføre de samme funksjonene på sine vegne. Forslaget ble sendt på høring i De fleste embetsmennene som svarte, var nå positive til formannskapsloven. Mange erklærte at de var for representantskapene, men det var også noen som forsvarte allmuesamlingene. I disse brevene finner vi flere prinsipielle drøftinger av hvordan folkeviljen best kunne uttrykkes direkte eller indirekte. Nicolai Wergeland skrev en lang uttalelse på nærmere 50 sider, med inngående drøfting av dette spørsmålet. Resultatet var at han var mot både allmuesamling og representantskap formennene, valgt av kommunens innbyggere, var dens fullmektige representanter og deres myndighet kunne ikke avgrenses av noen. Den eneste nødvendige grensen for formannskapets myndighet, var at de måtte stå ansvarlige overfor innbyggerne i kommunen ved valget, som selvsagt måtte være direkte og fritt. Flere var skeptiske til å ha videre stemmerett enn grunnloven i allmuesamlingene eller representantskapet, og hadde samme innvendinger som Stortinget om økonomisk avhengighet. Det var fortsatt noen få som var imot hele loven på grunn av for lavt opplysningsnivå. Det var likevel tydelig at saken etter hvert hadde fått bredt gjennomslag blant embetsmennene. Støtten fra embetsmennene gjorde at hele kommisjonen snudde, og gikk inn for forslaget om representantskap. Som begrunnelse ble det også vist til tilsvarende debatter i utlandet, blant annet Danmark, der det nylig var fremført en kritikk av rådstuesamlinger der borgerne møtte fram på rådhuset i byene og deltok direkte i beslutninger. Det ble hevdet at sann borgerånd og frihet ble best fremmet når folkeviljen ble renset ved å velge ut de best egnende til å

7 håndheve den. Det ble også vist til nylig reviderte kommunallover i blant annet Frankrike, England og Preussen, som alle hadde innført representantskap. Stemmeretten til representantvalget skulle også avgrenses til grunnloven. Dels fordi dette var mest praktisk, og dels fordi de som da ville bli utelukket fra å stemme var umyndige, mindreårige og enker, af hvilke Personer de 2 sidste Classer ikke i Almindelighed kan antages at have den fornødne Skjønsomhed til at bedømme hvem det maatte ansees tjenligst for Communen at vælge til sine Repræsentanter. De som tidligere hadde vært selvfølgelige deltakere i allmuesamlingen, ble nå ikke engang ansett som kompetente til å velge representanter på sine vegne. Kommisjonens lovforslag ble sendt til Stortinget i 1836 som kongelig proposisjon. Både amtsformannskapene og approbasjonsretten var tatt med i forslaget. Det ble uttrykt store forventninger til saken i forkant av Stortinget, blant annet i flere aviser. Det fantes også noe agitasjon for uforandret vedtak av loven fra Forslaget gjennomgikk en omfattende komitébehandling som resulterte i en enstemmig innstilling, bortsett fra på ett punkt. Komitémedlem Peder Fauchald foreslo å ta inn igjen allmuesamlingene. Han mente at representantskap ville berøve den frie Statsborger Adgang til at blive hørt i de Sager, der som nye fremføres vedrørende hans Interesse, og hvori han har saa naturlig og ubestridelig Ret til selvstændig Deeltagelse. Dette synspunktet ble gjentatt av Jonas A. Hielm under behandlingen i Lagtinget, som ville gi alle innbyggere som ønsket det rett til å delta i representantskapets møter. Han mente at representantskap var et slags formynderskap, et saare ufuldkomment Surrogat for den virkelige Myndighed, og at Den konstitutionelle Borgeraand udvikler sig kun almindelig der, hvor hver Enkelt har Leilighed til politisk Virksomhed. Her finner vi igjen eksempler på en republikansk tankegang. Det fantes nå to mulige utforminger av deltagelsesprinsippet i kommunene en indirekte og en direkte. Allmuesamlingene ble ikke forsvart for sin gamle rolle, men fordi de ville være best egnet til å oppfylle grunnlovens ånd og formål: utbredelse av borgerånd, opplysning og støtte til konstitusjonen. Representantskapene ble likevel vedtatt med stort flertall, sammen med resten av loven. Nå knyttet det seg stor spenning til om den ville bli sanksjonert. Den 14. januar 1837 ble sanksjonen innvilget, og lokalstyret hadde fått sin grunnlov. Det var ikke en lov som etablerte et nytt lokalstyre der det før ikke hadde vært noe, men en som brakte det inn i nye rammer. Disse institusjonelle rammene er videreført fram til dagens lokalstyre.

8 Innføringen av formannskapene medførte ikke store endringer. I starten var det lav valgdeltakelse, mange steder var den knapt 15%, og den sank ytterligere i de første tiårene etter Formannskapene satte ikke i verk masse nye tiltak, men lot for det meste kommunenes funksjoner bli det gamle. Formannskapsloven var slik sett ingen stor samfunnsomveltning, men den dannet grunnlaget og rammene for det moderne lokalstyret slik vi kjenner det i dag. Den var også viktig for å bekrefte og befeste grunnlovens prinsipp om folkets deltakelse i samfunnsstyret, samtidig som den videreførte grunnlovens ganske snevre stemmerett og den indirekte deltakelsesformen. Av debatten om formannskapsloven ser vi at dette kunne ha vært annerledes og det er dermed interessant å stille spørsmålet om kommunene da ville vært mer vitale demokratier i dag, nå som de preges av synkende valgdeltakelse og lavt folkelig engasjement? Litteratur Bergsgård, Arne. Formannskapslovene opphav og utvikling: Minneskrift til Formannskapslovenes 100-års jubileum. Oslo, 1937 Gustafsson, Harald. Kommunal frihet för nationell samling: Debatter om kommunalreformer i 1800-talets Norden. Stockholm: Studier i stads- og kommunhistoria 2, Stadshistoriska Institutet, 1987 Lauten, Maren Dahle. Borgeraand udvikler sig kun almindelig der, hvor hver Enkelt har Leilighed til politisk Virksomhed : Framveksten av eit moderne demokratiomgrep under debatten om formannskapslova av Masteroppgåve i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo, 2010 NOU 2006:7 Det lokale folkestyret i endring? Om deltaking og engasjement i lokalpolitikken Næss, Hans Eyvind, Edgar Hovland, Tore Grønlie, Harald Baldershem og Rolf Danielsen. Folkestyre i by og bygd Norske kommuner gjennom 150 år. Oslo: Norske kommuners sentralforbund og Universitetsforlaget, 1997 Skinner, Quentin. Liberty before Liberalism. Cambridge: Cambridge University Press, 1998 Steen, Sverre. Lokalt selvstyre i Norges bygder. Oslo: J. W. Cappelens forlag, 1962

Framveksten av demokratiet i Sogn og Fjordane

Framveksten av demokratiet i Sogn og Fjordane Framveksten av demokratiet i Sogn og Fjordane Gaularseminaret, 5.11.2013 Oddmund L. Hoel Tema 1763 1814 1837 1898 1901 1913 1763: Bergenhus amt delt Vik i Sogn 30. mars 1814 Kjelde: Fullmakter til Riksforsamlinga,

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

TROMSØYSUND MENIGHETØRAp. Hans Nilsens veg 41, 9020 Tromsdalen. Det kongelige kultur- og kirkedepartement 16. Nov 2006 Postboks 8030 Dep.

TROMSØYSUND MENIGHETØRAp. Hans Nilsens veg 41, 9020 Tromsdalen. Det kongelige kultur- og kirkedepartement 16. Nov 2006 Postboks 8030 Dep. TROMSØYSUND MENIGHETØRAp Hans Nilsens veg 41, 9020 Tromsdalen : Øo.fobØ.IL Det kongelige kultur- og kirkedepartement 16. Nov 2006 Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo HØRINGSSVAR TIL NOU 2006:2 STATEN OG DEN NORSKE

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2014/321-2 Arkiv: 000 Saksbeh: Steinar Vik Sørensen Dato: 06.03.2014 Grunnlovsfesting av det lokale selvstyret - Henstilling til Stortinget Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Grunnlovsforslag 18. ( ) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal. Dokument 12:18 ( ) Bakgrunn

Grunnlovsforslag 18. ( ) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal. Dokument 12:18 ( ) Bakgrunn Grunnlovsforslag 18 (20112012) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal Dokument 12:18 (20112012) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.11.2010 kl. 1600 STED: DOKKA BARNESKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Detaljer

Den Norske Kirke. Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd

Den Norske Kirke. Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd 1 Den Norske Kirke Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd Høringssvar Veivalg for fremtidig kirkeordning Rådene har besluttet å avgi felles høringssvar.

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - mulig ny modell for interkommunalt samarbeid: samkommunemodellen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bjørn Petter Salberg bjorn.petter.salberg@innherred-samkommune.no

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Horten kommune Vår ref. 10/34209 10/3847-2 / FE-000, TI-&13 Saksbehandler: Helge Skatvedt Forslag til endringer i kommuneloven - høring Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 25.10.2010 076/10 Kommunestyret

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HGU-15/448-2 5570/15 23.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 03.02.2015 Stavanger

Detaljer

Ullensaker kommune Rådmannens stab

Ullensaker kommune Rådmannens stab Ullensaker kommune Rådmannens stab SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 144/10 Hovedutvalg for overordnet planlegging 21.06.2010 SAMKOMMUNE - FORSLAG OM LOVREGULERING HØRINGSUTTALELSE Vedtak Ullensaker

Detaljer

Høringsuttalelse til høringsnotat om samkommunemodellen.

Høringsuttalelse til høringsnotat om samkommunemodellen. Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 30.09.2010 L.nr. 27215/2010 Arkiv: 2010/3501-026/&13

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

Statsbudsjettet som skapte det moderne

Statsbudsjettet som skapte det moderne 1 For nøyaktig 200 år siden ble Norges første statsbudsjett lagt frem for Stortinget. Landet var et konkursbo, fattig, nedkjørt, med pengekaos og et havarert næringsliv. Budsjettet var en djerv plan som

Detaljer

Høring - råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse

Høring - råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse Journalpost:16/39160 Saksnummer Utvalg/komite Dato 053/2016 Fylkestinget 25.04.2016 Komite for samferdsel 25.04.2016 Høring - råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Saksfremlegg Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

8 Det politiske systemet i Norge

8 Det politiske systemet i Norge 8 Det politiske systemet i Norge Maktfordeling I Norge har vi en tredeling av makten: - Stortinget er den lovgivende makten. - Regjeringen er den utøvende makten. - Domstolene er den dømmende makten. Politiske

Detaljer

Demokratispørsmål i DRI2001

Demokratispørsmål i DRI2001 Rettslige reguleringer av og forutsetninger for demokrati Forelesning i DRI2001, 23. august 2007 Herbjørn Andresen, Afin Demokratispørsmål i DRI2001 Demokrati folkestyre; vi styrer oss selv Flere perspektiver

Detaljer

NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND

NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND IL NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND j Je;1/....... Q 3 1 i4........., f Det Kongelige Kultur- og Kirkedepartement Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Oslo, 27.11.2006 Staten og Den norske kirke - Høring Hovedstyret

Detaljer

Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål

Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet foreslår endring i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Infrastruktur og kommunikasjon

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Ordning for valg av biskop / Revisjon av ordning for bispenominasjon

Ordning for valg av biskop / Revisjon av ordning for bispenominasjon DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet VEDTAK KM-sak 9/07 Ordning for valg av biskop / Revisjon av ordning for bispenominasjon Kirkemøtekomiteens merknader Generelle merknader Komiteen mener saksorienteringen gir

Detaljer

DET KONGELIGE FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENT REGLENE FOR KIRKEVALG FORSLAG TIL ENDRINGER I KIRKELOVEN

DET KONGELIGE FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENT REGLENE FOR KIRKEVALG FORSLAG TIL ENDRINGER I KIRKELOVEN DET KONGELIGE FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENT REGLENE FOR KIRKEVALG FORSLAG TIL ENDRINGER I KIRKELOVEN Høringsnotat 2012 1 BAKGRUNN På grunnlag av det såkalte kirkeforliket av 10. april

Detaljer

SAKS.FØMLEGG HØRING - UTKAST TIL LOV OM RÅD ELLER ANNEN REPRESENTASJON FOR MENNESKER MED FUNKSJONS- NEDSETTELSER MV

SAKS.FØMLEGG HØRING - UTKAST TIL LOV OM RÅD ELLER ANNEN REPRESENTASJON FOR MENNESKER MED FUNKSJONS- NEDSETTELSER MV SAKS.FØMLEGG \kcl l - l,re.7r>;ds og so.si,?ldzpartementet Vedlegg S'nr.o2.ooq a (5 5-lgr - V Arkivsaksnr.: 05/01367/002-033 &13 Behandles i: Fylkesutvalg Sak 10.03.2005 Rådet for funksjonshemmede Sak

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke - Høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2006/3974 - /D13 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Folkevalgtprogrammet :

Folkevalgtprogrammet : Folkevalgtprogrammet : Saksbehandling og praktisk opptreden i kommunestyret Gran kommune Folkevalgtrollen i endring? Fra detaljkunnskap kunnskap til overordnet kunnskap? Fra detaljstyring til mål og rammestyring?

Detaljer

Saksframlegg. UNGDOMMENS BYSTYRES UTTALELSE VEDR. STORTINGSMELDING 22, MOTIVASJON- MESTRING-MULIGHETER. UNGDOMSTRINNET Arkivsaksnr.

Saksframlegg. UNGDOMMENS BYSTYRES UTTALELSE VEDR. STORTINGSMELDING 22, MOTIVASJON- MESTRING-MULIGHETER. UNGDOMSTRINNET Arkivsaksnr. Saksframlegg UNGDOMMENS BYSTYRES UTTALELSE VEDR. STORTINGSMELDING 22, MOTIVASJON- MESTRING-MULIGHETER. UNGDOMSTRINNET Arkivsaksnr.: 11/25695 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:

Detaljer

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror?

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Introduksjon til folkevalgtopplæring 2011-2012 Mandag 31. oktober 2011 ved Rådgiver Marit Pettersen, kursansvarlig Gratulerer og takk Stort ansvar,

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Saknr. 14/2284-2 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesordføreren

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Høringsuttalelse - Oppheving av kommuneloven kapittel 5 B samkommune

Høringsuttalelse - Oppheving av kommuneloven kapittel 5 B samkommune Fylkesrådmannen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Saksbehandler: ANLIN Telefon (direkte): 37017331 Deres ref.: Vår ref.: 2010/1646-9 Vår dato: 13.03.2015 Løpenr.: 9314/2015

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Birkenes kommune Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 09.03.2016 Møtested: Kommunehuset, møterom Himmelsyna Møtetid: 16:00-16:35 Saksliste Saksnr Tittel 007/16 Godkjenning av møteprotokoll 28.01.2016

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Ny Kommunelov Steinkjer 15. mai 2017 Fagsjef Dag-Henrik Sandbakken. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Ny Kommunelov Steinkjer 15. mai 2017 Fagsjef Dag-Henrik Sandbakken. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Ny Kommunelov Steinkjer 15. mai 2017 Fagsjef Dag-Henrik Sandbakken «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Blir det: Mer selvstyre? Bedre lokaldemokrati? En enklere og mer tilgjengelig lov? En kritisk

Detaljer

Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren

Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Fra Eidsvoll 1814 til Eidsvoll 2014 Verden 1814 I siste halvdel av 1700-tallet førte opplysningstidas tanker om folkesuverenitet, maktfordeling og et nytt menneskesyn

Detaljer

Arkivkode Vår ref. Deres ref. Dato 024 S.nr: 06/ Sbb: KTE L.nr: /06

Arkivkode Vår ref. Deres ref. Dato 024 S.nr: 06/ Sbb: KTE L.nr: /06 SIGDAL KOMMUNE Kommunal- og Regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Arkivkode Vår ref. Deres ref. Dato 024 S.nr: 06/01442-003 Sbb: KTE 23.10.2006 L.nr: 006011/06 HØYRING - LOKALDEMOKRATIKOMMISJONEN

Detaljer

Ot.prp. nr. 59 ( )

Ot.prp. nr. 59 ( ) Ot.prp. nr. 59 (2000-2001) Om lov om endring i midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) Tilråding fra Justis- og politidepartementet

Detaljer

Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat?

Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat? Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat? Professor Eivind Smith Universitetet i Oslo Eivind.smith@jus.uio.no Rettsstat er et honnørord og bør derfor unngås som begrunnelse for noe som helst!

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår 1 Skal man danne seg et utfyllende bilde av det som skjedde i 1814, må man se på resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår grunnlov bare en av de siste

Detaljer

Kommunene sett fra innbygggernes ståsted:

Kommunene sett fra innbygggernes ståsted: UNIVERSITETET I OSLO Kommunene sett fra innbygggernes ståsted: Grasrotoppfatninger om lokal politikk og lokale tjenester Innlegg ved NFR / KS konferansen Institutt for statsvitenskap Lokaldemokrati i Norge:

Detaljer

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Ytringsfrihet og organisasjonsfrihet

Detaljer

Gruppe 4: Demokratisk arena

Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre

Detaljer

7. Folketellingen 1801

7. Folketellingen 1801 7. Folketellingen 1801 3.1 Sammendrag med beskrivelse av dokumentet 3.1.1. Folketellingen 1801 er enestående. Det er fordi den er den første folketellingen som inneholder navn og andre opplysninger for

Detaljer

SAKSPAPIRER M/VEDTAK

SAKSPAPIRER M/VEDTAK FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Torsdag 03.03.2016 Tid: kl. 19.00 SAKSPAPIRER M/VEDTAK KOMMUNESTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 9/16 16/63 ÅRSMELDING 2015 FRA KONTROLLUTVALGET

Detaljer

Dosent Ingun Sletnes. Styringsformer. Formannskapssystemet folkevalgte organer. Konstituering

Dosent Ingun Sletnes. Styringsformer. Formannskapssystemet folkevalgte organer. Konstituering Dosent Ingun Sletnes Styringsformer. Formannskapssystemet folkevalgte organer. Konstituering 17.1. 2017 Presentasjonens tittel 12.01.2017 To styringsformer Formannskapsformen (normalmodellen Parlamentarismeformen

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Saksnummer Utval Møtedato 092/16 Formannskapet

Saksnummer Utval Møtedato 092/16 Formannskapet Bjerkreim kommune Saksbehandlar ArkivsakID: 08/1467 Arkivkode: FE - 000, TI - &00 Ørjan Daltveit rådmann Høring på ny kommunelov Saksnummer Utval Møtedato 092/16 Formannskapet 03.10.2016 Rådmannen sitt

Detaljer

KM 7/01 Regelendringer - delegasjon - Vedtak

KM 7/01 Regelendringer - delegasjon - Vedtak KM 7/01 Regelendringer - delegasjon - Vedtak Innstilling fra komité D: Saksorientering: Kirkerådet har fremmet forslag om mindre endringer i regleverk som er fastsatt av Kirkemøtet. Det gjelder: A. Endringer

Detaljer

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925.

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925. Manus, med forbehold om endringer under fremføring. Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva vil med forsøket? Statssekretær Jardar Jensen Oppstartsseminar for forsøk med nedsatt stemmerettsalder

Detaljer

Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar

Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar Et stort antall norske bedrifter har virksomhet i land og områder der det foregår

Detaljer

Ny kommune med desentraliserte strukturer? Geir Almlid Seniorrådgiver,

Ny kommune med desentraliserte strukturer? Geir Almlid Seniorrådgiver, Ny kommune med desentraliserte strukturer? Geir Almlid Seniorrådgiver, geir.almlid@kdu.no Surnadal/Molde, 6.-7.januar 2016 Innhold Kommunereformen mål og skepsis Samfunnsutvikling og tjenester Mulige løsninger

Detaljer

OFFENTLIGHETSLOVEN. - intensjoner, historie og forankring PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2012

OFFENTLIGHETSLOVEN. - intensjoner, historie og forankring PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2012 PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2012 OFFENTLIGHETSLOVEN - intensjoner, historie og forankring Jan Erik Grindheim, PhD, seniorrådgiver Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo Ansvarlig redaktør

Detaljer

Lovgivning: fra utredning til kunngjort lov

Lovgivning: fra utredning til kunngjort lov Lovgivning: fra utredning til kunngjort lov (med helseforskningsloven som eksempel) Dag Wiese Schartum Hovedpunkter i lovgivningsprosessen Initiativ Regjeringen Anmodning fra Stortinget Private lovforslag

Detaljer

Sammenfattet utkast politisk organisering. POLITISK ORGANISERING I VERDAL KOMMUNE

Sammenfattet utkast politisk organisering. POLITISK ORGANISERING I VERDAL KOMMUNE Sammenfattet utkast politisk organisering. POLITISK ORGANISERING I VERDAL KOMMUNE Høring Saken har vært sendt på høring til de politiske partiene som er representert i dagens kommunestyre. Det er kommet

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen)

Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. februar 2016 med hjemmel i instruksjonsmyndigheten. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Detaljer

Kommunalt samarbeid i hjorteforvaltning. Kort orientering om regelverk

Kommunalt samarbeid i hjorteforvaltning. Kort orientering om regelverk Kommunalt samarbeid i hjorteforvaltning Kort orientering om regelverk Kommunen er etter forskrift om forvaltning av hjortevilt tillagt en del av forvaltningen. Det skal vedtas kommunale målsettinger. Dette

Detaljer

Innspill til høringsnotatet Veivalg for fremtidig kirkeordning

Innspill til høringsnotatet Veivalg for fremtidig kirkeordning Innspill til høringsnotatet Veivalg for fremtidig kirkeordning Appell Kolbotn menighetsråd vil innstendig råde besluttende organer til å prioritere våre prester og vårt viktigste grunnlag for kirke og

Detaljer

Høringsuttalelse fra Prost Terje Fonk

Høringsuttalelse fra Prost Terje Fonk u DEN NORSKE KIRKE Larvikprosti Dato: 26. november 2006 J.nr/arkiv: Deres ref..: Kultur - og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo.._5 0066yØ I l '... `.-... 3.,... 1 Høringsuttalelse

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Høringssvar NOU 2016:4 Ny kommunelov (ref.: 16/1559)

Høringssvar NOU 2016:4 Ny kommunelov (ref.: 16/1559) Kommunal og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo 06.10.2016 Høringssvar NOU 2016:4 Ny kommunelov (ref.: 16/1559) Høringssvar NOU 2016:4 Ny kommunelov Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/16 Formannskap 18.02.2016 015/16 Bystyret 03.03.2016. Innbyggerinvolvering i forbindelse med kommunereformen.

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/16 Formannskap 18.02.2016 015/16 Bystyret 03.03.2016. Innbyggerinvolvering i forbindelse med kommunereformen. NARVIK KOMMUNE Rådmannens kontor LED Saksframlegg Arkivsak: 14/2616 Dokumentnr: 23 Arkivkode: K1-020, K3 - &23 Saksbeh: Monsen, Gro Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/16 Formannskap 18.02.2016 015/16

Detaljer

Styresaknr. 25/04 REF: 2004/000274

Styresaknr. 25/04 REF: 2004/000274 Styresaknr. 25/04 REF: 2004/000274 PROKURA Saksbehandler: Rolf Jensen/Svein Utne Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: utdrag av firmaatest for Nordlandssykehuset HF, Lov om prokura.(lov 1985-06-21 nr. 80)

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Saksfremlegg Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Åfjord kommune Servicetorget

Åfjord kommune Servicetorget Åfjord kommune Servicetorget Roan kommune v/ordfører Eian Deres ref. Vår ref. Dato 34421/2016/026/8SBA 27.09.2016 Intensjonsavtale vedrørende mulig sammenslåing av Bjugn, Åfjord og Roan kommuner Saksprotokoll

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Oppsummering av spørreundersøkelse bydelsstyrerepresentantene

Oppsummering av spørreundersøkelse bydelsstyrerepresentantene Saksnr: 200906699-1 Saksbehandler: LLEN Delarkiv: BYDE-0239 Oppsummering av spørreundersøkelse bydelsstyrerepresentantene I forbindelse med oppsummeringen av bydelsstyrenes første år ble det sendt ut spørreskjema

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Gjøvik kirkelige fellesråd

DEN NORSKE KIRKE Gjøvik kirkelige fellesråd ly DEN NORSKE KIRKE Gjøvik kirkelige fellesråd 3. :... Kode.....-...Bdh... Kirke - og Kulturdepartementet Kirkeavdelingen, pb 8030 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbehandler Arkivkode NOU 2006:2 06/00296-19

Detaljer

Ot.prp. nr. 100 ( ) Om lov om endringer i lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister m.m.

Ot.prp. nr. 100 ( ) Om lov om endringer i lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister m.m. Ot.prp. nr. 100 (2004 2005) Om lov om endringer i lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister m.m. Tilråding fra Arbeids- og sosialdepartementet av 3. juni 2005, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

Kort orientering: Parkeringsstrategi for Hammerfest sentrum. Invitasjon til møte med kommunalsjef for Plan og utvikling.

Kort orientering: Parkeringsstrategi for Hammerfest sentrum. Invitasjon til møte med kommunalsjef for Plan og utvikling. Utvalg: Hammerfest Ungdomsråd Møtested: Storstua, Ungdomshuset :bootleg Dato: 08.03.2012 Tid: 18:00 Medlemmer som møtte: Navn: Fredrik Næss Sivertsen Vilde Olaussen Kathrine Næss Holmgren Gard Orvik Nilssen

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret

HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret MØTE NR. 4/2005 HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret Møtested: Rådhuset Møtedato: 13.05.2005 Tid: Fra kl.: 10.00 - til kl. 12.15 TIL STEDE PÅ MØTET: Medlemmer: Varamedlemmer: Ragnar Olsen AP, ordfører Magne Medlie

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Trykte vedlegg: - Brev fra fylkesordfører til fylkesrådet av med forespørsel om utredning. Hamar, Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder

Trykte vedlegg: - Brev fra fylkesordfører til fylkesrådet av med forespørsel om utredning. Hamar, Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder Saknr. 10/4996-2 Ark.nr. 025 Saksbehandler: Birgit Aasgaard Jenssen POLITISK STYRINGSFORM I HEDMARK FYLKESKOMMUNE MULIG ENDRING AV MODELL Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram

Detaljer

ØVRE EIKER KOMMUNE - 3 OKT2006. Høring NOU 2006 : 7 Det lokale folkestyret i endring.

ØVRE EIKER KOMMUNE - 3 OKT2006. Høring NOU 2006 : 7 Det lokale folkestyret i endring. ØVRE EIKER KOMMUNE Plan, ressurs og næringsseksjonen Saksbeh.: Morten Lauvbu Tl : 32 25 10 60 Deres ref: Vår ref: 2006/2362-16299/2006 Dato: 29.09.2006 Kommunal- og regionaldepartementet Kommunalavdelingen

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

«Rådmannsmodellen roller, ansvar og samarbeid i kommunen»

«Rådmannsmodellen roller, ansvar og samarbeid i kommunen» «Rådmannsmodellen roller, ansvar og samarbeid i kommunen» Plankonferansen Bodø Hilde Bjørnå, prof. Vår lokale styreform sett utenfra Ser man internasjonalt på vår struktur så er vi og Finland klassifisert

Detaljer

Delegering av forsøk med valgordninger, kl 24, 7. ledd

Delegering av forsøk med valgordninger, kl 24, 7. ledd DEN NORSKE KIRKE KM 10.1/05 Kirkemøtet Saksorientering Delegering av forsøk med valgordninger, kl 24, 7. ledd Sammendrag Det er foretatt en endring i kirkeloven 24, 7. ledd som åpner for forsøk med valgordninger.

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsråd: Jan Tore Sanner Revidert utredningsinstruks Ref nr.: Saksnr.: 2015005739 Dato: 19. februar 2016 1. Innledning Formålet med utredningsinstruksen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 8/ Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 8/ Kommunestyret Tingvoll kommune Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/639-50 Saksbehandler: Olaug Haugen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 8/2016 09.02.2016

Detaljer

Meld. St. 45 (2012 2013) Melding til Stortinget Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming

Meld. St. 45 (2012 2013) Melding til Stortinget Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming Meld. St. 45 (2012 2013) Melding til Stortinget Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming Jens Petter Gitlesen Det mest oppsiktsvekkende med stortingsmeldingen, var at den kom Levekårene til

Detaljer

Saken gjelder Skeids anke over NFFs vedtak av 2.10.2015 vedrørende kvalifisering fra 2. divisjon til 1. divisjon kvinner.

Saken gjelder Skeids anke over NFFs vedtak av 2.10.2015 vedrørende kvalifisering fra 2. divisjon til 1. divisjon kvinner. NFFs ANKEUTVALGS BESLUTNING AV 8.10.2015 Ankesak 21/2015 Skeid Saken gjelder Skeids anke over NFFs vedtak av 2.10.2015 vedrørende kvalifisering fra 2. divisjon til 1. divisjon kvinner. NFF publiserte 27.8.2015

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vår ref. 2016/ /2016 Deres ref. 16/1559-2

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vår ref. 2016/ /2016 Deres ref. 16/1559-2 Trysil kommune Rådmannen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vår ref. 2016/1384-21747/2016 Deres ref. 16/1559-2 Postboks 8112 Dep Arkiv 000 0032 OSLO Saksbehandler Jan Sævig Direkte telefon 62 45

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Høringsuttalelse Høring om endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringsuttalelse Høring om endringer i studentsamskipnadslovgivningen Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring om endringer i studentsamskipnadslovgivningen Brukerstyringen er et overordnet prinsipp.

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Grimstad kommune avholdt møte: Møtedato: Tirsdag 16. oktober 2012 Tid: Kl. 12.00 14.45 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom i underetasjen

Detaljer