«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

Transkript

1 «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22. juli-kommisjonen Jeg skal si litt om regjeringens forventninger til samfunnssikkerhetsarbeidet fremover; både våre forventninger til alle ledere med beredskapsansvar, og de forventningene vi har til oss selv. Det viktigste arbeidet nå er oppfølgingen av 22. juli-kommisjonens rapport. Regjeringens respons på denne nedfelles i en stortingsmelding som skal legges frem denne våren. Kommisjonen mener at lærdommene etter 22. juli i større grad handler om ledelse, samhandling, kultur og holdninger enn mangel på ressurser, behov for ny lovgivning, organisering eller store verdivalg. Den viktigste anbefalingen er at ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk må arbeide med «å styrke sin egen og organisasjonenes grunnleggende holdninger og kultur knyttet til risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling, IKT-utnyttelse og resultatorientert lederskap». Oppfølgingen av kommisjonens viktigste anbefaling er én av mine hovedoppgaver. Justis- og beredskapsdepartementet skal ta et større lederansvar. Samtidig må vi endre vår måte å lede på. Styrket sentral krisehåndtering Derfor har regjeringen styrket og videreutviklet det administrative apparatet for sentral krisehåndtering. Justis- og beredskapsdepartementet skal heretter være fast lederdepartement ved sivile nasjonale kriser om ikke annet blir bestemt. Ansvaret ved dette er tydeliggjort, og oppgavene er ytterligere konkretisert. Kriserådet vil møtes regelmessig for å drøfte aktuelle problemstillinger innen det forebyggende arbeidet, og for å gjennomgå relevante hendelser og øvelser, i tråd med kommisjonens anbefalinger. Vi har etablert et sivilt situasjonssenter i Justis- og beredskapsdepartementet. Det vil bidra til en bedre forståelse og analyse av kriser særlig med hensyn til de tidskritiske, første beslutningene om, for eksempel, å sette stab, varsling og situasjonsrapportering. Planer Planer er viktige i forberedelsen til fremtidige hendelser. Vi må også bruke planene når krisen inntreffer. Kommisjonen er klar på at dette ikke var tilfelle 22. juli. Regjeringen vil vurdere å utarbeide en overordnet instruks for beredskapsplanverket. Planverk må holde høy kvalitet. Dette krever at vi ser nærmere på det sentrale planverket, Sivilt beredskapssystem. Øvelser Kommisjonen påpeker at vi må øve på å bruke planene. Og vi må lære av de forbedringspunktene som øvelsene avdekker. Vi har ikke vært gode nok til det. Læringspunkter fra øvelser må sidestilles med læringspunkter fra reelle kriser. Justis- og beredskapsdepartementet vil stille krav til alle departementene om å følge opp og systematisere læringspunktene etter øvelser. JDs samordningsrolle Slike krav kan Justis- og beredskapsdepartementene nå fremsette overfor resten av forvaltningen.

2 Regjeringen fastsatte i juni i fjor en instruks som innebærer at mitt departement har ansvar for å samordne arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i departementene og underliggende etater. Tilsyn En vel så viktig del av Justis- og beredskapsdepartementets pådriverrolle er å intensivere tilsynsaktiviteten med andre departementer og underliggende etater. Bare gjennom tilsyn vil vi få en systematisk og enhetlig oversikt over samfunnssikkerhetsarbeidet i det enkelte departement. IKT-sikkerhet Justis- og beredskapsdepartementet har fått et tydeligere ansvar for å ivareta helheten i regjeringens politikk for samfunnssikkerhet. Det er naturlig at ansvaret for IKT- sikkerhet inngår i dette arbeidet. Derfor har regjeringen overført ansvaret for å videreutvikle IKT-sikkerheten fra Fornyingsdepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet. Truslene mot IKT-systemene våre øker, og angrepene blir stadig mer avanserte. Derfor er forebyggende IKT-sikkerhet stadig viktigere. Våre nettverk og systemer må være sikre og stabile til enhver tid. Næringslivet, forvaltningen og befolkningen må ha tillit til at de digitale tjenestene i samfunnet fungerer. Regjeringen vil styrke det forebyggende sikkerhetsarbeidet blant annet gjennom nye reviderte retningslinjer for IKT- sikkerheten. I tillegg la vi frem en ny nasjonal strategi og handlingsplan for informasjonssikkerhet rett før jul. Samvirke I stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet, som regjeringen la frem i juni i fjor, ble samvirkeprinsippet presentert som et nytt, fjerde prinsipp for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Det nasjonale samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet har i lang tid vært basert på prinsippene om ansvar, nærhet og likhet. Lederen av 22. juli-kommisjonen kalte 22. juli for «fortellingen om ressursene som ikke fant hverandre». Er det noe denne «fortellingen» viser, er det at disse prinsippene i for liten grad kommuniserer nødvendigheten av godt samvirke mellom ulike ansvarlige aktører. Det er et viktig lederansvar at samvirkeprinsippet omsettes både i holdninger og handlinger. Alt arbeid med beredskap må hvile på tanken om samvirke, fordi ingen sitter med den hele og fulle myndighet for beredskapen. Det er viktig at vi får dette til å fungere. Da må vi se hen til eksempler der samvirke fungerer i praksis. Den norske redningstjenesten er basert på et integrert samvirke mellom Hovedredningssentralen, nødetatene politi, brann og helse, Forsvaret og andre offentlige etater, private og frivillige organisasjoner som Røde Kors og Redningsselskapet. Disse deltar etter anmodning og ledelse fra en av hovedredningssentralene eller en av de lokale redningssentralene, lokalisert ved politidistriktene. Samvirke fungerer i redningstjenesten hver eneste dag. Vi jobber nå med å revidere den eksisterende kongelige resolusjonen for redningstjenesten. Operativt sett fungerer redningstjenesten sett bra i dag. De grunnleggende prinsipper om samvirke, en integrert tjeneste og koordinering gjennom Hovedredningssentralen og de lokale redningssentraler er fortsatt viktige. Formålet med revisjonen er å reflektere dagens faktiske organisering og situasjon ved Hovedredningssentralen og de lokale redningssentraler på en bedre måte. Vi tar også noen grep for å sikre klare styrings- og ansvarslinjer. Blant annet skal vi ha på plass en felles sivil redningsdirektør/leder for de to hovedredningssentralene. Dette arbeidet forventer jeg at blir sluttført i den nærmeste fremtid. Brann- og redningsvesenet Brann- og redningsvesenet er den største beredskapsetaten i de fleste kommunene. Jeg har satt ned en arbeidsgruppe som i løpet av året skal gjennomgå hvordan de samlede ressursene i brann- og

3 redningsvesenene kan nyttiggjøres best mulig og i samhandling med andre beredskapsaktører for å nå våre mål. Arbeidsgruppen skal bl.a. beskrive og vurdere dagens regelverk, organisering og dimensjonering av de kommunale og interkommunale brann- og redningsvesenene og nødalarmsentralene (110-sentralene). Jeg ser frem til å få arbeidsgruppens rapport og DSBs tilråding 1. desember. Sivilt-militært samarbeid Tettere samarbeid mellom politi og forsvar som følge av den nye bistandsinstruksen er et annet godt eksempel på samvirke i praksis. Tidligere har vi hatt det tradisjonelle totalforsvarskonseptet, som innebar: Hva kan det sivile samfunn gjøre for å støtte forsvaret? Dette har med årene endret seg. Nå stiller vi heller spørsmålet: Hva kan forsvaret gjøre for det sivile samfunn? I samfunnssikkerhetsmeldingen og Forsvarets langtidsplan varslet vi en rekke tiltak for å styrke det sivilmilitære samarbeidet: Forsvarets kapasiteter skal innrettes og brukes mest mulig hensiktsmessig til støtte for sivile myndigheter. Forsvaret skal være beredt til å bistå politiet med tilgjengelige og relevante kapasiteter i forbindelse med terror og annen alvorlig kriminalitet. Det legges opp til felles kurs, øvelser og treningsopplegg for Forsvaret og sivile etater. Vi har også nedsatt et utvalg som skal se de tre forsterkningsressursene Heimevernet, Sivilforsvaret og politireserven i sammenheng. Vi må forsikre oss om at disse ordningene samlet sett er organisert slik at de kan gi en effektiv beredskap mot de hendelser samfunnet kan bli stilt overfor. Politianalyse Halvparten av 22. juli-kommisjonens anbefalinger omhandler politiet. I arbeidet med å følge opp disse anbefalingene må politiets ledelse gis rom til å lede. Derfor har vi lagt den politiske styringen av politiet på et mer overordnet, strategisk nivå. Vi skal ha færre, klarere mål og tydelige krav til resultater. Politidirektøren har tatt i bruk dette handlingsrommet ved å etablere et endringsprogram i Politidirektoratet som tar opp i seg kommisjonens anbefalinger. Når vi styrker beredskapen, kan ikke det gå på bekostning av politiets øvrige oppgaver som kriminalitetsforebygging, ordenstjeneste og etterforskning. Vi trenger et godt faglig grunnlag for hvordan politiet skal prioritere, organisere og styre sine ressurser i framtiden. Derfor har Justis- og beredskapsdepartementet nedsatt et utvalg som skal gjennomføre en politianalyse i løpet av juni Den skal være grunnlaget for en langsiktig plan for utvikling av politiet som skal presenteres høsten Enhver plan for framtiden må ta sikte på å gi mer politikraft ute i distriktene, som kan legge ned en bred forebyggende innsats. Det er flere spørsmål vi trenger bedre svar på: Hva skal politiet prioritere å bruke sine ressurser på? Er det riktig at politiet skal utføre et så bredt sett med oppgaver som i dag? Hvilke tiltak for å forenkle styringen av etaten må vi gjøre? Hvordan kan regjeringen komme med tydelige politiske føringer som gir politiet mulighet til å gjøre en best mulig jobb for befolkningen basert på politifaglige vurderinger? Hvordan bør politiet organisere seg for å få mest mulig politikraft på de steder og tider hvor publikum etterspør politiets tilstedeværelse? Vi lever i et langstrakt land og må være beredt på at store hendelser må kunne håndteres utenfor de store byene. Hvordan kan vi sikre tilstrekkelig robuste enheter som har kapasitet til å håndtere

4 også større hendelser lokalt? Hvordan sikrer vi at investeringer i IKT følges av økt kompetanse hos menneskene som skal bruke verktøyene og mer effektive måter å løse oppgavene på? Jeg ser frem til de innspillene som kommer i politianalysen. PST Det er avgjørende for vår trygghet at vi har en sikkerhetstjeneste som er godt nok rustet for å løse sitt samfunnsoppdrag. Nylig la det eksterne utvalget som har gjennomgått PST, fram sin rapport. Den har vært på høring, og i departementet vil vi gå grundig gjennom forslagene og høringsuttalelsene, og da særlig med henblikk på utvalgets vurderinger av hvordan PST kan utnytte sine ressurser enda bedre, foreta de gode prioriteringene og også planlegge for den riktige kompetanseprofilen for framtiden. Trusselvurdering For å kunne erkjenne risiko, trenger vi gode analyser. Vi får i dag tre ulike trusselvurderinger; fra PST, E-tjenesten og NSM. Den felles analyseenhet i PST og E- tjenesten skal videreutvikles. Neste år skal det utarbeides en felles og åpen trusselvurdering basert på analyser og vurderinger fra de tre tjenestene. DSB vil fortsatt utarbeide et årlig nasjonalt risikobilde, som på egnet måte reflekterer trusselvurderingen. Kommunikasjon Kommunikasjon er sentralt i all krisehåndtering. Derfor jobber vi med å få bedre kommunikasjonsløsninger på flere felt. Regjeringen har besluttet å gjennomføre et pilotprosjekt i Drammen for å prøve ut ett felles nødnummer og felles nødsentraler for brannvesen, politiet og helsetjenesten. Det skal være enkelt for befolkningen å melde om og å få bistand i nødsituasjoner. Vi jobber med å få på plass en prioritetsordning i mobilnettet. I en krisesituasjon vil trafikken bli for stor og kapasiteten i mobilnettene kan bli redusert. For å sikre at de viktigste samtalene kommer igjennom, har regjeringen innført en ordning hvor ulike abonnementer blir prioritert. DSB er i gang med å utarbeide en behovsanalyse for denne ordningen nå. DSB har etablert en kriseportal som skal gjøre det lett for befolkningen å finne informasjon før under og etter en krise. Målet er at innbyggerne skal finne den informasjonen de trenger på ett sted. Informasjonsbehovet under kriser er stort, men det kan være en utfordring å komme raskt ut med korrekt og helhetlig informasjon. Regjeringen har også bestemt at det skal innføres et nytt system for høygradert datakommunikasjon mellom departementene og sentrale beredskapsaktører i sektor. Dette er i tråd med 22. julikommisjonens anbefalinger. Regional og kommunal beredskap Mye av det jeg har sagt så langt dreier seg om arbeidet med beredskapen på sentralt hold. Vel så viktig er arbeidet som gjøres på regionalt og lokalt plan. Fylkesmannen spiller en viktig rolle som pådriver for et systematisk og samordnet samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid på regionalt og lokalt nivå. Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket og samordne myndighetenes krav og forventninger til kommunenes samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. I mange kriser som involverer hele samfunnet og hvor en lang rekke aktører må spille sammen, vil

5 Fylkesmannen ha en svært viktig rolle. Dette ble ikke minst illustrert ved ekstremværet Dagmar som rammet Vestlandet i desember DSB vil i tiden fremover legge til rette for flere øvelser med Fylkesmannsembetene. Øvelsene skal styrke embetenes evne til krisehåndtering og bidra til å styrke Fylkesmannens rolle som regional samordner. Ansvar Jeg er trygg på at vi nå har på plass gode formelle rammer for å sikre kommandolinjene og bedre samhandling blant alle aktører med beredskapsansvar. Jeg er også trygg på at vi har satt i gang gode prosesser for å gjennomføre endringer i kultur og holdninger, slik 22. juli-kommisjonen har etterlyst. Beredskap er et kollektivt ansvar. Ledere i forvaltningen og nødetatene opptrer på fullmakt fra statsråden. Jeg forventer at ledere på alle nivåer fyller sin lederrolle og tar sitt beredskapsansvar med de ressursene de har til rådighet. Kommisjonen slår fast at det ikke er knapphet på ressurser som var utslagsgivende den 22. juli. Derfor er det helt avgjørende at vi gjennomfører de anbefalte endringene knyttet til ledelse og kultur. Jeg ser av programmet at samvirke er hovedtema for flere av de som skal snakke etter meg her i dag, fra politi, redningstjeneste og forsvar. Det er bra! At samvirkeprinsippet nå er innført som prinsipp for samfunnssikkerhetsarbeidet er viktig. Det betyr at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke med relevante aktører i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Jeg er også kjent med at DSB vil dele ut en helt ny utmerkelse, «Samfunnssikkerhetsprisen», her under konferansen senere i dag. Denne skal gå til noen som har bidratt til å sette samfunnssikkerhet på dagsordenen. Dette synes jeg er flott! Det gir positiv oppmerksomhet til dette viktige området. Lykke til med resten av konferansen og tiden fremover!