Innkalling. Innkalling til styremøte 13. juni Vår ref.: 2012/218

Transkript

1 Innkalling Innkalling til styremøte 13. juni 2012 Vår ref.: 2012/218 Til: Kaia Therese Bredvold, Petter Dyndahl, Thomas Engen Atle Hauge, Tormod Hermansen, Maren Kyllingstad, Mette Løhren, Line M. Rustad, Torstein Storaas, Gerd Wikan Meldt forfall: Hanne M. Narud Innkalt av: Høgskolestyrets leder og høgskoledirektør. Sted: Blæstad festsalen i hovedbygget Tid: kl 9-16 Dagsorden: Styremøtet starter med en dialog med Avdeling anvendt økologi og landbruk. Deretter er det behandling av ordinære styresaker, slik det fremkommer av vedlagte dagsorden. I løpet av dagen avhodes det også møte med styreleder Ulf Christensen og direktør Harald Landheim. Lise Iversen Kulbrandstad høgskolestyrets leder Pål Einar Dietrichs høgskoledirektør

2 Saksnr. HS 2012/30 HS 2012/31 HS 2012/32 HS 2012/33 Innhold Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte Oppsummering av årets etatsstyringsmøte Endelig godkjenning av årsregnskap for 2011 med avsluttende revisjonsbrev HS 2012/34 Delårsregnskap 1. tertial 2012 HS 2012/35 Disponere BOA O overskudd 2011 HS 2012/36 Status og det videre arbeid med utvikling av studiested Blæstad HS 2012/37 Virksomhetsrapport HS 2012/38 Orientering om arbeid med studieprogrammet HS 2012/39 HS 2012/40 HS 2012/41 Mellomlederutdanning for kommunesektoren (30stp) etablering av oppdragsstudium Årsstudium i sikkerhetsledelse etablering av oppdragsstudium Arbeidet med årets opptak fordeling av nye studieplasser HS 2012/42 Kvalitetsrapport for utdanningsvirksomheten 2011 HS 2012/43 Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2012 HS 2012/44 HS 2012/45 HS 2012/46 HS 2012/47 HS 2012/48 Etablering av forskningsetisk utvalg ved Høgskolen i Hedmark Opprettelse av råd for samarbeid med arbeidslivet Høgskolen i Hedmark Dekan FH Forlenget fungering Eventuelt Orienteringer RF 2012/4 Utsatt sensurfrist i 3ØR150 Finansregnskap med analyse våren 2012 RF 2012/5 Trekking av Challenges of Contemporary Society studieåret 2012/2013 Pris for godt læringsmiljø 2012 publisert Referat FoU utvalget Orientering til høgskolestyret om oppstart og mandat

3 HS 2012/30 Godkjenning av innkalling og saksliste HS 2012/31 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte

4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /453 Saksnr Møte Møtedato 2012/32 Høgskolestyret Oppsummering av årets etatsstyringsmøte Saksframstilling I styremøtet vil det bli gitt en kort redegjørelse for de forhold som ble drøftet under årets etatsstyringsmøte 11. mai.

5 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /1773 Unntatt offentlighet, jfr. offl 5 2. ledd Saksnr Møte Møtedato 2012/33 Høgskolestyret

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /650 Saksnr Møte Møtedato 2012/34 Høgskolestyret Delårsregnskap 1. tertial 2012 Forslag til vedtak: Høgskolestyret tar fremlagt delårsregnskap 1. tertial 2012 til orientering. Saksframstilling Delårsregnskap 1. tertial skal leveres KD, og er i samsvar med delårspakken som er lagt ut på departementets nettsted. Tertial regnskap omfatter resultatregnskap, balanseoppstilling, kontantstrømoppstilling etter direkte modell, statsregnskapsrapport, utvalgte noter, saldobalanse, periodisert resultatbudsjett, utfylt kontrollark og kommentarer til tertialregnskapet.

7 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /416 Saksnr Møte Møtedato 2012/35 Høgskolestyret Disponere BOA O overskudd 2011 Forslag til vedtak: Campus Hamar disponerer kr til ordinær drift. Campus Rena disponerer kr 234 til ordinær drift og kr 449 blir stående som udisponerte midler i note 8 1. Campus Elverum disponerer kr 701 til ordinær drift og kr 455 blir stående som udisponerte midler i note 8. Saksframstilling Disponering av resultatet fra oppdragsfinansiert virksomhet for 2011 skal behandles i styret, jfr. Hovedregler for økonomiforvaltningen ved HH. Styrebehandlingen kan ikke gjøres før regnskap 2011 er endelig, og derfor gjøres styrebehandlingen i junimøtet. Tall i 1 000, Inntekter oppdrag* Resultatført overskudd Campus Hamar Campus Rena Campus Elverum Campus Evenstad Høgskolen i Hedmark * oppdrag menes her oppdragsfinansiert virksomhet. 1 Note 8 er virksomhetskapital uten forpliktelser mot Kunnskapsdepartementet.

8 Disponering av overskudd i oppdragsfinansiert virksomhet fra 2011: Campus Rena har i 2012 fått reduksjon av inntekter (se virksomhetsrapport pr 30/4 12) grunnet bortfall av KUF midler, og vil benytte kr 234 av overskudd fra oppdragsfinansiert virksomhet til å kompensere for dette. Kr 449 er dermed udisponert og blir værende som frie midler i note 8. Utviklingen av prosjekter har en høy kostnad, og det er derfor behov for å ha frie midler fra fjorårets overskudd som ubrukte midler i note 8. Dette innebærer at Campus Rena ikke nedbetaler note 15 2 så fort som de ellers kunne ha gjort, jfr. Hovedregler for økonomiforvaltningen ved HH. Campus Hamar har i 2012 fått reduserte inntekter (se virksomhetsrapport pr 30/4 12) grunnet bortfall av KUF midler, og vil benytte sitt overskudd fra oppdragsfinansiert virksomhet til å kompensere for dette. Oppdragsfinansiert virksomhet på Campus Evenstad hadde i 2011 et underskudd på kr 177. Oppdragsfinansiert virksomhet på Campus Hamar vil dekke underskuddet, da det ikke er lov for høgskolen totalt å ha underskudd på oppdragsfinansiert virksomhet. Dette internlånet kompenseres ved årets slutt. Disponeringen av overskuddet på oppdragsfinansiert virksomhet på Campus Hamar blir dermed kr inkl. underskuddet ved Evenstad på kr 177. Campus Elverum har i 2012 fått reduserte inntekter (se virksomhetsrapport pr 30/4 12) grunnet bortfall av KUF midler, og vil benytte deler av sitt overskudd fra oppdragsfinansiert virksomhet til å kompensere for dette. Utviklingen av prosjekter har en høy kostnad, og det er derfor behov for å ha frie midler fra fjorårets overskudd som ubrukte midler i note 8. Disponeringen av overskuddet på oppdragsfinansiert virksomhet på Campus Elverum blir dermed kr Note 15 defineres i denne sammenheng som ubrukte midler for Høgskolen i Hedmark totalt, og avsettes som utsatt virksomhet knyttet til samfunnsoppdraget gitt i tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet.

9 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /1415 Saksnr Møte Møtedato 2012/36 Høgskolestyret Status og det videre arbeid med utvikling av studiested Blæstad Forslag til vedtak: Prosjektet for videreføringen av landbruksutdanningene ved HH, fastsatt for perioden , fortsetter i henhold til den planen som ble lagt i HS 2010/08. Prosjektet skulle opprinnelig avsluttes innen utgangen av 2013 men forlenges frem til 1. januar 2015 Overgangsfasen for støttemidler forlenges fra periode til også å omfatte perioden frem til 1. januar Det gis ekstra støttemidler med kr 0,5 mill. for årene 2012, 2013 og Dette kommer i tillegg til de til sammen kr 7 mill. som ble vedtatt i støttemidler i HS 2010/08 (for perioden ) Avdeling for økologi og landbruksfag (Campus Evenstad) tar all risiko for underskudd utover støttemidler i perioden frem til 1. januar 2015 Avdeling for økologi og landbruksfag jobber videre med å finne eksterne midler fra Kunnskapsdepartementet, Landbruks og matdepartementet og fylkeskommunen Høgskolen dekker underskuddet for 2011 på studiested Blæstad med kr 2,266 mill Innen utgangen av 2014 forutsettes det at landbruksfagene skal være økonomisk bærekraftige i henhold til finansieringssystemet til UH sektoren Vedtak i denne Høgskolestyresaken erstatter ikke vedtak i tidligere styresaker Saksframstilling Saken bygger videre på Høgskolestyresak 2011/93 som var en evalueringsrapport etter det første driftsåret etter sammenslåingen av Blæstad og Evenstad. Evalueringsrapporten bygget videre på to Høgskolestyresaker; 2009/88 og 2010/08. I HS 2010/08 ble følgende vedtakspunkter (nr. 7 og nr. 8) fattet: Det gis en øremerket tildeling til landbruksutdanningene, utover de inntektene som genereres gjennom finansieringsmodellen, på kr 3,5 mill. for 2011, kr 2,5 mill. for 2012 og kr 1 mill. for 2013

10 Innen utgangen av 2013 forutsettes det at landbruksfagene skal være økonomisk bærekraftige i forhold til finansieringssystemet for UH sektoren. Bakgrunn Avdeling for Anvendt økologi og landbruksfag (AØL) ble etablert 1. august 2010 da Evenstad overtok ansvaret for Blæstad. I HS 2010/08 het det i vedtakspunkt nr. 1: «Høgskolestyret ber administrasjonen om å iverksette de anbefalingene til tiltak som er beskrevet i saksfremlegget rettet mot områdene strategisk utvikling, studiestedsutvikling, organisatorisk utvikling, økonomi og tidsperspektiv». Følgende tiltak er iverksatt: Det er ansatt en instituttleder med både faglig og administrativt ansvar for Blæstad Det er utviklet nye studieprogrammer for ettårige og treårige studier innen landbruksteknikk og agronomi hvor teori og praksis samkjøres og teoretisk realfag inkluderes på en anvendelig måte i landbruksfagsemnene der det behøves for å forstå landbruksfaget, og hvor alle emner tilbys på Blæstad Det er startet en styringsgruppe med ledere fra alle institusjoner i landbrukssenteret som har som oppgave å utvikle Blæstad i felleskap til et landbruksfaglig kompetansesenter. I august 2012 vil Blæstaddagen bli arrangert hvor hele gårdstunet vil bli brukt til stands, utstillinger, sosiale arenaer og matservering. Inne i undervisningssalene vil det bli fagforedrag på formiddagen. På ettermiddagen vil det bli feltvandringer for å se ulike forsøksfelt anlagt på Blæstad av Høgskolen i Hedmark og Hedmark Landbruksrådgiving. I tillegg vil det bli pløyedemonstrasjon, samt demonstrert stabilitet på ulike sprøytebommer i ulendt terreng Det er utviklet et synlig studiested på Blæstad, bl.a. gjennom igjen å: o ta i bruk hovedhuset til høgskoleaktivitet o sette Blæstad på kartet over høgskolens studiesteder o åpne daglig kantinedrift og etablere bibliotek og bibliotektjenester o ha en kultur for tilstedeværelse blant ansatte og studenter bl.a. gjennom timeplaner som går over hele uken I henhold til tiltakene foreslått i rapporten i styresaken 2011/93 har: Markedsføringen av studiene på Blæstad blitt prioritert, internt av ansatte på Blæstad, av markedsteamet på høgskolen, av prosjektet Fremtidens landbruksutdanning (sammen med UMB og HiNT), Bondeungdomslaget, McDonalds mfl Studenter som sliter med gjennomføringen av studiet har fått individuell oppfølging av instituttets ansatte (iverksatt i 2011 og videreført i 2012) Gammelt utstyr er blitt avhendet (iverksatt i 2011 og videreført i 2012) Det er blitt økt produksjon av søknader til eksternt finansierte prosjekter (BOA), hvorav noen allerede er innvilget

11 Gode søkertall i april 2012 har gjort at avdelingen beholder begge bachelorprogrammene Det er blitt startet et arbeid med å formulere en studieplan for en framtidig mastergrad på Blæstad (se under) Bruken av eksterne lærerkrefter i årsstudiet i økologisk landbruk er blitt avviklet En fast deltidsansatt lærer, som er blitt overtallig ved overgang til nye studieplaner, har kommet til enighet med høgskolen om å avslutte sitt tilsettingsforhold. I tillegg vil: o kun helt nødvendige tidsbegrensede ansettelsesavtaler vil bli fornyet etter sommeren o innkjøp av eksterne undervisningstjenester reduseres kraftig fra og med sommeren 2012 når de gamle studieplanene går ut. Økonomisk har det tatt lang tid å fase ut alle tidligere utdanninger som ble foreslått omorganisert i rapporten vedlagt styresaken 2009/88. Først høsten 2012 vil studieporteføljen basere seg kun på de nye studieprogrammene. Til og med våren 2012 kjøres studiene med mye innleie av timelærere og innkjøp av undervisning på annen måte. Det som ennå ikke er gjort er å vurdere en kostnadsbesparende omorganisering av Årstudiet i økologisk landbruk. Dette årsstudiet går over to år og kan muligens gjøres rimeligere ved å samkjøre de to årene i større grad. Foreløpig er det imidlertid uklart om man kan gjøre det uten å senke kvaliteten på studiet. I tillegg til tiltak som ble fremlagt i rapporten i styresaken 2009/88 har avdelingen: Ansatt høyt kompetente fagmedarbeidere for medarbeidere som sluttet (av 9 faste fagansatte har 2 professorkompetanse og 2 er førsteamanuenser) Blæstads faglige medarbeidere har selv pusset opp og etablert et undervisningsrom og laboratorium for kjemiske, geologiske, jordfaglige og plantefaglige analyser Til tross for at førsteprioriteten har vært å etablere robuste grunnutdanninger slik det ble fremlagt i rapporten i styresaken 2009/88 har Blæstad: startet forskningsvirksomhet både innen bygningsteknikk relatert til dyrehold, planteproduksjon, og økologisk landbruk. Den første internasjonale publikasjonen med fagfellevurdering fra Blæstads ansatte kom i januar 2012 tatt på seg å arrangere den 6. internasjonale konferansen om silisium i jordbruket på Hamar fått inn prosjektmidler for rundt kr 600 i 2012, bl.a. for å gjennomføre små høgskolekurs (5 studiepoeng) innen landbruksfag søkt Norges Forskningsråd om midler til store forskningsprosjekt på silisiumgjødsling for å finne en strategi for økt produksjon av matplanter med høyere næringsverdi, lavere konsentrasjon av giftige stoffer og bedre motstandsevne mot klimaendringer og plantesykdommer (blant annet sammen med Yara). Silisium har ikke vært kjent som et viktig element for planteproduksjon, men har vist seg å være fordelaktig eller essensiell for blant annet kornsorter som ris, hvete, mais m.fl. Fordelene synes spesielt på planter som utsettes for plantesykdommer, eller stress pga forurensing, salt, tørke, høye temperaturer, UV stråling og lignende. I dag brukes silisiumholdig gjødsling mange steder i Asia, Afrika, Nord og Sør Amerika hvor det har en stor betydning for et bærekraftig jordbruk. Formålet med dette spesifikke prosjektet er å starte en undersøkelse av silisiumets effekt på en rekke ulike jordbruksvekster og jordarter under norske og nordeuropeiske forhold, samt å informere brukerne om resultatene. Når det gjelder å utvikle Blæstad til et kompetansesenter innen landbruk ønsker Vea (statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører) å etablere en fagskole innen landbruksteknikk på Blæstad. Med

12 en slik fagskole ønsker Vea å benytte seg av infrastrukturen på Blæstad. Å få inn nok en aktør på Blæstad i landbruksfaglig retning sammenfaller godt med ønsket om å utvikle Blæstad til et landbruksfaglig kompetansesenter. Det vil gi mer aktivitet på studieområdet og større salg i kantina. I tillegg vil det gi leieinntekter til høgskolens virksomhet på Blæstad og sannsynligvis betydelige muligheter for at Institutt for jordbruksfag, Blæstad, kan selge undervisningstjenester til Vea. Utviklingen av dette tilbudet er etablert som et prosjekt på Vea med instituttlederen på Blæstad som et av medlemmene i prosjektgruppa. I henhold til fremdriftsplanene skal VEA starte fagskole på Blæstad 1. januar Fagmiljøet på Blæstad jobber også med å etablere en mastergrad innen sustainable agriculture som skal kunne rekruttere til PhD i anvendt økologi. En slik ny master vil gjennomføres sammen med fagmiljøet på Evenstad. Avdelingen jobber med utviklingen av denne masteren slik at man kan rekruttere studenter til denne mastergraden fra høsten Finansieringsmodellen som Høgskolestyret vedtok for Blæstad våren 2010 baserte seg på at man straks skulle lykkes med å produsere 92 sekstistudiepoengsekvivalenter. Først i 2013 forventer Blæstad å produsere over 90 sekstistudiepoengsekvivalenter (noe som gir seg utslag i bevilgningen for 2015). Etter sammenslåingen med Evenstad har studentrekrutteringen økt. De siste tallene viser en fortsatt oppgang med 109 primærsøkere i april 2012, mot 89 til samme tid i fjor. Primærsøkere april Blæstad Agronomi BA Agronomi ÅR 27 Landbruksteknikk BA Landbruksteknikk ÅR Økologisk landbruk ÅR (nett) Økologisk landbruk BA 5 SUM Blæstad Gjennomstrømmingen har økt fra 54 i 2009 til 65 i 2010 og 75.9 heltidsekvivalenter i Våren 2012 avsluttes Bachelor i økologisk landbruk og bachelor i landbruksteknikk etter gammel modell med få studenter. Det er først fra og med høsten 2012 at instituttet på Blæstad har fulle klasser på alle klassetrinn etter den nye modellen. Avdelingen har redusert bruken av timelærere og annet innkjøp av undervisning. Fra og med høsten 2012 går denne kostnaden ytterligere ned. I 2013 er det beregnet at lønnskostnadene vil være 1 mill mindre enn i I tillegg vil en mastergrad gi studiepoeng i en høyere finansieringskategori enn bachelorstudier, og en etablering av en fagskole gjennom VEA vil kunne gi betydelige leieinntekter. Økonomi I Høgskolestyresak 2010/8 ble det vedtatt at høgskolen i en overgangsfase, fra og med 2011 til og med 2013, skulle gi støttemidler til omstilling av landbruksfagene. Dette var støttemidler utover de inntektene som genereres gjennom finansieringsmodellen, og som skulle bidra til økonomisk balanse i løpet av 2013.

13 Støttemidler årene År: Beløp: 2011 kr kr kr SUM: kr Den forutsetningen som lå inne i HS 2010/08 om at «Innen utgangen av 2013 forutsettes det at landbruksfagene skal være økonomisk bærekraftige i forhold til finansieringssystemet for UH sektoren» har HH og den nye fusjonerte avdelingen, AØL, ikke lyktes med. I saksfremstillingen til evalueringsrapporten (HS 2011/93) forventes det at studiested Blæstad ikke oppnår økonomisk balanse før i løpet av 2015, det vil si at det forventes et underskudd på kr 500 i 2012, kr 500 i 2013 og kr 500 i Prognosen 2012 for studiested Blæstad er underskudd på ca. kr 1 mill. Med ekstra støtte fra HA forventes et negativt resultat på kr 0,516 mill. Det endelige resultat for 2011 for studiested Blæstad ble negativt med kr 2,266 mill. Underskuddet har redusert egenkapitalen til avdeling Evenstad, og vil få faglige konsekvenser for studiestedet Evenstad. For at det skal oppnås balanse innen 2015, og derved et grunnlag for fortsatt landbruksutdanninger på studiested Blæstad, må høgskolen forlenge overgangsfasen for støttemidler frem til 1. januar 2015 samt at avdelingen må få inndekning for underskuddet for Totale støttemidler til omstilling av landbruksutdanningen for periode 1. jan jan 2015 blir med dette: Støttemidler årene År: Opprinelig beløp: Ekstra: Beløp: 2011 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr SUM: kr kr kr

14 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /416 Saksnr Møte Møtedato 2012/37 Høgskolestyret Virksomhetsrapport Forslag til vedtak: Styret tar Virksomhetsrapport til orientering. Fordelingen av kr 5,411 mill. som ble holdt tilbake vedr. Kirkeveien 47 (styresak HS2011/08), fordeles ut til campus ut ifra måltallsplasser. Styret godkjenner plan for omdisponering av midler for hver campus. Utfordring Omdisponering av midler Avdelinger: Kutt i midler fra Bruk av overskudd Fordeling av kr 5,4 Omdisponere fra Tall i 1 000, KUF fond* BOA O 2011** mill.*** egenkapital**** SUM Campus Hamar Campus Rena Campus Elverum Campus Evenstad *Sum budsjettert midler fra KUF fond i Kr 330' vedr overgangsfinansiering på Ca mpus Evenstad er ikke budsjettert. **Disponibel "inntekt" i 2012 som ikke er budsjettert, og krever styrevedtak for å disponeres. ***Tomgangshusleie KV47 avsatt i 2012 fordelt ut ifra måltallsplasser **** Bunden egenkapital (note 15) defineres i denne sammenheng som ubrukte midler og som avsettes som utsatt virks omhet knyttet til samfunnsoppdraget gitt i tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet. Høgskoleadministrasjonen får fullmakt til å revidere høgskolens budsjett for 2012 i henhold til plan for omdisponering av midler, jfr. vedtakspunkt 3. Saksframstilling Virksomhetsrapport pr fokuserer på høgskoleadministrasjonen og de fire campusene. Virksomhetsrapporten inneholder plan for omdisponering av midler grunnet bortfall av inntekter fra KUF fond. Høgskolen inklusiv bidrag og oppdragsfinansiert virksomhet har et positivt resultat på kr 3,092 mill. pr

15 Totalt resultat pr for Høgskoleadministrasjonen (HA) og o campus (inkl. BOA 3 ) Tall i 1 000,. Campus Evenstad er inkl. institutt for landbruksfag på Blæstad Stans i utbetaling fra KUF fond Høgskolen i Hedmark har i 2012 budsjettert med inntekter fra KUF fondet K på kr 14,830 mill. for utvikling av master og Ph.D satsinger. I tillegg er høgskolen i 2012 tildelt en overgangsfinansiering fra KUF fondet på kr 0,667 mill. til doktorgradssatsingene. KUF fondet vedtok den inntil videre å stanse all utbetaling fra KUF fondet. Høgskolen må innstille seg på en stram økonomiskk styring ved alle enheter fremover grunnet bortfall av inntekter fra KUF fondet. Det vil si at høgskolen må gjennomføre tiltak,, og det vil kunne føre til en meget restriktiv ansettelsespolitikk fremover. I ytterste fall også bemanningsreduksjoner i Hver campus har laget en plan for omdisponering av midler for 2012 som viser hvordan høgskolen skal erstatte bortfall av inntekter fra KUF fondet. Viser til høgskolestyresak HS2011/08 vedr. budsjettt 2012, og fordelingen avv kr 5,4 mill. som s ble holdt tilbake vedr. Kirkeveien 47 (KV47). Statsbygg har nå solgt bygget til Elverumm Kommune, og krav om tomgangsleie i 2012 frafaller. Beløpet fordeles til campus ut ifraa måltallsplasser, og kan brukes som erstatning for bortfall av inntekter fra KUF fondet. Bortfall av inntekter fra KUF fondet fører til bruk av egenkapital 4. Det vil si at høgskolen bruker opp reserver i år, og begrenser sin økonomiske handlefrihet i årenee fremover. Planlagt bruk av reserver til andre formål må derfor bli utsatt eller ikke gjennomført. 3 Bidrags og oppdragsfinansiert virksomhett 4 Egenkapital (note 15) defineres i denne sammenheng som ubrukte midler m og som avsettes som utsatt virksomhet knyttet til samfunnsoppdraget gitt i tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet.

16 Hver campus må begynne å jobbe med nødvendige tiltak for bortfall av inntekter fra KUF fond i 2013.

17 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /318 Saksnr Møte Møtedato 2012/38 Høgskolestyret Orientering om arbeid med studieprogrammet Forslag til vedtak: Høyskolestyret tar saken til orientering. Saksframstilling Innledning Arbeidet med studieprogrammet for følger den prosess og tidstabell som er godkjent av Utdanningsutvalget og HSL (høgskolens strategisk ledergruppe). I henhold til denne skal høgskolestyret få en første orientering om arbeidet på sitt møte i juni, mens det på møtet i september tas sikte på å presentere et mest mulig ferdig program. Programmet legges så fram for endelig vedtak på novembermøtet. Det planlegges enkelte nye studier på avdelingene, og disse vil bli forelagt styret som etableringssaker. Siden det ikke er planlagt styremøte i oktober, vil etableringssakene i år bli lagt fram i novembermøtet sammen med forslag til studieprogram. Nedenfor gis en orientering om hvilke etableringssaker som kan være aktuelle. En komplett liste foreligger i september. Det har vært gjennomført dialogmøter med alle avdelingene om deres planer for studieåret Grunnlaget for møtene var studieprogrammet for og eventuelle endringer i forlengelsen av dette og/eller i lys av registrerte samfunnsbehov. Møtene tok opp planene om å etablere nye studier, større revisjoner av allerede eksisterende studier, og planer på lengre sikt. Det er invitert til dialogmøter med de fire regionrådene i siste halvdel av august, jf. også vedtaket i HS 2011/80: Studieprogram for studieåret Formålet med møtene er å orientere om planene for studieprogrammet og innhente regionenes synspunkter og ønsker.

18 Studieprogramforslag ved de ulike avdelingene Grunnlaget er det studieprogrammet som høyskolestyret vedtok i november 2011 og som gjelder for studieåret Vi går i denne styresaken ikke inn på detaljer i programmet som vil bli foreslått, men samler oppmerksomheten omkring en del sentrale forhold. Avdeling for lærerutdanning og naturfag Den største endringen er avdelingens ønske om å starte opp med en 5-årig lektorutdanning fra høsten Dette er en endring som er mulig fordi høgskolen har fått godkjent en PhD i profesjonsrettede lærerutdanningsfag og høgskolen dermed har anledning til selv å opprette mastere som sokner til denne PhD-en. Lektorprogram har så langt primært vært tilbudt av universitetene som har selvstendig rett til å opprette masterprogrammer innenfor alle fagområder. Disse programmene har en god rekruttering, slik denne tabellen viser: LÆRER - 5-ÅRIG INTEGRERT Lærested Studium studiepl 1.prio søkere studiepl 1.prio søkere studiepl 1.prio søkere studiepl 1.prio søkere NTNU Lektorutdanning i historie NTNU Lektorutdanning språkfag/engelsk NTNU Lektorutdanning språkfag/fransk NTNU Lektorutdanning språkfag/nordisk NTNU Lektorutdanning språkfag/tysk NTNU Lektorutdanning i realfag NTNU Lektorutdanning i geografi NTNU Lektorutdanning i samfunnsfag UIA Lektorutdanning i realfag UIB Lektorutdanning i nordisk UIB Lektorutdanning i naturvitenskap eller matematikk UIB Lektorutdanning i engelsk, fransk eller tysk UIO Lektorprogrammet, nordisk UIO Lektorprogrammet, realfag UIO Lektorprogrammet, kultur og samfunnsfag UIO Lektorprogrammet, fremmedspråk UIS Lærerutdanning, realfag UIS Adjunkt- og lektorprogram i humanistiske fag UIT Lektorutdanning i realfag UIT Lektorutdanning i språk og samfunnsfag UMB Lektorutdanning i realfag MF Lektorprogram i RLE/rel. og etikk og samf Avdelingen har til vurdering ulike varianter: a. 5 årig lektorutdanning i NORSK med historie som støttefag b. 5 årig lektorutdanning i NORSK med engelsk som støttefag c. 5 årig lektorutdanning i ENGELSK med digital kommunikasjon som støttefag d. 5 årig lektorutdanning i ENGELSK med norsk som støttefag Disse skal ikke konkurrere med GLU 5-10, men være et supplement for dem som primært sikter seg inn mot videregående skole. Fagvalgene må derfor samsvare med fag i videregående opplæring samtidig som fagene på masternivå må dekkes av PhD-området (norsk, engelsk, musikk og pedagogikk, inklusiv religionspedagogikk). Studenter som velger GLU 5-10, kan bygge på en master og slik oppnå lektorkompetanse, men med en annen pedagogisk profil enn den planlagte 5-årige lektorutdanningen. Det kommer en nasjonal forskrift om lektorutdanningen på høring om kort tid, og først når denne foreligger, vil man vite hvor åpen eller lukket den vil være når det kommer til fagvalg og fagsammensetning. Øvrige masterprogrammer vil være som før, men det arbeides med mulighetene for at Religion, livssyn og etikk kan bli fordypning på masternivå innenfor MA i kultur- og språkfagenes didaktikk.

19 Likeledes vurderes det hvordan OPIM-studiene kan rekruttere til MA i digital kultur og kommunikasjon. Når det gjelder Grunnskolelærerutdanningene, legges det ikke opp til vesentlige endringer av opptaksvolum eller fordeling på studieretninger og fleksible modeller (selv om avdelingen på sikt ønsker å øke opptaksvolumet). Avdelingen arbeider med planer om å kunne tilby et bredere spekter av valgfag ved å styrke realfagstilbudet, noe som vil kunne virke gunstig inn på rekrutteringen. Førskolelærerutdanningen står overfor en omfattende omlegging ved at det kommer en helt ny rammeplan. Her vil «tradisjonelle» fag erstattes av kunnskapsområder, noe som vil kunne få store konsekvenser for fagmiljøer og fagkompetanse (endrede kompetansebehov som følge av økte krav til tverrfaglighet). Endringene vil tre i kraft fra høsten Avdelingen har så langt lyst ut det campusbaserte tilbudet som et åpent studium, men ønsker nå å lukke det. På grunn av arbeidet med ny rammeplan, ønsker avdelingen at det i studieåret ikke tas opp til den arbeidsplassbaserte varianten av førskolelærerutdanning (selv om den har hatt god søkning), men avdelingen er likevel bedt om å gjøre en ny vurdering av om det vil kunne være mulig å tilby denne varianten. Begrunnelsen er at denne utdanningen rekrutterer godt og fordi den dekker et behov for kvalifisering av ansatte i barnehagen. PPU (praktisk-pedagogisk utdanning) er også i støpeskjeen. Det er varslet en ny rammeplan som vil foreligge ved årsskiftet, og som vil kunne gjelde allerede fra høsten I første rekke er det tale om endringer i opptakskravene ved at søkerne (til allmennfag) må ha to fag mot i dag 1 fag. I dag er det bare 40 % av høyskolens søkere til PPU som har to fag. I fremtiden vil mange bachelorstudenter ikke være kvalifisert for opptak, noe som vil kunne medføre en nødvendig gjennomgang av aktuelle bachelorstudier med sikte på fagvalg og fordypningsmuligheter for å kunne søke om opptak til PPU allmennfag. Denne begrensningen gjelder ikke yrkesfag. På denne bakgrunn kan vi komme til å få en redusert søkermengde i en overgangsperiode. På lengre sikt 5 år kan det være tale om å heve opptakskravet til PPU bestått eksamen på masternivå gjennom ny nasjonal forskrift. Når det gjelder bioteknologi, er det stor søkning til masterstudiet, men det er nødvendig med en viss begrensning i opptaket for å tilpasse det til veiledningskapasiteten. Årsstudiet i bioteknologi er primært for utvekslingsstudenter (ERASMUS). Når det gjelder opptaksvolumet (antall studieplasser) ønsker avdelingen å øke opptaket til Grunnskolelærerutdanningene, MA i tilpasset opplæring, og har behov for studieplasser til den planlagte lektorutdanningen. For øvrig legges det ikke opp til vesentlige endringer sammenlignet med studieprogrammet for Avdeling for folkehelse Det legges ikke opp til vesentlige endringer i avdelingens studieprogram, og det foreligger ingen planer som krever etableringssaker som forelegges styret. Derimot vil det bli en del revisjoner i eksisterende planer. For BA i sykepleie foreslås opptak i Kongsvinger etter samme modell som ble vedtatt for høsten Både den nye modellen på Kongsvinger og campusstudiet på Elverum og har god rekruttering i årets opptak. Det er tilgangen på praksisplasser som er en begrensende faktor. Avdelingen arbeider med å se på øvingsmulighetene som finnes på Terningen Arena og vurdere muligheten for at disse kan supplere eller erstatte ekstern praksis. Stortinget behandler i juni samspillsmeldingen om endringer i utdanning til velferdsstatens yrker. Avdelingen arbeider allerede med hvordan man skal møte de nye utfordringene.

20 Det er ønske om å øke opptaket i tannpleie. Rom- og arealmessig ligger det til rette for økt opptak på Terningen Arena, og ved å ta i bruk praksisplasser i Akershus (og andre steder) vil dette kunne la seg gjennomføre. Her samarbeides det med fylkestannlegen. AIO-studiene (videreutdanninger for sykepleiere) er en utfordring med hensyn til praksisplasser. Her må høgskolen ut av fylket for å finne praksisplasser. Studiene tilbys også av Høgskolen i Gjøvik, og det er nødvendig med en god dialog med Sykehuset Innlandet for å få en felles forståelse av forvaltningen av praksisplassene og opptaksvolumet. Systemet med videreutdanning innenfor sykepleie er blant de utdanningstilbudene den nevnte stortingsmeldingen foreslår endringer i. For faglærerutdanningen i kroppsøving er det varslet en ny rammeplan, og denne kan påvirke innholdet i bachelorstudiene knytet til idrett/kroppsøving. Studietilbud innen psykisk helsearbeid; videreutdanninger tilbys kanskje ikke , siden det er nødvendig med en samlet gjennomgang for å avklare opptaksvolumet. For MA i psykisk helse vurderes det om studiet skal tilbys som deltidsstudium for bedre å tilpasset det til det aktuelle søkergrunnlaget. Avdelingen har planer om å inngå samarbeid med flere særforbund innen idrett etter modell av den avtale som er inngått med Golf-forbundet, hvor valgemner (moduler) er tilpasset søkerne med aktuelle fordypninger. Spørsmålet om egne kvoter for slike studenter er under avklaring. Når det gjelder planer på lengre sikt, vurderer avdelingen mulighetene for å opprette en MA i pasientsikkerhet dette vil være en tverrfaglig master som kan rekruttere bra. Videreutdanninger må kunne inngå i videre studieløp (masterløp), dette er varslet som del av samspillsmeldingen. Enda lenger frem i tid kan en PhD være aktuell (gjerne i samarbeid med andre). Foreløpig deltar avdelingen i to søknader om forskerskoler innenfor helsearbeid i samarbeid med nasjonale nettverk Samlet har avdelingen en klar ambisjon om på sikt å øke antall studenter og antall studier. Avdeling for økonomi og ledelse Hovedtrekkene i studieprogrammet slik det er for vil bli videreført. Avdelingen rekrutterer svært bra. Avdelingen planlegger noen studier som vil kreve etableringssaker: Emnegruppe i revisjon (30 studiepoeng) knyttet til Studiesenteret.no Emnegruppe i økonomi og ledelse i offentlig forvaltning (37,5 studiepoeng) tilbys gjennom BOA (slik at de senere kan innpasses i et bachelorløp). Emnegruppe i kommuneøkonomi (30 studiepoeng) som ovenfor. Emnegruppe i bedriftsøkonomi (30 studiepoeng) for studenter som ønsker å ta et økonomistudium for å oppfylle breddekravet i en bachelorgrad. Noen revisjoner er planlagt, herunder i en controllerutdanning (som ble etablert av styret som oppdragsstudium november 2011). Studiet ble ikke igangsatt grunnet svak søkning. Avdelingen vurderer nå om det er grunnlag for å tilby denne utdanningen som ordinært studium. Når det gjelder planer framover, arbeider avdelingen med på sikt å kunne utvikle en mastergrad innenfor økonomi og ledelse som er rettet mot privat sektor. Dette vil være etter modell av MPA-studiet. Tidligst mulige utlysning kan være høsten 2015.

21 Når det gjelder å fastsette opptaksvolum for enkeltstudier for , er avdelingen i ferd med å analysere søkertallene. Denne analysen vil også klargjøre forholdet mellom åpning og lukking av studier. Avdelingen har forholdsvis mange (grunn-) utdanninger i LOK-opptaket, og er bedt om å vurdere om flere av disse kan legges til NOM-opptaket. Avdelingen har gjort forsøk med opptak av søkere etter Y-veien (søkere med fagbrev og arbeidspraksis) til servicestudiet, men har p.t. ikke fått endelig avklaring fra departementet. Det har fra departementets side vært forutsatt at man må søke for hvert år. Modellen praktiseres innen ingeniørutdanninger ved andre institusjoner, og det har vært et ønske om å utvide ordningen til å omfatte også andre studier. Med det store søkertallet har avdelingen rom for å kunne øke opptaket ved tilførsel av flere studieplasser. Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Av etableringssaker som avdelingen arbeider med, er et masterprogram (under PhD-paraplyen) for å kunne øke søkningen til landbruksstudiene. Arbeidstittelen er «Sustainable Agriculture», hvor man ser for seg 1. semester på Evenstad (økonomi og statistikk), og med 2. semester på Blæstad. Det vil være internasjonalt samarbeid med blant annet Zambia. Avdelingen planlegger 10 studieplasser (som dekkes innenfor egne rammer), og vurderer det slik at aktuelle søkere kan komme fra både Høgskolen i Nord-Trøndelag og UMB som ikke har noe tilsvarende studium. Opptaksvolumet til noen studier vil få noen mindre justeringer. Årsstudiene rekrutterer til bachelorstudiene, og søkertallene her må sees i sammenheng med tilsvarende bachelorstudier. På sikt vurderes det slik at skog og utmark i en eller annen form vil fortsette å være Evenstads særtegn. Blæstad vil være mer spesialisert, og man ser for seg bredere bachelorstudier på begge studiesteder. Signaler fra de sentrale politiske myndigheter Styringssignaler formidles gjennom flere kanaler: budsjettdokumenter, tildelingsbrev og etatstyringsmøter. I tillegg kommer signaler fra en rekke ulike kanter omleggingen av helsetjenester (samhandlingsreformen) er et slikt eksempel, jamfør stortingsmeldingen om utdanning for velferdstatens yrker. Hvilke konsekvenser kan dette få for høyskolens helsefaglige utdanninger? Prop.1S ( ) Budsjettproposisjon for 2012 I dette dokumentet formuleres overordnede mål for sektoren. Departementet understreker det som i hele etterkrigstiden har vært et mål for høyere utdanning, nemlig at en regional sektor har som oppgave å sikre alle innbyggere en lik rett til høyere utdanning: «Tilstrekkeleg studiekapasitet og ein desentralisert universitets- og høgskolestruktur er viktig for å sikre lik tilgang til høgre utdanning i heile landet og dermed medverke til tilgang på kvalifisert arbeidskraft og regional utvikling.» (s.121) Videre omtales den brede samfunnsrollen institusjonene har:

22 «Universitet og høgskolar skal vere synlege aktørar i samfunnslivet og medverke regionalt, nasjonalt og globalt. Institusjonane skal utdanne gode kandidatar og medverke til innovasjon og verdiskaping basert på resultat frå forsking og fagleg og kunstnarleg utviklingsarbeid.» (s.121) Kunnskapsdepartementet er også opptatt av om studietilbudene er relevante, at uteksaminerte kandidater er ansettbare, og derfor understrekes institusjonenes samfunnsrolle. Dette er bakgrunnen for opprettelsen av Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), og som nå vil opprettes på fylkesnivå. Dialogmøtene med regionrådene om studieprogrammet er også et ledd i en slik systematisk samfunnskontakt. Kapasiteten i høyere utdanning er noe som departementet analyserer kontinuerlig, og i desember 2010 ble det lagt fram en rapport om tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft. Her ble behovet for særlig lærere og høyere økonomisk-administrative utdanninger trukket fram, ved siden av behovet for teknologiske og naturvitenskapelige fag. Forutsetninger endrer seg hele tiden, behovet for utdanninger for velferdstjenestene kan medføre en endret tilnærming til hvordan høyskolen arbeider under folkehelseprofilen. Med sitt store innslag av profesjonsutdanninger og bransjerettede utdanninger er Høgskolen i Hedmark godt rustet til å møte utdanningsutfordringer i årene som kommer. Tilstandsrapporten Et annet viktig dokument for sektoren er departementets årlige tilstandsrapport som publiseres i dagene før gjennomføringen av etatstyringsmøtene. I dette dokumentet beskrives hovedtrekk ved sektoren, og det avsluttes med et avsnitt om profilering i høyere utdanning hvordan vil sektoren kunne se ut i årene som kommer? Innenfor utdanning tar rapporten opp disse forholdene: - Utvikling i studietilbudet (antall, studenter fordelt på studienivå) - Rekruttering til høyere utdanning (antall søknader, kvalifiserte søkere, poengsnitt, søkning til grunnskolelærerutdanning, studenter med innvandrerbakgrunn) - Gjennomstrømning (studiepoeng pr. student, gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan, gjennomføring på individnivå) - Karakterer og stryk (karakterfordeling, strykprosent) - Kjønnsperspektiv i valg av utdanning - Hovedtendenser i utdanning Utvikling i studietilbudet Her peker departementet på en økning som inntrådte etter kvalitetsreformen og innføringen av et nytt gradssystem, men at det nå er en lavere vekst. Høgskolen i Hedmark har i flere år arbeidet bevisst med å se på antall studietilbud og sammenhengende studieløp, slik at årsstudier bygges inn i bachelorløp og bachelorstudiene kvalifiserer for masterstudier, mastere for PhD. Når vi i tilstandsrapporten framstår som en av de institusjoner med flest studietilbud på 60 studiepoeng eller mindre, er det altså viktig å være klar over at disse som regel inngår eller kan inngå som del av et sammenhengende studieløp, og at noen av de mindre enhetene er eksterne oppdrag. Den helt store andel av høyskolens studenter er registrert på 3- og 4-årige løp, mens en økende andel er registrert på masterstudiene. Rekruttering til høyere utdanning Denne har vært jevnt økende de senere år, men ikke så mye som tidligere antatt på bakgrunn av større ungdomskull og mulig økt studietilbøyelighet. Som kjent hadde høyskolen en markant

23 økning i søkertallet i år. Vi har ennå ikke full oversikt over hvor mange av disse som faktisk er kvalifiserte, selv om antall primærsøkere pr. studieplass er en viktig indikator for i hvilken grad de tilbudte studieplassene faktisk blir fylt. I 2011 var det for statlige høyskoler 1,9 primærsøkere pr. studieplass, mens Høgskolen i Hedmark hadde 1,6. Avgrenses dette til kvalifiserte primærsøkere, hadde statlige høyskoler i ,5 pr. studieplass, mens det for høyskolen var 1,6. Om søkningen til GLU ønsket departementet at 605 skulle søke seg til GLU 1-7, mens 40% skulle gå til GLU Den faktiske fordelingen ligger nærmere Høgskolen i Hedmark hadde 100 studieplasser (inkludert samlingsbasert) på 1-7, mens det var avsatt 60 til Registrerte studenter var for 1-7 var 78, altså noe under antall plasser; for 5-10 var det samme tallet 68. Til sammen 146 som er noe under utlyste plasser. Gjennomstrømning Dette er noe som det arbeides kontinuerlig i hele sektoren og slik har det vært i flere år. Høgskolen har fra 2010 til 2011 hatt en betydelig oppgang i studiepoengproduksjonen et nivå som det er viktig å holde i årene som kommer da uttelling for studiepoeng er den klart største andelen av høyskolens resultatbaserte finansiering. Økt gjennomstrømning er samtidig en indikator på om studentene lykkes med sine studier, og at høyskolen har ordninger som bidrar til at et flertall faktisk fullfører på normert tid. For statlige høyskoler var studiepoeng pr. student (heltidsekvivalent) 48, 4. Høyskolen i Hedmark hadde her 46,7 altså noe under landsgjennomsnittet. Dette viser at vi har et forbedringspotensiale. Høyeste tall for en statlig høyskole var 53,5. Departementet arbeider med å følge gjennomføring på individnivå, men datamaterialet er ufullstendig og informasjonen er derfor ikke nøyaktig nok til at det kan trekkes for sikre slutninger. Høgskolen i Hedmark hadde eksempelvis for 2008-kullet (BA-nivå) en fullføringsgrad på 52,9%. Departementet stiller spørsmålet om hvorfor frafallet endrer seg så lite (det vil si hvorfor det ikke er blitt bedre etter kvalitetsreformen), og skriver: «Utenforliggende faktorer som studentenes forutsetninger, studiemotivasjon og arbeid er alle faktorer som institusjonene i liten grad kan påvirke. Paradoksalt nok kan tettere oppfølging av studenter som ikke er aktive, også føre til et større frafall, fordi flere inaktive da velger å avslutte studiet sammenlignet med tidligere da utdanningsinstitusjonene ikke fulgte opp studentene på samme måte. Det vil likevel gjelde bare i en overgangsfase. Forskerne peker på at selv om studiestruktur og måten studenter følges opp på er lagt om, kan det være at det ikke endrer kulturer og tradisjoner så raskt at det får effekter på hvordan studentene opplever studiene.» (s.50). Karakterer og stryk Tilstandsrapporten mener at karakterer og stryk kan gi en viss indikasjon på nivået på studentene og kandidatene som uteksamineres, likeledes at de kan si noe om kvaliteten på studieprogrammene. Karakterfordelingen for alle typer studier ved universiteter og høyskoler er relativt lik, med noen få unntak. Høgskolen i Hedmark har 40,5% fordelt på A og B (for 2011). Strykprosenten i HH var 6,8% fordelt som snitt på alle studier. For sektoren er den på 8,4%. Kjønnsperspektiv i valg av utdanning Norske studenters utdanningsvalg er fortsatt sterkt kjønnsbestemt, heter det i Tilstandsrapporten (s. 56). Det er bare små endringer de siste tre årene. Kvinneandelen er spesielt høy i helse- og sosialfagene. Det samme gjelder lærerutdanningene. Når det gjelder de nye grunnskolelærerutdanningene er det en større andel kvinner i utdanningen for 1-7 sammenlignet med Tilstandsrapporten inkluderer ikke tall på institusjonsnivå. Hovedtendenser i utdanning Her peker tilstandsrapporten på en rekke forhold; de fleste er kort omtalt ovenfor. Høgskolen i Hedmark skiller seg ikke ut sammenlignet med det nasjonale bildet. Høyskolen har som andre institusjoner i sektoren vedvarende oppgaver knyttet til at studentene fullfører på normert tid.

24 Dernest er selve studietilbudet avgjørende rekrutterer studiene og får uteksaminerte kandidater jobb etterpå? På sikt ser departementet for seg en ytterligere profilering av institusjonene i UH-sektoren. Formuleringene av egne virksomhetsmål med egne indikatorer er et viktig skritt i denne retningen. Nasjonalt er det ønskelig med en mangfoldig sektor som dekker ulike behov, og den «blomsten» som departementet har utformet i tilstandsrapporten er et forsøk på å visualisere mangfoldet. Egne virksomhetsmål skal reflektere egenart, utviklingsstrategi og utfordringer. Departementet ønsker en robust og mangfoldig sektor. Slik formuleres dette: «Det ligger en klar forventning fra Kunnskapsdepartementet om at institusjonenes arbeid med virksomhetsmål bedre skal synliggjøre institusjonenes profil og prioriteringer. Departementet ønsker profilerte institusjoner som gir en robust og mangfoldig sektor. Profil kan handle om ulik faglig profilering, for eksempel på fagområder/tverrfaglig innen utdanning, forskning og formidling, men også oppgavedifferensiering ved at ulike institusjoner tar ulike roller. Dette kan for eksempel være ansvar for ulike utdanningsnivå og fleksibel utdanning, ansvar for grunnforskning, anvendt forskning og pedagogisk/kunstnerisk utviklingsarbeid, profesjonsforskning,og ambisjoner for regional utvikling, nasjonale behov eller internasjonale ambisjoner. Sektoren må dessuten følge opp sentrale utfordringer i sektoren og politiske prioriteringer. Videre anses god virksomhetsstyring i institusjonene som sentralt for god måloppnåelse både ved institusjonene og i sektoren samlet.» I lys av slike overordnede perspektiver skal Høgskolen i Hedmark utforme sitt studieprogram. Store fagområder har ligget fast over tid, og vil fortsatt gjøre det, men vil i utforming og organisering være i stadig forandring. Et eksempel på dette er de store profesjonsutdanningene.

25 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /538 Saksnr Møte Møtedato 2012/39 Høgskolestyret Mellomlederutdanning for kommunesektoren (30stp) etablering av oppdragsstudium Forslag til vedtak: Mellomlederutdanning for kommunesektoren (30 stp) etableres som oppdragsstudium. Saksframstilling Bakgrunn for studiet Høgskolen i Hedmark, Campus Rena, har levert lederutdanning til kommuner i Norge på oppdragsmarkedet over flere år. I disse tilfellene er det tatt utgangspunkt i godkjente studier og emner i studieporteføljen innenfor økonomi-, ledelses- og organisasjonsfag. Det er en trend at kommunene nå ønsker å kombinere lederutdanning og lederutviklingsprosesser. Dernest er konkurransen om å vinne utdanningsanbudene til kommunene hardnet til, det er flere tilbydere og utfordringene knyttet til lokale tilpasninger og skreddersøm er blitt større. Mellomlederutdanning som egen lederutdanning er utviklet internasjonalt, og vi ser den nå tilpasses inn i studier ved norske utdanningsinstitusjoner. Om utvikling av studiet Behovet for utdanning og trening av mellomledere i kommunesektoren er veldokumentert. Det er især fire trender som gjør at behovet for utdanning, profesjonalisering og trening av kommunale mellomledere har vært stabilt, og til dels presserende, det siste tiåret. For det første har vi hatt en veldokumentert utflatingstrend i norske (og nordiske) kommuner det siste tiåret. Det sentrale koordineringsapparatet i rådhusene har typisk blitt redusert m.h.t. støttefunksjoner, mens oppgaver og myndighet har i en betydelig grad blitt delegert til den enkelte mellomleder. Det skaper i seg selv et kompetansebehov, ved at problemløsning og støtte til personalet i det store og hele må løses lokalt. Her vil mellomlederens faglige og personlige kompetanse være en kritisk faktor. For det andre er volumet av lederjobber i kommunesektoren økt, og de fleste debuterer som førstelinjeledere eller mellomledere. Vi vil med ande ord i denne lederkategorien ha en del personer som er relativt uerfarne som ledere, og det vil for kommunen som helhet være svært effektivt å gi dem utdanning og trening på dette stadiet i lederkarrieren. For det tredje er det veldokumentert i norsk og internasjonal forskning at mellomledere, når de mestrer og lykkes, øver sterk innflytelse på sine medarbeidere. De er med andre ord de viktigste endringsagentene i mange situasjoner. For

26 det fjerde gjør reformhyppigheten i kommunesektoren det nødvendig å skolere ledere med personalansvar i endringsprosesser, endringsledelse, veiledning av medarbeidere samt konflikthåndtering. Disse faktorene gjør at mellomledersjiktet fremstår som en gunstig målgruppe for kompetanseinvesteringer for de fleste kommuner. Om studiet og målgrupper Enheten er en grunnutdanning på 30 studiepoeng og består av to emner på 7,5 studiepoeng og ett emne på 15 studiepoeng Målgruppen er mellomledere i kommunal, fylkeskommunal og statlige virksomheter. Formålet ved studiet er at studentene skal utvikle sin samlede kompetanse på tre områder: Kunnskaper om mellomlederrollen, selvledelse, veiledning og prosessledelse der arbeid med forskningsbasert kunnskap skal gi en samlet analytisk forståelse av egen lederrolle og dybdeinnsikt i et utvalg av metoder for ledelse. Ferdigheter i å håndtere endringsprosesser i egen organisasjon gjennom verkstedsmetodikk, ferdigheter i å arbeide proaktivt i ledergrupper, ferdigheter i å veilede medarbeidere til refleksjon og utvikling, ferdigheter i å analysere organisasjonsproblemer og ferdigheter i å designe team i egen organisasjon. Holdninger til lederrollen utvikles gjennom arbeid med forskningsbasert kunnskap om effektene av ledelse i profesjonsbaserte organisasjoner. Gjennom studiet utvikler studenten teoretisk innsikt og metodiske ferdigheter som danner grunnlag for selvutvikling i lederrollen. Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, og organiseres som deltidsstudium, samlingsbasert over ett år. Gjennomføringen av studiet er lagt til rette slik at det med noe fleksibilitet kan tilpasses full jobb. For øvrig selvstudium og veiledning via nett. Studieplanen ble godkjent av HHs studieplanutvalg 31. mai 2012, under forutsetning av krav om endringer blir innarbeidet. (Endringer gjelder beskrivelsene av læringsutbytte som settes opp i henhold til veileder og maler; en del språklige presiseringer. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse på tilsvarende nivå. Kompetanse Studiet kan etter nærmere regler inngå som en del av en bachelorgrad. For eksempel vil studiet, sammen med Årsstudium i organisasjon og ledelse fra Høgskolen i Hedmark, kunne utgjøre fordypningen i en bachelorgrad med hovedvekt på organisasjons og ledelsesfag. Sammen med annen relevant utdanning og praksis kvalifiserer studiet for lederoppgaver i offentlig og privat sektor. Forankring og fagkompetanse Avdelingen har fagkompetanse innen ledelse, ledelsesutvikling og virksomhetsstyring. Avdelingen kan også vise til et omfattende samarbeid og utdanningsleveranse til kommuner. Gjennomføring av studiet/roller Ansvaret for gjennomføring av studiet vil ligge hos Høgskolen i Hedmark, Avdeling for økonomi- og ledelsesfag. Avdelingen vil også ha ansvaret for studentopptak og eksamen og sensur, mens koordinering, tilrettelegging og infrastruktur til gjennomføring vil gjerne tillegges den virksomheten som er oppdragsgiver for programmet.