ET FELLES BEREDSKAPS- SENTER PÅ RYGGE. De samfunnsøkonomiske gevinstene. Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr
|
|
- Kjetil Martinsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr ET FELLES BEREDSKAPS- SENTER PÅ RYGGE De samfunnsøkonomiske gevinstene SAMMENDRAG Nød- og beredskapsetatene på Østlandet har behov for bedre treningsfasiliteter og mer samtrening. Et felles beredskapssenter på Rygge kan raskt tilby dette. De samfunnsøkonomiske gevinstene er beregnet til 90 millioner kroner årlig etter at beredskapssenteret på Alna åpner tidligst 2018, og om lag 104 millioner kroner før det. Roger Bjørnstad og Bjørn Gran
2
3 Dokumentdetaljer Rapport nr fra Samfunnsøkonomisk analyse AS Rapporttittel Forfattere Oppdragsgiver Førstesidefoto Tilgjengelighet Et felles beredskapssenter på Rygge. De samfunnsøkonomiske konsekvensene Roger Bjørnstad og Bjørn Gran Mosseregionens Næringsutvikling AS Forsvaret Offentlig Dato for ferdigstilling 10. juni 2013 Kontaktdetaljer Samfunnsøkonomisk analyse AS Olavsvei Nesoddtangen Org.nr MVA Telefon E-post Nettside i
4 ii
5 ANSVARSFRASKRIVELSE OG RETTIGHETER Denne rapporten er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse AS for Mosseregionens Næringsutvikling AS i samsvar med avtalen mellom partene. Samfunnsøkonomisk analyse kan ikke holdes økonomisk eller på annen måte ansvarlig for beslutninger tatt eller handlinger utført på bakgrunn av innholdet i denne rapporten. Samfunnsøkonomisk analyse baserer sine analyser på offentlig tilgjengelige data og informasjon, egne data og data eller informasjon som blir gjort tilgjengelige for oss i forbindelse med spesifikke oppdrag. Vi vurderer alltid om kvaliteten på dataene er god nok til at de kan brukes i våre analyser, men kan likevel ikke garantere for kvalitet og sannferdighet i data vi ikke selv eier rettighetene til. Usikkerhet er et element i alle analyser. Som en del av metodedokumentasjonen til våre analyser forsøker vi alltid å synliggjøre og drøfte usikkerhetsfaktorene. Alle rettigheter til denne rapporten er uttømmende regulert i avtalen mellom Samfunnsøkonomisk analyse AS og Mosseregionens Næringsutvikling AS. iii
6 iv
7 FORORD Rapporten er skrevet på oppdrag fra ordførerne i Moss, Rygge og Råde gjennom Mosseregionens Næingsutvikling AS. Vi vil takke Yngvar Trandem i Mosseregionens Næringsutvikling for nyttige innspill og gode diskusjoner underveis i arbeidet med rapporten. Videre vil vi rette en spesiell takk til Svein Holtan i HK Strategies, som med sin lange erfaring i toppledergrupper innen politiet og Forsvaret har gitt uvurderlige innspill og konkrete bidrag til rapporten. Til slutt må vi også få takke alle de ressurspersoner vi har intervjuet innen Forsvaret, Politiet, helsesektoren og brann- og redningsvesenene. Disse har gitt svært viktige bidrag til vår mulighet å få beregnet de samfunnsøkonomiske gevinstene med et felles beredskapssenter på Rygge. Uten disses innsikt og vilje til å dele denne med oss, hadde denne rapporten ikke vært mulig. 10. juni 2013 Roger Bjørnstad Prosjektleder Samfunnsøkonomisk analyse AS v
8 vi
9 INNHOLD ANSVARSFRASKRIVELSE OG RETTIGHETER... III FORORD... V INNHOLD... VII SAMMENDRAG... IX 1 INNLEDNING FORSVARET I ENDRING FRIGJØRING AV INFRASTRUKTUR BEREDSKAPSENHETENE SOM INNGÅR I ANALYSEN BEREDSKAPSENHETENE OG DERES TRENINGSBEHOV Politiets beredskap Helsesektorens beredskap Brann- og redningsetaten Forsvaret Helikopterberedskap METODEN FOR Å BEREGNE GEVINSTER MERVERDIEN AV ET FELLES BEREDSKAPSSENTER PÅ RYGGE Politiet Brannvesen Helse Forsvaret DEN SAMFUNNSØKONOMISKE GEVINSTEN KONKLUSJONER REFERANSELISTE VEDLEGG 1: FORSVARETS OPPGAVER VEDLEGG 2: INFRASTRUKTUREN PÅ RYGGE vii
10 viii
11 SAMMENDRAG Etter 22. juli-terroren i 2011 er det godt dokumentert at nød- og beredskapsetatene i Norge trenger mer og bedre trening. Regjeringen har slått fast at samtreningen mellom etatene bør styrkes. Forsvaret skal avvikle mye av sin aktivitet på Rygge militære flyplass. Da frigjøres det store arealer og mye infrastruktur av høy kvalitet som egner seg godt til nødog beredskapstrening. Vi har sett på disse to momentene i sammenheng, og beregnet de samfunnsøkonomiske gevinstene av å opprette et felles beredskapssenter på Rygge med tanke på å oppnå en bedre og mer samtrent beredskap. Gevinstene er beregnet til 90 millioner kroner årlig, målt i 2012-priser og sammenliknet med et framtidig scenario som likner på dagens mer fragmenterte organisering av treningen. Det kommer et beredskapssenter for Beredskapstroppen, Livvaktene, Bombegruppen og Helikoptertjenesten i Oslo politidistrikt på Alna tidligst i De har imidlertid et akutt behov for bedre treningsforhold. Inntil da er gevinstene ved Rygge beregnet til om lag 104 millioner kroner årlig. Gevinstene på 90 millioner kroner fordeler seg på Forsvaret med 45 millioner kroner, Politiet med 21 millioner kroner, helsesektoren med 11 millioner kroner og brann- og redningstjenesten med 13 millioner kroner. Forsvaret har besluttet å etablere et treningsfelt for helikopter. Det er i første rekke tiltenkt beredskapshelikoptrene Bell 412 som også i framtiden skal være stasjonert på Rygge. Vi har antatt at treningsfeltet alternativt etableres på Rena. Mye av gevinsten for Forsvaret er knyttet til dette. Det er blant annet store besparelser som følge av lavere investerings- og driftskostnader. Videre er flytiden fra Rena til Rygge anslått til 240 timer i året per helikopter. Dette er timer som alternativt kan brukes til trening. For Politiet er det særlig polititjenestemennene innen grunnberedskapen (IP4) i Oslo politidistrikt som tallmessig gir størst gevinst fra et beredskapssenter på Rygge. Intervjuer med ressurspersoner og beregninger på medgått reisetid til dagens mange ulike treningsfasiliteter, viste at det var en betydelig gevinst for IP4-personellet i Oslo. Innen helsesektoren er det ambulansetjenesten som vil ha størst verdi av beredskapssenteret på Rygge, og tallmessig er det ambulansetjenesten i Oslo og Akershus som bidrar mest til regnestykket. Det er imidlertid ikke så mye av treningen som vil legges til Rygge. Gevinsten er spesielt knyttet til trening der flere av etatene er involvert, som for eksempel «Skyting pågår»-trening. I tillegg kan det være aktuelt å legge noe undervisning og kursing av personell som tar videreutdanning til Rygge. Innen Brann- og redningstjenesten er det naturlig nok Mosseregionens interkommunale brann- og feievesen som vil ha stor nytte av et beredskapssenter på Rygge. Brannvesenet er organisert kommunalt eller interkommunalt og er derfor svært fragmentert og basert på mindre enheter med mye deltidsansatte. Det er mindre gevinster å hente for disse, da det ikke er mye av treningen som rent praktisk lar seg legge til Rygge. Det er imidlertid nyttig med et treningsanlegg der disse kan øve spesifikt på samarbeid med andre etater og på kompliserte uttrykningsoppdrag en gang imellom. ix
12
13 1 INNLEDNING I denne rapporten har vi beregnet de samfunnsøkonomiske gevinstene ved å etablere et felles, sentralt beliggende beredskapssenter på Rygge. Beredskapssenteret er tenkt brukt av enhetene innen Politiet, helsesektoren, brann- og redningstjenesten og Forsvaret, både til egen trening og samtrening med hverandre. I kjølvannet av at store deler av Forsvarets aktivitet ved Rygge flystasjon skal flyttes ut av området, frigjøres det store arealer og mye infrastruktur som kan brukes til andre virksomheter. Områdene som frigjøres er i hovedsak i meget god tilstand. Infrastrukturen strekker seg fra administrative bygninger som kontorlokaler, forlegninger og spisesal, til skytebaner, brannøvingsfelt og ammunisjonslagre. Det frigjøres betydelig med lagerkapasitet, bilverksted og hangarer. På området er det også en moderne fjellhall med gradert samband. Økende grad av kompleksitet i samfunnet og avhengigheter på tvers av sektorer innebærer et stort behov for samarbeid på tvers av ansvarsområder både når det gjelder det forebyggende beredskapsarbeidet og krisehåndtering. En rekke hendelser og øvelser de senere årene har vist betydningen av at alle aktører må samvirke enda bedre for at kriser skal håndteres best mulig. En god samhandling mellom ulike beredskapsaktører krever et systematisk arbeid og utvikling av kultur og holdninger over tid. Regjeringen har i stortingsmeldingen om terrorberedskap en tydelig ambisjon om å videreutvikle samvirket mellom nødetatene 1. «Evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull Det er et mål for regjeringen å videreutvikle samvirket mellom nødetatene» 1 Effektiv krisehåndtering forutsetter at ulike samfunnsaktører har god innsikt i andre samfunnsaktørers rolle og ansvar. Justis- og beredskapsdepartementet legger til rette for en rekke tverrsektorielle møteplasser for å sikre erfaringsutveksling og et helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. De nasjonale prinsippene for samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeid har til nå vært basert på ansvar, nærhet og likhet. Prinsippene ble innført i 2001/02. 2 Regjeringen beskriver i Stortingsmelding 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet at de tre prinsippene i for liten grad kommuniserer nødvendigheten av godt samvirke mellom de ulike ansvarlige aktørene og behovet for å se samfunnets totale ressurser i sammenheng. For å sikre en bedre organisering av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet har regjeringen bestemt at samvirkeprinsippet skal bygges inn som et bærende element på linje med allerede eksisterende prinsipper. 1 St.mld 21 (2012/13) «Terrorberedskap», side St.meld. nr. 17 ( ) Samfunnssikkerhet veien til et mindre sårbart samfunn. 1
14 I tillegg til behovet for mer samtrening, har både nødetatenes egne evalueringer etter 22. juli-terroren og rapporten fra 22. juli-kommisjonen 3 avdekket at det også i hver nødetat er forbedringsområder. Sentralt står fokus på beredskap, og på både økt og bedre trening. Mange av etatene har imidlertid treningsfasiliteter som både er uhensiktsmessige og mangelfulle, og enkelte av etatene bruker mye tid til reising og opp- og nedrigging av utstyr. For eksempel ligger treningsfasilitetene til Oslo politidistrikt spredt og det er beregnet at det i gjennomsnitt brukes 1,5 time i reisetid til og fra trening for hver av polititjenestemennene som trener. Innsparing av reisetid vil derfor være stor dersom de kan benytte et felles treningssenter til trening som går over flere dager. Vi har beregnet de samfunnsøkonomiske gevinstene av å etablere et felles beredskapssenter på Rygge til å være om lag 90 millioner kroner årlig, målt i 2012-priser. Gevinstene fordeler seg nokså jevnt mellom besparelser i form av lavere drifts- og kapitalkostnader (herunder reise- og riggetid), og merverdien av at etatene samtrener og at kvaliteten på treningene dermed øker. I figuren ser vi hvordan denne gevinsten fordeler seg mellom de ulike nød- og redningsetatene. Figur 1 Samfunnsøkonomiske gevinster. Millioner 2012-kroner Det er vedtatt å bygge et beredskapssenter på Alna i Oslo for bruk av Beredskapstroppen (IP1), Livvaktene (IP2), Bombegruppen og Helikoptertjenesten i Oslo politidistrikt. Senteret kan tidligst stå ferdig i Før dette øker gevinsten med et beredskapssenter på Rygge 3 NOU 2012: 14: «Rapport fra 22. juli-kommisjonen» 2
15 til om lag 104 millioner kroner årlig, også det målt i 2012-priser. Årsaken er at disse enhetene har et nokså prekært behov for bedre og mer effektive treningsfasiliteter. Som vi ser av figuren har vi beregnet at Forsvaret vil få de største gevinstene. Forsvaret har besluttet å etablere et treningsfelt for helikopter. Dette treningsfeltet er i første rekke tiltenkt beredskapshelikoptrene Bell 412 som også i framtiden skal være stasjonert på Rygge. Alternative plasseringer for treningsfeltet er Rygge, Rena og Hengsvann (Kongsberg). Vi har sammenlignet situasjonen der dette treningsfeltet legges på Rygge med at det etableres på Rena, og mye av gevinsten for Forsvaret er knyttet til dette. Vi har lagt til grunn at etablering av et helikoptertreningsfelt på Rygge vil medføre lavere investerings- og driftskostnader. Videre er estimert flytid fra Rygge til Rena estimert til 1 time og 15 minutter hver vei. Dette medfører 2,5 timer i transittid til trening. Gitt en beregnet bruk av treningsanlegget til 2 dager hver uke gjennom året, gir dette estimert transittid per helikopter på 240 timer i året (gitt 48 uker med trening). Dette er timer som alternativt kan brukes til trening. Når vi har beregnet gevinsten ved et felles beredskapssenter på Rygge, har vi ikke vurdert gevinsten i forhold til en sivil/privat anvendelse av områdene og infrastrukturen som frigjøres på Rygge, men kun i forhold til de beredskapsmessige gevinstene et senter vil medføre. Videre har vi sett på gevinsten i forhold til en framtidig situasjon med dagens mer fragmenterte organisering av beredskapstreningen. Innenfor rammen av dette prosjektet og tatt i betraktning de mange beredskapsenhetene som vil kunne benytte et beredskapssenter på Rygge, har vi benyttet en felles mal for alle nød- og beredskapsenhetene for å beregne gevinsten for hver av dem. Innenfor hver beredskapsenhet har vi vurdert hvor stor bruken av beredskapssenteret på Rygge kommer til å bli, eventuelt hvor store kostnadsbesparelsene de da får i form av lavere drifts- og kapitalkostnader (herunder reise- og riggingstid), og verdien av å trene på Rygge i form av bedre kvalitet på beredskapen og bedre samhandling med andre etater. Våre vurderinger av dette er i stor grad basert på tilgjengelig litteratur, budsjetter, statistikk og intervjuer med ressurspersoner innenfor de ulike beredskapsenhetene. I neste kapittel skal vi se nærmere på hva slags fasiliteter som er på Rygge i dag. I kapittel 3 lister vi opp hvilke nød- og beredskapsenheter som inngår i analysen. Kapittel 4 gir en oversikt over alle disses faktiske trening og deres treningsbehov. I kapittel 5 beskriver vi metoden vi har brukt for å beregne den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å etablere et felles beredskapssenter på Rygge. I det neste kapittelet, i kapittel 6, gjengir vi våre skjønnsvurderinger når det gjelder de sentrale momentene som inngår i beregningen. Skjønnet er vårt eget, men er basert på en rekke intervjuer med ressurspersoner fra hver og en av enhetene, tilgjengelig litteratur og budsjetter og annet tallmateriale. Kapittel 7 gir resultatene og kapittel 8 oppsummerer. 3
16 2 FORSVARET I ENDRING FRIGJØRING AV INFRASTRUKTUR Store deler av Forsvarets aktivitet ved Rygge flystasjon skal flyttes 4 som en del av Forsvarets modernisering og effektivisering. Det innebærer at store arealer og mye infrastruktur frigjøres og kan tas i bruk av andre virksomheter. Stortinget har besluttet at Rygge fremdeles skal være base for redningshelikopter. Videre er det besluttet at Bell 412 skal stå på beredskap for politiet og spesialstyrkene på Rygge. Rygge skal også ha kapasitet til å ta imot inntil 6 F-16 ved forhøyet beredskap. Utover dette skal Heimevernets distrikt 01 ha sin stab plassert på Rygge. Hovedfuelanlegget for Østlandet ligger på Rygge og vil måtte fortsette å være i bruk. Det besluttede aktivitetsnivået krever også en militær vaktvirksomhet. Områdene som frigjøres er i hovedsak i meget god tilstand. Infrastrukturen strekker seg fra administrative bygninger som kontorlokaler, forlegninger og spisesal, til skytebaner, brannøvingsfelt og ammunisjonslagre. Det frigjøres betydelig med lagerkapasitet, bilverksted og hangarer. På området er det en moderne fjellhall med gradert samband. 5 Flyttingen innebærer dermed at de som eventuelt tar dette i bruk potensielt kan unngå egne investeringer som følge av behovet for mer og bedre samtrent beredskap. Dette vil vi søke å avdekke i kapittel 6 gjennom intervjuer og litteraturgjennomgang. 4 St.prp 73S (2011/12) «Et forsvar for vår tid» 5 Se vedlegg 1 for en mer detaljert oversikt over eksisterende infrastruktur på Rygge flystasjon. 4
17 3 BEREDSKAPSENHETENE SOM INNGÅR I ANALYSEN Vi har valgt å gjøre en geografisk avgrensning av aktuelle brukere av et beredskapssenter på Rygge til det sentrale Østlandet. De ulike beredskapsenhetene er organisert på ulike nivåer. Politidistriktene strekker seg på tvers av fylkesgrensene, helseforetakene er organisert i større regioner, mens brannvesen har en mer regional inndeling etter kommuner eller interkommunale samarbeid. I dette kapittelet vil vi definere alle nød- og beredskapsenhetene som har blitt vurdert i analysen. Politiet Det er i dag 27 politidistrikter i Norge. Vi har valgt å inkludere følgende syv politidistrikter innenfor det geografisk definerte området: Oslo Politidistrikt, Asker og Bærum Politidistrikt, Follo Politidistrikt, Romerike Politidistrikt, Søndre Buskerud Politidistrikt, Vestfold Politidistrikt og Østfold Politidistrikt. Helsesektoren Norge er i dag inndelt i fire helseregioner. Vi har valgt å avgrense oss til Helse Sør-Øst, og med et spesielt fokus på beredskapstreningen i fylkene Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold, herunder AMK og ambulansepersonell. I tillegg har vi inkludert Norsk Luftambulanse AS som er del av den nasjonale beredskapen. Brannvesen Brannvesenet i Norge er organisert på kommunalt nivå, men en rekke kommuner har felles interkommunale brannvesen. Vi har valgt den samme geografiske avgrensningen av brannvesenet som for politiet. Dette innebærer at følgende brannvesen er inkludert i analysen: Oslo brann- og redningsetat, Asker og Bærum brannvesen, Øvre Romerike brannvesen, Nedre Romerike brannvesen, Østre Romerike brannvesen, Nordre Follo brannvesen, Søndre Follo brannvesen, Nittedal brannvesen, Aurskog-Høland brannvesen, Mosseregionens Interkommunale Brannvesen, Spydeberg og Hobøl brannvesen, Skiptvedt brannvesen, Rakkestad brannvesen, Askim brann og redningsvesen, Eidsberg brannvesen, Trøgstad brannvesen, Marker brann- og redningsvesen, Fredrikstad brann- og redningsvesen, Aremark brannvesen, Sarpsborg brann- og redningsvesen, Drammensregionens brannvesen, Røyken brannvesen, Kongsberg brann- og redningsvesen, Flesberg brannvesen, Rollag brannvesen, Vestfold Interkommunale brannvesen, Sandefjord brannvesen, Larvik brannvesen og Stokke brannvesen. I tillegg har vi inkludert en vurdering av Statens skogbrannhelikopter og Redningsinnsats til sjøs (RITS) som administreres av DSB. Forsvaret De relevante avdelingene og kapasitetene knyttet til Rygge beredskapssenter vil være avgrenset i forhold til geografisk nærhet og/eller til et beredskapsansvar knyttet til støtte til sivile beredskaps- og innsatsressurser i regionen. I praksis innebærer det at vi avgrenser oss til å se på Forsvarets aktivitet som fortsatt skal være stasjonert på Rygge, dvs. helikopterberedskapen for redningshelikopter og Bell 412 og Heimevernet HV-01 (Oslofjorden). 5
18 Sivilforsvaret Sivilforsvaret er en norsk statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene ved større ulykker og naturkatastrofer. Etaten er organisert i 20 distrikter. Vi har valgt å avgrense til Sivilforsvarsdistriktene sentralt på Østlandet. Dette inkluderer Østfold Sivilforsvarsdistrikt, Oslo og Akershus Sivilforsvarsdistrikt, Buskerud Sivilforsvarsdistrikt og Vestfold Sivilforsvarsdistrikt. Foto: Forsvaret 6
19 4 BEREDSKAPSENHETENE OG DERES TRENINGSBEHOV 4.1 POLITIETS BEREDSKAP Politiet har en sentral rolle i å ivareta samfunnets sikkerhet. Med det omfattende ansvar og mangfold av oppgaver det medfører, stilles det krav til kompetanse, planlegging, øvelser og ikke minst samordning med andre aktører. Er det fare for liv eller helse er politiet ansvarlig for den akutte håndteringen av situasjonen. Politiet er en sentral aktør i samfunnets beredskap mot store ulykker, naturkatastrofer og terroranslag. Politiet skal derfor være forberedt på hendelser som kan kreve en større, velorganisert politiinnsats. Skal politiets beredskapsoppgaver og ansvaret for koordinert innsats ivaretas, er det avgjørende at politiet har en rolleforståelse og et øvingsmønster som ivaretar samvirke med andre nød- og beredskapsetater Innsatspersonellet 6 Den definerte regionen består av 7 politidistrikt 7 med til sammen polititjenestemenn i operativ tjeneste. De operative mannskapene deles inn i fire kategorier innsatspersonell (IP) avhengig av kompetansenivå. Grunnberedskapen i norsk politi er generalisten i hvert enkelt distrikt (IP4). Disse har i dag et krav til 40 timer trening pr år, en trening som inneholder praktiske operative ferdigheter. Det foreligger nå et forslag om å øke dette til 48 timer per år 8. Videre har distriktene utrykningsenheter (UEH) som trener 103 timer årlig (IP3). Disse har tilleggskompetanse for å håndtere skarpe oppdrag. Regjeringen har foreslått å styrke både kapasitet og kompetanse for denne gruppen slik at dagens IP3 på landsbasis økes fra 800 til i løpet av Politiets livvakter er organisert i PSTs livvaktseksjon og Den Kongelige politieskorte. Politieskorten tilhører Oslo politidistrikt. Livvaktene trener 300 timer pr år 9 og tilhører kategori IP2. Det er rundt 100 tjenestemenn som har livvakt som primæroppgave i Norge. Beredskapstroppen består av rundt 70 ansatte og som kategori IP1 trener de 50 prosent av sin arbeidstid, det vil si 800 timer per år. Den øvrige tiden går beredskapstroppens vakt i ordinær turnus ved Oslo politidistrikt. 6 Hentet fra Politiets Beredskapssystem del 1, Politidirektoratet 1. juli 2011, St.mld 21 (2012/13) «Terrorberedskap» og presentasjon fra POD høsten Østfold, Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Vestfold politidistrikt. 8 St.mld. 21 (2012/13) «Terrorberedskap» 9 Stortingsmelding 21 (2012/13) sier 200 mens en orientering fra POD sier 300 timer. 7
20 Foto: Forsvaret Politiets treningsfasiliteter Det er varierende kvalitet på infrastrukturen som politiet benytter i sin trening og øving. Ingen av politidistriktene har egne øvingsfasiliteter slik at de låner nærliggende skytebaner av ulik kvalitet og kapasitet og andre øvingsfasiliteter som eies og driftes av andre. For distriktenes personell i kategori IP 3 og 4 Politihøgskolen har øvingsfasiliteter på Kongsvinger (feltdisipliner) og på Justissektorens Kurs- og Øvingssenter i Stavern (nødnett). Livvaktene har særskilte treningsbehov. I dag dekkes dette ved midlertidige fasiliteter på Fornebu 10, på Rena hvor Forsvarets spesialstyrker har godt egnede treningsfasiliteter og Rudsskogen i Østfold for kjøretrening. I følge kilder i livvaktmiljøet går det timer til transport mellom øvingsområdene i året per livvakt. Når Politiets beredskapssenter på Alna står klart vil livvaktene få dekket deler av sitt treningsbehov der. Beredskapstroppen har også særskilte treningsbehov. Utover livvaktenes trening trener beredskapstroppen også på Vealøs utenfor Horten hvor Forsvarets spesialkommando har treningssenter for maritime operasjoner. Beredskapstroppen trener også mye skyting som gjennomføres på Løvenskioldbanen i Bærum eller på Rena. Avdelingen har behov for rask forflytning og Forsvaret har etablert en helikopterberedskap på Rygge. Troppen er største 10 Politiet har benyttet nedlagt bygningsmasse på Fornebu i flere år, men på grunn av ny utbygging må politiet finne nytt øvingsområde. 8
21 bruker av beredskapshelikoptrene på Rygge hvor to Bell 412 står på to timers beredskap (se kapittel om helikopterressurser). Oslo politidistrikt mener responstiden er for lang i kritiske situasjoner og har foreslått at det kjøpes inn dedikerte helikoptre til Beredskapstroppen Politiets samvirkeøvelser Politiet gjennomfører i varierende grad øvelser sammen med samvirkeaktører på distriktsnivå. De to store nasjonale øvelsene er øvelse Gemini og øvelse Tyr. Øvelse Gemini Øvelse Gemini er en nasjonal antiterrorøvelse hvor politiet, Forsvaret og sivile institusjoner samarbeider om sikkerhet og terrorbekjempelse. Det er politiet som har ansvaret for å håndtere terror på norsk jord og på øvelse Gemini trenes politiets ledelse og beslutningsapparat. Hensikten med Gemini er å samtrene sivile og militære etater i en kontraterror-aksjon med anslag mot maritime petroleumsinstallasjoner. Øvelsen er et ledd i den generelle beredskapen for å sikre olje- og gassinstallasjoner på den norske kontinentalsokkelen. Øvelsen skal gjøre det norske samfunnet bedre rustet til å utføre terrorbekjempelse. Hvert år siden 1980-tallet har politiet og Forsvaret gjennomført antiterrorøvelser. Hovedfokuset har vært på Forsvarets støtte til politiet. Øvelse Tyr Øvelse Tyr er politiets årlige nasjonale øvelse. Politidirektoratet er ansvarlig for øvelsen. Den foregår imidlertid i samhandling med Forsvaret og andre offentlige beredskapskapsaktører. Temaene for øvelsen endres hvert år innenfor rammene alvorlig kriminalitet, terror, ulykker og naturkatastrofer. Øvelsen skal bidra til å øke krisehåndteringsevnen til politiet og samvirkende aktører. Denne type øvelser har til hensikt å styrke tilliten mellom politiet og andre relevante beredskapsaktører, håndtere samvirke, gi deltakerne god rolleforståelse samt å styrke aktørenes håndteringsevne. 4.2 HELSESEKTORENS BEREDSKAP Helsesektoren er sentral i nasjonal krisehåndtering. Samtidig er det en stor og kompleks aktør, noe som gjør det utfordrende å beskrive sektorens øving og trening. Utgangspunktet er helseberedskapsloven som har til formål å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. 11 På vei mot bedre beredskap. Debattinnlegg av politimesteren i Oslo 5.juni
22 Foto: Forsvaret Loven pålegger kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten å utarbeide beredskapsplaner for de helse- og sosialtjenestene de skal sørge for tilbud av eller er ansvarlig for. Sykehus, vannverk og næringsmiddelkontrollen har en selvstendig planplikt. Beredskapsplanleggingen skal gjøre det mulig for virksomhetene å kunne fortsette, og om nødvendig, legge om og utvide driften under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. Plikten til å utarbeide beredskapsplaner er også slått fast i helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven, sosialtjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven. I loven fastslås plikten til å samordne egen beredskapsplan med andre samarbeidende aktører Utviklingsbehov Helsedirektoratets egenevaluering etter 22. juli, «Læring for bedre beredskap», trekker fram noen særlige forbedringsområder. Oversikt over tilgjengelige ressurser er en utfordring i akuttfasen og helikopterressurser står i en særstilling. Luftambulansen har uttalt at mangelfull kontroll på helikopterressursene innebærer økt flyoperativ risiko. Helsedirektoratet slår fast at det ikke er satt av ressurser til å styre, samordne og koordinere ambulansehelikopter ved AMK-sentralene. Som en konsekvens av erfaringene er denne funksjonen på vei inn, men personellet på AMK-sentralen må gis opplæring og trening i rollen. Oppdrag i usikre områder Akuttmedisinske oppdrag med økt risiko diskuteres i Helsedirektoratets evaluering et tema som også har blitt diskutert tidligere. I dag er prosedyrene slik at politiet først skal få kontroll over situasjonen før helsepersonell går inn. Dette er situasjoner som vold, husbråk, skyting, knivstikking, utagerende pasienter og i ekstreme tilfeller skoleskytinger som vi har sett fra andre land. 10
23 Helsedirektoratet konkluderer med at helsetjenesten i samarbeid med brann og politi bør iverksette opplæring og samtrening av personell fra disse etater for håndtering av oppdrag i usikre områder. Videre sier Helsedirektoratet at Forsvaret har kunnskap og praktisk erfaring med helseinnsats i skarpe soner (som blant annet Afghanistan) som det vil være viktig at Helsesektoren lærer av. Gjørv kommisjonen mener også at det må utarbeides nye retningslinjer for «helsepersonell i usikrede områder» for å berge liv. Nye nasjonale retningslinjer på skadested Etter 22. juli-terroren i 2011 har sektoren sett at det er behov for å utvikle nasjonale retningslinjer og felles planverk mellom nødetatene på skadested. Dette er et arbeid som pågår i en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Det er imidlertid for tidlig å si noe om et økt treningsbehov som en følge av de nye nasjonale retningslinjene annet enn at det vil bli et nytt utdanningsbehov på tvers av sektorer. I Danmark gjennomføres tilsvarende kurs på tre uker med innsatspersonell fra politi, brann og helse BRANN- OG REDNINGSETATEN Brann og redningsetaten er kommunenes ansvar og det er kommunenes eneste egne ressurs. Det er svært store ulikheter i kompetanse og profesjonalitet. Totalt er det ansatte i brannvesenet fordelt på 325 brann- og redningsvesen jobber i deltidsstillinger og om lag i heltidsstillinger er røykdykkere. Grunntrening og vedlikeholdstrening foregår ofte i arbeidstiden mens mannskapene har beredskap. Det innebærer at det er begrensninger i hvor det geografisk kan trenes. Med stadig større krav dekker ikke dette behovet for trening. Det er begrensede ressurser i de 325 enhetene og kommunene må søke samarbeid med andre kommuner og beredskapsorganisasjoner for best mulig å utnytte ressursene i regionen. Videre er det vanskelig for et lite brannvesen bestående av hovedsakelig deltidsansatte å bygge kompetanse til å håndtere komplekse situasjoner. I formålsparagrafen for brann- og eksplosjonsvernloven heter det at formålet med loven er å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker samt uønskede tilsiktede hendelser. Kommunen eller brannvernregionen skal, ut over eventuelle samarbeidsavtaler, inngå avtaler som legger til rette for å motta eller yte bistand ved behov i akutt brann- og ulykkessituasjoner med nabobrannvesen, industrivern, flyplass- og havariberedskap, sivilforsvar, Forsvaret mv., der slike styrker finnes. 12 Helseberedskapen må forbedres! Jan Erik Nilsen i Dagens medisin, desember
ET FELLES BEREDSKAPS- SENTER PÅ RYGGE. De samfunnsøkonomiske gevinstene. Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013
Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 ET FELLES BEREDSKAPS- SENTER PÅ RYGGE De samfunnsøkonomiske gevinstene SAMMENDRAG Nød- og beredskapsetatene på
DetaljerBEHOVET FOR SAMVIRKE BEDRE SAMVIRKE - BEDRE BEREDSKAP - BEDRE INNSATS I KRISE
RYGGE BEREDSKAPSENTER - BEHOVET FOR SAMVIRKE BEHOVET FOR SAMVIRKE Økende grad av kompleksitet i samfunnet og avhengigheter på tvers av sektorer innebærer et stort behov for samarbeid på tvers av ansvarsområder
DetaljerRedningskonferansen 29. september 2014
Redningskonferansen 29. september 2014 «Effektiv krisehåndtering forutsetter at ulike samfunnsaktører har god innsikt og respekt for andre samfunnsaktørers rolle og ansvar». St.mld 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet
DetaljerMål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann
Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y
DetaljerBrann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring
Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni
DetaljerOrganisering av 110 sentralene..og et par andre ting..
Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting.. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets
DetaljerOrientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Jan Helge Kaiser Enhet for brann og redning DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Agenda Nytt nødnett status
DetaljerTjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden
Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse
DetaljerTjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...
DetaljerSamarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold
DetaljerFylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan
Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet
DetaljerHøringsuttalelse. Forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning for Politiets nasjonale beredskapssenter
Saksnr.: 2013/11050 Løpenr.: 102888/2017 Klassering: X20 Saksbehandler: Tone E. Navestad Stenbek Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Østfoldrådet 12.06.2017 Høringsuttalelse. Forslag
DetaljerDSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand
DetaljerBeredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder
Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets
DetaljerHøringssvar mulighetsstudien
Til Justis- og beredskapsdepartementet Fra Rygge beredskapssenter Dato 27. november 2015 Høringssvar mulighetsstudien Vi takker for muligheten til å levere høringsinnspill til DSBs mulighetsstudie: «Vurdering
DetaljerMai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn
Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og
DetaljerHvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?
Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere
DetaljerHistorie og om oss. Historie og om oss HISTORIKK
Historie og om oss Historie og om oss HISTORIKK Det har vært utført lufttransport av pasienter i Norge siden 1930-tallet. Røde Kors lanserte ideen i 1926, men første kjente luftambulansetransport skjedde
DetaljerTerrorangrepene 22.juli 2011
Terrorangrepene 22.juli 2011 Hovedbrannstasjonen rammet Brannsjefens kontor Hovedbrannstasjonen Gjerningsmannen Bomben 950 kg Norsk redningstjeneste Justis- og politidepartementet 65 N Hovedredningssentralen
DetaljerTjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen
DetaljerLokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv
Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape
Detaljer(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014
(Etter) Brannstudien Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Hans Kr. Madsen Avdelingsleder 29. oktober 2014 Brann og redning Brann- og redningsvesenet Litt flere enn 280 brann- og redningsvesen
DetaljerHøringssvar på PLIVO-veilederen
Helsedirektoratet PLIVOprosedyrer@helsedir.no Drøbak, 29 september 2014 Høringssvar på PLIVO-veilederen Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) takker for å få være høringsinstans til forslag til nasjonale
DetaljerSkandinavisk akuttmedisin 2012
Skandinavisk akuttmedisin 2012 Brannvesenets Roller og oppgaver på skadestedet Henry Ove Berg, Brann- og redningssjef BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS Henry Ove Berg RKHK Forsvaret, BSIS Politiet Skadestedsledelse
DetaljerPolitiets rolle, organisering, samhandling og beredskap
Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap Presentasjon Nordnorsk brannforum 27. februar 2018 Leder felles operativ tjeneste i Nordland pd Arne Hammer Politimester i Nordland Innledning/presentasjon
DetaljerSt.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer
St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i
DetaljerStatus og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet
Status og siste nytt fra Avd. dir. Pål Anders Hagen Rednings- og beredskapsavdelingen Oslo 15. november 2013 Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet
DetaljerTJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.
Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen
DetaljerJustisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk
NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen L.nr.: 3698/2014 Arkivnr.: M70/&13 Saksnr.: 2014/611 Utvalgssak Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som
Detaljerkjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden
ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner
DetaljerForsvarets bistand til politiet
Forsvarets bistand til politiet arbeidet med ny bistandsinstruks, sentrale utfordringer og status Beredskapskonferansen 2017 Kjell Inge Bjerga, Forsvarets høgskole Grunnloven 101 Regjeringen har ikke rett
DetaljerRedningsleder Rune Danielsen Redningsleder Johan Mannsåker 20.nov 2018
Redningsleder Rune Danielsen Redningsleder Johan Mannsåker 20.nov 2018 Operasjonelt nivå faglig normerende Arbeidsgruppe Hovedredningssentralene Nord og Sør-Norge Politiet (Nordland, Sør-vest og Oslo PD)
DetaljerAvtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.
Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)
DetaljerFelles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange. Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord
Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord Kommunens ansvar Kommunen har et generelt og grunnleggende
DetaljerFylkesberedskapsrådet i Østfold. møte i Moss, 19. april 2013
Fylkesberedskapsrådet i Østfold møte i Moss, 19. april 2013 PROGRAM 10.00 10.10 Åpning og innledning ved assisterende fylkesmann Trond Rønningen 10.10 10.45 Aktuelle orienteringer fra Fylkesmannen oppfølging
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup
Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Hovedmål for Fylkesmannen Fylkesmannen er sentralmyndighetens øverste representant i Østfold og har følgende hovedmål: 1.
DetaljerØvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag
Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag Avdelingsleder Ann Christin Olsen-Haines 1 De som skal håndtere hendelsene Politi ca 14 000 Brann- og redningsvesen ca 12 000 Sivilforsvaret ca 8 000 Forsvarets
DetaljerTrong for ny organisering av beredskapsarbeidet
Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet Beredskapskonferanse i Florø Hans Kr. Madsen 22. Oktober 2014 Brann og redning er sentrale Brann- og redningsvesenet er kommunalt forankret Litt flere enn
DetaljerBeredskap i Vestfold hvem og hva?
Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser
DetaljerPost 22. juli: hvordan finner ressursene hverandre i dag?
Post 22. juli: hvordan finner ressursene hverandre i dag? Brigadesjef Håvard Bakken, Oslo brann- og redningsetat. side 1 PLIVO pågående livstruende vold. side 2 Prosedyren side 3 Bakgrunn for PLIVO-prosedyren.
DetaljerLandingsplassnotat. Alternativer og konklusjon. For luftambulanseprosjektet, Helse Førde. Utarbeidet av. Erland Karlsen
Landingsplassnotat Alternativer og konklusjon For luftambulanseprosjektet, Helse Førde Utarbeidet av Erland Karlsen Støtterådgiver for arbeidsgruppa 1 Oppsummering Krav til dimensjonering av landingsplass
DetaljerFordeler med base for luftambulanse i Notodden
Fordeler med base for luftambulanse i Notodden FORDELER MED BASE FOR LUFTAMBULANSE I NOTODDEN Notodden har tilgang til: Redningsteknisk kompetanse Redningsdykkere Politiberedskap Sykehus med akuttfunksjon
DetaljerProp. 77 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)
Prop. 77 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet for 2013 under Justis- og beredskapsdepartementet (Tiltak for å styrke samfunnssikkerheten og
DetaljerBrannvern og beredskap
hva nå? Finn Mørch Andersen Tromsø 13.06.2012 Stortingsmelding om samfunnssikkerhet Ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet legges etter planen fram fredag 15. juni Meldingen gir en bred gjennomgang av
DetaljerTJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom
Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: 2016 616 TJENESTEAVTALE11 (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom FINNMARKSSYKEHUSET
DetaljerLogo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner
Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset
DetaljerKURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)
KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste
DetaljerAmbisjoner for lokal og regional beredskap
Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar
DetaljerRetningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.
Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå
DetaljerNy organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016
Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret Kommunekonferansen 2016 Cecilie Daae, direktør DSB 20. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar
DetaljerHvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene?
Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Finn Mørch Andersen Oslo 8. desember 2011 St. meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet Samvirke og samordning Hva sa regjeringen? Regjeringen
DetaljerSkogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse
Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse Ansvar, stab, ressurser, taktikk Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Skogbrann - ansvar Kommunen har ansvaret for slokkingen Kommunen skal inngå
DetaljerCogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner
DetaljerSivilforsvaret Nåsituasjonen Konseptutredningen
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Sivilforsvaret Nåsituasjonen Konseptutredningen Jon Berntsen distriktssjef Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt Lovgrunnlaget Beredskapsfullmakter ü Beordringsmyndighet
DetaljerØvingsplanlegging Øvingsutvalget. Felles Operativ enhet Sogn og Fjordane
Øvingsplanlegging Øvingsutvalget Felles Operativ enhet Sogn og Fjordane Plan og rammeforutsetninger for 2015 Politiet skal gjennomføre øvelser som bidrar til å trene koordinering og samvirke mellom de
DetaljerPLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE
1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning
DetaljerENHET/AVDELING NATIONAL POLICE DIRECTORATE
NATIONAL POLICE DIRECTORATE Viktige prosjekter, dokumenter og tiltak i 2013 Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Innstillingen fra KKK Stortingsmelding Samfunnssikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering
DetaljerPolitiets bruk av ambulanseressurser
Rapport IS-5/2016 Politiets bruk av ambulanseressurser Publikasjonens tittel: Politiets bruk av ambulanseressurser Utgitt: 24. august 2016 Bestillingsnummer: IS-5/2016 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:
DetaljerKommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet
Detaljer22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog
22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog 22. juli 2011: Helsetjenesten leverte bra; mye å lære Et godt og testet beredskapssystem Helsepersonell med stor faglig tynge og
Detaljer«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning
«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.
DetaljerSamfunnets sikkerhet og beredskap - sett fra Riksrevisjonen. Riksrevisor Per-Kristian Foss. Samfunnssikkerhetskonferansen. 4. januar 2018.
Samfunnets sikkerhet og beredskap - sett fra Riksrevisjonen Riksrevisor Per-Kristian Foss. Samfunnssikkerhetskonferansen. 4. januar 2018. Riksrevisjonen Stortingets revisjons- og kontrollorgan skal bidra
Detaljer1. Komiteens tilråding
1. Komiteens tilråding I Stortinget ber regjeringen evaluere etableringen av politiråd i kommunene og deres betydning for forebyggende arbeid, herunder betydningen for den lokale terrorberedskapen. II
DetaljerHØRING - MULIGHETSSTUDIEN - VURDERING AV NASJONALE OG REGIONALE ØVINGS- OG KOMPETANSESENTRE FOR ØKT SAMVIRKE BLANT BEREDSKAPSAKTØRENE
ArkivsakID.: 15/6437 Arkivkode: FA-X20, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 148/15 Formannskapet 18.11.2015 HØRING - MULIGHETSSTUDIEN - VURDERING AV NASJONALE OG REGIONALE ØVINGS- OG KOMPETANSESENTRE
DetaljerSamfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli
Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste
DetaljerHØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL NY BISTANDSINSTRUKS
INNLANDET POLICE DISTRICT Politidirektoratet elisabeth.rise@politiet.no morten.rustad@politiet.no Deres referanse: 201504611 Vår referanse: 201602971-2 008 Sted, Dato Hamar, 01.12.2016 HØRINGSUTTALELSE
Detaljer«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt
«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb
DetaljerFrivillighet når liv skal
Frivillighet når liv skal reddes Samfunnssikkerhet, beredskap, førstehjelp, redningstjeneste Mål: Dele noen refleksjoner og dilemmaer med dere Fortelle litt om hva som skal til for å lykkes Gi dere et
DetaljerSivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker
Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret
DetaljerKritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB
Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB 1 Thomas Winje Øijord/Scanpix Hvilken risikooppfatning skal samfunnet bygge på?
DetaljerInnsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012
Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende
DetaljerRygge beredskapssenter
28.06.2013 Rygge beredskapssenter En unik arena der alle nødetatene kan trene samvirke Den raskeste veien til å løse Norges behov for bedre beredskap Samfunnsøkonomisk gunstig 08/08/13 2 «Effektiv krisehåndtering
DetaljerPolitiets beredskap og krisehåndtering
Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning
DetaljerHØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN
Justis- og beredskapsdepartementet For: Departementsråd Tor Saglie Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høvik 5. oktober 2012 HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Redningsselskapet viser til
DetaljerMuligheter for base for luftambulanse i Notodden
Muligheter for base for luftambulanse i Notodden MULIGHETER FOR BASE FOR LUFTAMBULANSE I NOTODDEN Generalsekretær Åslaug Haga i Norsk Luftambulanse uttalte i et møte med politikere i Telemark i august
DetaljerOrganisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder
Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder 2 Sivilforsvaret- Generelt Utvalget gir stor anerkjennelse for den innsats et stort antall menn og kvinner
DetaljerSTAVERN PHS/JKØ STAVERN. Nasjonalt øvings- og kompetansesenter for justis og beredskap
STAVERN PHS/JKØ STAVERN Nasjonalt øvings- og kompetansesenter for justis og beredskap STAVERN / PHS/JKØ ALLTID BEREDT Justis og beredskap har lenge vært et satsingsområde for Larvik kommune, og Stavern
DetaljerMulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK
Mulighetsstudien Orientering DM Roar Johansen Direktør NBSK 120115 Mandat Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å lede en arbeidsgruppe
DetaljerErfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark
Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av
DetaljerNye brukere og Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon. @LarsOttoL
Nye brukere og Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon @LarsOttoL Forberedelser til å håndtere «Nye brukergrupper» Nødetatene har betydelige ressurser satt av i sine
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 05.12.2018 18/24378 18/213183 Saksbehandler: Brita Holmen Saksansvarlig: Gunvor Erdal Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr.
DetaljerSivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016
Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge
DetaljerForankring av beredskapsarbeid i ledelsen
Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring
DetaljerBrannvesenets ansvar for redning av verdier
Brannvesenets ansvar for redning av verdier RVR samling i Harstad Hans Kr. Madsen fagdirektør 5. Juni 2019 Befolkningen - DSBs viktigste målgruppe Foto: Colourbox Foto: Colourbox Det helhetlige utfordringsbildet
DetaljerRisiko i et trygt samfunn
Risiko i et trygt samfunn Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP) 6. februar 2017 Trygghet i hverdagen og styrket beredskap Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvarets mediesenter Regjeringens arbeid
DetaljerDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde 1 Dette innlegget noen refleksjoner rundt; 1. Departementstilsyn JD/DSB - fra system mot norm 2. Beredskapen
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt
Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet
DetaljerAkuttmedisinforskriften Samhandling og samvirke
Akuttmedisinforskriften Samhandling og samvirke Merete Ellefsen Avdeling medisinsk nødmeldetjeneste Formål- Virkeområde Akuttforskriften regulerer kommunenes og de regionale helseforetakenes akuttmedisinske
Detaljerkommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)
kommune XX kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert desember 2016 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 November 2016
DetaljerOrganisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017
Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå
DetaljerHelseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen
Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Oddvar Larsen Spesialrådgiver Helse Nord RHF Helse Nord RHF Hovedprinsipper og strategi Norsk lovgivning: Ansvar Nærhet Likhet Samvirke Hovedstrategi
DetaljerBrann- og redningsvesenets plass i beredskapskjeden
Brann- og redningsvesenets plass i beredskapskjeden Brannvesenkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 25. mars 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere
DetaljerEffektiv organisering av statlege forsterkingsressursar
Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet
DetaljerRedningsteknisk kapasitet og statistikk. Redningsteknisk rådgiver Dan Halvorsen Luftambulansetjenesten HF Bodø 21. november 2018
Redningsteknisk kapasitet og statistikk Redningsteknisk rådgiver Dan Halvorsen Luftambulansetjenesten HF Bodø 21. november 2018 - organisering - ny kontrakt - redningskapasitet - begrensninger Ansvar og
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet
DetaljerSkredulykke ved Gråskallen i Hol Odd Halvard Seterdal Politioverbetjent / innsatsleder Ål lensmannskontor Sør-Øst politidistrikt
Skredulykke ved Gråskallen i Hol 15.03.17 Odd Halvard Seterdal Politioverbetjent / innsatsleder Ål lensmannskontor Sør-Øst politidistrikt Utfordring - dårlig vær Umulig å fly inn til skredet Vanskelig
DetaljerStiftelsen Norsk Luftambulanse. Oslo Vest Rotaryklubb
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Oslo Vest Rotaryklubb 12.02.2014 Erik Kreyberg Normann Norsk Luftambulanses historie Stiftet november 1977 initiert av Jens Moe Første legehelikopteroppdrag 3. juni 1978
DetaljerErfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt
Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for
Detaljer