Formannskapsloven lokalstyrets grunnlov Maren Dahle Lauten Eidsvoll

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Formannskapsloven lokalstyrets grunnlov Maren Dahle Lauten Eidsvoll 15.01.12"

Transkript

1 Formannskapsloven lokalstyrets grunnlov Maren Dahle Lauten Eidsvoll Dette foredraget skal handle om formannskapsloven - hvordan den ble til og hva slags betydning den fikk. Debatten om formannskapsloven handlet først og fremst om deltakelse hvem skulle delta i lokalstyret, og i hvilken form skulle deltakelsen ha? Formannskapsloven ble vedtatt av Stortinget 23. og 24. november 1836, og fikk kongelig sanksjon og trådte i kraft 14. januar Den er altså 175 år i år. Egentlig er det snakk om to lover, en for byene og en for landet, men vi sier gjerne loven med mindre det er et poeng å skille mellom dem. Formannskapsloven blir gjerne omtalt som lokalstyrets grunnlov den gjorde det samme for kommunene som grunnloven hadde gjort for hele riket. Både grunnloven og formannskapsloven gjorde folket til herrer i eget hus. Det sies gjerne også at loven gjorde kommunene selvstyrte, men denne formuleringen er noe upresis. Man legger da samme betydning i selvstyre som i deltakelse, og ikke det vi vanligvis mener med selvstyre i dag, som er kommunenes uavhengighet av statsmakten. Formannskapsloven innebar lite endringer i kommunenes stilling i forhold til statsmakten, men den medførte en mye større deltakelse i lokalstyret fra kommunenes innbyggere. Formannskapsloven var en administrativ reform, kommunene ble egentlig ikke tildelt noen nye oppgaver. Man videreførte det eksisterende lokalstyret, men innenfor nye rammer: - En folkevalgt ordfører - Et folkevalgt formannskap - Et folkevalgt representantskap - Et amtsformannskap bestående av alle ordførerne i et amt Brukte man egentlig ordet kommune på denne tida? Ja det ble brukt som samlebetegnelse for alle de ulike typene lokale kommuner (f. eks. sogn, prestegjeld, tinglag og fogderi). Hver av dem hadde sine ulike oppgaver og funksjoner. Disse ulike enhetene ble ikke avskaffet eller endret. Prestegjeldet ble formannskapslovens primærenhet, men de andre fortsatte å eksistere ved siden av, og beholdt sine oppgaver. Formannskapet fikk et overordnet ansvar for alle kommunale enheter og funksjoner. En kommune på denne tida var en lokal styringsenhet som hadde egne inntekter gjennom skatter og avgifter, og egne oppgaver som det var opp til den enkelte kommune hvordan den skulle løse. Utgiftene kunne være delinkventutgifter, altså utgifter knyttet til

2 politi- og arrestvesen, utgifter til det lokale rettsvesenet, skyssvesenet, veier og infrastruktur, forvaltning av kirkebygg, samt skole og fattigomsorg. Statlige embetsmenn (f. eks. prest, sorenskriver og fogd) hadde ansvar for å løse disse oppgavene, i samarbeid med innbyggerne. Selv om allmuen hadde svært begrenset formell rett til deltakelse, var de involvert i lokalstyret på flere måter. Det fantes representanter for allmuen i flere ulike organer, men de var ikke folkevalgte. Nye tiltak ble gjerne lagt fram for allmuesamlinger på tinget. Embetsmenn kunne sjelden tvinge gjennomstørre tiltak som innebar økte utgifter mot allmuens vilje. Noen steder i landet ble deltakelsen fastere organisert, f. eks. gjennom sogne- og bygdekommisjoner. Men det var store variasjoner, og det fantes ingen lovfestede organer som kunne fatte bindende vedtak på vegne av kommunen på alle områder. Det aller første forslaget til formannskapslov var ment å bøte på dette gjennom opprettelsen av et formannskap, og ikke så mye mer. Forslaget ble fremmet i lovkomiteen, som var opprettet på Eidsvoll i 1814 for å gjennomgå det sivile lovverket. Lokalstyret ble ikke tatt opp før i Det første forslaget var svært kortfattet og inneholdt kun 13. Det hadde to formål: å opprette et formannskap, og gi dette myndighet til å fatte juridisk bindende vedtak på vegne av kommunen. Formannskapet skulle være indirekte folkevalgt allmuen (definert som stedets gaardbrugere ) pekte ut kandidater, som embetsmennene skulle velge mellom. Formannskapet skulle forhandle med allmuen på øvrighetens vegne, og omvendt, men bare når øvrigheten ba om det. Dette skulle erstatte embetsmennenes ad hocforhandlinger med allmuen med et fast, representativt organ, men formålet var ikke å etablere et nytt, selvstendig lokalstyre. Saken verserte i lovkomiteen i flere omganger i perioden Saken ble fremmet for hvert Storting i perioden, men den kom aldri til noe vedtak. I denne perioden ble de sentrale institusjonene utformet og fikk sine oppgaver. Lokalstyret skulle bestå av et formannskap, som var indirekte folkevalgt, ledet av en ordfører. De skulle stå for den daglige ledelse og ha overordnet ansvar for andre kommunale organer. De skulle også svare på spørsmål og henvendelser fra øvrigheten, og ta opp saker med den. De skulle også legge fram saker for, og lede allmuesamlingen. Denne eksisterte ved siden av formannskapet, og skulle avgjøre særlig viktige spørsmål: alle nye tiltak, ansettelser som ville øke kommunale utgifter, det å si fra seg kommunale rettigheter eller kjøpe og selge offentlig eiendom. Både formannskapets oppgaver og allmuesamlingens rolle ble klarere definert i løpet av denne perioden. Samtidig økte formannskapets initiativrett og myndighet overfor øvrigheten. Fra

3 1824 var også byene kommet med, og forslaget bygde dels på eksisterende ordninger, dels på forslaget for landdistriktene. I lovforslagene fantes det to ulike stemmeretter: en for formannsvalget og en for allmuesamlingen. Stemmeretten for formannsvalget var noe smalere, og kom til å nærme seg stemmeretten i grunnloven stadig mer. Stemmeretten i allmuesamlingen var videre: alle som var borgere, eide gård eller grunn, eide eller brukte matrikulert jord, eller som var paagjældende i en sak kunne delta. Det sto eksplisitt at dette også gjaldt enker, umyndige og mindreårige prinsippet var at alle som betalte skatt eller hadde eiendom ble regnet som berørte og skulle få uttale seg. Lovkomiteen gjennomførte to høringsrunder til landets embetsmenn, en i 1825 og en i Høringen i 1825 var mest omfattende, og ga ca 125 høringssvar. Disse gir et svært interessant innblikk i embetsmennenes oppfatninger av spørsmål om deltakelse, stemmerett, valg og andre sentrale demokratiske institusjoner. Formannskapsloven ble ikke diskutert på samme måte som grunnlovens overordnede prinsipper, men med en mer praktisk tilnærming hvordan ville disse institusjonene fungere i praksis, i møte med den store massen av folket ute i kommunene? Det var stort spenn i svarene, fra full avvisning til sterk begeistring. Amtmann Krogh i Romsdal skrev begeistret at han glæder mig i Tankerne til de velgjørende Følger Indretningen med Formænd i Thinglaugene efterhaanden vil faa; virksomt vil den fremme Almeenaanden. Sorenskriver Bøckman i Lyngdal hevdet at Folkets Pluralitet er saaledes uskikket, til, [ ] at meddeles den Bestyrelse, som Lovudkastet, især paa Landet intenderer. Han representerte en utbredt oppfatning at det var for få duelige subjecter blant befolkningen, og at opplysnings- og dannelsesnivået var for lavt. Men mange, som stiftamtmann Trampe i Trondheim, var likevel optimister: Oplysning vil aldrig naae, den som Lyset aldrig tænder; Til denne Anledning vil den hensigtede med vor Constitutionelle Forfatning saa aldeles aandstemmende Lov utvivleligen meget bidrage. Når det gjaldt lovens to varianter av stemmerett, var det enkelte som argumenterte for at det burde være slik, og at også stemmeretten i formannsvalget burde være langt videre enn grunnlovens. Andre mente at man kun burde følge grunnlovens stemmerett i lokalstyret. Det fantes ulike oppfatninger av hva slags rolle allmuesamlingen skulle ha, men det var ingen som foreslo å fjerne dem helt. De ble ansett som en naturlig del av lokalstyret, men mange mente at de fikk en for stor rolle etter forslaget. Noen var skeptiske til valg i seg selv, da de kunne falle på feil personer, selv om øvrigheten hadde det avgjørende ordet. Men det kom også forslag om direkte, uinnskrenket

4 valg, begrunnet med at dette var i tråd med grunnlovens prinsipper. Enkelte uttrykte skepsis til andre demokratiske mekanismer, f. eks. flertallsavgjørelser. En skrev at det vilde [ ] muligens kunde indtræffe, at et godt Forslag kunde tilintetgjøres, blot ved Stemmeflerhed. Det kom også innspill i saken fra andre kanter, f. eks. en bok av drammenseren Peder Flor fra 1825, med tittelen Critisk Bedømmelse over Udkast til en Lov angaaende Formænd, eller de elegerede Mænd i Kjøbstæderne og Ladepladserne. Denne boken representerer et av få norske eksempler som jeg kjenner til på det idéhistorikeren Quentin Skinner kaller republikansk tankegang. Flor mente at lovforslaget hadde despotiske trekk. Enhver rett til maktutøvelse måtte komme nedenfra, fra folket, og bygde direkte på individets selvbestemmelse. Retten til å ta avgjørelser på vegne av kommunens innbyggere måtte gis av samtlige innbyggere. Den delegasjon av myndighet som formannskapene innebar måtte være konkret, ikke abstrakt, og den kunne ikke vedtas av Stortinget, men av kommunenes innbyggere i fellesskap. Lovkomiteens svar på kritikken var å gi ut høringsuttalelsen til kapellan Ole Schavland i Ryfylke, som ga varm støtte til komiteens forslag. På samme måte som Flor ville han gi kommunens innbyggere størst mulig selvbestemmelse gjennom å styrke formannskapet, først og fremst på bekostning av øvrigheten. Flere av hans forslag ble tatt til følge, blant annet ble den kommunale enheten endret fra tinglaget til prestegjeldet, og valget ble gjort uavhengig av øvrigheten, selv om det skulle være et indirekte valg gjennom valgmenn på samme måte som stortingsvalgene. På Stortinget i 1830 ble forslaget fortsatt ikke behandlet, men saken ble overført fra Lovkomiteen til regjeringen. Saken gikk til Finansdepartementet, fordi den handlet om kommunenes økonomi. De institusjonene som var utviklet til nå, fortsatte å ligge til grunn for alle senere forslag. Fra 1830 skiftet saken gir det ble høyere temperatur i debatten, og større framdrift. I forkant av Stortinget i 1833 utarbeidet Finansdepartementet et nytt lovforslag. Forslaget innebar en stor endring, nemlig introduksjonen av amtsformannskapene. Denne delen av forslaget ble sendt på høring i 1832, og det fikk relativt utbredt støtte, selv om enkelte av embetsmennene fortsatt var mot hele loven i seg selv. Da departementet fremmet sitt forslag, ble det gitt en prinsipiell begrunnelse for formannskapenes innføring. De ville fremme opplysning og allmennånd, og departementet henviste til grunnloven som en del av begrunnelsen, ved å hevde at det er uforenlig med vor nuværende Statsforfatning, som udelukkende indrømmer Folket Beskatningsret, at Udgifter, som i Størrelse nærme sig Skatterne til Statscassen, skulle kunne paalægges Landbruget, uden

5 Deeltagelse af Skatteyderne i Bedømmelse af Udgifternes Nødvendighed, Lovlighed og sparsommelig Anvendelse. Ellers var forslaget nokså likt lovkomiteens siste, den største endringen var innføringen av amtsformannskap. En annen stor endring var innføringen av en ganske omfattende approbasjonsrett for øvrigheten, som innebar at alle formannskapets vedtak skulle approberes av amtmannen. Stortinget åpnet i 1833 uten at noen proposisjon om formannskapslov var kommet. Saken ble nå oppfattet som så viktig at flere andre leverte egne lovforslag for å sikre at saken kom opp. Det mest kjente er det såkalte Bondeforslaget, som ble utarbeidet av 25 bønder. Stortinget i 1833 kalles gjerne Bondestortinget fordi det var så mange bønder der, et resultat av en sterk agitasjon i forkant av valget om å få valgt inn flere bønder. Bondeforslaget innebar en litt annen utforming av formannsvalget formannskapet skulle bestå av kommunens valgmenn, pluss to direkte folkevalgte fra hvert sogn. Samtlige skulle velges av de stemmeføre etter grunnloven. Formannskapet skulle representere kommunen på alle områder, da allmuesamlingene var fjernet. Formannskapet fikk dermed større makt nedenfra, med smalere stemmerett og ingen allmuesamling, og ovenfra, fra embetsmennene, da forslaget ikke inneholdt noen approbasjonsrett. Det kom også et par andre forslag. Et var det samme som i 1830, men med amtsformannskapene. Det kom også et annet bondeforslag som gjorde formannskapet mer uavhengig av øvrigheten, men det hadde videre stemmerett og større rolle for allmuesamlingene enn forslaget fra 1830 og er dermed ganske ulikt det andre Bondeforslaget. Til slutt kom det en kongelig proposisjon, selv om saken hadde vært gjenstand for stor debatt i Stockholm. Kong Carl Johan og regjeringen så på formannskapene med en viss skepsis, derfor var approbasjonsretten styrket og amtsformannskapene var tatt helt bort. Likevel var det også gjort endringer som ga kommunens innbyggere større innflytelse, for formannsvalget var gjort om til et direkte valg, med videre stemmerett enn den som fantes i Finansdepartementets forslag. Nettopp stemmeretten ble tatt opp til debatt i komiteen som behandlet saken på tinget. Et av komitémedlemmene foreslo at byene skulle ha samme formueskrav til stemmeretten som grunnloven. Å eie gård eller grunn var ikke nok til å kvalifisere til stemmerett i kommunen, både arbeidere og løsgjengere kunne gjøre det, men hvad disse i Almindelighed ikke have er en selvstændig og uafhængig Villie, fordi de jobbet for andre og ikke var økonomisk uavhengige. Dermed ville det være lett å kjøpe stemmene deres. Det ble derfor innført et krav til verdi av eiendommen for å få stemmerett i formannsvalget, selv om dette var lavere enn grunnlovens.

6 Ellers skjedde det lite endringer, men approbasjonsretten ble svekket og amtsformannskapene ble tatt inn igjen i loven. Dette var hovedgrunnene til at vedtaket ble nektet kongelig sanksjon. Denne ble møtt med offentlig misnøye og forslag om at loven måtte drives gjennom mot kongens veto ved uforandret vedtak på tre påfølgende Storting. Kongen imøtegikk slike krav ved å utnevne en kommisjon til å gjennomgå saken, og komme med et helt nytt forslag. Kommisjonen gjorde grundig arbeid, blant annet ved å foreta en full gjennomgang av kommunenes økonomi som medførte en langt ryddigere kommunal økonomi og en bedre avklaring mellom statlige og kommunale inntekter og utgifter. Kommisjonen reviderte også lovvedtaket fra Den foreslo ingen grunnleggende endringer, men et av kommisjonens medlemmer hadde et alternativt forslag til allmuesamlingene, nemlig representantskap. Han mente at slike samlinger var upraktiske, de var vanskelige å organisere, de tok for mye tid og få ville derfor møte opp, i tillegg til at den store variasjonen i opplysningsnivå ville medføre at de ikke virket etter hensikten. Han foreslo i stedet at allmuen skulle velge representanter til å utføre de samme funksjonene på sine vegne. Forslaget ble sendt på høring i De fleste embetsmennene som svarte, var nå positive til formannskapsloven. Mange erklærte at de var for representantskapene, men det var også noen som forsvarte allmuesamlingene. I disse brevene finner vi flere prinsipielle drøftinger av hvordan folkeviljen best kunne uttrykkes direkte eller indirekte. Nicolai Wergeland skrev en lang uttalelse på nærmere 50 sider, med inngående drøfting av dette spørsmålet. Resultatet var at han var mot både allmuesamling og representantskap formennene, valgt av kommunens innbyggere, var dens fullmektige representanter og deres myndighet kunne ikke avgrenses av noen. Den eneste nødvendige grensen for formannskapets myndighet, var at de måtte stå ansvarlige overfor innbyggerne i kommunen ved valget, som selvsagt måtte være direkte og fritt. Flere var skeptiske til å ha videre stemmerett enn grunnloven i allmuesamlingene eller representantskapet, og hadde samme innvendinger som Stortinget om økonomisk avhengighet. Det var fortsatt noen få som var imot hele loven på grunn av for lavt opplysningsnivå. Det var likevel tydelig at saken etter hvert hadde fått bredt gjennomslag blant embetsmennene. Støtten fra embetsmennene gjorde at hele kommisjonen snudde, og gikk inn for forslaget om representantskap. Som begrunnelse ble det også vist til tilsvarende debatter i utlandet, blant annet Danmark, der det nylig var fremført en kritikk av rådstuesamlinger der borgerne møtte fram på rådhuset i byene og deltok direkte i beslutninger. Det ble hevdet at sann borgerånd og frihet ble best fremmet når folkeviljen ble renset ved å velge ut de best egnende til å

7 håndheve den. Det ble også vist til nylig reviderte kommunallover i blant annet Frankrike, England og Preussen, som alle hadde innført representantskap. Stemmeretten til representantvalget skulle også avgrenses til grunnloven. Dels fordi dette var mest praktisk, og dels fordi de som da ville bli utelukket fra å stemme var umyndige, mindreårige og enker, af hvilke Personer de 2 sidste Classer ikke i Almindelighed kan antages at have den fornødne Skjønsomhed til at bedømme hvem det maatte ansees tjenligst for Communen at vælge til sine Repræsentanter. De som tidligere hadde vært selvfølgelige deltakere i allmuesamlingen, ble nå ikke engang ansett som kompetente til å velge representanter på sine vegne. Kommisjonens lovforslag ble sendt til Stortinget i 1836 som kongelig proposisjon. Både amtsformannskapene og approbasjonsretten var tatt med i forslaget. Det ble uttrykt store forventninger til saken i forkant av Stortinget, blant annet i flere aviser. Det fantes også noe agitasjon for uforandret vedtak av loven fra Forslaget gjennomgikk en omfattende komitébehandling som resulterte i en enstemmig innstilling, bortsett fra på ett punkt. Komitémedlem Peder Fauchald foreslo å ta inn igjen allmuesamlingene. Han mente at representantskap ville berøve den frie Statsborger Adgang til at blive hørt i de Sager, der som nye fremføres vedrørende hans Interesse, og hvori han har saa naturlig og ubestridelig Ret til selvstændig Deeltagelse. Dette synspunktet ble gjentatt av Jonas A. Hielm under behandlingen i Lagtinget, som ville gi alle innbyggere som ønsket det rett til å delta i representantskapets møter. Han mente at representantskap var et slags formynderskap, et saare ufuldkomment Surrogat for den virkelige Myndighed, og at Den konstitutionelle Borgeraand udvikler sig kun almindelig der, hvor hver Enkelt har Leilighed til politisk Virksomhed. Her finner vi igjen eksempler på en republikansk tankegang. Det fantes nå to mulige utforminger av deltagelsesprinsippet i kommunene en indirekte og en direkte. Allmuesamlingene ble ikke forsvart for sin gamle rolle, men fordi de ville være best egnet til å oppfylle grunnlovens ånd og formål: utbredelse av borgerånd, opplysning og støtte til konstitusjonen. Representantskapene ble likevel vedtatt med stort flertall, sammen med resten av loven. Nå knyttet det seg stor spenning til om den ville bli sanksjonert. Den 14. januar 1837 ble sanksjonen innvilget, og lokalstyret hadde fått sin grunnlov. Det var ikke en lov som etablerte et nytt lokalstyre der det før ikke hadde vært noe, men en som brakte det inn i nye rammer. Disse institusjonelle rammene er videreført fram til dagens lokalstyre.

8 Innføringen av formannskapene medførte ikke store endringer. I starten var det lav valgdeltakelse, mange steder var den knapt 15%, og den sank ytterligere i de første tiårene etter Formannskapene satte ikke i verk masse nye tiltak, men lot for det meste kommunenes funksjoner bli det gamle. Formannskapsloven var slik sett ingen stor samfunnsomveltning, men den dannet grunnlaget og rammene for det moderne lokalstyret slik vi kjenner det i dag. Den var også viktig for å bekrefte og befeste grunnlovens prinsipp om folkets deltakelse i samfunnsstyret, samtidig som den videreførte grunnlovens ganske snevre stemmerett og den indirekte deltakelsesformen. Av debatten om formannskapsloven ser vi at dette kunne ha vært annerledes og det er dermed interessant å stille spørsmålet om kommunene da ville vært mer vitale demokratier i dag, nå som de preges av synkende valgdeltakelse og lavt folkelig engasjement? Litteratur Bergsgård, Arne. Formannskapslovene opphav og utvikling: Minneskrift til Formannskapslovenes 100-års jubileum. Oslo, 1937 Gustafsson, Harald. Kommunal frihet för nationell samling: Debatter om kommunalreformer i 1800-talets Norden. Stockholm: Studier i stads- og kommunhistoria 2, Stadshistoriska Institutet, 1987 Lauten, Maren Dahle. Borgeraand udvikler sig kun almindelig der, hvor hver Enkelt har Leilighed til politisk Virksomhed : Framveksten av eit moderne demokratiomgrep under debatten om formannskapslova av Masteroppgåve i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo, 2010 NOU 2006:7 Det lokale folkestyret i endring? Om deltaking og engasjement i lokalpolitikken Næss, Hans Eyvind, Edgar Hovland, Tore Grønlie, Harald Baldershem og Rolf Danielsen. Folkestyre i by og bygd Norske kommuner gjennom 150 år. Oslo: Norske kommuners sentralforbund og Universitetsforlaget, 1997 Skinner, Quentin. Liberty before Liberalism. Cambridge: Cambridge University Press, 1998 Steen, Sverre. Lokalt selvstyre i Norges bygder. Oslo: J. W. Cappelens forlag, 1962

Framveksten av demokratiet i Sogn og Fjordane

Framveksten av demokratiet i Sogn og Fjordane Framveksten av demokratiet i Sogn og Fjordane Gaularseminaret, 5.11.2013 Oddmund L. Hoel Tema 1763 1814 1837 1898 1901 1913 1763: Bergenhus amt delt Vik i Sogn 30. mars 1814 Kjelde: Fullmakter til Riksforsamlinga,

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.11.2010 kl. 1600 STED: DOKKA BARNESKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Saksfremlegg Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Den Norske Kirke. Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd

Den Norske Kirke. Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd 1 Den Norske Kirke Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd Høringssvar Veivalg for fremtidig kirkeordning Rådene har besluttet å avgi felles høringssvar.

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HGU-15/448-2 5570/15 23.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 03.02.2015 Stavanger

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Infrastruktur og kommunikasjon

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke - Høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2006/3974 - /D13 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

7. Folketellingen 1801

7. Folketellingen 1801 7. Folketellingen 1801 3.1 Sammendrag med beskrivelse av dokumentet 3.1.1. Folketellingen 1801 er enestående. Det er fordi den er den første folketellingen som inneholder navn og andre opplysninger for

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror?

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Introduksjon til folkevalgtopplæring 2011-2012 Mandag 31. oktober 2011 ved Rådgiver Marit Pettersen, kursansvarlig Gratulerer og takk Stort ansvar,

Detaljer

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925.

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925. Manus, med forbehold om endringer under fremføring. Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva vil med forsøket? Statssekretær Jardar Jensen Oppstartsseminar for forsøk med nedsatt stemmerettsalder

Detaljer

KM 7/01 Regelendringer - delegasjon - Vedtak

KM 7/01 Regelendringer - delegasjon - Vedtak KM 7/01 Regelendringer - delegasjon - Vedtak Innstilling fra komité D: Saksorientering: Kirkerådet har fremmet forslag om mindre endringer i regleverk som er fastsatt av Kirkemøtet. Det gjelder: A. Endringer

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/16 Formannskap 18.02.2016 015/16 Bystyret 03.03.2016. Innbyggerinvolvering i forbindelse med kommunereformen.

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/16 Formannskap 18.02.2016 015/16 Bystyret 03.03.2016. Innbyggerinvolvering i forbindelse med kommunereformen. NARVIK KOMMUNE Rådmannens kontor LED Saksframlegg Arkivsak: 14/2616 Dokumentnr: 23 Arkivkode: K1-020, K3 - &23 Saksbeh: Monsen, Gro Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/16 Formannskap 18.02.2016 015/16

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren

Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Fra Eidsvoll 1814 til Eidsvoll 2014 Verden 1814 I siste halvdel av 1700-tallet førte opplysningstidas tanker om folkesuverenitet, maktfordeling og et nytt menneskesyn

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår 1 Skal man danne seg et utfyllende bilde av det som skjedde i 1814, må man se på resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår grunnlov bare en av de siste

Detaljer

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Ytringsfrihet og organisasjonsfrihet

Detaljer

Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat?

Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat? Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat? Professor Eivind Smith Universitetet i Oslo Eivind.smith@jus.uio.no Rettsstat er et honnørord og bør derfor unngås som begrunnelse for noe som helst!

Detaljer

Høringsuttalelse Høring om endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringsuttalelse Høring om endringer i studentsamskipnadslovgivningen Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring om endringer i studentsamskipnadslovgivningen Brukerstyringen er et overordnet prinsipp.

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Styresaknr. 25/04 REF: 2004/000274

Styresaknr. 25/04 REF: 2004/000274 Styresaknr. 25/04 REF: 2004/000274 PROKURA Saksbehandler: Rolf Jensen/Svein Utne Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: utdrag av firmaatest for Nordlandssykehuset HF, Lov om prokura.(lov 1985-06-21 nr. 80)

Detaljer

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET :

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : Undertegnede har i ca 12 år arbeidet med lydinstallasjoner for restauranter og hoteller. For ca 10 år siden begynte jeg å levere diskotekanlegg

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Saksfremlegg Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Meld. St. 45 (2012 2013) Melding til Stortinget Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming

Meld. St. 45 (2012 2013) Melding til Stortinget Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming Meld. St. 45 (2012 2013) Melding til Stortinget Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming Jens Petter Gitlesen Det mest oppsiktsvekkende med stortingsmeldingen, var at den kom Levekårene til

Detaljer

Prop. 66 L. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i bustadbyggjelagslova (fusjon mellom

Prop. 66 L. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i bustadbyggjelagslova (fusjon mellom Prop. 66 L (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i bustadbyggjelagslova (fusjon mellom boligbyggelag og heleide datteraksjeselskaper) Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Gruppe 4: Demokratisk arena

Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre

Detaljer

Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO

Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO Statsborgerskap har tradisjonelt vært knyttet til nasjonal identitet og stått som et symbol for et avgrenset

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling: Saksframlegg Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/25137 Forslag til vedtak/innstilling: Saksfremlegg - arkivsak 06/25137 1 Saksutredning: 1. Saken gjelder. Statskirkeordningen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Hadeland videregående skole, Auditoriet Torsdag 30.10.2014 kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Grimstad kommune avholdt møte: Møtedato: Tirsdag 16. oktober 2012 Tid: Kl. 12.00 14.45 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom i underetasjen

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO Oslo, 28. april 2014 Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Vi har fulgt med på og vært sterkt involvert i hendelsene forrige

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Saken gjelder Skeids anke over NFFs vedtak av 2.10.2015 vedrørende kvalifisering fra 2. divisjon til 1. divisjon kvinner.

Saken gjelder Skeids anke over NFFs vedtak av 2.10.2015 vedrørende kvalifisering fra 2. divisjon til 1. divisjon kvinner. NFFs ANKEUTVALGS BESLUTNING AV 8.10.2015 Ankesak 21/2015 Skeid Saken gjelder Skeids anke over NFFs vedtak av 2.10.2015 vedrørende kvalifisering fra 2. divisjon til 1. divisjon kvinner. NFF publiserte 27.8.2015

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

GRUNNLOVSJUBILEET 2014

GRUNNLOVSJUBILEET 2014 GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Forord I år er det 200 år siden grunnloven ble vedtatt, og for 200 år siden ble bonden Casper Rustad fra Vestby og kjøpmann Gregers Stoltenberg fra Son valgt til valgmenn i Vestby

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING 2014

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING 2014 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MROD-13/10100-22 86205/14 17.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 21.10.2014

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE Saksframlegg Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 Saksbehandler: Lars Erik Lunde RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Høringsnotat fra Helsedirektoratet

Detaljer

Ytringsfrihet og lojalitetsplikt hvor går grensene? Advokat Kurt O. Bjørnnes Tlf. 916 45130 kurt@bjornnes.com

Ytringsfrihet og lojalitetsplikt hvor går grensene? Advokat Kurt O. Bjørnnes Tlf. 916 45130 kurt@bjornnes.com Ytringsfrihet og lojalitetsplikt hvor går grensene? Advokat Kurt O. Bjørnnes Tlf. 916 45130 kurt@bjornnes.com Siktemål Å klarlegge eventuelle grenser for arbeidstakeres ytringsfrihet i forhold til den

Detaljer

Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013

Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013 Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013 1 FORMÅL Foreningens formål er å være et samlende forum for medlemmene og andre med tilknytning til samfunnsøkonomi som fag/arbeidsfelt,

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

Gunne Morgan Knai, varaordfører Bjørn Brekke Paul Johan Moltzau Ove-Henning Morthen

Gunne Morgan Knai, varaordfører Bjørn Brekke Paul Johan Moltzau Ove-Henning Morthen K2 MØTEREFERAT Til: Forhandlingsutvalgene Saksnr. 2015/876-36 Dato: Mandag 4. april 2016 Tid: Kl. 09.00 12.00 Sted: Ullensaker rådhus Tilstede: Hurdal kommune Runar Bålsrud, ordfører Gunne Morgan Knai,

Detaljer

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Sivilombudsmann Arne Fliflet Stortingets ombudsmann for forvaltningen S OM Sak: 2007/2195 TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Saken gjelder spørsmålet om stillingen som rådmann skulle ha vært offentlig

Detaljer

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov - kort om status Advokatlovutvalget publiserte et foreløpig lovutkast i juli 2014 Sendt på «høring» i referansegruppen

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Arkivsak: 10/2692-4 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11. Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG {.,.. '....., Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.06 Høring til NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke

Detaljer

Møteprotokoll. Avgang fra Øksfjord med Tya kl. 0800 Tilbake i Øksfjord kl. 14.30.

Møteprotokoll. Avgang fra Øksfjord med Tya kl. 0800 Tilbake i Øksfjord kl. 14.30. Loppa kommune Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Sakene: 019/07-025/07 Dato: 22.06.2007 Møtested: Sandland skole Tidspunkt: 10:00 - Avgang fra Øksfjord med Tya kl. 0800 Tilbake i Øksfjord kl. 14.30. Følgende

Detaljer

Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum

Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum 1 Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum Tid: 4. november 2012, kl. 16 Sted: Norsk Folkemuseum, Bygdøy Lengde: 10 15 min. Antall ord: Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum Kjære alle sammen, Den 10.

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret

HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret MØTE NR. 4/2005 HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret Møtested: Rådhuset Møtedato: 13.05.2005 Tid: Fra kl.: 10.00 - til kl. 12.15 TIL STEDE PÅ MØTET: Medlemmer: Varamedlemmer: Ragnar Olsen AP, ordfører Magne Medlie

Detaljer

Forholdet mellom folkevalgt ledelse og tilsatt administrasjon

Forholdet mellom folkevalgt ledelse og tilsatt administrasjon Jan Fridthjof Bernt: Forholdet mellom folkevalgt ledelse og tilsatt administrasjon Foredrag Januarmøtet 2013 Fylkesmannen i Troms Tromsø 9. januar 2013 Utgangspunktet: Kommunaldemokrati som legmannsstyre

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Tirsdag 22. april 2008 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0900 til kl. 1445.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Tirsdag 22. april 2008 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0900 til kl. 1445. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE Tirsdag 22. april 2008 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0900 til kl. 1445. Som medlemmer møtte: Trygve Brandrud, leder Lise Thurmann-Moe,

Detaljer

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger Styret US 35/10 Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger ephortesak: 2010/799 Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen Møtedag: 25. mars 2010 Informasjonsansvarlig: Kristofer Henrichsen

Detaljer

KRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON

KRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON Kommunal- og regionaldepartementet Statsråd: Sylvia Brustad KRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON Ref nr: Saksnr: 98/521 Dato: 28.4.2000 U. off. 5, 1. ledd. GJENNOMFØRING AV SAMMENSLUTNINGEN AV RAMNES KOMMUNE

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

3) Deltakelse viser til hvordan borgeren kan påvirke beslutninger i politikkutformingen i

3) Deltakelse viser til hvordan borgeren kan påvirke beslutninger i politikkutformingen i Sammendrag Samspillet mellom stat og kommune er i kontinuerlig endring. Reformer i sentrale velferdstjenester bidrar til spenninger mellom statens mål om likebehandling og kommunens ønske om selvstyre

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Nord-Trøndelag KrF, til Trøndelagsutredningen. Vennlig hilsen. Tarjei Cyvin. Fylkessekretær

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Nord-Trøndelag KrF, til Trøndelagsutredningen. Vennlig hilsen. Tarjei Cyvin. Fylkessekretær Fra: Nord-Trøndelag KrF Sendt: 5. februar 2016 10:47 Til: Postmottak Nord-Trøndelag Fylkeskommune Emne: Re: Trøndelagsutredningen og tilhørende intensjonsplan høring Vedlegg: Høring Trøndelagsutredningen

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Bystyret 27.mai 2003

KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Bystyret 27.mai 2003 Bystyret 27.mai 2003 SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL PS 03/24 NORDLANDET SYKEHJEM OG OMSORGSBOLIGER PÅ BERGAN - FINANSIERING AV STØYSKJERMING PS 03/25 STORGATA 41 43 REGULERINGSPLANFORSLAG EGENGODKJENNING

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til samarbeidsavtale mellom Søgne kommune og Søgne idrettsråd

Saksframlegg. Forslag til samarbeidsavtale mellom Søgne kommune og Søgne idrettsråd Søgne kommune Arkiv: C20 Saksmappe: 2013/3082-16603/2014 Saksbehandler: Kristian Strøm-Fladstad Dato: 15.05.2014 Saksframlegg Forslag til samarbeidsavtale mellom Søgne kommune og Søgne idrettsråd Utv.saksnr

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Tinn kirkelige fellesråd

DEN NORSKE KIRKE Tinn kirkelige fellesråd Den norske kirke Kirkerådet Postboks 799 Sentrum Rådhusgata 1-3 0106 OSLO E-post: post.kirkeradet@kirken.no Rjukan 1. juni 2015 Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringsuttalelse Det vises til høringsnotat

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03 1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe

Detaljer

Innspill til høringsnotatet Veivalg for fremtidig kirkeordning

Innspill til høringsnotatet Veivalg for fremtidig kirkeordning Innspill til høringsnotatet Veivalg for fremtidig kirkeordning Appell Kolbotn menighetsråd vil innstendig råde besluttende organer til å prioritere våre prester og vårt viktigste grunnlag for kirke og

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 10.1/15 Staten og Den norske kirke et tydelig skille. Forslag til endringer i kirkeloven til behandling i Kirkemøtet 2015, med

Detaljer

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT M ål for forprosjektet: Prosjektet ønsker å se på om det kan utvikles en modell(er) for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk?

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Dette foredraget vil ikke bli et forsvar for anarkismen. Jeg er anarkist, men vil ikke gå i dybden her med argumenter for et samfunn uten stat og hierarki.

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,

Detaljer

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Seniorrådgiver Oddny Ruud Nordvik 29. August 2011 Innhold Forelesningen er inndelt i følgende tema: o I Innledning o II Organisasjonsfrihet o III 27 samarbeid,

Detaljer

Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG

Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 14/4942-39 8.04.2015 Spørsmål om å flytte kommunestyrevalget fra 2019 til 2018 Vi viser til e-post fra Fylkesmannen i Vestfold

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer