Fylkesberedskapsrådet i Østfold. møte i Moss, 19. april 2013

Transkript

1 Fylkesberedskapsrådet i Østfold møte i Moss, 19. april 2013

2 PROGRAM Åpning og innledning ved assisterende fylkesmann Trond Rønningen Aktuelle orienteringer fra Fylkesmannen oppfølging av kommunal beredskapsplikt, og arbeidet med oppdatering av fylkes-ros v/fylkesberedskapssjef Espen Pålsrud Arbeid med kartlegging av skjermingsverdige objekter og kritisk infrastruktur i Østfold - oppdrag og bakgrunn, trusselbildet og refleksjoner rundt forebygging og beredskap Lunsj» Politiets oppdrag om kartlegging av skjermingsverdige objekter v/politiførstebetjent Arnfinn Haugberg, Østfold politidistrikt» Kritisk infrastruktur betraktninger om forebygging og beredskap v/kaptein Trond Sakshaug, HV-01» PSTs trusselvurdering v/politiførstebetjent Are Soløy, PST Østfold Øvelse Østlandet informasjon om planlegging av øvelsen som finner sted i desember 2013, bl.a. i Østfold. Scenario er ekstremvær og langvarig strømbortfall. V/øvingsleder Kamilla Nordvang, NVE Status i arbeidet med sivilt/militært beredskapssenter ved Rygge flystasjon v/oberst sjef Rygge flystasjon Rolf Folland Brannberedskap 2013 aktuell informasjon med fokus på felles skogbrannplan for Østfold og Follo v/daglig leder Alarmsentral brann øst AS Terje Surdal Avslutning

3 Aktuelle orienteringer fra Fylkesmannen Sentrale føringer Oppfølgingen av kommunal beredskapsplikt Oppdateringen av fylkes-ros Østfold

4 Fylkesmannens oppdrag innen samfunnssikkerhet og beredskap - kgl. res. av 18. april 2008 Ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket Samordne myndighetenes krav til kommunene Holde sentrale myndigheter orientert om situasjonen i fylket Bistå sentrale myndigheter i nasjonale beredskapstiltak Samordne og planlegging og kontakt innen totalforsvaret Påse at kommuner og fylkeskommune ivaretar samfunnssikkerhet i samfunnsplanleggingen Legge til rette for beredskapsplanlegging Planlegge og lede beredskapsøvelser og -kurs

5 Stortingsmelding om samfunnssikkerhet Regjeringen la 15. juni 2012 fram en stortingsmelding om samfunnssikkerhet. Læring etter terrorangrepene 22. juli 2011 er et sentralt tema i meldingen. I stortingsmeldingen redegjør regjeringen for ulike tiltak som bidrar til å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Dette dreier seg om å: styrke mål og resultatstyringen av det brede samfunnssikkerhetsarbeidet styrke tilsynet med departementenes beredskapsarbeid utvikle en detaljert plan for å styrke og videreutvikle robusthet i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner styrke arbeidet med forebyggende objektsikkerhet styrke arbeidet med analyse og forskning på samfunnssikkerhet og beredskap styrke arbeidet med forebyggende sikkerhet og IKT-sikkerhet på tvers av samfunnssektorene sikre at kommunene utøver sine lovpålagte plikter knyttet til risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner via Fylkesmannen. følge opp det internasjonale samarbeidet om samfunnssikkerhet og krisehåndtering innenfor den nordiske rammen, NATO, EU og FN. Meldingen trekker også frem samvirkeprinsippet som et viktig prinsipp i samfunnssikkerhetsarbeidet, på lik linje med ansvar-, nærhet- og likhetsprinsippene. Ny instruks En ny instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle og sentral krisehåndtering ble fastsatt i statsråd 15. juni 2012.

6 Oppfølging av 22. juli juli-kommisjonens rapport (13. august 2012) Kommisjonen konkluderer bl.a. med at angrepet på regjeringskvartalet kunne vært forhindret gjennom iverksetting av vedtatte sikringstiltak. Den peker også på flere forbedringspunkter i politiets og PSTs arbeid med terror og beredskap. Kommisjonen mener det er noen grunnleggende forutsetninger som sviktet før og under hendelsene 22. juli. Dette er bl.a. evnen til å erkjenne risiko og å lære gjennom øvelser, evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for og evnen til koordinering og samhandling. Kommisjonen mener at leder på alle nivåer i forvaltningen må drøfte disse tingene og oppnå en holdningsendring. Redegjørelser fra statsministeren og justis- og beredskapsministeren i august 2012 Behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen høsten 2012 Støtte til kommunenes psykososiale oppfølging av ofrene etter 22. juli - i 2012 og 2013 Stortingsmelding 2013 Terrorberedskap

7 Stortingsmelding 21 ( ) Terrorberedskap Ti viktige tiltak i meldingen: Etablere en nasjonal politioperativ sentral for å styrke politiets evne til å koordinere responsen ved kriser og større hendelser. Styrke og oppbemanne politiets utrykningsenheter i distriktene. Øke trening for politiet øremerket til å håndtere «skyting pågår»-situasjoner. Etablere minimumsbemanning for alle politiets operasjonssentraler og kreve spesialutdanning for alle som jobber på sentralene. Skaffe nye nettbrett til politiets patruljebiler med direkte tilgang til politiets IT-systemer. Flere oppdrag kan dermed løses direkte fra patruljebilene. Sørge for at frivillige får utstyr og tilgang til Nødnett og kan kommunisere med nødetatene ved redningsaksjoner. Styrke PSTs arbeid ved å etablere kontraterrorsenter, foreslå tilgang til forvaltningsregistre og legge bedre til rette for å utveksle informasjon med andre offentlige etater. Innføre gradert samband for krisekommunikasjon i departementene. Etablere helikopterberedskap i Nord-Norge slik at politiets styrker kan fraktes med Forsvarets helikoptre i krisesituasjoner. Innføre strengere regulering av og kontroll med bombekjemikalier, og forby privatpersoner tilgang til en rekke slike stoffer.

8 Prioriterte tiltak for Fylkesmannen i 2013 Risiko- og sårbarhetsbildet Bistå i arbeidet med kartlegging av skjermingsverdige objekt og kritisk infrastruktur Oppdatere og følge opp fylkes-ros Tilsyn i kommunene etter bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt Kravene til helhetlig ROS Oppfølging av DSBs tilsyn Gjennomgå beredskapsplanen Avklare fylkesmannens samordningsrolle Utarbeide kontinuitetsplan

9 Forskrift om kommunal beredskapsplikt Ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid Beredskapsplan Samarbeid mellom kommuner Oppdatering/revisjon Øvelser og opplæring Evaluering etter øvelser og uønskede hendelser Dokumentasjon Tilsyn

10 Forskrift om kommunal beredskapsplikt - helhetlig ROS-analyse Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Analysen skal som et minimum omfatte: a) eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen. b) risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen. c) hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre. d) særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. e) kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. f) behovet for befolkningsvarsling og evakuering. Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen.

11 Tilsyn etter beredskapsforskriften i 2012 Halden kommune avvik lukket Råde kommune avvik lukket Rakkestad kommune avvik krav om helhetlig ROS innen utgangen av 2013 Spydeberg kommune - avvik krav om helhetlig ROS innen utgangen av 2013

12 Tilsyn etter beredskapsforskriften i 2013 Sarpsborg kommune Moss kommune Skiptvet kommune Våler kommune

13 Fylkesmannens øvrig støtte til kommunalt samfunnssikkerhetsarbeid i 2012 Skjønnsmidler til ROS og beredskapsplanlegging i grensekommunene Marker, Aremark og Rømskog Skjønnsmidler til beredskapsplanlegging ved bortfall av strøm i Mosseregionen (Rygge) Skjønnsmidler til tilrettelegging for bruk av krisestøtteverktøyet CIM i Mosseregionen (Råde) Skjønnsmidler til utredning av felles brannvesen (Mosseregionen/Moss) Skjønnsmidler til helhetlig ROS i Skiptvet kommune

14 Fylkes-ROS Østfold Smittsomme sykdommer Dyrehelse Kritisk infrastruktur Akutt forurensing Atomulykker, radonstråling og elektromagnetiske felt Flom og skred Ekstremvær Skogbrann Risikorelatert biologisk mangfold

15 Oppdatering av fylkes-ros - Begrunnelse og målsetting Hovedstrukturen i gjeldende ROS-analyse, både på tema og kapitteloppbygging, beholdes. Temaene gjennomgås med sikte på oppdatering av fakta og supplering med nye relevante problemstillinger. Temaene suppleres med et kapittel om store ulykker, et kapittel om terrorhandlinger og et kapittel om ROS og beredskap i grenseområdene. Kapitlet om kritisk infrastruktur vurderes delt opp i tydelige underkapitler. Innledningen suppleres med informasjon om bl.a. klimatilpasning generelt, etableringen av nytt nødnett og om erfaringer fra hendelser.

16 Hovedtrekk ved arbeidet Oppdateringen vil pågå frem til sommeren Målsetting om åpent dokument Oversiktene over roller og ansvar for ulike hendelser vil bli presisert bl.a. som følge av lovfestede krav til kommunal beredskap DSBs rapport Nasjonalt risikobilde 2012 er et sentralt kildedokument for mange av temaene/hendelsene Kapitlet om kritisk infrastruktur vil bli supplert med ugraderte betraktninger fra prosessen med kartlegging av skjermingsverdige objekter Foreløpige betraktninger om oppfølgingen av fylkes-ros, setter fokus på samfunnsaktørenes beredskap for langvarig bortfall av strøm og de konsekvensene det vil få

17 Øvelser 2013 Fylkesmannen vil gjennomføre 2 varslingsøvelser for kommunene basert på DSB-CIM Øvelse Rygge, 19. september kommunene i Mosseregionen deltar og Sarpsborg kommune er observatør Øvelse Østlandet, desember NVEs øvelse av Fylkesmannen og fylkesberedskapsrådet Sarpsborg kommune deltar

18

19 Fylkestingets vedtak av regional planstrategi Fylkestingets vedtak , bl.a.: Østfold fylkeskommune inngår et prosjektsamarbeid med Fylkesmannen i Østfold om temaene sårbarhet, beredskap, risikohåndtering og tilpasning. Kompetanseheving og definering av tydeligere roller og ansvar skal ha hovedfokus. Prosjektet skal blant annet bidra med svar om hvilke verktøy som er best egnet for videre håndtering av problematikken.

20 Fylkesberedskapsrådets mandat - kgl. res. av 18. april 2008 Drøfte samfunnssikkerhets- og beredskapsspørsmål Bidra til å holde oversikt over sikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket Bidra i samordning av krisehåndtering under alvorlige hendelser Rådet ledes av Fylkesmannen møtes minst en gang om året Ha medlemmer fra politiet, Forsvaret, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner og statlige og fylkeskommunale etater som har vesentlige beredskapsoppgaver. Andre virksomheter med ansvar for samfunnskritiske funksjoner i fylket Bidra til at medlemmene kommuniserer ut fra et felles risikoog trusselbilde