«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning
|
|
- Vidar Haakon Ingvaldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22. juli-kommisjonen Jeg skal si litt om regjeringens forventninger til samfunnssikkerhetsarbeidet fremover; både våre forventninger til alle ledere med beredskapsansvar, og de forventningene vi har til oss selv. Det viktigste arbeidet nå er oppfølgingen av 22. juli-kommisjonens rapport. Regjeringens respons på denne nedfelles i en stortingsmelding som skal legges frem denne våren. Kommisjonen mener at lærdommene etter 22. juli i større grad handler om ledelse, samhandling, kultur og holdninger enn mangel på ressurser, behov for ny lovgivning, organisering eller store verdivalg. Den viktigste anbefalingen er at ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk må arbeide med «å styrke sin egen og organisasjonenes grunnleggende holdninger og kultur knyttet til risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling, IKT-utnyttelse og resultatorientert lederskap». Oppfølgingen av kommisjonens viktigste anbefaling er én av mine hovedoppgaver. Justis- og beredskapsdepartementet skal ta et større lederansvar. Samtidig må vi endre vår måte å lede på. Styrket sentral krisehåndtering Derfor har regjeringen styrket og videreutviklet det administrative apparatet for sentral krisehåndtering. Justis- og beredskapsdepartementet skal heretter være fast lederdepartement ved sivile nasjonale kriser om ikke annet blir bestemt. Ansvaret ved dette er tydeliggjort, og oppgavene er ytterligere konkretisert. Kriserådet vil møtes regelmessig for å drøfte aktuelle problemstillinger innen det forebyggende arbeidet, og for å gjennomgå relevante hendelser og øvelser, i tråd med kommisjonens anbefalinger. Vi har etablert et sivilt situasjonssenter i Justis- og beredskapsdepartementet. Det vil bidra til en bedre forståelse og analyse av kriser særlig med hensyn til de tidskritiske, første beslutningene om, for eksempel, å sette stab, varsling og situasjonsrapportering. Planer Planer er viktige i forberedelsen til fremtidige hendelser. Vi må også bruke planene når krisen inntreffer. Kommisjonen er klar på at dette ikke var tilfelle 22. juli. Regjeringen vil vurdere å utarbeide en overordnet instruks for beredskapsplanverket. Planverk må holde høy kvalitet. Dette krever at vi ser nærmere på det sentrale planverket, Sivilt beredskapssystem. Øvelser Kommisjonen påpeker at vi må øve på å bruke planene. Og vi må lære av de forbedringspunktene som øvelsene avdekker. Vi har ikke vært gode nok til det. Læringspunkter fra øvelser må sidestilles med læringspunkter fra reelle kriser. Justis- og beredskapsdepartementet vil stille krav til alle departementene om å følge opp og systematisere læringspunktene etter øvelser. JDs samordningsrolle Slike krav kan Justis- og beredskapsdepartementene nå fremsette overfor resten av forvaltningen.
2 Regjeringen fastsatte i juni i fjor en instruks som innebærer at mitt departement har ansvar for å samordne arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i departementene og underliggende etater. Tilsyn En vel så viktig del av Justis- og beredskapsdepartementets pådriverrolle er å intensivere tilsynsaktiviteten med andre departementer og underliggende etater. Bare gjennom tilsyn vil vi få en systematisk og enhetlig oversikt over samfunnssikkerhetsarbeidet i det enkelte departement. IKT-sikkerhet Justis- og beredskapsdepartementet har fått et tydeligere ansvar for å ivareta helheten i regjeringens politikk for samfunnssikkerhet. Det er naturlig at ansvaret for IKT- sikkerhet inngår i dette arbeidet. Derfor har regjeringen overført ansvaret for å videreutvikle IKT-sikkerheten fra Fornyingsdepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet. Truslene mot IKT-systemene våre øker, og angrepene blir stadig mer avanserte. Derfor er forebyggende IKT-sikkerhet stadig viktigere. Våre nettverk og systemer må være sikre og stabile til enhver tid. Næringslivet, forvaltningen og befolkningen må ha tillit til at de digitale tjenestene i samfunnet fungerer. Regjeringen vil styrke det forebyggende sikkerhetsarbeidet blant annet gjennom nye reviderte retningslinjer for IKT- sikkerheten. I tillegg la vi frem en ny nasjonal strategi og handlingsplan for informasjonssikkerhet rett før jul. Samvirke I stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet, som regjeringen la frem i juni i fjor, ble samvirkeprinsippet presentert som et nytt, fjerde prinsipp for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Det nasjonale samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet har i lang tid vært basert på prinsippene om ansvar, nærhet og likhet. Lederen av 22. juli-kommisjonen kalte 22. juli for «fortellingen om ressursene som ikke fant hverandre». Er det noe denne «fortellingen» viser, er det at disse prinsippene i for liten grad kommuniserer nødvendigheten av godt samvirke mellom ulike ansvarlige aktører. Det er et viktig lederansvar at samvirkeprinsippet omsettes både i holdninger og handlinger. Alt arbeid med beredskap må hvile på tanken om samvirke, fordi ingen sitter med den hele og fulle myndighet for beredskapen. Det er viktig at vi får dette til å fungere. Da må vi se hen til eksempler der samvirke fungerer i praksis. Den norske redningstjenesten er basert på et integrert samvirke mellom Hovedredningssentralen, nødetatene politi, brann og helse, Forsvaret og andre offentlige etater, private og frivillige organisasjoner som Røde Kors og Redningsselskapet. Disse deltar etter anmodning og ledelse fra en av hovedredningssentralene eller en av de lokale redningssentralene, lokalisert ved politidistriktene. Samvirke fungerer i redningstjenesten hver eneste dag. Vi jobber nå med å revidere den eksisterende kongelige resolusjonen for redningstjenesten. Operativt sett fungerer redningstjenesten sett bra i dag. De grunnleggende prinsipper om samvirke, en integrert tjeneste og koordinering gjennom Hovedredningssentralen og de lokale redningssentraler er fortsatt viktige. Formålet med revisjonen er å reflektere dagens faktiske organisering og situasjon ved Hovedredningssentralen og de lokale redningssentraler på en bedre måte. Vi tar også noen grep for å sikre klare styrings- og ansvarslinjer. Blant annet skal vi ha på plass en felles sivil redningsdirektør/leder for de to hovedredningssentralene. Dette arbeidet forventer jeg at blir sluttført i den nærmeste fremtid. Brann- og redningsvesenet Brann- og redningsvesenet er den største beredskapsetaten i de fleste kommunene. Jeg har satt ned en arbeidsgruppe som i løpet av året skal gjennomgå hvordan de samlede ressursene i brann- og
3 redningsvesenene kan nyttiggjøres best mulig og i samhandling med andre beredskapsaktører for å nå våre mål. Arbeidsgruppen skal bl.a. beskrive og vurdere dagens regelverk, organisering og dimensjonering av de kommunale og interkommunale brann- og redningsvesenene og nødalarmsentralene (110-sentralene). Jeg ser frem til å få arbeidsgruppens rapport og DSBs tilråding 1. desember. Sivilt-militært samarbeid Tettere samarbeid mellom politi og forsvar som følge av den nye bistandsinstruksen er et annet godt eksempel på samvirke i praksis. Tidligere har vi hatt det tradisjonelle totalforsvarskonseptet, som innebar: Hva kan det sivile samfunn gjøre for å støtte forsvaret? Dette har med årene endret seg. Nå stiller vi heller spørsmålet: Hva kan forsvaret gjøre for det sivile samfunn? I samfunnssikkerhetsmeldingen og Forsvarets langtidsplan varslet vi en rekke tiltak for å styrke det sivilmilitære samarbeidet: Forsvarets kapasiteter skal innrettes og brukes mest mulig hensiktsmessig til støtte for sivile myndigheter. Forsvaret skal være beredt til å bistå politiet med tilgjengelige og relevante kapasiteter i forbindelse med terror og annen alvorlig kriminalitet. Det legges opp til felles kurs, øvelser og treningsopplegg for Forsvaret og sivile etater. Vi har også nedsatt et utvalg som skal se de tre forsterkningsressursene Heimevernet, Sivilforsvaret og politireserven i sammenheng. Vi må forsikre oss om at disse ordningene samlet sett er organisert slik at de kan gi en effektiv beredskap mot de hendelser samfunnet kan bli stilt overfor. Politianalyse Halvparten av 22. juli-kommisjonens anbefalinger omhandler politiet. I arbeidet med å følge opp disse anbefalingene må politiets ledelse gis rom til å lede. Derfor har vi lagt den politiske styringen av politiet på et mer overordnet, strategisk nivå. Vi skal ha færre, klarere mål og tydelige krav til resultater. Politidirektøren har tatt i bruk dette handlingsrommet ved å etablere et endringsprogram i Politidirektoratet som tar opp i seg kommisjonens anbefalinger. Når vi styrker beredskapen, kan ikke det gå på bekostning av politiets øvrige oppgaver som kriminalitetsforebygging, ordenstjeneste og etterforskning. Vi trenger et godt faglig grunnlag for hvordan politiet skal prioritere, organisere og styre sine ressurser i framtiden. Derfor har Justis- og beredskapsdepartementet nedsatt et utvalg som skal gjennomføre en politianalyse i løpet av juni Den skal være grunnlaget for en langsiktig plan for utvikling av politiet som skal presenteres høsten Enhver plan for framtiden må ta sikte på å gi mer politikraft ute i distriktene, som kan legge ned en bred forebyggende innsats. Det er flere spørsmål vi trenger bedre svar på: Hva skal politiet prioritere å bruke sine ressurser på? Er det riktig at politiet skal utføre et så bredt sett med oppgaver som i dag? Hvilke tiltak for å forenkle styringen av etaten må vi gjøre? Hvordan kan regjeringen komme med tydelige politiske føringer som gir politiet mulighet til å gjøre en best mulig jobb for befolkningen basert på politifaglige vurderinger? Hvordan bør politiet organisere seg for å få mest mulig politikraft på de steder og tider hvor publikum etterspør politiets tilstedeværelse? Vi lever i et langstrakt land og må være beredt på at store hendelser må kunne håndteres utenfor de store byene. Hvordan kan vi sikre tilstrekkelig robuste enheter som har kapasitet til å håndtere
4 også større hendelser lokalt? Hvordan sikrer vi at investeringer i IKT følges av økt kompetanse hos menneskene som skal bruke verktøyene og mer effektive måter å løse oppgavene på? Jeg ser frem til de innspillene som kommer i politianalysen. PST Det er avgjørende for vår trygghet at vi har en sikkerhetstjeneste som er godt nok rustet for å løse sitt samfunnsoppdrag. Nylig la det eksterne utvalget som har gjennomgått PST, fram sin rapport. Den har vært på høring, og i departementet vil vi gå grundig gjennom forslagene og høringsuttalelsene, og da særlig med henblikk på utvalgets vurderinger av hvordan PST kan utnytte sine ressurser enda bedre, foreta de gode prioriteringene og også planlegge for den riktige kompetanseprofilen for framtiden. Trusselvurdering For å kunne erkjenne risiko, trenger vi gode analyser. Vi får i dag tre ulike trusselvurderinger; fra PST, E-tjenesten og NSM. Den felles analyseenhet i PST og E- tjenesten skal videreutvikles. Neste år skal det utarbeides en felles og åpen trusselvurdering basert på analyser og vurderinger fra de tre tjenestene. DSB vil fortsatt utarbeide et årlig nasjonalt risikobilde, som på egnet måte reflekterer trusselvurderingen. Kommunikasjon Kommunikasjon er sentralt i all krisehåndtering. Derfor jobber vi med å få bedre kommunikasjonsløsninger på flere felt. Regjeringen har besluttet å gjennomføre et pilotprosjekt i Drammen for å prøve ut ett felles nødnummer og felles nødsentraler for brannvesen, politiet og helsetjenesten. Det skal være enkelt for befolkningen å melde om og å få bistand i nødsituasjoner. Vi jobber med å få på plass en prioritetsordning i mobilnettet. I en krisesituasjon vil trafikken bli for stor og kapasiteten i mobilnettene kan bli redusert. For å sikre at de viktigste samtalene kommer igjennom, har regjeringen innført en ordning hvor ulike abonnementer blir prioritert. DSB er i gang med å utarbeide en behovsanalyse for denne ordningen nå. DSB har etablert en kriseportal som skal gjøre det lett for befolkningen å finne informasjon før under og etter en krise. Målet er at innbyggerne skal finne den informasjonen de trenger på ett sted. Informasjonsbehovet under kriser er stort, men det kan være en utfordring å komme raskt ut med korrekt og helhetlig informasjon. Regjeringen har også bestemt at det skal innføres et nytt system for høygradert datakommunikasjon mellom departementene og sentrale beredskapsaktører i sektor. Dette er i tråd med 22. julikommisjonens anbefalinger. Regional og kommunal beredskap Mye av det jeg har sagt så langt dreier seg om arbeidet med beredskapen på sentralt hold. Vel så viktig er arbeidet som gjøres på regionalt og lokalt plan. Fylkesmannen spiller en viktig rolle som pådriver for et systematisk og samordnet samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid på regionalt og lokalt nivå. Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket og samordne myndighetenes krav og forventninger til kommunenes samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. I mange kriser som involverer hele samfunnet og hvor en lang rekke aktører må spille sammen, vil
5 Fylkesmannen ha en svært viktig rolle. Dette ble ikke minst illustrert ved ekstremværet Dagmar som rammet Vestlandet i desember DSB vil i tiden fremover legge til rette for flere øvelser med Fylkesmannsembetene. Øvelsene skal styrke embetenes evne til krisehåndtering og bidra til å styrke Fylkesmannens rolle som regional samordner. Ansvar Jeg er trygg på at vi nå har på plass gode formelle rammer for å sikre kommandolinjene og bedre samhandling blant alle aktører med beredskapsansvar. Jeg er også trygg på at vi har satt i gang gode prosesser for å gjennomføre endringer i kultur og holdninger, slik 22. juli-kommisjonen har etterlyst. Beredskap er et kollektivt ansvar. Ledere i forvaltningen og nødetatene opptrer på fullmakt fra statsråden. Jeg forventer at ledere på alle nivåer fyller sin lederrolle og tar sitt beredskapsansvar med de ressursene de har til rådighet. Kommisjonen slår fast at det ikke er knapphet på ressurser som var utslagsgivende den 22. juli. Derfor er det helt avgjørende at vi gjennomfører de anbefalte endringene knyttet til ledelse og kultur. Jeg ser av programmet at samvirke er hovedtema for flere av de som skal snakke etter meg her i dag, fra politi, redningstjeneste og forsvar. Det er bra! At samvirkeprinsippet nå er innført som prinsipp for samfunnssikkerhetsarbeidet er viktig. Det betyr at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke med relevante aktører i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Jeg er også kjent med at DSB vil dele ut en helt ny utmerkelse, «Samfunnssikkerhetsprisen», her under konferansen senere i dag. Denne skal gå til noen som har bidratt til å sette samfunnssikkerhet på dagsordenen. Dette synes jeg er flott! Det gir positiv oppmerksomhet til dette viktige området. Lykke til med resten av konferansen og tiden fremover!
Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann
Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y
DetaljerErfaringer fra terroranslaget 22. juli
Erfaringer fra terroranslaget 22. juli ØISTEIN KNUDSEN JR. ekspedisjonssjef «Successful strategic crisis management is the result of 80% generic planning, 15% improvisation, and 5% luck» (Weisæth, L.,
DetaljerAmbisjoner for lokal og regional beredskap
Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar
DetaljerFylkesmannen som regional beredskapsaktør forventninger jf. ny instruks
Fylkesmannen som regional beredskapsaktør forventninger jf. ny instruks Avdelingsdirektør Per Olaf Torkildsen Møte i fylkesberedskapsrådet i Hordaland, Solstrand Hotel, 14. januar 2016 Ny samfunnssikkerhetsavdeling
DetaljerRisiko i et trygt samfunn
Risiko i et trygt samfunn Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP) 6. februar 2017 Trygghet i hverdagen og styrket beredskap Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvarets mediesenter Regjeringens arbeid
DetaljerEkstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren
Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk
DetaljerBeredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder
Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets
DetaljerKritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB
Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB 1 Thomas Winje Øijord/Scanpix Hvilken risikooppfatning skal samfunnet bygge på?
DetaljerOrganisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017
Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå
DetaljerFylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)
Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (19. juni 2015) 1 Innhold Erstatter to instrukser trådte i kraft19. juni 2015 Formål og virkeområde Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og
DetaljerPolitiets rolle, organisering, samhandling og beredskap
Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap Presentasjon Nordnorsk brannforum 27. februar 2018 Leder felles operativ tjeneste i Nordland pd Arne Hammer Politimester i Nordland Innledning/presentasjon
DetaljerLokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv
Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape
DetaljerSamfunnets sikkerhet og beredskap - sett fra Riksrevisjonen. Riksrevisor Per-Kristian Foss. Samfunnssikkerhetskonferansen. 4. januar 2018.
Samfunnets sikkerhet og beredskap - sett fra Riksrevisjonen Riksrevisor Per-Kristian Foss. Samfunnssikkerhetskonferansen. 4. januar 2018. Riksrevisjonen Stortingets revisjons- og kontrollorgan skal bidra
DetaljerStyringsdokument for kommunens beredskapsarbeid
Fredrikstad kommune Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid Vedtatt av Bystyret 15.09.2016, sak 83/16 Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Bystyret 2016-09-15 2020-09-15
DetaljerENHET/AVDELING NATIONAL POLICE DIRECTORATE
NATIONAL POLICE DIRECTORATE Viktige prosjekter, dokumenter og tiltak i 2013 Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Innstillingen fra KKK Stortingsmelding Samfunnssikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering
DetaljerFelles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør
Felles journal Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv Elisabeth Longva, avdelingsdirektør 4. mai 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå
DetaljerErfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt
Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for
DetaljerBeredskap utfordringer og hvordan vi møter dem
Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem Presentasjon LOGMAKT 2012 Per K. Brekke avdelingsdirektør Tema Kort om DSB Utfordringer Oppfølging av Sårbarhetsutvalget Hendelser de senere årene Hvordan
Detaljer22. juli-angrepet Læringspunkter for statlig styring og ledelse
22. juli-angrepet Læringspunkter for statlig styring og ledelse Statens personaldirektør Merethe Foss Liverud Skodsborg Kurhotel 24.06.2013 1 2 Norwegian Ministry of Government, Administration, Reform
DetaljerErfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark
Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av
Detaljer(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014
(Etter) Brannstudien Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Hans Kr. Madsen Avdelingsleder 29. oktober 2014 Brann og redning Brann- og redningsvesenet Litt flere enn 280 brann- og redningsvesen
DetaljerRisikostyring på nasjonalt nivå
Risikostyring på nasjonalt nivå -muligheter og begrensninger Erik Thomassen 9. november 2017 Foto: Kai Myhre Foto: DSB Hvem er DSB? Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap
DetaljerInnst. 426 S (2012 2013) (Midlertidig) Innstilling fra justiskomiteen om samfunnssikkerhet. Meld. St. 29 (2011 2012) Til Stortinget. 1.
Innst. 426 S (2012 2013) (Midlertidig) Innstilling fra justiskomiteen om samfunnssikkerhet Meld. St. 29 (2011 2012) Til Stortinget 1. Sammendrag 1.1 Innledning og bakgrunn I denne meldingen til Stortinget
DetaljerNasjonal CBRNEstrategi
Nasjonal CBRNEstrategi Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Thon Hotel Vettre i Asker 27. oktober 2015 Distriktssjef Erik Furevik Arbeidsprosessen CBRNE-mandatets omfang rapport Del
DetaljerNy organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016
Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret Kommunekonferansen 2016 Cecilie Daae, direktør DSB 20. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar
Detaljer«Kommunen som pådriver og. samordner»
«Kommunen som pådriver og samordner» «Kommunen som pådriver og samordner» - Kommunen skal være en samordner og pådriver i samfunnssikkerhetsarbeidet på lokalt nivå! «Kommunen som pådriver og samordner»
DetaljerDSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand
DetaljerTilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Tilsynsstrategi 2008-2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Januar 2008 Tilsynsstrategi Tilsynsstrategien utdyper etatens strategiske plan når det gjelder beskrivelse av virkemiddelet
DetaljerDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde 1 Dette innlegget noen refleksjoner rundt; 1. Departementstilsyn JD/DSB - fra system mot norm 2. Beredskapen
DetaljerUtfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB
Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen Cecilie Daae Direktør DSB 6. januar 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå
DetaljerInstruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene
Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne
DetaljerPolitiets beredskap og krisehåndtering
Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning
DetaljerFormålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS
1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for
DetaljerKonseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte
Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen Sivilt-militært kontaktmøte Cecilie Daae, direktør DSB 6. september 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt
DetaljerBrannvern og beredskap
hva nå? Finn Mørch Andersen Tromsø 13.06.2012 Stortingsmelding om samfunnssikkerhet Ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet legges etter planen fram fredag 15. juni Meldingen gir en bred gjennomgang av
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt
Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet
DetaljerTrong for ny organisering av beredskapsarbeidet
Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet Beredskapskonferanse i Florø Hans Kr. Madsen 22. Oktober 2014 Brann og redning er sentrale Brann- og redningsvesenet er kommunalt forankret Litt flere enn
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup
Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Hovedmål for Fylkesmannen Fylkesmannen er sentralmyndighetens øverste representant i Østfold og har følgende hovedmål: 1.
DetaljerTotalforsvaret for en ny tid
Totalforsvaret for en ny tid Hilde Bøhn, Seniorrådgiver DSB 26. september 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Foto: Kai Myhre Foto: DSB Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet
DetaljerSaksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: X31 &20 Arkivsaksnr.: 16/43
Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: X31 &20 Arkivsaksnr.: 16/43 HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg:
DetaljerPresentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013
Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Kommisjonen ble oppløst 13. august 2012. Presentasjonen står for Alexandras regning Mandatet Oppnevnt av
DetaljerRegionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen
DetaljerFylkesberedskapsrådet i Østfold. møte i Moss, 19. april 2013
Fylkesberedskapsrådet i Østfold møte i Moss, 19. april 2013 PROGRAM 10.00 10.10 Åpning og innledning ved assisterende fylkesmann Trond Rønningen 10.10 10.45 Aktuelle orienteringer fra Fylkesmannen oppfølging
DetaljerOrganisering av 110 sentralene..og et par andre ting..
Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting.. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets
DetaljerVidereutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret
Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret Sivilt-militært kontaktmøte Cecilie Daae direktør DSB 6. september 2016 Totalforsvaret Forsvarets ressurser Sikre territoriell integritet
DetaljerFelles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange. Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord
Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord Kommunens ansvar Kommunen har et generelt og grunnleggende
DetaljerStatus og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet
Status og siste nytt fra Avd. dir. Pål Anders Hagen Rednings- og beredskapsavdelingen Oslo 15. november 2013 Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet
DetaljerStrålevernets forventninger til fylkesmannen
Strålevernets forventninger til fylkesmannen Morten Sickel Seksjon for beredskap www.nrpa.no Statens strålevern Landets fagmyndighet innen strålevern og atomsikkerhet Ansvar fra trådløse nettverk til atomkraftverk
DetaljerMulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK
Mulighetsstudien Orientering DM Roar Johansen Direktør NBSK 120115 Mandat Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å lede en arbeidsgruppe
DetaljerRobusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder.
Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder. Dag Auby Hagen Ass. fylkesberedskapssjef i Agder fmavdah@fylkesmannen.no 92468690 6.mar 2019 Innhold Definisjoner Krav og forventninger
DetaljerBeredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD
Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Agenda Det legale grunnlaget Systematisk tilnærming ROS-analyse og oppfølging Komm. og info. Samhandling Handlingsevne
DetaljerREFLEKSJONER ETTER 22. JULI
REFLEKSJONER ETTER 22. JULI NORGES KOMMUNEREVISORFORBUND ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro
DetaljerTotalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben
Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet
DetaljerJustis- og beredskapsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet 1 Justis- og beredskapsdepartementets budsjett og regnskap for 2015 (tall i mill. kroner) * Overført fra forrige år Bevilgning 2015 Samlet bevilgning Regnskap Overført
DetaljerForankring av beredskapsarbeid i ledelsen
Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring
DetaljerBrannvesenets ansvar for redning av verdier
Brannvesenets ansvar for redning av verdier RVR samling i Harstad Hans Kr. Madsen fagdirektør 5. Juni 2019 Befolkningen - DSBs viktigste målgruppe Foto: Colourbox Foto: Colourbox Det helhetlige utfordringsbildet
DetaljerALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging
ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer
DetaljerREFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER
REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid
DetaljerKommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?
Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre
DetaljerMeld. St. 29. (2011 2012) Melding til Stortinget. Samfunnssikkerhet
Meld. St. 29 (2011 2012) Melding til Stortinget Meld. St. 29 (2011 2012) Melding til Stortinget Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 8 2.1 Hovedbudskap i meldingen... 8 2.2 Regjeringens mål med samfunnssikkerhets-
DetaljerREFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER
REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid
DetaljerÅrskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.
Eli Synnøve Skum Hanssen Beredskapskoordinator Alta kommune Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet. Beredskapskoordinators hovedoppgaver i Alta
DetaljerFagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold
Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold Ny veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem, DSB 20. juni 2018 Hva er nøkkelen til et godt samfunnssikkerhetsarbeid? Bilder
DetaljerAnbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser
Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.
DetaljerStatlige universiteter og høyskolers ansvar for IKT-sikkerhet og digital hendelseshåndtering
Statlige universiteter og høyskolers ansvar for IKT-sikkerhet og digital hendelseshåndtering Gustav Birkeland, seniorrådgiver IRT: Nettverkssamling for hendelsesresponsteam i UH-sektoren, UNINETT fagsamling
DetaljerNOU 2012:14 Rapport fra 22. juli kommisjonen høringssvar fra Direktoratet for forvaltning og IKT
Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår dato Vår referanse 07.09.2012 2012/597-2 NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli kommisjonen høringssvar fra Direktoratet for forvaltning og
DetaljerNærpolitireformenbetydning. fremtidig samarbeid med øvrige etater
Nærpolitireformenbetydning for fremtidig samarbeid med øvrige etater Pm Tone Vangen Sivilt-militært kontaktmøte 6/9 Politiinstruksens 1 ligger fast 2-1, 3.ledd " Gjennom sin virksomhet skal politiet være
DetaljerHar kommunen gjennomført helhetlig ROS? I så fall, når ble den sist gjennomført?
Vestfold Samlet status Har kommunen gjennomført helhetlig ROS? I så fall, når ble den sist gjennomført? Er følgende forhold vurdert i kommunens helhetlige ROS? Har kommunen i sin helhetlige ROS vurdert
DetaljerBeredskap i Vestfold hvem og hva?
Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser
DetaljerEffektiv organisering av statlege forsterkingsressursar
Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet
DetaljerHvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene?
Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Finn Mørch Andersen Oslo 8. desember 2011 St. meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet Samvirke og samordning Hva sa regjeringen? Regjeringen
Detaljer1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten?
1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten? Finn Mørch Andersen Gardermoen Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet
DetaljerÅ sette dagsorden for det som ikke skal skje
Å sette dagsorden for det som ikke skal skje Partnerforums topplederseminar 23.11.15 Jon A. Lea DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar 2 Fag og politikk Beregning av tåleevnen er
DetaljerBrann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring
Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni
DetaljerVelkommen. Brann- og redning i dagens utfordringsbilde. 20. mars Cecilie Daae,
Velkommen Brann- og redning i dagens utfordringsbilde Cecilie Daae, direktør DSB 20. mars 2019 Befolkningen - DSBs viktigste målgruppe Foto: Colourbox Foto: Colourbox Det helhetlige utfordringsbildet
DetaljerØving i fylkesberedskapsrådet. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Øving i fylkesberedskapsrådet til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Premiss 1 FD er leiardepartement, JD er delegert ansvar for koordinering av sivil sektor Overorda retningslinjer for ressursprioritering
DetaljerMØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET
TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 29.11.2016 Tid: 18:00 Strategisk plan Regionrådet v/rune Jørgensen Orientering fra Tynset frivilligsentral v/gudrun Bakken
DetaljerJustisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk
NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen L.nr.: 3698/2014 Arkivnr.: M70/&13 Saksnr.: 2014/611 Utvalgssak Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som
DetaljerStatlige universiteter og høyskolers ansvar for IKT-sikkerhet og digital hendelseshåndtering
Statlige universiteter og høyskolers ansvar for IKT-sikkerhet og digital hendelseshåndtering Reidulf Fonn, seniorrådgiver Incident Response Team (IRT) heldagskurs, UNINETT fagdager 2017, 2. mai Departementets
DetaljerInstruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, tilsynsfunksjon og
Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, tilsynsfunksjon og sentral krisehåndtering Kongelig resolusjon 15.06.2012 Utgitt
DetaljerEnhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape
DetaljerHvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?
Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere
Detaljer1. Komiteens tilråding
1. Komiteens tilråding I Stortinget ber regjeringen evaluere etableringen av politiråd i kommunene og deres betydning for forebyggende arbeid, herunder betydningen for den lokale terrorberedskapen. II
DetaljerVersjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST
Versjon 1.0 2016-10-05 NTNU beredskap Politikk for beredskap ved NTNU Politikk for beredskap ved NTNU, rev. 1.0, Oktober 2016 ii INNHOLD 1. FORMÅL... 3 2. OVERORDNEDE KRAV OG FØRINGER FOR BEREDSKAP...
DetaljerDen norske atomberedskapsmodellen
Den norske atomberedskapsmodellen Per Strand Lillehammer, 19.04.2016 www.nrpa.no Bygget på prinsipper om Ansvar Nærhet Likhet Samvirke 1 Kongelig resolusjon om atomberedskap 23. august 2013 Strålevernlovens
DetaljerVirksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet
1 Virksomhetsstrategi 2018-2021 Justis- og beredskapsdepartementet 3 Innledning Vi skal de neste årene levere på mange viktige samfunnsområder som er i kontinuerlig utvikling. Det stiller store krav til
DetaljerOverordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren
Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren Vegard Nore, beredskapsavdelingen i Helsedirektoratet Regional fagdag om ROS, FM M & R, Molde, 04.10.2017 1 Bakgrunnen Instruks
DetaljerBeredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid
Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige
DetaljerOrkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012
Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012 Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Bakgrunn valg av scenario SNØ12 Nasjonalt risikobilde - ekstremvær som ett av de mest sannsynlige verstefallsscenarioer
DetaljerInnst. 167 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Meld. St. 13 ( )
Innst. 167 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Meld. St. 13 (2015 2016) Innstilling fra justiskomiteen om Politiets rolle i den nasjonale kriseledelsen Til Stortinget Sammendrag
DetaljerBrann- og redningsvesenets plass i beredskapskjeden
Brann- og redningsvesenets plass i beredskapskjeden Brannvesenkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 25. mars 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere
DetaljerFra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.
Takk for at du vil delta i undersøkelsen. Du kommer i gang ved å trykke Neste nede i høyre hjørne. Du kan bevege deg frem og tilbake i spørreskjemaet uten at svarene forsvinner. Hvis du blir avbrutt i
DetaljerVelkommen til Sevesokonferansen Åpningsforedrag. Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB. 20.september 2018
Velkommen til Sevesokonferansen 2018 Åpningsforedrag Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB 20.september 2018 Sevesokonferansen en viktig møteplass for myndigheter og storulykkevirksomheter, og en arena
DetaljerHva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer?
Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer? Sikkerhetsdagene 23-24.10.2013 Fylkesberedskapssjef Dag O=o Skar Jus=s- og beredskapsavdelingen Fylkesmannsins@tu=et
DetaljerKonseptutredning Sivilforsvaret. Distriktssjef Jørn Ove Myrvold Kommunal beredskapssamling
Konseptutredning Sivilforsvaret Distriktssjef Jørn Ove Myrvold Kommunal beredskapssamling 261016 Agenda Mandat Organisering av prosjektet Hovedfunn Konseptene Samfunnsøkonomisk analyse DSBs anbefaling
DetaljerDepartementenes systematiske samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid
VEILEDER Departementenes systematiske samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid Veileder 2015 Versjon 1.0 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 Omslagsfoto: Colourbox.com ISBN:
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 6. september 2017 kl. 15.00 PDF-versjon 11. september 2017 01.09.2017 nr. 1349 Instruks
DetaljerIKT-sikkerhetsutvalget. NOU 2018: 14 IKT-sikkerhet i alle ledd
IKT-sikkerhetsutvalget NOU 2018: 14 IKT-sikkerhet i alle ledd Mandat Er dagens regulering hensiktsmessig for å oppnå forsvarlig nasjonal IKT-sikkerhet? Har vi en hensiktsmessig fordeling og organisering
DetaljerTotalforsvaret et samfunn i endring. Bodø 23. mai Per K. Brekke Ass.dir DSB
Totalforsvaret et samfunn i endring Bodø 23. mai 2018 Per K. Brekke Ass.dir DSB «Bygge utholdenhet og motstandskraft» «Ressursene MÅ finne hverandre» Foto: DSB Samfunnssikkerhet - mer enn politi og forsvar
Detaljer