BEHOVET FOR SAMVIRKE BEDRE SAMVIRKE - BEDRE BEREDSKAP - BEDRE INNSATS I KRISE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BEHOVET FOR SAMVIRKE BEDRE SAMVIRKE - BEDRE BEREDSKAP - BEDRE INNSATS I KRISE"

Transkript

1

2 RYGGE BEREDSKAPSENTER - BEHOVET FOR SAMVIRKE BEHOVET FOR SAMVIRKE Økende grad av kompleksitet i samfunnet og avhengigheter på tvers av sektorer innebærer et stort behov for samarbeid på tvers av ansvarsområder både når det gjelder det forebyggende beredskapsarbeidet og krisehåndteringen. En rekke hendelser og øvelser de senere årene har vist betydningen av at alle aktører må samvirke enda bedre for at kriser skal håndteres best mulig slik at liv, miljø og materielle verdier ikke går tapt. Effektiv krisehåndtering forutsetter at ulike samfunnsaktører har god innsikt og respekt for andre samfunnsaktørers rolle og ansvar. God samhandling mellom ulike beredskapsaktører krever et systematisk arbeid og utvikling av kultur og holdninger over tid. For å sikre en bedre organisering av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet har regjeringen bestemt at samvirkeprinsippet skal bygges inn som et bærende element på linje med de allerede eksisterende prinsippene ansvar, nærhet og likhet. BEDRE SAMVIRKE - BEDRE BEREDSKAP - BEDRE INNSATS I KRISE 2 Rygge beredskapssenter er et felles trenings- og øvingssenter som samler alle nødetatene på et sted. Det gir unik mulighet til å trene samvirke og bedre beredskapen og kriseinnsatsen på Østlandsområdet. Rygge beredskapssenter kan tas i bruk uten store investeringer og er den raskeste veien til å løse Norges behov for bedre beredskap. 3 "Evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull ST. MLD. 21 (12/13) Det er et mål for regjeringen å videreutvikle samvirke mellom nødetatene ST. MLD. 21 (12/13)

3 RYGGE BEREDSKAPSENTER - ULIKE UTFORDRINGER RYGGE BEREDSKAPSENTER - ULIKE UTFORDRINGER ULIKE UTFORDRINGER Norge har blitt rammet av en rekke alvorlige hendelser de siste årene. Hendelsene er av vidt forskjellig karakter, fra alvorlig terror til store ulykker og naturkatastrofer. Felles for hendelsene er at de er krevende å håndtere fordi dimensjonene er store og det er mange aktører og nivåer som må samarbeide. Å trene samvirke og samarbeid på tvers av sektorene er svært viktig for å bedre beredskapen og dermed effektivisere inn satsen i kriser når minuttene teller og liv står på spill. 5 4 Type hendelser: -- Naturhendelser, -- Store ulykker, -- Tilsiktede hendelser (terror), -- Sikkerhetspolitiske kriser Brann på Scandinavian Star 1990 Regjeringskvartalet 22. juli 2011 Flommen på Østlandet 2013

4 RYGGE BEREDSKAPSENTER - HVORFOR BEREDSKAPSSENTER HVORFOR BEREDSKAPSSENTER? SAMLE NØDETATENE OG BEREDSKAPSRESSURSENE 6 Daglig kontakt bygger tillit og effektivitet Behov for samtrening (samvirkeprinsippet) -- Stabsøvelser -- Praktiske treninger -- Komplekse scenarier Behov for ny felles utdanning -- Samvirkefag -- Nye felles nasjonale retningslinjer for skadestedsledelse Samfunnsøkonomisk fornuftig -- Benytte felles infrastruktur -- Felles investering i nye anlegg -- Deling av driftsutgifter I dag finnes det ikke felles beredskapssenter i Norge HVA MÅ ET BEREDSKAPSSENTER KUNNE TILBY? Kapasitet til at alle nødetater kan trene samtidig -- Fra enkle til komplekse scenario -- Mulighet til å trene flere scenarier Nærhet til Oslo og befolkningssentra Nærhet til de som skal trenes og de som er på beredskap Nærhet til gode øvingsområder og øvingsfasiliteter -- Vann/sjø, luftrom for øving, bakke/øvingsområde -- Skytebaner, klasserom, idrettshall Tilrettelagt infrastruktur -- Kontorlokaliteter, forlegning, forpleining Mulighet for gradert samband Nærhet til samferdselsknutepunkt -- Rask forflytning av ressurser nasjonalt og internasjonalt -- Enkel tilgang for de som skal øve 7

5 35%%AV NORGES BEFOLKNING KAN NÅS PÅ 15 MINUTTER ALNA ALNA VEALØS 8 Politiets beredskapssenter. Base for beredskapstroppen. Under planlegging. Klart tidligst 2018 Flytid til/fra Rygge: 14 minutter. Base for maritim trening for Forsvarets spesialstyrker, politiets beredskapstropp, Forsvarets transportfly og helikopter fra Rygge. Flytid til/fra Rygge: 4 minutter. VEALØS RYGGE 9 RAUER RYGGE BEREDSKAPSSENTER RAUER Base for redningshelikopter og Forsvarets beredskapshelikopter. HV01 har hjemmebase på Rygge. Treningsfelt for Forsvarets spesialkommando Flytid til/fra Rygge: 5 minutter. 35% av Norges befolkning kan nås med redningshelikopter og beredskapshelikopter som er stasjonert på Rygge.

6 KAPASITET Forlegning til over 250 personer RYGGE BEREDSKAPSSENTER MED SAMVIRKE I FOKUS Forpleining til over personer Idrettshall Omfattende og moderne kontorfasiliteter Fjellhall med gradert samband m² Lager Kaldlager m² Garasjer m² Kjøretøyverksteder 10 Flere hangarer Undervisning Klasserom plasser... 7 Auditorium plasser... 2 Konferanserom 50 plasser... 1 Skytebaner Kortholdsbane 30m... 1 Geværbane 200m med opparbeidet standplass m... 1 Mulighet for å anlegge nye skytebaner Variert øvingsområde 11

7 RYGGE BEREDSKAPSENTER - ET NAV I BEREDSKAPEN PÅ ØSTLANDET RYGGE ET NAV I BEREDSKAPEN PÅ ØSTLANDET Store deler av Forsvarets aktivitet ved Rygge flystasjon skal flyttes som en del av Forsvarets modernisering og effektivisering. Det innebærer at store arealer med moderne infrastruktur frigjøres og kan tas i bruk av andre nødetater. Stortinget har besluttet at Rygge fremdeles skal være base for redningshelikopter. Videre er det besluttet at Bell 412 fortsatt skal stå på beredskap for politiet og spesialstyrkene på Rygge. Rygge skal også ha kapasitet til å ta i mot inntil 6 F-16 ved forhøyet beredskap. Utover dette skal Heimevernets distrikt 01 ha sin stab plassert på Rygge. Det besluttede aktivitetsnivået krever en militær vakt. 12 HVORFOR RYGGE? -- Forsvaret frigjør infrastruktur -- Rygge kan tas i bruk umiddelbart og uten forutgående investeringer -- Samfunnsøkonomisk gunstig å benytte eksisterende infrastruktur -- Redningshelikoptrene og helikopter til anti-terror har beredskap på Rygge -- Gode og varierte treningsområder Forsvaret utreder beliggenheten til et helikopter treningsfelt som er besluttet opprettet. Rygge er et av alternativene som utredes. -- Nærheten til Oslo og Norges institusjoner JD skal bygge ny hangar og fasiliteter for tilstedevakt knyttet til de nye redningshelikoptre som innfases fra Nærhet til Vealøs hvor spesialstyrkene og politiet allerede øver -- Nærheten til 40% av menneskene i Norge -- Beredskapsressursene trener der de har beredskap -- Spesialstyrkene trener allerede på Rygge -- Utfyller politiets beredskapssenter på Alnabru. Har øvingsmuligheter som ikke vil inngå på politiets senter på Alna. -- Kommunikasjonsknutepunkt 13

8 RYGGE BEREDSKAPSENTER - ET SAMLET HELIKOPTERMILJØ ET SAMLET HELIKOPTERMILJØ Mange argumenter taler for å samle helikopterberedskapen på en felles base. Ved tettere daglig kontakt vil det legges til rette for erfaringsoverføring. Miljøene får dermed bedre forståelse for hverandres kapasiteter, prosedyrer og begrensninger og det vil effektivisere samhandlingen i krisehåndteringen. De siste årene har flere hendelser synliggjort behovet for tettere samarbeid på helikoptersiden. Ikke minst gjelder det planlegging og gjennomføring av operasjoner for å sikre best mulig utnyttelse av helikoptrene som er en meget viktig ressurs. STATENS HELIKOPTERRESSURSER -- Redningshelikopter -- Beredskapshelikopter (Bell 412) -- Luftambulansen -- Politihelikopter -- Brannhelikopter 14 Ved skogbrannen i Froland i 2008 og den 22.juli 2011 stilte samfunnet opp med flere helikopterressurser enn det man klarte å dra effektiv nytte av. Helsedirektoratet har i sin 22.juli evaluering beskrevet at AMK-sentralens manglende ressursoversikt over helikoptre var en utfordring for å få en god flåtestyring. Luftambulansetjenesten konkluderte med at mangelen på oppfølging og kontroll innebærer økt flyoperativ risiko. De samme konklusjoner ble trukket av JDs arbeidsgruppe etter brannen i Froland. Helikopterstøtte ved store hendelser krever særlig planlegging og ledelse for luftkontroll, koordinering av luftinnsats, planlegging av drivstofftilgang, hviletider for piloter med mer. INVESTERINGER I HELIKOPTER INFRASTRUKTUR Regjeringen ved Justis- og beredskapsdepartementet har besluttet å bygge ny hangar og tilhørende bygg for tilstedevakt for de nye redningshelikoptrene på Rygge. Det vurderes å redusere beredskapstiden på beredskapshelikoptrene. Det er en naturlig respons på samfunnets behov. Samtidig vil det generere behov for investeringer på Rygge. Samtidig har Forsvaret besluttet å investere i et helikopter treningsfelt. Beslutningen om plassering vil bli tatt høsten Alternativ plassering er Rygge, Rena og Hengsvann ved Kongsberg. Forsvarsbygg har tidligere utredet et helikoptertreningsfelt på Rygge i AMK-sentralene ønsker etter 22.juli å bygge kompetanse på helikopteroperasjoner. Det vil være naturlig at denne typen utdanning og opplæring foregår innenfor en felles ramme for å skape felles rutiner og forståelse for bruk av samfunnets verdifulle helikopterressurser. Ved å se investeringene i sammenheng og knytte det til deler av eksisterende infrastruktur, er det mulig å hente ut synergier slik at fellesskapets helikopterressurser samlet får en kvalitetsheving gjennom å legge til rette for samvirke.

9 16 Et slikt beredskapssenter hvor alle nødetatene kan samles og kjøre samvirkeøvelser vil bety veldig mye for grunnberedskapen. Anders Snortheimsmoen, sjef beredskapstroppen, om Rygge beredskapssenter. 17

10 RYGGE BEREDSKAPSENTER - ETATENS TRENINGSBEHOV ETATENES TRENINGSBEHOV 18 De operative enhetene i nødetatene har i dag meget varier ende trenings- og øvingsfasiliteter. Enkelte kompetansemiljø må bruke verdifull tid på å reise til og fra treningsområder for å få godt treningsutbytte. Nødetatenes treningsbehov er i utvikling. Både brann, politi og helse har etter 22. juli evaluert sin innsats og kommet med yttligere treningsbehov. Det er en utfordring å finne egnede områder for god trening for etatene hver for seg, og gode øvningsområder for trening av samvirke finnes ikke. Nødetatene må trene samvirke og samhandling på operativt nivå og ledelsesnivå. OPPDRAG I USIKRE OMRÅDER Helsedirektoratet konkluderer etter 22. juli 2011 med at helsetjenesten i samarbeid med brann og politi bør iverksette opplæring og samtrening av personell fra disse etater for håndtering av oppdrag i usikre områder. Videre sier Helsedirektoratet at Forsvaret har kunnskap og praktisk erfaring med helseinnsats i skarpe soner (som blant annet Afghanistan) som det vil være viktig at Helsesektoren lærer av. Gjørv kommisjonen mener også at det må utarbeides nye retningslinjer for «helsepersonell i usikrede områder» for å berge liv. Generelt vil jeg si at hvis vi klarer å utvikle et moderne samvirkefag for alle nødetatene er det kjempepositivt. Det vil kreve gode treningsfasiliteter. 19 ALNA Overlege Anders Nakstad, Luftambulanseavdelingen, Oslo universitetssykehus. Politiets beredsskapstropp har et reelt behov for ut bygging på Alna. Rygge beredskapssenter står ikke i konflikt med politiets fremtidige beredskapssenter på Alna, men er heller komplementerende og svarer på et større behov for samvirke mellom etatene. Rygge er beredskapssenter på ingen måter er en konkurrent.

11 RYGGE BEREDSKAPSENTER - BEDRE TRENING OG BEDRE ØKONOMI RYGGE BEREDSKAPSENTER - BEDRE TRENING OG BEDRE ØKONOMI BEDRE TRENING OG BEDRE ØKONOMI STORE GEVINSTER En rapport fra «Samfunnsøkonomisk analyse» viser at nødetatene rundt Oslofjorden alene kan hente en gevinst på rundt 100 millioner kroner i året dersom Rygge beredskapssenter realiseres. Analysen er gjennomført ved å se en samlet trening på Rygge opp mot en fortsatt fragmentert og sektorvis trening som i dag. Etatene kan både spare utgifter og øke verdien på treningen. Rygge har infrastruktur som kan tas i bruk umiddelbart og uten store forutgående investeringer og reguleringer. Ved å samle sektorene på et sted deles både investerings- og driftsutgiftene Politi Brann Helse Forsvaret Totalt Samfunnsøkonomiske gevinster fordelt på besparelse av drifts- og kapitalkostnader og verdi av samtrening og økt kvalitet, prosent. De samfunnsøkonomiske gevinstene kan grovt fordeles inn i to hovedkategorier: 1) besparelser gjennom sparte drifts- og kapitalkostnader (inkl. reise og riggetid) og 2) gevinst ved samtrening og kvaliteten på trening for øvrig. Verdi samtrening og kvalitet Besparelse drifts- og kapitalkostnader Rapporten kan lastes ned på: Politi: 21 millioner, 23% Det vi har regnet på er den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å sam le treningen på Rygge sett opp mot en fortsatt fragmentert og sektorvis trening som i dag. Etatene kan både spare utgifter og øke verdien på treningen, sier han. Roger Bjørnstad samfunnsøkonom Forsvar; 45 millioner, 50% Kun beregnet for nødetatene rundt Oslo-fjorden Brann og redning; 13 millioner, 15% Helse og ambulanse; 11 millioner, 12%

12 RYGGE BEREDSKAPSENTER - BRED POLITISK STØTTE RYGGE BEREDSKAPSENTER - KILDER BRED STØTTE - Vi kommer til å jobbe for å få realisert disse planene. Svein Roald Hansen (Ap) - Rygge er ideelt, fantastisk. RYGGE BEREDSKAPSSENTER En unik arena der alle nødetatene kan trene samvirke. Den raskeste veien til å løse Norges behov for bedre beredskap Per Sandberg (FrP), leder justiskomitéen -Dette er spennende, og høres ut som en naturlig tanke. Liv Signe Navarsete, leder SP Opplagt fornuftig. Erling Lae, Fylkesmann Vestfold, leder av regjeringens utredning om fremtidig brannutdanning. KILDER: - Optimalt på Rygge. Knut Arild Hareide, leder KrF, Leder Stortingets 22.juli komité - Jeg stiller meg helhjertet bak utspillet. Ingjerd Schou (H) Dette stiller jeg meg positivt til. Det er en gylden anledning for nødetatene å samarbeide mer og bedre. Ine Marie Eriksen Søreide (H) St.prp 73S (2011/12) «Et forsvar for vår tid» St.prp 146S ( ) Anskaffelse av nye redningshelikoptre mv St.mld 29 (2011/12) «Samfunnssikkerhet» St.mld 21 (2012/13) «Terrorberedskap» St.mld. 17 ( ) Samfunnssikkerhet veien til et mindre sårbart samfunn. NOU 2012: 14: «Rapport fra 22. juli-kommisjonen» NOU 2013: 5 «Når det virkelig gjelder» NOU 2012:8 Ny utdanning for nye utfordringer (en helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet) Nasjonalt risikobilde 2012 (DSB) DSB rapport Evaluering av krisehåndteringen etter 22/7, 2012 Helsedirektoratets evaluering av krisehåndteringen etter 22/7 «Læring for bedre beredskap» Forsvarssjefens fagmilitære råd, 2010 Evalueringsrapport Øvelse Tyr 2012, Politihøgskolen Rapport arbeidsgruppe Skogbrannberedskap, 31. oktober Skogbrannberedskap og håndtering av den senere tids skogbranner i Norge Helseberedskapsloven Instruks for rekvirering og bruk av skogbrannhelikopter, fastsatt av DSB 2013, vedlegg 1. Politiets Beredskapssystem del 1, Politidirektoratet 1. juli 2011 Foto: Forsvaret (s1, s6-7, s15), NTB scanpix (s4-5), 330 skvadronen (s10-11), OBRE (s13), Wemunn Aabø/POD (s16), partienes hjemmesider (s22).

13 E-post: Yngvar Trandem, tlf: Inger-Lise Skartlien, tlf:

Redningskonferansen 29. september 2014

Redningskonferansen 29. september 2014 Redningskonferansen 29. september 2014 «Effektiv krisehåndtering forutsetter at ulike samfunnsaktører har god innsikt og respekt for andre samfunnsaktørers rolle og ansvar». St.mld 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet

Detaljer

Rygge beredskapssenter

Rygge beredskapssenter 28.06.2013 Rygge beredskapssenter En unik arena der alle nødetatene kan trene samvirke Den raskeste veien til å løse Norges behov for bedre beredskap Samfunnsøkonomisk gunstig 08/08/13 2 «Effektiv krisehåndtering

Detaljer

Tafatt eller ta fatt? Østfoldkonferansen 23.01.14 René Rafshol Yngvar Trandem

Tafatt eller ta fatt? Østfoldkonferansen 23.01.14 René Rafshol Yngvar Trandem Tafatt eller ta fatt? Østfoldkonferansen 23.01.14 René Rafshol Yngvar Trandem MOSSEREGIONEN NÆRINGSUTVIKLING SKAL være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye

Detaljer

ET FELLES BEREDSKAPS- SENTER PÅ RYGGE. De samfunnsøkonomiske gevinstene. Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013

ET FELLES BEREDSKAPS- SENTER PÅ RYGGE. De samfunnsøkonomiske gevinstene. Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 ET FELLES BEREDSKAPS- SENTER PÅ RYGGE De samfunnsøkonomiske gevinstene SAMMENDRAG Nød- og beredskapsetatene på

Detaljer

ET FELLES BEREDSKAPS- SENTER PÅ RYGGE. De samfunnsøkonomiske gevinstene. Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013

ET FELLES BEREDSKAPS- SENTER PÅ RYGGE. De samfunnsøkonomiske gevinstene. Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 ET FELLES BEREDSKAPS- SENTER PÅ RYGGE De samfunnsøkonomiske gevinstene SAMMENDRAG Nød- og beredskapsetatene på

Detaljer

Prosjektutredning om politiets treningsfasiliteter og muligheter på Rygge

Prosjektutredning om politiets treningsfasiliteter og muligheter på Rygge Til Politidirektøren Fra Rygge fellessenter for trening og beredskap Dato: 4. mai 2014 Vår saksbehandler: Prosjektleder Svein Holtan prosjektleder@ryggeberedskapssenter.no Prosjektutredning om politiets

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag

Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag Avdelingsleder Ann Christin Olsen-Haines 1 De som skal håndtere hendelsene Politi ca 14 000 Brann- og redningsvesen ca 12 000 Sivilforsvaret ca 8 000 Forsvarets

Detaljer

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet Status og siste nytt fra Avd. dir. Pål Anders Hagen Rednings- og beredskapsavdelingen Oslo 15. november 2013 Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet

Detaljer

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014 (Etter) Brannstudien Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Hans Kr. Madsen Avdelingsleder 29. oktober 2014 Brann og redning Brann- og redningsvesenet Litt flere enn 280 brann- og redningsvesen

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

STAVERN PHS/JKØ STAVERN. Nasjonalt øvings- og kompetansesenter for justis og beredskap

STAVERN PHS/JKØ STAVERN. Nasjonalt øvings- og kompetansesenter for justis og beredskap STAVERN PHS/JKØ STAVERN Nasjonalt øvings- og kompetansesenter for justis og beredskap STAVERN / PHS/JKØ ALLTID BEREDT Justis og beredskap har lenge vært et satsingsområde for Larvik kommune, og Stavern

Detaljer

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Ambisjoner for lokal og regional beredskap Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar

Detaljer

Nasjonal CBRNEstrategi

Nasjonal CBRNEstrategi Nasjonal CBRNEstrategi Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Thon Hotel Vettre i Asker 27. oktober 2015 Distriktssjef Erik Furevik Arbeidsprosessen CBRNE-mandatets omfang rapport Del

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK Mulighetsstudien Orientering DM Roar Johansen Direktør NBSK 120115 Mandat Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å lede en arbeidsgruppe

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet

Detaljer

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016 Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret Kommunekonferansen 2016 Cecilie Daae, direktør DSB 20. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

V E I E N M O T B E D R E S A M V I R K E R A P P O R T F R A E K S P E R T G R U P P E F E B R U A R 2 0 1 5

V E I E N M O T B E D R E S A M V I R K E R A P P O R T F R A E K S P E R T G R U P P E F E B R U A R 2 0 1 5 V E I E N M O T B E D R E S A M V I R K E R A P P O R T F R A E K S P E R T G R U P P E F E B R U A R 2 0 1 5 2 VEIEN MOT BEDRE BEREDSKAP Bakgrunn for rapporten Dette er en rapport som beskriver behovet

Detaljer

Øvelse som arena for læring

Øvelse som arena for læring Katastrofeberedskapsrådet i Grenland 5. November 2013 Øvelse som arena for læring Jan Aastø Seniorrådgiver/DSB jan.aasto@dsb.no 1 Formål Mandat for Katastrofeberedskapsrådet i Grenland Katastrofeberedskapsrådet

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen Cecilie Daae Direktør DSB 6. januar 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

1. Komiteens tilråding

1. Komiteens tilråding 1. Komiteens tilråding I Stortinget ber regjeringen evaluere etableringen av politiråd i kommunene og deres betydning for forebyggende arbeid, herunder betydningen for den lokale terrorberedskapen. II

Detaljer

ENHET/AVDELING NATIONAL POLICE DIRECTORATE

ENHET/AVDELING NATIONAL POLICE DIRECTORATE NATIONAL POLICE DIRECTORATE Viktige prosjekter, dokumenter og tiltak i 2013 Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Innstillingen fra KKK Stortingsmelding Samfunnssikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering

Detaljer

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet. Ålesund den 25. April 2003

Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet. Ålesund den 25. April 2003 Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet Ålesund den 25. April 2003 I dette innlegget Justisdepartementet Utgangspunkter for samfunnssikkerhetsarbeidet Hvilke farer skal vi innrette oss mot? Beredskapsressursene

Detaljer

Læring for bedre beredskap

Læring for bedre beredskap Læring for bedre beredskap Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 Inggard lereim,leder helsedirektorates 22.prosjekt Prof.dr.med.NTNU Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem

Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem Presentasjon LOGMAKT 2012 Per K. Brekke avdelingsdirektør Tema Kort om DSB Utfordringer Oppfølging av Sårbarhetsutvalget Hendelser de senere årene Hvordan

Detaljer

Den norske atomberedskapsmodellen

Den norske atomberedskapsmodellen Den norske atomberedskapsmodellen Per Strand Lillehammer, 19.04.2016 www.nrpa.no Bygget på prinsipper om Ansvar Nærhet Likhet Samvirke 1 Kongelig resolusjon om atomberedskap 23. august 2013 Strålevernlovens

Detaljer

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Justis- og beredskapsdepartementet For: Departementsråd Tor Saglie Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høvik 5. oktober 2012 HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Redningsselskapet viser til

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Nordland fylkesting 8. April 2013

Nordland fylkesting 8. April 2013 Nordland fylkesting 8. April 2013 Politiets ansvar i kriser og styrking av lokal beredskap Salten politidistrikt Beredskapsplanlegger Rune Danielsen Politiets beredskapsansvar St meld nr 42 (2004-2005)

Detaljer

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Hendelser på jernbanen - er vi forberedt? - vil samvirke fungere? - har vi ressursene som trengst? - er det tilstrekkelig kompetanse? - har vi utfordringer? Hallingdal brann- og redningsteneste

Detaljer

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene?

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Finn Mørch Andersen Oslo 8. desember 2011 St. meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet Samvirke og samordning Hva sa regjeringen? Regjeringen

Detaljer

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Kommisjonen ble oppløst 13. august 2012. Presentasjonen står for Alexandras regning Mandatet Oppnevnt av

Detaljer

Redningskonferansen 2014

Redningskonferansen 2014 Samvirke og ledelse ved store hendelser hva har vi lært av drapene på Valdresekspressen, brannen i Gudvangatunnelen, brannen i Lærdal, på Flatanger og Frøya? Redningskonferansen 2014 Anne R. Pedersen 29.september

Detaljer

Fylkesmannen som regional beredskapsaktør forventninger jf. ny instruks

Fylkesmannen som regional beredskapsaktør forventninger jf. ny instruks Fylkesmannen som regional beredskapsaktør forventninger jf. ny instruks Avdelingsdirektør Per Olaf Torkildsen Møte i fylkesberedskapsrådet i Hordaland, Solstrand Hotel, 14. januar 2016 Ny samfunnssikkerhetsavdeling

Detaljer

Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge. Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold

Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge. Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold Sårbarhet B&A Industri Helse Samband Transport Finans Strømutfall

Detaljer

Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte

Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen Sivilt-militært kontaktmøte Cecilie Daae, direktør DSB 6. september 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt

Detaljer

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder 2 Sivilforsvaret- Generelt Utvalget gir stor anerkjennelse for den innsats et stort antall menn og kvinner

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet

Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet Nasjonalt risikobilde Har utkommet i 2011, 2012, 2013 og 2014 Katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Hovedhensikt bidra til økt risikoforståelse og

Detaljer

Øvelser-hvorfor og hvordan? Nasjonalt beredskapsseminar for universitets - og høgskolesektoren, 13.november 2014 UiS Erlend Hagenes

Øvelser-hvorfor og hvordan? Nasjonalt beredskapsseminar for universitets - og høgskolesektoren, 13.november 2014 UiS Erlend Hagenes Øvelser-hvorfor og hvordan? Nasjonalt beredskapsseminar for universitets - og høgskolesektoren, 13.november 2014 UiS Erlend Hagenes -bakgrunn: beredskapserfaring fra frivillige organisasjoner, nødetat,

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk

Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen L.nr.: 3698/2014 Arkivnr.: M70/&13 Saksnr.: 2014/611 Utvalgssak Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold. møte i Moss, 19. april 2013

Fylkesberedskapsrådet i Østfold. møte i Moss, 19. april 2013 Fylkesberedskapsrådet i Østfold møte i Moss, 19. april 2013 PROGRAM 10.00 10.10 Åpning og innledning ved assisterende fylkesmann Trond Rønningen 10.10 10.45 Aktuelle orienteringer fra Fylkesmannen oppfølging

Detaljer

1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten?

1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten? 1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten? Finn Mørch Andersen Gardermoen Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin

Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin Til Justis- og beredskapsdepartementet, Gullhaug Torg 4A, 0484 Oslo Deres ref.: 15/2144 MESE Vår ref.: jen Dato: 30.11.15 Mulighetsstudien høringssvar

Detaljer

Utdanning av personell i brannvesenet

Utdanning av personell i brannvesenet Utdanning av personell i brannvesenet Fagforbundet Brannkonferansen 3. april 2014 Hans K. Madsen, DSB 1 Bakgrunnen for arbeidet med ny utdanningsmodell NOU 1992:22 Anbefalte allmenn tilgjengelig utdanning

Detaljer

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet

Detaljer

NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE

NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE 1 Velkommen! 02.10.14 SIDE 2 3 Arrangører: 4 Hvorfor er vi her? Samvirkeprinsippet stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs hospital HF. ST OLAVSHOSPITAL *UNIVE RSITETSSYKEHU SET I TRO ND HEIM -Fra bord til bell Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Å sette dagsorden for det som ikke skal skje

Å sette dagsorden for det som ikke skal skje Å sette dagsorden for det som ikke skal skje Partnerforums topplederseminar 23.11.15 Jon A. Lea DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar 2 Fag og politikk Beregning av tåleevnen er

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Beredskapsledelse. Hvordan forbedre effektivitet og samvirke? PREPARED. Sikkerhetssymposiet 2016 Jo Tidemann

Beredskapsledelse. Hvordan forbedre effektivitet og samvirke? PREPARED. Sikkerhetssymposiet 2016 Jo Tidemann Beredskapsledelse Hvordan forbedre effektivitet og samvirke? Sikkerhetssymposiet 2016 Jo Tidemann PREPARED. Er dere forberedt? Skal snakke om Helheten Samvirkeprinsippet Viktige elementer Grep dere kan

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Flere hendelser de siste årene har vist at det er behov for å styrke samordning og samhandling mellom ulike aktører under krisehåndteringen. DSB: Evaluering

Detaljer

Politiets bruk av ambulanseressurser

Politiets bruk av ambulanseressurser Rapport IS-5/2016 Politiets bruk av ambulanseressurser Publikasjonens tittel: Politiets bruk av ambulanseressurser Utgitt: 24. august 2016 Bestillingsnummer: IS-5/2016 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Brannvern og beredskap

Brannvern og beredskap hva nå? Finn Mørch Andersen Tromsø 13.06.2012 Stortingsmelding om samfunnssikkerhet Ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet legges etter planen fram fredag 15. juni Meldingen gir en bred gjennomgang av

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Farlig godsaktuelt beredskapsrelatert. Erik Bleken, senioringeniør, DSB

Farlig godsaktuelt beredskapsrelatert. Erik Bleken, senioringeniør, DSB Farlig godsaktuelt beredskapsrelatert Erik Bleken, senioringeniør, DSB Disposisjon Ressurssentraler Organisering av FG-skadested Nasjonal CBRN-strategi RVK Hjelpemidler, bl.a. på dsb.no Ny farlig godskartlegging

Detaljer

Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB

Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB Trygg bruk av gass Gasskonferansen 2015 Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB mars 25, 2015 Om DSB DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Direktoratet skal være pådriver i arbeidet

Detaljer

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Agenda Det legale grunnlaget Systematisk tilnærming ROS-analyse og oppfølging Komm. og info. Samhandling Handlingsevne

Detaljer

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver Nett i nød Ambulanseforum 2012 Willy Skogstad, seniorrådgiver Bakgrunn for nødnettprosjektet Stortinget vedtok 18.12.2006 at Justis- og politidepartementet kunne starte arbeidet med leveranse av et nytt

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

FORF 15. november Kaare Songstad Avdelingsdirektør Avdeling for politiberedskap og krisehåndtering

FORF 15. november Kaare Songstad Avdelingsdirektør Avdeling for politiberedskap og krisehåndtering FORF 15. november 2015 Kaare Songstad Avdelingsdirektør Avdeling for politiberedskap og krisehåndtering Aktuelle tema Endringer i politidirektoratet / POD's rolle Politireformen og interimsløsninger Konsekvenser

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TNI-14/2668-2 13854/14 18.02.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 11.03.2014 Stavanger

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Brannvesenet omstruktureres, hva betyr det for den kommunale beredskapen?

Brannvesenet omstruktureres, hva betyr det for den kommunale beredskapen? Brannvesenet omstruktureres, hva betyr det for den kommunale beredskapen? KS Agenda Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 12. oktober 2015 Hvem og hva er DSB? Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

Nødnett for tilleggsbrukere i Vestfold. Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold

Nødnett for tilleggsbrukere i Vestfold. Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold Nødnett for tilleggsbrukere i Vestfold Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold Agenda Velkommen (FMVE) Status Nødnett (dekning/tilleggsbrukere) (DNK) Informasjon om samvirkeprosjektet

Detaljer

Sentraladministrasjonen

Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen Vår saksbehandler: Deres ref.: Vår ref.: Arkiv: Vår dato: Deres dato: Knut Hjalmar Gulliksen 33 17 16 63 15/89230 FE- 19.11.2015 05.10.2015 Politidirektoratet Att: Hans Bakke Sendt

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Enhetlig ledelsessystem (ELS) Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne

Detaljer

Program for forbedring av nødmeldingstjenesten

Program for forbedring av nødmeldingstjenesten Justis- og beredskapsdepartementet Program for forbedring av nødmeldingstjenesten Jesper Rådberg Nødnettdagene 2016 Kort tilbakeblikk Pilot 112 Drammen KVU Nasjonalt nødmeldingsprosjekt Nasjonalt nødmeldingsprosjekt

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fremskutt enhet en ny tanke å organisere beredskap på mer fleksibel organisering av beredskap CTIF Flekkefjord 14.5.2014 Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB 1 Brannstudien levert og hørt Oppfølgingen

Detaljer

Sårbarhet og forebygging

Sårbarhet og forebygging Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1 Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI REFLEKSJONER ETTER 22. JULI NORGES KOMMUNEREVISORFORBUND ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro

Detaljer