Alle henvendelser om forvaltningsplanen kan rettes til: Forvaltningsplanen gjelder for

Transkript

1

2 Alle henvendelser om forvaltningsplanen kan rettes til: Vannregionmyndigheten for Vannregion Nordland Fylkesmannen i Nordland Statens hus, Moloveien Bodø E-post: vann@fmno.no Forvaltningsplanen er utarbeidet av Vannregionmyndigheten Nordland i samråd med fylkeskommunen og Vannregionutvalget bestående av følgende organisasjoner: Vannregionmyndigheten /Fylkesmannen i Nordland Nordland fylkeskommune, Enhet for plan og miljø Fiskeridirektoratet Region Nordland Kystverket Nordland Mattilsynet region Nordland NVE region Nord Statens Vegvesen region Nord Kommunenes Sentralforbund Nordland Fylkesmannen i Nordland, Landbruksavdelinga Reindriftsforvaltningen Nordland Sametinget Riksantikvaren Statens kartverk Bergvesenet Jernbaneverket Landsdelskommando Nord Norge Forvaltningsplanen gjelder for Vannregion Nordland og vannregion Bottenviken (de delene av grensevassdragene i myndighetsområdet som drenerer til Sverige). Forvaltningsplanen har spesielt fokus på vannområdet Ranfjorden som er delt inn i fire del-områder: Nord-Rana Sørfjorden Sør-Rana Sjonfjorden For mer informasjon: Planprogrammet, vesentlige utfordringer i Vannområde Ranfjorden, tiltaksprogram og annen informasjon om vannforvaltningen finnes på For informasjon om EUs rammedirektiv for vann og forskrift om rammer for vannforvaltningen på nasjonalt og regionalt nivå, se den sentrale nettsiden Refereres som: Vannregionmyndigheten Nordland, Forvaltningsplan for Nordland, vannområde Ranfjorden Foto forside: Fotograf 1: Kristin Brekke Klaudiussen Fotograf 2: Christian Brun. Jenssen Dato: 29. oktober 2009 Vedtatt i fylkestinget for Nordland som regional plan 29.september 2009.

3 Forord Vanndirektivet er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Direktivet ble gjort gjeldende for medlemsstatene 22. desember 2000 og ble innlemmet i EØS- avtalen 12. februar Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnas god miljøtilstand i vassdrag, grunnvann og kystvann. For noen vannforekomster vil det kreves tiltak for å oppnå tilfredsstillende miljøstandard, mens det for andre vil være tilstrekkelig a opprettholde dagens gode tilstand gjennom å forhindre nye miljøproblemer. Forvaltningsplanen for vannregion Nordland er en samlet og bearbeidet oversikt over tilstanden i vassdrag, grunnvann og kystvann. Den beskriver miljømål for vannet og foreslar hvilke tiltak som er nødvendige for å na disse målene. En viktig del av forvaltningsplanen er tiltaksprogrammet. Det skal konkretisere hvordan direktivets mal kan oppfylles på en kostnadseffektiv måte i regionen. Første trinn i prosessen mot en forvaltningsplan var utarbeidelsen av eget planprogram hvor vannomrade Ranfj orden ble valgt ut, og premissene for det videre planarbeidet ble lagt. Neste skritt var utarbeidelsen av en oversikt over hvilke miljøpavirkninger og utfordringer som finnes i vannomrade Ranfjorden. Forvaltningsplanen er utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland i samarbeid med Nordland fylkeskommune og Vannregionutvalget, med viktige bidrag fra Vannomradegruppen og Referansegruppen. Forvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram var pa høring i 6 maneder ( ). Det kom inn 21 høringsuttalelser som nå er behandlet. Forslag til endringer ble presentert for vannregionutvalget, som ga sin tilslutning til endringene. Revidert utgave av forvaltningsplanen er vedtatt i fylkestinget i Ft-sak 118/09 den 29. september 2009 som regional plan. Planen gjelder fra den dato den er godkjent av Kongen i statsrad. Med hilsen Ola L erkaas Odd Eriksen fylkes ann fylkesr&dsleder

4 Sammendrag Vanndirektivet er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Direktivet ble gjort gjeldende for medlemsstatene 22. desember 2000, og ble innlemmet i EØS- avtalen Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås god miljøtilstand i vassdrag, grunnvann og kystvann. Tilstanden måles både ut fra økologiske og kjemiske forhold. I Nordland er Vannområde Ranfjorden med tilhørende nedbørsfelt valgt ut som pilotområde, dvs. området hvor arbeidet med gjennomføring av EUs vanndirektiv og vannforskriften startes opp. Vannområde Ranfjorden er et område med mange ulike påvirkningsfaktorer og således et område som kan gi mye erfaring når arbeidet med vanndirektivet skal utføres i resten av Nordland. Området har betydelig industrivirksomhet (inkl. gruvedrift), aktivt jordbruk flere steder, akvakultur, store kraftutbygginger og flere vassdrag har vært infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris (Gyro). I tillegg finnes det mange økologisk verdifulle vannforekomster og områder av høy verneverdi. De viktigste påvirkningsfaktorene er hydrologiske endringer på grunn av vannkraftutbygging, forurensning fra gruvedrift og industri og biologiske påvirkningsfaktorer (Gyro, rømt oppdrettsfisk, fremmede fiskearter). Morforlogiske endringer og overgjødsling kan være betydelig lokalt. Hovedmålet for arbeidet i Vannområde Ranfjorden er å forbedre miljøtilstanden i vassdrag som er påvirket av vannkraft, reetablere fiskebestandene i vassdrag som har vært smittet av Gyrodactylus salaris, samt redusere forurensning fra industri og gruvedrift. Det er utarbeidet egne miljømål for alle vannforekomstene som skal oppnås innen vannforekomster trenger utsettelse av miljømålet på grunn av manglende virkemidler eller at tilstanden er så dårlig at det tar lang tid før god miljøtilstand vil kunne oppnås. Prosessen fram til en forvaltningsplan startet med en klassifisering av vannforekomstene. Ut fra klassifiseringen av tilstanden er det gjennomført en tiltaksanalyse som er satt sammen til et tiltaksprogram. Målet med tiltaksarbeidet var å finne fram til den kombinasjonen av tiltak som mest kostnadseffektivt kunne gjøre det mulig å nå og opprettholde miljømålene for alle 1

5 vannforekomstene. Noen av de viktigste tiltakene er rettet mot de største belastningene, eksempelvis: Belastning Hydrologisk endring (vannkraftutbygging) Forurensning fra miljøgifter Biologiske påvirkningsfaktorer Eksempler på tiltak Miljøbasert vannføring og biotoptiltak Gjennomføre tiltaksplan for Indre Ranfjorden Gjenoppbygging av vassdrag som har vær gyroinfisert og rotenonbehandlet Det har i stor grad vært vanskelig å oppgi kostnader for tiltakene. For å si noe om kostnadene og effekten for tiltakene så har hvert tiltak fått en relativ kostnad og effekt fordelt på en skala fra 1 til 3. Det er også gjort en vurdering av eksisterende og manglende virkemidler for å gjennomføre tiltak. Tabell nedenfor viser antall foreslåtte nye tiltak i tiltaksprogrammet fordelt på sektormyndigheter. Enkelte tiltak kan ha flere sektormyndigheter. Det vil fortsatt være gjeldende myndighet etter relevant regelverk som tar endelig beslutning om gjennomføring av tiltak. Forvaltningsplanen er retningsgivende for sektormyndighetenes beslutning i enkeltsaker. Sektormyndighet Totalt antall nye tiltak Fiskeridirektoratet 0 Kystverket 0 Mattilsynet 0 Norges vassdrags- og energidirektorat 109 Statens Vegvesen 8 Kommuner 65 Fylkesmannen 92 Bergvesenet 3 Direktoratet for naturforvaltning 15 Statens forurensningtilsyn 12 Forvaltningsplanen er utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland i samarbeid med Nordland fylkeskommune, Vannregionutvalget, Vannområdegruppen og Referansegruppen. Forvaltningsplanen vedtas i fylkestinget og fastsettes av regjeringen. Tiltaksprogrammet vil være et vedlegg (se vedlegg 1) til planen og det er kun sammendraget som inngår i forvaltningsplanen som vedtas. 2

6 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Mål Helhetlig vannforvaltning Vannregion Nordland Informasjon om Vannregion Nordland Vannregion Nordland Generell beskrivelse av Vannområde Ranfjorden Organisering av arbeidet Karakterisering og klassifisering Resultat fra karakterisering i Vannområde Ranfjorden Vesentlige belastninger i Vannområde Ranfjorden Hydrologiske endringer Morfologiske endringer Forurensning overgjødsling Forurensning - miljøgifter Biologiske påvirkningsfaktorer Beskyttede områder Grensekryssende vassdrag Manglende datagrunnlag Oppsummering og prioritering Identifisering og kartfremstilling av beskytta områder Overvåking Overvåkingsprogram for Vannområde Ranfjorden Overvåkingsstasjoner i Vannområde Ranfjorden Overvåkingsresultater Overvåking fra statlige og regionale programmer Overvåking i Dalosvassdraget Overvåking i delområde Sørfjorden 2008 (foreløpige resultat) Overvåkingskostnader Overvåking og sektoransvar Fastsatte miljømål Miljømål Standard miljømål Miljømål for stert modifiserte vannforekomster (SMVF) Miljømål for beskytta områder Miljøambisjon Utsatte frister og mindre strenge miljømål Utsatte frister Mindre strenge miljømål Økonomisk analyse av vannbruk Sammendrag av tiltaksprogrammet Eksisterende og miljøopprettholdende tiltak Avbøtende tiltak ved hydrologiske endringer Regulerte elver og innsjøer Avbøtende tiltak ved morfologiske endringer Vannkraftutbygging Vandringshindre for fisk Forbygninger/erosjonssikringer

7 9.4 Forurensning overgjødsling Landbruk Kommunalt avløp Forurensning - miljøgifter Industri Gruvevirksomhet Grunnvann Vi har ikke oversikt over hvilke tiltak som gjennomføres i dag, så det er mulig at flere av disse tiltakene allerede gjennomføres Tabell 22. Tiltak som kan være aktuelle i grunnvannsforekomster Biologiske påvirkningsfaktorer Rømt oppdrettsfisk Beskytta områder Drikkevann Manglende kunnskap Kostnader og virkemidler Kostnad Virkemidler Grensekryssende vannområder Tilstand i grensekryssende vassdrag Samarbeid Vurdering av klimaendringenes effekt på hydrologiske, økologiske og fysiske forhold i vannregionen Sannsynlig effekt av klimaendringene Vurdering av hvordan konsekvensene av klimaendringene kan tas inn framtidige planperioder Planer og forvaltningsverktøy som berører vanndirektivet Offentlig informasjons- og høringstiltak Endringer som følge av andre del av høringen Endringer som følge av første del av høringen Tilgjengelig bakgrunnsinformasjon Vedlegg 1. Tiltaksprogram for Vannområde Ranfjorden se eget dokument 2. Ord og utrykk 3. Adresseliste Vannregion Nordland 4. Myndigheters ansvarsområde for gjennomføring av tiltak 4

8 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Vanndirektivet er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vassdrag, grunnvann og kystvann. Bakgrunnen for vanndirektivet er en forståelse av at Europas innbyggere må ta vare på sine vannressurser på en bedre måte hvis ikke framtidas europeere skal få redusert levestandard. Videre en forståelse av at vannet er grenseløst og at vi er avhengige av samarbeid på tvers av både nasjonale og andre administrative grenser for å sikre god tilgang på rent vann. Vanndirektivet ble gjort gjeldende for medlemsstatene 22. desember 2000, og ble innlemmet i EØS- avtalen 12. februar Direktivet danner en overbygning over underliggende direktiver (datterdirektiver) som har betydning for vannforvaltningen, for eksempel avløpsdirektivet, drikkevannsdirektivet, badevannsdirektivet, prioriterte stoffer etc. Forskrift om rammer for vannforvaltning omfatter alt fra ferskvann, både overflatevann og grunnvann. I tillegg omfattes kystvann ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen Formål Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag. 1.2 Mål Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene. Det utarbeides nå et økologisk klassifiseringssystem som beskriver grenseverdier for ulike tilstandsklasser. Tilstandsvurderingen i det klassifiseringssystem som er gjort foreløpig baserer seg i de aller fleste tilfellene på SFT`s (Statens forurensningstilsyn) system. Dette er brukt i påvente av at det nye systemet skal bli ferdig. 5

9 Der det viser seg å være teknisk umulig å oppfylle målet om god tilstand, eller det vil medføre uforholdsmessig store kostnader, gir direktivet anledning til å utsette måloppnåelsen eller fastsette mindre ambisiøse miljømål. For vannforekomster som ut fra nærmere angitte kriterier er pekt ut som sterkt modifisert (SMVF), gjelder egne tilpassede miljømål. Dette er vannforekomster som har så store naturinngrep (for eksempel pga vannkraftutbygging) at miljømålet god økologisk tilstand ikke med rimelighet kan nås. SMVF er ikke et unntak, men en egen kategori med egne, tilpassede økologiske miljømål, som tar hensyn til det fysiske inngrepet. Målet om god kjemisk tilstand vil fortsatt gjelde for disse vannforekomstene. I Norge er valgt å fastsette miljømål for SMVF ved å vurdere hvilke avbøtende tiltak som er realistiske å gjennomføre i hver enkelt SMVF. Den økologiske effekten av de miljøforbedrende tiltakene utgjør miljømålet godt økologisk potensial. 1.3 Helhetlig vannforvaltning Direktivet forutsetter en nedbørfeltorientert og helhetlig forvaltning av vann og vassdrag. Ulike påvirkningsfaktorer vil i større grad måtte ses i sammenheng for at direktivets mål skal kunne nås. Dette krever gode prosesser og aktiv medvirkning for de som er berørt, og direktivet forutsetter også at alle som er interessert skal gis anledning til å delta. Direktivet forutsetter at man får på plass et nasjonalt miljøstyringssystem for vannmiljø. Sentrale elementer i systemet er: Karakterisering og klassifisering av miljøtilstand Det første innledende trinn i forvaltningen av vann etter bestemmelsene i vannforeskriften er å samle inn og sammenstille eksisterende informasjon om påvirkninger og miljøtilstand i vann, og på bakgrunn av dette vurdere risikoen for at direktivets miljømål ikke oppfylles innen fristen. Denne karakteriseringen danner grunnlaget for det videre arbeidet med å utarbeide forvaltningsplaner og tiltaksprogram. Miljømålet i direktivet er at tilstanden i en vannforekomst ikke skal avvike særlig fra naturtilstanden til den aktuelle vanntypen. Hvor stort avvik som tillates vil konkretiseres ved at det utvikles klassifiseringssystemer for de ulike vanntyper. På europeisk nivå samarbeider naboland med like vanntyper, slik at klassegrensene blir sammenlignbare landene imellom. 6 Tiltaksprogram og tiltaksgjennomføring Tiltaksprogrammene skal utarbeides parallelt med forvaltningsplanene, og skal konkretisere hvordan direktivets mål kan oppfylles på en kostnadseffektiv måte i vannområdet. Ved at alle tiltak innenfor hele nedbørfeltet til vannforekomstene vurderes samtidig og etter samme kriterier, ligger det til rette for å velge de mest effektive tiltakene slik at målene kan nås til en lavest mulig kostnad for samfunnet. Det vil fortsatt være gjeldende myndighet etter relevant regelverk som tar endelig beslutning om gjennomføringen av tiltak.

10 Tiltaksprogrammet skal kunne leses som et eget dokument og vil være ett vedlegg (se vedlegg 1) til forvaltningsplanen. Det er kun et sammendrag av tiltaksprogrammet som inngår i selve forvaltningsplanen og således vedtas. Overvåkingsprogram Å finne ut hvordan tilstanden i vannforekomstene faktisk er i forhold til direktivets krav, er et av hovedformålene med overvåkingen. Overvåkingen skal også bidra med informasjon om effekt av tiltakene og hvorvidt målene nås. For at overvåkingen skal være så effektiv og dekkende som mulig, krever direktivet at det skal utarbeides planer/programmer for overvåkingen for hver vannregion. Overvåkingen vil måtte gjennomføres i et samarbeid mellom sentrale og regionale myndigheter. Det må dessuten sikres koordinering med tidligere og pågående nasjonale og eventuelle kommunale overvåkingsprogrammer. Forvaltningsplan med miljømål. Gjennom prosessene som er beskrevet ovenfor vil en skaffe oversikt over alle vannforekomster, hvilken tilstand de må ha for å oppfylle miljømålene, hvilken tilstand de faktisk er i og hvilke forhold som påvirker eller kan komme til å påvirke tilstanden. Den viktigste funksjonen til forvaltningsplanen er likevel å gi grunnlag for, og støtte opp under myndighetenes arbeid med oppfølging av direktivet i hver vannregion. Forvaltningsplan for en vannregion er en samlet og bearbeidet oversikt over arbeidet med karakterisering, overvåking, målformulering og tiltaksanalyser og prioriteringer i vannregionen, og hvordan medvirkning og informasjon ivaretas i prosessen. Forvaltningsplanen er retningsgivende for sektormyndighetenes beslutning i enkeltsaker. 1.4 Vannregion Nordland For Nordland er Vannområde Ranfjorden (Ranfjorden, Sørfjorden og Sjonfjorden med tilhørende nedbørsfelt) valgt ut som pilotområde. Det betyr at målet om god vannkvalitet i alle vannforekomster i dette vannområdet skal nås innen For dette området har det blitt utarbeidet en forvaltningsplan og tiltaksprogram, hvor gjennomgang av tiltak for å nå dette målet framkommer. Første trinn i denne prosessen var utarbeidelse av et eget planprogram. Oversikten over de vesentlige utfordringene var det andre trinnet på veien mot en forvaltningsplan (se Forvaltningsplanen har blitt til gjennom et samarbeid mellom vannregionmyndigheten, vannregionutvalget, vannområdegruppen, og referansegruppen i Vannregion Nordland. En del av de ordene og utrykkene som brukes underveis, er nærmere forklart i vedlegg 2. 7

11 2 Informasjon om Vannregion Nordland Vannregion er et eller flere tilstøtende nedbørsfelt med tilhørende grunnvann og kystvann som er satt sammen til en hensiktsmessig forvaltningsenhet. Vannområde er en del av vannregionen som består av flere, ett enkelt eller deler av nedbørsfelt med eller uten kystområde som er satt sammen til hensiktsmessig forvaltningsenhet. Vannforekomst er en avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel en innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller et avgrenset volum grunnvann i et eller flere grunnvannsmagasin. 2.1 Vannregion Nordland Vannregion Nordland strekker seg fra fylkesgrensen i sør til fylkesgrensen i nord, og fra svenskegrensen i øst og til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen (se figur 1). Nordland fylke har et areal på km 2, som utgjør 12 % av Norges landareal. Fylket består av 44 kommuner og om lag innbyggere I Vannregion Nordland er vannområde Ranfjorden valg ut som pilotområde for arbeidet med EUs vanndirektiv. Det betyr at man skal oppnå god miljøtilstand i dette området innen For resterende deler av Nordland vil arbeidet starte i 2010 og god miljøtilstand skal oppnås innen 2021 (se tabell 1). Det er gjennomført en grovkarakterisering for hele Nordland, men fullkarakterisering er kun gjennomført for Vannområde Ranfjorden. Siden Vannområde Ranfjorden er pilotområde så er dette hovedområdet for denne forvaltningsplanen. Figur 1. Inndeling av vannområder i Vannregion Nordland. 8

12 Tabell 1. Fremdriftsplanen for Vannregion Nordland. Første planperioden(pilotområde) Første planperiode (iverksetting av plan i pilotområde) Andre planleggingsperiode (hele Nordland) Andre planperiode (iverksetting av plan for hele Nordland) Tredje planperiode (iverksetting) Generell beskrivelse av Vannområde Ranfjorden Vannområde Ranfjorden strekker seg fra Røssvatnet i sør til Svartisen i nord, og fra svenskegrensen i øst til øyene Tomma og Hugla i vest. Vannområdet utgjør ca km 2 og omfatter ca 15 % av vannforekomstene i Vannregion Nordland. Nedbørsfeltene til Ranelva og Røssåga, Nordlands andre og tredje største vassdrag etter Vefsna, dekker en stor del av vannområdet. Nordre del av Ranelvas nedbørsfelt er brepåvirket, med store vanntilførsler fra Svartisen, Norges nest største isbre. Norges nest største innsjø, Røssvatnet, drenerer ut i Ranfjorden/Sørfjorden via Røssåga. Området er, sammen med Saltenregionen, Nordlands og Norges mest grotterike region, med mye kalkholdige bergarter. Den ca. 7 mil lange Ranfjorden er den største fjorden på Helgelandskysten, og en av de fem største fjordene i Nordland. Vannområdet har stor industrivirksomhet, med blant smelteverk og gruver, samt mange store vannkraftverk. Industrien på Mo er tilknyttet større havneanlegg. Mo er et knutepunkt for landtransport (veg og jernbane) i fylket og over til Sverige. Det drives også aktivt jordbruk flere steder. Skogbruket er i hovedsak lokalisert til de store dalførene langs Ranelva og Røssåga. I de ytre strøkene drives en del akvakultur, hovedsakelig i form av lakseoppdrett. Ved Røssvatnet og Bleikvatnet er det etter hvert bygd flere landbaserte oppdrettsanlegg for røye som har gjort dette område til et kjerneområde for denne typen oppdrett i Norge. Svartisen, grottene og Polarsirkelen er store turistmagneter. Nordland er etter Sogn og Fjordane det største vannkraftfylket i Norge, og Vannområde Ranfjorden utgjør et tyngdepunkt for vannkraftutbygging i Nordland. I tillegg til de gamle og store utbyggingene er det de seinere år gitt konsesjon for bygging av flere småkraftverk i blant annet sideelver til Havneområdet i Rana (foto:havnevesenet) 9

13 Ranelva og Røssåga. Flere nye småkraftverk ligger inne til konsesjonsbehandling i NVE og enda flere er under planlegging. Oppdatert informasjon om lokalisering av kraftstasjoner, dammer og inntaksmagasin, vannveger og andre vassdragsinngrep finnes på nettsidene til NVE ( Indre deler av Ranfjorden er i dag belagt med kostholdsråd for skjell på grunn av forhøyet innhold av tjærestoffer (PAH). Rådet ble sist revurdert i mai 2005 da restriksjonsområdet ble utvidet. Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for Indre Ranfjorden med mål om å bli kvitt kostholdsrådet. Helt fram til den til den tidlige etterkrigstid, var Ranfjorden med sine sidefjorder et av de beste oppvekstområdene for sild i Nordland. Silda trakk til seg annen fisk og fjorden må i sin tid kunne betegnes som en komplett fiskefjord. I dag er fiskebestandene i fjorden i vekst og bedring. Det finnes mange økologisk verdifulle vannforekomster og områder med høy verneverdi i vannområdet. I nord ligger Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og Saltfjellet landskapsvernområde. Andre landskapsvernområder er Glomådeltaet i Langvatnet og Favnvassdalen på østsida av Røssvatnet. I tillegg finnes en rekke naturreservat. Utfyllende informasjon om verneområdene, med blant annet kart og opplysninger om verneformål og vernebestemmelser, finnes på nettsida Miljøstatus i Nordland For nærmere informasjon om trua og sårbare arter og prioriterte naturtyper (eks. bekkekløfter, elvedelta, flommarkskog m.m.) vises det til Naturbasen I tillegg til verna områdene har vi en rekke andre viktige område for vannfugl, blant annet Sveet (Straumen) og Stormyrbassenget m.m. I Vannområde Ranfjorden er følgende vassdrag vernet mot kraftutbygging: Glomåga, Straumdalselva, Helgåga og Flostrandvassdraget. Informasjon om verna vassdrag finnes på NVE s nettside Laks- og sjøørretbestandene i Ranelva og Røssåga er på full fart tilbake etter rotenonbehandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris (Gyro) i Utfyllende informasjon om arbeidet som pågår for å bekjempe Gyro i Nordland er lagt ut på Fylkesmannen i Nordlands nettside På grunn av Ranavassdragets store produksjonspotensiale, verdifulle laksestamme og gode utsikter til friskmelding, vedtok Stortinget i 2007 at Ranavassdraget og Ranfjorden skal ha status som henholdsvis nasjonalt laksevassdrag og nasjonal laksefjord. Informasjon om vassdrag med bestander av laks, sjøørret og sjørøye finnes i Lakseregisteret Vi har valgt å dele vannområdet inn i fire delområder (figur 2). Hvert delområde omfatter et sjøareal avgrenset av et naturlig basseng, med tilhørende nedbørsfelt. Dokumentet miljøpåvirkninger og vesentlige utfordringer i Vannområde Ranfjorden gir en nærmere beskrivelse av miljøpåvirkninger i hvert enkelt delområde. 10

14 Figur 2. Vannområde Ranfjorden inndelt i fire delområder: Nord-Rana, Sørfjorden, Sør-Rana og Sjonfjorden. 11

15 2.3 Organisering av arbeidet Ansvaret for oppfølging av den nye vannforvaltningen er beskrevet i forskrift om rammer for vannforvaltning. Planprosessen her følger gangen i Plan- og Bygningsloven, med ett unntak. Forskriften har pekt ut en egen myndighet, Vannregionmyndigheten (VRM), som i samråd med et utvalg, Vannregionutvalget (VRU), skal utarbeide forvaltningsplan med tiltaksprogram. Fylkesmannen i Nordland er utnevnt til vannregionmyndighet for Vannregion Nordland. VRM skal koordinere og lede arbeidet med gjennomføring av vannforvaltningen. VRM er i samarbeid med VRU ansvarlig for planprosessen frem til forvaltningsplanen er oversendt Nordland fylkeskommune for politisk behandling og vedtak i Fylkestinget. Ansvaret omfatter også utarbeidelse av alle bakgrunnsdokumenter og utredninger som ligger til grunn for forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. VRU i Nordland består av alle berørte regionale myndigheter, Nordland fylkeskommune og kommunenes sentralforbund (KS). Hvert vannområde skal ha en egen vannområdegruppe (VOG). Sammensettingen av representasjonen i gruppen skal være den samme som i vannregionutvalget, men med større bruk av lokale representanter. Denne gruppen skal ha ansvar for å framskaffe faglige utredninger som skal ligge til grunn for beslutninger i vannområdegruppen og vannregionutvalget. Utredningene danner bakgrunn for de miljø- og samfunnsmessige hensyn som vannregionutvalget legger til grunn for sine vurderinger av behov for tiltak i forvaltningsplanen. Representanter for berørte rettighetshavere, samt private og allmenne brukerinteresser, er representert gjennom en referansegruppe (RG). Referansegruppens medlemmer representerer ulike bransje- og eller samfunnsinteressert i vannregionen. Disse gruppene skal sørge for at vurderinger som berører særskilte interesser kommer fram til beslutningstakerne. VRM sammen med Fylkeskommunen fungerer som sekretariat for VRU, VOG og RG. VRM i Nordland legger opp til en prosess med stor grad av medvirkning. Spesielt for Nordland er at man har valgt en form der planmyndigheten består av VRM og Fylkeskommunen. I praksis betyr dette at det i Vannregion Nordland er lagt opp til et tettere samarbeid mellom VRM og fylkeskommunen enn i de andre vannregionene i Norge. Fylkeskommunen har forvaltningsplan til politisk behandling og vedtak i Fylkestinget. Planen blir deretter sendt til Miljøverndepartementet for endelig godkjenning av Kongen i statsråd. Miljøverndepartementet rapporterer inn forvaltningsplanen til EUs kontrollorgan, ESA. Mer informasjon om arbeidet på nasjonal og regional nivå finner du på For oversikt over medlemmer i VRM, VRU, VOG og RG se vedlegg 3 eller 12

16 Figur 3. Organisasjonsskisse for arbeidet med den nye vannforvaltningen. ESA (EFTA Surveillance Authority) er EFTA- landenes organ for overvåking av gjennomføring av regelverk under EØS- avtalen. I Nordland er det VRM som sammen med FK leder VRU og som fungerer som sekretariat for VRU, VOG og RG. 13

17 3 Karakterisering og klassifisering Karakterisering av vannforekomstene danner det faglige grunnlaget for alt videre arbeid med å følge opp vanndirektivet. Karakterisering baseres på den informasjonen som til enhver tid finnes tilgjengelig. Det forutsette med andre ord ikke innhenting av nye opplysninger i form av undersøkelser og lignende. Behovet for supplerende miljødata skal isteden dekkes gjennom påfølgende overvåking der det er behov for det. Miljøtilstanden ble vurdert både ut fra økologiske og kjemiske forhold. Karakterisering: vurdering av miljørisiko for avgrensede vannforekomster basert på en forenklet analyse av identifiserte belastninger om miljøtilstanden. Hensikten er å identifisere de vannforekomstene som står i fare for å ikke oppfylle miljømålene innen 2015.Grupperingen gjøres som følger: Vannforekomster med åpenbart god miljøtilstand ( ingen risiko ) Vannforekomster med mulig dårlig miljøtilstand ( mulig risiko ) Vannforekomster med åpenbart dårlig miljøtilstand ( risiko ) Tilstandsklassifisering: plassering av en vannforekomst i tilstandsklasse basert på kunnskap om økologiske forhold i naturlige vannforekomster. Hvilken klasse en vannforekomst plasseres i vil si noe om avviket fra naturtilstanden. For hele Nordland ble det i 2003 til 2007 gjennomført en innledende grovkarakterisering på bakgrunn av nasjonale datasett. I fullkarakteriseringen som startet opp i 2007 for første vannområde har vannregionmyndighetene sammen med sektorer, kommuner og brukere kvalitetssikret de vurderingene som ble gjort under grovkarakteriseringen. I tillegg til karakteriseringen så skal man gjennomføre en klassifisering. I klassifiseringen så plasserer man en vannforekomst i svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand basert på kunnskap om forholdet i vannforekomsten. Klassifiseringen sier noe om hvor langt unna miljømålet man er. Det foregår arbeid med å fastsette grenser mellom de ulike tilstandsklassene, både nasjonalt og internasjonalt. I regi av EU- kommisjonen foregår det interkalibrering for å harmonisere klassegrensene i ulike land. Inntil det nye klassifiseringssystemet er utviklet benyttes eksisterende klassifiseringssystem for forurensning. Tabell 2. Sammenhengen mellom tilstandsklasse, karakteriseringsresultat og miljømål. 14

18 3.1 Resultat fra karakterisering i Vannområde Ranfjorden Resultatet fra karakteriseringen (tabell 3 og figur 4 og 5) viser at 80 % av innsjøene i Vannområde Ranfjorden er i risiko for å ikke nå miljømålet. Dettes skyldes delvis at flere av vannene med stort areal er regulerte og dermed havner i risiko klassen. 4 % av elvestrekningene er i risiko. Den lave andelen av elver skyldes antageligvis at en stor andel av elvestrekningene ligger høyt og lite tilgjengelig for mennesker. 19 % av kystvannet er i risiko mens 27 % er i mulig risiko for å ikke nå miljømålet. Den store andelen som er i mulig risiko delvis at usikkerhet angående tilstanden i dag og hva som eventuelt er påvirkningsfaktorene. 61 vannforekomster i Nordland er klassifisert som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Hovedårsaken til dette er vannkraftregulering. Tabell 3. Fordeling av antall vannforekomster på kategori og risikovurdering ( ). Dette sier kun noe om antallet og tar ikke hensyn til størrelsen på vannforekomsten. Kategori Udefinert Ingen risiko Mulig risiko Risiko Totalt Elv Innsjø Kystvann Grunnvann Totalt A) Innsjø B) Elvestrekning Figur 4. Andel overflatevann i risikogrupperingen for Vannområde Ranfjorden. Innsjø er i prosentandel km 2 og elvstrekning er i prosentandel lengdemeter ( ). 15

19 Figur 5. Andel kystvann i risikogrupperingen for Vannområde Ranfjorden oppgitt i prosentandel km 2 ( ). Figur 6-9 viser kart over vannforekomstene i risiko og mulig risiko i Vannområde Ranfjorden. Vannforekomstene i ingen risiko er ikke tatt med. Resultatet fra karakteriseringen er også presentert på og oppsummert i kapittel 2 i tiltaksprogrammet. De viktigste belastningene er omtalt i kapittel 4. Kjemisk tilstand Indre Ranfjorden er i dag belagt med kostholdsråd for skjell på grunn av forhøyede innhold av tjærestoffer (PAH). Undersøkelsen gjennomført av NIVA 2008 viste høye verdier i flere kystvannsforekomster i delområde Sørfjorden. Flere av vannforekosmtene tilknyttet gruvedrift er påvirket av tungmetaller (blant annet kobber, sink, kadmium og bly). 16

20 Figur 6. Vannforekomster i risiko og mulig risiko i delområde Nord- Rana 17

21 Figur 7. Vannforekomster i risiko og mulig risiko i delområde Sørfjorden 18

22 Figur 8. Vannforekomster i risiko og mulig risiko i delområde Nord- Rana 19

23 20 Figur 9. Vannforekomster i risiko og mulig risiko i delområde Nord- Rana

24 4 Vesentlige belastninger i Vannområde Ranfjorden Hvorvidt en vannforekomst oppnår god miljøtilstand innen 2015, avhenger av dagens status, iverksetting av tiltak og om en klarer å beskytte vannforekomster som er i god miljøtilstand mot skadelig påvirkning. Direktoratsgruppen for arbeidet med vanndirektivet i Norge har utarbeidet en egen veileder for karakterisering av vannforekomster. I veilederen gis en oversikt over sentrale påvirkningsfaktorer og aktiviteter/drivkrefter som kan påvirke vannforekomstene (belastninger). Disse påvirkningsfaktorene ligger til grunn for identifisering av vannforekomster som er eller kan stå i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand. Faktorene for ferskvann og kystvann er beskrevet nedenfor. Hydrologiske endringer: Aktiviteter som fører til endring i vannføring, vannhastighet, vannstand, saltholdighet, vanntemperatur m.m. Som eksempel på slike aktiviteter kan nevnes vannkraftutbygging (inkl. reguleringsmagasin, overføring/bortføring av vann, kjøring av kraftverk m.m.), ulike vannuttak (industri, landbruk, fiskeoppdrett, husholdninger m.m), kjølevann etc. Morfologiske endringer: Aktiviteter som fører til fysiske inngrep i vassdrag og landskap, som bl.a. byutvikling og industrietablering, utfyllinger, transportinstallasjoner (kai, molo, vei, jernbane, flyplass), reguleringer (dammer) og landbruk. Forurensning, inkl. overgjødsling og miljøgifter: Aktiviteter som kan føre til slik forurensning er industri og kommunale kilder (utslipp, deponier, forurenset grunn og forurensede sedimenter), jordbruk, akvakultur, skogbruk, transport og samferdsel. Biologiske påvirkningsfaktorer: Aktiviteter som fører til økt press på biologien i vannforekomsten, som for eksempel akvakultur (rømming, spredning av lakselus m.m). Dette inkluderer også spredning av fremmede arter, sykdommer og parasitter (eks. lakseparasitten Gyro). Det foreligger nasjonale føringer på at biologiske påvirkningsfaktorer i kystsonen ikke skal være med i karakteriseringen. Miljøtilstanden i grunnvann vurderes i forhold til hydrologiske endringer (uttak, endring av grunnvannsstand og hydrologisk regime) og i forhold til forurensning på lik linje med ferskvann og kystvann. 21

25 4.1 Hydrologiske endringer Figur 10. Fysiske påvirkningsfaktorer i Vannområde Ranfjorden ( ). Store vannkraftutbygginger På bakgrunn av vannkraftutbyggingens omfang og til dels omfattende effekter på vassdragsmiljøet, vurderes dette som en vesentlig påvirkningsfaktor på vassdragene i Vannområde Ranfjorden. Vannkraftutbygging påvirker miljøverdiene i og langs vassdragene gjennom reduksjon/tørrlegging av elver, regulering/oppdemming av innsjøer, overføring av fiskearter mellom vassdrag samt endringer i vanntemperatur, sedimenttransport, begroing m.m. I tillegg påvirkes landskapsbildet og friluftsinteressene. Det kan virke som de store vannkraftverkene kjøres mer kostnadseffektivt enn tidligere. Dette medfører større og hyppigere vannstandsendringer gjennom året og døgnet i de regulerte vannmagasinene. Dette betyr at vannføringen i elvene nedstrøms kraftverkene går raskere opp og ned enn tidligere. Dette kan blant annet gi økt stranding og dødelighet hos yngel og ungfisk. I de fleste reguleringsmagasin foregår tappingen på dypet der vanntemperaturen holder 4-5 grader hele året. Dette fører til at vanntemperaturen på elvestrekninger nedstrøms utløpet av kraftverk normalt blir lavere om sommeren og høyere om vinteren som igjen fører til redusert produksjon av fisk og andre vannlevende organismer. 22

26 Dammen i utløpet av Store Akersvatn (foto: Fylkesmannen i Nordland) I flere av de regulerte vassdragene har regulanten blitt pålagt tiltak som for eksempel utsetting av fisk, bygging av fisketrapper og terskler. Endringer av manøvreringsreglementet i form av økt minstevannføring, pålegg om lokkeflommer og liknende kan i utgangspunktet kun vedtas i forbindelse med revisjon av den aktuelle vassdragskonsesjonen. I årene framover vil flere av de gamle og store vannkraftutbyggingene bli gjenstand for revisjon. For Statkrafts utbygginger i Røssågavassdraget (Øvre og Nedre Røssåga kraftverk) har revisjonsprosessen startet. Forholdet til EUs rammedirektiv for vann vil være sentralt i revisjonsprosessen. Arbeidet med lokale tiltaksanalyser og utarbeidelse av forvaltningsplaner vil tematisk omhandle mye av de samme elementene som revisjonen. Den lokale tiltaksanalysen samt forvaltningsplaner vil kunne gi nyttige innspill til revisjonen. Revisjoner av konsesjonsvilkår vil være et virkemiddel for å få gjennomført avbøtende tiltak som blir foreslått innenfor vannforskriftens rammer. Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland (Regulantprosjektet) var et samarbeidsprosjekt i årene mellom vassdragsregulantene i fylket og Fylkesmannen i Nordland. Formålet med prosjektet var å gjennomføre fiskebiologiske etterundersøkelser i regulerte vassdrag. Resultatene danner grunnlag for å vurdere eksisterende og eventuelt nye tiltak som skal bedre fiskemulighetene i disse vassdragene. Vassdragsregulantene, Fylkesmannen, Statskog og Norges jeger- og fiskerforbund startet i 2007 et nytt 5-årig samarbeidsprosjekt med formål å få gjennomført tiltak for å bedre fisket i vassdrag med kraftutbygging i Nordland. Både Statkraft og HelgelandsKraft, som er de største regulantene i Vannområde Ranfjorden, er med i dette samarbeidsprosjektet. Informasjon om Regulantprosjektet er lagt ut på nettsida miljøstatus i Nordland 23

27 Den lokale kysttorsken kan være sårbare ovenfor inngrep som virker inn på vannføringen i vassdragene og dermed ferskvanntilførselen til fjorder og kyststrøk. Dette fordi kysttorskens gyteområder er knyttet til vannmasser med en spesiell tetthet (kombinasjon av saltholdighet og temperatur). Gjennom kartleggingen av gyteområder i Nordland og andre regioner, synes det å avdekkes flere kategorier gyteområder. Det er gyteområdene i skjærgårdsbeltet og utenfor utløpet av fjordene som over lang tid og per i dag bidrar mest til opprettholdelse av kysttorskbestanden. Grunne terskelfjorder med gyteområder har sannsynligvis stor betydning for å opprettholde lokale torskestammer. Det synes det å være en sammenheng mellom gyteområder i terskelfjorder og andre avsnørte fjorder og bestandens særegenhet/genetikk. Det er usikkert hvorvidt vannkraftproduksjon påvirker kysttorskens habitater i fjordene og det er derfor ønskelig å studere dette nærmere. Småkraftutbygging I Nordland kommer det fortløpende inn søknader om småkraftutbygginger. Disse småkraftverkene vil, om de får konsesjon, sakte men sikkert redusere en stor del av det som er igjen av inngrepsfrie naturområder i Nordland. For å få til en mer overordnet plan for småkraftutbygging i fylket har Fylkestinget i februar 2008 vedtatt oppstart av fylkesdelplan for småkraftverk. En slik Samla Plan vil kunne bidra til at de mest miljøvennlige og samtidig mest lønnsomme prosjektene blir prioritert. Rana kommune har oversikt over hele 150 aktuelle utbyggingsprosjekt i egen kommune og har uttrykt at de ikke kan fortsette med behandlingen av en rekke enkeltutbygginger, uten å se alle prosjektene i sammenheng. På eget initiativ har derfor Rana kommune satt i gang en kartlegging av miljøverdiene på de elvestrekningene som kan være aktuelle for utbygging. Arbeidet omfatter også en konfliktvurdering. Landbaserte røyeanlegg På østsiden av Røssvatnet er det lokalisert tre oppdrettsanlegg for røye. Vi er usikker på om og eventuelt i hvor stor grad drifta av disse anleggene belaster aktuelle elver. Elvestrekningene mellom inntaket til anleggene og utløpet i Røssvatnet er derfor plassert i kategorien mulig risiko. På samme måte er vi usikre på om røyeanlegget som ligger ved Bleikvatnet (Heimtun) belaster aktuell bekk. Resultatene av overvåking gjennomført av NIVA høsten 2008 indikerer liten forurensningsbelastning fra de aktuelle anleggene. Den hydrologiske belastningen på grunn av vannuttak er imidlertid ikke klarlagt. For å få avklart dette vil det være behov for ytterligere kartlegging/overvåking. 24

28 4.2 Morfologiske endringer Kai, molo, mudring, utfylling etc. Det finnes seks kaianlegg og 3 småbåthavner i indre Ranfjorden. Havnevesenet foretar jevnlig kartlegging av bunntopografien utfor kaianleggene. All mudring må gjennomføres med forsiktighet i dette området på grunn av stor rasfare, både i forhold til sjøbunn og stabilitet. Avgangsmassene fra Rana Gruber er med på å dekke til forurensede sedimenter. Bobleanlegget ved Mjølan sørger for å holde elvemunningen isfri og bidrar til å fordele partiklene jevnt utover i fjorden. Massene har også stabiliserende effekt på utfyllingsområdet (Vika), samtidig som de er en utfordring ved skipsanløp. Hovedparten av strandlinjen langs Mo sentrum, fra Mjølan i nord til RIT- terminal i sør er utfylt. Naturlig strandlinje finnes kun ved området rundt Moholmen og Mjølan. Røssåga er preget av elveforbygninger helt fra Korgen til fjorden. Ved utløpet av Røssåga ligger kystvannsforekomsten Røssåen som er sterkt berørt av jernbanefyllinga over Bjerkaosen. Byutvikling og industrietablering. I Vannområde Ranfjorden er Mo i Rana eneste by, og andre mindre tettsteder er Storforshei, Nesna, Hemnesberget, Finneidfjord, Bjerka og Korgen. Mo i Rana er fra gammelt av et handelssentrum på Helgeland. Det har vært jordbruk siden jernalderen, selv om kysten ble ryddet og bebodd før innlandet. Bergverk og utførsel av nordlandsbåter og fangstprodukter har vært basisen for handelen. De rike fangst- og bergverkområdene rundt ga grunnlag for en sped byutvikling. Det var også et klebersteinsbrudd av betydning på Alteren, nord for Ranfjorden. Fra 1730-årene var det et samemarked på Mo i Rana om sommeren. I 1770-årene ble det fast handel, og i 1860 fikk L.A. Meyer rett til å drive landhandel. Delområde Nord- Rana er rik på jernmalm og elektrisk kraft, noe som var betydningsfullt for etableringen av industri. Gruvedrift ble etablert i Dunderland av Iron Ore Company ( ), Rana Gruber (1937-), Norsk Jernverk ( ) og Norsk Koksverk ( ). Disse var dominerende for sysselsettingen i byen og medførte etablering av «Dunderlandsbanen» og utskipingshavn. Det var ca 3200 ansatte på det meste på Jernverket alene. Befolkningsveksten ble nærmest eksplosiv på kort tid på grunn av etableringen av tungindustrien. I slutten av 1980-årene ble Koksverket lagt ned og det ble foretatt omlegging av driften ved Jernverket (nå Mo Industripark). Dagens industribedrifter på MIP foredler jern- og manganmalm. 25

29 Ulike fysiske inngrep i vassdrag Vannkraftutbygging fører ikke bare til hydrologiske endringer i aktuelle vassdrag, men gir også ofte betydelige fysiske inngrep som kraftverksdammer, reguleringsmagasin, bekkeinntak, veger, rørgater, kanaler, kraftlinjer m.m. Statens vegvesen gjennomførte i 2006 en registrering av potensielle vandringshindre for fisk langs de vegstrekningene de har ansvaret for, det vil si langs europaveger, riksveger og fylkesveger. Kommunale og private veger er i liten grad kartlagt. I aktuell vannregion ble det registrert totalt 28 objekt. Etter befaring og en kartgjennomgang av de lokalitetene som ikke ble befart samt innspill fra Hemnes kommune er antall objekter som vurderes som problematiske for fisk redusert fra 28 til 10. På alle disse lokalitetene er det høytliggende rør/kulverter som er problemet. De elvene /bekkene som er berørt er 6 gytebekker for sjøørret langs nedre del av Røssåga, to gytebekker langs Leirelva, en potensiell gytebekk for ørret i Vesterbukta i Røssvatnet (Tvilldalselva) samt Neppelbergelva på sørsida av Ranfjorden i Leirfjord kommune. Sistnevnte er plassert i kategorien mulig risiko, mens de andre er i kategorien risiko. I forbindelse med høringen av dokumentet Miljøpåvirkninger og vesentlige utfordringer i Vannområde Ranfjorden er det i tillegg kommet innspill fra lokalkjente grunneiere/beboere på Ytteren om at betongkulverten i utløpet av Ytrabekken (riksveg 12) kan skape periodevise vandringsproblemer for fisk (sjøørret). Denne kulverten har også en oppdemmende effekt på nedre del av Ytrabekken med konsekvenser for strømhastighet, tilslamming og vannutskifting. Det hevdes også at sjøørreten tidligere kunne passere Sagforsen som ligger ca. 500 m ovenfor Ytrabekkens utløp i Ranelva. Herfra kan fisken vandre ca 4 km videre oppover Ytrabekken til en foss like oppstrøms Øyjord. På 70-tallet ble det i forbindelse med vegbygging foretatt sprengninger i Sagforsen som skal ha ødelagt oppvandringsmulighetene for sjøørreten. 26 Vandringshinder for sjøørret i Langbekken, en sidebekk til Røssåga (foto: Lars Sæter)

30 Jernbaneverket har foretatt en lignende registrering av kulverter/bruer langs nordlandsbanen. Etter en fiskefaglig gjennomgang av de aktuelle lokalitetene har en kommet fram til at det kun er inngrepene i nedre del av Plura (sideelv til Ranelva), der elva er lagt i tunnel, som er problematisk for fisk. Her er det bygd fisketrapp som i dag er ute av funksjon. Ulike typer flom og erosjonssikringer har betydelig omfang på flere elvestrekninger, for eksempel langs Leirelva, nedre del av Røssåga, nedre del av Ranelva/Langvassåga og Bardalselva. Erosjonssikringer ødelegger ofte den varierte elvekanten og den verdifulle variasjonen av biotoper langs vassdraget. Sideløp og flomløp som kan være viktige leveområder for fisk, kan bli avstengt. På samme måte trues områder med flommarksskog som er avhengig av periodevis oversvømmelse. Massive steinfyllinger er flere steder skjemmende og har erstattet de opprinnelige elveørene og kantvegetasjonen. På mange strekninger er det anlagt gangvei oppå elveforebygningene. Dette fører til at vegetasjonen er trengt lengre bort fra vannkanten. 4.3 Forurensning overgjødsling Figur 11. Forurensningsfaktorer for overgjødsling og miljøgifter i Vannområde Ranfjorden ( ). Landbruk Årsakene til forurensningspåvirkninger fra jordbruket kan blant annet være avrenning fra silopressaft, avrenning fra utette gjødsellagre, avrenning/erosjon fra grøfter og åpen åker/jord, overgjødsling, gjødselspredning på ugunstige steder og tidspunkt, husdyrtråkk i og langs vassdraget, avrenning fra rundballer og fjerning av kantvegestasjon m.m. Avrenning fra 27

31 jordbruksaktivitet er ikke vurdert som noe betydelig problem i de store og vannrike elvene. Enkelte små vassdrag og sidebekker til store vassdrag er imidlertid betydelig påvirket av jordbruksforurensning. Bardalselva (foto: Egil Roll) Settefisk -/ yngel og kultiveringsanlegg Det finnes fire anlegg av denne kategorien i Vannområde Ranfjorden. Alle disse anleggene er landbasert, men med utslipp til sjø. De fleste av anleggene har krav om oppfølgende undersøkelser ved utslippspunktene i sine utslippstillatelser. Oppdrettsanlegg i sjø Ute ved kysten er det havbruksaktivitet, spesielt oppdrett av laks. Utslipp fra åpne merdanlegg kan være en kilde til overgjødsling. Rømming av oppdrettsfisk, oppkonsentrering av lakselus og andre sykdomsframkallende organismer er andre negative effekter fiskeri kan ha. Laks- og regnbueørretlokalitetene i Vannområde Ranfjorden innehas alle av Nova Sea AS. De har fire lokaliteter rundt øya Tomma i Nesna kommune og en lokalitet i Sjonfjorden i Rana kommune. Andre oppdrettsarter i vannområdet er kveite og torsk. Disse lokalitetene innehas av henholdsvis Tomma Steinbit AS og Vikholmen Utvikling AS, begge ligger i Nesna kommune. Matfisklokalitetenes utslippstillatelser følges opp gjennom fortløpende rapportering fra oppdretterne i henhold til Norsk Standard

32 Pr. i dag er det kun 1 lokalitet med blåskjelloppdrett ved lokaliteten Lassevika som drives av Hemnes Havbruk AS. Kommunale avløp Vi har fått tilbakemelding fra lokalt hold om problemer med overløp på et kommunalt utslipp i Korgen med påfølgende algevekst og lukt i Røssåga nedstrøms utslippet. Dette problemet skal ha blitt forsterket på grunn av lange perioder med lav vannføring i Røssåga sommeren I Hemnes er det bygd nytt slakteri på Bjerka som via et nytt kommunalt avløpsanlegg har utslippspunkt i kystvannsforekomsten Sørfjorden. Det samlede utslippet er i størrelsesorden 7000 pe. Spredte avløp Utslipp fra kloakkrør i Korgen (foto: Frode Solbakken) Forurensing fra spredte avløp vurderes ikke som noe stort problem i vannområdet, men må anses å kunne ha en lokal effekt i mindre vassdrag og små sidevassdrag. 29

33 Flyplassen på Røssvoll Avinor er gitt tillatelse til utslipp av fly- og baneavisningskjemikalier ved Røssvoll lufthavn. Kjemikaliene som følger regn, brøytesnø og smeltevann renner til terreng og infiltrerer i grunnen langs baneskulderen. Kjemikaliene som ikke brytes ned i grunnen, drenerer mot Langvassåga (sideelv til Ranelva), dels via rister og sluk til lufthavnens overvannsledning med utløp i ravinen ca 300 meter oppstrøms. Herfra renner vannet ut i en bekk og videre til elva. Overvannet fra søndre del av rullebanen vil i hovedsak infiltrere i grunnen, mens overvannet fra nordre del delvis infiltreres i grunnen og renner til en bekk med utløp i Langvassåga. Enkelte av tilsetningsstoffene i flyavisingsvæsken kan være giftige, bioakkumulerbare og/eller ikke bionedbrytbare. Disse er nå i stor grad fjernet eller sterkt redusert i de flyavisingsvæskene som er i bruk i dag. Avisingskjemikaliene vil brytes ned i baneskulderen og nærområdet rundt rullebanen. Eventuell mangelfull nedbryting kan føre til problemer med avrenning av næringsstoffer til vassdraget. 4.4 Forurensning - miljøgifter Industri og gruvevirksomhet kostholdsråd Ranfjorden har vært en av de mest forurensede fjordene i Norge og har vært overvåket ved Statlig overvåkingsprogram siden midten av 1970-tallet. Miljøtilstanden i Ranfjorden er generelt blitt mye bedre siden 90-tallet, som følge av omlegging av jernverket, nedleggelse av koksverket og en rekke utslippsreduserende tiltak fra industrien. I perioden begynte forurensing fra tjærestoffer (PAH) å øke igjen, noe som førte til fornyet og utvidet kostholdsråd for skjell i Indre Ranfjorden. Tiltaksplanarbeidet ( Tiltaksplan for Indre Ranfjorden ) har identifisert industrien (MIP) og avrenning fra Vikaområdet som hovedkilde til kostholdsrådet og industrien har satt i gang tiltak for å redusere utslippene. Utslipp av kvikksølv er redusert de siste årene, men i 2007 ble det målt en økning i utslipp av tungmetaller via hovedløpet fra MIP. Det er per i dag ikke kjent hvorvidt det økte utslippet til sjø har ført til en økning av tungmetallinnholdet i blåskjell til et slikt nivå at kostholdsrådet må revurderes. Likeledes er det ikke gjort noen oppfølging på hvorvidt det økte utslippet av kvikksølv til luft har ført til økte nivåer i mose og fisk fra nærområdet. Derved er ikke de helsemessige aspektene av de økte utslippene av tungmetaller kartlagt. Avrenning til Sørfjorden fra Røssågavassdraget skjer hovedsakelig via Bleikvasselva som bringer med seg avrenning fra gruvevirksomheten til Bleikvassli Gruber, og inneholder av denne grunn forhøyede nivåer av tungmetaller. Datagrunnlaget for målinger i fjorden og vassdraget er fra tallet supplert med data fra Resultatene av overvåking gjennomført av NIVA høsten 2008 indikerer en viss forbedring av forurensningssituasjonen i 30

34 Røssågavassdraget de seinere år. I perioden 2005 til desember 2008 var det en unormal situasjon i og med at Bleikvatnet hadde overløp og drenerte ned Bleikvasselva. Målingene er dermed ikke representative for det som vil være situasjonen framover. Det vil derfor være behov for supplerende overvåking under en normalsituasjon uten overløp på Bleikvassdammen. Annen tidligere virksomhet som kan ha betydning for tilstanden i fjorden, er sagbruk og båt- og skipsbryggeri på Hemnesberget. Utfyllinger, forurenset grunn og sedimenter I indre deler av Ranfjorden er hovedparten av strandlinjen langs Mo sentrum, fra Mjølan i nord til RIT- terminalen i sør utfylt. Oppfyllingen kan betraktes som tildekking av forurenset grunn. Eventuell utlekking fra forurenset grunn på Koksverktomta vil hovedsakelig drenere via koksverkskanalen, og fra Mo sentrum ellers via overvannsløp. SFT har ansvaret for utarbeidelse av nytt overvåkingsprogram for Koksverkkanalen. Det finnes syv lokaliteter med forurenset grunn innen det aktuelle området. Fem av disse er lokalisert på Mo industripark, en ved området rundt jernbanestasjonen og en ved flyplassen (Røssvoll). Koksverktomta har direkte avgrensning til Ranfjorden. Røssvoll ligger i nær tilknytning til Langvassåga som drenerer til Ranelva. Utslipp fra Mo Industripark drenerer til fjorden via hovedkloakken som har sitt utløp ved Toraneskaia. Avrenning fra deponier på Mo industripark drenerer ut i fjorden via Mobekken. Vannet i Mobekken er svært basisk med ph 10 og inneholder både tungmetaller og tjærestoffer (PAH). Mo Industripark har også et strandkantdeponi (deponi 20) for slaggmasser ved Langneset. Kisbekken på Båsmoen er sterkt påvirket og farget av utvasking fra gamle gruver og massedeponi (svovelkis). Det er sannsynlig at bekken er sterkt påvirket av tungmetallforurensing (kopper og sink). Miljøtilstanden i fjorden er blitt stadig forbedret siden sluttet av tallet. Likevel er innholdet av tungmetaller og tjærestoffer relativt høyt i sjøbunnen (jf. Tiltaksplan for Indre Ranfjorden ). Kommunale avfallsdeponi Innenfor vannområdet finnes det flere nedlagte kommunale søppelfyllinger. Med dagens arealbruk er det ikke funnet nødvendig å ha noen videre oppfølging av disse lokalitetene. På Røssvoll finnes det eneste kommunale avfallsdeponiet i det aktuelle vannområde som fortsatt er i drift. Det meste av sigevannet fra deponiet samles opp og slippes urenset ut i Langvassåga. Analyse av sigevannet viser at dette inneholder en rekke miljøgifter, både organiske og tungmetaller, men nivået er ikke høyere enn det man må kunne forvente fra et kommunalt avfallsdeponi. Det stilles relativt omfattende krav til overvåking av 31

35 sigevannsutslippet. Det forestas også overvåking i resipienten, der det blant annet blir analysert på vevsprøver av fisk. Foreløpig er det ikke avdekket forhøya verdier av tungmetaller eller andre miljøgifter i fiskekjøttet. Salting og annen avrenning fra veganlegg De seinere år har vegsalting inn mot større tettsteder som f. eks Mo i Rana, blitt vanlig. Vi har ingen dokumentasjon på eventuell påvirkning fra vegsalting på nærliggende vannforekomster. Statens vegvesen har ingen data om omfanget av avrenning fra tunnelvasking, vegfyllinger og veganlegg i vannområdet Ranfjorden. Forurensning av nærliggende vannforekomster på grunn av vegsalting og annen avrenning fra veger og veganlegg bør kartlegges nærmere. 4.5 Biologiske påvirkningsfaktorer Fiskeridirektoratet region Nordland har forstått de nasjonale føringene slik at biologiske påvirkningsfaktorer i kystsonen skal holdes utenfor vanndirektivet. Det betyr at dersom det ved karakterisering av vassdrag avdekkes at til eks. rømt oppdrettsfisk fra oppdrettsanlegg i kystsonen er et problem, så skal dette henvises til sektorvis behandling etter relevant sektorlov, og ikke inngå i tiltaksanalysen, tiltaksprogrammet eller som del av forvaltningsplanen etter vanndirektivet. Fylkesmannen har forstått det slik at de biologiske påvirkningsfaktorer i kyst skal omtales der de påvirker miljøtilstanden i ferskvann. Det er av denne grunn også foreslått tiltak i kystvannsforekomstene for å forbedre tilstanden i de aktuelle ferskvannsforekomstene. Vi håper på avklaring av hva som er den riktige forståelsen innen høringsperioden. Lakseparasitten Gyro, lakselus og andre fiskesykdommer De lakseførende delene av Ranavassdraget, Røssågavassdraget, Bjerkaelva og Bardalselva samt flere andre elver i Ranfjordsystemet ble rotenonbehandlet mot lakseparasitten Gyro i Parasitten er ikke registrert i ettertid. Dersom overvåkingen i 2009 også gir et positivt resultat, vil Ranaregionen etter planen bli friskmeldt i Utfordringen i årene framover vil være å hindre at elvene smittes på nytt. De nærmeste infiserte vassdragene ligger i Vefsnregionen (Vefsna, Fusta, Drevja og Hundåla) og i Sverige (Vindelelven/Umeelven m.fl.). For å minimere risikoen for spredning av Gyro og eventuelle andre fiskesykdommer bør samarbeidet mellom Norge og Sverige utvides for å kunne gjennomføre mest mulig effektive forebyggende tiltak. Og det er svært viktig med informasjonsarbeid som en del av dette. 32

36 Det viktigste tiltaket for å hindre smitte av Gyro tilbake til Ranaregionen vil imidlertid være å utrydde parasitten fra den nærmeste smitteregionen, dvs. Vefsnregionen. I følge den nasjonale handlingsplanen for bekjempelse av gyro er planen at dette skal skje i Når det gjelder lakselus antas det at det store innslaget av ferskvann i Sørfjorden og Ranfjorden gjør at det er lite potensial for luseproduksjon på sjøørretens oppvekstområder. Laksesmolten som vandrer gjennom områder med oppdrettsanlegg på kysten og på veg til oppvekstområdene i Norskehavet kan være mer utsatt for lakselussmitte. Ranavassdraget har fått status som nasjonal laksevassdrag. Dette gjør at det bør være ekstra fokus på tiltak for å redusere eventuell påvirkning av lakselus på anadrom fisk i vassdraget. Spredning av røye, ørekyt og andre fremmede arter av ferskvannsfisk Røye finnes naturlig i mange innsjøer i Vannområde Ranfjorden. Det er ikke ønskelig å få denne fiskearten inn i reine ørretvassdrag. Røye som kommer inn i et nytt vassdrag sprer seg raskt der klima, fysiske forhold i vassdraget og konkurranse med andre fiskearter tillater det. Røya er mindre aggressiv enn ørreten, men på grunn av sin store formeringsevne kan den raskt utkonkurrere ørreten, spesielt i dype innsjøer. Flere gode ørretvatn, blant annet i Rana og Hemnes, har på denne måten blitt ødelagt og omgjort til overbefolka røyevatn med småfallen fisk av dårlig kvalitet. I nyere tid har spredning av røye skjedd ved utsetting/flytting av fisk og ved vassdragsreguleringer der det er overført vann fra en innsjø til en annen. Ørekyt og harr som begge er såkalte østlige innvandrere har etablert bestander i Vefsnavassdraget, men er foreløpig ikke registrert i noen vassdrag i Vannområde Ranfjorden. I tillegg finnes ørekyt, harr og en del andre østlige arter i vassdrag på svensk side. Spesielt ørekyt regnes som meget uheldig å få inn fordi arten er en sterk konkurrent til laks- og ørretungene. Utsetting eller flytting av fiskearter til vassdrag og innsjøer der arten ikke finnes blir det i dag ikke gitt tillatelse til. Ulovlig flytting og utsetting av røye, ørekyt og andre fremmede fiskearter regnes som alvorlig miljøkriminalitet. For å minimalisere risikoen for spredning for østlige fiskearter bør samarbeide mellom Norge og Sverige utvides for å kunne gjennomføre mest mulig effektive forebyggende tiltak. Rømt oppdrettslaks Veterinærinstituttets analyse av et stort antall skjellprøver fra Ranavassdraget og Røssågavassdraget viser et lavt innslag av rømt oppdrettslaks (2-7 %) de siste årene. På grunn av en massiv rømming av oppdrettslaks i Sjonafjordområdet i november 2007 fryktes det en økning i andelen rømt laks i elvene i Sjonfjorden og Ranfjorden i Pågående analyser av skjellprøver av laks fanget i aktuelle vassdrag (eks. Ranelva og Røssåga) vil gi opplysninger om dette. For å redusere innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdragene er det viktig at 33

37 nødvendige tiltak blir gjennomført på det enkelte anlegg, jf. blant den nasjonale handlingsplanen mot rømming som følges opp av Fiskeridirektoratet. I tillegg er det viktig at fisk som har rømt i størst mulig grad blir forhindret fra å gyte i elvene. I Ranavassdraget og Røssågavassdraget foregår det utsiling av rømt oppdrettsfisk i fisketrappene. Ranavassdraget har fått status som nasjonalt laksevassdrag. Dette gjør at det bør være ekstra fokus på forebyggende tiltak mot rømming fra anlegg som ligger i det nærliggende for å hindre innslag av rømt oppdrettsfisk i vassdraget. Ballastvann fra internasjonal skipsfart Hvert år pumper skip ut 40 millioner tonn ballastvann i havner langs hele norskekysten. I ballastvannet følger det med organismer, som virus, maneter og muslinger, som ikke hører til i havet utenfor Norge. Mo Havn er en svært trafikkert havn og er helt klart i risikosonen for å motta uønskede organismer. De fremmede organismene kan føre til skadelige algeoppblomstringer, som kan være ødeleggende for fiskeri og oppdrett. Det finnes flere eksempler på at ballastvannet har ført til kollaps i fiskerinæringen og store kostnader til fjerning av de fremmede organismene. Stortinget samtykket den til at Norge tiltrer den internasjonale konvensjonen om kontroll og behandling av ballastvann og sedimenter fra skip. Dette vil etter hvert føre til krav om behandling av ballastvannet før det tømmes fra skipene. Sjøfartsdirektoratet har laget en forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften). Forskriften vil sikre at Norge følger opp sine forpliktelser under ballastvannkonvensjonen og med dette reduserer risikoen for og introduserte fremmede arter i norske farvann. Nytten av regelverket er ikke kvantifiserbar, men enkelthendelser har vist at introduserte arter kan ha irreversible konsekvenser med betydelige kostnader for fiskerier og miljø. 4.6 Beskyttede områder Utfordringen med beskyttede områder er å ta vare på disse. Innenfor det aktuelle vannområdet finnes det nasjonalpark, landskapsvernområder, naturreservat, verna vassdrag og nasjonalt laksevassdrag/-fjord. Det vises her til beskrivelse i kapittel Grensekryssende vassdrag Det meste av områdene langs grensen mot Sverige er lite påvirket av menneskelig aktivitet. For mer informasjon om faren for spredning av fremmede fiskearter, parasitter (eks. Gyro) m.m. vises det til kap. 4.5 Biologiske påvirkningsfaktorer. 34

38 4.8 Manglende datagrunnlag Manglende datagrunnlag er et problem som går igjen i hele vannområdet. Dette gjelder spesielt ved vurdering av forurensningssituasjonen, både i forhold til overgjødsling og miljøgifter. Mangelfullt datagrunnlag om faren for overgjødsling retter seg særlig mot områder med en god del landbruk. Mulig påvirkning av miljøgifter er mangelfullt undersøkt i områder med utslipp fra gruvedrift (Rana og Bleikvassli). Det er også knyttet stor usikkerhet til hvor langt ut i Ranfjorden man finner påvirkning av miljøgiftutslipp fra industrien. Tilgjengelig datagrunnlag finnes her i hovedsak fra indre deler av fjorden, det vil si det området som i dag er belagt med kostholdsråd. For å bedre kunnskapen om miljøtilstanden i Røssågavassdraget og Sørfjorden gjennomførte NIVA høsten 2008 en tilstandskartlegging med hovedfokus på miljøgifter, tungmetaller og næringsstoffer (overgjødsling). Resultatene avklarte noe av situasjonen, men fortsatt er det noen områder hvor vi er usikre på tilstand og hva som eventuelle er påvirkningsfaktorer. De biologiske påvirkningsfaktorene er mangelfullt undersøkt i Ranavassdraget, Røssågavassdraget og indre deler av Sjonfjorden. For øvrig er det anmerket mangelfull kunnskap om morfologiske endringer i tre vassdrag (Kisbekken, Neppelbergelva og Klubbelva). 4.9 Oppsummering og prioritering Oppsummering av belastninger i Vannområde Ranfjorden er vist i tabell 4. Her er det gjort en vurdering av problemomfang der hele vannområdet er sett under ett. Ut fra dette ser vi at følgende tre påvirkningsfaktorer er vurdert som mest vesentlig: Hydrologiske endringer (vannkraftutbygging - endring av vannføring osv.) Forurensning miljøgifter (utslipp fra gruvedrift og industri - kostholdsråd) Biologiske påvirkningsfaktorer (Gyro, rømt oppdrettsfisk, fremmede fiskearter) Figur 12. Påvirkningsfaktorer i vannområde Ranfjorden ( ). 35