Krav om revisjon av konsesjonsvilkår for: Statsreguleringen av Langvatnet Overføring av Ranelva til Langvatnet Statsreguleringen av Bjerka Plura

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Krav om revisjon av konsesjonsvilkår for: Statsreguleringen av Langvatnet Overføring av Ranelva til Langvatnet Statsreguleringen av Bjerka Plura"

Transkript

1 Krav om revisjon av konsesjonsvilkår for: Statsreguleringen av Langvatnet Overføring av Ranelva til Langvatnet Statsreguleringen av Bjerka Plura Vedtatt i: Rana kommunestyre Hemnes kommunestyre HS /

2 FORORD Statsreguleringen av Langvatnet og overføring av Ranelva til Langvatnet ble vedtatt i Statsråd den 10. februar Tilsvarende ble Statsreguleringen av Bjerka Plura vedtatt i Statsråd den 12. oktober Reguleringsbestemmelsene for disse to utbyggingene gjelder for ubegrenset tid, men de kan tas opp til alminnelig revisjon etter 50 år, henholdsvis i 2011 og Rana og Hemnes kommune har gjennom et felles prosjekt kartlagt og begrunnet relevante problemstillinger som vi ønsker behandlet i revisjonen. Prosjektledelsen er ivaretatt av Hilde Sandstedt fra Rana Utviklingsselskap as, og vi har gjennom flere arbeidsgrupper involvert et stort antall representanter for allmenne interesser. Arbeidet er oppsummert i denne kravspesifikasjonen som er sluttbehandlet i Rana og Hemnes kommunestyre. De rammer og forutsetninger som lå til grunn da konsesjonene ble gitt for 50 år siden er vesentlig endret i dag, og det er i dag et helt annet syn på natur- og miljøvern. Dette bør åpne for en bredere tilnærming og kravportefølje for revisjonssaken, selv om utgangspunktet vil være krav relatert til miljømessige hensyn. Styringsgruppen for prosjektet er opptatt av å sikre både kraftverkets verdier og de lokale miljøhensyn i den videre prosessen. Styringsgruppen for Revisjon av konsesjonsvilkår forberede kravspesifikasjon, den Bjørn Bech Hanssen Prosjektansvarlig Teknisk sjef Rana kommune Johan Petter Røssvoll Leder i utvalg for miljø, plan og ressurs, Rana kommune Terje Ånonli Varaordfører Hemnes kommune Sigmund K. Johnsen Rådmann i Rana kommune Amund Eriksen Rådmann i Hemnes kommune 2

3 1. Innledning EU s vanndirektiv og vannområde Ranfjorden Miljømål og miljøambisjoner Tiltak Naturmangfoldloven Statsreguleringen av Langvatnet og overføring av Ranelva til Langvatnet Planer, landskap, tilsyn m.v Naturforvaltning Krav om endret minstevannføring over Reinforsen Laksetrapp i Reinforsen Vandringshinder mot Langvassåga Tiltak for å hindre at fisk blir stående i utløpskanal fra Langvatn kraftverk Settefisk Midler til opphjelp fiske, vilt og friluftsliv Forurensing Terskler Manøvreringsreglement Andre tiltak Krav om næringsfond Krav om årlige konsultasjonsmøter mellom konsesjonær og kommunen Avvikshåndtering Statsreguleringen av Bjerka Plura Planer, landskap, tilsyn m.v Naturforvaltning Vassdraget oppstrøms Raudfjellforsen Krav om minstevannføring nedstrøms Raudfjellforsen Krav om minstevannsføring i Plura Tilbakeføring av Sprutforsen Laksetrapp i Plura Krav om naturvitenskapelig undersøkelse i Plura Krav om minstevannføring i Tverråga Krav om biotoptiltak i Tverråga Krav om minstevannsføring i Dalselva Krav om biologiske undersøkelser i Dalselva

4 Krav om undersøkelser og fiskefremmende tiltak i Storakersvatnet og terskel mellom Storakersvatnet og Grunnvatnet Krav om fiskefremmende tiltak i Tverrvatnet Utsetting av fisk i Bjerka Plurareguleringens nedslagsfelt Krav om naturvitenskapelig undersøkelse nedstrøms utslipp Rana kraftverk Settefiskanlegg Krav om sikker minstevannsføring i Leirelva Krav om mudring av sandbanke ved utløpet av Leirelva i Røssåga Krav om minstevannsføring fra Lønna til Leirelva Krav om topptapping av Store Målvatnet Krav om fiskefremmende tiltak i Leirelva Krav om minstevannsføring fra Kjennsvatnet via Store Målvatnet og ved inntaksdammen til genbanken på Bjerka Krav om fiskefremmende tiltak i Bjerkaelva Midler til opphjelp fiske, vilt og friluftsliv Ferdsel Anleggsveier Parkering Båtutsett Gangbruer Gjerder Terskler m.v Terskel Langtjønna Lille Kallvatnet Terskler i Dalselva Terskler i Plura Miljøtilpasning av terskler, forbygninger/erosjonssikringer i Ranelva Krav om utredning av terskler i Bjerkaelva både behov for nye og renovering av eksisterende Manøvreringsreglement Andre tiltak Sikkerhetstiltak Erosjonssikring Bølgedempere Vannmerker Krav til minstevannføring som sikrer nødvendig kvalitet på prosessvann ved inntak på Huberget

5 5.8 Krav om driftsform som sikrer akseptabelt nivå på kortslutningsytelse i nettet Krav om samordning av betingelser knyttet til vannforsyning Krav om justering av konsesjonsavgiftssatsen Krav om næringsfond Krav om årlige konsultasjonsmøter mellom konsesjonær og kommunene Avvikshåndtering

6 1. Innledning Krav om revisjon av konsesjonsvilkår omfatter 2 ulike reguleringer og er i det etterfølgende holdt adskilt (hovedpunkt 4 Langvatnet og hovedpunkt 5 Bjerka - Plura). Krav om revisjon av konsesjonsvilkår for Langvatn og overføring av Ranelva til Langvatnet omfatter bare Rana kommune, og kravene her fremmes derfor av Rana kommune. Krav om revisjon av konsesjonsvilkår for Bjerka Plura reguleringen omfatter både Rana kommune og Hemnes kommune. Kravene her fremmes derfor av kommunene Rana og Hemnes i fellesskap og omfatter også krav fra Hemnes kommune for de deler av reguleringen som ligger i Hemnes kommune. Kravene i det etterfølgende refererer til NVEs sett av standardvilkår (vedlegg 1) og delvis til de gamle vilkårene for de to statsreguleringene. De 21 standardvilkårene bygger på NVEs mangeårige erfaringer og utvikling av krav til tidsmessige vilkår i vassdragskonsesjoner. Statkraft sine produksjonsanlegg i Rana og Hemnes er i kraft av sin størrelse og omfang den største påvirkeren av vannmiljø og arealer for naturmangfold og friluftsliv i kommunene. Reguleringsanleggene medfører også skader og ulemper for berørte eiendommer og for deler av næringslivet. Ranaverkene, hvorav Rana kraftverk er blant Norges største kraftverk, må etter kommunenes syn påta seg et betydelig ansvar for skader og ulemper som følger av reguleringene. I forbindelse med revisjon av konsesjonsvilkårene vil det være et gjennomgående krav at skader og ulemper som skyldes kraftproduksjonen skal avbøtes eller elimineres. Kraftproduksjonen i kommunene har forårsaket omfattende skader og ulemper. Dessuten opplever man et endret kjøremønster med andre virkninger enn det som var forutsatt da konsesjonene ble gitt. Det er på det rene at det ville blitt fastsatt helt andre vilkår dersom de samme konsesjonene hadde blitt gitt i dag. På denne bakgrunn er det derfor sentralt for kommunene at konsesjonene endres slik at konsesjonene samsvarer med moderne konsesjoner og dagens syn på natur- og miljøvern. for kravene bygger på innspill fra allmenne interesser lokalt, kommuneadministrasjonens lokalkunnskap og et omfattende skriftlig materiale knyttet til arbeidet med Forvaltningsplan for vannregion Nordland og Tiltaksprogram vannområde Ranfjorden. Det har vært holdt åpne møter og det er mottatt skriftlige og muntlige innspill fra allmenne interesser. De krav som stilles her erstatter delvis eksisterende vilkår, og dels kommer de som tillegg til eksisterende vilkår. Det forventes at NVE som tilsynsmyndighet setter tidsfrister for gjennomføring av de tiltak som er / blir pålagt konsesjonær. 6

7 2. EU s vanndirektiv og vannområde Ranfjorden Statsreguleringen av Langvatnet og overføring av Ranelva til Langvatnet og statsreguleringen av Bjerka Plura gjelder vassdrag som ligger innenfor Vannregion Nordland. I vannregion Nordland er vannområde Ranfjorden valgt ut som pilotområde for arbeidet med EU s vanndirektiv. EU s vanndirektiv setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås god miljøtilstand i vassdrag, grunnvann og kystvann. På bakgrunn av dette er det utarbeidet en forvaltningsplan som i første planperiode ( ) omfatter vannområde Ranfjorden. I vannområde Ranfjorden er det vedtatt miljømål for hver vannforekomst. Frist for måloppnåelse er satt til Disse 6-årsmålene rapporteres til ESA som forpliktende mål, med første rapportering i Forvaltningsplanen for vannregion Nordland ble vedtatt i fylkestinget den 29. september Planen er godkjent gjennom kongelig resolusjon med tilråding fra Miljøverndepartementet, og er et viktig dokument i den videre saksbehandlingen. 2.1 Miljømål og miljøambisjoner Følgende hovedmål er vedtatt for vannområde Ranfjorden: Å forbedre miljøtilstanden i vassdrag som er påvirket av vannkraft, reetablere fiskebestandene i vassdrag som har vært smittet av Gyrodactylus Salaris, samt redusere forurensning fra industri og gruvedrift. Det er utarbeidet egne miljømål for hver av vannforekomstene i forvaltningplanen. Noen av de vassdragene som er påvirket av kraftutbygging har også vedtatte miljøambisjoner. Det er grunnleggende at revisjonssaken må ses i sammenheng med EUs vanndirektiv og miljømålene. Kommunen(e) er opptatt av at de miljøforbedringene som er vedtatt i hht. EU s vanndirektiv blir gjennomført. De vedtatte miljøambisjonene er således viktige innspill i arbeidet med å få endret konsesjonsvilkårene for de sterkt modifiserte vassdragene i planen. 2.2 Tiltak Forvaltningsplanen beskriver flere tiltak for å nå målene. Tiltakene er godkjent av regjeringen, men vedtak om gjennomføring treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning. Oppfølging av tiltakene skal rapporteres fra vannregionmyndigheten til EU. Forvaltningsplanen inngår i grunnlaget for sektormyndighetenes saksbehandling, og legges derfor til grunn for de krav som fremmes fra Rana kommune. 3. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven må også legges til grunn for revisjon av konsesjonsvilkårene. Det gjelder lovens generelle bestemmelser om formål, kunnskapsgrunnlaget, føre var prinsippet, sumvirkninger og samlet vurdering. 7

8 4. Statsreguleringen av Langvatnet og overføring av Ranelva til Langvatnet 4.1 Planer, landskap, tilsyn m.v. Det kreves at vilkår tilsvarende pkt 7 i standardvilkårene gjeldende Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn m.v. tas inn i nye vilkår for Langvatnreguleringen. Undersøkelser Det kreves at det gjennomføres en kartlegging som gir oversikt over landskapsmessige forhold som er og vil bli påvirket av regulerende inngrep eller anleggsvirksomhet. Kommunene må involveres i dette arbeidet. Erfaringen viser at konsesjonæren har regelmessig behov for vedlikehold med anleggets deler. Det er viktig at konsesjonæren planlegger, utfører og vedlikeholder hoved- og hjelpeanlegg slik at det økologiske og landskapsarkitektoniske resultat blir best mulig. Kommunen skal ha anledning til å uttale seg i slike saker. Dette er særlig viktig da Ranelva er nasjonalt laksevassdrag, St.prp. nr. 32 ( ) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Konsekvensutredning Det kreves at det gjøres en konsekvensutredning som viser hvilke landskapsmessige og miljømessige konsekvenser reguleringen har hatt, og hva dette har å si for allmennhetens mulighet for bruk av områdene. Reguleringen av Langvatnet har medført meget store landskapsmessige endringer i form av erosjon/utgravning og sedimentering av løsmasser. 4.2 Naturforvaltning Det kreves at vilkår tilsvarende pkt 8 i standardvilkårene gjeldende naturforvaltning tas inn i nye vilkår for Langvatnreguleringen. Vilkårene bør presiseres som følger: Krav om endret minstevannføring over Reinforsen For å sikre en optimal utnyttelse av Ranelva som nasjonalt laksevassdrag kreves endret minstevannsføring over Reinforsen. Vanndirektivet: Miljøambisjon: Endring av vannføring Dagens minstevannføring (20 m 3 /s) i sommerhalvåret er for liten til å sikre en optimal utnyttelse av Ranelva som nasjonalt laksevassdrag. Rana Laksefiskeforening har hatt en grundig gjennomgang av denne problemstillingen, og har i samarbeid med DN krevd følgende minstavannsføringer: 8

9 I perioden : 10 m3/sek (gjennom dam og / eller kraftstasjon). I perioden : 40 m3/sek (gjennom dam og / eller kraftstasjon). Se for øvrig pkt Laksetrapp i Reinforsen Det må bygges og vedlikeholdes ny laksetrapp i Reinforsen. Toppen av trappa avsluttes med fiskefelle slik at fisk kan kontrolleres før den slippes videre opp i vassdraget. Det må også etableres en fisketeller. Etter overføring av Ranelva til Langvatnet er det blitt vesentlig lavere vannstand i Ranelva nedstrøms Reinforsen. Dagens laksetrapp fungerer ikke på lav vannstand. Den er også svært nedslitt etter mange års manglende vedlikehold. I forhold til laksens vandringsmønster inn mot Reinforsen er starten på dagens laksetrapp på feil side av fossen. Ei ny optimal laksetrapp vil åpne 50 km ny elvestrekning som vil fungere som en levende genbank for villaksen Vandringshinder mot Langvassåga Utredning / undersøkelser Det kreves at det iverksettes utredninger for å finne ut hvordan man kan hindre at utvandrende smolt / overstøinger vandrer inn i Langvatnet og videre ned i Langvatnet kraftstasjon. Basert på utredningenes konklusjoner kreves det at det blir gjennomført tiltak for å hindre utvandring av smolt/overstøinger. Vanndirektivet: Miljømål: Forhindre feilvandring av smolt Tiltak for å hindre at fisk blir stående i utløpskanal fra Langvatn kraftverk Det kreves at Langvatn kraftverk i perioden må stoppes 2 ganger pr. uke og stå i minst 6 timer hver gang for å hindre at fisk blir stående i utløpskanalen fra Langvatn kraftverk. Utredning / undersøkelser Det kreves at det iverksettes utredninger for å finne ut om det er mulig å etablere elektronisk fiskesperre i utløpskanalen som erstatning / supplement til gitter. Erfaringene viser at fisk vandrer inn i den sterke strømmen når Langvatnet kraftverk kjøres. Dette er spesielt markert når vannføringen i hovedvassdraget er lita. Ved å stoppe kraftverket i perioder vil fisk som har samlet seg i utløpskanalen sige ut i hovedvassdraget og vandre opp i elva. Det er et krav at tiltaket suppleres med elektronisk fiskesperre dersom dette er mulig Settefisk Det kreves at konsesjonæren besørger fortsatt produksjon av utplantingsrogn / settefisk til bruk i de vassdrag som er berørt av konsesjonen ut fra det behov som avdekkes i biologiske undersøkelser. 9

10 Undersøkelser Det kreves at det iverksettes biologiske undersøkelser for å klargjøre behovet for utsettinga av rogn / settefisk oppstrøms og nedstrøms Reinforsen. Dette må sees i lys av elvas status som nasjonalt laksevassdrag Midler til opphjelp fiske, vilt og friluftsliv Det kreves at Statkraft fortsatt innbetaler et årlig beløp til opphjelp fiske, vilt og friluftsliv til Rana kommune. Beløpet skal reguleres hvert 5 år i henhold til KPI. Beløpet til fiske, vilt og friluftsliv skal nyttes etter nærmere bestemmelser av kommunestyret. : Friluftslivet og allmennhetens bruk av de berørte områdene har økt betydelig de siste 50 år, og konsekvensene av reguleringene berører derfor også vesentlig flere. Utvidelse av formålet til også å omfatte friluftsliv i tillegg til fiske og vilt, og det at Ranavassdraget er blitt nasjonalt laksevassdrag, tilsier også at det bør opprettes et fond til opphjelp av fiske, vilt og friluftsliv 4.3 Forurensing Partikkelutslipp til Ranfjorden Konsekvensene av utslipp fra Langvatn kraftverk må utredes i forhold til påvirkning på vandrende anadrom fisk. Det må også utredes hvordan utslippene påvirker lysforhold og produksjonen av planktonalger i de øvre vannlagene, og det må gjennomføres tiltak basert på utredningene. Utslipp fra Langvatnet kraftstasjon medfører økte utslipp av finpartikulært materiale til Ranfjorden. Dette fordi brepåvirket vann tilføres direkte til Ranfjorden gjennom tappetunnel via Langvatnet kraftstasjon i stedet for ved tilførsel av vann til fjorden via Ranelva, noe som hadde gitt naturlig sedimentering og mindre utslipp. Mengde finpartikulært materiale påvirker siktedypet i fjorden, og når det prioriteres å kjøre vann gjennom Langvatn kraftverk gir dette økte utslipp til Ranfjordens øvre lag. Sjøørret, laks og smolt oppholder seg hovedsaklig i de øvre 20 meterne av vannmassene. De øvre vannlag som har stor betydning for vandrende fisk må beskyttes for å oppnå godt økologisk potensial i Ranfjorden jf. vanndrektivets krav. 4.4 Terskler Undersøkelser Det kreves at det iverksettes utredning for å finne ut om gammel damfot oppstrøms eksiterende dam på Reinforsen medfører økte problemer med oversvømmelse på Røssvoll / Skonseng i forbindelse med flom. 10

11 4.5 Manøvreringsreglement Glomådeltaet landskapsvernområde - Utredning / undersøkelser Det kreves at det iverksettes utredning / undersøkelse av hva som er optimal manøvrering av Langvatnet i perioden mai juli i forhold til hekkende fugl i området, samt at det gjennomføres nødvendige tiltak basert på undersøkelsene. Med opprettelsen i desember 2007 av Glomådeltaet landskapsvernområde med fuglelivsfredning har det tilkommet et nytt og vesentlig moment som utbyggerne ikke tidligere har behøvd å ta hensyn til områdets status som et nasjonalt viktig deltalandskap. I verneforskriften (Forskrift nr. 1369) heter det at «Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv, spesielt det rike fuglelivet, de botanisk verdifulle myr- og sumpområdene, samt det spesielle deltalandskapet». Langvatnet var allerede ved vedtaksdato et reguleringsmagasin, og områdets hydrologi avviker derfor fra naturtilstanden. En viktig målsetting i dag vil være å sikre at vannstandsforholdene holdes slik at sumpvegetasjonen og hekking av våtmarksfugler opprettholdes. Minstevannstand og relativt stabile vannstandsforhold vil være viktig for fuglelivet, særlig i hekkeperioden mai juli. Ved revisjon av konsesjonsvilkårene er det et krav at dette hensynet ivaretas, både med tanke på minstevannstand og maksimal reguleringshøyde. 4.6 Andre tiltak Merking av usikker is De partier av isen på Langvatnet som er usikker på grunn av reguleringen må merkes. Forebygning Det må forbygges mot Langvassheia for å stoppe videre utgraving. Utvasking elvebredder Røssvoll/Skonseng Det må utredes og iverksettes tiltak for å stanse utvasking av elvebreddene i området Røssvoll / Skonseng. Vannmerker Gjennom arbeidet med kravspesifikasjonene har vi sett at det hersker usikkerhet hos deler av befolkningen om hvorvidt konsesjonsvilkårene mht vannstand og vannføring overholdes. En enkel måte å løse dette på vil være å sette opp flere vannmerker på hensiktsmessige steder, slik at allmennheten gis lettere tilgang til kontroll av at både vannstand og vannføring er i tråd med manøvreringsreglementet. Kommunen imøteser konsesjonærens kommentar på dette. 11

12 4.7 Krav om næringsfond Det må etableres næringsfond til kommunen for Langvatnutbyggingen. Langvatnutbyggingen har medført uforutsette endringer i landskapet på grunn av erosjon og auring. Dette har gitt betydelige utfordringer for berørte næringer. Det er all grunn til å anta at slike endringer vil vedvare. Reguleringen omfatter også vernede områder Glomådeltaet landskapsvernområde med fuglelivsfredning Næringsutvikling i randsonen til vernede områder er spesielt utfordrende for berørte kommuner. Rana er særdeles berørt i så måte. Lokalsamfunnet tar i dag svært liten del i den verdiskaping som skapes av Langvatnreguleringen. 4.8 Krav om årlige konsultasjonsmøter mellom konsesjonær og kommunen Innen utgangen av hvert kalenderår innkaller konsesjonær til et felles konsultasjonsmøte med kommunen for å gjennomgå erfaringer fra driftsåret, status for konsesjonsvilkårene, praktiske tiltak og vedlikehold samt planer framover. 4.9 Avvikshåndtering Ved ethvert brudd på konsesjonsbetingelsene for Statsreguleringen av Langvatnet og overføring av Ranelva til Langvatnet som er gjenstand for intern eller ekstern granskning skal kommunen underrettes, og kommunen skal også ha med en observatør som kommunen selv oppnevner. 12

13 5. Statsreguleringen av Bjerka Plura Kravene tar hensyn til en situasjon der konsesjonen for Kjennsvatnet kraftverk ikke blir effektuert. Dvs. at vedtatte konsesjonsbetingelser for Kjennsvatnet kraftverk er tatt med som krav her. 5.1 Planer, landskap, tilsyn m.v. Det kreves at vilkår tilsvarende pkt 7 i standardvilkårene gjeldende Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn m.v. tas inn i nye vilkår for Bjerka Plura reguleringen. Undersøkelser Det kreves at det gjennomføres en kartlegging som gir oversikt over landskapsmessige forhold som er og vil bli påvirket av regulerende inngrep eller anleggsvirksomhet. Kommunene må involveres i dette. Erfaringen viser at konsesjonæren har regelmessig behov for vedlikehold med anleggets deler. Det er viktig at konsesjonæren planlegger, utfører og vedlikeholder hoved- og hjelpeanlegg slik at det økologiske og landskapsarkitektoniske resultat blir best mulig. Kommunene skal ha anledning til å uttale seg i slike saker. Konsekvensutredning Det kreves at det gjøres konsekvensutredninger som viser hvilke konsekvenser neddemmingen av store beiteområder har hatt for dyrelivet og artsmangfoldet i området. Det kreves også en konsekvensutredningsom viser hvilke landskapsmessige konsekvenser reguleringen har hatt spesielt for Store Målvatnet og Kjennsvatnet, og hva dette har å si for allmennhetens mulighet for bruk av områdene. Statsreguleringen av Bjerka-Plura medførte neddemming av meget store områder med produktivt beiteland. Reguleringen av Store Målvatnet og Kjennsvatnet har i tillegg medført meget store landskapsmessige endringer i form av erosjon/utgravning og sedimentering av løsmasser. 5.2 Naturforvaltning Det kreves at vilkår tilsvarende pkt 8 i standardvilkårene gjeldende Naturforvaltning tas inn i nye vilkår for Bjerka-Plura reguleringen. Vilkårene bør presiseres som følger: Vassdraget oppstrøms Raudfjellforsen Krav om minstevannføring oppstrøms Raudfjellforsen Det kreves at det fastsettes minstevannsføring i Ranelva ovenfor Raudfjellforsen. Virvasselva og Randalselva er begge overført til Kallvatnet. Dette påvirker vannføringen i Ranelvas øvre deler betydelig. Elva er en del av et viktig friluftsområde som har stort potensiale. Det er stor lokal satsning i området, hvor elva inngår i et helhetlig naturmangfold. 13

14 Krav om tiltak i Virvasselva Det kreves at det gjøres tiltak for at Virvasselva skal kunne ha en livskraftig ørretbestand og framstå som en god fiskeelv: Vassdraget er kraftig påvirket av overføring av vann til Kallvatnet. Samtidig er Virvassdalen oppgradert som friluftsområde gjennom flere prosjekt i regi av friluftsrådet, Statskog mfl. gjennom merking, skilting mv. I tillegg er Virvassdalen naturreservat opprettet, som et område med stor betydning for naturmangfoldet. Krav om undersøkelser i Randalselva. Det kreves at det gjøres undersøkelser for å avklare hvordan Randalselva kan framstå som en god fiskeelv, og at det gjennomføres tiltak i henhold til disse undersøkelsene. Randalselva inngår i et område med stort potensiale for friluftsliv Krav om minstevannføring nedstrøms Raudfjellforsen For å sikre Ranelva som nasjonalt laksevassdrag kreves det at det fastsettes minstevannsføring i Ranelva nedstrøms Raudfjellforsen. Vanndirektivet: Tiltak: Miljøbasert vannføring, miljøtilpasning av forbygninger/ erosjonssikringer, biotoptiltak. Virvasselva og Randalselva er begge overført til Kallvatnet. Dette påvirker vannføringen i Ranelvas øvre deler betydelig. Ranelvas betydning som nasjonalt laksevassdrag svekkes dramatisk hvis ikke man kan sikre en god produksjon av laks på strekningen Reinforsen Raudfjellforsen. Rana Laksefiskeforening har hatt en grundig gjennomgang av denne problemstillingen, og har i samarbeid med DN krevd følgende minstevannsføringer: I perioden : 5 m3/sek. I perioden : 10 m3/sek Krav om minstevannsføring i Plura Det kreves at det fastsettes minstevannsføring i Plura ved Jordbrua. Vanndirektivet: Miljøambisjon: Endring av vannføring Tiltak: Biotoptiltak Miljøbasert vannføring (minstevannføring, spyle- og lokkeflom). Pluras nedre løp har stort potensial som gyte- og oppvekstområde for anadrom laksefisk. Dette vil være av betydning i forhold til å opprettholde Ranelva som nasjonalt laksevassdrag. 14

15 Minstevannsføring sikrer måloppnåelse om tilnærmet naturlige vandringsforhold og optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Ved å ta utgangspunkt i middelvannføring i elva før regulering ( ), har man kommet frem til følgende vannføring: I perioden : 1 m 3 /sek I perioden : 4 m 3 /sek. Dette representerer 10% av middelvannføring før regulering. Det bemerkes at dersom konsesjonene hadde blitt gitt i dag, ville det blitt fastsatt vilkår om minstevannføring, jf. vannressursloven Tilbakeføring av Sprutforsen Sprutforsen må få tilbake sin normale vannføring i perioden 1. mai 1. oktober. Dette kan gjøres ved å stenge allerede monterte luke i nedløpstunellen. Sprutforsen er et viktig landskapselement i området ved Jordbrua. Med naturlig vanntilførsel er Sprutforsen en naturattraksjon beliggende ved Nordlandsruta en av Den norske turistforenings merkede løyper som går mellom Umbukta og Kvitsteindalstunet ved Kallvatnet. Den ligger like ved anleggsveien til Kallvatnet og er dermed lett tilgjengelig også for bilister. Historikk og tidligere korrespondanse vedr. denne saken tyder på at den sterkt reduserte vannføringen i Sprutforsen var en utilsiktet effekt av kraftutbyggingen og at det derfor under konsesjonsbehandlingen ikke var satt søkelys på virkningen som dette ville få for dette vannfallet Laksetrapp i Plura Det kreves at det bygges ny fullverdig laksetrapp inkludert etablering av fiskefelle og fisketeller. Vanndirektivet: Miljøambisjon: Endring av vannføring Tiltak: Restaurere/bygge om fisketrapp inkl. etablere automatisk fisketeller og/eller videoovervåkning av oppgang. Strekning over trapp må boniteres først. Miljøbasert vannføring (minstevannføring, spyle- og lokkeflom). Sikre at nedre del av Plura skal kunne benyttes som gyte- og oppvekstområde for anadrom laksefisk. Sikre vandringsforhold og optimale produksjonsforhold også for andre vannlevende organismer. 15

16 5.2.6 Krav om naturvitenskapelig undersøkelse i Plura Det kreves at det gjennomføres naturvitenskapelige undersøkelser i vassdraget for kartlegging av produksjonspotensiale for laks og sjøørret oppstrøms laksetrappa, samt gjennomføring av nødvendige tiltak basert på undersøkelsene. Skaffe kunnskap om hvordan Plura eventuelt skal kunne benyttes som gyte og oppvekstområde for anadrom laksefisk og skaffe grunnlag for fastsetting av en fornuftig minstevannføring Krav om minstevannføring i Tverråga Det kreves ei minstevannføring på 1 m3/s i Tverråga mellom Tverrvatnet og Raudvatnet. Vanndirektivet: Miljøambisjon: Endring av vannføring Tiltak: Miljøbasert vannføring (minstevannføring, spyle- og lokkeflom) Elveløpet mellom Tverrvatnet og Raudvatnet er i store deler av året helt tørrlagt. Dette betyr at elveløpet fungerer som en biologisk barriere i vassdraget. Området er svært mye brukt av Ranas befolkning som friluftområde Krav om biotoptiltak i Tverråga Mellom Raudvatnet og Tverrvatnet kreves utredning av mulige biotopforbedrende tiltak. Vanndirektivet: Miljøambisjon: Endring av vannføring Tiltak: Biotoptiltak mellom Raudvatnet og Tverrvatnet I forbindelse med økt minstevannsføring vil det være nødvendig å se på hvordan elveleiet eventuelt kan forbedres mht vandring og oppvekst av fisk Krav om minstevannsføring i Dalselva Det kreves minstevannsføring som er stor nok til å sikre målsettingen om optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer i Dalselva (mellom utløp i Ranfjorden og Lille Akersvatn samt elva mellom Lille Akersvatn og Storakersvatnet) Vanndirektivet: Miljøambisjon: Endring av vannføring Tiltak: 16

17 Miljøbasert vannføring (minstevannføring, spyle- og lokkeflom) Miljøtilpasning av forbygninger/erosjonssikringer Restaurering og miljøtilpasning av terskler Sikre målsettingen om optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer Krav om biologiske undersøkelser i Dalselva Det kreves at det gjennomføres naturvitenskapelige undersøkelser i Dalselva for å avklare hvordan elvas restvannføring best kan utnyttes til fiske og friluftsliv. I disse undersøkelsene må det vurderes kvalitet på eksisterende terskler samt behov for bygging av nye terskler. Undersøkelsene må følges opp med utbedring og bygging av terskler der det påvises behov for nye terskler Krav om undersøkelser og fiskefremmende tiltak i Storakersvatnet og terskel mellom Storakersvatnet og Grunnvatnet Det kreves at det gjennomføres undersøkelser av hvilke skadevirkninger det har for fisken at vannet tappes så langt ned hver vinter/vår. Det må også foretas tynningsfiske på røye, fortsatt utsetting av storørret og etablering av terskel mellom Akersvatnet og Grunnvatnet. Det må innføres tappe- og fyllingsrestriksjoner. Vanndirektivet: Tiltak: Tynningsfiske på røye Fortsatt utsetting av storørret (i Grunnvatnet) Etablere terskel/refugie i Grunnvatnet (det kan hende det er en naturlig refugie) Tappe og fyllingsrestriksjoner i magasin (må undersøkes når på aret det er aktuelt) Beskyttelse av drikkevannskilden og dens tilsigområde Storakersvatnet er mye brukt til fiske og friluftsliv, og det er flere hundre hytter i området rundt vatnet. Å sikre måloppnåelse om bedring av kvaliteten på røyebestanden i Storakersvatnet er svært viktig Krav om fiskefremmende tiltak i Tverrvatnet Det må iverksettes tappe og fyllingsrestriksjoner i magasinet som sikrer vannets biologiske produksjon. Vanndirektivet: Tiltak: Det må iverksettes tappe og fyllingsrestriksjoner i magasinet. Tverrvatnet er et mye brukt utfartsområde for kommunens befolkning og tappe og fyllingsrestriksjoner vil sikre vannets biologiske produksjon. 17

18 Utsetting av fisk i Bjerka Plura reguleringens nedslagsfelt Det kreves biologiske undersøkelser ift. utsetting av fisk i Bjerka-Plura reguleringens nedslagsfelt. Det er nødvendig med klargjøring av behov for utsetting av fisk i Bjerka Plura reguleringens nedslagsfelt. Utsettingspålegget i gjeldende vilkår må revideres i tråd med ny undersøkelse Krav om naturvitenskapelig undersøkelse nedstrøms utslipp Rana kraftverk Det må innarbeides i manøvreringsreglementet for Rana kraftverk restriksjoner ang. endring i vannføring. Restriksjonene skal være basert på naturvitenskapelige undersøkelser for å vurdere hvor raskt vannføringen nedstrøms Rana kraftverk kan endres. Vannføringen fra Rana kraftverk varierer ofte og mye. I løpet av et døgn kan vannføringen variere fra 0 m 3 /s 100 m 3 /s. Dette er svært ugunstig for både fisk og bunndyr. Likeledes har det stor betydning for erosjon i elveløpet, samt at elvestrekningen mellom utløpskanalen og Kjerrfossen får en oppstuvningseffekt med negativ innvirkning på gytemuligheter for laks (redusert strømhastighet). Jfr. Pkt Settefiskanlegg Det kreves at det bygges og drives et settefiskanlegg for innlandsfisk som dekker behovene for settefisk etter Bjerka Plura reguleringen i Rana og Hemnes Krav om sikker minstevannsføring i Leirelva Det må utredes nødvendig nivå på sikker miljøbasert minstevannsføring i Leirelva ved utløpet fra Bjerka kraftverk samt behov for kunstige flommer i perioder for oppvandring av fisk Krav om mudring av sandbanke ved utløpet av Leirelva i Røssåga Det har lagt seg opp en sand-/ mudderbanke der Leirelva møter Røssåga. Ved lav vannføring og fjære sjø er denne et hinder for oppvandring av fisk i Leirelva. Vanndirektivet: Miljømål: Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Miljøambisjon om endring av vannføring. Tiltak: Reetablering og kontroll av vegetasjonssone/kantsone Miljøtilpasning av forbygninger/erosjonssikringer Biotoptiltak Erosjonssikring av kanaler/bekkeløp Restaurering og miljøtilpasning av terskler Miljøbasert vannføring Etablering av omløpsventil i Bjerka kraftverk Kartlegging av kilde til høye verdier av kobber 18

19 Sist sommer har Bjerka kraftstasjonen vært stoppet i flere måneder uten at konsesjonæren har sluppet vann forbi kraftstasjonen eller sluppet vann forbi overføringstunnelene til Kjennsvatn. Det er i dag ikke automatisk minstevannføring (omløpsventil) og en har mange eksempler på at Bjerka kraftstasjon har vært stoppet i kortere og lengre perioder uten at vassdraget har blitt tilført annen vannføring. Laksen og sjøørreten i Leirelva har i dag mest trolig en smoltalder på 4-5 år. Dette gjør at en stopp eksempelvis hvert fjerde år vil radere ut flere årsklasser. Av hensyn til fiskebestanden er det derfor svært viktig at det pålegges minstevannføring i Leirelva Krav om minstevannsføring fra Lønna til Leirelva Det kreves at konsesjonær pålegges minstevannføring fra Lønna til Leirelva. Konsesjonæren må få kartlagt hvor mye vann som er nødvendig for å få i gang lakseproduksjon i de øverste delene av Leirelva. Den vannføringen som blir avgitt her kan reduseres tilsvarende som sikker minstevannføring gjennom Bjerka kraftverk. Vannet fra Lønna er det minst brepåvirkede vannet og gir minst slamtransport. Dette vil gi reduksjon i elproduksjon for Statkraft, men Leirskarkraft vil utnytte dette vannet til elproduksjon i sitt planlagte kraftverk (konsesjon gitt). Den negative samfunnsøkonomiske effekten av tiltaket vil dermed være neglisjerbar Krav om topptapping av Store Målvatnet Konsesjonæren må omarbeide inntaket for Bjerka kraftstasjon på Store Målvatnet slik at det også kan produseres ved topptapping i perioder. Midtre og nedre deler har svært redusert fiskeproduksjon. Dette på grunn av manglende minstevannføring og feil vanntemperatur gjennom året. Det tappes i dag vann fra bunnen av Store Målvatnet. Dette gjør at vanntemperaturen er lav om sommeren og forholdvis høy vinter og vår. Virkningen er at fisken vokser meget sakte om sommeren - temperaturen er i dag maks 6-7 grader i utløpet fra kraftstasjonen. Høyere vinter og vår temperatur gir fisken økt stoffskifte uten at det er økt tilgang på næring. Høyere vinter og vår temperatur gir tidligere klekking. Dette fører til at vi får svimup mange uker før det er en næringstilgang i vassdraget. Store Målvatnet har store masseutglidninger. Dette gjør at vannet som kommer gjennom Bjerka kraftverk og ut i Leirelva inneholder store menger slam fra magasinet. I et vassdrag som ikke har naturlige vårflommer har slamtransporten fra Store Målvatnet stor negativ effekt på gyteforholdene og fiskeproduksjonen i Leirelva. Tiltaket vil gi naturlige svingninger i vanntemperaturen med henblikk på årssyklus. Dette er en stor fordel for den biologiske tilstanden i vassdraget. I tillegg vil det kunne redusere slamproblemene både ved kraftverket og i Leirelva og Røssåga Krav om fiskefremmende tiltak i Leirelva a) Det kreves utsettingspålegg for Leirelva både for sjøørret og laks. Det kreves at konsesjonæren får testet ut hvilke type utsetninger som har best effekt og hvilke størrelser på 19

20 utsetningene som har best effekt. Vassdraget skal ha en biomasse som overstiger det den var under rotenon-behandlingen i b) Det kreves biotopforbedrende tiltak i området Bjerka kraftstasjon - Innerenget. Dette må forgå i samarbeid med lokale grunneiere. c) Konsesjonæren skal årlig besørge fiskebiologiske undersøkelser i elva for å kartlegge status for gyting og ungfisk. Leirelva har potensiale for en betydelig større fiskeproduksjon enn i dag hvis de uheldige tekniske løsningene ved Bjerka kraftverk rettes opp - jfr Dette potensialet bør utnyttes Krav om minstevannsføring fra Kjennsvatnet via Store Målvatnet og ved inntaksdammen til genbanken på Bjerka Det kreves at det slippes miljøbasert minstevannføring fra Kjennsvatnet via Store Målvatnet. I tillegg må vannføringen nedstrøms inntaket til genbanken opprettholdes på et nivå som sikrer leveforholdene for og oppgangen av fisk etter at genbanken har tatt ut vann til sitt behov. Vanndirektivet: Miljømål: Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Miljøambisjon om endring av vannføring. Tiltak: Åpne vassdraget for oppvandring av laks og sjøørret forbi Jakobsforsen Miljøbasert vannføring Vedlikehold av laksetrapp i Sagforsen Restaurering og miljøtilpasning av terskler Biotoptiltak (viktigere ved eventuell åpning av elv for oppgang av laks og sjøørret) Elveløpet nedstrøms demningen ved Store Målvatnet er etter reguleringen tørrlagt. Det kommer ikke vannmengder av betydning inn i vassdraget før samløpet med Bjurbekken nedenfor Reinforsen. Bjurbekken har også lav vannføring i tørre perioder. Det har flere ganger vært tappet fra Lille Målvatnetet for å få nok vann i elva og til genbanken ved at planker er fjernet i dam. Dette er uheldig for tilstanden i Lille Målvatnet, og denne nødløsningen må derfor opphøre.vannbehovet må derfor løses på andre måter som f.eks. med minstevannføring. Genbanken bruker hele restvannføringen i Bjerkaelva når den er liten i tørre perioder, slik at strekningen nedstøms dammen tørrlegges. Det er derfor ikke grunnlag for å etablere en permanent fiskebestand i de nedre delene av vassdraget Krav om fiskefremmende tiltak i Bjerkaelva Det kreves at Bjerkaelva åpnes og tilrettelegges for oppvandring av anadrom fisk forbi Jakobsforsen (inntaket til genbanken). Vanndirektivet: Miljømål: Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. 20

Høringsuttalelse til revisjon av Langvatn- og Bjerka-Plurareguleringen i Rana og Hemnes kommuner

Høringsuttalelse til revisjon av Langvatn- og Bjerka-Plurareguleringen i Rana og Hemnes kommuner Fauske 01.05.2017 forum for natur og friluftsliv nordland Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo nve@nve.no Høringsuttalelse til revisjon av Langvatn- og Bjerka-Plurareguleringen

Detaljer

Innhold. 1. Hva er vilkårsrevisjon? 2. Lovgrunnlaget 3. Vilkår som er gjenstand for revisjon. 4. Åpning av revisjon 5. Saksgang og saksbehandling

Innhold. 1. Hva er vilkårsrevisjon? 2. Lovgrunnlaget 3. Vilkår som er gjenstand for revisjon. 4. Åpning av revisjon 5. Saksgang og saksbehandling Innhold 1. Hva er vilkårsrevisjon? 2. Lovgrunnlaget 3. Vilkår som er gjenstand for revisjon 1. Miljøvilkår 2. Økonomiske vilkår 4. Åpning av revisjon 5. Saksgang og saksbehandling Alminnelig vilkårsrevisjon

Detaljer

Innspill til revisjon av Statkrafts konsessjon.

Innspill til revisjon av Statkrafts konsessjon. Innspill til revisjon av Statkrafts konsessjon. Ønsker og krav fra Kaldvatnet hytteforening. LRV Vi ønsker en heving av laveste regulerte vannstand (LRV) i sommerhalvåret. Kravet er at man ved laveste

Detaljer

Den kommende revisjonsprosessen

Den kommende revisjonsprosessen Den kommende revisjonsprosessen Vilkår og tiltak av relevans for villrein Jan Sørensen NVE- konsesjonsavdelingen, seksjon for vassdragskonsesjoner Villreinseminar, Oslo, 5. mai 2014 Revisjoner innen 2022

Detaljer

ev j s on av konsesj ilkå onsvilkår Eilif Brodtkorb- NVE

ev j s on av konsesj ilkå onsvilkår Eilif Brodtkorb- NVE R i j k j ilkå Revisjon av konsesjonsvilkår Eilif Brodtkorb- NVE Status pr. idag NVE har satt i gang eller mottatt krav om revisjon i en rekke vassdrag: Hol, Tokke/Vinje, Aura, Røssåga, Altevatn, Rana,

Detaljer

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Hva er en vilkårsrevisjon? Vilkår fastsettes når det gis konsesjon for tiltak i vassdrag. Vilkårene regulerer forholdet mellom

Detaljer

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess? Post boks 127, 8411 Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 26. januar 2017 NOTAT Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Detaljer

Uttalelse til søknad for Hol 1 Stolsvatn og Mjåvatn kraftverk i Hol og Ål kommuner

Uttalelse til søknad for Hol 1 Stolsvatn og Mjåvatn kraftverk i Hol og Ål kommuner Vår dato: 18.08.2014 Vår referanse: 2014/2645 Arkivnr.: 563 Deres referanse: 03.04.2014 Saksbehandler: Erik Garnås Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Innvalgstelefon:

Detaljer

Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et

Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et manøvreringsreglement som tilfredsstiller alle brukerinteressene

Detaljer

Forselva kraftverk - Vedlegg 4

Forselva kraftverk - Vedlegg 4 Forselva kraftverk - Vedlegg 4 Problemstilling Fra konsesjonssøknad for Forselva kraftverk I konsesjonssøknaden er fagtemaene mangelfullt beskrevet og verdien er ikke beskrevet for hvert tema. Konsekvensene

Detaljer

Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker. Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS

Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker. Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS Indikasjoner på gode miljøtiltak ved utbygging av Kraftverkene

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår

Revisjon av konsesjonsvilkår Revisjon av konsesjonsvilkår Muligheter til på bedre laksens levemiljø Rune Flatby, NVE 1 Fornyelse av konsesjoner revisjoner Fornyelse Konsesjonen har løpt ut Konsesjonsmyndigheten står fritt til å vurdere

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 05.04.2011 Sak: 21/11 Arkivkode: S11. Annet forslag vedtatt

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 05.04.2011 Sak: 21/11 Arkivkode: S11. Annet forslag vedtatt Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 05.04.2011 Sak: 21/11 Arkivkode: S11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 10/408-19 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR LANGVATNET OG

Detaljer

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms Vi viser til høringsdokumentet Forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen,

Detaljer

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Første laks i 2008 Overvintrende svaner Pukkellaks fjernet fra Røssåga ved hjelp av garn. August -07 Innledning

Detaljer

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Revisjon av konsesjonsvilkår Rune Flatby, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Revisjon av konsesjonsvilkår Rune Flatby, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Revisjon av konsesjonsvilkår Rune Flatby, NVE Fornyelse av konsesjoner revisjoner Fornyelse Konsesjonen har løpt ut Konsesjonsmyndigheten står fritt til å vurdere

Detaljer

Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø

Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: 04.04.2016 Tidspunkt: 14:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2178-2 Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling:

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Saknr.QjC)OSC>4 (oh idok.nr. 2 8 JUNI 2012 Arkivnr, 3 ^ Saksh. Eksp.

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Saknr.QjC)OSC>4 (oh idok.nr. 2 8 JUNI 2012 Arkivnr, 3 ^ Saksh. Eksp. DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Håfoss Kraftverk AS v/steinar Grindheim Grindheim Saknr.QjC)OSC>4 (oh idok.nr. 2 8 JUNI 2012 Arkivnr, 3 ^ Saksh. Eksp. U.off. Deres ref.

Detaljer

Smolten AS - søknad om økt regulering av Storvatnet og økt vannuttak fra Storvasselva i Hamarøy kommune i Nordland - klagesak

Smolten AS - søknad om økt regulering av Storvatnet og økt vannuttak fra Storvasselva i Hamarøy kommune i Nordland - klagesak Smolten AS Straumsnes 8260 INNHAVET Deres ref Vår ref 17/312 Dato 04.09.2017 Smolten AS - søknad om økt regulering av Storvatnet og økt vannuttak fra Storvasselva i Hamarøy kommune i Nordland - klagesak

Detaljer

Nye innspill til søknad om kraftverk i Herefossen.

Nye innspill til søknad om kraftverk i Herefossen. Nye innspill til søknad om kraftverk i Herefossen. (Av Kjetil Flakke) Etter beste evne kommer det her nye betraktinger angående problemstillinger knyttet til et eventuelt kraftverk i Herefossen. Samt problemstillinger

Detaljer

NVE Hovedstyret 18.januar Reguleringsbestemmelser for statsreguleringen av Altevatn

NVE Hovedstyret 18.januar Reguleringsbestemmelser for statsreguleringen av Altevatn NVE Hovedstyret 18.januar 1957 Reguleringsbestemmelser for statsreguleringen av Altevatn Hovedstyrets bygningsavdeling Skader og ulemper som påføres almene interesser Når vårløsningen inntreffer medio

Detaljer

Søknad om fornyelse av konsesjon for regulering av Mjøsundvatnet m.v. - kommunal høringsuttalelse

Søknad om fornyelse av konsesjon for regulering av Mjøsundvatnet m.v. - kommunal høringsuttalelse Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/1803-2 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Søknad om fornyelse av konsesjon for regulering av Mjøsundvatnet m.v. - kommunal høringsuttalelse

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv NVE Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Elverum 10.08.13 Høring av konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Tolga kraftverk i Tolga og Os kommuner, fylke Viser til høringsbrev, datert 04.04.13, angående

Detaljer

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Generelt om miljøtiltak og restaurering Mange inngrep langs norske vassdrag har negativ påvirkning

Detaljer

Samordning av vilkårsrevisjoner og forvaltningsplaner

Samordning av vilkårsrevisjoner og forvaltningsplaner Samordning av vilkårsrevisjoner og forvaltningsplaner Nasjonal vannmiljøkonferanse 10. mars 2010 Advokatfullmektig Tine Larsen tl@lundogco.no Revisjonsinstituttet: sparsom rettslig regulering, ingen forskrifter,

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Lars Midttun Overingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Norges vassdrags- og energidirektorat Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Lover NVE forvalter Vassdragsreguleringsloven av 1917 Industrikonsesjonsloven av 1917

Detaljer

Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall. Arve M. Tvede Statkraft Energi AS

Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall. Arve M. Tvede Statkraft Energi AS Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall Arve M. Tvede Statkraft Energi AS Grønt areal er nedbørsfeltet fra 1953 - konsesjonen Orange areal er nedbørsfeltet fra 1959 -

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Konsesjoner, revisjoner og fornyelse Rune Flatby, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Konsesjoner, revisjoner og fornyelse Rune Flatby, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjoner, revisjoner og fornyelse Rune Flatby, NVE Fornyelse av konsesjoner revisjoner Fornyelse Konsesjonen har løpt ut Konsesjonsmyndigheten står fritt til å

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA MO INDUSTRIPARK AS TIL REVISJONSDOKUMENT FOR BJERKA-PLURA- OG LANGVATN-REGULERINGENE, RANA KOMMUNE

HØRINGSUTTALELSE FRA MO INDUSTRIPARK AS TIL REVISJONSDOKUMENT FOR BJERKA-PLURA- OG LANGVATN-REGULERINGENE, RANA KOMMUNE NVE v/saksbehandler: Ragnhild Stokker Sendt som e-post til: rast@nve.no Oslo, 18. mai 2017 Ansvarlig partner: Stein Erik Stinessen Vår referanse: 132312-2031 Deres referanse: 200704589 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Gry Berg seniorrådgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef Norges vassdrags- og energidirektorat Seksjon for småkraftverk Definisjoner Mikrokraftverk

Detaljer

Hjartås kraftverk. Ken-Roger Olsen

Hjartås kraftverk. Ken-Roger Olsen Hjartås kraftverk Ken-Roger Olsen 31.01.2014 Her et bilde av eiendom hvor jeg bor, sett fra sørsiden. Planlagt utgang fra kraftverk rett under høyspent på Sørside av elv De røde pilene markerer dagens

Detaljer

NVEs oppfølging av godkjente vannforvaltningsplaner. Regional vannforvaltningskonferanse for vannregion Agder Eilif Brodtkorb, NVE

NVEs oppfølging av godkjente vannforvaltningsplaner. Regional vannforvaltningskonferanse for vannregion Agder Eilif Brodtkorb, NVE NVEs oppfølging av godkjente vannforvaltningsplaner Regional vannforvaltningskonferanse for vannregion Agder 18.10.2017 Eilif Brodtkorb, NVE Innhold Organisering Våre oppgaver i vannregionen Sektoransvar

Detaljer

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning johh@dirnat.no Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål

Detaljer

Oversending av revisjonsrapport, Sundlikraft AS, Orkdal kommune

Oversending av revisjonsrapport, Sundlikraft AS, Orkdal kommune SundliKraft AS Sundli 7320 FANNREM Vår dato: 25.04.2016 Vår ref.: 201100799-38 Arkiv: 317 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Anders Thon Bråten Oversending av revisjonsrapport, Sundlikraft AS, Orkdal

Detaljer

LVKs syn på Vinstrasaken. EBL Kompetanse Vassdragsdrift og miljøforhold Narvik 1. september 2009 Advokatfullmektig Tine Larsen

LVKs syn på Vinstrasaken. EBL Kompetanse Vassdragsdrift og miljøforhold Narvik 1. september 2009 Advokatfullmektig Tine Larsen LVKs syn på Vinstrasaken EBL Kompetanse Vassdragsdrift og miljøforhold Narvik 1. september 2009 Advokatfullmektig Tine Larsen tl@lundogco.no Stiftet i 1978 Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK)

Detaljer

Høringsuttalelse fra Rana kommune til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2. gangs høring.

Høringsuttalelse fra Rana kommune til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2. gangs høring. Nordland fylkeskommune Mo i Rana, 28.09.2015 Saksnr.-dok.nr. Arkivkode Avd/Saksb Deres ref. 2014/532-15 K54 MILJØ/HSH 15/41908 Høringsuttalelse fra Rana kommune til Regional plan for vannforvaltning i

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

Tilsynsrapport - revisjon

Tilsynsrapport - revisjon Tilsynsrapport - revisjon Revidert enhet: Ålmo Energi AS, org.nr. 988 411 043 Revisjonsdato: 27.05.2014 Sted: Hjemme hos Øyvind Espset Medvirkende fra revidert enhet: Revisjonsgruppe fra NVE Helge Aresvik,

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Hytteeiere og andre med interesser i området for utbygging av Kjerringåga Kraftverk. v/synnøve og Robert Kolvik Fagervikveien Leirfjord

Hytteeiere og andre med interesser i området for utbygging av Kjerringåga Kraftverk. v/synnøve og Robert Kolvik Fagervikveien Leirfjord Hytteeiere og andre med interesser i området for utbygging av Kjerringåga Kraftverk. v/synnøve og Robert Kolvik Fagervikveien 159 8890 Leirfjord 19. oktober 2016 Til Norges Vassdrags- og Energidirektorat

Detaljer

Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk

Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk Ivaretakelse av fiskens leveområder Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk 6.12.2011 Vannmiljøseksjonen DN 13 ansatte Viktigste arbeidsoppgaver: Implementering av EUs vanndirektiv (vannforskriften)

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Reisa nasjonalparkstyre Møtested:, E-post Dato: Tidspunkt: 15:00

Møteinnkalling. Utvalg: Reisa nasjonalparkstyre Møtested:, E-post Dato: Tidspunkt: 15:00 Møteinnkalling Utvalg: Reisa nasjonalparkstyre Møtested:, E-post Dato: 28.04.2017 Tidspunkt: 15:00 Godkjenning/melding om endring sendes på E-post senest 29.04.2017 1 2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 9/17

Detaljer

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - S10, TI - &13 16/399 16/3369 Jan Inge Helmersen 12.04.2016 Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi

Detaljer

Savåga kraftverk Beiarn kommune

Savåga kraftverk Beiarn kommune Savåga kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Blåfall AS søker om konsesjon for å bygge Savåga kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Savåga har utløp i Beiarelva og ligger ca. 2,5 km vest for Storjord (jf.

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Økologisk miljømål 2021 Moderat økologisk. potensial. Moderat økologisk potensial. Godt økologisk. potensial. Godt økologisk.

Økologisk miljømål 2021 Moderat økologisk. potensial. Moderat økologisk potensial. Godt økologisk. potensial. Godt økologisk. Vannforekomst ID Vannforekomstnavn 016-1624-R Selsvassbekken og Mjåvassbekken Økologisk tilstand eller Dårlig 016-1632-R Morgedalsåi Økologisk miljømål 2021 Kommentar miljømål 2021 MSM 10 Ikke fungerende,

Detaljer

III Olje- og energidepartementets vurdering

III Olje- og energidepartementets vurdering III Olje- og energidepartementets vurdering 1. Innledning Tverrelva Kraft AS har søkt om tillatelse til bygging og drift av Tverrelva kraftverk og regulering av Mannsvatnet med 1 m. Byggingen av Tverrelva

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad

OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad NOTAT OPPDRAG E6 Ranheim - Værnes OPPDRAGSNUMMER 13713001 TIL Hilde Marie Prestvik og Grete Ørsnes OPPDRAGSLEDER Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO 15.01.2015 KOPI TIL

Detaljer

PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET

PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET vinn-vinn for både fornybar vannkraftproduksjon, vassdragsmiljø og lokalsamfunn 1 Sira-Kvina Kraftselskap DA Sira-Kvina kraftselskap

Detaljer

Høgforsen kraftverk Beiarn kommune

Høgforsen kraftverk Beiarn kommune Høgforsen kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Beiarkraft AS søker om konsesjon til å bygge Høgforsen kraftverk, med tilhørende jordkabel, i Beiarn kommune. Kraftverket vil ha en installert effekt på 4,9

Detaljer

HØRING REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR FOR RØSSÅGA-UTBYGGINGEN RAPPORT MED ANBEFALINGER FRA FELLES ARBEIDSGRUPPE. Bakgrunn: Generelt om

HØRING REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR FOR RØSSÅGA-UTBYGGINGEN RAPPORT MED ANBEFALINGER FRA FELLES ARBEIDSGRUPPE. Bakgrunn: Generelt om HØRING REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR FOR RØSSÅGA-UTBYGGINGEN RAPPORT MED ANBEFALINGER FRA FELLES ARBEIDSGRUPPE. Bakgrunn: Generelt om revisjonsordningen Eldre vannkraftutbygginger ble ikke pålagt miljøvilkår

Detaljer

Høringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina

Høringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina Kvinesdal JFF 4480 Kvinesdal e-post: ol-aase2online.no Kvinesdal 01.06.2016 NVE-konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Høringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina Vilkårsrevisjon

Detaljer

Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker

Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker 1 2 Tverrfaglighet i samfunnsutviklingen Fokus på utnyttelse Fokus på vern Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker 3 Modernisering av forvaltningsverktøyet Gamle konsesjoner uten minstevannføring og med

Detaljer

Nå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften

Nå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften Nå er vi i gang - status for gjennomføring av Vannforskriften Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder Vanndirektiv/Vannforskrift Direktoratet for naturforvaltning Oversikt 1. Tilbakeblikk på gjennomføringen

Detaljer

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannforskriften og vannkraft Målkonflikt synliggjort og håndteres Nasjonale føringer SMVF-Veiledning Bedre samordning

Detaljer

Søknad om endring av manøvreringsreglement Orkla-Grana vassdraget

Søknad om endring av manøvreringsreglement Orkla-Grana vassdraget Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Sted: Dato: Berkåk 18.06.2017 Vår ref: 13/01828-4 Deres ref: Søknad om endring av manøvreringsreglement Orkla-Grana vassdraget I

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster

Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster Fagsamling om klassifisering og miljømål Oslo, 12. juni 2008 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhald i presentasjonen Definisjon av SMVF SMVF eller naturlig? Forskjell

Detaljer

Uttalelse i forbindelse med konsesjonssøknad fra ISE, Nevervatn kraftverk

Uttalelse i forbindelse med konsesjonssøknad fra ISE, Nevervatn kraftverk Stifjell utmarkslag ved Øystein Vedal Til NVE Uttalelse i forbindelse med konsesjonssøknad fra ISE, Nevervatn kraftverk Viser til høringsdokumenter/konsesjonssøknad I forbindelse med regulering og overføring

Detaljer

Sørfold kommune Sørfold kommune

Sørfold kommune Sørfold kommune Sørfold kommune Sørfold kommune NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2015/599 Eirik Stendal, 756 85362 01.07.2016 Kommunal behandling Småkraftverk

Detaljer

Vedtak om revisjon av konsesjonsvilkår for Skjomenvassdragene i Narvik kommune, Nordland

Vedtak om revisjon av konsesjonsvilkår for Skjomenvassdragene i Narvik kommune, Nordland Statkraft Energi AS Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO Vår dato: 07.01.2016 Vår ref.: 201403450-4 Arkiv: 315-173.Z Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Marthe Cecilie Pramli 22959223/mcpr@nve.no Vedtak

Detaljer

Høringsuttalelse Tolga Kraftverk

Høringsuttalelse Tolga Kraftverk Høringsuttalelse Tolga Kraftverk Tolga SV Oppsummering og konklusjon: Kraftbehovet i Norge i dag taler ikke for at man trenger en utbygging av Tolgafallene. Tolga SV opplever derimot at denne utbyggingen

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger

Detaljer

Snåasen tjïelte/snåsa kommune

Snåasen tjïelte/snåsa kommune Snåasen tjïelte/snåsa kommune Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 17/3584 Saksbehandler: Per Gjellan Dato: 14.06.2017 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Snåsa formannskap 13.06.2017 118/17 Vedlagte dokumenter:

Detaljer

REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND. Kortversjon med konsekvensvurdering

REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND. Kortversjon med konsekvensvurdering REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND Kortversjon med konsekvensvurdering REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND Regional plan om små vannkraftverk i Nordland ble vedtatt av fylkestinget

Detaljer

Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons-

Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons- Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons- og flomsikringstiltak Bekkelukkinger Urbanisering Endret

Detaljer

Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli Laksefiske i Altaelva Foto: Roy M. Langåker

Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli Laksefiske i Altaelva Foto: Roy M. Langåker Bardu/Altevann Foto: Jo H. Halleraker Aurland Foto: Jo H. Halleraker Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli Laksefiske i Altaelva Foto: Roy M. Langåker Vesentlig påvirkning i vassdrag Data fra

Detaljer

Felles høringsuttalelse: Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag

Felles høringsuttalelse: Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag Stjørdal Jeger- og Fiskerforening v/ Morten Welde Stjørdalsvassdragets Elveeierlag v/gunnar Daniel Fordal AS Meraker Brug v/per Hembre Stjørdalsvassdragets Klekkeri v/ Rune Lilleløkken Stjørdal/Meråker,

Detaljer

Miljø og vannkraft. fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag. www.statkraft.no

Miljø og vannkraft. fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag. www.statkraft.no Miljø og vannkraft fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag www.statkraft.no fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag Vår visjon er å være ledende i Europa innen miljøvennlig

Detaljer

Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted. Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening

Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted. Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening Innhold Brukseierforeningenes rolle i vassdragene Reguleringenes verdi Trusler mot reguleringene

Detaljer

Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk

Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk NOTAT Vår ref.: RSØ-2080 Dato: 30. juni 2014 Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk Innledning På oppdrag fra Sørkraft Prosjektutvikling AS har Ecofact ved Rune

Detaljer

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,

Detaljer

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs arbeid med vanndirektivet Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Hva vil NVE bidra med i arbeidet med vannforskriften Karakterisering Tiltaksanalyse Overvåking Forvaltningsplan Forholdet

Detaljer

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus

Detaljer

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr. Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 5. november 2012 NOTAT Befaring- øvre Ranaelva oktober 2012. I forbindelse med gjennomføring av fiskebiologiske undersøkelser (gytefisktelling) i

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster.

God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster. 1 2 3 God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster. 4 For en del hydromorfologiske endringer er det ikke tvil om at det ikke vil være realistisk å oppnå GØT pga

Detaljer

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Desember 2012 1 Bakgrunn Etter sluttbefaringen av Sivertelva den 11. oktober 2011 ønsker Blåfall AS ut i fra miljøhensyn å søke om en endring

Detaljer

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering Tharan Fergus, NVE 2 Båhusbekken, Rin Foto: Arne Hamar Hvorfor? Hva? Hvordan? Hvem? Bedre miljø god økologisk statushvorfor og for hvem?

Detaljer

1. Reguleringsgrenser, vannuttak og vannslipping. Reguleringsgrenser Øvre kote. Nedre kote

1. Reguleringsgrenser, vannuttak og vannslipping. Reguleringsgrenser Øvre kote. Nedre kote Vilkår etter vannressursloven 8 for tillatelse til vannuttak fra Storvasselva og regulering av Storvatnet til settefiskproduksjon, gitt av Olje- energidepartementet 04.09.2017. 1. Reguleringsgrenser, vannuttak

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vannkraftreguleringer. LVK-skolen, 24. mars 2014 Karianne Aamdal Lundgaard, advokatfullmektig

Revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vannkraftreguleringer. LVK-skolen, 24. mars 2014 Karianne Aamdal Lundgaard, advokatfullmektig Revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vannkraftreguleringer LVK-skolen, 24. mars 2014 Karianne Aamdal Lundgaard, advokatfullmektig Hva er en vilkårsrevisjon? Revisjon gir mulighet til å pålegge nye og endrede

Detaljer

Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster

Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster Nasjonal Vannmiljøkoferanse 17. mars 2011, Oslo Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster Jo Halvard Halleraker, DN Innhold Kongelig res juni 2010 - Vannkraft Klargjøre veiledning som finnes Definisjon

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

LONA-VASSDRAGET I BAMBLE KRAGERØ KOMMUNER.

LONA-VASSDRAGET I BAMBLE KRAGERØ KOMMUNER. LONA-VASSDRAGET I BAMBLE KRAGERØ KOMMUNER. OVERSIKT OVER VANNVEIENE, DAMMENE OG DERES TILSTAND. På bakgrunn av almene interesser for vassdraget av hensyn til friluftsliv som bading, bruk av båt, fiske

Detaljer

Magasinkontroll Merking av LRV

Magasinkontroll Merking av LRV Magasinkontroll Merking av LRV PTK 8. mars 2011 Tormunn Skarstad, SFE Produksjon AS # 111 5071 Bakgrunn Magasinkontroll SFE Produksjon AS Kontrollen ble gjennomført høsten 2009 med 69 avvik. Neste alle

Detaljer

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND BIOTOPTILTAK I AUDNA PÅ KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND INNLEDNING Strekningen fra Gislefoss til Seland ble kanalisert på 1980 tallet. Dette medførte en forkortning av elveløpet og endringer

Detaljer

Erfaring med oppfølging av vedtatte tiltaksprogrammer

Erfaring med oppfølging av vedtatte tiltaksprogrammer Erfaring med oppfølging av vedtatte tiltaksprogrammer Ingrid Hjelle Miljøkoordinator Statens Vegvesen Region nord Samling om helhetlig vannforvaltning prosess Hurdalssjøen Hotell 27. september 2011 Fokus

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat NVEs arbeid med tiltaksanalyser Pernille Dorthea Bruun Tilsyns- og beredskapsavdelingen God økologisk tilstand (GØT) eller Godt økologisk potensial (GØP) Hva har vi:

Detaljer

Tiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr

Tiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr Tiltak i vassdrag Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr. 2012 006 INNHOLD: 1.0 Bakgrunn 2.0 Planlagt tiltak / Gjennomføring 3.0 Vurdering av

Detaljer

Til NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker

Til NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker 7. juni 2013 Overføring av Vossadalsvatnet til Samnangervassdraget I 2011 utarbeidet Sweco en rapport for fisk og ferskvannsbiologi, i forbindelse med overføringen av Vossadalsvatnet fra Øystesevassdraget

Detaljer

Vassdra gskonsesjon. p 4,.

Vassdra gskonsesjon. p 4,. Norges vassdrags- og energidirektorat fl N V E N Vassdra gskonsesjon. p 4,. I medhold av lov av 24. november 2000, nr. 82 om vassdrag og grunnvann k.; (vannressursloven ) 8, kgl. res. av 15. desember 2000

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

MILJØDESIGN MED FUNKSJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT

MILJØDESIGN MED FUNKSJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT MILJØDESIGN MED FUNKSJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT Nasjonal vannmiljøkonferanse 3.november 2016 Fagleder Per Ø. Grimsby NEDSLAGSFELT / REGULERINGSOMRÅDE SIRA-KVINA Selskapspresentasjon 14.11.2016 2 VANNVEISYSTEMET

Detaljer

Høring av revisjonsdokument for Sira- Kvina reguleringen i Sirdal og Kvinesdal kommuner

Høring av revisjonsdokument for Sira- Kvina reguleringen i Sirdal og Kvinesdal kommuner Kvinesdal kommune Høring av revisjonsdokument for Sira- Kvina reguleringen i Sirdal og Kvinesdal kommuner Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: S11 2007/1637 5762/2016 Tor Arne Eiken Saksnr:

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannforskriften ift.oppfølging av konsesjonsvilkår og miljøtilsyn Jon Arne Eie

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannforskriften ift.oppfølging av konsesjonsvilkår og miljøtilsyn Jon Arne Eie Norges vassdrags- og energidirektorat Vannforskriften ift.oppfølging av konsesjonsvilkår og miljøtilsyn Jon Arne Eie Disposisjon Miljøtilsynet Forutsetninger Detaljplaner Internkontroll Minstevannføring/manøvreringsreglement

Detaljer