ET FELLES BEREDSKAPS- SENTER PÅ RYGGE. De samfunnsøkonomiske gevinstene. Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ET FELLES BEREDSKAPS- SENTER PÅ RYGGE. De samfunnsøkonomiske gevinstene. Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013"

Transkript

1 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr ET FELLES BEREDSKAPS- SENTER PÅ RYGGE De samfunnsøkonomiske gevinstene SAMMENDRAG Nød- og beredskapsetatene på Østlandet har behov for bedre treningsfasiliteter og mer samtrening. Et felles beredskapssenter på Rygge kan raskt tilby dette. De samfunnsøkonomiske gevinstene er beregnet til 90 millioner kroner årlig etter at beredskapssenteret på Alna åpner tidligst 2018, og om lag 104 millioner kroner før det. Roger Bjørnstad og Bjørn Gran

2

3 Dokumentdetaljer Rapport nr fra Samfunnsøkonomisk analyse AS Rapporttittel ISBN-nummer Forfattere Oppdragsgiver Førstesidefoto Tilgjengelighet Et felles beredskapssenter på Rygge. De samfunnsøkonomiske konsekvensene Roger Bjørnstad og Bjørn Gran Mosseregionens Næringsutvikling AS Forsvaret Offentlig Dato for ferdigstilling 10. juni 2013 Kontaktdetaljer Samfunnsøkonomisk analyse AS Olavsvei Nesoddtangen Org.nr MVA Telefon E-post Nettside i

4 ii

5 ANSVARSFRASKRIVELSE OG RETTIGHETER Denne rapporten er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse AS for Mosseregionens Næringsutvikling AS i samsvar med avtalen mellom partene. Samfunnsøkonomisk analyse kan ikke holdes økonomisk eller på annen måte ansvarlig for beslutninger tatt eller handlinger utført på bakgrunn av innholdet i denne rapporten. Samfunnsøkonomisk analyse baserer sine analyser på offentlig tilgjengelige data og informasjon, egne data og data eller informasjon som blir gjort tilgjengelige for oss i forbindelse med spesifikke oppdrag. Vi vurderer alltid om kvaliteten på dataene er god nok til at de kan brukes i våre analyser, men kan likevel ikke garantere for kvalitet og sannferdighet i data vi ikke selv eier rettighetene til. Usikkerhet er et element i alle analyser. Som en del av metodedokumentasjonen til våre analyser forsøker vi alltid å synliggjøre og drøfte usikkerhetsfaktorene. Alle rettigheter til denne rapporten er uttømmende regulert i avtalen mellom Samfunnsøkonomisk analyse AS og Mosseregionens Næringsutvikling AS. iii

6 iv

7 FORORD Rapporten er skrevet på oppdrag fra ordførerne i Moss, Rygge og Råde gjennom Mosseregionens Næingsutvikling AS. Vi vil takke Yngvar Trandem i Mosseregionens Næringsutvikling for nyttige innspill og gode diskusjoner underveis i arbeidet med rapporten. Videre vil vi rette en spesiell takk til Svein Holtan i HK Strategies, som med sin lange erfaring i toppledergrupper innen politiet og Forsvaret har gitt uvurderlige innspill og konkrete bidrag til rapporten. Til slutt må vi også få takke alle de ressurspersoner vi har intervjuet innen Forsvaret, Politiet, helsesektoren og brann- og redningsvesenene. Disse har gitt svært viktige bidrag til vår mulighet å få beregnet de samfunnsøkonomiske gevinstene med et felles beredskapssenter på Rygge. Uten disses innsikt og vilje til å dele denne med oss, hadde denne rapporten ikke vært mulig. 10. juni 2013 Roger Bjørnstad Prosjektleder Samfunnsøkonomisk analyse AS v

8 vi

9 INNHOLD ANSVARSFRASKRIVELSE OG RETTIGHETER... III FORORD... V INNHOLD... VII SAMMENDRAG... IX 1 INNLEDNING FORSVARET I ENDRING FRIGJØRING AV INFRASTRUKTUR BEREDSKAPSENHETENE SOM INNGÅR I ANALYSEN BEREDSKAPSENHETENE OG DERES TRENINGSBEHOV Politiets beredskap Helsesektorens beredskap Brann- og redningsetaten Forsvaret Helikopterberedskap METODEN FOR Å BEREGNE GEVINSTER MERVERDIEN AV ET FELLES BEREDSKAPSSENTER PÅ RYGGE Politiet Brannvesen Helse Forsvaret DEN SAMFUNNSØKONOMISKE GEVINSTEN KONKLUSJONER REFERANSELISTE VEDLEGG 1: FORSVARETS OPPGAVER VEDLEGG 2: INFRASTRUKTUREN PÅ RYGGE vii

10 viii

11 SAMMENDRAG Etter 22. juli-terroren i 2011 er det godt dokumentert at nød- og beredskapsetatene i Norge trenger mer og bedre trening. Regjeringen har slått fast at samtreningen mellom etatene bør styrkes. Forsvaret skal avvikle mye av sin aktivitet på Rygge militære flyplass. Da frigjøres det store arealer og mye infrastruktur av høy kvalitet som egner seg godt til nødog beredskapstrening. Vi har sett på disse to momentene i sammenheng, og beregnet de samfunnsøkonomiske gevinstene av å opprette et felles beredskapssenter på Rygge med tanke på å oppnå en bedre og mer samtrent beredskap. Gevinstene er beregnet til 90 millioner kroner årlig, målt i 2012-priser og sammenliknet med et framtidig scenario som likner på dagens mer fragmenterte organisering av treningen. Det kommer et beredskapssenter for Beredskapstroppen, Livvaktene, Bombegruppen og Helikoptertjenesten i Oslo politidistrikt på Alna tidligst i De har imidlertid et akutt behov for bedre treningsforhold. Inntil da er gevinstene ved Rygge beregnet til om lag 104 millioner kroner årlig. Gevinstene på 90 millioner kroner fordeler seg på Forsvaret med 45 millioner kroner, Politiet med 21 millioner kroner, helsesektoren med 11 millioner kroner og brann- og redningstjenesten med 13 millioner kroner. Forsvaret har besluttet å etablere et treningsfelt for helikopter. Det er i første rekke tiltenkt beredskapshelikoptrene Bell 412 som også i framtiden skal være stasjonert på Rygge. Vi har antatt at treningsfeltet alternativt etableres på Rena. Mye av gevinsten for Forsvaret er knyttet til dette. Det er blant annet store besparelser som følge av lavere investerings- og driftskostnader. Videre er flytiden fra Rena til Rygge anslått til 240 timer i året per helikopter. Dette er timer som alternativt kan brukes til trening. For Politiet er det særlig polititjenestemennene innen grunnberedskapen (IP4) i Oslo politidistrikt som tallmessig gir størst gevinst fra et beredskapssenter på Rygge. Intervjuer med ressurspersoner og beregninger på medgått reisetid til dagens mange ulike treningsfasiliteter, viste at det var en betydelig gevinst for IP4-personellet i Oslo. Innen helsesektoren er det ambulansetjenesten som vil ha størst verdi av beredskapssenteret på Rygge, og tallmessig er det ambulansetjenesten i Oslo og Akershus som bidrar mest til regnestykket. Det er imidlertid ikke så mye av treningen som vil legges til Rygge. Gevinsten er spesielt knyttet til trening der flere av etatene er involvert, som for eksempel «Skyting pågår»-trening. I tillegg kan det være aktuelt å legge noe undervisning og kursing av personell som tar videreutdanning til Rygge. Innen Brann- og redningstjenesten er det naturlig nok Mosseregionens interkommunale brann- og feievesen som vil ha stor nytte av et beredskapssenter på Rygge. Brannvesenet er organisert kommunalt eller interkommunalt og er derfor svært fragmentert og basert på mindre enheter med mye deltidsansatte. Det er mindre gevinster å hente for disse, da det ikke er mye av treningen som rent praktisk lar seg legge til Rygge. Det er imidlertid nyttig med et treningsanlegg der disse kan øve spesifikt på samarbeid med andre etater og på kompliserte uttrykningsoppdrag en gang imellom. ix

12

13 1 INNLEDNING I denne rapporten har vi beregnet de samfunnsøkonomiske gevinstene ved å etablere et felles, sentralt beliggende beredskapssenter på Rygge. Beredskapssenteret er tenkt brukt av enhetene innen Politiet, helsesektoren, brann- og redningstjenesten og Forsvaret, både til egen trening og samtrening med hverandre. I kjølvannet av at store deler av Forsvarets aktivitet ved Rygge flystasjon skal flyttes ut av området, frigjøres det store arealer og mye infrastruktur som kan brukes til andre virksomheter. Områdene som frigjøres er i hovedsak i meget god tilstand. Infrastrukturen strekker seg fra administrative bygninger som kontorlokaler, forlegninger og spisesal, til skytebaner, brannøvingsfelt og ammunisjonslagre. Det frigjøres betydelig med lagerkapasitet, bilverksted og hangarer. På området er det også en moderne fjellhall med gradert samband. Økende grad av kompleksitet i samfunnet og avhengigheter på tvers av sektorer innebærer et stort behov for samarbeid på tvers av ansvarsområder både når det gjelder det forebyggende beredskapsarbeidet og krisehåndtering. En rekke hendelser og øvelser de senere årene har vist betydningen av at alle aktører må samvirke enda bedre for at kriser skal håndteres best mulig. En god samhandling mellom ulike beredskapsaktører krever et systematisk arbeid og utvikling av kultur og holdninger over tid. Regjeringen har i stortingsmeldingen om terrorberedskap en tydelig ambisjon om å videreutvikle samvirket mellom nødetatene 1. «Evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull Det er et mål for regjeringen å videreutvikle samvirket mellom nødetatene» 1 Effektiv krisehåndtering forutsetter at ulike samfunnsaktører har god innsikt i andre samfunnsaktørers rolle og ansvar. Justis- og beredskapsdepartementet legger til rette for en rekke tverrsektorielle møteplasser for å sikre erfaringsutveksling og et helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. De nasjonale prinsippene for samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeid har til nå vært basert på ansvar, nærhet og likhet. Prinsippene ble innført i 2001/02. 2 Regjeringen beskriver i Stortingsmelding 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet at de tre prinsippene i for liten grad kommuniserer nødvendigheten av godt samvirke mellom de ulike ansvarlige aktørene og behovet for å se samfunnets totale ressurser i sammenheng. For å sikre en bedre organisering av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet har regjeringen bestemt at samvirkeprinsippet skal bygges inn som et bærende element på linje med allerede eksisterende prinsipper. 1 St.mld 21 (2012/13) «Terrorberedskap», side St.meld. nr. 17 ( ) Samfunnssikkerhet veien til et mindre sårbart samfunn. 1

14 I tillegg til behovet for mer samtrening, har både nødetatenes egne evalueringer etter 22. juli-terroren og rapporten fra 22. juli-kommisjonen 3 avdekket at det også i hver nødetat er forbedringsområder. Sentralt står fokus på beredskap, og på både økt og bedre trening. Mange av etatene har imidlertid treningsfasiliteter som både er uhensiktsmessige og mangelfulle, og enkelte av etatene bruker mye tid til reising og opp- og nedrigging av utstyr. For eksempel ligger treningsfasilitetene til Oslo politidistrikt spredt og det er beregnet at det i gjennomsnitt brukes 1,5 time i reisetid til og fra trening for hver av polititjenestemennene som trener. Innsparing av reisetid vil derfor være stor dersom de kan benytte et felles treningssenter til trening som går over flere dager. Vi har beregnet de samfunnsøkonomiske gevinstene av å etablere et felles beredskapssenter på Rygge til å være om lag 90 millioner kroner årlig, målt i 2012-priser. Gevinstene fordeler seg nokså jevnt mellom besparelser i form av lavere drifts- og kapitalkostnader (herunder reise- og riggetid), og merverdien av at etatene samtrener og at kvaliteten på treningene dermed øker. I figuren ser vi hvordan denne gevinsten fordeler seg mellom de ulike nød- og redningsetatene. Figur 1 Samfunnsøkonomiske gevinster. Millioner 2012-kroner Det er vedtatt å bygge et beredskapssenter på Alna i Oslo for bruk av Beredskapstroppen (IP1), Livvaktene (IP2), Bombegruppen og Helikoptertjenesten i Oslo politidistrikt. Senteret kan tidligst stå ferdig i Før dette øker gevinsten med et beredskapssenter på Rygge 3 NOU 2012: 14: «Rapport fra 22. juli-kommisjonen» 2

15 til om lag 104 millioner kroner årlig, også det målt i 2012-priser. Årsaken er at disse enhetene har et nokså prekært behov for bedre og mer effektive treningsfasiliteter. Som vi ser av figuren har vi beregnet at Forsvaret vil få de største gevinstene. Forsvaret har besluttet å etablere et treningsfelt for helikopter. Dette treningsfeltet er i første rekke tiltenkt beredskapshelikoptrene Bell 412 som også i framtiden skal være stasjonert på Rygge. Alternative plasseringer for treningsfeltet er Rygge, Rena og Hengsvann (Kongsberg). Vi har sammenlignet situasjonen der dette treningsfeltet legges på Rygge med at det etableres på Rena, og mye av gevinsten for Forsvaret er knyttet til dette. Vi har lagt til grunn at etablering av et helikoptertreningsfelt på Rygge vil medføre lavere investerings- og driftskostnader. Videre er estimert flytid fra Rygge til Rena estimert til 1 time og 15 minutter hver vei. Dette medfører 2,5 timer i transittid til trening. Gitt en beregnet bruk av treningsanlegget til 2 dager hver uke gjennom året, gir dette estimert transittid per helikopter på 240 timer i året (gitt 48 uker med trening). Dette er timer som alternativt kan brukes til trening. Når vi har beregnet gevinsten ved et felles beredskapssenter på Rygge, har vi ikke vurdert gevinsten i forhold til en sivil/privat anvendelse av områdene og infrastrukturen som frigjøres på Rygge, men kun i forhold til de beredskapsmessige gevinstene et senter vil medføre. Videre har vi sett på gevinsten i forhold til en framtidig situasjon med dagens mer fragmenterte organisering av beredskapstreningen. Innenfor rammen av dette prosjektet og tatt i betraktning de mange beredskapsenhetene som vil kunne benytte et beredskapssenter på Rygge, har vi benyttet en felles mal for alle nød- og beredskapsenhetene for å beregne gevinsten for hver av dem. Innenfor hver beredskapsenhet har vi vurdert hvor stor bruken av beredskapssenteret på Rygge kommer til å bli, eventuelt hvor store kostnadsbesparelsene de da får i form av lavere drifts- og kapitalkostnader (herunder reise- og riggingstid), og verdien av å trene på Rygge i form av bedre kvalitet på beredskapen og bedre samhandling med andre etater. Våre vurderinger av dette er i stor grad basert på tilgjengelig litteratur, budsjetter, statistikk og intervjuer med ressurspersoner innenfor de ulike beredskapsenhetene. I neste kapittel skal vi se nærmere på hva slags fasiliteter som er på Rygge i dag. I kapittel 3 lister vi opp hvilke nød- og beredskapsenheter som inngår i analysen. Kapittel 4 gir en oversikt over alle disses faktiske trening og deres treningsbehov. I kapittel 5 beskriver vi metoden vi har brukt for å beregne den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å etablere et felles beredskapssenter på Rygge. I det neste kapittelet, i kapittel 6, gjengir vi våre skjønnsvurderinger når det gjelder de sentrale momentene som inngår i beregningen. Skjønnet er vårt eget, men er basert på en rekke intervjuer med ressurspersoner fra hver og en av enhetene, tilgjengelig litteratur og budsjetter og annet tallmateriale. Kapittel 7 gir resultatene og kapittel 8 oppsummerer. 3

16 2 FORSVARET I ENDRING FRIGJØRING AV INFRASTRUKTUR Store deler av Forsvarets aktivitet ved Rygge flystasjon skal flyttes 4 som en del av Forsvarets modernisering og effektivisering. Det innebærer at store arealer og mye infrastruktur frigjøres og kan tas i bruk av andre virksomheter. Stortinget har besluttet at Rygge fremdeles skal være base for redningshelikopter. Videre er det besluttet at Bell 412 skal stå på beredskap for politiet og spesialstyrkene på Rygge. Rygge skal også ha kapasitet til å ta imot inntil 6 F-16 ved forhøyet beredskap. Utover dette skal Heimevernets distrikt 01 ha sin stab plassert på Rygge. Hovedfuelanlegget for Østlandet ligger på Rygge og vil måtte fortsette å være i bruk. Det besluttede aktivitetsnivået krever også en militær vaktvirksomhet. Områdene som frigjøres er i hovedsak i meget god tilstand. Infrastrukturen strekker seg fra administrative bygninger som kontorlokaler, forlegninger og spisesal, til skytebaner, brannøvingsfelt og ammunisjonslagre. Det frigjøres betydelig med lagerkapasitet, bilverksted og hangarer. På området er det en moderne fjellhall med gradert samband. 5 Flyttingen innebærer dermed at de som eventuelt tar dette i bruk potensielt kan unngå egne investeringer som følge av behovet for mer og bedre samtrent beredskap. Dette vil vi søke å avdekke i kapittel 6 gjennom intervjuer og litteraturgjennomgang. 4 St.prp 73S (2011/12) «Et forsvar for vår tid» 5 Se vedlegg 1 for en mer detaljert oversikt over eksisterende infrastruktur på Rygge flystasjon. 4

17 3 BEREDSKAPSENHETENE SOM INNGÅR I ANALYSEN Vi har valgt å gjøre en geografisk avgrensning av aktuelle brukere av et beredskapssenter på Rygge til det sentrale Østlandet. De ulike beredskapsenhetene er organisert på ulike nivåer. Politidistriktene strekker seg på tvers av fylkesgrensene, helseforetakene er organisert i større regioner, mens brannvesen har en mer regional inndeling etter kommuner eller interkommunale samarbeid. I dette kapittelet vil vi definere alle nød- og beredskapsenhetene som har blitt vurdert i analysen. Politiet Det er i dag 27 politidistrikter i Norge. Vi har valgt å inkludere følgende syv politidistrikter innenfor det geografisk definerte området: Oslo Politidistrikt, Asker og Bærum Politidistrikt, Follo Politidistrikt, Romerike Politidistrikt, Søndre Buskerud Politidistrikt, Vestfold Politidistrikt og Østfold Politidistrikt. Helsesektoren Norge er i dag inndelt i fire helseregioner. Vi har valgt å avgrense oss til Helse Sør-Øst, og med et spesielt fokus på beredskapstreningen i fylkene Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold, herunder AMK og ambulansepersonell. I tillegg har vi inkludert Norsk Luftambulanse AS som er del av den nasjonale beredskapen. Brannvesen Brannvesenet i Norge er organisert på kommunalt nivå, men en rekke kommuner har felles interkommunale brannvesen. Vi har valgt den samme geografiske avgrensningen av brannvesenet som for politiet. Dette innebærer at følgende brannvesen er inkludert i analysen: Oslo brann- og redningsetat, Asker og Bærum brannvesen, Øvre Romerike brannvesen, Nedre Romerike brannvesen, Østre Romerike brannvesen, Nordre Follo brannvesen, Søndre Follo brannvesen, Nittedal brannvesen, Aurskog-Høland brannvesen, Mosseregionens Interkommunale Brannvesen, Spydeberg og Hobøl brannvesen, Skiptvedt brannvesen, Rakkestad brannvesen, Askim brann og redningsvesen, Eidsberg brannvesen, Trøgstad brannvesen, Marker brann- og redningsvesen, Fredrikstad brann- og redningsvesen, Aremark brannvesen, Sarpsborg brann- og redningsvesen, Drammensregionens brannvesen, Røyken brannvesen, Kongsberg brann- og redningsvesen, Flesberg brannvesen, Rollag brannvesen, Vestfold Interkommunale brannvesen, Sandefjord brannvesen, Larvik brannvesen og Stokke brannvesen. I tillegg har vi inkludert en vurdering av Statens skogbrannhelikopter og Redningsinnsats til sjøs (RITS) som administreres av DSB. Forsvaret De relevante avdelingene og kapasitetene knyttet til Rygge beredskapssenter vil være avgrenset i forhold til geografisk nærhet og/eller til et beredskapsansvar knyttet til støtte til sivile beredskaps- og innsatsressurser i regionen. I praksis innebærer det at vi avgrenser oss til å se på Forsvarets aktivitet som fortsatt skal være stasjonert på Rygge, dvs. helikopterberedskapen for redningshelikopter og Bell 412 og Heimevernet HV-01 (Oslofjorden). 5

18 Sivilforsvaret Sivilforsvaret er en norsk statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene ved større ulykker og naturkatastrofer. Etaten er organisert i 20 distrikter. Vi har valgt å avgrense til Sivilforsvarsdistriktene sentralt på Østlandet. Dette inkluderer Østfold Sivilforsvarsdistrikt, Oslo og Akershus Sivilforsvarsdistrikt, Buskerud Sivilforsvarsdistrikt og Vestfold Sivilforsvarsdistrikt. Foto: Forsvaret 6

19 4 BEREDSKAPSENHETENE OG DERES TRENINGSBEHOV 4.1 POLITIETS BEREDSKAP Politiet har en sentral rolle i å ivareta samfunnets sikkerhet. Med det omfattende ansvar og mangfold av oppgaver det medfører, stilles det krav til kompetanse, planlegging, øvelser og ikke minst samordning med andre aktører. Er det fare for liv eller helse er politiet ansvarlig for den akutte håndteringen av situasjonen. Politiet er en sentral aktør i samfunnets beredskap mot store ulykker, naturkatastrofer og terroranslag. Politiet skal derfor være forberedt på hendelser som kan kreve en større, velorganisert politiinnsats. Skal politiets beredskapsoppgaver og ansvaret for koordinert innsats ivaretas, er det avgjørende at politiet har en rolleforståelse og et øvingsmønster som ivaretar samvirke med andre nød- og beredskapsetater Innsatspersonellet 6 Den definerte regionen består av 7 politidistrikt 7 med til sammen polititjenestemenn i operativ tjeneste. De operative mannskapene deles inn i fire kategorier innsatspersonell (IP) avhengig av kompetansenivå. Grunnberedskapen i norsk politi er generalisten i hvert enkelt distrikt (IP4). Disse har i dag et krav til 40 timer trening pr år, en trening som inneholder praktiske operative ferdigheter. Det foreligger nå et forslag om å øke dette til 48 timer per år 8. Videre har distriktene utrykningsenheter (UEH) som trener 103 timer årlig (IP3). Disse har tilleggskompetanse for å håndtere skarpe oppdrag. Regjeringen har foreslått å styrke både kapasitet og kompetanse for denne gruppen slik at dagens IP3 på landsbasis økes fra 800 til i løpet av Politiets livvakter er organisert i PSTs livvaktseksjon og Den Kongelige politieskorte. Politieskorten tilhører Oslo politidistrikt. Livvaktene trener 300 timer pr år 9 og tilhører kategori IP2. Det er rundt 100 tjenestemenn som har livvakt som primæroppgave i Norge. Beredskapstroppen består av rundt 70 ansatte og som kategori IP1 trener de 50 prosent av sin arbeidstid, det vil si 800 timer per år. Den øvrige tiden går beredskapstroppens vakt i ordinær turnus ved Oslo politidistrikt. 6 Hentet fra Politiets Beredskapssystem del 1, Politidirektoratet 1. juli 2011, St.mld 21 (2012/13) «Terrorberedskap» og presentasjon fra POD høsten Østfold, Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Vestfold politidistrikt. 8 St.mld. 21 (2012/13) «Terrorberedskap» 9 Stortingsmelding 21 (2012/13) sier 200 mens en orientering fra POD sier 300 timer. 7

20 Foto: Forsvaret Politiets treningsfasiliteter Det er varierende kvalitet på infrastrukturen som politiet benytter i sin trening og øving. Ingen av politidistriktene har egne øvingsfasiliteter slik at de låner nærliggende skytebaner av ulik kvalitet og kapasitet og andre øvingsfasiliteter som eies og driftes av andre. For distriktenes personell i kategori IP 3 og 4 Politihøgskolen har øvingsfasiliteter på Kongsvinger (feltdisipliner) og på Justissektorens Kurs- og Øvingssenter i Stavern (nødnett). Livvaktene har særskilte treningsbehov. I dag dekkes dette ved midlertidige fasiliteter på Fornebu 10, på Rena hvor Forsvarets spesialstyrker har godt egnede treningsfasiliteter og Rudsskogen i Østfold for kjøretrening. I følge kilder i livvaktmiljøet går det timer til transport mellom øvingsområdene i året per livvakt. Når Politiets beredskapssenter på Alna står klart vil livvaktene få dekket deler av sitt treningsbehov der. Beredskapstroppen har også særskilte treningsbehov. Utover livvaktenes trening trener beredskapstroppen også på Vealøs utenfor Horten hvor Forsvarets spesialkommando har treningssenter for maritime operasjoner. Beredskapstroppen trener også mye skyting som gjennomføres på Løvenskioldbanen i Bærum eller på Rena. Avdelingen har behov for rask forflytning og Forsvaret har etablert en helikopterberedskap på Rygge. Troppen er største 10 Politiet har benyttet nedlagt bygningsmasse på Fornebu i flere år, men på grunn av ny utbygging må politiet finne nytt øvingsområde. 8

21 bruker av beredskapshelikoptrene på Rygge hvor to Bell 412 står på to timers beredskap (se kapittel om helikopterressurser). Oslo politidistrikt mener responstiden er for lang i kritiske situasjoner og har foreslått at det kjøpes inn dedikerte helikoptre til Beredskapstroppen Politiets samvirkeøvelser Politiet gjennomfører i varierende grad øvelser sammen med samvirkeaktører på distriktsnivå. De to store nasjonale øvelsene er øvelse Gemini og øvelse Tyr. Øvelse Gemini Øvelse Gemini er en nasjonal antiterrorøvelse hvor politiet, Forsvaret og sivile institusjoner samarbeider om sikkerhet og terrorbekjempelse. Det er politiet som har ansvaret for å håndtere terror på norsk jord og på øvelse Gemini trenes politiets ledelse og beslutningsapparat. Hensikten med Gemini er å samtrene sivile og militære etater i en kontraterror-aksjon med anslag mot maritime petroleumsinstallasjoner. Øvelsen er et ledd i den generelle beredskapen for å sikre olje- og gassinstallasjoner på den norske kontinentalsokkelen. Øvelsen skal gjøre det norske samfunnet bedre rustet til å utføre terrorbekjempelse. Hvert år siden 1980-tallet har politiet og Forsvaret gjennomført antiterrorøvelser. Hovedfokuset har vært på Forsvarets støtte til politiet. Øvelse Tyr Øvelse Tyr er politiets årlige nasjonale øvelse. Politidirektoratet er ansvarlig for øvelsen. Den foregår imidlertid i samhandling med Forsvaret og andre offentlige beredskapskapsaktører. Temaene for øvelsen endres hvert år innenfor rammene alvorlig kriminalitet, terror, ulykker og naturkatastrofer. Øvelsen skal bidra til å øke krisehåndteringsevnen til politiet og samvirkende aktører. Denne type øvelser har til hensikt å styrke tilliten mellom politiet og andre relevante beredskapsaktører, håndtere samvirke, gi deltakerne god rolleforståelse samt å styrke aktørenes håndteringsevne. 4.2 HELSESEKTORENS BEREDSKAP Helsesektoren er sentral i nasjonal krisehåndtering. Samtidig er det en stor og kompleks aktør, noe som gjør det utfordrende å beskrive sektorens øving og trening. Utgangspunktet er helseberedskapsloven som har til formål å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. 11 På vei mot bedre beredskap. Debattinnlegg av politimesteren i Oslo 5.juni

22 Foto: Forsvaret Loven pålegger kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten å utarbeide beredskapsplaner for de helse- og sosialtjenestene de skal sørge for tilbud av eller er ansvarlig for. Sykehus, vannverk og næringsmiddelkontrollen har en selvstendig planplikt. Beredskapsplanleggingen skal gjøre det mulig for virksomhetene å kunne fortsette, og om nødvendig, legge om og utvide driften under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. Plikten til å utarbeide beredskapsplaner er også slått fast i helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven, sosialtjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven. I loven fastslås plikten til å samordne egen beredskapsplan med andre samarbeidende aktører Utviklingsbehov Helsedirektoratets egenevaluering etter 22. juli, «Læring for bedre beredskap», trekker fram noen særlige forbedringsområder. Oversikt over tilgjengelige ressurser er en utfordring i akuttfasen og helikopterressurser står i en særstilling. Luftambulansen har uttalt at mangelfull kontroll på helikopterressursene innebærer økt flyoperativ risiko. Helsedirektoratet slår fast at det ikke er satt av ressurser til å styre, samordne og koordinere ambulansehelikopter ved AMK-sentralene. Som en konsekvens av erfaringene er denne funksjonen på vei inn, men personellet på AMK-sentralen må gis opplæring og trening i rollen. Oppdrag i usikre områder Akuttmedisinske oppdrag med økt risiko diskuteres i Helsedirektoratets evaluering et tema som også har blitt diskutert tidligere. I dag er prosedyrene slik at politiet først skal få kontroll over situasjonen før helsepersonell går inn. Dette er situasjoner som vold, husbråk, skyting, knivstikking, utagerende pasienter og i ekstreme tilfeller skoleskytinger som vi har sett fra andre land. 10

23 Helsedirektoratet konkluderer med at helsetjenesten i samarbeid med brann og politi bør iverksette opplæring og samtrening av personell fra disse etater for håndtering av oppdrag i usikre områder. Videre sier Helsedirektoratet at Forsvaret har kunnskap og praktisk erfaring med helseinnsats i skarpe soner (som blant annet Afghanistan) som det vil være viktig at Helsesektoren lærer av. Gjørv kommisjonen mener også at det må utarbeides nye retningslinjer for «helsepersonell i usikrede områder» for å berge liv. Nye nasjonale retningslinjer på skadested Etter 22. juli-terroren i 2011 har sektoren sett at det er behov for å utvikle nasjonale retningslinjer og felles planverk mellom nødetatene på skadested. Dette er et arbeid som pågår i en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Det er imidlertid for tidlig å si noe om et økt treningsbehov som en følge av de nye nasjonale retningslinjene annet enn at det vil bli et nytt utdanningsbehov på tvers av sektorer. I Danmark gjennomføres tilsvarende kurs på tre uker med innsatspersonell fra politi, brann og helse BRANN- OG REDNINGSETATEN Brann og redningsetaten er kommunenes ansvar og det er kommunenes eneste egne ressurs. Det er svært store ulikheter i kompetanse og profesjonalitet. Totalt er det ansatte i brannvesenet fordelt på 325 brann- og redningsvesen jobber i deltidsstillinger og om lag i heltidsstillinger er røykdykkere. Grunntrening og vedlikeholdstrening foregår ofte i arbeidstiden mens mannskapene har beredskap. Det innebærer at det er begrensninger i hvor det geografisk kan trenes. Med stadig større krav dekker ikke dette behovet for trening. Det er begrensede ressurser i de 325 enhetene og kommunene må søke samarbeid med andre kommuner og beredskapsorganisasjoner for best mulig å utnytte ressursene i regionen. Videre er det vanskelig for et lite brannvesen bestående av hovedsakelig deltidsansatte å bygge kompetanse til å håndtere komplekse situasjoner. I formålsparagrafen for brann- og eksplosjonsvernloven heter det at formålet med loven er å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker samt uønskede tilsiktede hendelser. Kommunen eller brannvernregionen skal, ut over eventuelle samarbeidsavtaler, inngå avtaler som legger til rette for å motta eller yte bistand ved behov i akutt brann- og ulykkessituasjoner med nabobrannvesen, industrivern, flyplass- og havariberedskap, sivilforsvar, Forsvaret mv., der slike styrker finnes. 12 Helseberedskapen må forbedres! Jan Erik Nilsen i Dagens medisin, desember

24 Foto: Wemunn Aabø/Politidirektoratet Erfaringer I DSBs evaluering etter 22. juli-terroren understreker DSB brann- og redningsetatens rolle i redningsaksjoner. Brann- og redningsenhetene tar ofte ansvaret for oppgaver som ikke inngår i politiets eller helsesektorens portefølje. Oslo Brann- og redningsetat (OBRE) var sentral i arbeidet ved regjeringskvartalet. Arbeidet er evaluert til å ha vært gjennomført på en svært god måte. Årsaken til dette er ifølge DSB at OBRE er godt trent i samvirke med politiet når det gjelder «skyting pågår» og andre viljestyrte handlinger 13. Innsatsleders kommandoplass ble etablert på få minutter, og av faktorene som bidro til et godt samvirke trekkes det fram at faglederne kjente hverandre godt fra tidligere slik at det ble klare bestillinger mellom etatene og enighet om beslutninger. Erfaringene fra innsatsen viser verdien av samvirkekurs og øvinger som setter lederne og mannskapene fra brann- og redningsvesen, politi og helse i stand til å forstå hverandre sine ansvarsområder og reaksjonsmåter på best mulig måte. En slik forståelse er en viktig forutsetning for at brann- og redningsvesenet skal kunne ivareta sin fleksible rolle på en god måte og følgelig kunne være til hjelp for å assistere de andre nødetatene på best mulig måte DSBs evalueringsrapport side DSBs evalueringsrapport side 51 12

25 Erfaringene viser også at det er spesielt nødvendig at de små brann- og redningsvesen utarbeider og øver på større og mer krevende hendelser der ledelse er langt mer utfordrende Framtidens behov Det er nylig framlagt en ny NOU som beskriver nye utfordringer og behovet for en ny brann- og redningsutdanning 15. De siste årene har brann- og redningsvesenet i økende grad blitt stilt overfor naturkatastrofer som flommer, ras, skogbranner, redningsoppdrag i sammenraste bygninger, store hendelser der gass og annen brannfarlig vare er involvert, teknisk kompliserte skipsulykker, ulykker med forurensningsfare mv. Slike oppgaver krever ofte bruk av ressurser på tvers av kommunegrensene. Framtidige utfordringer som følge av klimaendringer, og ivaretakelse av kritisk infrastruktur, kan medføre at brannvesenet vil måtte påta seg enda flere oppgaver enn hva de har i dag. Flere oppgaver, større kompleksitet i hendelsene, og flere hendelser, vil kreve større evne til samhandling i brannvesenet. Dette igjen krever kompetanse og forståelse, både når det gjelder ulykkesforebyggende og skadebegrensende tiltak og kompetanse til å evaluere og følge opp redningsinnsatser. Det stilles økende krav til samarbeid mellom ulike sektorer innen samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. For personell ved nødsentralene krever dette på den ene siden at de har kunnskap om andre aktørers oppgaver og roller, spesielt for politiet og ambulanse/helse. På den andre siden krever dette at personellet har en god forståelse for egen rolle i det tverrsektorielle samarbeidet. Slik kunnskap og forståelse er nødvendig for å kunne samhandle med andre aktører innen sikkerhets- og beredskapsarbeidet. NOU en sier at for å styrke beredskapen og håndteringsevnen i henhold til kommunal beredskapsplikt, er det viktig at brannvesenets rolle og betydning i kommunenes helhetlige beredskap vektlegges. Innføringen av Nødnett, som er planlagt utbygd i hele landet i 2015, gir brann- og redningsvesenene langt bedre forutsetninger for å samarbeide med hverandre, og også med politi og helsetjeneste Nasjonale brannressurser Det er etablert to nasjonale beredskapsordninger basert på brann- og redningsvesenets stående beredskap gjennom brannvesenets redningsinnsats til sjøs (RITS) og nasjonal lederstøtteordning knyttet til skogbrannhelikopterberedskapen. Utover dette har enkelte brann- og redningsvesen etablert egne ordninger med for eksempel redningsdykkerberedskap, tauredning og urban teknisk redning NOU 2012:8 Ny utdanning for nye utfordringer 16 St.meld 29( ) Samfunnssikkerhet 13

26 Ordningen med avtalebasert obligatorisk lederstøtteordning for brann- og redningsvesen som skal bekjempe skogbrann, ble innført i 2008 etter Frolandsbrannen og videreføres i Helikopterberedskap til støtte for de kommunale brann- og redningsvesenene ved skogbranner er en nasjonal beredskapsordning som krever kontinuitet i tilgang på helikoptre med tung løftekapasitet. Denne kapasiteten beskrives i kapittelet om helikopterressurser. Ordningen går under navnet RITS-ordningen. Fra 2010 ble ordningen utvidet fra fire til syv brann- og redningsvesen, og omfatter nå brann- og redningsvesenene i Oslo, Larvik, Sør- Rogaland, Bergen, Ålesund, Salten og Tromsø. Ordningen innebærer at spesialistpersonell med egnet materiell står på beredskap for å kunne fraktes med båt eller helikopter til skip som er utsatt for hendelser som krever særskilte behov. 14

27 4.4 FORSVARET Forsvarets oppgaver og ambisjonsnivå utgjør den konkrete rammen for utvikling av virksomheten, kapasiteter, struktur og kompetanse. Av de totalt ni oppgavene 17 er en av dem at Forsvaret også skal bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver. Forsvaret er ikke dimensjonert for denne oppgaven, men støtten til det sivile samfunn skal tas med i vurderingen av innretning og dimensjonering av de enkelte kapasitetene i Forsvaret. Dette er relevant blant annet ved utforming av dedikerte oppdrag, beredskapspålegg, lokalisering, krav til opplæring, øving og trening, samt evne til samvirke med aktører utenfor forsvarssektoren 18. Forsvarets støtte til det sivile samfunnet skal med andre ord ivaretas med utgangspunkt i de ressursene Forsvaret har til rådighet for å løse Forsvarets øvrige oppgaver. Det vil også si at Forsvaret setter egne behov foran oppdrag som faller inn i kategorien «støtte til det sivile samfunn». Et eksempel på dette er helikopterberedskapen for beredskapstroppen som ble avviklet til fordel for å holde Bell 412 lenger i Afghanistan 19. Forsvaret er derfor en usikker faktor i beredskapsplanleggingen for samvirkeaktørene. Som en del av totalforsvarsordningen skal Forsvaret etter anmodning kunne støtte det sivile samfunn ved ulykker, naturkatastrofer, alvorlig kriminalitet og andre kriser, samt bidra til å beskytte samfunnet mot alvorlige anslag, inkludert terroranslag. Støtten vil først og fremst være aktuell i forbindelse med alvorlige, krisepregede hendelser, der situasjonen er av en slik art at de sivile myndighetene som har primæransvaret, ikke klarer å håndtere situasjonen ved hjelp av egne ressurser. Alle Forsvarets tilgjengelige ressurser skal kunne bistå i sivil krisehåndtering, avhengig av den faktiske situasjonen og sivile myndigheters behov. Støtten reguleres gjennom lover, forskrifter, kongelige resolusjoner, instrukser og avtaler. Forsvaret skal kunne bidra til å forebygge og bekjempe ikke-militære anslag mot landets befolkning, infrastruktur og vitale samfunnsfunksjoner. Bidrag til den sivile delen av samfunnssikkerhetsarbeidet foregår koordinert med og etter anmodning fra politiet. Dette reguleres gjennom bistandsinstruksen. For at Forsvarets bidrag til samfunnssikkerhet til enhver tid skal være relevant i forhold til risiko og trusselbildet, er det viktig med en kontinuerlig utvikling av samarbeidet med Politiet og øvrige etater i samfunnet Forsvarets beredskap for sivil innsats Noen kapasiteter er særlig relevante og spesielt forberedt på slik bistand. I forbindelse med bistand til objektsikring gjelder dette Heimevernet spesielt. Forsvarets spesialkommando (FSK) har et dedikert oppdrag om å være forberedt på å bistå politiet i forbindelse med 17 Se vedlegg 1 «Forsvarets oppgaver». 18 St.prp 73S (2011/12) «Et forsvar for vår tid», kapittel «Politiet vedgikk at beredskapen er blitt dårligere», Nationen Jamfør også St.mld 21 (2012/13) Terrorberedskap, side

28 kontra-terroroperasjoner til havs, og fra 1. august 2013 vil i tillegg Marinejegerkommandoen stå på beredskap i Bergen. Lufttransport generelt og helikoptertransport spesielt er avgjørende kapasiteter for å kunne bistå sivile myndigheter. Det samme gjelder Forsvarets eksplosivryddetjeneste. For å styrke helikopterberedskapen i Norge ble det fra 1. oktober 2011 gjenetablert helikopterberedskap med to Bell 412 på Rygge flystasjon, til alminnelig støtte for Politiet. Denne helikopterberedskapen ble videreført gjennom hele 2012, og fra 1. jan 2013 ble beredskapen skjerpet gjennom innføring av håndhevelsesbistand. Beredskapen er lokalisert på Rygge flystasjon med de to helikoptrene fra 720 skvadronen på to timers beredskap for politiets beredskapstropp og FSK. Fra 2014 vil avdelingen inngå som en del av 339 skvadronen som har hovedbase på Bardufoss, men beredskapen lokalisert på Rygge skal bestå. 8-9 Bell 412 helikoptre vil i framtiden være stasjonert på Rygge hvorav to kontinuerlig er på beredskap. Rygge er en av flere baser for redningshelikopter. Justis- og beredskapsdepartementet har besluttet at redningshelikoptrene kan benyttes av politiet ved akutte hendelser (alminnelig bistand). Mer om helikopterressurser er beskrevet i eget kapittel. Heimevernet er en betydelig innsatsfaktor for sivil støtte. Utover den militære primæroppgaven skal HV kunne drive vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter, støtte nasjonal krisehåndtering, generelt støtte til det sivile samfunn og bistand til politiet. Distriktsstaben for HV01 holder til på Rygge Flystasjon og er leddet som leder og koordinerer all virksomhet i distriktet Forsvarets øvingsaktivitet Forsvaret har et svært omfattende trenings- og øvingsprogram hvor store deler er unntatt offentlighet. Vår rapport avgrenser øving og trening til det som er støtte til det sivile samfunn, enten det gjennomføres av Forsvaret alene eller sammen med samvirkeaktører. De relevante avdelingene og kapasitetene knyttet til Rygge beredskapssenter vil være avgrenset i forhold til geografisk nærhet og/eller til et beredskapsansvar knyttet til støtte til sivile beredskaps- og innsatsressurser. I praksis innebærer det at vi avgrenser oss til å se på helikopterberedskapen for redningshelikoptre og Bell 412, Heimevernet, Forsvarets Spesialkommando og Forsvarets eksplosivryddetjeneste. Beredskapshelikopteret Bell 412 benyttes i mange scenarier og har en bred øvingsaktivitet fra de skarpe øvelsene med skarpskyting til skogbrannredning. Det trenes i dag på blant annet Rygge, Rena og Hengsvann utenfor Kongsberg. Helikoptrene er en attraktiv ressurs som benyttes på en rekke øvelser i hele Sør-Norge. Største bruker av helikopteret er i dag beredskapstroppen og spesialkommandoen. Forsvarets spesialkommando (FSK) har hjemmebase på Rena og trener også flere steder. Forsvarets spesialkommando skal også i framtiden ha hovedbase på Rena og treningsbase 16

29 på Vealøs ved Horten 20. Spesialkommandoen og beredskapstroppen trener maritime operasjoner (båtkjøring, dykking og liknende) på Forsvarets anlegg på Vealøs. Nærheten til Rygge er fordelaktig ettersom bordingsoperasjoner ofte gjennomføres med helikopterstøtte fra Rygge. Det er ofte kombinasjonstrening med helikopter og båt i fjorden. Redningshelikoptrene gjennomfører trening og øving med svært mange aktører. HRS har taktisk kommando over helikoptrene (task authority), og skvadronen bruker en stor del av sin flytid til trening og øving. Denne treningen foregår ut fra hver av de seks redningshelikopterbasene, og en betydelig andel i samvirke med samarbeidspartnere. De viktigste samarbeidspartnerne innen trening og øving er blålysetatene (Politiet, Ambulansetjenesten, Brannvesenet), andre offentlige samarbeidspartnere (Helseforetakene, Norsk luftambulanse, Heimevernet, Sjøheimevernet, Kystvakten, Hæren og lignende) og frivillige redningsaktører (Alpine redningsgrupper, Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Norske Redningshunder og lignende). Redningshelikoptrene trener også brannredning til sjøs (RITS = redningsinnsats til sjøs), et ansvar som DSB har. Redningshelikoptrene trener med svært mange aktører fra flere sektorer De store samvirkeøvelsene 21 Øvelse Gemini Øvelse Gemini er en nasjonal antiterrorøvelse hvor Forsvaret, politiet og sivile institusjoner samarbeider om sikkerhet og terrorbekjempelse. Hensikten med Gemini er å samtrene sivile og militære etater i en kontraterror-aksjon med anslag mot maritime petroleumsinstallasjoner. Øvelsen et ledd i den generelle beredskapen for å sikre olje- og gassinstallasjoner på den norske kontinentalsokkelen. Øvelsen skal gjøre det norske samfunnet bedre rustet til å utføre terrorbekjempelse. Hvert år siden 1980-tallet har Forsvaret og politiet gjennomført antiterrorøvelser med fokus på Forsvarets støtte til politiet. Både Sea King og Bell 412 er tungt involvert i disse nasjonale øvelsene. Øvelse Tyr Øvelse Tyr er en nasjonal øvelse som skal bidra til å øke krisehåndteringsevnen til politiet og samvirkende aktører. Gjennomføringsansvaret for øvelsen er delegert av Justis- og beredskapsdepartementet til Politidirektoratet. Denne type øvelser har til hensikt å styrke tilliten mellom Forsvaret, Politiet og andre relevante beredskapsaktører. Øvelse Tyr er en nasjonal beredskaps- og krisehåndteringsøvelse der Forsvaret samarbeider med politiet og andre beredskapsaktører. Politiet leder øvelsen som foregår i samhandling med Forsvaret og andre offentlige og sivile beredskapskapsaktører. Hensikten med øvelsen er å trene på å håndtere samvirke, gi deltakerne god rolleforståelse samt å styrke aktørenes håndteringsevne. 20 «Bedret beredskap», sak på forsvaret.no Hentet fra forsvaret.no 17

30 Temaene for øvelsen endres for hvert år innenfor rammene alvorlig kriminalitet, terror, ulykker og naturkatastrofer. Øvelse Barents Rescue Barents Rescue er en felles beredskapsøvelse for landene i Barentsregionen Barents Rescue har blitt avholdt annethvert år i 20 år. Norge, Sverige, Finland og Russland deltar på øvelsen, som har vekslet på å bli ledet av norske og russiske myndigheter. I 2013 er det Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som koordinerer planleggingen og gjennomføringen av øvelsen. Den vil da være en fullskala øvelse hvor det øves på samhandling på tvers av sektorer og landegrenser. Øvelsen skal i størst mulig grad reflektere hvordan en krise eller ulykke ville blitt håndtert i et virkelig tilfelle. I 2013 vil kystvaktfartøy, redningshelikoptre, landstyrker, Forsvarets operative hovedkvarter, sivile etater samt redningsmannskaper fra Sverige, Finland, Russland og Norge delta på øvelsen. Øvelse Samaritan Øvelse Samaritan er en masseskadeøvelse hvor sivile og militære deltakere trener på å ivareta skadde, døde og pårørende. Hensikten med øvelsen er å utføre evakuering av et stort antall personell samt å se til at skadde, døde og pårørende mottas på en verdig og forsvarlig måte. 4.5 HELIKOPTERBEREDSKAP Redningshelikoptre Det er flere av aktørene i nødetatene som opererer helikoptre. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for redningshelikoptertjenesten. Sea King helikoptrene opereres av Forsvarets 330 skvadron og er stasjonert på 6 baser hvorav Rygge er en av dem. Helikoptrene har 15 minutters beredskap og tilstedeværende vakt med to piloter, navigatør/systemoperatør, maskinist, redningsmann og anestesilege. Søk og redning og ambulanse er primæroppdraget. I tillegg kan Sea King en benyttes til støtte for politiet. Redningshelikoptrene benyttes mye til øving og trening sammen med samvirkeaktører som Røde Kors, Redningsselskapet, redningshunder, alpingrupper, Norsk folkehjelp og andre. Justis og beredskapsdepartementet er i sluttfasen av en anskaffelsesprosess for nye redningshelikoptre. Stortinget har besluttet å anskaffe helikoptrene med tilhørende infrastruktur 22. Inkludert i dette er ny hangar og tilstedevaktfasiliteter på Rygge. Helikoptrene vil bli levert fra 2016 til Ved maritime kontraterrorøvelser er det redningshelikoptrene fra Rygge som øves sammen med politi og forsvar. Helikopterberedskapen overtas da i perioden av sivilt innleid kapasitet. 22 St.prp 146S ( ) Anskaffelse av nye redningshelikoptre mv 18

31 Foto: Forsvaret Helikopterberedskap med Bell 412 Fra oktober 2011 ble helikopterberedskapen på Rygge gjenetablert med to helikopter av type Bell 412 på to timers beredskap. Beredskapen er for politiets beredskapstropp og Forsvarets spesialkommando. Beredskapstroppen er for tiden største bruker av helikoptrene til trening og øving. Fra 1. januar 2013 er skvadronen pålagt beredskap for håndhevelsesbistand til Politiet. Dette innebærer at skvadronen må trene på spesielle prosedyrer og taktikker opp mot politiets behov, samt i større grad samtrene med dette personellet. Kravet til beredskapstid setter også begrensninger i forhold til øvingsområdet, fordi personell og helikopter må være tilgjengelige på kort varsel. Helikoptrene er en etterspurt ressurs som også kan rekvireres ved skogbrann, som blant annet ved brannen i Froland i I 2006 utredet Forsvarsbygg et eget helikoptertreningsfelt for 720 skvadronen på Rygge som et ledd i at skvadronen fikk tydeliggjort sitt oppdrag knyttet til spesialstyrkene. I framtiden skal fortsatt 8 til 9 Bell 412 helikopter være stasjonert på Rygge på grunn av beredskapen, selv om organisasjonstilknytningen i Forsvaret endres i løpet av Politihelikopter Politihelikopteret er en relativt ny ressurs for politiet i Norge. Stortinget vedtok 16. mai 2002 at det skulle opprettes egen helikoptertjeneste i politiet med landsdekkende bistandsfunksjon lagt under Oslo politidistrikt. Helikoptertjenesten startet opp i september Norge har i dag to politihelikoptre som er stasjonert på Gardermoen. 19

32 Helikoptrene inngår i politiets beredskapssenter på Alna som skal stå ferdig i Politiets område på Alna er begrenset i størrelse og det ligger i et meget tettbebygd område i Groruddalen. Det innebærer en sensitivitet knyttet til støy. Området har dermed begrensninger knyttet til øvingsaktivitet med helikopter og andre områder må tas i bruk. Med to helikoptre har politiet et lite helikoptermiljø. Det gir utfordringer i forhold til erfaringsdeling og flysikkerhet. Fram til 2010 hadde helikoptrene rundt flytimer pr år 23. Oslo politidistrikt har foreslått å erstatte dagens to politihelikoptre (EC135) med tre noe større maskiner (EC145) slik at de kan frakte en mindre gruppe med polititjenestemenn. I tillegg har de foreslått at Justis- og Beredskapsdepartementet kjøper inn noen flere helikoptre i anskaffelsen av redningshelikoptre for å sikre forutsigbar og tilgjengelig kapasitet når Beredskapstroppen har behov for det Norsk luftambulanse Norsk Luftambulanse er både en medlemsorganisasjon og et legehelikopterselskap. Stiftelsen Norsk Luftambulanse er Norges største ideelle medlemsorganisasjon med mer enn medlemmer. Målet er å redde liv og helse gjennom å styrke luftambulansetjenesten i hele Norge. Datterselskapet Norsk Luftambulanse AS er et legehelikopterselskap som er operatør på 8 av Norges 11 legehelikopterbaser. De flyr på oppdrag fra Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Luftambulansetjenesten i Norge er offentlig finansiert. De har en unik kompetanse i grensesnittet mellom akutt- og flymedisin, flyoperasjoner og redningstekniske ferdigheter. Norsk Luftambulanse AS har legehelikopterberedskap på basene Lørenskog (to helikoptre), Stavanger, Bergen, Trondheim, Ål, Dombås, Førde og Arendal. I tillegg ligger den tekniske basen på Gardermoen og hovedkontoret er i Drøbak. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har et utviklingssenter på Torpomoen i Hallingdal. Luftambulansen gjennomfører også mye trening og øving blant annet gjennom «Camp Torpomoen» hvor Stiftelsen Norsk Luftambulanse legger til rette for og finansierer en treningsuke i året. Camp Torpomoen skal være en arena for kunnskapsutvikling og eksperimentering som hever kunnskapene ut over standarden som er satt. Mannskapene er pålagt å trene også når de er på vakt. Det er derimot utfordrende å få tiden til å strekke til ut over grunntreningen som er pålagt. Luftambulansen gjennomfører en lang rekke kurs også i Drøbak Skogbrannhelikopter Staten har siden 1986 hatt et eget skogbrannhelikopter i beredskap i perioden mai til august for å støtte den bakkebaserte slokkeinnsatsen ved store og vanskelig tilgjengelige 23 Avisa Nordland, og Dagsavisen På vei mot bedre beredskap. Debattinnlegg av politimesteren i Oslo 5.juni

ET FELLES BEREDSKAPS- SENTER PÅ RYGGE. De samfunnsøkonomiske gevinstene. Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013

ET FELLES BEREDSKAPS- SENTER PÅ RYGGE. De samfunnsøkonomiske gevinstene. Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 ET FELLES BEREDSKAPS- SENTER PÅ RYGGE De samfunnsøkonomiske gevinstene SAMMENDRAG Nød- og beredskapsetatene på

Detaljer

BEHOVET FOR SAMVIRKE BEDRE SAMVIRKE - BEDRE BEREDSKAP - BEDRE INNSATS I KRISE

BEHOVET FOR SAMVIRKE BEDRE SAMVIRKE - BEDRE BEREDSKAP - BEDRE INNSATS I KRISE RYGGE BEREDSKAPSENTER - BEHOVET FOR SAMVIRKE BEHOVET FOR SAMVIRKE Økende grad av kompleksitet i samfunnet og avhengigheter på tvers av sektorer innebærer et stort behov for samarbeid på tvers av ansvarsområder

Detaljer

Redningskonferansen 29. september 2014

Redningskonferansen 29. september 2014 Redningskonferansen 29. september 2014 «Effektiv krisehåndtering forutsetter at ulike samfunnsaktører har god innsikt og respekt for andre samfunnsaktørers rolle og ansvar». St.mld 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Jan Helge Kaiser Enhet for brann og redning DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Agenda Nytt nødnett status

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold. møte i Moss, 19. april 2013

Fylkesberedskapsrådet i Østfold. møte i Moss, 19. april 2013 Fylkesberedskapsrådet i Østfold møte i Moss, 19. april 2013 PROGRAM 10.00 10.10 Åpning og innledning ved assisterende fylkesmann Trond Rønningen 10.10 10.45 Aktuelle orienteringer fra Fylkesmannen oppfølging

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Terrorangrepene 22.juli 2011

Terrorangrepene 22.juli 2011 Terrorangrepene 22.juli 2011 Hovedbrannstasjonen rammet Brannsjefens kontor Hovedbrannstasjonen Gjerningsmannen Bomben 950 kg Norsk redningstjeneste Justis- og politidepartementet 65 N Hovedredningssentralen

Detaljer

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet Status og siste nytt fra Avd. dir. Pål Anders Hagen Rednings- og beredskapsavdelingen Oslo 15. november 2013 Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Historie og om oss. Historie og om oss HISTORIKK

Historie og om oss. Historie og om oss HISTORIKK Historie og om oss Historie og om oss HISTORIKK Det har vært utført lufttransport av pasienter i Norge siden 1930-tallet. Røde Kors lanserte ideen i 1926, men første kjente luftambulansetransport skjedde

Detaljer

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene?

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Finn Mørch Andersen Oslo 8. desember 2011 St. meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet Samvirke og samordning Hva sa regjeringen? Regjeringen

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

Skandinavisk akuttmedisin 2012

Skandinavisk akuttmedisin 2012 Skandinavisk akuttmedisin 2012 Brannvesenets Roller og oppgaver på skadestedet Henry Ove Berg, Brann- og redningssjef BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS Henry Ove Berg RKHK Forsvaret, BSIS Politiet Skadestedsledelse

Detaljer

Rygge beredskapssenter

Rygge beredskapssenter 28.06.2013 Rygge beredskapssenter En unik arena der alle nødetatene kan trene samvirke Den raskeste veien til å løse Norges behov for bedre beredskap Samfunnsøkonomisk gunstig 08/08/13 2 «Effektiv krisehåndtering

Detaljer

Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag

Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag Avdelingsleder Ann Christin Olsen-Haines 1 De som skal håndtere hendelsene Politi ca 14 000 Brann- og redningsvesen ca 12 000 Sivilforsvaret ca 8 000 Forsvarets

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Tafatt eller ta fatt? Østfoldkonferansen 23.01.14 René Rafshol Yngvar Trandem

Tafatt eller ta fatt? Østfoldkonferansen 23.01.14 René Rafshol Yngvar Trandem Tafatt eller ta fatt? Østfoldkonferansen 23.01.14 René Rafshol Yngvar Trandem MOSSEREGIONEN NÆRINGSUTVIKLING SKAL være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye

Detaljer

Muligheter for base for luftambulanse i Notodden

Muligheter for base for luftambulanse i Notodden Muligheter for base for luftambulanse i Notodden MULIGHETER FOR BASE FOR LUFTAMBULANSE I NOTODDEN Generalsekretær Åslaug Haga i Norsk Luftambulanse uttalte i et møte med politikere i Telemark i august

Detaljer

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Justis- og beredskapsdepartementet For: Departementsråd Tor Saglie Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høvik 5. oktober 2012 HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Redningsselskapet viser til

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Landingsplassnotat. Alternativer og konklusjon. For luftambulanseprosjektet, Helse Førde. Utarbeidet av. Erland Karlsen

Landingsplassnotat. Alternativer og konklusjon. For luftambulanseprosjektet, Helse Førde. Utarbeidet av. Erland Karlsen Landingsplassnotat Alternativer og konklusjon For luftambulanseprosjektet, Helse Førde Utarbeidet av Erland Karlsen Støtterådgiver for arbeidsgruppa 1 Oppsummering Krav til dimensjonering av landingsplass

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb

Detaljer

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK Mulighetsstudien Orientering DM Roar Johansen Direktør NBSK 120115 Mandat Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å lede en arbeidsgruppe

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Oslo Vest Rotaryklubb

Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Oslo Vest Rotaryklubb Stiftelsen Norsk Luftambulanse Oslo Vest Rotaryklubb 12.02.2014 Erik Kreyberg Normann Norsk Luftambulanses historie Stiftet november 1977 initiert av Jens Moe Første legehelikopteroppdrag 3. juni 1978

Detaljer

NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE

NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE 1 Velkommen! 02.10.14 SIDE 2 3 Arrangører: 4 Hvorfor er vi her? Samvirkeprinsippet stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Brannvern og beredskap

Brannvern og beredskap hva nå? Finn Mørch Andersen Tromsø 13.06.2012 Stortingsmelding om samfunnssikkerhet Ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet legges etter planen fram fredag 15. juni Meldingen gir en bred gjennomgang av

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

Prosjektutredning om politiets treningsfasiliteter og muligheter på Rygge

Prosjektutredning om politiets treningsfasiliteter og muligheter på Rygge Til Politidirektøren Fra Rygge fellessenter for trening og beredskap Dato: 4. mai 2014 Vår saksbehandler: Prosjektleder Svein Holtan prosjektleder@ryggeberedskapssenter.no Prosjektutredning om politiets

Detaljer

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende

Detaljer

Sikkerhetsseminar Statens jernbanetilsyn

Sikkerhetsseminar Statens jernbanetilsyn Sikkerhetsseminar Statens jernbanetilsyn Oslo 7. November 2012 Ole Petter Parnemann Politidirektoratet EKSTRAORDINÆRE HENDELSER, SAMHANDLING OG FORVENTNINGER Innfallsvinkel spørsmål : Hva vet politiet

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Fra forordet

Detaljer

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet

Detaljer

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen

Detaljer

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder 2 Sivilforsvaret- Generelt Utvalget gir stor anerkjennelse for den innsats et stort antall menn og kvinner

Detaljer

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Innledning Komitéleder og medlemmer. Som statsråden beskrev avslutningsvis i sitt innlegg, vil mange spørsmål omkring hendelsene

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TNI-14/2668-2 13854/14 18.02.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 11.03.2014 Stavanger

Detaljer

Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge. Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold

Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge. Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold Sårbarhet B&A Industri Helse Samband Transport Finans Strømutfall

Detaljer

Nordland fylkesting 8. April 2013

Nordland fylkesting 8. April 2013 Nordland fylkesting 8. April 2013 Politiets ansvar i kriser og styrking av lokal beredskap Salten politidistrikt Beredskapsplanlegger Rune Danielsen Politiets beredskapsansvar St meld nr 42 (2004-2005)

Detaljer

Nye brukere og Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon. @LarsOttoL

Nye brukere og Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon. @LarsOttoL Nye brukere og Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon @LarsOttoL Forberedelser til å håndtere «Nye brukergrupper» Nødetatene har betydelige ressurser satt av i sine

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Vedrørende forslag til ny akuttmedisinforskrift

Vedrørende forslag til ny akuttmedisinforskrift Helse- og omsorgsdepartementet, postmottak@hod.dep.no Saksbehandler Pål Madsen E-post: pm@luftambulansetjenesten.no Tlf. 906 56 336 Vår ref: 2014/2 Deres ref: 10/2675 Bodø, 15.09.2014 Vedrørende forslag

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Nasjonalt Redningsfaglig Råd

Nasjonalt Redningsfaglig Råd Møtereferat, 8.januar 2014 Kl.09.00-16.00 Hovedredningssentralen Sola. Tilstede var representanter fra: Hovedredningssentralen Sør Norge, Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap,

Detaljer

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Oddvar Larsen Spesialrådgiver Helse Nord RHF Helse Nord RHF Hovedprinsipper og strategi Norsk lovgivning: Ansvar Nærhet Likhet Samvirke Hovedstrategi

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

Læring for bedre beredskap

Læring for bedre beredskap Læring for bedre beredskap Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 Inggard lereim,leder helsedirektorates 22.prosjekt Prof.dr.med.NTNU Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN 1/5 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 31.01.2014 N-99.1 14/3528 14/18585 Saksbehandler: Jan Willy Mundal Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg miljø klima

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Enhetlig ledelsessystem (ELS) Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin

Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin Til Justis- og beredskapsdepartementet, Gullhaug Torg 4A, 0484 Oslo Deres ref.: 15/2144 MESE Vår ref.: jen Dato: 30.11.15 Mulighetsstudien høringssvar

Detaljer

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX ØVINGDSDIREKTIV Stor øvelse Øvelse XX 1 1. Situasjon Direktivet for øvelse «XX 20XX» gir bestemmelser, veiledning og informasjon for alle aktører som skal delta under øvelsen. Det forutsettes at direktivet

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett

Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett Juni 2010 Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett Alarmsentral Brann Øst og alle tilknyttede brannvesen tok 10. juni i bruk Nødnett som nytt radiosamband. Det nye sambandet gir brannvesenene

Detaljer

Fagforum beredskap 2015

Fagforum beredskap 2015 Fagforum beredskap 2015 Hensikten med fagforum beredskap Videreutvikling av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap Tema som involverer alle/de fleste. Eksempel: Sivilbeskyttelsesloven kommunal beredskapsplikt.

Detaljer

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: VEN Vår ref.: 11/5628 Dato: 25.10.2011 Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning

Detaljer

Retningslinjer for bruk av luftambulanse

Retningslinjer for bruk av luftambulanse Retningslinjer for bruk av luftambulanse Fastsatt av Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS Gyldig fra 1. april 2009 Erstatter Retningslinjer for rekvirering av luftambulanse av 1. juli 1993,

Detaljer

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 HØRINGSUTTALELSE OM RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR VURDERT BRANN- OG REDNINGSVESENETS ORGANISERING

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fremskutt enhet en ny tanke å organisere beredskap på mer fleksibel organisering av beredskap CTIF Flekkefjord 14.5.2014 Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB 1 Brannstudien levert og hørt Oppfølgingen

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Høringssvar fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Norsk Luftambulanse AS til NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen.

Høringssvar fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Norsk Luftambulanse AS til NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo E-post: postmottak@jd.dep.no Høringssvar fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Norsk Luftambulanse AS til NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen.

Detaljer

KS Bedrift organiserer over 500 selskaper med kommunalt eierskap innen ulike sektorer som havner, avfall, revisjon osv.

KS Bedrift organiserer over 500 selskaper med kommunalt eierskap innen ulike sektorer som havner, avfall, revisjon osv. KS Bedrift Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Vår referanse: Arkivkode: Saksbehandler: Deres referanse: Dato: 16 HB 1014 13/02013-9 M80 Kjell-Olav Gammelsæter 14.02.2014

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse Ansvar, stab, ressurser, taktikk Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Skogbrann - ansvar Kommunen har ansvaret for slokkingen Kommunen skal inngå

Detaljer

1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten?

1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten? 1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten? Finn Mørch Andersen Gardermoen Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus 1 1. m a i 2 0 1 2 Når alarmen går Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Momenter AMK-sentralene Kjeden som redder liv Prinsippene for redning

Detaljer

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB Brannstudien Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 De nasjonale målene ligger fast Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige

Detaljer

ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT

ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene ved håndtering av store og spesielle hendelser - en viktig aktør i den norske redningstjenesten

Detaljer

Skredstandard. Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH

Skredstandard. Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH Skredstandard Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH Initiativet Skredseminar på Lom 22/2-07 for å diskutere ulik praksis i metodevalg ved snøskredulykker. Deltakere fra NFS, 330, NRH, LT AS, NLA

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

Planlegging for krisehåndtering

Planlegging for krisehåndtering Planlegging for krisehåndtering Bjørn Ivar Kruke ESRA Norge-seminar på UIS 8. november 2012 Eksempel: politiets helikopterberedskap Politihelikopteret på Gardermoen Bruk av forsvarets helikoptre, for eksempel

Detaljer

Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging?

Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging? Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging? Fylkesberedskapsrådet i Rogaland 25. oktober 2013 Olav Østebø Ass. Ambulansesjef Beredskapskoordinator Helse Stavanger HF. Rogaland politidistrikt Øvingsutvalget

Detaljer