Planavdelingen. Mottatt FM-NO 0 7 JULI2009. Fylkesmannen i Nordland Molovn BODØ

Transkript

1 7 Hemnes kommune Planavdelingen Mottatt FM-NO Side 1 av JULI2009 Fylkesmannen i Nordland Molovn BODØ Deres referanse: Vår referanse: Arkivkode: Dato: TM/08/ K FORVALTNINGSPLAN FOR VANNOMRÅDE RANFJORDEN MIDLERTIDIG UTTALELSE Endelig uttalelse til utkast til forvaltningsplan for Vannområde Ranfjorden vil bli behandlet av kommunestyret i første møte over sommerferien den 17. september. Det var lagt opp til behandling i formannskapet i dag 30. juni, men tekniske problemer hindret dette. Formannskapet ga imidlertid rådmannen i oppdrag å oversende hans innstilling til vedtak og saksframlegget. Dokumentene følger vedlagt. Vi har lagt vekt på å tilnærme oss konkrete forvaltningsmål for vannforekomstene og håper vi har lykkes med det. Noe av det vi påpeker går nok lengre enn det som har vært drøftet i prosessen. Hvis vannområdemyndigheten har reaksjoner på vår uttalelse tar vi gjerne imot dem og legger dem fram ved politisk behandling. Med hilsen Bård Fagerbakk lyond e s Plansjef ådg. er Kopi til: Vedlegg: Nordland fylkeskommune, Miljøavd, 8048 Bodø Saksframlegg med innstilling til fsk/kst Rådhuset Adresse: Telefon: Org.nr.: Saksbehandler: Sentrumsveien 1 Telefaks: Trond Møllersen 8646 KORGEN E-post: postmottak@hemnes.kommune.no Bankgim: Dir.tlf.:

2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Trond Møllersen Arkivsaksnr.: 08/1032 Arkiv: K54 UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN FOR VANNOMRÅDE RANFJORDEN UTTALELSE FRA HEMNES KOMMUNE Innstilling Hemnes kommune har behandlet fylkesrådets og fylkesmannens utkast til forvaltningsplan for Vannområde Ranfjorden og uttaler: 1. En hovedhensikt med forvaltningsplanen må være å fastsette de miljømålene som forvaltningen skal arbeide mot. Miljømålene bør derfor framgå av forvaltningsplanen. Det virker ikke betryggende at målene fastsettes sammen med tiltakene i tiltaksplanen. Vi ber derfor om at vedtaket som fastsetter forvaltningsplanen, har en direkte henvisning til utkastets vedlegg 6 der miljømålene framgår. 2. Miljømålene bør være rimelig entydige. Om produksjon av laks, ørret og vannlevende organismer heter det vekselvis "full", "optimal", "tilnærmet naturlig" og "forbedre". Teksten i forvaltningsplanens kap. 7 bør forklare begrepsbruken. Det er ikke godt nok at begrepene er forklart i tiltaksplanen. 3. Det bør vurderes nøye om å "redusere forurensing fra landbruk" er et relevant miljømål for Røssåen (Vallabotn). Vi kan ikke se at NIVA-rapporten er entydig på dette punktet. 4. Stormyrbassenget har så liten reguleringshøyde at det kan tas ut av SMVF og gis miljømålet "god økologisk tilstand", GØT. Det synes som dette målet kan være innen rekkevidde til tross for avrenningen fra Bleikvasselva. 5. Kommunen ber om at Bjerkaelva til Stupforsen gis et miljømål som forteller at det er et ønske å reetablere elva som lakseelv og at genbanken dermed anses som et midlertidig anlegg. Vi forutsetter at det legges fram en samfunnsøkonomisk nyttekost-kalkyle som bekrefter at dette er et godt tiltak. Alternativt skal sjøørreten gå til Jakobsforsen. Rådmannen kan uttale seg om ikke prinsipielle saker i oversendelsesbrevet. Bakgrunn Frist for uttalelse er satt til 10. august Formannskapets innstilling må derfor oversendes som foreløpig uttalelse inntil kommunestyrets behandling 17. september. Forvaltningsplan for Vannområde Ranfjorden har sin begrunnelse i EUs vannrammedirektiv. Gjennom EØS er dette tatt opp i norsk forvaltning. Direktivets formål er å sørge for at landene beskytter og om nødvendig forbedrer vannkvaliteten i alle vannforekomster. Vannrammedirektivet har flere datterdirektiv om vann, slam, miljøgifter, næringssalter o.a. Arbeidet med å oppfylle vannrammedirektivet startet i 2002 med bl.a. å dele Norge inn i vannregioner og Nordland utgjør en av ni vannregioner med fylkesmannen som vannregionmyndighet. Nordland er igjen delt i 13 vannområder der Ranfjorden er det ene. Foruten Rana og Hemnes, omfatter det areal i Nesna, Leirflord, Vefsn og Hattfjelldal.

3 Tidlig i 2007 søkte fylkesmannen etter pilotområder og Rana kommune meldte sin interesse med bakgrunn i forvaltningsplanen for Indre Ranfjorden. Henmes kommune sluttet seg til pilotprosjektet i september Utarbeidelse av Forvaltningsplan for Vannområde Ranfjorden skjer etter saksbehandlingsbestemmelsene i plan- og bygningsloven. Dette gjør planprosessen langt mer tid- og ressurskrevende enn tidligere. I utgangspunktet var kommunenes deltakelse organisert gjennom KS-prosjektet Livskraftige kommuner. Denne organiseringen ble avsluttet og deltakerprosessen har vært styrt av kommunene selv i samråd med fylkesmannens prosjektarbeidere. I 2009 er det tilsatt en lokal prosjektarbeider med kontor i Rana kommune, men som arbeider mot alle kommunene i vannområdet. Det har vært ett offentlig informasjonsmøte i Hemnes. Første fase var utarbeidelse av planprogram som ble fastsatt av fylkesmannen Til planprogrammet ble det sendt innspill fra administrasjonen den 30. mars Andre fase var utarbeidelse av dokumentet Miljøpåvirkninger og vesentlige utfordringer i Vannområde Ranfjorden. Administrasjonen ga flere bidrag i utarbeidelsen av dette dokumentet og kommunestyret vedtok sin høringsuttalelse 3. oktober Utfordringsdokumentet ble fastsatt av fylkesrådet 16. mars Under arbeidet med utfordringsdokumentet ble det tidlig klart at det manglet vesentlig kunnskap for å kunne gjøre en forsvarlig karakterisering av tilstanden i delområdet Sørfjorden, som omfatter det meste av Hemnes kommune Derfor ble det parallelt med utfordringsdokumentet, utarbeidet et overvåkingsprogram for Sørfjorden. Oppdraget med overvåking ble tildelt NIVA og deres utkast til rapport forelå vinteren Utkastet til forvaltningsplan, som denne saken dreier seg om, er utarbeidet med grunnlag i utfordringsdokumentet og NIVAs rapport fra overvåkning av delområdet Sørflorden. Da det offentlige ettersyn startet i januar forelå det et foreløpig planutkast der konldusjonene etter overvåkningen ikke var trukket Til dette utkastet sendte administrasjonen en uttalelse i 27 punkt. Mange av merknadene er tatt til følge i det dokumentet som behandles nå, og noen er tatt opp igjen i denne saka. Saksutredning Utkastet til forvaltningsplan kan leses i sin helhet på og har følgende hovedbolker: 1. Innledning med informasjon om Vannområde Ranfjorden og organiseringen, kap. 1 og 2 2. Om karakterisering, belastninger/utfordringer, beskytta områder og overvåking, kap. 3, 4, 5 og 6 3. Om fastsatte miljømål, økonomiske analyser og sammendrag av tiltaksprogrammet, kap. 7, 8, 9 og vedleggene 6 og 7 4. Om påvirkning fra overordnet forvaltning og mulige klimaendringer, kap For å belyse første og andre hovedbolk er det lagt ved ni sider; forord, sammendrag, innholdsfortegnelse, innledning og innledningen til kapitlet om belastninger. Det er viktig å være fortrolig med mål og metodikk i vannforvaltningen. Målet er at vannforekomstene skal ha tilnærmet naturlig tilstand. Det er kalt "god miljøtilstand" definert som "god økologisk og kjemisk tilstand". For å etablere en forvaltning for dette målet, er først vannforekomstenes tilstand karak-terisert og dernest er påvirkningsfaktorene analysert. En sammenlikning av tilstand og påvirkning gir en oversikt over utfordringer på vegen mot "god miljøtilstand". Det er også viktig å ha litt innsikt i metodikken for karakterisering av vannforekomstene. Det skilles mellom risiko, mulig risiko og ingen risiko for å ikke nå målet om god miljøffistand. Elver og magasin som omfattes av vannkraftutbygging, er i de fleste tilfeller"sterkt modifisert vannforekomster" (SMVF) som har åpenbar risiko for ikke å oppnå "god miljøtilstand". For å nå dette målet må vannkraftproduksjonen opphøre og dette er et urimelig tiltak med store samfunnsmessige konsekvenser som vanndirektivet ser bort fra. Dermed er vannkraftproduksjon forenlig med vannrammedirektivets målsettinger, men det kreves at det settes egne miljømål for SMVF.

4 Grovt sette er vannforekomstene med "risiko" i Hemnes identisk med SMVF. Det omfatter Røssåga/Røssvatnet, Bleikvasselva/Bleikvatnet, Leirelva med sidebekker som er drenert til Kjennsvatnet og Bjerkavassdraget helt til Gresvatnet. Det omfatter også innerste del av Sørfjorden, Vallabotn, i dokumentet kalt Røssåen og Ranfjorden fra Hemnesberget og innover. Mulig risiko omfatter Sørfjorden for øvrig og Finneidfjorden. Det er viktig å være oppmerksom på at karakterisering av vannforekomster er en kontinuerlig prosess. Karakteriseringen blir aldri bedre enn den kunnskapen vi har om vannforekomstene, og når kunnskapen forbedres kan karakteriseringen endres. Kunnskapen skal økes gjennom en overvåking som skal være helhetlig både i omfang og innhold. Basisovervåkingen skal kunne avdekke langsiktige endringer som følge av både naturlig og menneskeskapt påvirkning. Tiltaksovervåking skal gjøres i vannforekomster som er i fare for å ikke nå miljømålene og på en måte som viser effekten av tiltak som er iverksatt. Problemkartlegging skal skje når en er usikker på årsaker og virkninger. Det er allerede utarbeidet et overvåkingsprogram for Vannområde Ranfjorden. Fjerde hovedbolk er en beskrivelse av ytre vilkår for vannforvaltningen. Tredje hovedbolk er den viktigste i denne sammenheng og utgjør 18 sider i forvaltningsplanen. Dette og de delene av vedleggene 6 og 7 som omfatter Hemnes kommune, er vedlagt saken. I kap. 7 er det en generell gjennomgang av hvordan miljømål fastsettes (med klassifikasjonssystem som delvis ikke er ferdig utviklet). Både overflatevann og grunnvann skal beskyttes mot forringelse og eventuelt forbedres og gjenopprettes. For grunnvann skal det etableres balanse mellom uttak og nydanning Det skal også settes miljømål for prioriterte stoff (tungmetall, PAH osv.). For beskytta områder (f.eks. drikkevann) kan miljømålene være strengere enn"standard miljømål". For vannforekomster med omfattende forurensning kan måloppnåelsen utsettes med inntil 12 år. I kap. 7 henvises det til forvaltningsplanens Vedlegg 6 Miljømål og utsettelse for vannforekomster i Vannområde Ranfjorden. De delene av vedlegg 6 som angår Hemnes, følger vedlagt. I fjerde spalte f.v. er miljømålene for de enkelte vannforekomstene listet opp. Femte og sjette spalte angår de vannforekomstene som det søkes om utsatt frist for, for å innfri miljømålene. I stedet for eller i tillegg til "miljømål" brukes det "miljøambisjon" når det trengs endring av konsesjonsvilkårene. En gjennomgående miljøambisjon er "endring i vannføring". Av tiltaksprogrammet framgår det at "endret vannføring" betyr økt eller miljømessig bedre styrt vannføring. Saksbehandler vil sammenfatte tiltaksprogrammet slik: "Risiko" og "mulig risiko" i Ranfjorden er knyttet til utslippskildene på Mo. For Finneidfjorden er "mulig risiko" knyttet til manglende kunnskap og "tiltak i tilliggende vannforekomster" kan være aktuelt hvis kilden er lokal. Reetablering av kantsoner med vegetasjon og redusert utslipp fra landbruket vil gi bidrag, men er ikke kritisk nødvendige. Hele Sørfjorden (inkludert Leirvika og Elsfjorden) unntatt Vallabotn har karakteristikken mulig risiko med miljømålet å skaffe "økt kunnskap om kilde til forurensning for å gjøre mer retta tiltak". Den forurensningen som NIVA-rapporten påviste i dette området, er PAH-stoff i bunnsedimenter. Årsaken til denne forurensningen er ukjent. For Sørfjorden er også miljømålet "god økologisk og kjemisk tilstand", dvs, tilnærmet naturtilstand. Røssåen (Vallabotn) er klassifisert som risikoforekomst. Miljømålet er foruten økt kunnskap, å "redusere forurensing fra jordbruk". Saksbehandler kan ikke se at NIVA-rapporten er entydig på at det er et nødvendig miljømål å redusere forurensingen fra jordbruk. Røssåga og de andre regulerte vassdragene vil aldri komme ut av karakteriseringen risiko, men allikevel kan miljømålet være "tilnærmet naturlig vandrings-, produksjons- og oppvekstforhold for alle vannlevende organismer, miljøambisjon og endring i vannføringen." Friskmelding etter gyrosmitten er helt nødvendig for å nå miljømålet.

5 Bleikvasselva (fra Røssåga til Bleikvatnet) gis i prinsippet samme miljømål som Røssåga, men ingen miljøambisjon. Forurensingssituasjonen gjør at måloppnåelsen utsettes til Det er verd å merke seg at deponiet i Lille Bleikvatn inngår i vannforekomsten og dermed i miljømålet. Med kanalen rundt Lille Bleikvatn kan det gis ulike miljømål for kanalen og vatnet. Kommentarene for Røssåga gjelder også for Leirelva. I tillegg kommer ambisjonen om endret vannføring i et spesielt lys fordi Statkraft har fått konsesjon for å lede Durmålsvatnet til Kjennsvatnet. Dette vil bety redusert vannføring både i Durmålsbekken og i Leirelva nedstrøms. I Jordbekken ved Røsså og Sagbekken ved Nerleirvollen er det stikkrenner i kommunal veg som er vandringshindre for sjøørret. For Durmålsbekken er det en privat veg. For Storelva ved Nymo og bekk ved Heimtun er det manglende kartlegging av påvirkning fra oppdrettsanlegg som gir "mulig risiko". Hundbekken og bekkene ved Tørkbakken har vandringshindre som skyldes stikkrenner under E6. Langbekken går i stikkrenne under fv. 321 ved Solbakken som er vandringshinder for sjøørret. For Leirbotnelva foreslås en miljøambisjon om endret vannføring. Dette kan bare bety at revidert konsesjon skal gi minstevannføring i de bekkene som er ført til Kjennsvatnet. For Stormyrbassenget er miljømålet omtalt som"dagens tilstand er GØP" (godt økologisk potensial). Den kjemiske tilstanden er ikke omtalt til tross for at Bleikvasselva som er"sterkt forurenset", drenerer til Stormyrbassenget. For Røssvatnet er miljømålet å "forbedre røyebestanden" og "forbedret naturlig rekruttering og oppvekstforhold for ørret". For både Bleikvatn og Lille Bleikvatn er miljømålet å få kontroll med overløp og utlekking av tungmetaller fra deponi og å "forbedre" oppvekstforhold for fisk og andre vannlevende organismer. For Bjerkaelva opp til samløpet med Bjurbekken er miljømålet å "opprettholde optimal produksjon av sjøørret og (laks)". Saksbehandler kan ikke bekrefte at elva i dag har en"optimal produksjon av sjøørret" som det er viktig å opprettholde, men den originale Bjerkalaksen er utryddet. For Bjerkaelva mellom samløpet med Bjurbekken og Kjennsvatnet er det ikke satt opp noe miljømål, bare en miljøambisjon om endret vannføring. For Store Målvatnet er miljømålet "forbedret vekst og kvalitet på røye" og for Kjennsvatnan "tilnærmet normal produksjon...". For Gresvasselva er det en miljøambisjon om endret vannføring og for Gresvatnet er det konstatert at "dagens tilstand er GØP". Det henvises til vedlagte Vedlegg 7 Myndigheters ansvarsområder for gjennomføring av tiltak. Det forventes særlig at kommunen bruker plan- og bygningsloven aktivt og at det arbeides for endringer som tilpasser jordbruket bedre til vannforekomstenes miljømål. Vurdering Det vises til innstillingen der det første punktet er at miljømålene bør framgå av selve forvaltningsplanen eller av vedlegg som omtales i vedtaket der planen fastsettes. Det vil ikke vært tilfredsstillende at miljømålene fastsettes i tiltaksplanen som er en fagplan kommunene ikke får til uttalelse. Det påpekes også at miljømålene bør være rimelig entydige og at teksten i forvaltningsplanen bør være mer forklarende.

6 Bjerkaelva synes å være det mest kompliserte vassdraget å lage miljømål og forvaltningsplan for. Det henger sammen med samspillet mellom Statkrafts genbank og reguleringen. Regnet fra utløpet er det fire fosser som danner naturlige skiller; Sagforsen, Jakobsforsen, Svartbergforsen og Stupforsen. Bjerkaelvas historie kan punktes opp slik: 1. I sin naturlige tilstand gikk laks og sjøørret helt til Stupforsen ved Forsmoen. 2. Med den første kraftutbygginga i 1914 ble inntaksdammen bygd i Jakobsforsen og her ble oppgangen stanset. Seinere ble det bygd laksetrapp i Sagforsen for å bedre oppgangen på den nederste strekningen. 3. Så kom Rana-utbyggingen på 1960-tallet og mesteparten av vannet ble ledet til Ranelva og Leirelva. Da ble Statkraft pålagt å bygge laksetrapp i Jakobsforsen og både laks og sjøørret fikk da tilbake sin naturlige elvestrekning. 4. Neste endring kom med oppdrettsanlegget/genbanken som har inntak i Jakobsforsen. Omtrent i samme periode kom gyrosmitten. Dette førte til skarpe sanitære bestemmelser og laksetrappa i Sagforsen ble stengt. Laksetrappa i Jakobsforsen er fysisk blokkert. 5. Siste hendelse er at det anlegges en dam ved Svartbergforsen for å magasinere vann til bruk i genbanken i tørre perioder. På toppen av en lang serie med tiltak er Bjerkalaksen utryddet. Og med dette bakteppet skal en fastsette miljømål og forvaltningstiltak for perioden fram til 2015 eller 2021 med utsettelse. Det er utvilsomt at Bjerkaelva kan reetableres som lakseførende helt opp til Stupforsen hvis en "uekte" laksestamme tillater det. I så fall må genbanken bort. Tidligere oppgang har vist at Bjurbekken og andre sidebekker gir tilstrekkelig vannføring. Det er fullt mulig å lage et prospekt på dette som viser nytte og kostnader - samfunnets nyttekost som følge av tiltakene. Et miljømål som uttrykker ei slik målsetting kan få utsatt frist til Hvis forvaltningen av elva skal avfinne seg med genbanken som et varig anlegg, innebærer det mest sannsynlig at en ser bort fra laks og i stedet får sjøørreten til å gå opp til Jakobsforsen. Dette blir en forvaltning som tilpasser seg dagens tilstand i elva bortsett fra at friskmelding fra gyrosmitten er nødvendig. Rådmannen anbefaler at dette spilles inn til Vannregionmyndigheten og at kommunen primært ber om å reetablere Bjerkaelva som lakseelv til Stupforsen. Vedlegg Trykte: Utdrag fra utkast til forvaltningsplan, 9 sider + side Utdrag fra vedlegg 6 og 7 til forvaltningsplan, 6 A4-sider Vedlegg 2 og 3 til Miljøpåvirkninger og vesentlige..., fargekopierte kart i A4 Utrykte: Utkast til forvaltningsplan for Vannregion Nordland, Vannområde Ranfjorden, v2 Utkast til NIVA-rapport: Kartlegging... Sørfjorden, Hemnes kommune Miljøpåvirkninger og vesentliger utfordringer i Vannområde Ranfjorden, 16/3-09 Underretning sendes: PLA v/tm for iverksetting