Høringsnotat. Miljømål i vassdrag prioritert i kategori 1.1 i vannregion Nordland

Transkript

1 Høringsnotat Miljømål i vassdrag prioritert i kategori 1.1 i vannregion Nordland

2 Dette høringsnotat fremstiller miljømålene for de regulerte vassdragene som er prioritert i kategorien 1.1. i vannregion Nordland. All tekst er hentet fra rapporten Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022 Nasjonal gjennomgang og forslag til prioriteringer og er følgelig ikke på høring. Notatet er en ren sammenstilling for å gi en oversikt til høringsinstansene. All informasjon om miljømål er hentet fra oversiktstabellen som er en del av høringen. Tabellen kan lastes ned fra Notatet vil ikke følge Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen som vedlegg ved oversendelse til godkjenning.

3 Åbjøravassdraget Konsesjonær: NTE Energi AS og Helgelandskraft AS. Revisjonsadgang: Innstilt fra NVE. Innstilling om endring av konsesjonsvilkår oversendt OED Det er foreslått slipp av minstevannføring på 7 m3/s for å redusere dødelighet for laks- og sjøørretyngel. Kraftverk: Kolsvik (549 GWh/år). Reguleringer: Øvre Kalvvatnet (35 m), Kalvvatnet (11 m), Øvre Ringvatnet (5 m) sammen med flere bekkeinntak og overføringer gjør at en betydelig del av nedbørfeltet til Åbjøravassdraget er overført til Kolsvik kraftverk. Vurdering av verdier og påvirkning: Viktig laks- og sjøørretvassdrag med store fiskeinteresser, og med anadrom strekning på mer enn 25 km inkludert innsjøareal. Årlige fangster på mer enn 1000 kg laks i enkeltår, og mange år med mer enn 1000 kg sjøørretfangster siste 20 år. Både lakse- og sjøørretbestandene regnes som sårbare med nedgang senere år, der vassdragsregulering er bestemmende faktor. Forhøyede sommervanntemperaturer har medført utbrudd av fiskesykdommen PKD i årene som følge av redusert vannføring. Betydelige deler av nedbørfeltet til Åbjøra er overført til Kolsvik. Ferskvannsdeltaet i Åbjørvatnet er sjelden i distriktet og naturtypen anses som nasjonalt viktig (A). Deltaet framstår som lite berørt bortsett fra påvirkningen fra vassdragsreguleringen. Ål (CR) og elvemusling (VU) er påvist i Åbjøravassdraget. Økologisk tilstand er dårlig i størstedelen av Åbjøra, og moderat i flere av de overførte vassdragene. Området framstår relativt uberørt bortsett fra kraftutbyggingen og tilhørende vegsystemer. Området har lite hytter og er i liten grad tilrettelagt for friluftsliv. Reguleringssoner på > 10 m vil kunne påvirke landskap og opplevelsesverdier ved lave vannstander i magasinene.

4 Vannområde ID Navn Miljømål 2021 Miljømål 2027 Miljømål 2033 Konkretiserte mål Unntak Bindalsfjorden- Velfjorden R Åbjøra lakseførende del Moderat tilstand God God Styrke bestandene av laks og sjøørret - Oppnå gytebestandsmål og høstbare - Sikre et svært viktig ferskvannsdelta (A-verdi) Bindalsfjorden- Velfjorden R Åbjøra ovenfor lakseførende del tilstand selvreproduserende stamme av innlandsørret Bindalsfjorden- Velfjorden R Åelva God tilstand God God Styrke bestandene av laks og sjøørret - Sikre tilstrekkelige vandringsforhold for fisk - Oppnå gytebestandsmål og høstbare Bindalsfjorden- Velfjorden Bindalsfjorden- Velfjorden L Åbjørvatnet L Øvre Kalvvatnet God God Styrke bestandene av laks og sjøørret - Sikre tilstrekkelige vandringsforhold for fisk - Sikre et svært viktig ferskvannsdelta (A-verdi) bestand av ørret Bindalsfjorden- Velfjorden L Kalvvatnet Bindalsfjorden- Velfjorden L Øvre Ringvatnet bestand av ørret

5 Bindalsfjorden- Velfjorden R Åbjøra øvre del

6 Røssåga, Bjerka-Røssvatnet Konsesjonær: Statkraft Energi AS. Revisjonsadgang: Revisjon åpnet. Kraftverk: Bjerka (137 GWh/år), Nedre Røssåga (1,75 TWh/år) og Øvre Røssåga (0,85 TWh/år). Reguleringer: Røssvatn (11 m), Bleikvatn (21,5 m), Stormyrbassenget (3 m), Store Målsvatn (27 m). Flere overføringer. Vurdering av verdier og påvirkning: Røssåga er et av de potensielt beste vassdragene for laks- og sjøørret i regionen med ca. 30 km anadrom strekning. Både Røssåga/Leirelva og Bjerka (kort strekning) påvirkes av vassdragseguleringen. Særlig Røssvatnet har et stort for innlandsfiske. Stormyrbassenget er en rik kulturlandskapssjø og Nedre Røssåga deltaområde (begge svært viktig ferskvannsrelaterte naturtyper). Sistnevnte er trolig lite påvirket ev reguleringene. Få registrerte rødlistearter eller viktige naturtyper. Økologisk tilstand i Røssvatn, Bleikvatn og mesteparten av Røssåga er dårlig hovedsakelig pga. reguleringen og fravær av minstevannføring. Regionalt viktige friluftsområder som påvirkes av omfattende overføringer og reguleringssoner. Noe tilrettelagt med rutenett og turisthytter i nordøstre del.

7 Vannområde ID Navn Miljømål 2021 Miljømål 2027 Miljømål 2033 Konkretiserte mål Unntak Ranfjorden R Grasvasselva Forventer ikke fungerende akvatisk økosystem 10 (mindre strenge miljømål) Ranfjorden R Kjennsvasselva og bekk på østsida av Øvre Bleikingan Forventer ikke fungerende akvatisk økosystem 10 (mindre strenge miljømål) Ranfjorden R Bjerkaelva mellom Øvre- og Nedre Bleikingan stamme av innlandsørret og innlandsrøye Ranfjorden R Bjerkaelva mellom Store Målvatnet og Nedre Bleikingan Fungerende økosystem Ranfjorden R Bjerkaelva mellom Lille Målvatnet og Store Målvatnet Fungerende økosystem Ranfjorden R Bjerkaelva mellom Jakobsforsen og Stupforsen stamme av innlandsørret og eventuelt sjøørret og laks Ranfjorden R Bjerkaelva mellom Stupforsen og Lille Målvatnet stamme av innlandsørret

8 Ranfjorden R Kangsliåga selvreproduserende stamme av sjøørret (og laks) - Oppnå gytebestandsmål og høstbare Ranfjorden R Bjerkaelva opp til Jakobsforsen Ranfjorden L Store Målvatnet Ranfjorden L Kjennsvatnan Ranfjorden L Gressvatnet Ranfjorden R Røssåga mellom Stormyrbassenget og Røssvatnet Ranfjorden R Røssåga opp til samløp Leirelva Ranfjorden R Langvasselva og Bessvasselva nedstrøms Langvatnet God God God selvreproduserende stamme av sjøørret (og laks) - Oppnå gytebestandsmål og høstbare e av røye og ørret - Oppnå bedre vekst og kvalitet på fisken e av røye og ørret - Oppnå bedre vekst og kvalitet på fisken e av røye og ørret stamme av innlandsørret og innlandsrøye Styrke bestandene av laks og sjøørret - Oppnå gytebestandsmål og høstbare

9 Ranfjorden R Leirelva opp til Bjerka kraftverk God God God Styrke bestandene av laks og sjøørret - Oppnå gytebestandsmål og høstbare Ranfjorden R Røssåga mellom Sjøforsen og Stormybassenget stamme av innlandsørret Ranfjorden R Durmålsbekken Ranfjorden R Røssåga mellom samløp Leirelva og Sjøforsen God God God Styrke bestandene av laks og sjøørret - Oppnå gytebestandsmål og høstbare Ranfjorden R Bleikvasselva nedstrøms samløp Moldåga stamme av innlandsørret Ranfjorden R Bleikvasselva oppstrøms samløp Moldåga selvreproduserende stamme av innlandsørret Ranfjorden R Leirelva mellom Bjerka kraftverk og Nyenget God God God Styrke bestandene av laks og sjøørret Ranfjorden L Stormyrbassenget Styrke fiskebestandene - Sikre forhold som gir stamme av ørret og røye - Sikre en viktig naturtype (rik kulturlandskapssjø) Ranfjorden L Litlbleikvatnet Forventer ikke fungerende akvatisk økosystem 10 (mindre strenge miljømål)

10 Ranfjorden L Litle Røssvatnet Ranfjorden L Ugelvatnet Ranfjorden L Røssvatnet Ranfjorden L Bleikvatnet Ranfjorden R Krutåga God God God e av røye og ørret - Oppnå bedre vekst og kvalitet på røya e av røye og ørret av røye og ørret av god kvalitet e av røye og ørret stamme av innlandsørret Ranfjorden R Storelva - Stuhpelejohke God God God stamme av innlandsørret Ranfjorden R Bekk i Tømmervikdalen Ranfjorden R Sagbekken

11 Ranfjorden R Durmålsbekken sjøørretførende del Styrke bestanden av sjøørret - Oppnå gytebestandsmål og høstbare Ranfjorden R Mølnhusbekken Ranfjorden R Leirbotnelva, Gråfjellebekken, Mørkbekken, Fagerlibekken og Tverråga

12 Ranavassdraget Konsesjonær: Statkraft Energi AS Revisjonsadgang: Revisjon åpnet. Kraftverk: Rana (2,17 TWh/år), Langvatn (310 GWh/år) og Tverrvatn pumpekraftverk (4 GWh/år). Reguleringer: Tverrvatn (1,6 m), Akersvatn (43 m), Kalvatn (43 m), Langvatn (2,7 m), Gressvatn (16 m), Kjensvatn (7m). Også Fiskløysvatn (6,7 m), Småvatna (12,1 m). Flere overf. Vurdering av verdier og påvirkning: Ranavassdraget er nasjonalt laksevassdrag. Potensial anadrom strekning til Raudfjellfors (55 km). Berørte anadrome sideelver er Plura (3 km) og Tverråga (10 km). Sjøørret og laks har begge redusert bestandstilstand, vassdragsregulering er bestemmende faktor. Dalselva, Bjerka (korte strekninger) og Leirelva er anadrome og sterkt påvirket av vassdragsregulering (overføring Rana kraftverk, samt påvirkning andre kraftverk. Innlandsfisk i flere av magasinene. Populasjonen er overbefolket i Akersvatn, og kanskje i flere av magasinene. Ål (CR) er registrert i Ranavassdraget. Langvatn ligger < 50 moh. og har potensielt stor verdi for arten, men status er ukjent. Enkelte vanntilknyttede naturtyper er registrert, bl.a. to deltaområder i Langvatn, begge trolig noe påvirket av reguleringen. Økologisk tilstand i de fleste berørte vatn og elvestrekninger er dårlig pga. reguleringen. Nedre del av Ranavassdraget har store fiskeinteresser og er også nærområde til Mo i Rana. Øvre del er et regionalt svært viktig friluftsområde med merkede stier, turisthytter, og mange hytter ved Akersvatn og Kalvatn (som har store reguleringshøyder). Sprutforsen øverst i Plura er en særpreget foss (kommer rett ut av berget) og som har redusert vannføring som følge av reguleringen. Vannområde ID Navn Miljømål 2021 Miljømål 2027 Miljømål 2033 Konkretiserte mål Unntak

13 Ranfjorden R Tverråga fra Rundtuvvatnet Ranfjorden R Trolldalselva Ranfjorden R Plura God God God stamme av innlandsørret Ranfjorden R Ranaelva nedstrøms samløp Langvassåga God God Styrke bestandene av laks og sjøørret - Oppnå gytebestandsmål og høstbare Ranfjorden R Ranaelva mellom Sagheia og Ørtfjellmoen God God stamme av innlandsørret - Styrke bestandene av laks og sjøørret når Reinforsen en gang i framtida åpnes for oppgang - Oppnå gytebestandsmål og høstbare Ranfjorden R Ranaelva mellom Ørtfjellmoen og Raufjellforsen God God stamme av innlandsørret - Styrke bestandene av laks og sjøørret når Reinforsen en gang i framtida åpnes for oppgang - Oppnå gytebestandsmål og høstbare Ranfjorden R Goabdesjåhkå (Gubbeltåga) nedstrøms inntak

14 Ranfjorden R Sagelva Ranfjorden R Vesteråga - Ørtvatnet Ranfjorden R Tverråga mellom Tverrvatnet og Store Raudvatnet Ranfjorden R Storbekken, innløpselva Tverrvatnet Forventer ikke fungerende akvatisk økosystem 10 (mindre strenge miljømål) Ranfjorden R Tverråga nedstrøms Ildgruben kraftverk Ranfjorden Kaldvatnet L God God Styrke bestanden av sjøørret (og laks) - Oppnå gytebestandsmål og høstbare Styrke ørretbestanden - Sikre forhold som gir selvreproduserende og høstbare av røye og ørret Ranfjorden R Tverråga mellom Ildgrubforsen og Store Raudvatnet God God God stamme av innlandsørret Ranfjorden R Ranaelva mellom samløp Langvassåga og Sagheia stamme av innlandsørret og innlandsrøye - Styrke bestandene av laks og sjøørret når Reinforsen en gang i framtida åpnes for oppgang - Oppnå gytebestandsmål og høstbare

15 Ranfjorden R Virvassåga stamme av innlandsørret Ranfjorden R Plura lakseførende del God God Styrke bestandene av laks og sjøørret - Oppnå gytebestandsmål og høstbare Ranfjorden L Store Raudvatnet Styrke ørretbestanden - Sikre forhold som gir selvreproduserende og høstbare av røye og ørret - Oppnå bedre vekst og kvalitet på røya Ranfjorden L Tverrvatnet Styrke ørretbestanden - Sikre forhold som gir selvreproduserende og høstbare av røye og ørret Ranfjorden L Langvatnet e ørret og røye - Sikre verneverdiene i Glomådeltaet naturreservat Ranfjorden L Trolldalsvatnet Ranfjorden R Ranaelva mellom Raufjellforsen og samløp Gubbeltåga stamme av innlandsørret

16 Kobbelvvassdraget Konsesjonær: Statkraft Energi AS. Revisjonsadgang: Revisjonskrav ikke fremmet. Kraftverk: Kobbelv kraftverk (750 GWh/år). Reguleringer: Overføring fra innsjøene Livsejavrre (40 m), Slæddovagjavrre (4 m), Reinoksvatnet (65 m), Fossvatnet (100 m), Litletindvatnet (3,9 m), Varrevæjkajavrre (34 m), Langvatnet (77 m). Vurdering av verdier og påvirkning: Stor regulering som påvirker anadrome. Et av det potensielt viktigste vassdrag i regionen for anadrom fisk, inkludert laks, sjøørret og sjørøye. Anadrom strekning på over 10 km, i tillegg til det lavereliggende Kobbvatnet (8 moh) på flere km2 som er viktig for sjørøye. Konsesjonspålagt utsetting av 3000 ensomrig ørret årlig i Kobbvatnet. Bestanden av laks er sårbar (3), trolig grunnet vassdragsregulering og påvirkning fra fiskeoppdrett, men vassdraget har aldri hatt en stor laksebestand, trolig pga. kaldt vann. Sjørøyebestanden er en av de viktigste i Nordland, med bestandstilstand som er god (5), trolig pga. Kobbvatnet som hovedleveområde. Sjøørret har redusert bestandstilstand (4) med vassdragsregulering som bestemmende faktor. To deltaer (B) er påvirket av endret vannføring. Økologisk tilstand er ikke definert i magasinene, men registrert som dårlig i de berørte elvene. I Kobbvatn er tilstanden vurdert som svært god. Reguleringene ligger i randsonen til Rago nasjonalpark og foreslåtte Tysfjord-Hellemo nasjonalpark. Området framstår urørt bortsett fra vassdragsreguleringene, og er ikke tilrettelagt med turisthytter eller merkede turstier. Nærhet til store sammenhengende nasjonalparker i Sverige (Padjelanta). Svært store reguleringshøyder ( m) i flere av magasinene som påvirker landskapsbildet betydelig, men relativt bratte kanter rundt magasinene i det alpine landskapet.

17 Vannområde ID Navn Miljømål 2021 Miljømål 2027 Miljømål 2033 Konkretiserte mål Unntak Nord-Salten R Øvre Veikvatnet innløpselver Forventer ikke fungerende akvatisk økosystem 10 (mindre strenge miljømål) Nord-Salten R Veikvassbotn bekkefelt Forventer ikke fungerende akvatisk økosystem 10 (mindre strenge miljømål) Nord-Salten R Stillelva mellom Nedre og Øvre Veikdalsvatnet Nord-Salten R Bekker mellom Linnajavrre og Juoksajavrre Nord-Salten R Sleadovakkejavri innløpselv Forventer ikke fungerende akvatisk økosystem 10 (mindre strenge miljømål) Nord-Salten R Kobbelva God God Styrke bestandene av sjøørret, sjørøye (og laks) - Oppnå gytebestandsmål og høstbare Nord-Salten R Gjerdalselva mellom Dettforsen og Gjerdalsvatnet God God stamme av innlandsørret Nord-Salten R Stillelva, Reinokselva og Livsejåhka

18 Nord-Salten R Gjerdalselva anadrom del til Dettforsen Nord-Salten R Tverrelva God God Styrke bestandene av sjøørret, sjørøye (og laks) i Kobbelvvassdraget - Oppnå gytebestandsmål og høstbare - Sikre et viktig ferskvannsdelta (B-verdi) Styrke bestandene av sjøørret, sjørøye (og laks) i Kobbelvvassdraget - Oppnå gytebestandsmål og høstbare Nord-Salten L Litletindvatnet Nord-Salten R Austerelva anadrom strekning Nord-Salten R Austerelva Styrke bestandene av sjøørret, sjørøye (og laks) i Kobbelvvassdraget - Oppnå gytebestandsmål og høstbare Nord-Salten L Sleadovakkejavri Nord-Salten L Forsvatnet og Linnajavrre bestand av røye Nord-Salten L Reinoksvatnet bestand av røye

19 Nord-Salten L Kobbvatnet God God Styrke bestandene av sjøørret, sjørøye (og laks) - Oppnå gytebestandsmål og høstbare - Oppnå bedre vekst og kvalitet på innlandsrøya Nord-Salten L Livssejavri Nord-Salten L Varreveajekajavri bestand av røye

20 Hundåla/Grytågavassdraget Konsesjonær: Helgelandskraft AS. Revisjonsadgang: Revisjonskrav ikke fremmet. Kraftverk: Grytåga (256 GWh/år) og Grytåga småkraftverk (9 GWh/år). Reguleringer: Til sammen 7 inntak/overføringer samler vannet fra Hundålavatn (25 m), Finnknevatn (17 m), Langvatn (8 m), Grytåvatn (18 m). Vurdering av verdier og påvirkning: Hundåla opp til Monsfossen har et betydelig for økt produksjon av laks og sjøørret på den mer enn 5 km lange anadrome strekningen. Laksebestanden regnes som tapt pga. gyrodactylus s. og vassdragsreguleringen, mens sjøørretbestanden er liten og sårbar/nær truet. Vassdraget antas å ha et betydelig miljøforbedrings, der minstevannføring til Hundåla vil kunne reetablere den utryddede laksestammen, forutsatt at også lakseparasitten behandles bort. Det er ikke påvist spesielt viktige naturmangfoldverdier. Økologisk tilstand i Hundåla er dårlig og i Grytåga moderat hovedsakelig pga. manglende minstevannføring. Reguleringen griper inn i et ellers relativt uberørt naturområde i nordre del av Lomsdal-Visten nasjonalpark. Området er i liten grad tilrettelagt for friluftsliv. Gjennom magasinrestriksjoner i sommerhalvåret antas synligheten av reguleringen i stor grad å bli redusert i randsonen til Visten nasjonalpark i søndre del av området.

21 Vannområde ID Navn Miljømål 2021 Miljømål 2027 Miljømål 2033 Konkretiserte mål Unntak Vefsnfjorden - Leirfjorden R Grytåa Vefsnfjorden - Leirfjorden L Grytåvatnet Dagens tilstand, dvs sikre forhold som gir e av ørret og røye Vefsnfjorden - Leirfjorden R Elv fra Lille Finnknevatnet Vefsnfjorden - Leirfjorden R Demmeldalselva nedre del Vefsnfjorden - Leirfjorden R Valelva Vefsnfjorden - Leirfjorden R Hundåla øvre tilstand selvreproduserende stamme av innlandsørret Vefsnfjorden - Leirfjorden R Elv fra Laksen Vefsnfjorden - Leirfjorden R Elv fra Finnknevatnet Vefsnfjorden - Leirfjorden L Hundålvatnet Dagens tilstand, dvs sikre forhold som gir e av ørret og røye

22 Vefsnfjorden - Leirfjorden L Finnknevatnet bestand av ørret Vefsnfjorden - Leirfjorden R Hundåla nedre Moderat tilstand God God Styrke bestanden av sjøørret og reetablere tidligere laksebestand - Oppnå gytebestandsmål og høstbare

23 Skjomenvassdraget Konsesjonær: Statkraft Energi AS. Revisjonsadgang: Revisjonskrav fremmet. Kraftverk: Skjomen (1191 GWh/år), Båtsvatn (105 GWh/år) og Norddalen (40 GWh/år). Reguleringer: Langvatnet (42 m), Kjårdvatn (26 m), Iptovatn (10 m), Losivatn (32 m), Kjørisvatn (10 m) og Båtsvatn (33 m). Sijdasjavrre på Svensk side og Langvatn, begge tilhørende Lulevassdraget, er overført til Kjårdavatn-Iptovatn, med bestemmelser om tilbakeføring av tilsvarende vannmengder. Kobbvatn og Cunovatn i Elvegårdselvavassdraget er overført til Iptovatn-Kjårdavatn. I tillegg kommer en rekke bekkeinntak. Vurdering av verdier og påvirkning: Skjoma er et viktig anadromt vassdrag med ca. 15 km anadrom strekning, med betydelig for miljøforbedring. Både lakse- og sjøørretbestanden er vesentlig svekket av reguleringen og fravær av minstevannføring i Skjoma. Laksebestanden regnes som sårbar, og sjøørretbestanden har vesentlig redusert tilstand (4). Sjørøye forekommer, men regnes som ikke selvreproduserende. Skjombotnelva er sjøørretførende i ca 2,5 km som også påvirkes av overføringer, bestanden regnes som ikke selvreproduserende (Y). Det er funnet lite informasjon om reguleringens påvirkning på innlandsfisk. Få registrerte vanntilknyttede rødlistearter. Et svært viktig brakkvannsdelta er påvirket av reguleringen i utløpet av Skjoma og lokalt viktig brakkvannsdelta i utløpet av Storelva i Skjombotn. Norddalselva går igjennom Norddal naturreservat uten krav til minstevannføring. Økologisk tilstand er registrert som dårlig i de fleste magasiner og i Elvegårdselva. Regionalt viktig friluftsområde med mange tilrettelagte turstier og turisthytter i og rundt reguleringsområdet i grensetraktene mellom Norge og Sverige. Landskaps- og frilufsopplevelsen påvirkes i betydelig grad av reguleringene både i vestre, midtre og østlige deler. Flere av innsjømagasinene har reguleringshøyder på > 10 m, og elvestrekninger med sterkt endret vannføring sammenfaller med mange av turstiene.

24 Vannområde ID Navn Miljømål 2021 Miljømål 2027 Miljømål 2033 Konkretiserte mål Unntak Ofotfjorden L Øvre Kjørisvatnet bestand av røye - Oppnå bedre vekst og kvalitet på røya Ofotfjorden L Kobbvatnet bestand av røye - Oppnå bedre vekst og kvalitet på røya Ofotfjorden L Lossivatnet bestand av røye Ofotfjorden L Iptojavri bestand av røye Ofotfjorden R Sealggajohka Ofotfjorden R Loasejohka Ofotfjorden R Skjoma (Elvegårdselva) Moderat tilstand God God Styrke bestandene av laks og sjøørret - Oppnå gytebestandsmål og høstbare - Sikre naturverdiene i et svært viktig brakkvannsdelta (A-verdi) Ofotfjorden R Nuorjjojohka

25 Ofotfjorden L Gautelisvatnet bestand av røye Ofotfjorden R Iptojohka Ofotfjorden R Tverrelva Ofotfjorden R Kobbelva Ofotfjorden R Kjørriselva Ofotfjorden R Skearrojohka (Stasjonselva) Forventer ikke fungerende akvatisk økosystem 10 (mindre strenge miljømål) Ofotfjorden R Nordelva Moderat (unntak) Styrke bestandene av laks og sjøørret - Oppnå gytebestandsmål og høstbare Ofotfjorden R Elv fra Moskkueoalli Ofotfjorden R Cunojohka

26 Ofotfjorden R Skjellelva Ofotfjorden R Sørelva Moderat (unntak) Styrke bestandene av laks og sjøørret - Oppnå gytebestandsmål og høstbare Ofotfjorden R Suttojohka