Krav om revisjon av konsesjonsvilkår for: Statsreguleringen av Langvatnet Overføring av Ranelva til Langvatnet Statsreguleringen av Bjerka Plura

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Krav om revisjon av konsesjonsvilkår for: Statsreguleringen av Langvatnet Overføring av Ranelva til Langvatnet Statsreguleringen av Bjerka Plura"

Transkript

1 Krav om revisjon av konsesjonsvilkår for: Statsreguleringen av Langvatnet Overføring av Ranelva til Langvatnet Statsreguleringen av Bjerka Plura Vedtatt i: Rana kommunestyre Hemnes kommunestyre HS /

2 FORORD Statsreguleringen av Langvatnet og overføring av Ranelva til Langvatnet ble vedtatt i Statsråd den 10. februar Tilsvarende ble Statsreguleringen av Bjerka Plura vedtatt i Statsråd den 12. oktober Reguleringsbestemmelsene for disse to utbyggingene gjelder for ubegrenset tid, men de kan tas opp til alminnelig revisjon etter 50 år, henholdsvis i 2011 og Rana og Hemnes kommune har gjennom et felles prosjekt kartlagt og begrunnet relevante problemstillinger som vi ønsker behandlet i revisjonen. Prosjektledelsen er ivaretatt av Hilde Sandstedt fra Rana Utviklingsselskap as, og vi har gjennom flere arbeidsgrupper involvert et stort antall representanter for allmenne interesser. Arbeidet er oppsummert i denne kravspesifikasjonen som er sluttbehandlet i Rana og Hemnes kommunestyre. De rammer og forutsetninger som lå til grunn da konsesjonene ble gitt for 50 år siden er vesentlig endret i dag, og det er i dag et helt annet syn på natur- og miljøvern. Dette bør åpne for en bredere tilnærming og kravportefølje for revisjonssaken, selv om utgangspunktet vil være krav relatert til miljømessige hensyn. Styringsgruppen for prosjektet er opptatt av å sikre både kraftverkets verdier og de lokale miljøhensyn i den videre prosessen. Styringsgruppen for Revisjon av konsesjonsvilkår forberede kravspesifikasjon, den Bjørn Bech Hanssen Prosjektansvarlig Teknisk sjef Rana kommune Johan Petter Røssvoll Leder i utvalg for miljø, plan og ressurs, Rana kommune Terje Ånonli Varaordfører Hemnes kommune Sigmund K. Johnsen Rådmann i Rana kommune Amund Eriksen Rådmann i Hemnes kommune 2

3 1. Innledning EU s vanndirektiv og vannområde Ranfjorden Miljømål og miljøambisjoner Tiltak Naturmangfoldloven Statsreguleringen av Langvatnet og overføring av Ranelva til Langvatnet Planer, landskap, tilsyn m.v Naturforvaltning Krav om endret minstevannføring over Reinforsen Laksetrapp i Reinforsen Vandringshinder mot Langvassåga Tiltak for å hindre at fisk blir stående i utløpskanal fra Langvatn kraftverk Settefisk Midler til opphjelp fiske, vilt og friluftsliv Forurensing Terskler Manøvreringsreglement Andre tiltak Krav om næringsfond Krav om årlige konsultasjonsmøter mellom konsesjonær og kommunen Avvikshåndtering Statsreguleringen av Bjerka Plura Planer, landskap, tilsyn m.v Naturforvaltning Vassdraget oppstrøms Raudfjellforsen Krav om minstevannføring nedstrøms Raudfjellforsen Krav om minstevannsføring i Plura Tilbakeføring av Sprutforsen Laksetrapp i Plura Krav om naturvitenskapelig undersøkelse i Plura Krav om minstevannføring i Tverråga Krav om biotoptiltak i Tverråga Krav om minstevannsføring i Dalselva Krav om biologiske undersøkelser i Dalselva

4 Krav om undersøkelser og fiskefremmende tiltak i Storakersvatnet og terskel mellom Storakersvatnet og Grunnvatnet Krav om fiskefremmende tiltak i Tverrvatnet Utsetting av fisk i Bjerka Plurareguleringens nedslagsfelt Krav om naturvitenskapelig undersøkelse nedstrøms utslipp Rana kraftverk Settefiskanlegg Krav om sikker minstevannsføring i Leirelva Krav om mudring av sandbanke ved utløpet av Leirelva i Røssåga Krav om minstevannsføring fra Lønna til Leirelva Krav om topptapping av Store Målvatnet Krav om fiskefremmende tiltak i Leirelva Krav om minstevannsføring fra Kjennsvatnet via Store Målvatnet og ved inntaksdammen til genbanken på Bjerka Krav om fiskefremmende tiltak i Bjerkaelva Midler til opphjelp fiske, vilt og friluftsliv Ferdsel Anleggsveier Parkering Båtutsett Gangbruer Gjerder Terskler m.v Terskel Langtjønna Lille Kallvatnet Terskler i Dalselva Terskler i Plura Miljøtilpasning av terskler, forbygninger/erosjonssikringer i Ranelva Krav om utredning av terskler i Bjerkaelva både behov for nye og renovering av eksisterende Manøvreringsreglement Andre tiltak Sikkerhetstiltak Erosjonssikring Bølgedempere Vannmerker Krav til minstevannføring som sikrer nødvendig kvalitet på prosessvann ved inntak på Huberget

5 5.8 Krav om driftsform som sikrer akseptabelt nivå på kortslutningsytelse i nettet Krav om samordning av betingelser knyttet til vannforsyning Krav om justering av konsesjonsavgiftssatsen Krav om næringsfond Krav om årlige konsultasjonsmøter mellom konsesjonær og kommunene Avvikshåndtering

6 1. Innledning Krav om revisjon av konsesjonsvilkår omfatter 2 ulike reguleringer og er i det etterfølgende holdt adskilt (hovedpunkt 4 Langvatnet og hovedpunkt 5 Bjerka - Plura). Krav om revisjon av konsesjonsvilkår for Langvatn og overføring av Ranelva til Langvatnet omfatter bare Rana kommune, og kravene her fremmes derfor av Rana kommune. Krav om revisjon av konsesjonsvilkår for Bjerka Plura reguleringen omfatter både Rana kommune og Hemnes kommune. Kravene her fremmes derfor av kommunene Rana og Hemnes i fellesskap og omfatter også krav fra Hemnes kommune for de deler av reguleringen som ligger i Hemnes kommune. Kravene i det etterfølgende refererer til NVEs sett av standardvilkår (vedlegg 1) og delvis til de gamle vilkårene for de to statsreguleringene. De 21 standardvilkårene bygger på NVEs mangeårige erfaringer og utvikling av krav til tidsmessige vilkår i vassdragskonsesjoner. Statkraft sine produksjonsanlegg i Rana og Hemnes er i kraft av sin størrelse og omfang den største påvirkeren av vannmiljø og arealer for naturmangfold og friluftsliv i kommunene. Reguleringsanleggene medfører også skader og ulemper for berørte eiendommer og for deler av næringslivet. Ranaverkene, hvorav Rana kraftverk er blant Norges største kraftverk, må etter kommunenes syn påta seg et betydelig ansvar for skader og ulemper som følger av reguleringene. I forbindelse med revisjon av konsesjonsvilkårene vil det være et gjennomgående krav at skader og ulemper som skyldes kraftproduksjonen skal avbøtes eller elimineres. Kraftproduksjonen i kommunene har forårsaket omfattende skader og ulemper. Dessuten opplever man et endret kjøremønster med andre virkninger enn det som var forutsatt da konsesjonene ble gitt. Det er på det rene at det ville blitt fastsatt helt andre vilkår dersom de samme konsesjonene hadde blitt gitt i dag. På denne bakgrunn er det derfor sentralt for kommunene at konsesjonene endres slik at konsesjonene samsvarer med moderne konsesjoner og dagens syn på natur- og miljøvern. for kravene bygger på innspill fra allmenne interesser lokalt, kommuneadministrasjonens lokalkunnskap og et omfattende skriftlig materiale knyttet til arbeidet med Forvaltningsplan for vannregion Nordland og Tiltaksprogram vannområde Ranfjorden. Det har vært holdt åpne møter og det er mottatt skriftlige og muntlige innspill fra allmenne interesser. De krav som stilles her erstatter delvis eksisterende vilkår, og dels kommer de som tillegg til eksisterende vilkår. Det forventes at NVE som tilsynsmyndighet setter tidsfrister for gjennomføring av de tiltak som er / blir pålagt konsesjonær. 6

7 2. EU s vanndirektiv og vannområde Ranfjorden Statsreguleringen av Langvatnet og overføring av Ranelva til Langvatnet og statsreguleringen av Bjerka Plura gjelder vassdrag som ligger innenfor Vannregion Nordland. I vannregion Nordland er vannområde Ranfjorden valgt ut som pilotområde for arbeidet med EU s vanndirektiv. EU s vanndirektiv setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås god miljøtilstand i vassdrag, grunnvann og kystvann. På bakgrunn av dette er det utarbeidet en forvaltningsplan som i første planperiode ( ) omfatter vannområde Ranfjorden. I vannområde Ranfjorden er det vedtatt miljømål for hver vannforekomst. Frist for måloppnåelse er satt til Disse 6-årsmålene rapporteres til ESA som forpliktende mål, med første rapportering i Forvaltningsplanen for vannregion Nordland ble vedtatt i fylkestinget den 29. september Planen er godkjent gjennom kongelig resolusjon med tilråding fra Miljøverndepartementet, og er et viktig dokument i den videre saksbehandlingen. 2.1 Miljømål og miljøambisjoner Følgende hovedmål er vedtatt for vannområde Ranfjorden: Å forbedre miljøtilstanden i vassdrag som er påvirket av vannkraft, reetablere fiskebestandene i vassdrag som har vært smittet av Gyrodactylus Salaris, samt redusere forurensning fra industri og gruvedrift. Det er utarbeidet egne miljømål for hver av vannforekomstene i forvaltningplanen. Noen av de vassdragene som er påvirket av kraftutbygging har også vedtatte miljøambisjoner. Det er grunnleggende at revisjonssaken må ses i sammenheng med EUs vanndirektiv og miljømålene. Kommunen(e) er opptatt av at de miljøforbedringene som er vedtatt i hht. EU s vanndirektiv blir gjennomført. De vedtatte miljøambisjonene er således viktige innspill i arbeidet med å få endret konsesjonsvilkårene for de sterkt modifiserte vassdragene i planen. 2.2 Tiltak Forvaltningsplanen beskriver flere tiltak for å nå målene. Tiltakene er godkjent av regjeringen, men vedtak om gjennomføring treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning. Oppfølging av tiltakene skal rapporteres fra vannregionmyndigheten til EU. Forvaltningsplanen inngår i grunnlaget for sektormyndighetenes saksbehandling, og legges derfor til grunn for de krav som fremmes fra Rana kommune. 3. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven må også legges til grunn for revisjon av konsesjonsvilkårene. Det gjelder lovens generelle bestemmelser om formål, kunnskapsgrunnlaget, føre var prinsippet, sumvirkninger og samlet vurdering. 7

8 4. Statsreguleringen av Langvatnet og overføring av Ranelva til Langvatnet 4.1 Planer, landskap, tilsyn m.v. Det kreves at vilkår tilsvarende pkt 7 i standardvilkårene gjeldende Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn m.v. tas inn i nye vilkår for Langvatnreguleringen. Undersøkelser Det kreves at det gjennomføres en kartlegging som gir oversikt over landskapsmessige forhold som er og vil bli påvirket av regulerende inngrep eller anleggsvirksomhet. Kommunene må involveres i dette arbeidet. Erfaringen viser at konsesjonæren har regelmessig behov for vedlikehold med anleggets deler. Det er viktig at konsesjonæren planlegger, utfører og vedlikeholder hoved- og hjelpeanlegg slik at det økologiske og landskapsarkitektoniske resultat blir best mulig. Kommunen skal ha anledning til å uttale seg i slike saker. Dette er særlig viktig da Ranelva er nasjonalt laksevassdrag, St.prp. nr. 32 ( ) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Konsekvensutredning Det kreves at det gjøres en konsekvensutredning som viser hvilke landskapsmessige og miljømessige konsekvenser reguleringen har hatt, og hva dette har å si for allmennhetens mulighet for bruk av områdene. Reguleringen av Langvatnet har medført meget store landskapsmessige endringer i form av erosjon/utgravning og sedimentering av løsmasser. 4.2 Naturforvaltning Det kreves at vilkår tilsvarende pkt 8 i standardvilkårene gjeldende naturforvaltning tas inn i nye vilkår for Langvatnreguleringen. Vilkårene bør presiseres som følger: Krav om endret minstevannføring over Reinforsen For å sikre en optimal utnyttelse av Ranelva som nasjonalt laksevassdrag kreves endret minstevannsføring over Reinforsen. Vanndirektivet: Miljøambisjon: Endring av vannføring Dagens minstevannføring (20 m 3 /s) i sommerhalvåret er for liten til å sikre en optimal utnyttelse av Ranelva som nasjonalt laksevassdrag. Rana Laksefiskeforening har hatt en grundig gjennomgang av denne problemstillingen, og har i samarbeid med DN krevd følgende minstavannsføringer: 8

9 I perioden : 10 m3/sek (gjennom dam og / eller kraftstasjon). I perioden : 40 m3/sek (gjennom dam og / eller kraftstasjon). Se for øvrig pkt Laksetrapp i Reinforsen Det må bygges og vedlikeholdes ny laksetrapp i Reinforsen. Toppen av trappa avsluttes med fiskefelle slik at fisk kan kontrolleres før den slippes videre opp i vassdraget. Det må også etableres en fisketeller. Etter overføring av Ranelva til Langvatnet er det blitt vesentlig lavere vannstand i Ranelva nedstrøms Reinforsen. Dagens laksetrapp fungerer ikke på lav vannstand. Den er også svært nedslitt etter mange års manglende vedlikehold. I forhold til laksens vandringsmønster inn mot Reinforsen er starten på dagens laksetrapp på feil side av fossen. Ei ny optimal laksetrapp vil åpne 50 km ny elvestrekning som vil fungere som en levende genbank for villaksen Vandringshinder mot Langvassåga Utredning / undersøkelser Det kreves at det iverksettes utredninger for å finne ut hvordan man kan hindre at utvandrende smolt / overstøinger vandrer inn i Langvatnet og videre ned i Langvatnet kraftstasjon. Basert på utredningenes konklusjoner kreves det at det blir gjennomført tiltak for å hindre utvandring av smolt/overstøinger. Vanndirektivet: Miljømål: Forhindre feilvandring av smolt Tiltak for å hindre at fisk blir stående i utløpskanal fra Langvatn kraftverk Det kreves at Langvatn kraftverk i perioden må stoppes 2 ganger pr. uke og stå i minst 6 timer hver gang for å hindre at fisk blir stående i utløpskanalen fra Langvatn kraftverk. Utredning / undersøkelser Det kreves at det iverksettes utredninger for å finne ut om det er mulig å etablere elektronisk fiskesperre i utløpskanalen som erstatning / supplement til gitter. Erfaringene viser at fisk vandrer inn i den sterke strømmen når Langvatnet kraftverk kjøres. Dette er spesielt markert når vannføringen i hovedvassdraget er lita. Ved å stoppe kraftverket i perioder vil fisk som har samlet seg i utløpskanalen sige ut i hovedvassdraget og vandre opp i elva. Det er et krav at tiltaket suppleres med elektronisk fiskesperre dersom dette er mulig Settefisk Det kreves at konsesjonæren besørger fortsatt produksjon av utplantingsrogn / settefisk til bruk i de vassdrag som er berørt av konsesjonen ut fra det behov som avdekkes i biologiske undersøkelser. 9

10 Undersøkelser Det kreves at det iverksettes biologiske undersøkelser for å klargjøre behovet for utsettinga av rogn / settefisk oppstrøms og nedstrøms Reinforsen. Dette må sees i lys av elvas status som nasjonalt laksevassdrag Midler til opphjelp fiske, vilt og friluftsliv Det kreves at Statkraft fortsatt innbetaler et årlig beløp til opphjelp fiske, vilt og friluftsliv til Rana kommune. Beløpet skal reguleres hvert 5 år i henhold til KPI. Beløpet til fiske, vilt og friluftsliv skal nyttes etter nærmere bestemmelser av kommunestyret. : Friluftslivet og allmennhetens bruk av de berørte områdene har økt betydelig de siste 50 år, og konsekvensene av reguleringene berører derfor også vesentlig flere. Utvidelse av formålet til også å omfatte friluftsliv i tillegg til fiske og vilt, og det at Ranavassdraget er blitt nasjonalt laksevassdrag, tilsier også at det bør opprettes et fond til opphjelp av fiske, vilt og friluftsliv 4.3 Forurensing Partikkelutslipp til Ranfjorden Konsekvensene av utslipp fra Langvatn kraftverk må utredes i forhold til påvirkning på vandrende anadrom fisk. Det må også utredes hvordan utslippene påvirker lysforhold og produksjonen av planktonalger i de øvre vannlagene, og det må gjennomføres tiltak basert på utredningene. Utslipp fra Langvatnet kraftstasjon medfører økte utslipp av finpartikulært materiale til Ranfjorden. Dette fordi brepåvirket vann tilføres direkte til Ranfjorden gjennom tappetunnel via Langvatnet kraftstasjon i stedet for ved tilførsel av vann til fjorden via Ranelva, noe som hadde gitt naturlig sedimentering og mindre utslipp. Mengde finpartikulært materiale påvirker siktedypet i fjorden, og når det prioriteres å kjøre vann gjennom Langvatn kraftverk gir dette økte utslipp til Ranfjordens øvre lag. Sjøørret, laks og smolt oppholder seg hovedsaklig i de øvre 20 meterne av vannmassene. De øvre vannlag som har stor betydning for vandrende fisk må beskyttes for å oppnå godt økologisk potensial i Ranfjorden jf. vanndrektivets krav. 4.4 Terskler Undersøkelser Det kreves at det iverksettes utredning for å finne ut om gammel damfot oppstrøms eksiterende dam på Reinforsen medfører økte problemer med oversvømmelse på Røssvoll / Skonseng i forbindelse med flom. 10

11 4.5 Manøvreringsreglement Glomådeltaet landskapsvernområde - Utredning / undersøkelser Det kreves at det iverksettes utredning / undersøkelse av hva som er optimal manøvrering av Langvatnet i perioden mai juli i forhold til hekkende fugl i området, samt at det gjennomføres nødvendige tiltak basert på undersøkelsene. Med opprettelsen i desember 2007 av Glomådeltaet landskapsvernområde med fuglelivsfredning har det tilkommet et nytt og vesentlig moment som utbyggerne ikke tidligere har behøvd å ta hensyn til områdets status som et nasjonalt viktig deltalandskap. I verneforskriften (Forskrift nr. 1369) heter det at «Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv, spesielt det rike fuglelivet, de botanisk verdifulle myr- og sumpområdene, samt det spesielle deltalandskapet». Langvatnet var allerede ved vedtaksdato et reguleringsmagasin, og områdets hydrologi avviker derfor fra naturtilstanden. En viktig målsetting i dag vil være å sikre at vannstandsforholdene holdes slik at sumpvegetasjonen og hekking av våtmarksfugler opprettholdes. Minstevannstand og relativt stabile vannstandsforhold vil være viktig for fuglelivet, særlig i hekkeperioden mai juli. Ved revisjon av konsesjonsvilkårene er det et krav at dette hensynet ivaretas, både med tanke på minstevannstand og maksimal reguleringshøyde. 4.6 Andre tiltak Merking av usikker is De partier av isen på Langvatnet som er usikker på grunn av reguleringen må merkes. Forebygning Det må forbygges mot Langvassheia for å stoppe videre utgraving. Utvasking elvebredder Røssvoll/Skonseng Det må utredes og iverksettes tiltak for å stanse utvasking av elvebreddene i området Røssvoll / Skonseng. Vannmerker Gjennom arbeidet med kravspesifikasjonene har vi sett at det hersker usikkerhet hos deler av befolkningen om hvorvidt konsesjonsvilkårene mht vannstand og vannføring overholdes. En enkel måte å løse dette på vil være å sette opp flere vannmerker på hensiktsmessige steder, slik at allmennheten gis lettere tilgang til kontroll av at både vannstand og vannføring er i tråd med manøvreringsreglementet. Kommunen imøteser konsesjonærens kommentar på dette. 11

12 4.7 Krav om næringsfond Det må etableres næringsfond til kommunen for Langvatnutbyggingen. Langvatnutbyggingen har medført uforutsette endringer i landskapet på grunn av erosjon og auring. Dette har gitt betydelige utfordringer for berørte næringer. Det er all grunn til å anta at slike endringer vil vedvare. Reguleringen omfatter også vernede områder Glomådeltaet landskapsvernområde med fuglelivsfredning Næringsutvikling i randsonen til vernede områder er spesielt utfordrende for berørte kommuner. Rana er særdeles berørt i så måte. Lokalsamfunnet tar i dag svært liten del i den verdiskaping som skapes av Langvatnreguleringen. 4.8 Krav om årlige konsultasjonsmøter mellom konsesjonær og kommunen Innen utgangen av hvert kalenderår innkaller konsesjonær til et felles konsultasjonsmøte med kommunen for å gjennomgå erfaringer fra driftsåret, status for konsesjonsvilkårene, praktiske tiltak og vedlikehold samt planer framover. 4.9 Avvikshåndtering Ved ethvert brudd på konsesjonsbetingelsene for Statsreguleringen av Langvatnet og overføring av Ranelva til Langvatnet som er gjenstand for intern eller ekstern granskning skal kommunen underrettes, og kommunen skal også ha med en observatør som kommunen selv oppnevner. 12

13 5. Statsreguleringen av Bjerka Plura Kravene tar hensyn til en situasjon der konsesjonen for Kjennsvatnet kraftverk ikke blir effektuert. Dvs. at vedtatte konsesjonsbetingelser for Kjennsvatnet kraftverk er tatt med som krav her. 5.1 Planer, landskap, tilsyn m.v. Det kreves at vilkår tilsvarende pkt 7 i standardvilkårene gjeldende Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn m.v. tas inn i nye vilkår for Bjerka Plura reguleringen. Undersøkelser Det kreves at det gjennomføres en kartlegging som gir oversikt over landskapsmessige forhold som er og vil bli påvirket av regulerende inngrep eller anleggsvirksomhet. Kommunene må involveres i dette. Erfaringen viser at konsesjonæren har regelmessig behov for vedlikehold med anleggets deler. Det er viktig at konsesjonæren planlegger, utfører og vedlikeholder hoved- og hjelpeanlegg slik at det økologiske og landskapsarkitektoniske resultat blir best mulig. Kommunene skal ha anledning til å uttale seg i slike saker. Konsekvensutredning Det kreves at det gjøres konsekvensutredninger som viser hvilke konsekvenser neddemmingen av store beiteområder har hatt for dyrelivet og artsmangfoldet i området. Det kreves også en konsekvensutredningsom viser hvilke landskapsmessige konsekvenser reguleringen har hatt spesielt for Store Målvatnet og Kjennsvatnet, og hva dette har å si for allmennhetens mulighet for bruk av områdene. Statsreguleringen av Bjerka-Plura medførte neddemming av meget store områder med produktivt beiteland. Reguleringen av Store Målvatnet og Kjennsvatnet har i tillegg medført meget store landskapsmessige endringer i form av erosjon/utgravning og sedimentering av løsmasser. 5.2 Naturforvaltning Det kreves at vilkår tilsvarende pkt 8 i standardvilkårene gjeldende Naturforvaltning tas inn i nye vilkår for Bjerka-Plura reguleringen. Vilkårene bør presiseres som følger: Vassdraget oppstrøms Raudfjellforsen Krav om minstevannføring oppstrøms Raudfjellforsen Det kreves at det fastsettes minstevannsføring i Ranelva ovenfor Raudfjellforsen. Virvasselva og Randalselva er begge overført til Kallvatnet. Dette påvirker vannføringen i Ranelvas øvre deler betydelig. Elva er en del av et viktig friluftsområde som har stort potensiale. Det er stor lokal satsning i området, hvor elva inngår i et helhetlig naturmangfold. 13

14 Krav om tiltak i Virvasselva Det kreves at det gjøres tiltak for at Virvasselva skal kunne ha en livskraftig ørretbestand og framstå som en god fiskeelv: Vassdraget er kraftig påvirket av overføring av vann til Kallvatnet. Samtidig er Virvassdalen oppgradert som friluftsområde gjennom flere prosjekt i regi av friluftsrådet, Statskog mfl. gjennom merking, skilting mv. I tillegg er Virvassdalen naturreservat opprettet, som et område med stor betydning for naturmangfoldet. Krav om undersøkelser i Randalselva. Det kreves at det gjøres undersøkelser for å avklare hvordan Randalselva kan framstå som en god fiskeelv, og at det gjennomføres tiltak i henhold til disse undersøkelsene. Randalselva inngår i et område med stort potensiale for friluftsliv Krav om minstevannføring nedstrøms Raudfjellforsen For å sikre Ranelva som nasjonalt laksevassdrag kreves det at det fastsettes minstevannsføring i Ranelva nedstrøms Raudfjellforsen. Vanndirektivet: Tiltak: Miljøbasert vannføring, miljøtilpasning av forbygninger/ erosjonssikringer, biotoptiltak. Virvasselva og Randalselva er begge overført til Kallvatnet. Dette påvirker vannføringen i Ranelvas øvre deler betydelig. Ranelvas betydning som nasjonalt laksevassdrag svekkes dramatisk hvis ikke man kan sikre en god produksjon av laks på strekningen Reinforsen Raudfjellforsen. Rana Laksefiskeforening har hatt en grundig gjennomgang av denne problemstillingen, og har i samarbeid med DN krevd følgende minstevannsføringer: I perioden : 5 m3/sek. I perioden : 10 m3/sek Krav om minstevannsføring i Plura Det kreves at det fastsettes minstevannsføring i Plura ved Jordbrua. Vanndirektivet: Miljøambisjon: Endring av vannføring Tiltak: Biotoptiltak Miljøbasert vannføring (minstevannføring, spyle- og lokkeflom). Pluras nedre løp har stort potensial som gyte- og oppvekstområde for anadrom laksefisk. Dette vil være av betydning i forhold til å opprettholde Ranelva som nasjonalt laksevassdrag. 14

15 Minstevannsføring sikrer måloppnåelse om tilnærmet naturlige vandringsforhold og optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Ved å ta utgangspunkt i middelvannføring i elva før regulering ( ), har man kommet frem til følgende vannføring: I perioden : 1 m 3 /sek I perioden : 4 m 3 /sek. Dette representerer 10% av middelvannføring før regulering. Det bemerkes at dersom konsesjonene hadde blitt gitt i dag, ville det blitt fastsatt vilkår om minstevannføring, jf. vannressursloven Tilbakeføring av Sprutforsen Sprutforsen må få tilbake sin normale vannføring i perioden 1. mai 1. oktober. Dette kan gjøres ved å stenge allerede monterte luke i nedløpstunellen. Sprutforsen er et viktig landskapselement i området ved Jordbrua. Med naturlig vanntilførsel er Sprutforsen en naturattraksjon beliggende ved Nordlandsruta en av Den norske turistforenings merkede løyper som går mellom Umbukta og Kvitsteindalstunet ved Kallvatnet. Den ligger like ved anleggsveien til Kallvatnet og er dermed lett tilgjengelig også for bilister. Historikk og tidligere korrespondanse vedr. denne saken tyder på at den sterkt reduserte vannføringen i Sprutforsen var en utilsiktet effekt av kraftutbyggingen og at det derfor under konsesjonsbehandlingen ikke var satt søkelys på virkningen som dette ville få for dette vannfallet Laksetrapp i Plura Det kreves at det bygges ny fullverdig laksetrapp inkludert etablering av fiskefelle og fisketeller. Vanndirektivet: Miljøambisjon: Endring av vannføring Tiltak: Restaurere/bygge om fisketrapp inkl. etablere automatisk fisketeller og/eller videoovervåkning av oppgang. Strekning over trapp må boniteres først. Miljøbasert vannføring (minstevannføring, spyle- og lokkeflom). Sikre at nedre del av Plura skal kunne benyttes som gyte- og oppvekstområde for anadrom laksefisk. Sikre vandringsforhold og optimale produksjonsforhold også for andre vannlevende organismer. 15

16 5.2.6 Krav om naturvitenskapelig undersøkelse i Plura Det kreves at det gjennomføres naturvitenskapelige undersøkelser i vassdraget for kartlegging av produksjonspotensiale for laks og sjøørret oppstrøms laksetrappa, samt gjennomføring av nødvendige tiltak basert på undersøkelsene. Skaffe kunnskap om hvordan Plura eventuelt skal kunne benyttes som gyte og oppvekstområde for anadrom laksefisk og skaffe grunnlag for fastsetting av en fornuftig minstevannføring Krav om minstevannføring i Tverråga Det kreves ei minstevannføring på 1 m3/s i Tverråga mellom Tverrvatnet og Raudvatnet. Vanndirektivet: Miljøambisjon: Endring av vannføring Tiltak: Miljøbasert vannføring (minstevannføring, spyle- og lokkeflom) Elveløpet mellom Tverrvatnet og Raudvatnet er i store deler av året helt tørrlagt. Dette betyr at elveløpet fungerer som en biologisk barriere i vassdraget. Området er svært mye brukt av Ranas befolkning som friluftområde Krav om biotoptiltak i Tverråga Mellom Raudvatnet og Tverrvatnet kreves utredning av mulige biotopforbedrende tiltak. Vanndirektivet: Miljøambisjon: Endring av vannføring Tiltak: Biotoptiltak mellom Raudvatnet og Tverrvatnet I forbindelse med økt minstevannsføring vil det være nødvendig å se på hvordan elveleiet eventuelt kan forbedres mht vandring og oppvekst av fisk Krav om minstevannsføring i Dalselva Det kreves minstevannsføring som er stor nok til å sikre målsettingen om optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer i Dalselva (mellom utløp i Ranfjorden og Lille Akersvatn samt elva mellom Lille Akersvatn og Storakersvatnet) Vanndirektivet: Miljøambisjon: Endring av vannføring Tiltak: 16

17 Miljøbasert vannføring (minstevannføring, spyle- og lokkeflom) Miljøtilpasning av forbygninger/erosjonssikringer Restaurering og miljøtilpasning av terskler Sikre målsettingen om optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer Krav om biologiske undersøkelser i Dalselva Det kreves at det gjennomføres naturvitenskapelige undersøkelser i Dalselva for å avklare hvordan elvas restvannføring best kan utnyttes til fiske og friluftsliv. I disse undersøkelsene må det vurderes kvalitet på eksisterende terskler samt behov for bygging av nye terskler. Undersøkelsene må følges opp med utbedring og bygging av terskler der det påvises behov for nye terskler Krav om undersøkelser og fiskefremmende tiltak i Storakersvatnet og terskel mellom Storakersvatnet og Grunnvatnet Det kreves at det gjennomføres undersøkelser av hvilke skadevirkninger det har for fisken at vannet tappes så langt ned hver vinter/vår. Det må også foretas tynningsfiske på røye, fortsatt utsetting av storørret og etablering av terskel mellom Akersvatnet og Grunnvatnet. Det må innføres tappe- og fyllingsrestriksjoner. Vanndirektivet: Tiltak: Tynningsfiske på røye Fortsatt utsetting av storørret (i Grunnvatnet) Etablere terskel/refugie i Grunnvatnet (det kan hende det er en naturlig refugie) Tappe og fyllingsrestriksjoner i magasin (må undersøkes når på aret det er aktuelt) Beskyttelse av drikkevannskilden og dens tilsigområde Storakersvatnet er mye brukt til fiske og friluftsliv, og det er flere hundre hytter i området rundt vatnet. Å sikre måloppnåelse om bedring av kvaliteten på røyebestanden i Storakersvatnet er svært viktig Krav om fiskefremmende tiltak i Tverrvatnet Det må iverksettes tappe og fyllingsrestriksjoner i magasinet som sikrer vannets biologiske produksjon. Vanndirektivet: Tiltak: Det må iverksettes tappe og fyllingsrestriksjoner i magasinet. Tverrvatnet er et mye brukt utfartsområde for kommunens befolkning og tappe og fyllingsrestriksjoner vil sikre vannets biologiske produksjon. 17

18 Utsetting av fisk i Bjerka Plura reguleringens nedslagsfelt Det kreves biologiske undersøkelser ift. utsetting av fisk i Bjerka-Plura reguleringens nedslagsfelt. Det er nødvendig med klargjøring av behov for utsetting av fisk i Bjerka Plura reguleringens nedslagsfelt. Utsettingspålegget i gjeldende vilkår må revideres i tråd med ny undersøkelse Krav om naturvitenskapelig undersøkelse nedstrøms utslipp Rana kraftverk Det må innarbeides i manøvreringsreglementet for Rana kraftverk restriksjoner ang. endring i vannføring. Restriksjonene skal være basert på naturvitenskapelige undersøkelser for å vurdere hvor raskt vannføringen nedstrøms Rana kraftverk kan endres. Vannføringen fra Rana kraftverk varierer ofte og mye. I løpet av et døgn kan vannføringen variere fra 0 m 3 /s 100 m 3 /s. Dette er svært ugunstig for både fisk og bunndyr. Likeledes har det stor betydning for erosjon i elveløpet, samt at elvestrekningen mellom utløpskanalen og Kjerrfossen får en oppstuvningseffekt med negativ innvirkning på gytemuligheter for laks (redusert strømhastighet). Jfr. Pkt Settefiskanlegg Det kreves at det bygges og drives et settefiskanlegg for innlandsfisk som dekker behovene for settefisk etter Bjerka Plura reguleringen i Rana og Hemnes Krav om sikker minstevannsføring i Leirelva Det må utredes nødvendig nivå på sikker miljøbasert minstevannsføring i Leirelva ved utløpet fra Bjerka kraftverk samt behov for kunstige flommer i perioder for oppvandring av fisk Krav om mudring av sandbanke ved utløpet av Leirelva i Røssåga Det har lagt seg opp en sand-/ mudderbanke der Leirelva møter Røssåga. Ved lav vannføring og fjære sjø er denne et hinder for oppvandring av fisk i Leirelva. Vanndirektivet: Miljømål: Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Miljøambisjon om endring av vannføring. Tiltak: Reetablering og kontroll av vegetasjonssone/kantsone Miljøtilpasning av forbygninger/erosjonssikringer Biotoptiltak Erosjonssikring av kanaler/bekkeløp Restaurering og miljøtilpasning av terskler Miljøbasert vannføring Etablering av omløpsventil i Bjerka kraftverk Kartlegging av kilde til høye verdier av kobber 18

19 Sist sommer har Bjerka kraftstasjonen vært stoppet i flere måneder uten at konsesjonæren har sluppet vann forbi kraftstasjonen eller sluppet vann forbi overføringstunnelene til Kjennsvatn. Det er i dag ikke automatisk minstevannføring (omløpsventil) og en har mange eksempler på at Bjerka kraftstasjon har vært stoppet i kortere og lengre perioder uten at vassdraget har blitt tilført annen vannføring. Laksen og sjøørreten i Leirelva har i dag mest trolig en smoltalder på 4-5 år. Dette gjør at en stopp eksempelvis hvert fjerde år vil radere ut flere årsklasser. Av hensyn til fiskebestanden er det derfor svært viktig at det pålegges minstevannføring i Leirelva Krav om minstevannsføring fra Lønna til Leirelva Det kreves at konsesjonær pålegges minstevannføring fra Lønna til Leirelva. Konsesjonæren må få kartlagt hvor mye vann som er nødvendig for å få i gang lakseproduksjon i de øverste delene av Leirelva. Den vannføringen som blir avgitt her kan reduseres tilsvarende som sikker minstevannføring gjennom Bjerka kraftverk. Vannet fra Lønna er det minst brepåvirkede vannet og gir minst slamtransport. Dette vil gi reduksjon i elproduksjon for Statkraft, men Leirskarkraft vil utnytte dette vannet til elproduksjon i sitt planlagte kraftverk (konsesjon gitt). Den negative samfunnsøkonomiske effekten av tiltaket vil dermed være neglisjerbar Krav om topptapping av Store Målvatnet Konsesjonæren må omarbeide inntaket for Bjerka kraftstasjon på Store Målvatnet slik at det også kan produseres ved topptapping i perioder. Midtre og nedre deler har svært redusert fiskeproduksjon. Dette på grunn av manglende minstevannføring og feil vanntemperatur gjennom året. Det tappes i dag vann fra bunnen av Store Målvatnet. Dette gjør at vanntemperaturen er lav om sommeren og forholdvis høy vinter og vår. Virkningen er at fisken vokser meget sakte om sommeren - temperaturen er i dag maks 6-7 grader i utløpet fra kraftstasjonen. Høyere vinter og vår temperatur gir fisken økt stoffskifte uten at det er økt tilgang på næring. Høyere vinter og vår temperatur gir tidligere klekking. Dette fører til at vi får svimup mange uker før det er en næringstilgang i vassdraget. Store Målvatnet har store masseutglidninger. Dette gjør at vannet som kommer gjennom Bjerka kraftverk og ut i Leirelva inneholder store menger slam fra magasinet. I et vassdrag som ikke har naturlige vårflommer har slamtransporten fra Store Målvatnet stor negativ effekt på gyteforholdene og fiskeproduksjonen i Leirelva. Tiltaket vil gi naturlige svingninger i vanntemperaturen med henblikk på årssyklus. Dette er en stor fordel for den biologiske tilstanden i vassdraget. I tillegg vil det kunne redusere slamproblemene både ved kraftverket og i Leirelva og Røssåga Krav om fiskefremmende tiltak i Leirelva a) Det kreves utsettingspålegg for Leirelva både for sjøørret og laks. Det kreves at konsesjonæren får testet ut hvilke type utsetninger som har best effekt og hvilke størrelser på 19

20 utsetningene som har best effekt. Vassdraget skal ha en biomasse som overstiger det den var under rotenon-behandlingen i b) Det kreves biotopforbedrende tiltak i området Bjerka kraftstasjon - Innerenget. Dette må forgå i samarbeid med lokale grunneiere. c) Konsesjonæren skal årlig besørge fiskebiologiske undersøkelser i elva for å kartlegge status for gyting og ungfisk. Leirelva har potensiale for en betydelig større fiskeproduksjon enn i dag hvis de uheldige tekniske løsningene ved Bjerka kraftverk rettes opp - jfr Dette potensialet bør utnyttes Krav om minstevannsføring fra Kjennsvatnet via Store Målvatnet og ved inntaksdammen til genbanken på Bjerka Det kreves at det slippes miljøbasert minstevannføring fra Kjennsvatnet via Store Målvatnet. I tillegg må vannføringen nedstrøms inntaket til genbanken opprettholdes på et nivå som sikrer leveforholdene for og oppgangen av fisk etter at genbanken har tatt ut vann til sitt behov. Vanndirektivet: Miljømål: Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Miljøambisjon om endring av vannføring. Tiltak: Åpne vassdraget for oppvandring av laks og sjøørret forbi Jakobsforsen Miljøbasert vannføring Vedlikehold av laksetrapp i Sagforsen Restaurering og miljøtilpasning av terskler Biotoptiltak (viktigere ved eventuell åpning av elv for oppgang av laks og sjøørret) Elveløpet nedstrøms demningen ved Store Målvatnet er etter reguleringen tørrlagt. Det kommer ikke vannmengder av betydning inn i vassdraget før samløpet med Bjurbekken nedenfor Reinforsen. Bjurbekken har også lav vannføring i tørre perioder. Det har flere ganger vært tappet fra Lille Målvatnetet for å få nok vann i elva og til genbanken ved at planker er fjernet i dam. Dette er uheldig for tilstanden i Lille Målvatnet, og denne nødløsningen må derfor opphøre.vannbehovet må derfor løses på andre måter som f.eks. med minstevannføring. Genbanken bruker hele restvannføringen i Bjerkaelva når den er liten i tørre perioder, slik at strekningen nedstøms dammen tørrlegges. Det er derfor ikke grunnlag for å etablere en permanent fiskebestand i de nedre delene av vassdraget Krav om fiskefremmende tiltak i Bjerkaelva Det kreves at Bjerkaelva åpnes og tilrettelegges for oppvandring av anadrom fisk forbi Jakobsforsen (inntaket til genbanken). Vanndirektivet: Miljømål: Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. 20

Innhold. 1. Hva er vilkårsrevisjon? 2. Lovgrunnlaget 3. Vilkår som er gjenstand for revisjon. 4. Åpning av revisjon 5. Saksgang og saksbehandling

Innhold. 1. Hva er vilkårsrevisjon? 2. Lovgrunnlaget 3. Vilkår som er gjenstand for revisjon. 4. Åpning av revisjon 5. Saksgang og saksbehandling Innhold 1. Hva er vilkårsrevisjon? 2. Lovgrunnlaget 3. Vilkår som er gjenstand for revisjon 1. Miljøvilkår 2. Økonomiske vilkår 4. Åpning av revisjon 5. Saksgang og saksbehandling Alminnelig vilkårsrevisjon

Detaljer

Innspill til revisjon av Statkrafts konsessjon.

Innspill til revisjon av Statkrafts konsessjon. Innspill til revisjon av Statkrafts konsessjon. Ønsker og krav fra Kaldvatnet hytteforening. LRV Vi ønsker en heving av laveste regulerte vannstand (LRV) i sommerhalvåret. Kravet er at man ved laveste

Detaljer

Den kommende revisjonsprosessen

Den kommende revisjonsprosessen Den kommende revisjonsprosessen Vilkår og tiltak av relevans for villrein Jan Sørensen NVE- konsesjonsavdelingen, seksjon for vassdragskonsesjoner Villreinseminar, Oslo, 5. mai 2014 Revisjoner innen 2022

Detaljer

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Hva er en vilkårsrevisjon? Vilkår fastsettes når det gis konsesjon for tiltak i vassdrag. Vilkårene regulerer forholdet mellom

Detaljer

Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et

Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et manøvreringsreglement som tilfredsstiller alle brukerinteressene

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår

Revisjon av konsesjonsvilkår Revisjon av konsesjonsvilkår Muligheter til på bedre laksens levemiljø Rune Flatby, NVE 1 Fornyelse av konsesjoner revisjoner Fornyelse Konsesjonen har løpt ut Konsesjonsmyndigheten står fritt til å vurdere

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 05.04.2011 Sak: 21/11 Arkivkode: S11. Annet forslag vedtatt

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 05.04.2011 Sak: 21/11 Arkivkode: S11. Annet forslag vedtatt Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 05.04.2011 Sak: 21/11 Arkivkode: S11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 10/408-19 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR LANGVATNET OG

Detaljer

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms Vi viser til høringsdokumentet Forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen,

Detaljer

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Første laks i 2008 Overvintrende svaner Pukkellaks fjernet fra Røssåga ved hjelp av garn. August -07 Innledning

Detaljer

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Revisjon av konsesjonsvilkår Rune Flatby, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Revisjon av konsesjonsvilkår Rune Flatby, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Revisjon av konsesjonsvilkår Rune Flatby, NVE Fornyelse av konsesjoner revisjoner Fornyelse Konsesjonen har løpt ut Konsesjonsmyndigheten står fritt til å vurdere

Detaljer

NVE Hovedstyret 18.januar Reguleringsbestemmelser for statsreguleringen av Altevatn

NVE Hovedstyret 18.januar Reguleringsbestemmelser for statsreguleringen av Altevatn NVE Hovedstyret 18.januar 1957 Reguleringsbestemmelser for statsreguleringen av Altevatn Hovedstyrets bygningsavdeling Skader og ulemper som påføres almene interesser Når vårløsningen inntreffer medio

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv NVE Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Elverum 10.08.13 Høring av konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Tolga kraftverk i Tolga og Os kommuner, fylke Viser til høringsbrev, datert 04.04.13, angående

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Lars Midttun Overingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Norges vassdrags- og energidirektorat Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Lover NVE forvalter Vassdragsreguleringsloven av 1917 Industrikonsesjonsloven av 1917

Detaljer

Nye innspill til søknad om kraftverk i Herefossen.

Nye innspill til søknad om kraftverk i Herefossen. Nye innspill til søknad om kraftverk i Herefossen. (Av Kjetil Flakke) Etter beste evne kommer det her nye betraktinger angående problemstillinger knyttet til et eventuelt kraftverk i Herefossen. Samt problemstillinger

Detaljer

Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall. Arve M. Tvede Statkraft Energi AS

Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall. Arve M. Tvede Statkraft Energi AS Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall Arve M. Tvede Statkraft Energi AS Grønt areal er nedbørsfeltet fra 1953 - konsesjonen Orange areal er nedbørsfeltet fra 1959 -

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Generelt om miljøtiltak og restaurering Mange inngrep langs norske vassdrag har negativ påvirkning

Detaljer

Høringsuttalelse fra Rana kommune til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2. gangs høring.

Høringsuttalelse fra Rana kommune til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2. gangs høring. Nordland fylkeskommune Mo i Rana, 28.09.2015 Saksnr.-dok.nr. Arkivkode Avd/Saksb Deres ref. 2014/532-15 K54 MILJØ/HSH 15/41908 Høringsuttalelse fra Rana kommune til Regional plan for vannforvaltning i

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Gry Berg seniorrådgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef Norges vassdrags- og energidirektorat Seksjon for småkraftverk Definisjoner Mikrokraftverk

Detaljer

Hjartås kraftverk. Ken-Roger Olsen

Hjartås kraftverk. Ken-Roger Olsen Hjartås kraftverk Ken-Roger Olsen 31.01.2014 Her et bilde av eiendom hvor jeg bor, sett fra sørsiden. Planlagt utgang fra kraftverk rett under høyspent på Sørside av elv De røde pilene markerer dagens

Detaljer

LVKs syn på Vinstrasaken. EBL Kompetanse Vassdragsdrift og miljøforhold Narvik 1. september 2009 Advokatfullmektig Tine Larsen

LVKs syn på Vinstrasaken. EBL Kompetanse Vassdragsdrift og miljøforhold Narvik 1. september 2009 Advokatfullmektig Tine Larsen LVKs syn på Vinstrasaken EBL Kompetanse Vassdragsdrift og miljøforhold Narvik 1. september 2009 Advokatfullmektig Tine Larsen tl@lundogco.no Stiftet i 1978 Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK)

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Tilsynsrapport - revisjon

Tilsynsrapport - revisjon Tilsynsrapport - revisjon Revidert enhet: Ålmo Energi AS, org.nr. 988 411 043 Revisjonsdato: 27.05.2014 Sted: Hjemme hos Øyvind Espset Medvirkende fra revidert enhet: Revisjonsgruppe fra NVE Helge Aresvik,

Detaljer

Hytteeiere og andre med interesser i området for utbygging av Kjerringåga Kraftverk. v/synnøve og Robert Kolvik Fagervikveien Leirfjord

Hytteeiere og andre med interesser i området for utbygging av Kjerringåga Kraftverk. v/synnøve og Robert Kolvik Fagervikveien Leirfjord Hytteeiere og andre med interesser i området for utbygging av Kjerringåga Kraftverk. v/synnøve og Robert Kolvik Fagervikveien 159 8890 Leirfjord 19. oktober 2016 Til Norges Vassdrags- og Energidirektorat

Detaljer

Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk

Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk Ivaretakelse av fiskens leveområder Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk 6.12.2011 Vannmiljøseksjonen DN 13 ansatte Viktigste arbeidsoppgaver: Implementering av EUs vanndirektiv (vannforskriften)

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - S10, TI - &13 16/399 16/3369 Jan Inge Helmersen 12.04.2016 Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi

Detaljer

PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET

PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET vinn-vinn for både fornybar vannkraftproduksjon, vassdragsmiljø og lokalsamfunn 1 Sira-Kvina Kraftselskap DA Sira-Kvina kraftselskap

Detaljer

Økologisk miljømål 2021 Moderat økologisk. potensial. Moderat økologisk potensial. Godt økologisk. potensial. Godt økologisk.

Økologisk miljømål 2021 Moderat økologisk. potensial. Moderat økologisk potensial. Godt økologisk. potensial. Godt økologisk. Vannforekomst ID Vannforekomstnavn 016-1624-R Selsvassbekken og Mjåvassbekken Økologisk tilstand eller Dårlig 016-1632-R Morgedalsåi Økologisk miljømål 2021 Kommentar miljømål 2021 MSM 10 Ikke fungerende,

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad

OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad NOTAT OPPDRAG E6 Ranheim - Værnes OPPDRAGSNUMMER 13713001 TIL Hilde Marie Prestvik og Grete Ørsnes OPPDRAGSLEDER Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO 15.01.2015 KOPI TIL

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger

Detaljer

REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND. Kortversjon med konsekvensvurdering

REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND. Kortversjon med konsekvensvurdering REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND Kortversjon med konsekvensvurdering REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND Regional plan om små vannkraftverk i Nordland ble vedtatt av fylkestinget

Detaljer

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannforskriften og vannkraft Målkonflikt synliggjort og håndteres Nasjonale føringer SMVF-Veiledning Bedre samordning

Detaljer

Vedtak om revisjon av konsesjonsvilkår for Skjomenvassdragene i Narvik kommune, Nordland

Vedtak om revisjon av konsesjonsvilkår for Skjomenvassdragene i Narvik kommune, Nordland Statkraft Energi AS Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO Vår dato: 07.01.2016 Vår ref.: 201403450-4 Arkiv: 315-173.Z Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Marthe Cecilie Pramli 22959223/mcpr@nve.no Vedtak

Detaljer

Miljø og vannkraft. fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag. www.statkraft.no

Miljø og vannkraft. fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag. www.statkraft.no Miljø og vannkraft fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag www.statkraft.no fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag Vår visjon er å være ledende i Europa innen miljøvennlig

Detaljer

HØRING REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR FOR RØSSÅGA-UTBYGGINGEN RAPPORT MED ANBEFALINGER FRA FELLES ARBEIDSGRUPPE. Bakgrunn: Generelt om

HØRING REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR FOR RØSSÅGA-UTBYGGINGEN RAPPORT MED ANBEFALINGER FRA FELLES ARBEIDSGRUPPE. Bakgrunn: Generelt om HØRING REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR FOR RØSSÅGA-UTBYGGINGEN RAPPORT MED ANBEFALINGER FRA FELLES ARBEIDSGRUPPE. Bakgrunn: Generelt om revisjonsordningen Eldre vannkraftutbygginger ble ikke pålagt miljøvilkår

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vannkraftreguleringer. LVK-skolen, 24. mars 2014 Karianne Aamdal Lundgaard, advokatfullmektig

Revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vannkraftreguleringer. LVK-skolen, 24. mars 2014 Karianne Aamdal Lundgaard, advokatfullmektig Revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vannkraftreguleringer LVK-skolen, 24. mars 2014 Karianne Aamdal Lundgaard, advokatfullmektig Hva er en vilkårsrevisjon? Revisjon gir mulighet til å pålegge nye og endrede

Detaljer

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted. Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening

Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted. Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening Innhold Brukseierforeningenes rolle i vassdragene Reguleringenes verdi Trusler mot reguleringene

Detaljer

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs arbeid med vanndirektivet Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Hva vil NVE bidra med i arbeidet med vannforskriften Karakterisering Tiltaksanalyse Overvåking Forvaltningsplan Forholdet

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus

Detaljer

Magasinkontroll Merking av LRV

Magasinkontroll Merking av LRV Magasinkontroll Merking av LRV PTK 8. mars 2011 Tormunn Skarstad, SFE Produksjon AS # 111 5071 Bakgrunn Magasinkontroll SFE Produksjon AS Kontrollen ble gjennomført høsten 2009 med 69 avvik. Neste alle

Detaljer

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr. Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 5. november 2012 NOTAT Befaring- øvre Ranaelva oktober 2012. I forbindelse med gjennomføring av fiskebiologiske undersøkelser (gytefisktelling) i

Detaljer

Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster

Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster Nasjonal Vannmiljøkoferanse 17. mars 2011, Oslo Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster Jo Halvard Halleraker, DN Innhold Kongelig res juni 2010 - Vannkraft Klargjøre veiledning som finnes Definisjon

Detaljer

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND BIOTOPTILTAK I AUDNA PÅ KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND INNLEDNING Strekningen fra Gislefoss til Seland ble kanalisert på 1980 tallet. Dette medførte en forkortning av elveløpet og endringer

Detaljer

Erfaring med oppfølging av vedtatte tiltaksprogrammer

Erfaring med oppfølging av vedtatte tiltaksprogrammer Erfaring med oppfølging av vedtatte tiltaksprogrammer Ingrid Hjelle Miljøkoordinator Statens Vegvesen Region nord Samling om helhetlig vannforvaltning prosess Hurdalssjøen Hotell 27. september 2011 Fokus

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat NVEs arbeid med tiltaksanalyser Pernille Dorthea Bruun Tilsyns- og beredskapsavdelingen God økologisk tilstand (GØT) eller Godt økologisk potensial (GØP) Hva har vi:

Detaljer

Veiåni minikraftverk. gis tillatelse til. Meddelt: Veiåni minikraftverk AS, org.nr.: Dato: Ref:

Veiåni minikraftverk. gis tillatelse til. Meddelt: Veiåni minikraftverk AS, org.nr.: Dato: Ref: Vassdragskonsesjon I medhold av lov av 24. november 2000, nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 8, kgl. res. av 15. desember 2000 og fullmakt gitt av Olje- og energidepartementet 19. desember

Detaljer

Felles høringsuttalelse: Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag

Felles høringsuttalelse: Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag Stjørdal Jeger- og Fiskerforening v/ Morten Welde Stjørdalsvassdragets Elveeierlag v/gunnar Daniel Fordal AS Meraker Brug v/per Hembre Stjørdalsvassdragets Klekkeri v/ Rune Lilleløkken Stjørdal/Meråker,

Detaljer

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering Tharan Fergus, NVE 2 Båhusbekken, Rin Foto: Arne Hamar Hvorfor? Hva? Hvordan? Hvem? Bedre miljø god økologisk statushvorfor og for hvem?

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2010

VA-dagene Innlandet 2010 VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s

Detaljer

Oversending av revisjonsrapport, Svartisen kraftverk, Statkraft Energi AS avd. region Nord-Norge, Meløy kommune

Oversending av revisjonsrapport, Svartisen kraftverk, Statkraft Energi AS avd. region Nord-Norge, Meløy kommune Statkraft Energi AS - Narvik Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO Vår dato: 26.10.2015 Vår ref.: 201504743-3 Arkiv: 317 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Kjetil Greiner Solberg Oversending av revisjonsrapport,

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Vassdra gskonsesjon. p 4,.

Vassdra gskonsesjon. p 4,. Norges vassdrags- og energidirektorat fl N V E N Vassdra gskonsesjon. p 4,. I medhold av lov av 24. november 2000, nr. 82 om vassdrag og grunnvann k.; (vannressursloven ) 8, kgl. res. av 15. desember 2000

Detaljer

MILJØDESIGN MED FUNKSJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT

MILJØDESIGN MED FUNKSJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT MILJØDESIGN MED FUNKSJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT Nasjonal vannmiljøkonferanse 3.november 2016 Fagleder Per Ø. Grimsby NEDSLAGSFELT / REGULERINGSOMRÅDE SIRA-KVINA Selskapspresentasjon 14.11.2016 2 VANNVEISYSTEMET

Detaljer

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 12/2923-6 HØRING OM "VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL" Rådmannens forslag til vedtak: Høringsdokumentet Vesentlige

Detaljer

Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa

Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa Vannkraft og vilkårsrevisjoner 18.01.2017 Odd Henning Stuen Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver Nedbørfelt over 17 000 km

Detaljer

Om søker Søker for Storura kraftverk, og eier av fallrettighetene i Haugsdalselva, er BKK Produksjon AS.

Om søker Søker for Storura kraftverk, og eier av fallrettighetene i Haugsdalselva, er BKK Produksjon AS. BKK Produksjon AS Postboks 7050 5020 BERGEN Vår dato: 31.10.2014 Vår ref.: 201103300-4 Arkiv: 312 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Joachim Kjelstrup jokj@nve.no BKK Produksjon AS - avslag på søknaden

Detaljer

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Klima- og miljødepartementet Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Malin Fosse Helsfyr, 14. mars 2016 Gjennomføring av vanndirektivet i Norge EUs vanndirektiv er gjennomført i norsk rett ved vannforskriften

Detaljer

Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE

Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE EUs fornybardirektiv Direktivet gir forpliktende krav om økt fornybarproduksjon i det enkelte EU-land Direktivet vil være

Detaljer

Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april Jon Arne Eie Miljøseksjonen

Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april Jon Arne Eie Miljøseksjonen Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april 2013 Jon Arne Eie Miljøseksjonen Hva er miljøbasert vannføring? Definisjon: Vannføring som tar hensyn til: Økosystemet Brukerinteresser Framtidige ressursgrunnlag

Detaljer

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Rune Flatby NVE

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Rune Flatby NVE Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Rune Flatby NVE Hva er en vilkårsrevisjon? Vilkår fastsettes når det gis konsesjon for tiltak i vassdrag. Vilkårene regulerer forholdet mellom konsesjonæren

Detaljer

Tiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr

Tiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr Tiltak i vassdrag Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr. 2012 006 INNHOLD: 1.0 Bakgrunn 2.0 Planlagt tiltak / Gjennomføring 3.0 Vurdering av

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Skjomen statsregulering Statkraft Energi AS, Narvik kommune

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Skjomen statsregulering Statkraft Energi AS, Narvik kommune Statkraft Energi AS Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO Vår dato: 20.10.2016 Vår ref.: 201604516-2 Arkiv: 317 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Trond Gunnar Blomlie Oversending av revisjonsrapport og

Detaljer

Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden:

Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden: Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden: Kontrast mellom kontinentet og Norge mellom banalitet og ramme alvor, et "moderne direktiv"

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser

Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser Mottatte høringsuttalelser I forbindelse med høringsrunden knyttet til behandlingen av konsesjonssøknaden for Salvasskardelva kraftverk er det

Detaljer

Mårberget kraftverk Beiarn kommune

Mårberget kraftverk Beiarn kommune Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

Erfaringer med skader og ulemper ved reguleringen med særlig vekt på fisk, friluftsliv, erosjon, landskap, biologisk mangfold og øvrig miljø

Erfaringer med skader og ulemper ved reguleringen med særlig vekt på fisk, friluftsliv, erosjon, landskap, biologisk mangfold og øvrig miljø Høringsuttalelse fra Nord-Aurdal kommune og Sør-Aurdal kommune til Revisjonsdokument Aurdalsfjord Revisjon av Konsesjonsvilkår utarbeidet av Foreningen til Bægnavassdragets regulering datert 27. juli 2016.

Detaljer

Internkontroll av vassdragsanlegg. Miljøtilsynet sine erfaringer etter 5 år

Internkontroll av vassdragsanlegg. Miljøtilsynet sine erfaringer etter 5 år Internkontroll av vassdragsanlegg Miljøtilsynet sine erfaringer etter 5 år Juletreff i Vannforeningen Bergen 2009 Ivar Sægrov Tema Historikk Internkontroll for vassdragsanlegg Ansvar og plikter Miljøaspekt

Detaljer

Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon

Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? EBL seminar, Narvik, 1. 2. september 2009 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhold

Detaljer

Overvåkning Og tiltak. AurlAndselvA 2011 2015

Overvåkning Og tiltak. AurlAndselvA 2011 2015 Overvåkning Og tiltak AurlAndselvA 2011 2015 2 Overvåkning og tiltak Aurlandselva 2011 2015 Forord...................................................... 4 1. Aurlands reguleringen...................................

Detaljer

Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag. Helge Axel Dyrendal, Trondheim

Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag. Helge Axel Dyrendal, Trondheim Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag Helge Axel Dyrendal, Trondheim 16.11.12 Til laks åt alle..nou 1999:9 Villaksutvalget oppnevnt v. kongelig resolusjon 18.juli 1997 Mandatet:

Detaljer

Vedtak om revisjon av konsesjonsvilkår for reguleringene i Abojohka, Njemenjaikujåkka og Mollesjohka i Kvænangen og Nordreisa kommuner, Troms

Vedtak om revisjon av konsesjonsvilkår for reguleringene i Abojohka, Njemenjaikujåkka og Mollesjohka i Kvænangen og Nordreisa kommuner, Troms Kvænangen Kraftverk AS Bjørklysvingen 3 9152 SØRKJOSEN Vår dato: 11.03.2016 Vår ref.: 201501323-12 kv/jfj Arkiv: 315 / 208.DZ Saksbehandler: Deres dato: Jakob Fjellanger Deres ref.: 22959213 Vedtak om

Detaljer

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse Vinda kraftverk Planbeskrivelse Innhold 1. Planbeskrivelse løsninger, hydrologi m.m. 2. Rettighetsforhold så langt vi vet 3. Planstatus 4. Fremdrift side 2 Heggenes 18. Vinda kraftverk Søre Vindin side

Detaljer

EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM.

EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM. Til nettverkssamling om klimatilpasning, i Fredrikstad 31.8.2010 og 1.9.2010, ved Synøve Tangerud EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM. nheim Trondheim kommunes

Detaljer

Vannkraftverk uten naturforvaltningsvilkår; hva kan gjøres? Eilif Brodtkorb Seksjon for vassdragskonsesjoner

Vannkraftverk uten naturforvaltningsvilkår; hva kan gjøres? Eilif Brodtkorb Seksjon for vassdragskonsesjoner Vannkraftverk uten naturforvaltningsvilkår; hva kan gjøres? Eilif Brodtkorb Seksjon for vassdragskonsesjoner Innhold Revisjon av konsesjonsvilkår Andre muligheter ( 28 og 66 ++) Eksempler Status Fotos:

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5901 Majorstua 0301 OSLO Bergen

NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5901 Majorstua 0301 OSLO Bergen Boge kraft AS NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5901 Majorstua 0301 OSLO Bergen 1.8.2015 Svar høringsuttalelser vedrørende Boge 3 Vaksdal kommune Drøfting I Vaksdal kommunes vedtak i sak

Detaljer

FORSLAG - PÅKOBLING VA

FORSLAG - PÅKOBLING VA Oppdragsgiver: Oppdrag: 603680-01 Figgjo skole Bistand planprogram og KU Dato: 31.10.2016 Skrevet av: Bjørn Salte Kvalitetskontroll: Anna Mellgren Revisjon: Revisjon 1 etter innkomne merknader fra høring

Detaljer

Tiltaksprogrammet er utviklet av Fylkesmannen i Nordland i samarbeid med vannregionutvalget, vannområdegruppen og referansegruppen.

Tiltaksprogrammet er utviklet av Fylkesmannen i Nordland i samarbeid med vannregionutvalget, vannområdegruppen og referansegruppen. vannf r a e l l t i l o r d Vedl egg1: Ti l t aks pr ogr am vannomr åderan or den Vedl egg1 t i l f or val t ni ngs pl anenf or : vannr egi onnor dl and f or pl anper i oden 2010-2010 Sammendrag I Nordland

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune TYDAL KOMMUNE Arkiv: K54 Arkivsaksnr: 2009/2-36 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk Formannskapet Kommunestyret Høringsuttalelse

Detaljer

Forvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre

Forvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre Forvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre SRNs vassdragsseminar 27. april 2010 Advokatfullmektig Tine Larsen, tl@lundogco.no Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Stiftet i 1978 Landssamanslutninga

Detaljer

Botngårdselva + Vannforskriften. Bakgrunn, Status, Prosessen og Framdrift

Botngårdselva + Vannforskriften. Bakgrunn, Status, Prosessen og Framdrift Botngårdselva + Vannforskriften Bakgrunn, Status, Prosessen og Framdrift 1. Bakgrunn for Botngårdselva prosjektet Vannforskriften = Vannforvaltning Vannforskriften definerer hva god vannmiljø er: målet

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Nedbørsfeltene

Detaljer

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene Hvordan balansere miljøforbedringer og kraftproduksjon? Rune Flatby NVE Gardermoen 11.09.2014 Vannkraft i Norge litt

Detaljer

Miljøforvaltningens sektoransvar

Miljøforvaltningens sektoransvar DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Miljøforvaltningens sektoransvar Klifs og DNs oppfølging av arbeidet med vannforvaltningsplaner Marit Ruge Bjærke (Klif) Øyvind Walsø (DN) Nasjonal vannmiljøkonferanse

Detaljer

Forholdet mellom forvaltningsplan og vilkårsrevisjon

Forholdet mellom forvaltningsplan og vilkårsrevisjon Forholdet mellom forvaltningsplan og vilkårsrevisjon Hvor bør lista ligge for kost-nytte vurderinger av tiltak i regulerte vassdrag? Jan Sørensen Sogndal, 18.11.2014 Felles formål Forbedre miljøforholdene!

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune

Detaljer