ET FELLES BEREDSKAPS- SENTER PÅ RYGGE. De samfunnsøkonomiske gevinstene. Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ET FELLES BEREDSKAPS- SENTER PÅ RYGGE. De samfunnsøkonomiske gevinstene. Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013"

Transkript

1 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr ET FELLES BEREDSKAPS- SENTER PÅ RYGGE De samfunnsøkonomiske gevinstene SAMMENDRAG Nød- og beredskapsetatene på Østlandet har behov for bedre treningsfasiliteter og mer samtrening. Et felles beredskapssenter på Rygge kan raskt tilby dette. De samfunnsøkonomiske gevinstene er beregnet til 90 millioner kroner årlig etter at beredskapssenteret på Alna åpner tidligst 2018, og om lag 104 millioner kroner før det. Roger Bjørnstad og Bjørn Gran

2

3 Dokumentdetaljer Rapport nr fra Samfunnsøkonomisk analyse AS Rapporttittel Forfattere Oppdragsgiver Førstesidefoto Tilgjengelighet Et felles beredskapssenter på Rygge. De samfunnsøkonomiske konsekvensene Roger Bjørnstad og Bjørn Gran Mosseregionens Næringsutvikling AS Forsvaret Offentlig Dato for ferdigstilling 10. juni 2013 Kontaktdetaljer Samfunnsøkonomisk analyse AS Olavsvei Nesoddtangen Org.nr MVA Telefon E-post Nettside i

4 ii

5 ANSVARSFRASKRIVELSE OG RETTIGHETER Denne rapporten er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse AS for Mosseregionens Næringsutvikling AS i samsvar med avtalen mellom partene. Samfunnsøkonomisk analyse kan ikke holdes økonomisk eller på annen måte ansvarlig for beslutninger tatt eller handlinger utført på bakgrunn av innholdet i denne rapporten. Samfunnsøkonomisk analyse baserer sine analyser på offentlig tilgjengelige data og informasjon, egne data og data eller informasjon som blir gjort tilgjengelige for oss i forbindelse med spesifikke oppdrag. Vi vurderer alltid om kvaliteten på dataene er god nok til at de kan brukes i våre analyser, men kan likevel ikke garantere for kvalitet og sannferdighet i data vi ikke selv eier rettighetene til. Usikkerhet er et element i alle analyser. Som en del av metodedokumentasjonen til våre analyser forsøker vi alltid å synliggjøre og drøfte usikkerhetsfaktorene. Alle rettigheter til denne rapporten er uttømmende regulert i avtalen mellom Samfunnsøkonomisk analyse AS og Mosseregionens Næringsutvikling AS. iii

6 iv

7 FORORD Rapporten er skrevet på oppdrag fra ordførerne i Moss, Rygge og Råde gjennom Mosseregionens Næingsutvikling AS. Vi vil takke Yngvar Trandem i Mosseregionens Næringsutvikling for nyttige innspill og gode diskusjoner underveis i arbeidet med rapporten. Videre vil vi rette en spesiell takk til Svein Holtan i HK Strategies, som med sin lange erfaring i toppledergrupper innen politiet og Forsvaret har gitt uvurderlige innspill og konkrete bidrag til rapporten. Til slutt må vi også få takke alle de ressurspersoner vi har intervjuet innen Forsvaret, Politiet, helsesektoren og brann- og redningsvesenene. Disse har gitt svært viktige bidrag til vår mulighet å få beregnet de samfunnsøkonomiske gevinstene med et felles beredskapssenter på Rygge. Uten disses innsikt og vilje til å dele denne med oss, hadde denne rapporten ikke vært mulig. 10. juni 2013 Roger Bjørnstad Prosjektleder Samfunnsøkonomisk analyse AS v

8 vi

9 INNHOLD ANSVARSFRASKRIVELSE OG RETTIGHETER... III FORORD... V INNHOLD... VII SAMMENDRAG... IX 1 INNLEDNING FORSVARET I ENDRING FRIGJØRING AV INFRASTRUKTUR BEREDSKAPSENHETENE SOM INNGÅR I ANALYSEN BEREDSKAPSENHETENE OG DERES TRENINGSBEHOV Politiets beredskap Helsesektorens beredskap Brann- og redningsetaten Forsvaret Helikopterberedskap METODEN FOR Å BEREGNE GEVINSTER MERVERDIEN AV ET FELLES BEREDSKAPSSENTER PÅ RYGGE Politiet Brannvesen Helse Forsvaret DEN SAMFUNNSØKONOMISKE GEVINSTEN KONKLUSJONER REFERANSELISTE VEDLEGG 1: FORSVARETS OPPGAVER VEDLEGG 2: INFRASTRUKTUREN PÅ RYGGE vii

10 viii

11 SAMMENDRAG Etter 22. juli-terroren i 2011 er det godt dokumentert at nød- og beredskapsetatene i Norge trenger mer og bedre trening. Regjeringen har slått fast at samtreningen mellom etatene bør styrkes. Forsvaret skal avvikle mye av sin aktivitet på Rygge militære flyplass. Da frigjøres det store arealer og mye infrastruktur av høy kvalitet som egner seg godt til nødog beredskapstrening. Vi har sett på disse to momentene i sammenheng, og beregnet de samfunnsøkonomiske gevinstene av å opprette et felles beredskapssenter på Rygge med tanke på å oppnå en bedre og mer samtrent beredskap. Gevinstene er beregnet til 90 millioner kroner årlig, målt i 2012-priser og sammenliknet med et framtidig scenario som likner på dagens mer fragmenterte organisering av treningen. Det kommer et beredskapssenter for Beredskapstroppen, Livvaktene, Bombegruppen og Helikoptertjenesten i Oslo politidistrikt på Alna tidligst i De har imidlertid et akutt behov for bedre treningsforhold. Inntil da er gevinstene ved Rygge beregnet til om lag 104 millioner kroner årlig. Gevinstene på 90 millioner kroner fordeler seg på Forsvaret med 45 millioner kroner, Politiet med 21 millioner kroner, helsesektoren med 11 millioner kroner og brann- og redningstjenesten med 13 millioner kroner. Forsvaret har besluttet å etablere et treningsfelt for helikopter. Det er i første rekke tiltenkt beredskapshelikoptrene Bell 412 som også i framtiden skal være stasjonert på Rygge. Vi har antatt at treningsfeltet alternativt etableres på Rena. Mye av gevinsten for Forsvaret er knyttet til dette. Det er blant annet store besparelser som følge av lavere investerings- og driftskostnader. Videre er flytiden fra Rena til Rygge anslått til 240 timer i året per helikopter. Dette er timer som alternativt kan brukes til trening. For Politiet er det særlig polititjenestemennene innen grunnberedskapen (IP4) i Oslo politidistrikt som tallmessig gir størst gevinst fra et beredskapssenter på Rygge. Intervjuer med ressurspersoner og beregninger på medgått reisetid til dagens mange ulike treningsfasiliteter, viste at det var en betydelig gevinst for IP4-personellet i Oslo. Innen helsesektoren er det ambulansetjenesten som vil ha størst verdi av beredskapssenteret på Rygge, og tallmessig er det ambulansetjenesten i Oslo og Akershus som bidrar mest til regnestykket. Det er imidlertid ikke så mye av treningen som vil legges til Rygge. Gevinsten er spesielt knyttet til trening der flere av etatene er involvert, som for eksempel «Skyting pågår»-trening. I tillegg kan det være aktuelt å legge noe undervisning og kursing av personell som tar videreutdanning til Rygge. Innen Brann- og redningstjenesten er det naturlig nok Mosseregionens interkommunale brann- og feievesen som vil ha stor nytte av et beredskapssenter på Rygge. Brannvesenet er organisert kommunalt eller interkommunalt og er derfor svært fragmentert og basert på mindre enheter med mye deltidsansatte. Det er mindre gevinster å hente for disse, da det ikke er mye av treningen som rent praktisk lar seg legge til Rygge. Det er imidlertid nyttig med et treningsanlegg der disse kan øve spesifikt på samarbeid med andre etater og på kompliserte uttrykningsoppdrag en gang imellom. ix

12

13 1 INNLEDNING I denne rapporten har vi beregnet de samfunnsøkonomiske gevinstene ved å etablere et felles, sentralt beliggende beredskapssenter på Rygge. Beredskapssenteret er tenkt brukt av enhetene innen Politiet, helsesektoren, brann- og redningstjenesten og Forsvaret, både til egen trening og samtrening med hverandre. I kjølvannet av at store deler av Forsvarets aktivitet ved Rygge flystasjon skal flyttes ut av området, frigjøres det store arealer og mye infrastruktur som kan brukes til andre virksomheter. Områdene som frigjøres er i hovedsak i meget god tilstand. Infrastrukturen strekker seg fra administrative bygninger som kontorlokaler, forlegninger og spisesal, til skytebaner, brannøvingsfelt og ammunisjonslagre. Det frigjøres betydelig med lagerkapasitet, bilverksted og hangarer. På området er det også en moderne fjellhall med gradert samband. Økende grad av kompleksitet i samfunnet og avhengigheter på tvers av sektorer innebærer et stort behov for samarbeid på tvers av ansvarsområder både når det gjelder det forebyggende beredskapsarbeidet og krisehåndtering. En rekke hendelser og øvelser de senere årene har vist betydningen av at alle aktører må samvirke enda bedre for at kriser skal håndteres best mulig. En god samhandling mellom ulike beredskapsaktører krever et systematisk arbeid og utvikling av kultur og holdninger over tid. Regjeringen har i stortingsmeldingen om terrorberedskap en tydelig ambisjon om å videreutvikle samvirket mellom nødetatene 1. «Evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull Det er et mål for regjeringen å videreutvikle samvirket mellom nødetatene» 1 Effektiv krisehåndtering forutsetter at ulike samfunnsaktører har god innsikt i andre samfunnsaktørers rolle og ansvar. Justis- og beredskapsdepartementet legger til rette for en rekke tverrsektorielle møteplasser for å sikre erfaringsutveksling og et helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. De nasjonale prinsippene for samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeid har til nå vært basert på ansvar, nærhet og likhet. Prinsippene ble innført i 2001/02. 2 Regjeringen beskriver i Stortingsmelding 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet at de tre prinsippene i for liten grad kommuniserer nødvendigheten av godt samvirke mellom de ulike ansvarlige aktørene og behovet for å se samfunnets totale ressurser i sammenheng. For å sikre en bedre organisering av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet har regjeringen bestemt at samvirkeprinsippet skal bygges inn som et bærende element på linje med allerede eksisterende prinsipper. 1 St.mld 21 (2012/13) «Terrorberedskap», side St.meld. nr. 17 ( ) Samfunnssikkerhet veien til et mindre sårbart samfunn. 1

14 I tillegg til behovet for mer samtrening, har både nødetatenes egne evalueringer etter 22. juli-terroren og rapporten fra 22. juli-kommisjonen 3 avdekket at det også i hver nødetat er forbedringsområder. Sentralt står fokus på beredskap, og på både økt og bedre trening. Mange av etatene har imidlertid treningsfasiliteter som både er uhensiktsmessige og mangelfulle, og enkelte av etatene bruker mye tid til reising og opp- og nedrigging av utstyr. For eksempel ligger treningsfasilitetene til Oslo politidistrikt spredt og det er beregnet at det i gjennomsnitt brukes 1,5 time i reisetid til og fra trening for hver av polititjenestemennene som trener. Innsparing av reisetid vil derfor være stor dersom de kan benytte et felles treningssenter til trening som går over flere dager. Vi har beregnet de samfunnsøkonomiske gevinstene av å etablere et felles beredskapssenter på Rygge til å være om lag 90 millioner kroner årlig, målt i 2012-priser. Gevinstene fordeler seg nokså jevnt mellom besparelser i form av lavere drifts- og kapitalkostnader (herunder reise- og riggetid), og merverdien av at etatene samtrener og at kvaliteten på treningene dermed øker. I figuren ser vi hvordan denne gevinsten fordeler seg mellom de ulike nød- og redningsetatene. Figur 1 Samfunnsøkonomiske gevinster. Millioner 2012-kroner Det er vedtatt å bygge et beredskapssenter på Alna i Oslo for bruk av Beredskapstroppen (IP1), Livvaktene (IP2), Bombegruppen og Helikoptertjenesten i Oslo politidistrikt. Senteret kan tidligst stå ferdig i Før dette øker gevinsten med et beredskapssenter på Rygge 3 NOU 2012: 14: «Rapport fra 22. juli-kommisjonen» 2

15 til om lag 104 millioner kroner årlig, også det målt i 2012-priser. Årsaken er at disse enhetene har et nokså prekært behov for bedre og mer effektive treningsfasiliteter. Som vi ser av figuren har vi beregnet at Forsvaret vil få de største gevinstene. Forsvaret har besluttet å etablere et treningsfelt for helikopter. Dette treningsfeltet er i første rekke tiltenkt beredskapshelikoptrene Bell 412 som også i framtiden skal være stasjonert på Rygge. Alternative plasseringer for treningsfeltet er Rygge, Rena og Hengsvann (Kongsberg). Vi har sammenlignet situasjonen der dette treningsfeltet legges på Rygge med at det etableres på Rena, og mye av gevinsten for Forsvaret er knyttet til dette. Vi har lagt til grunn at etablering av et helikoptertreningsfelt på Rygge vil medføre lavere investerings- og driftskostnader. Videre er estimert flytid fra Rygge til Rena estimert til 1 time og 15 minutter hver vei. Dette medfører 2,5 timer i transittid til trening. Gitt en beregnet bruk av treningsanlegget til 2 dager hver uke gjennom året, gir dette estimert transittid per helikopter på 240 timer i året (gitt 48 uker med trening). Dette er timer som alternativt kan brukes til trening. Når vi har beregnet gevinsten ved et felles beredskapssenter på Rygge, har vi ikke vurdert gevinsten i forhold til en sivil/privat anvendelse av områdene og infrastrukturen som frigjøres på Rygge, men kun i forhold til de beredskapsmessige gevinstene et senter vil medføre. Videre har vi sett på gevinsten i forhold til en framtidig situasjon med dagens mer fragmenterte organisering av beredskapstreningen. Innenfor rammen av dette prosjektet og tatt i betraktning de mange beredskapsenhetene som vil kunne benytte et beredskapssenter på Rygge, har vi benyttet en felles mal for alle nød- og beredskapsenhetene for å beregne gevinsten for hver av dem. Innenfor hver beredskapsenhet har vi vurdert hvor stor bruken av beredskapssenteret på Rygge kommer til å bli, eventuelt hvor store kostnadsbesparelsene de da får i form av lavere drifts- og kapitalkostnader (herunder reise- og riggingstid), og verdien av å trene på Rygge i form av bedre kvalitet på beredskapen og bedre samhandling med andre etater. Våre vurderinger av dette er i stor grad basert på tilgjengelig litteratur, budsjetter, statistikk og intervjuer med ressurspersoner innenfor de ulike beredskapsenhetene. I neste kapittel skal vi se nærmere på hva slags fasiliteter som er på Rygge i dag. I kapittel 3 lister vi opp hvilke nød- og beredskapsenheter som inngår i analysen. Kapittel 4 gir en oversikt over alle disses faktiske trening og deres treningsbehov. I kapittel 5 beskriver vi metoden vi har brukt for å beregne den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å etablere et felles beredskapssenter på Rygge. I det neste kapittelet, i kapittel 6, gjengir vi våre skjønnsvurderinger når det gjelder de sentrale momentene som inngår i beregningen. Skjønnet er vårt eget, men er basert på en rekke intervjuer med ressurspersoner fra hver og en av enhetene, tilgjengelig litteratur og budsjetter og annet tallmateriale. Kapittel 7 gir resultatene og kapittel 8 oppsummerer. 3

16 2 FORSVARET I ENDRING FRIGJØRING AV INFRASTRUKTUR Store deler av Forsvarets aktivitet ved Rygge flystasjon skal flyttes 4 som en del av Forsvarets modernisering og effektivisering. Det innebærer at store arealer og mye infrastruktur frigjøres og kan tas i bruk av andre virksomheter. Stortinget har besluttet at Rygge fremdeles skal være base for redningshelikopter. Videre er det besluttet at Bell 412 skal stå på beredskap for politiet og spesialstyrkene på Rygge. Rygge skal også ha kapasitet til å ta imot inntil 6 F-16 ved forhøyet beredskap. Utover dette skal Heimevernets distrikt 01 ha sin stab plassert på Rygge. Hovedfuelanlegget for Østlandet ligger på Rygge og vil måtte fortsette å være i bruk. Det besluttede aktivitetsnivået krever også en militær vaktvirksomhet. Områdene som frigjøres er i hovedsak i meget god tilstand. Infrastrukturen strekker seg fra administrative bygninger som kontorlokaler, forlegninger og spisesal, til skytebaner, brannøvingsfelt og ammunisjonslagre. Det frigjøres betydelig med lagerkapasitet, bilverksted og hangarer. På området er det en moderne fjellhall med gradert samband. 5 Flyttingen innebærer dermed at de som eventuelt tar dette i bruk potensielt kan unngå egne investeringer som følge av behovet for mer og bedre samtrent beredskap. Dette vil vi søke å avdekke i kapittel 6 gjennom intervjuer og litteraturgjennomgang. 4 St.prp 73S (2011/12) «Et forsvar for vår tid» 5 Se vedlegg 1 for en mer detaljert oversikt over eksisterende infrastruktur på Rygge flystasjon. 4

17 3 BEREDSKAPSENHETENE SOM INNGÅR I ANALYSEN Vi har valgt å gjøre en geografisk avgrensning av aktuelle brukere av et beredskapssenter på Rygge til det sentrale Østlandet. De ulike beredskapsenhetene er organisert på ulike nivåer. Politidistriktene strekker seg på tvers av fylkesgrensene, helseforetakene er organisert i større regioner, mens brannvesen har en mer regional inndeling etter kommuner eller interkommunale samarbeid. I dette kapittelet vil vi definere alle nød- og beredskapsenhetene som har blitt vurdert i analysen. Politiet Det er i dag 27 politidistrikter i Norge. Vi har valgt å inkludere følgende syv politidistrikter innenfor det geografisk definerte området: Oslo Politidistrikt, Asker og Bærum Politidistrikt, Follo Politidistrikt, Romerike Politidistrikt, Søndre Buskerud Politidistrikt, Vestfold Politidistrikt og Østfold Politidistrikt. Helsesektoren Norge er i dag inndelt i fire helseregioner. Vi har valgt å avgrense oss til Helse Sør-Øst, og med et spesielt fokus på beredskapstreningen i fylkene Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold, herunder AMK og ambulansepersonell. I tillegg har vi inkludert Norsk Luftambulanse AS som er del av den nasjonale beredskapen. Brannvesen Brannvesenet i Norge er organisert på kommunalt nivå, men en rekke kommuner har felles interkommunale brannvesen. Vi har valgt den samme geografiske avgrensningen av brannvesenet som for politiet. Dette innebærer at følgende brannvesen er inkludert i analysen: Oslo brann- og redningsetat, Asker og Bærum brannvesen, Øvre Romerike brannvesen, Nedre Romerike brannvesen, Østre Romerike brannvesen, Nordre Follo brannvesen, Søndre Follo brannvesen, Nittedal brannvesen, Aurskog-Høland brannvesen, Mosseregionens Interkommunale Brannvesen, Spydeberg og Hobøl brannvesen, Skiptvedt brannvesen, Rakkestad brannvesen, Askim brann og redningsvesen, Eidsberg brannvesen, Trøgstad brannvesen, Marker brann- og redningsvesen, Fredrikstad brann- og redningsvesen, Aremark brannvesen, Sarpsborg brann- og redningsvesen, Drammensregionens brannvesen, Røyken brannvesen, Kongsberg brann- og redningsvesen, Flesberg brannvesen, Rollag brannvesen, Vestfold Interkommunale brannvesen, Sandefjord brannvesen, Larvik brannvesen og Stokke brannvesen. I tillegg har vi inkludert en vurdering av Statens skogbrannhelikopter og Redningsinnsats til sjøs (RITS) som administreres av DSB. Forsvaret De relevante avdelingene og kapasitetene knyttet til Rygge beredskapssenter vil være avgrenset i forhold til geografisk nærhet og/eller til et beredskapsansvar knyttet til støtte til sivile beredskaps- og innsatsressurser i regionen. I praksis innebærer det at vi avgrenser oss til å se på Forsvarets aktivitet som fortsatt skal være stasjonert på Rygge, dvs. helikopterberedskapen for redningshelikopter og Bell 412 og Heimevernet HV-01 (Oslofjorden). 5

18 Sivilforsvaret Sivilforsvaret er en norsk statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene ved større ulykker og naturkatastrofer. Etaten er organisert i 20 distrikter. Vi har valgt å avgrense til Sivilforsvarsdistriktene sentralt på Østlandet. Dette inkluderer Østfold Sivilforsvarsdistrikt, Oslo og Akershus Sivilforsvarsdistrikt, Buskerud Sivilforsvarsdistrikt og Vestfold Sivilforsvarsdistrikt. Foto: Forsvaret 6

19 4 BEREDSKAPSENHETENE OG DERES TRENINGSBEHOV 4.1 POLITIETS BEREDSKAP Politiet har en sentral rolle i å ivareta samfunnets sikkerhet. Med det omfattende ansvar og mangfold av oppgaver det medfører, stilles det krav til kompetanse, planlegging, øvelser og ikke minst samordning med andre aktører. Er det fare for liv eller helse er politiet ansvarlig for den akutte håndteringen av situasjonen. Politiet er en sentral aktør i samfunnets beredskap mot store ulykker, naturkatastrofer og terroranslag. Politiet skal derfor være forberedt på hendelser som kan kreve en større, velorganisert politiinnsats. Skal politiets beredskapsoppgaver og ansvaret for koordinert innsats ivaretas, er det avgjørende at politiet har en rolleforståelse og et øvingsmønster som ivaretar samvirke med andre nød- og beredskapsetater Innsatspersonellet 6 Den definerte regionen består av 7 politidistrikt 7 med til sammen polititjenestemenn i operativ tjeneste. De operative mannskapene deles inn i fire kategorier innsatspersonell (IP) avhengig av kompetansenivå. Grunnberedskapen i norsk politi er generalisten i hvert enkelt distrikt (IP4). Disse har i dag et krav til 40 timer trening pr år, en trening som inneholder praktiske operative ferdigheter. Det foreligger nå et forslag om å øke dette til 48 timer per år 8. Videre har distriktene utrykningsenheter (UEH) som trener 103 timer årlig (IP3). Disse har tilleggskompetanse for å håndtere skarpe oppdrag. Regjeringen har foreslått å styrke både kapasitet og kompetanse for denne gruppen slik at dagens IP3 på landsbasis økes fra 800 til i løpet av Politiets livvakter er organisert i PSTs livvaktseksjon og Den Kongelige politieskorte. Politieskorten tilhører Oslo politidistrikt. Livvaktene trener 300 timer pr år 9 og tilhører kategori IP2. Det er rundt 100 tjenestemenn som har livvakt som primæroppgave i Norge. Beredskapstroppen består av rundt 70 ansatte og som kategori IP1 trener de 50 prosent av sin arbeidstid, det vil si 800 timer per år. Den øvrige tiden går beredskapstroppens vakt i ordinær turnus ved Oslo politidistrikt. 6 Hentet fra Politiets Beredskapssystem del 1, Politidirektoratet 1. juli 2011, St.mld 21 (2012/13) «Terrorberedskap» og presentasjon fra POD høsten Østfold, Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Vestfold politidistrikt. 8 St.mld. 21 (2012/13) «Terrorberedskap» 9 Stortingsmelding 21 (2012/13) sier 200 mens en orientering fra POD sier 300 timer. 7

20 Foto: Forsvaret Politiets treningsfasiliteter Det er varierende kvalitet på infrastrukturen som politiet benytter i sin trening og øving. Ingen av politidistriktene har egne øvingsfasiliteter slik at de låner nærliggende skytebaner av ulik kvalitet og kapasitet og andre øvingsfasiliteter som eies og driftes av andre. For distriktenes personell i kategori IP 3 og 4 Politihøgskolen har øvingsfasiliteter på Kongsvinger (feltdisipliner) og på Justissektorens Kurs- og Øvingssenter i Stavern (nødnett). Livvaktene har særskilte treningsbehov. I dag dekkes dette ved midlertidige fasiliteter på Fornebu 10, på Rena hvor Forsvarets spesialstyrker har godt egnede treningsfasiliteter og Rudsskogen i Østfold for kjøretrening. I følge kilder i livvaktmiljøet går det timer til transport mellom øvingsområdene i året per livvakt. Når Politiets beredskapssenter på Alna står klart vil livvaktene få dekket deler av sitt treningsbehov der. Beredskapstroppen har også særskilte treningsbehov. Utover livvaktenes trening trener beredskapstroppen også på Vealøs utenfor Horten hvor Forsvarets spesialkommando har treningssenter for maritime operasjoner. Beredskapstroppen trener også mye skyting som gjennomføres på Løvenskioldbanen i Bærum eller på Rena. Avdelingen har behov for rask forflytning og Forsvaret har etablert en helikopterberedskap på Rygge. Troppen er største 10 Politiet har benyttet nedlagt bygningsmasse på Fornebu i flere år, men på grunn av ny utbygging må politiet finne nytt øvingsområde. 8

21 bruker av beredskapshelikoptrene på Rygge hvor to Bell 412 står på to timers beredskap (se kapittel om helikopterressurser). Oslo politidistrikt mener responstiden er for lang i kritiske situasjoner og har foreslått at det kjøpes inn dedikerte helikoptre til Beredskapstroppen Politiets samvirkeøvelser Politiet gjennomfører i varierende grad øvelser sammen med samvirkeaktører på distriktsnivå. De to store nasjonale øvelsene er øvelse Gemini og øvelse Tyr. Øvelse Gemini Øvelse Gemini er en nasjonal antiterrorøvelse hvor politiet, Forsvaret og sivile institusjoner samarbeider om sikkerhet og terrorbekjempelse. Det er politiet som har ansvaret for å håndtere terror på norsk jord og på øvelse Gemini trenes politiets ledelse og beslutningsapparat. Hensikten med Gemini er å samtrene sivile og militære etater i en kontraterror-aksjon med anslag mot maritime petroleumsinstallasjoner. Øvelsen er et ledd i den generelle beredskapen for å sikre olje- og gassinstallasjoner på den norske kontinentalsokkelen. Øvelsen skal gjøre det norske samfunnet bedre rustet til å utføre terrorbekjempelse. Hvert år siden 1980-tallet har politiet og Forsvaret gjennomført antiterrorøvelser. Hovedfokuset har vært på Forsvarets støtte til politiet. Øvelse Tyr Øvelse Tyr er politiets årlige nasjonale øvelse. Politidirektoratet er ansvarlig for øvelsen. Den foregår imidlertid i samhandling med Forsvaret og andre offentlige beredskapskapsaktører. Temaene for øvelsen endres hvert år innenfor rammene alvorlig kriminalitet, terror, ulykker og naturkatastrofer. Øvelsen skal bidra til å øke krisehåndteringsevnen til politiet og samvirkende aktører. Denne type øvelser har til hensikt å styrke tilliten mellom politiet og andre relevante beredskapsaktører, håndtere samvirke, gi deltakerne god rolleforståelse samt å styrke aktørenes håndteringsevne. 4.2 HELSESEKTORENS BEREDSKAP Helsesektoren er sentral i nasjonal krisehåndtering. Samtidig er det en stor og kompleks aktør, noe som gjør det utfordrende å beskrive sektorens øving og trening. Utgangspunktet er helseberedskapsloven som har til formål å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. 11 På vei mot bedre beredskap. Debattinnlegg av politimesteren i Oslo 5.juni

22 Foto: Forsvaret Loven pålegger kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten å utarbeide beredskapsplaner for de helse- og sosialtjenestene de skal sørge for tilbud av eller er ansvarlig for. Sykehus, vannverk og næringsmiddelkontrollen har en selvstendig planplikt. Beredskapsplanleggingen skal gjøre det mulig for virksomhetene å kunne fortsette, og om nødvendig, legge om og utvide driften under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. Plikten til å utarbeide beredskapsplaner er også slått fast i helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven, sosialtjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven. I loven fastslås plikten til å samordne egen beredskapsplan med andre samarbeidende aktører Utviklingsbehov Helsedirektoratets egenevaluering etter 22. juli, «Læring for bedre beredskap», trekker fram noen særlige forbedringsområder. Oversikt over tilgjengelige ressurser er en utfordring i akuttfasen og helikopterressurser står i en særstilling. Luftambulansen har uttalt at mangelfull kontroll på helikopterressursene innebærer økt flyoperativ risiko. Helsedirektoratet slår fast at det ikke er satt av ressurser til å styre, samordne og koordinere ambulansehelikopter ved AMK-sentralene. Som en konsekvens av erfaringene er denne funksjonen på vei inn, men personellet på AMK-sentralen må gis opplæring og trening i rollen. Oppdrag i usikre områder Akuttmedisinske oppdrag med økt risiko diskuteres i Helsedirektoratets evaluering et tema som også har blitt diskutert tidligere. I dag er prosedyrene slik at politiet først skal få kontroll over situasjonen før helsepersonell går inn. Dette er situasjoner som vold, husbråk, skyting, knivstikking, utagerende pasienter og i ekstreme tilfeller skoleskytinger som vi har sett fra andre land. 10

23 Helsedirektoratet konkluderer med at helsetjenesten i samarbeid med brann og politi bør iverksette opplæring og samtrening av personell fra disse etater for håndtering av oppdrag i usikre områder. Videre sier Helsedirektoratet at Forsvaret har kunnskap og praktisk erfaring med helseinnsats i skarpe soner (som blant annet Afghanistan) som det vil være viktig at Helsesektoren lærer av. Gjørv kommisjonen mener også at det må utarbeides nye retningslinjer for «helsepersonell i usikrede områder» for å berge liv. Nye nasjonale retningslinjer på skadested Etter 22. juli-terroren i 2011 har sektoren sett at det er behov for å utvikle nasjonale retningslinjer og felles planverk mellom nødetatene på skadested. Dette er et arbeid som pågår i en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Det er imidlertid for tidlig å si noe om et økt treningsbehov som en følge av de nye nasjonale retningslinjene annet enn at det vil bli et nytt utdanningsbehov på tvers av sektorer. I Danmark gjennomføres tilsvarende kurs på tre uker med innsatspersonell fra politi, brann og helse BRANN- OG REDNINGSETATEN Brann og redningsetaten er kommunenes ansvar og det er kommunenes eneste egne ressurs. Det er svært store ulikheter i kompetanse og profesjonalitet. Totalt er det ansatte i brannvesenet fordelt på 325 brann- og redningsvesen jobber i deltidsstillinger og om lag i heltidsstillinger er røykdykkere. Grunntrening og vedlikeholdstrening foregår ofte i arbeidstiden mens mannskapene har beredskap. Det innebærer at det er begrensninger i hvor det geografisk kan trenes. Med stadig større krav dekker ikke dette behovet for trening. Det er begrensede ressurser i de 325 enhetene og kommunene må søke samarbeid med andre kommuner og beredskapsorganisasjoner for best mulig å utnytte ressursene i regionen. Videre er det vanskelig for et lite brannvesen bestående av hovedsakelig deltidsansatte å bygge kompetanse til å håndtere komplekse situasjoner. I formålsparagrafen for brann- og eksplosjonsvernloven heter det at formålet med loven er å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker samt uønskede tilsiktede hendelser. Kommunen eller brannvernregionen skal, ut over eventuelle samarbeidsavtaler, inngå avtaler som legger til rette for å motta eller yte bistand ved behov i akutt brann- og ulykkessituasjoner med nabobrannvesen, industrivern, flyplass- og havariberedskap, sivilforsvar, Forsvaret mv., der slike styrker finnes. 12 Helseberedskapen må forbedres! Jan Erik Nilsen i Dagens medisin, desember

ET FELLES BEREDSKAPS- SENTER PÅ RYGGE. De samfunnsøkonomiske gevinstene. Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013

ET FELLES BEREDSKAPS- SENTER PÅ RYGGE. De samfunnsøkonomiske gevinstene. Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 ET FELLES BEREDSKAPS- SENTER PÅ RYGGE De samfunnsøkonomiske gevinstene SAMMENDRAG Nød- og beredskapsetatene på

Detaljer

BEHOVET FOR SAMVIRKE BEDRE SAMVIRKE - BEDRE BEREDSKAP - BEDRE INNSATS I KRISE

BEHOVET FOR SAMVIRKE BEDRE SAMVIRKE - BEDRE BEREDSKAP - BEDRE INNSATS I KRISE RYGGE BEREDSKAPSENTER - BEHOVET FOR SAMVIRKE BEHOVET FOR SAMVIRKE Økende grad av kompleksitet i samfunnet og avhengigheter på tvers av sektorer innebærer et stort behov for samarbeid på tvers av ansvarsområder

Detaljer

Redningskonferansen 29. september 2014

Redningskonferansen 29. september 2014 Redningskonferansen 29. september 2014 «Effektiv krisehåndtering forutsetter at ulike samfunnsaktører har god innsikt og respekt for andre samfunnsaktørers rolle og ansvar». St.mld 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Jan Helge Kaiser Enhet for brann og redning DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Agenda Nytt nødnett status

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

Høringsuttalelse. Forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning for Politiets nasjonale beredskapssenter

Høringsuttalelse. Forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning for Politiets nasjonale beredskapssenter Saksnr.: 2013/11050 Løpenr.: 102888/2017 Klassering: X20 Saksbehandler: Tone E. Navestad Stenbek Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Østfoldrådet 12.06.2017 Høringsuttalelse. Forslag

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Historie og om oss. Historie og om oss HISTORIKK

Historie og om oss. Historie og om oss HISTORIKK Historie og om oss Historie og om oss HISTORIKK Det har vært utført lufttransport av pasienter i Norge siden 1930-tallet. Røde Kors lanserte ideen i 1926, men første kjente luftambulansetransport skjedde

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

Terrorangrepene 22.juli 2011

Terrorangrepene 22.juli 2011 Terrorangrepene 22.juli 2011 Hovedbrannstasjonen rammet Brannsjefens kontor Hovedbrannstasjonen Gjerningsmannen Bomben 950 kg Norsk redningstjeneste Justis- og politidepartementet 65 N Hovedredningssentralen

Detaljer

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014 (Etter) Brannstudien Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Hans Kr. Madsen Avdelingsleder 29. oktober 2014 Brann og redning Brann- og redningsvesenet Litt flere enn 280 brann- og redningsvesen

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Høringssvar på PLIVO-veilederen

Høringssvar på PLIVO-veilederen Helsedirektoratet PLIVOprosedyrer@helsedir.no Drøbak, 29 september 2014 Høringssvar på PLIVO-veilederen Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) takker for å få være høringsinstans til forslag til nasjonale

Detaljer

Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk

Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen L.nr.: 3698/2014 Arkivnr.: M70/&13 Saksnr.: 2014/611 Utvalgssak Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Forsvarets bistand til politiet

Forsvarets bistand til politiet Forsvarets bistand til politiet arbeidet med ny bistandsinstruks, sentrale utfordringer og status Beredskapskonferansen 2017 Kjell Inge Bjerga, Forsvarets høgskole Grunnloven 101 Regjeringen har ikke rett

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Hovedmål for Fylkesmannen Fylkesmannen er sentralmyndighetens øverste representant i Østfold og har følgende hovedmål: 1.

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet Status og siste nytt fra Avd. dir. Pål Anders Hagen Rednings- og beredskapsavdelingen Oslo 15. november 2013 Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange. Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord

Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange. Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord Kommunens ansvar Kommunen har et generelt og grunnleggende

Detaljer

Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet

Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet Beredskapskonferanse i Florø Hans Kr. Madsen 22. Oktober 2014 Brann og redning er sentrale Brann- og redningsvesenet er kommunalt forankret Litt flere enn

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold. møte i Moss, 19. april 2013

Fylkesberedskapsrådet i Østfold. møte i Moss, 19. april 2013 Fylkesberedskapsrådet i Østfold møte i Moss, 19. april 2013 PROGRAM 10.00 10.10 Åpning og innledning ved assisterende fylkesmann Trond Rønningen 10.10 10.45 Aktuelle orienteringer fra Fylkesmannen oppfølging

Detaljer

Skandinavisk akuttmedisin 2012

Skandinavisk akuttmedisin 2012 Skandinavisk akuttmedisin 2012 Brannvesenets Roller og oppgaver på skadestedet Henry Ove Berg, Brann- og redningssjef BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS Henry Ove Berg RKHK Forsvaret, BSIS Politiet Skadestedsledelse

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Post 22. juli: hvordan finner ressursene hverandre i dag?

Post 22. juli: hvordan finner ressursene hverandre i dag? Post 22. juli: hvordan finner ressursene hverandre i dag? Brigadesjef Håvard Bakken, Oslo brann- og redningsetat. side 1 PLIVO pågående livstruende vold. side 2 Prosedyren side 3 Bakgrunn for PLIVO-prosedyren.

Detaljer

Øvingsplanlegging Øvingsutvalget. Felles Operativ enhet Sogn og Fjordane

Øvingsplanlegging Øvingsutvalget. Felles Operativ enhet Sogn og Fjordane Øvingsplanlegging Øvingsutvalget Felles Operativ enhet Sogn og Fjordane Plan og rammeforutsetninger for 2015 Politiet skal gjennomføre øvelser som bidrar til å trene koordinering og samvirke mellom de

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Ambisjoner for lokal og regional beredskap Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar

Detaljer

Brannvern og beredskap

Brannvern og beredskap hva nå? Finn Mørch Andersen Tromsø 13.06.2012 Stortingsmelding om samfunnssikkerhet Ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet legges etter planen fram fredag 15. juni Meldingen gir en bred gjennomgang av

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

ENHET/AVDELING NATIONAL POLICE DIRECTORATE

ENHET/AVDELING NATIONAL POLICE DIRECTORATE NATIONAL POLICE DIRECTORATE Viktige prosjekter, dokumenter og tiltak i 2013 Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Innstillingen fra KKK Stortingsmelding Samfunnssikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering

Detaljer

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016 Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret Kommunekonferansen 2016 Cecilie Daae, direktør DSB 20. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Detaljer

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene?

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Finn Mørch Andersen Oslo 8. desember 2011 St. meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet Samvirke og samordning Hva sa regjeringen? Regjeringen

Detaljer

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse Ansvar, stab, ressurser, taktikk Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Skogbrann - ansvar Kommunen har ansvaret for slokkingen Kommunen skal inngå

Detaljer

Muligheter for base for luftambulanse i Notodden

Muligheter for base for luftambulanse i Notodden Muligheter for base for luftambulanse i Notodden MULIGHETER FOR BASE FOR LUFTAMBULANSE I NOTODDEN Generalsekretær Åslaug Haga i Norsk Luftambulanse uttalte i et møte med politikere i Telemark i august

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag

Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag Avdelingsleder Ann Christin Olsen-Haines 1 De som skal håndtere hendelsene Politi ca 14 000 Brann- og redningsvesen ca 12 000 Sivilforsvaret ca 8 000 Forsvarets

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Justis- og beredskapsdepartementet For: Departementsråd Tor Saglie Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høvik 5. oktober 2012 HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Redningsselskapet viser til

Detaljer

HØRING - MULIGHETSSTUDIEN - VURDERING AV NASJONALE OG REGIONALE ØVINGS- OG KOMPETANSESENTRE FOR ØKT SAMVIRKE BLANT BEREDSKAPSAKTØRENE

HØRING - MULIGHETSSTUDIEN - VURDERING AV NASJONALE OG REGIONALE ØVINGS- OG KOMPETANSESENTRE FOR ØKT SAMVIRKE BLANT BEREDSKAPSAKTØRENE ArkivsakID.: 15/6437 Arkivkode: FA-X20, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 148/15 Formannskapet 18.11.2015 HØRING - MULIGHETSSTUDIEN - VURDERING AV NASJONALE OG REGIONALE ØVINGS- OG KOMPETANSESENTRE

Detaljer

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB 1 Thomas Winje Øijord/Scanpix Hvilken risikooppfatning skal samfunnet bygge på?

Detaljer

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

1. Komiteens tilråding

1. Komiteens tilråding 1. Komiteens tilråding I Stortinget ber regjeringen evaluere etableringen av politiråd i kommunene og deres betydning for forebyggende arbeid, herunder betydningen for den lokale terrorberedskapen. II

Detaljer

Tafatt eller ta fatt? Østfoldkonferansen 23.01.14 René Rafshol Yngvar Trandem

Tafatt eller ta fatt? Østfoldkonferansen 23.01.14 René Rafshol Yngvar Trandem Tafatt eller ta fatt? Østfoldkonferansen 23.01.14 René Rafshol Yngvar Trandem MOSSEREGIONEN NÆRINGSUTVIKLING SKAL være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye

Detaljer

Landingsplassnotat. Alternativer og konklusjon. For luftambulanseprosjektet, Helse Førde. Utarbeidet av. Erland Karlsen

Landingsplassnotat. Alternativer og konklusjon. For luftambulanseprosjektet, Helse Førde. Utarbeidet av. Erland Karlsen Landingsplassnotat Alternativer og konklusjon For luftambulanseprosjektet, Helse Førde Utarbeidet av Erland Karlsen Støtterådgiver for arbeidsgruppa 1 Oppsummering Krav til dimensjonering av landingsplass

Detaljer

Rygge beredskapssenter

Rygge beredskapssenter 28.06.2013 Rygge beredskapssenter En unik arena der alle nødetatene kan trene samvirke Den raskeste veien til å løse Norges behov for bedre beredskap Samfunnsøkonomisk gunstig 08/08/13 2 «Effektiv krisehåndtering

Detaljer

Politiets bruk av ambulanseressurser

Politiets bruk av ambulanseressurser Rapport IS-5/2016 Politiets bruk av ambulanseressurser Publikasjonens tittel: Politiets bruk av ambulanseressurser Utgitt: 24. august 2016 Bestillingsnummer: IS-5/2016 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Risiko i et trygt samfunn

Risiko i et trygt samfunn Risiko i et trygt samfunn Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP) 6. februar 2017 Trygghet i hverdagen og styrket beredskap Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvarets mediesenter Regjeringens arbeid

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder 2 Sivilforsvaret- Generelt Utvalget gir stor anerkjennelse for den innsats et stort antall menn og kvinner

Detaljer

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK Mulighetsstudien Orientering DM Roar Johansen Direktør NBSK 120115 Mandat Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å lede en arbeidsgruppe

Detaljer

Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Oslo Vest Rotaryklubb

Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Oslo Vest Rotaryklubb Stiftelsen Norsk Luftambulanse Oslo Vest Rotaryklubb 12.02.2014 Erik Kreyberg Normann Norsk Luftambulanses historie Stiftet november 1977 initiert av Jens Moe Første legehelikopteroppdrag 3. juni 1978

Detaljer

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Oddvar Larsen Spesialrådgiver Helse Nord RHF Helse Nord RHF Hovedprinsipper og strategi Norsk lovgivning: Ansvar Nærhet Likhet Samvirke Hovedstrategi

Detaljer

Frivillighet når liv skal

Frivillighet når liv skal Frivillighet når liv skal reddes Samfunnssikkerhet, beredskap, førstehjelp, redningstjeneste Mål: Dele noen refleksjoner og dilemmaer med dere Fortelle litt om hva som skal til for å lykkes Gi dere et

Detaljer

Akuttmedisinforskriften Samhandling og samvirke

Akuttmedisinforskriften Samhandling og samvirke Akuttmedisinforskriften Samhandling og samvirke Merete Ellefsen Avdeling medisinsk nødmeldetjeneste Formål- Virkeområde Akuttforskriften regulerer kommunenes og de regionale helseforetakenes akuttmedisinske

Detaljer

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet

Detaljer

STAVERN PHS/JKØ STAVERN. Nasjonalt øvings- og kompetansesenter for justis og beredskap

STAVERN PHS/JKØ STAVERN. Nasjonalt øvings- og kompetansesenter for justis og beredskap STAVERN PHS/JKØ STAVERN Nasjonalt øvings- og kompetansesenter for justis og beredskap STAVERN / PHS/JKØ ALLTID BEREDT Justis og beredskap har lenge vært et satsingsområde for Larvik kommune, og Stavern

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde 1 Dette innlegget noen refleksjoner rundt; 1. Departementstilsyn JD/DSB - fra system mot norm 2. Beredskapen

Detaljer

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE

NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE 1 Velkommen! 02.10.14 SIDE 2 3 Arrangører: 4 Hvorfor er vi her? Samvirkeprinsippet stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Hvordan implementere Plivo? Sveinung Rotnes Sykepleier Akuttmedisinsk Avdeling

Hvordan implementere Plivo? Sveinung Rotnes Sykepleier Akuttmedisinsk Avdeling Hvordan implementere Plivo? Sveinung Rotnes Sykepleier Akuttmedisinsk Avdeling Hva er Plivo? En PLIVO-aksjon defineres som en pågående situasjon hvor en eller flere gjerningspersoner utøver livstruende

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet, 6. april 2016

Fylkesberedskapsrådet, 6. april 2016 Fylkesberedskapsrådet, 6. april 2016 09.00 09.15 Kaffe, registrering 09.15 09.20 Velkommen v/fylkesmann Trond Rønningen 09.20 09.50 Fylkesmannens oppdrag og prioriteringer for 2016 v/espen Pålsrud, fylkesberedskapssjef

Detaljer

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) kommune XX kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert desember 2016 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 November 2016

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 25. mars 2015

Fylkesberedskapsrådet 25. mars 2015 Fylkesberedskapsrådet 25. mars 2015 Kommunereformen regjeringens mål 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og

Detaljer

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015) Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (19. juni 2015) 1 Innhold Erstatter to instrukser trådte i kraft19. juni 2015 Formål og virkeområde Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og

Detaljer

Vinterbranner/kratt/ lyng/skogbranner

Vinterbranner/kratt/ lyng/skogbranner Vinterbranner/kratt/ lyng/skogbranner - Erfaringer tilsier på hvilken måte brann- og redningsvesenet må endre seg? Heidi Vassbotn Løfqvist Fung. avdelingsleder DSB 16. November 2016 DSBs roller DSB utfører

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende

Detaljer

Atomberedskap organisering, forventninger, kommunal planmal og totalforsvar

Atomberedskap organisering, forventninger, kommunal planmal og totalforsvar Atomberedskap organisering, forventninger, kommunal planmal og totalforsvar Monica Dobbertin, seniorrådgiver Loen 25. januar 2017 www.nrpa.no Beredskapsenhet: Svanhovd miljøsenter, Sør- Varanger Miljøenhet:

Detaljer

Brann- og redningsvesenets plass i beredskapskjeden

Brann- og redningsvesenets plass i beredskapskjeden Brann- og redningsvesenets plass i beredskapskjeden Brannvesenkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 25. mars 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Innledning Komitéleder og medlemmer. Som statsråden beskrev avslutningsvis i sitt innlegg, vil mange spørsmål omkring hendelsene

Detaljer

Nye brukere og Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon. @LarsOttoL

Nye brukere og Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon. @LarsOttoL Nye brukere og Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon @LarsOttoL Forberedelser til å håndtere «Nye brukergrupper» Nødetatene har betydelige ressurser satt av i sine

Detaljer

Prosjektutredning om politiets treningsfasiliteter og muligheter på Rygge

Prosjektutredning om politiets treningsfasiliteter og muligheter på Rygge Til Politidirektøren Fra Rygge fellessenter for trening og beredskap Dato: 4. mai 2014 Vår saksbehandler: Prosjektleder Svein Holtan prosjektleder@ryggeberedskapssenter.no Prosjektutredning om politiets

Detaljer

Fylkesmannen i Troms. Cecilie Daae, 11. januar 2017

Fylkesmannen i Troms. Cecilie Daae, 11. januar 2017 Fylkesmannen i Troms Cecilie Daae, direktør DSB 11. januar 2017 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap Fagdirektorat

Detaljer

Nasjonal CBRNEstrategi

Nasjonal CBRNEstrategi Nasjonal CBRNEstrategi Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Thon Hotel Vettre i Asker 27. oktober 2015 Distriktssjef Erik Furevik Arbeidsprosessen CBRNE-mandatets omfang rapport Del

Detaljer

Nordland fylkesting 8. April 2013

Nordland fylkesting 8. April 2013 Nordland fylkesting 8. April 2013 Politiets ansvar i kriser og styrking av lokal beredskap Salten politidistrikt Beredskapsplanlegger Rune Danielsen Politiets beredskapsansvar St meld nr 42 (2004-2005)

Detaljer

FORF 15. november Kaare Songstad Avdelingsdirektør Avdeling for politiberedskap og krisehåndtering

FORF 15. november Kaare Songstad Avdelingsdirektør Avdeling for politiberedskap og krisehåndtering FORF 15. november 2015 Kaare Songstad Avdelingsdirektør Avdeling for politiberedskap og krisehåndtering Aktuelle tema Endringer i politidirektoratet / POD's rolle Politireformen og interimsløsninger Konsekvenser

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer