BEHOVET FOR SAMVIRKE BEDRE SAMVIRKE - BEDRE BEREDSKAP - BEDRE INNSATS I KRISE

Transkript

1

2 RYGGE BEREDSKAPSENTER - BEHOVET FOR SAMVIRKE BEHOVET FOR SAMVIRKE Økende grad av kompleksitet i samfunnet og avhengigheter på tvers av sektorer innebærer et stort behov for samarbeid på tvers av ansvarsområder både når det gjelder det forebyggende beredskapsarbeidet og krisehåndteringen. En rekke hendelser og øvelser de senere årene har vist betydningen av at alle aktører må samvirke enda bedre for at kriser skal håndteres best mulig slik at liv, miljø og materielle verdier ikke går tapt. Effektiv krisehåndtering forutsetter at ulike samfunnsaktører har god innsikt og respekt for andre samfunnsaktørers rolle og ansvar. God samhandling mellom ulike beredskapsaktører krever et systematisk arbeid og utvikling av kultur og holdninger over tid. For å sikre en bedre organisering av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet har regjeringen bestemt at samvirkeprinsippet skal bygges inn som et bærende element på linje med de allerede eksisterende prinsippene ansvar, nærhet og likhet. BEDRE SAMVIRKE - BEDRE BEREDSKAP - BEDRE INNSATS I KRISE 2 Rygge beredskapssenter er et felles trenings- og øvingssenter som samler alle nødetatene på et sted. Det gir unik mulighet til å trene samvirke og bedre beredskapen og kriseinnsatsen på Østlandsområdet. Rygge beredskapssenter kan tas i bruk uten store investeringer og er den raskeste veien til å løse Norges behov for bedre beredskap. 3 "Evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull ST. MLD. 21 (12/13) Det er et mål for regjeringen å videreutvikle samvirke mellom nødetatene ST. MLD. 21 (12/13)

3 RYGGE BEREDSKAPSENTER - ULIKE UTFORDRINGER RYGGE BEREDSKAPSENTER - ULIKE UTFORDRINGER ULIKE UTFORDRINGER Norge har blitt rammet av en rekke alvorlige hendelser de siste årene. Hendelsene er av vidt forskjellig karakter, fra alvorlig terror til store ulykker og naturkatastrofer. Felles for hendelsene er at de er krevende å håndtere fordi dimensjonene er store og det er mange aktører og nivåer som må samarbeide. Å trene samvirke og samarbeid på tvers av sektorene er svært viktig for å bedre beredskapen og dermed effektivisere inn satsen i kriser når minuttene teller og liv står på spill. 5 4 Type hendelser: -- Naturhendelser, -- Store ulykker, -- Tilsiktede hendelser (terror), -- Sikkerhetspolitiske kriser Brann på Scandinavian Star 1990 Regjeringskvartalet 22. juli 2011 Flommen på Østlandet 2013

4 RYGGE BEREDSKAPSENTER - HVORFOR BEREDSKAPSSENTER HVORFOR BEREDSKAPSSENTER? SAMLE NØDETATENE OG BEREDSKAPSRESSURSENE 6 Daglig kontakt bygger tillit og effektivitet Behov for samtrening (samvirkeprinsippet) -- Stabsøvelser -- Praktiske treninger -- Komplekse scenarier Behov for ny felles utdanning -- Samvirkefag -- Nye felles nasjonale retningslinjer for skadestedsledelse Samfunnsøkonomisk fornuftig -- Benytte felles infrastruktur -- Felles investering i nye anlegg -- Deling av driftsutgifter I dag finnes det ikke felles beredskapssenter i Norge HVA MÅ ET BEREDSKAPSSENTER KUNNE TILBY? Kapasitet til at alle nødetater kan trene samtidig -- Fra enkle til komplekse scenario -- Mulighet til å trene flere scenarier Nærhet til Oslo og befolkningssentra Nærhet til de som skal trenes og de som er på beredskap Nærhet til gode øvingsområder og øvingsfasiliteter -- Vann/sjø, luftrom for øving, bakke/øvingsområde -- Skytebaner, klasserom, idrettshall Tilrettelagt infrastruktur -- Kontorlokaliteter, forlegning, forpleining Mulighet for gradert samband Nærhet til samferdselsknutepunkt -- Rask forflytning av ressurser nasjonalt og internasjonalt -- Enkel tilgang for de som skal øve 7

5 35%%AV NORGES BEFOLKNING KAN NÅS PÅ 15 MINUTTER ALNA ALNA VEALØS 8 Politiets beredskapssenter. Base for beredskapstroppen. Under planlegging. Klart tidligst 2018 Flytid til/fra Rygge: 14 minutter. Base for maritim trening for Forsvarets spesialstyrker, politiets beredskapstropp, Forsvarets transportfly og helikopter fra Rygge. Flytid til/fra Rygge: 4 minutter. VEALØS RYGGE 9 RAUER RYGGE BEREDSKAPSSENTER RAUER Base for redningshelikopter og Forsvarets beredskapshelikopter. HV01 har hjemmebase på Rygge. Treningsfelt for Forsvarets spesialkommando Flytid til/fra Rygge: 5 minutter. 35% av Norges befolkning kan nås med redningshelikopter og beredskapshelikopter som er stasjonert på Rygge.

6 KAPASITET Forlegning til over 250 personer RYGGE BEREDSKAPSSENTER MED SAMVIRKE I FOKUS Forpleining til over personer Idrettshall Omfattende og moderne kontorfasiliteter Fjellhall med gradert samband m² Lager Kaldlager m² Garasjer m² Kjøretøyverksteder 10 Flere hangarer Undervisning Klasserom plasser... 7 Auditorium plasser... 2 Konferanserom 50 plasser... 1 Skytebaner Kortholdsbane 30m... 1 Geværbane 200m med opparbeidet standplass m... 1 Mulighet for å anlegge nye skytebaner Variert øvingsområde 11

7 RYGGE BEREDSKAPSENTER - ET NAV I BEREDSKAPEN PÅ ØSTLANDET RYGGE ET NAV I BEREDSKAPEN PÅ ØSTLANDET Store deler av Forsvarets aktivitet ved Rygge flystasjon skal flyttes som en del av Forsvarets modernisering og effektivisering. Det innebærer at store arealer med moderne infrastruktur frigjøres og kan tas i bruk av andre nødetater. Stortinget har besluttet at Rygge fremdeles skal være base for redningshelikopter. Videre er det besluttet at Bell 412 fortsatt skal stå på beredskap for politiet og spesialstyrkene på Rygge. Rygge skal også ha kapasitet til å ta i mot inntil 6 F-16 ved forhøyet beredskap. Utover dette skal Heimevernets distrikt 01 ha sin stab plassert på Rygge. Det besluttede aktivitetsnivået krever en militær vakt. 12 HVORFOR RYGGE? -- Forsvaret frigjør infrastruktur -- Rygge kan tas i bruk umiddelbart og uten forutgående investeringer -- Samfunnsøkonomisk gunstig å benytte eksisterende infrastruktur -- Redningshelikoptrene og helikopter til anti-terror har beredskap på Rygge -- Gode og varierte treningsområder Forsvaret utreder beliggenheten til et helikopter treningsfelt som er besluttet opprettet. Rygge er et av alternativene som utredes. -- Nærheten til Oslo og Norges institusjoner JD skal bygge ny hangar og fasiliteter for tilstedevakt knyttet til de nye redningshelikoptre som innfases fra Nærhet til Vealøs hvor spesialstyrkene og politiet allerede øver -- Nærheten til 40% av menneskene i Norge -- Beredskapsressursene trener der de har beredskap -- Spesialstyrkene trener allerede på Rygge -- Utfyller politiets beredskapssenter på Alnabru. Har øvingsmuligheter som ikke vil inngå på politiets senter på Alna. -- Kommunikasjonsknutepunkt 13

8 RYGGE BEREDSKAPSENTER - ET SAMLET HELIKOPTERMILJØ ET SAMLET HELIKOPTERMILJØ Mange argumenter taler for å samle helikopterberedskapen på en felles base. Ved tettere daglig kontakt vil det legges til rette for erfaringsoverføring. Miljøene får dermed bedre forståelse for hverandres kapasiteter, prosedyrer og begrensninger og det vil effektivisere samhandlingen i krisehåndteringen. De siste årene har flere hendelser synliggjort behovet for tettere samarbeid på helikoptersiden. Ikke minst gjelder det planlegging og gjennomføring av operasjoner for å sikre best mulig utnyttelse av helikoptrene som er en meget viktig ressurs. STATENS HELIKOPTERRESSURSER -- Redningshelikopter -- Beredskapshelikopter (Bell 412) -- Luftambulansen -- Politihelikopter -- Brannhelikopter 14 Ved skogbrannen i Froland i 2008 og den 22.juli 2011 stilte samfunnet opp med flere helikopterressurser enn det man klarte å dra effektiv nytte av. Helsedirektoratet har i sin 22.juli evaluering beskrevet at AMK-sentralens manglende ressursoversikt over helikoptre var en utfordring for å få en god flåtestyring. Luftambulansetjenesten konkluderte med at mangelen på oppfølging og kontroll innebærer økt flyoperativ risiko. De samme konklusjoner ble trukket av JDs arbeidsgruppe etter brannen i Froland. Helikopterstøtte ved store hendelser krever særlig planlegging og ledelse for luftkontroll, koordinering av luftinnsats, planlegging av drivstofftilgang, hviletider for piloter med mer. INVESTERINGER I HELIKOPTER INFRASTRUKTUR Regjeringen ved Justis- og beredskapsdepartementet har besluttet å bygge ny hangar og tilhørende bygg for tilstedevakt for de nye redningshelikoptrene på Rygge. Det vurderes å redusere beredskapstiden på beredskapshelikoptrene. Det er en naturlig respons på samfunnets behov. Samtidig vil det generere behov for investeringer på Rygge. Samtidig har Forsvaret besluttet å investere i et helikopter treningsfelt. Beslutningen om plassering vil bli tatt høsten Alternativ plassering er Rygge, Rena og Hengsvann ved Kongsberg. Forsvarsbygg har tidligere utredet et helikoptertreningsfelt på Rygge i AMK-sentralene ønsker etter 22.juli å bygge kompetanse på helikopteroperasjoner. Det vil være naturlig at denne typen utdanning og opplæring foregår innenfor en felles ramme for å skape felles rutiner og forståelse for bruk av samfunnets verdifulle helikopterressurser. Ved å se investeringene i sammenheng og knytte det til deler av eksisterende infrastruktur, er det mulig å hente ut synergier slik at fellesskapets helikopterressurser samlet får en kvalitetsheving gjennom å legge til rette for samvirke.

9 16 Et slikt beredskapssenter hvor alle nødetatene kan samles og kjøre samvirkeøvelser vil bety veldig mye for grunnberedskapen. Anders Snortheimsmoen, sjef beredskapstroppen, om Rygge beredskapssenter. 17

10 RYGGE BEREDSKAPSENTER - ETATENS TRENINGSBEHOV ETATENES TRENINGSBEHOV 18 De operative enhetene i nødetatene har i dag meget varier ende trenings- og øvingsfasiliteter. Enkelte kompetansemiljø må bruke verdifull tid på å reise til og fra treningsområder for å få godt treningsutbytte. Nødetatenes treningsbehov er i utvikling. Både brann, politi og helse har etter 22. juli evaluert sin innsats og kommet med yttligere treningsbehov. Det er en utfordring å finne egnede områder for god trening for etatene hver for seg, og gode øvningsområder for trening av samvirke finnes ikke. Nødetatene må trene samvirke og samhandling på operativt nivå og ledelsesnivå. OPPDRAG I USIKRE OMRÅDER Helsedirektoratet konkluderer etter 22. juli 2011 med at helsetjenesten i samarbeid med brann og politi bør iverksette opplæring og samtrening av personell fra disse etater for håndtering av oppdrag i usikre områder. Videre sier Helsedirektoratet at Forsvaret har kunnskap og praktisk erfaring med helseinnsats i skarpe soner (som blant annet Afghanistan) som det vil være viktig at Helsesektoren lærer av. Gjørv kommisjonen mener også at det må utarbeides nye retningslinjer for «helsepersonell i usikrede områder» for å berge liv. Generelt vil jeg si at hvis vi klarer å utvikle et moderne samvirkefag for alle nødetatene er det kjempepositivt. Det vil kreve gode treningsfasiliteter. 19 ALNA Overlege Anders Nakstad, Luftambulanseavdelingen, Oslo universitetssykehus. Politiets beredsskapstropp har et reelt behov for ut bygging på Alna. Rygge beredskapssenter står ikke i konflikt med politiets fremtidige beredskapssenter på Alna, men er heller komplementerende og svarer på et større behov for samvirke mellom etatene. Rygge er beredskapssenter på ingen måter er en konkurrent.

11 RYGGE BEREDSKAPSENTER - BEDRE TRENING OG BEDRE ØKONOMI RYGGE BEREDSKAPSENTER - BEDRE TRENING OG BEDRE ØKONOMI BEDRE TRENING OG BEDRE ØKONOMI STORE GEVINSTER En rapport fra «Samfunnsøkonomisk analyse» viser at nødetatene rundt Oslofjorden alene kan hente en gevinst på rundt 100 millioner kroner i året dersom Rygge beredskapssenter realiseres. Analysen er gjennomført ved å se en samlet trening på Rygge opp mot en fortsatt fragmentert og sektorvis trening som i dag. Etatene kan både spare utgifter og øke verdien på treningen. Rygge har infrastruktur som kan tas i bruk umiddelbart og uten store forutgående investeringer og reguleringer. Ved å samle sektorene på et sted deles både investerings- og driftsutgiftene Politi Brann Helse Forsvaret Totalt Samfunnsøkonomiske gevinster fordelt på besparelse av drifts- og kapitalkostnader og verdi av samtrening og økt kvalitet, prosent. De samfunnsøkonomiske gevinstene kan grovt fordeles inn i to hovedkategorier: 1) besparelser gjennom sparte drifts- og kapitalkostnader (inkl. reise og riggetid) og 2) gevinst ved samtrening og kvaliteten på trening for øvrig. Verdi samtrening og kvalitet Besparelse drifts- og kapitalkostnader Rapporten kan lastes ned på: Politi: 21 millioner, 23% Det vi har regnet på er den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å sam le treningen på Rygge sett opp mot en fortsatt fragmentert og sektorvis trening som i dag. Etatene kan både spare utgifter og øke verdien på treningen, sier han. Roger Bjørnstad samfunnsøkonom Forsvar; 45 millioner, 50% Kun beregnet for nødetatene rundt Oslo-fjorden Brann og redning; 13 millioner, 15% Helse og ambulanse; 11 millioner, 12%

12 RYGGE BEREDSKAPSENTER - BRED POLITISK STØTTE RYGGE BEREDSKAPSENTER - KILDER BRED STØTTE - Vi kommer til å jobbe for å få realisert disse planene. Svein Roald Hansen (Ap) - Rygge er ideelt, fantastisk. RYGGE BEREDSKAPSSENTER En unik arena der alle nødetatene kan trene samvirke. Den raskeste veien til å løse Norges behov for bedre beredskap Per Sandberg (FrP), leder justiskomitéen -Dette er spennende, og høres ut som en naturlig tanke. Liv Signe Navarsete, leder SP Opplagt fornuftig. Erling Lae, Fylkesmann Vestfold, leder av regjeringens utredning om fremtidig brannutdanning. KILDER: - Optimalt på Rygge. Knut Arild Hareide, leder KrF, Leder Stortingets 22.juli komité - Jeg stiller meg helhjertet bak utspillet. Ingjerd Schou (H) Dette stiller jeg meg positivt til. Det er en gylden anledning for nødetatene å samarbeide mer og bedre. Ine Marie Eriksen Søreide (H) St.prp 73S (2011/12) «Et forsvar for vår tid» St.prp 146S ( ) Anskaffelse av nye redningshelikoptre mv St.mld 29 (2011/12) «Samfunnssikkerhet» St.mld 21 (2012/13) «Terrorberedskap» St.mld. 17 ( ) Samfunnssikkerhet veien til et mindre sårbart samfunn. NOU 2012: 14: «Rapport fra 22. juli-kommisjonen» NOU 2013: 5 «Når det virkelig gjelder» NOU 2012:8 Ny utdanning for nye utfordringer (en helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet) Nasjonalt risikobilde 2012 (DSB) DSB rapport Evaluering av krisehåndteringen etter 22/7, 2012 Helsedirektoratets evaluering av krisehåndteringen etter 22/7 «Læring for bedre beredskap» Forsvarssjefens fagmilitære råd, 2010 Evalueringsrapport Øvelse Tyr 2012, Politihøgskolen Rapport arbeidsgruppe Skogbrannberedskap, 31. oktober Skogbrannberedskap og håndtering av den senere tids skogbranner i Norge Helseberedskapsloven Instruks for rekvirering og bruk av skogbrannhelikopter, fastsatt av DSB 2013, vedlegg 1. Politiets Beredskapssystem del 1, Politidirektoratet 1. juli 2011 Foto: Forsvaret (s1, s6-7, s15), NTB scanpix (s4-5), 330 skvadronen (s10-11), OBRE (s13), Wemunn Aabø/POD (s16), partienes hjemmesider (s22).

13 E-post: Yngvar Trandem, tlf: Inger-Lise Skartlien, tlf: