Sex og samfunn (S&S) hadde i 2011 sin 40-årsdag...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sex og samfunn (S&S) hadde i 2011 sin 40-årsdag..."

Transkript

1 Årsrapport 2011

2 Sex og samfunn (S&S) hadde i 2011 sin 40-årsdag og er i dag det største senteret i Norge innen seksuell helse for ungdom. Senteret startet som en kamporganisasjon for selvbestemt abort i Norge og gir fortsatt tilbud om medisinsk veiledning og behandling knyttet til reproduktiv helse, men har også tilbud om sexologisk veiledning og har utviklet et variert undervisningstilbud, både for helsepersonell og for ungdom. I jubileumsåret var det naturlig ikke bare å se bakover men også framover og arbeidet med visjoner og strategier sto sentralt. Senterets overordnede visjon er: i praksisfeltet som jobber med ungdom og seksualitet og ny, revidert utgave fra 2011 er nå også tilgjengelig på nettsidene. Etter 40 år lever senteret fortsatt fra hånd til munn med hensyn til kveldsklinikk- og undervisningstilbudet. Det kommunale bidraget er vedvarende for lavt til å dekke drift et helt år. Det er derfor gledelig at statlige midler sikrer at senteret kan ivareta sine nasjonale oppgaver og forpliktelser. Vi har fremdeles et lønnlig håp om at også kommunen oppdager og bokstavelig setter pris på den ressursen Sex og samfunn faktisk er og den motvekten vi representerer i et samfunn preget av stadig større innvirkning fra kommersielle interesser og useriøse aktører innenfor området sex. Til slutt en takk til en engasjert og kreativ stab av medarbeidere som er klinikkens viktigste kapital. Geir Borgen, styreleder BEST OG FREMST INNEN SESUELL HELSE. Ungdom har spesielt behov for et tilbud som kan bidra til sikkerhet og trygghet rundt egen seksuell helse og utfoldelse, og bidra til økt motivasjon til bruk av prevensjon ved seksuell risikoatferd. Sex og samfunn vil fastholde ungdom som sin primære brukergruppe av den kliniske tjenesten og gi en trygg, sikker, tilgjengelig og ikke minst gratis klinisk tjeneste. sex og samfunn_årsrapport 2011_side 2-3 Styrking både av ungdommens egen handlingskompetanse og av hjelpernes kompetanse vil fortsatt være grunnleggende elementer i senterets framtidige satsning. Sentralt i det kompetansebyggende arbeidet er senterets undervisningstilbud til elever i 10. klasse, senterets nettsider og metodeboka. Nettsidene henvender seg primært til ungdom, brukes flittig og vi har fått svært gode tilbakemeldinger. Nytt av året er en metodesamling til seksualundervisning som supplerer tidligere utviklet undervisningsmateriell. Metodeboken brukes av alle

3

4 Sex & Samfunn 40 år, Signert: Anne Julie Tøsse, psykiatrisk sykepleier og Evelyn Simonnes, spesialist i sexologisk rådgiving ved Sex og samfunn sex og samfunn_årsrapport 2011_side 4-5 Sex og Samfunn startet som Sosialistiske legers forenings Klinikk for seksuell opplysning, med første åpningskveld 8. februar Hovedfokus var kampen for Lov om selvbestemt abort. Det første året jobbet legene og sykepleierne gratis på idealistisk grunnlag, men klinikken fikk etter hvert offentlige driftsmidler. Arbeidet ved Sex og Samfunn bygger på en tradisjon med røtter tilbake til 1913 og Katti Anker Møllers arbeid for å endre abortlovgivningen. Hun kjempet for kvinners rett til selvbestemt abort, og startet i 1924 Mødrehygienekontoret i Oslo. Her jobbet de også for at kvinner skulle få kontroll over egen fruktbarhet ved at de fikk tilgang til prevensjon og informasjon om hvordan de kunne unngå uønsket graviditet. En annen sentral foregangsperson på 1950-tallet var Karl Evang, blant annet gjennom Tidsskrift for Seksuell opplysning. Selvbestemt er et begrep som helt fra starten har fulgt Sex og Samfunn. Etter at Lov om selvbestemt abort trådte i kraft 1. desember 1978, ble arbeidet rettet mot forbygging av uønskede svangerskap gjennom profesjonell prevensjonsveiledning selvbestemt prevensjon. De ansatte arbeidet for å endre legers holdninger og praksis i forhold til prevensjonsforskriving, og mente at kvinnens sosiale forhold, om hun var forlovet, gift eller ugift, ikke skulle ha innvirkning. Kvinnen skulle selv få bestemme og det skulle ikke stilles spørsmål om bakgrunnen for hennes ønske om prevensjon. Den største hindringen for selvbestemt prevensjon er manglende kunnskap hos helsepersonell. Besøk av helsepersonell som driver lignende arbeid, med hospitering ved senterets kveldsklinikk og undervisningen, har gjennom snart 20 år bidratt til en positiv utvikling vi nå ser resultater av. Med Metodeboken og undervisningspermen, som er oppdatert og solgt til hele landet, har vi også bidratt til dette. I 1989 ble klinikken slått sammen med Oslo Arbeidersamfunns kontor for prevensjon og abort og Sosialistiske legers forening ble fjernet fra navnet. Dette kom som følge av manglende offentlige bevilgninger og forslag om nedleggelse året før, og iherdig innsats for å opprettholde driften med underskriftskampanjer og demonstrasjoner. Navneendringen, fra Klinikk for seksuell opplysning til dagens Sex og samfunn - senter for ung seksualitet, kom etter en mangeårig debatt. Navnet gjenspeiler, i likhet med samfunnsutviklingen, målet om å bidra for bedre seksuell helse i et samfunnsperspektiv også internasjonalt. I tråd med å videreutvikle vår rolle som nasjonalt ressurssenter, er det nå i gang en prosess med spørsmål om sammenslåing med organisasjonen Sex og politikk, som vi også deler lokaler med. Økt fokus på forebygging og behandling av seksuelt overførbare infeksjoner fikk etter hvert større fokus. I 1992 startet Sex og Samfunn undervisning av avgangsklasser i Oslos grunnskoler. Prosjektet, som i utgangspunktet var over 3 år, var så vellykket at det ble videreført som et fast tilbud og har vært obligatorisk for alle tiende klasser i Oslo siden Undervisningen har siden oppstarten utviklet seg i takt med senterets og samfunnets utvikling, og vektlegger en positiv tilnærming til seksualitet blant ungdom. Den omfatter kunnskap om seksualitet og bevisstgjøring på egne valg og adferd, lover og seksuelle rettigheter, følelser, grensesetting, prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner. I 2002 lanserte senteret målsettingen om selvbestemt seksualitet retten til å ha, føle og utøve sin egen seksualitet, så lenge det ikke strider mot norsk lov. Målsetningen er at ungdom skal få være seg selv uten å undertrykke sin seksualitet og følelser, og gjøre det lettere å snakke om annerledeshet og andre ting som er vanskelige, og bidra til åpenhet og avmystifisering. Mange av senterets ansatte har tatt videreutdanning i sexologisk rådgiving og psykisk helse. Fra 2006 har det vært et samtaletilbud i forhold til dette på dag - og kveldstid. Det å fylle 40 år blir ofte forbundet med 40- års krise. Den krisen merker ikke vi - vi er 40 år ung og i stadig økende produksjon. Områder, tema og medier vi jobber oss inn i, øker i omfang. Med den solide kompetansen innen ungdom og seksualitet som vi nå som 40 åring har opparbeidet oss, håper vi at vi kan vokse videre på og bidra med innen feltet i minst 40 år til.

5

6 Gjør all prevensjon gratis for alle! Signert: Marius Johansen, medisinskfaglig ansvarlig lege ved Sex og samfunn I USA har Obama-administrasjonen nylig sikret alle kvinner gratis prevensjon, uansett prevensjonstype. Gjør vi det samme i Norge, kan aborttallene halveres. I tillegg kan gratis prevensjon også gi norske jenter færre alvorlige bivirkninger. Hvordan er situasjonen i Norge? I Norge ble det i 2002 innført gratis p-piller for kvinner mellom 16 og 20 år. Aborttallene falt dramatisk de neste årene. Fra 2006 endret myndighetene ordningen slik at de samme kvinnene nå får dekket 100 kr til prevensjon hver 3. måned. 3 måneders bruk av p-piller koster fra ca 90 til 350 kroner. Dette betyr at noen p-piller er gratis, men andre blir noe billigere. Ordningen har klare svakheter. Den dekker ingen utgifter for kvinner utenfor den aktuelle aldersgruppen. Man får heller ingen refusjon ved bruk av langtidsvirkende prevensjonsmidler som p-stav og spiral. Spiral og p-stav har en høy engangspris, men kan brukes i 3-5 år. Pris per måned blir derfor lavere enn de billigste p-pillene. De langtidsvirkende prevensjonsmidlene har i tillegg en rekke fordeler. De er sikrere enn p-piller, mer brukervennlige fordi man ikke kan glemme en pille og gir mindre farlige bivirkninger enn p-piller. sex og samfunn_årsrapport 2011_side 6-7 Gratis prevensjon gir lavere aborttall En SINTEF-undersøkelse i Tromsø og Hamar, avsluttet i 2009, så på effekten av å gi gratis prevensjon til kvinner mellom 20 og 24 år. Et av resultatene var at abortraten i forsøksbyene ble halvert. Et annet viktig resultat var at færre tok pauser i bruken av p-piller. Pause i bruk av p-piller øker faren for blodpropp, som er enveldig alvorlig bivirkning. Faren for blodpropp er størst de første 6 månedene etter oppstart. Dersom kvinnen tar en pause fra p-pillene, vil hun få en ny 6-månedersperiode med økt fare for blodpropp. Pause i bruken av p-piller gir dessuten en økt risiko for uønsket graviditet. Det var ikke flere kvinner som begynte med hormonell prevensjon, men man så at flere byttet til langtidsvirkende prevensjonsmidler som p-stav og spiral, når dette ble tilbudt gratis. Aborttall Sex og samfunn 2011: Totalt utførte senteret 849 graviditetstester, av disse var 117 (14 %) positive og 72 jenter ga uttrykk for at de ønsket abort.

7 Lønner det seg? Ut fra reseptregisterets tall var det i 2009 ca kvinner som kjøpte prevensjonsmidler for ca 165 millioner kroner. Samme år ble det utført aborter. En abort koster mellom 1000 og 9000 kr avhengig av om det velges medisinsk eller kirurgisk metode, og om det er nødvendig med sykehusinnleggelse eller ikke (beregninger fra Ullevål og Bærum sykehus). I tillegg koster sykefravær i gjennomsnitt arbeidsgiveren 2000 kr per dag, i følge beregninger fra SSB. Hvis vi legger SINTEF-tallene til grunn, og tenker at vi kan forhindre halvparten av abortene, betyr det 7900 færre aborter i året. Dette betyr også at selv om det vil koste 165 millioner å dekke prevensjon til alle kvinner, vil samfunnet antakelig spare inn halvparten av dette i utgifter til aborter og sykefravær. Dette er både rimelig og vel anvendte penger. gratis prevensjon også viktig i et likestillingsperspektiv. Det er kvinner som må ta ansvar for å skaffe seg og kjøpe prevensjon. Så lenge menn ikke kan bli gravide, er kravet om gratis og lett tilgjengelig prevensjon også et krav om likestilling. I et av verdens rikeste land, og i en del av verden der kvinnefrigjøringen har kommet lengst, kan vi godta at kvinner fortsatt må betale for prevensjon? Vi oppfordrer politikerne til å ta utfordringen, og håper at vi med dette kan starte en debatt om gratis prevensjon. Følger Norge etter? I Storbritannia har all prevensjon vært gratis siden 1974, og dekkes av National Health Service (NHS). For britiske kvinner er det utenkelig å skulle diskutere om hvorvidt kvinner skal få gratis prevensjon, da dette har vært en rettighet for dem i over en mannsalder. Det finnes mange andre land med ulike ordninger for dekning av kvinners utgifter til prevensjon. I Portugal har det vært tilgang på gratis prevensjon i årevis gjennom offentlige helsesentre. Nederland hadde lenge gratis prevensjon til alle kvinner, men fra 2004 innskrenket den kristelig-konservative regjeringenordningen til bare å gjelde for kvinner opp til 22 år. Nå har også Obama-administrasjonen sikret alle amerikanske kvinner gratis prevensjon gjennom en lovendring som pålegger helseforsikringsselskapene å dekke utgifter til prevensjon. I tillegg til at alle former for prevensjon dekkes, dekkes også sterilisering og det tilbys gratis veiledning og konsultasjon. Vi mener at det er på høy tid at Norge følger etter. Likestilling Gratis og lett tilgjengelig prevensjon er viktig for kvinners helse og velvære. I tillegg til at prevensjon reduserer aborttallene, er Faktatall 2011 Sex og samfunn om prevensjon: For jenter er spørsmål knyttet til prevensjon nest hyppigste årsak for å ta kontakt. Tabellen viser har bruken av p-stav økte fra 28 i 2004 til 401 i 2011 og spiral fra 18 i 2000 til 204 i 2011 og dette ses i sammenheng med fokuset vi har med LARC-prosjektet (se egen prosjektbeskrivelse). Bruken av p-plaster og p-sprøyte har i samme periode sunket betraktelig og dette kan ses i sammenheng med negativ omtale i pressen angående bivirkninger som økt blodproppfare med p-plaster og beinskjørhet med p-sprøyte.

8 Samtaler med psykiatrisk sykepleier Signert: Anne Julie Tøsse, psykiatrisk sykepleier ved Sex og samfunn I 2011 har Sex & Samfunn økt kapasiteten og utvidet samtaletilbudet med psykiatrisk sykepleier. Vi er nå tre psykiatriske sykepleiere på dagtid i tillegg til en med videreutdanning i kognitiv terapi. Pasientene kommer ved direkte henvendelser eller via personalet ved kveldsklinikken. Problemstillingene varierer mye fra omfattende og komplekse problemstillinger med psykisk sykdom og/eller rusproblemer, til mer vanlige livsvansker som ofte knytter seg til denne aldersgruppen. I førstnevnte tilfeller er som regel videre henvisning til tjenester innen psykisk helse/psykiatri aktuelt, som for eksempel DPS, BUP eller lignende. Dette kan gjøres av lege her på dagtid (tirsdager) eller av lege ved kveldsklinikken. Pasienter med slik mer alvorlig problematikk er ofte allerede i kontakt med hjelpeapparatet og kan eventuelt få hjelp av psykiatrisk sykepleier på dagtid til å reetablere kontakten dersom denne er brutt, eller bistå med supplerende opplysninger ettersom hva pasienten ønsker og trenger. Ved selvmordsfare og/eller vurdering av dette, samarbeider vi med psykiatrisk legevakt ved Oslo Legevakt. I felleskap med dem og pasienten kan vi lage et sikkerhetsopplegg der pasienten raskt kan få akutt hjelp uten å måtte si så mye. Pasienten kan oppsøke dem, ringe eller de kan dra ut dit han/hun befinner seg. sex og samfunn_årsrapport 2011_side 8-9 Mer vanlig er livsvansker som ofte knytter seg til ungdom og unge voksne. Eksempler på dette er områder som kjæreste, venner, alkohol/rus, seksualitet, utdanning/jobb, familie og bosted. Livsfasen til vår målgruppe er ofte knyttet til store forandringer og viktige avgjørelser som skal tas. Ofte medfører dette ulike typer oppbrudd og relasjonsendringer som kan medføre for eksempel ensomhet, isolasjon, usikkerhet, beslutningsvansker og fremmedgjøring, og kan ses på som utviklingskriser. Dette fører ofte til angst, depresjon, dårlig impulskontroll/selvregulering, rusmisbruk og risikoadferd i forhold til rus og sex. Variasjonen er stor både når det gjelder sårbarhet, ressurser og grad av alvorlighet. De vanligste problemene til dem vi møter handler om seksualadferd, kjæresteforhold og smitteangst knyttet opp mot alkohol-/

9 rusbruk og konflikt mellom holdninger, verdier og adferd. I forbindelse med samarbeidet med uteseksjonen ønsker vi i større grad å nå også mer sårbar ungdom, og skal jobbe videre med dette. Disse kan være ungdom i drift, dvs. i utsatt livssituasjon og utvikling, og i vippeposisjon til mer positiv retning eller videre risiko for skade. Vår tilnærming retter seg mot den enkeltes aktuelle problemer. Noen opplever at det blir for mange krav og oppgaver i kombinasjon med livsvansker og trenger først og fremst hjelp til å få oversikten, rydde, prioritere og planlegge. Når de også får emosjonell støtte og bekreftelse/normalisering, er vår erfaring er at ungdommene vi treffer raskt tar i bruk egne ressurser og gjør mye selv mellom hver avtale. De fleste kommer til samtale med 3 til 4 ukers mellomrom og har ofte konkrete oppgaver de skal utføre mellom avtalene her. Noen foretrekker å ha faste avtaler, mens det for andre er viktig å kunne stikke innom når de trenger det. For noen er det viktigste å ha en å snakke med som kan ta i mot og holde på det de forteller med en viss kontinuitet. Andre har mer spesifikke problemer som vi jobber målrettet med. økt bevissthet omkring tenkningen og trening i å endre denne gjennom for eksempel adferdsendring og eksponering, er mye brukt. Det er dokumentert at et aktivt gjensidig samarbeid, der terapeuten er engasjert og spørrende og bidrar med informasjon, rådgiving og forklaringer i kombinasjon med klar målstyring, er mest effektivt. En god allianse mellom pasient og terapeut, preget av varme, oppmerksomhet, forståelse og kompetanse, er også vesentlig. Et sentralt mål i kognitiv terapi er at pasienten utvikler selvrefleksjon omkring egen tenkning og handlemåter, og i større grad blir i stand til å gi seg selv bekreftelse, støtte, trøst og forståelse. Det blir hjelp til selvhjelp ved å stimulere til konstruktive og støttende indre samtaler. Disse oppmuntrer til refleksjon og utforskning om egne holdninger og tanker, mot til endring og håp om at dette er mulig. I dette arbeidet tar vi utgangspunkt i kognitiv terapi. Den retter seg mot tenkningen til pasienten i form av mentale filtre, forestillinger, antagelser og lignende. Ved psykiske vansker er disse oftest negative. De skaper og opprettholder destruktive tanker og følelser, og fører ofte til flere dårlige opplevelser og innskrenkninger i livsutfoldelsen. Kognitiv terapi retter seg ikke spesielt mot årsaker, selv om det er nyttig å se på elementer i pasientens livshistorie for bedre å forstå hvorfor ting manifesterer seg slik de gjør. Kognitiv terapi tar opp i seg elementer av andre terapiformer som for eksempel adferdsterapi, og står ikke i motsetningsforhold til for eksempel mer tradisjonell psykoanalytisk/psykoterapeutisk behandling. Den kan kombineres med andre terapiformer, også medikamentell. Kjernen i kognitiv terapi er å gi pasienten hjelp til å mestre livsvansker gjennom å endre uhensiktsmessige tankemønstre og medfølgende problemadferd, og tar i bruk et vidt spekter av ulike verktøy. Hjemmeoppgaver som bidrar til å gi pasienten

10 Bruddstykker fra en sexologs hverdag Signert: Siv Gamnes, daglig leder og spesialist i sexologisk rådgiving ved Sex og samfunn 09:00 Vi snakker rundt hvem som er ansvarlig for hver enkelts seksualitet en selv. Det betyr at en må tenke på hva en selv trenger for å ha det best mulig, og partneren må gjøre det samme. Det høres kanskje pragmatisk ut, men en kan ikke ta ansvar for et annet menneske sin seksualitet og seksuelle nytelse. Respektere, kommunisere, oppmuntre, forføre, gi og ta i mot men ansvaret for egen nytelse ligger hos en selv. Han sier at han skjønner at han må gi seg selv og henne mer tid til å bli bedre kjent med hverandre og sin egen seksualitet, enn de få ukene de har vært sammen. Han ønsker å ha muligheten til å ta kontakt igjen om han fremdeles føler på problemet etter en stund, noe han selvsagt kan gjøre. sex og samfunn_årsrapport 2011_side :00 Hånda er klam og skjelver lett. Den unge mannen som kommer inn til sin første time, er tydelig nervøs. Etter kort tid har han gitt meg et bilde av problemet; Ereksjonssvikt og prestasjonsangst. Det går som regel greit under forspillet, men så begynner han å bli redd for hva som skal skje, og penisen svikter ham. Jeg forklarer hvordan vi kan hjelpe ham og stiller spørsmål for å avklare omfanget. Som; har han morgenereksjon? Har han lyst? Bruker han noen medikamenter/ rus? Sykdommer? Smerter? Den vanligste årsaken for unge som ham er av psykisk karakter, og kan føre til en ond sirkel. Jeg sier at han likevel vil bli fysisk undersøkt av lege, og at vi skal ta blodprøver for å sjekke ut hormonstatus slik at vi kan utelukke somatisk årsak. Hvis prøvene er ok skal vi fortsette med samtaler og han vil få lære teknikker for å komme ut av den onde sirkelen. Han er lettet når han går, og får avtale med lege allerede samme kveld. 10:00 Gutten som kommer til neste time sier han er redd han ikke klarer å tilfredsstille kjæresten godt nok. Han synes det er vanskelig å foreslå ting eller spørre hva hun liker, fordi han er redd for at hun ikke skal nyte det likevel. 10:00 12:00 Jenta som kommer senere på dagen har vært her mange ganger. Hun oppsøkte senteret fordi traumatiske sexopplevelser fra noen år tilbake ikke var bearbeidet. Hun har ikke klart å forholde seg til kjønnsorganet sitt, og har hatt problemer med seksuelle situasjoner. I samtalene vi har hatt hittil, har vi gått tilbake i tid; hvordan var hennes seksualitet før traumet? Vi har snakket om selve traumet; hva skjedde? Når? Hvem? Vi har også sett frem i tid; Sexologisk rådgiving/ psykisk helsevern: I 2011 var det sexologisk rådgiver til stede på 160 av åpningskveldene. 441 pasienter benyttet seg av tilbudet. I tillegg har senteret ansatte med kompetanse innen psykisk helsevern og traumebehandling som kan i møtekomme ungdom med psykiske lidelser som har søkt hjelp angående sin seksualitet. 21 pasienter oppsøkte Sex og samfunn med overgrepsproblematikk i 2011 en liten nedgang fra 2010 da det var 26 registrerte tilfeller.

11 hvordan skal hennes seksualitet være videre? Og vi har snakket om nåtid; hvordan har hun det med seg selv nå? Hvordan har hun det med partneren sin? Vi har snakket om hva hun kan gjøre selv; som pusteteknikk og muskeløvelser, hvordan hun kan se på kjønnet sitt i speil. Viktigheten av at hun blir kjent med egen kropp. Hun er nå bestemt på at hun ikke ønsker å fortsette å være i en offerrolle. Denne gangen snakker vi om neste time da skal hun ta med seg kjæresten. Vi forbereder samtalen, der kjæresten for første gang skal høre om traumet. Hun har ikke klart å snakke med noen, heller ikke han, om dette tidligere og lurer nå på hva hun kan si? Hvordan hun kan si det? Hun gruer seg veldig vil han tro hun ikke har tillit til ham siden hun ikke har fortalt dette før? Vil han miste tillit til henne? Det er umulig å forutse hans reaksjon, men hun føler trøst i at samtalen med han skal skje sammen med meg. 12:00 15:00 Siste samtale for i dag. Før kjæresteparet kommer, spoler jeg noen måneder tilbake. Han sa at han ble deprimert etter orgasme og følte at sex var skittent. Etter en lang samtale og ved å få han til å beskrive følelsene sine mer, ble det tydelig av det han kalte depresjon var hans ord for en helt naturlig mekanisme etter orgasme. Det gir utladning og ofte trang til søvn. Og han følte seg utilstrekkelig fordi hun ville snakke etterpå han ville jo bare sove En følelse av at sex er skitten kan fort lede tankene til overgrep, men han avkreftet denne tanken raskt. Det viste seg at følelsen hans kom av at hvis lyset var på når de hadde sex, så han at kjæresten ikke nøt sexen så mye som ham, og det ga han en skitten følelse av at han bare utnyttet og brukte henne. De hadde aldri snakket sammen om forventninger og hvordan de uttrykker nytelse. Jeg forslo at de skulle komme sammen til samtale, og etter noen ganger var misforståelser og ulike forventinger ryddet opp i. Dagens samtale blir etter deres ønske en avsluttende samtale fordi de føler de har funnet løsningen og fått den hjelpen de trengte. Et gledelig resultat av arbeidet og en god avslutning på dagen. (Hendelsene og personene i disse skildringene er oppdiktet, men problemene som tas opp er reelle og velkjente). 15:00

12 Venterommet Signert: Marie E. L. Krueger, resepsjonist og medlem av Ungdomsgruppa ved Sex og samfunn Et rom. Med vinduer, stoler, bord og bilder. Ved første øyekast vekker ikke rommet den store interesse. Det er ingenting som umiddelbart vitner om at i dette rommet hviler store hemmeligheter og bluferdige sannheter. For dette er ikke et ordinært rom. Det er et Venterom. Trekk en kølapp, fyll ut et skjema, og sett deg og vent! På Venterommet. Tenk om det er farlig! Håper jeg blir ropt opp snart Å nei, der er den vennegjengen! Det virker ikke som om de er noe stressa. Jeg håper de ikke ser at jeg har klamydia Jeg tør ikke si noe til mamma. Hun må ikke få vite at jeg har vært her! Tenk om de ringer henne Jeg må fortsette å le, eller så merker de andre i rommet det på meg. Jeg må være kul. Jeg vil gråte sex og samfunn_årsrapport 2011_side Jeg tror jeg er gravid. Jeg må være gravid. Herregud, tenk om jeg er gravid! Shit dette er flaut. Det klør noe jævlig på pikken, men jeg kan jo ikke klø meg sånn at de andre ser det liksom. Faen. Ungdomsgruppa ved Sex og Samfunn er en liten gjeng som prøver å kartlegge ungdommenes erfaringer med å komme til klinikken, og jobber for å forbedre opplevelsen. Vi ønsker å se klinikken fra brukernes side, og ut i fra et innsideperspektiv vurdere hva som fungerer godt, og hvilke elementer som har forbedringspotensialer.

13 Den siste tiden har vi blant annet fokusert på arenaen Venterommet. For flesteparten av ungdommene som besøker klinikken, vil Venterommet være det rommet de bruker mest tid i. Det er her de aktivt diagnostiserer sin egen tilstand, mens øynene analyserer rommet for å vurdere om noen oppdaget hva de tenkte på. Eller de speider etter kjente, med bekymret eller søkende blikk, alt etter hvilken situasjonen de befinner seg i selv. Spennet i den personlige opplevelsen av å sitte i et venterom på et senter for ung seksualitet, har store ytterpunkter. På Venterommet finner man tøffe guttegjenger, med sårbare tilståelser. Her sitter små jenter som ikke vet annet enn at de sannsynligvis vil få livsendrende opplysninger i dag. Og noen får det. Her sitter noen som er her månedlig for smittesjekk, og noen som er her for første gang. Her sitter de som gjerne skulle hatt noen å snakke med, men som ikke vet hvem de skal snakke med det om. Her sitter kjærestepar som trenger prevensjonsveiledning, og her sitter de som kanskje hadde trengt prevensjonsveiledning måneden før. Vi i ungdomsgruppa har på flere måter prøvd å finne ut av hvordan det er ungdommene opplever møtet med klinikken. Noen av oss har selv trukket en kølapp, fylt ut et skjema, og satt seg til å vente på Venterommet. Her har de observert ungdommenes reaksjoner, lyttet til kommentarer, og selv erfart hvordan det kan oppleves å tilbringe en liten kveld her. Noen andre av medlemmene i ungdomsgruppa jobber som resepsjonister på klinikken. Ved å jobbe tett på ungdommene, får de direkte informasjoner om hvordan ventetiden på Venterommet oppleves. Og han gutten som bare vil sitte i fred å lese et blad? Også var det radioen da. Radio er kult. I alle fall når den ikke skurrer. Det er litt slitsomt når aller spiller spill og leser blader, men det er kult likevel. Men man kan ikke ha tv og radio! Også var det det skjemaet. Jeg vil har p-piller! Fint skal vi se Hm. Hvor skal jeg krysse av da..? Også adresse. Ja! Den er ehm Og fødselsnummer. Er det det samme som bursdag? Jeg tror jeg lar være å fylle ut her og her Kanskje jeg skal gå og spørre..? Øynene som analyserer omgivelsene rundt seg, sitter muligens i samme rom, men tolkningene som gjøres vitner om ulike perspektiv. Dette fører til at Venterommet sin tilstand stadig må undersøkes, og eventuell behandling vurderes. Vår oppgave som ungdomsgruppe er viktig, fordi den gir ungdommene som besøker klinikken et ansikt, og gjør at deres perspektiv får større forutsetninger for å bli sett. Vi har mulighet til å gå tett inn på situasjonen og vurdere, både ved selv å erfare, og ved å snakke direkte med de som kommer hit. Vi kan så ta med erfaringene våre videre i det felles arbeidet alle gjør for at klinikken blir en positiv opplevelse for ungdommene som velger å komme hit. En del av de som besøker klinikken ønsker seg mer informasjon om seksuell helse. Dette er kjempe fint, og da kan man for eksempel legge ut brosjyrer og spille av en informativ og underholdende film om det aktuelle temaet. Men hva med den lille jenta som fra før bare vil bli helt usynlig? Hvor er hullet i bakken hun kan synke ned i når hennes lille katastrofe kommer på storskjerm? Kanskje hun trenger en komedie av det lette slaget for å kunne puste normalt og trekke litt på smilebåndet igjen. Men hva med vennegjengen som gjerne vil spille spill?

14 Om Sex og samfunn, senter for ung seksualitet sex og samfunn_årsrapport 2011_side Sex og samfunn er en frittstående organisasjon. Øverste myndighet er årsmøtet, hvor alle ansatte har stemmerett. Årsmøtet velger eget styre for ett år av gangen. Virksomhetens formål Virksomheten reguleres av de lover og regler som gjelder for helsepersonell og arbeidslivet for øvrig. Lov om svangerskapsavbrudd og lov om vern mot smittsomme sykdommer står sentralt i arbeidet. Alle ansatte plikter å følge retningslinjene i senterets egen metodebok. Sex og samfunn har som formål: å drive svangerskapsforebyggende virksomhet gjennom prevensjonsopplysning og individuell veiledning av ungdom å gi veiledning og oppfølging i forbindelse med uønskede svangerskap å forebygge og behandle seksuelt overførbare infeksjoner å fremme psykisk helse knyttet til seksualitet og seksuelle relasjoner å tilby sexologisk rådgivning og behandling av seksuelle problemer å drive opplysningsvirksomhet om seksualitet og prevensjon overfor befolkningen, helsearbeidere og myndigheter Virksomhetens målgruppe Målgruppen er ungdom i alderen opp til 25 år med behov for hjelp med spørsmål knyttet til seksuell helse. Økonomisk grunnlag offentlige tilskudd Senteret er i hovedsak finansiert av Oslo kommune, i tillegg til prosjektfinansiering fra Helsedirektoratet. Kveldsklinikk Senteret holder åpent 4 kvelder pr uke fra kl , hvor brukerne kan få gratis hjelp med spørsmål og problemer knyttet til seksuell helse hos sykepleier, lege og sexologisk rådgiver. Det er også et begrenset tilbud til brukerne på dagtid fem dager pr uke hos sykepleier, psykiatrisk sykepleier og sexologisk rådgiver. Enkelte kvelder er pågangen av pasienter så stor at inntaket må stenges før kl Antallet kvelder inntaket måtte stenges tidlig økte fra 20 % i 2008 til 40 % i I 2011 har antallet kvelder med stenging av inntaket, sunket til 36 % av åpningskveldene. Hovedårsaken til nedgangen ser ut til å være at senteret fra 1. oktober har hatt et prøveprosjekt med mulighet for timebestilling i tillegg til drop-in. Undervisning av skoleklasser Høsten 2008 vedtok Utdanningsetaten i Oslo kommune at seksualundervisningen ved Sex og samfunn skal være obligatorisk for samtlige 10. klasser i Oslo kommune. Senteret jobber aktivt med å fornye og videreutvikle undervisningen, og i 2011 har ansatte utarbeidet en metodesamling med 19 ulike elevoppgaver som kan benyttes i seksualundervisningen. Samlingen er et supplement til Seksualundervisning en veileder som ble laget i I 2011 ble det undervist 166 klasser. Målet med undervisningen er blant annet at elevene får økt kompetanse med hensyn til: å utvikle en åpen og aksepterende holdning til egen og andres seksualitet å få en positiv forventning til mulighetene for å oppleve seksuell glede å utvikle evner til å sette grenser og respektere andres å få kunnskap om hvordan beskytte seg mot uønsket graviditet og seksuelt overførbare infeksjoner Kompetansesenter Med lang og bred erfaring med ungdom, har senteret utviklet seg til en foregangsvirksomhet for hele landet på området ungdom og seksuell helse. Ikke minst har Metodeboka bidratt til å gjøre senteret kjent. Denne har blitt en standard for hvordan en møter og veileder ungdom med problemstillinger rundt seksuell helse. Senteret har mange henvendelser fra helsepersonell over hele landet som dels dreier seg om faglige spørsmål, dels om å få hospitere, eller om hjelp til foredrag/ foredragsholdere, undervisningsopplegg osv. Senteret driver en utstrakt veiledningsvirksomhet for helsepersonell både pr telefon og e-post. Et besøk på senteret står ofte på helse-

15 myndighetenes liste når det kommer organisasjoner fra utlandet som er engasjert i arbeid med ungdom og seksualitet. Blant annet en delegasjon fra sommerskolen og en gruppe med masterstudenter fra Avdeling for internasjonal helse ved Universitetet i Oslo var på besøk i Andre aktiviteter der Sex og samfunn har bidratt med kompetanse i året som gikk: Folkehelsas nettverk for seksuelt overførbare infeksjoner Referansegruppe for Rosa Kompetanse, samt planlegging og gjennomføring av pilotprosjekt Kompetansehevende tiltak i LHBT spørsmål til nett- og telefonihjelpetjenester: SUSS og Klara-klok som innebar to samlinger VAD (Verdens aids dag), bistått organisasjon M med planlegging og gjennomføring Helse Nord, kvalitetssikring av innhold til Virtuell std-klinikk Sex og politikk, kvalitetssikring av innhold i Uke 6 materiale til seksualundervisning for ungdomstrinnet på nett Høsten 2011 startet senteret med sexologisk seminarrekke åpent for alle interesserte, siste onsdag i hver måned. Møtene har blitt mottatt positivt og vil fortsette i Medisinsk faglig ansvarlig har holdt tre kurs i LARC der også eksterne er blitt invitert (se egen rapport). Flere ansatte har hatt innlegg/ foredrag på kurs/ fagmøter for helsepersonell: Utekontakten i Oslo, Hvordan ta opp tema seksualitet? Østensjø bydel, Gutter og seksualitet Studenthelsetjenesten Universitetet i Agder, Kristiansand, Seksuelle rettigheter Svenske venerologer på seminar ved Olafiaklinikken, Presentasjon av Sex og samfunn og Metodeboka Norsk sykehus og helsetjeneste forening landskonferanse om ungdom og seksualitet, Er klamydia kommet for å bli? og Langtidsvirkende reversible prevensjonsmetoder Primærmedisinsk verksted, to foredrag på hver sin dag: En guttegruppe på Furuset, Gutter og seksualitet En jentegruppe på Mortensrud, Hiv/aids Oslo Røde Kors Groruddalen Ressurssenter, Voldtekt/overgrep Senteret har i 2011 sendt inn innspill til utkastet for ny hivstrategi for Oslo kommune. Informasjon overfor publikum Senteret svarer ungdom både pr telefon og e-post. Elever og studenter besøker senteret for å få hjelp i forbindelse med arbeid med prosjektoppgaver. Totalt 8 grupper med studenter/ skoleelever har gjort intervju/ fått veiledning til skole-/ studieoppgaver og prosjekt på dagtid i Senteret har egen hjemmeside (www.sexogsamfunn.no) og Facebook-side som oppdateres jevnlig. Sex og samfunn er ofte benyttet i media ved spørsmål knyttet til ungdom og seksualitet. Senteret har deltatt med uttalelser i TV-nyhetene, blitt intervjuet i aviser og magasiner, samt deltatt i radioprogram både på riksnettet og nærradio. På oppdrag fra Klara-klok.no, besvarer senteret ukentlig spørsmål fra unge om seksualitet. Flere ansatte har deltatt på ulike arrangement og oppdrag for brukergruppen: Stand på et arrangement for jenter i 9. Klasse på Valle Hovin i Oslo, arrangert av Norske kvinners sanitetsforening og Vålerenga mot rasisme Verdens aids dag 1. Desember, stand på Jernbanetorget i Oslo Foredrag for ungdommer om Seksualitet og grensesetting på oppdrag fra Utekontakten i Bodø Foredrag på en ungdomsklubb i Groruddalen om Gutter og seksualitet på oppdrag fra Røde Kors Ungdom Nettverksmøte Puls NRK om Sopp og underlivsplager

16 Om Sex og samfunn, fortsetter... sex og samfunn_årsrapport 2011_side Årsmøte og styre Årsmøtet ble avholdt torsdag 5. mai 2011 i senterets lokaler i Trondheimsveien 2B, Oslo. Følgende Styre ble valgt: Styreleder: Geir Borgen, lege, Nest leder: Siri Helene Hauge, lege Styremedlem: Ajmal Hussain, lege, Evelyn Simonnes, sykepleier Ådne Feiring, ungdomsrepresentant, Matilda von Sydow, ekstern. Varamedlem: Anders Røyneberg, sykepleier, Kolbjørn Talle, lege. Siv Gamnes, daglig leder, er styrets sekretær, og har tale og forslagsrett i styret. I 2011 har det vært avholdt i alt 7 styremøter. Dagpersonalet 2011 Det er 4,2 faste stillingshjemler på dagtid. I tillegg har det i 2011 vært 0,2 prosjektstilling gjennom hele året og 1,5 prosjektstillinger på dagtid fra juni Totalt utgjør dette 5,3 stillingshjemler i gjennomsnitt i Sykefraværet blant dagpersonalet i 2011 var 6,8 % inklusive sykemeldinger og 3,8 % eksklusive sykemeldingene. Kveldspersonalet 2011 Kveldsvakter kvelder - har i 2011 sammenlagt utgjort 2,9 stillingshjemler. Vaktene har vært dekket opp etter ønsker av totalt 31 leger, 17 sykepleiere og 7 resepsjonister. Sykefraværet ved kveldsklinikken i 2011 var 5,3 %. Andre forhold ved senteret i 2011: Senteret sysselsatte totalt 64 personer som til sammen utgjorde 8,2 årsverk inklusive prosjektengasjement. Det er 18 menn ansatt og det jobbes stadig med tanke på rekruttering av flere menn ved ansettelser. Senteret praktiserer likelønn for likt arbeid det er ingen lønnsforskjeller mellom mannlige og kvinnelige ansatte innenfor de ulike yrkesgruppene. Arbeidsmiljøet anses som godt. Senteret er medlem av Arbeidsgiverforeningen Spekter. Senteret har elektronisk HMS-håndbok. Senteret har utarbeidet en strategiplan for perioden Det ble gjort en språklig oppdatering og presisering av vedtektene. Det har ikke forekommet skader som skyldes ulykker eller andre forhold med tilknytning til virksomheten. Senteret har ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø. Senterets datasystem (pasientdata) er lagret på senterets egen lokale server og er kryptert tilknyttet eksternt nettverk via Norsk helsenett. Flere ansatte har deltatt på kompetansehevende kurs, blant annet konferanser arrangert av NACS, Reform, IKST, IPPF (Brussel) og Dixi. En ansatt har tatt kurs i kognitiv terapi. To ansatte (en fra dag og en fra kveld) fullførte studiet i sexologi ved Høgskolen i Agder. Assisterende leder begynte høsten 2011 på videreutdanning i helseledelse. Senteret har avholdt flere fagmøter for legene og sykepleierne ved senteret i 2011 med fokus på langtidsvirkende prevensjonsmidler. Det ble avholdt eget seminar for alle ansatte ved senteret, der Redd Barna holdt foredrag om Ungdom og seksualitet på nettet, og en egen dag med oppdatering av interne rutiner. I tillegg har det vært avholdt kurs for legene i regi av Olafiaklinikken, med opplæring i mikroskopering. I 2011 har medisinskfaglig ansvarlig kvalitetssikret senterets rutiner ved blant annet behandling av klamydia og mykoplasma genitale. Det ble også testet ut sms-varsling til pasienter som er behandlet for klamydia for å øke frekvensen på retesting, noe som førte til at prosentandelen økte fra ca 33 % til over 60 %. Andre rutiner er under løpende evaluering og justeres etter behov. Våren 2011 ble samtlige politiske parti i Oslo kommune invitert på lunsjmøte for gjensidig utveksling av erfaringer. Alle partiene takket ja og kom til hyggelige møter. Ungdom gruppen ved senteret avholdt lunsjmøte for ungdomspolitikerne.

17 Senteret møtte til deputasjon med Helse og sosialkomiteen i Oslo høsten Senteret har startet et utredningsarbeid om mulig fusjon med Sex og politikk. Senteret har ikke hatt kostnader til forskningsaktiviteter i Prosjekter 2011 Senteret har årlige aktiviteter og prosjekter som finansieres av staten via Helsedirektoratet. I 2011 har følgende aktiviteter ved senteret blitt finansiert: Hospitering Bakgrunnen for hospiteringsprosjektet var henvendelser fra helsearbeidere fra hele landet som ønsket å hospitere. Det er hovedsakelig helsesøstre som benytter tilbudet, men senteret har også tatt i mot jordmødre og leger som arbeider med ungdom, eller som er i ferd med å etablere ungdomshelsestasjoner eller lignende tilbud på hjemstedet. I løpet av 2011 har til sammen 70 helsepersonell som arbeider ved ungdomshelsestasjoner andre steder i landet, hospitert ved senteret. I tillegg har en lege fra rusmiddeletaten i Oslo kommune fått opplæring i LARC. Deltakerne får dekket alle utgifter i forbindelse med oppholdet. Medisinskfaglig ansvarlig I 2011 ble 20 % medisinskfaglig ansvarlig (MFA) videreført fra MFA har hatt det overordnede ansvaret for den medisinskfaglige aktiviteten, blant annet faglig oppdatering og kvalitetssikring av senterets rutiner. MFA har også hatt det medisinske hovedansvar for revideringen av Metodeboka. Stillingen innebærer noe klinisk arbeid. Erfaringen med denne stillingen er udelt positive. Ferieåpent Senteret har i perioden , bortsett fra året 2009, fått finansiering til å holde senteret åpent i skolens vinter-, sommerog høstferie, totalt 8 uker. Dette er en periode der mange oppholder seg i Oslo, også ungdommer fra andre deler i landet. Andre tilbud som Helsestasjon for ungdom og fastlege, er ofte stengt i feriene eller har betydelig redusert tilbud. Tilbakemeldinger fra pasientene er tydelig på at de setter pris på tilgjengelighet med forutsigbar åpningstid også i disse ukene. Besøkstallet i disse åtte ukene er i 2011 totalt 2085 konsultasjoner 65 konsultasjoner pr åpningskveld. Langtidsvirkende prevensjonsmidler LARC/ Minibrosjyrer I 2011 ble samarbeidet mellom senteret og Helsedirektoratet, om kompetansebygging og markedsføring av langtidsvirkende prevensjonsmidler for kvinner (LARC Long Acting Reversible Contraception), videreført fra året før. I løpet av året holdt medisinskfaglig ansvarlig lege interne kurs i innsetting av p-stav og hormonspiral for nyansatte ved senteret. I tillegg ble det avholdt en kurskveld der leger, helsesøstre og sykepleiere fra alle helsestasjoner i Oslo og Akershus ble invitert. For å gjøre kurset mer praktisk rettet, ble det anskaffet modeller av overarm og underliv til øvelser for innsetting av p-stav og spiral. Høsten 2011 var dagpersonalet ved senteret på studietur til London der vi blant annet besøkte den lokale IPPForganisasjonen, og fikk lære av deres satsning på LARC. I 2011 var det også fokus på å utvikle informasjonsmateriell til pasientene. Informasjonsmaterialet til pasientene om kobberspiral, hormonspiral og p-stav ble oppdatert. I tillegg lagde senteret brosjyrene Til deg som vil vite mer om spiral og Til deg som vil vite mer om p-stav. Dette ble utvidet for egne midler til å bli en serie med totalt 19 brosjyrer, en for hvert prevensjonsmiddel og for hver seksuelt overførbar infeksjon. Ungdomsgruppen Ungdomsgruppen (startet opp i 2008), ble videreført i Medlemmene fungerer som referanse for brukerne og rapporterer til styret gjennom egen styrerepresentant. Gruppen er sammensatt av medlemmer fra ulike ungdomsorganisasjoner og alle i aldersgruppe under 25 år, tilsvarende brukergruppen.

18 Om Sex og samfunn, fortsetter... Sexologisk rådgiving I 2011 kunne senteret igjen ha et sexologitilbud til pasientene. Tilbudet er primært lagt til kveldsklinikken; mandager til torsdager mellom kl 16 og 20, men også på dagtid mellom kl 13 og 15. Målet er å ha en spesialist i sexologisk rådgiving på jobb hver åpningskveld. I 2011 var det sexologisk rådgiver til stede 160 av 190 kvelder. De som ønsker sexologisk rådgiving, kan velge å bestille time på forhånd eller komme på drop-in. Sex og samfunn gir tilbud om oppfølging i lang tid. Høsten 2011 startet senteret med veiledning for de sexologiske rådgiverne som arbeider ved senteret. I 2011 er 441 registreringer relatert til sexologiske problemstillinger som sexologisk rådgiving, seksualitet og overgrep. Dette utgjør over 3 % av alle konsultasjonene ved senteret. Tilbudet om sexologisk rådgiving ser ut til å være en viktig del av senterets tilbud til ungdom, og antall kvelder der timene til sexologisk rådgiver blir fylt opp, er stigende. våre målgrupper om tema seksuell og reproduktiv helse. Senteret får mange positive tilbakemeldinger på sidene: Driftsresultat og aktivitetsmål Undervisningsvirksomheten og aktiviteten på kveldsklinikken har hatt samme høye prioritet som tidligere. Året har vært preget av høye og økende besøkstall og stor aktivitet. Kveldsklinikken Besøkstall: I 2011 hadde senteret pasientbesøk (diagram 1). Det er en økning på 1849 fra året før til tross for bare 6 flere åpningskvelder enn i Noe av forklaringen er at senteret tar i mot flere pasienter på dagtid enn tidligere. sex og samfunn_årsrapport 2011_side års jubileum I forbindelse med 40 års jubileet ble det laget ny historisk brosjyre om Sex og samfunns 40 år. Senteret holdt en markering for nåværende ansatte, tidligere ansatte og samarbeidspartnere den 8. februar Det ble servert mat og drikke, og det ble holdt appeller og taler samt kulturelle underholdningsinnslag. Senteret avholdt jubileumsfest for ansatte i senterets lokaler den 11. februar Nettsider og Metodebok Siden 2009 har senteret kontinuerlig oppdatert og revidert nettsidene og Metodeboka. Opplaget av Metodebok 2010 ble utsolgt og boka ble på nytt oppdatert og trykket i 5. reviderte utgave med ny utforming i Det ble solgt nær 500 eksemplarer, i tillegg har alle ansatte og hospitanter fått en bok hver i gave. Målsettingen med nettsidene har vært å lage sider som på en seriøs, troverdig og lett tilgjengelig måte formidler kunnskap til Diagram 1: Besøkstall pr år Det var 190 åpningskvelder i 2011, og gjennomsnitt antall besøk pr kveld ut fra totalt antall pasienter blir 72, en økning på 9 fra 2010 (diagram 2). 21 % av de besøkende var gutter/menn.

19 men senteret har registrert pasienter fra samtlige av landets 19 fylker. Årsak til besøk: Den hyppigste årsaken til besøk er bekymring for infeksjoner: totalt 64 % av besøkene ved senteret er knyttet til diagnostisering, behandling eller kontroll av seksuelt overførbare infeksjoner. Diagram 2: Gjennomsnitt antall konsultasjoner pr kveld Det er nå nesten registrerte besøk. Diagrammene viser at senteret har nesten firedoblet besøkstallet på 20 år. Senteret har i samme periode ikke fått nevneverdige økte kommunale midler, men fordi statlige midler kan benyttes til å drifte åtte ferieuker og sexologisk rådgiver klarer senteret likevel å holde åpent og gi et kvalitetsmessig godt tilbud alle planlagte kvelder. Aldersfordeling: Diagram 4: Årsak til besøk gutter Diagram 3: Prosentvis aldersfordeling i 2011 Tendensen fra 2010 med nedgang i antall besøkene yngre enn 16 år, har fortsatt med en ytterligere nedgang på 2 % i Brukere over 25 år er i vesentlig grad konsultasjoner med faste partnere til brukere innenfor aldersgrensen. Pasientene kommer hovedsakelig fra Oslo (91 %) og omegn, Diagram 5: Årsak til besøk jenter

20 Om Sex og samfunn, fortsetter... Seksuelt overførbare infeksjoner: Klamydia: Diagrammet viser en økning i antallet prøver tatt for å diagnostisere klamydia. I 2011 registreres en liten % -nedgang i antall positive klamydiatester fra drøyt 13 % i 2010 til 12,7 % i 2011 av totalt antall klamydiaprøver. Gonoré: Diagrammet viser at antall tester for gonoré ble omtrent tredoblet fra 2000 til 2011 uten at det ble vesentlig flere påviste tilfeller. Årsaken til økningen i tester er at urinprøve ble tilgjengelig for påvisning av gonoré, og dermed langt flere pasienter som ønsket å teste seg for dette. Det ble tatt totalt 481 hiv-tester i 2011, men ingen var positive, mot ett tilfelle i Økonomi Tildelingen fra Oslo kommune for 2011 var på totalt 5,635 mill. kroner, derav 1,5 mill øremerket undervisningen. I 2011 fikk senteret 3 mill i statlige prosjektmidler via Helsedirektoratet. Dette har gitt senteret en stor mulighet til å satse videre på nasjonale oppgaver. Regnskapene revideres av privat registrert revisor. Senteret har ikke hatt merknader fra Kommunerevisjonen. I 2011 benyttet senteret regnskapsfirmaet Accountor Bærum AS. Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet en rettvisende oversikt over utvikling og resultat av senterets virksomhet og dets stilling pr Styret bekrefter at forutsetning om fortsatt drift er til stede og lagt til grunn ved utarbeidelse av regnskapet. Det har ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning ved bedømmelse av senterets stilling. Årets resultat Årsregnskapet (vedlegg) inkluderer prosjektene og omfatter derved all aktivitet ved senteret. Senteret fikk et overskudd etter finansinntekter på kr i Overskuddet er overført egenkapital. Det gjenstår ingen prosjektpenger fra Helsedirektoratet for sex og samfunn_årsrapport 2011_side 20-21

Årsberetning og regnskap

Årsberetning og regnskap Årsberetning og regnskap 2014 Trondheimsveien 2B 0560 Oslo post@sexogsamfunn.no www.sexogsamfunn.no Telefon: 22 99 39 02 Faks: 22 99 39 01 Organisasjonsnummer: 912 897 656 Kontonummer: 7874 05 60688 INNHOLD

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Representantforslag 44 S

Representantforslag 44 S Representantforslag 44 S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Rigmor Andersen Eide, Line Henriette Hjemdal, Kjell Ingolf Ropstad og Anders Tyvand Dokument 8:44 S (2013 2014) Representantforslag

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling: Saksframlegg FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078 Forslag til innstilling: 1. Arbeidet med forebygging av uønskede svangerskap videreutvikles som framstilt i saken og tydeliggjøres

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: G05 &13 Arkivsaksnr.: 14/9111-2 Dato: 29.10.2014

Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: G05 &13 Arkivsaksnr.: 14/9111-2 Dato: 29.10.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: G05 &13 Arkivsaksnr.: 14/9111-2 Dato: 29.10.2014 HØRING - UTVIDET RETT TIL REKVIRERING AV PREVENSJONSMIDLER FOR HELSESØSTRE OG JORDMØDRE

Detaljer

sex OG SAMFUNN Arsberetning og regnskap Telefon: 2299 39 02 Faks:22 99 39 0'1 Oranisasjonsnr.: 913 650 786 mva Kontonumm er:7874 05 60688

sex OG SAMFUNN Arsberetning og regnskap Telefon: 2299 39 02 Faks:22 99 39 0'1 Oranisasjonsnr.: 913 650 786 mva Kontonumm er:7874 05 60688 sex OG SAMFUNN Arsberetning og regnskap 2010 Trondheimsveien 2B 0560 Oslo post@sexoqsamfunn.no wvwv.sexoqsamfunn.no Telefon: 2299 39 02 Faks:22 99 39 0'1 Oranisasjonsnr.: 913 650 786 mva Kontonumm er:7874

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Bente Træen, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Vår tid og vårt rom Den seksuelt kompetente

Detaljer

NYHETSBREV JANUAR 2016

NYHETSBREV JANUAR 2016 NYHETSBREV JANUAR 2016 Brukertilbud Uke 01 Dato: Tid: Tema: Tirsdag 05. januar Stengt Personalet har planleggings dag Onsdag 06. januar Stengt Personalet har planleggings dag Torsdag 07. januar 18.00-19.30

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Trondheimsveien 2B, 0560 Oslo Tlf: 22 99 39 00 Fax: 22 99 39 01 E-post: post@sexogsamfunn.no www.sexogsamfunn.no

Trondheimsveien 2B, 0560 Oslo Tlf: 22 99 39 00 Fax: 22 99 39 01 E-post: post@sexogsamfunn.no www.sexogsamfunn.no Trondheimsveien 2B, 0560 Oslo Tlf: 22 99 39 00 Fax: 22 99 39 01 E-post: post@sexogsamfunn.no www.sexogsamfunn.no Årsrapport 2009 Bedre tjenestetilbud tross utfordrende økonomi sex og samfunn_årsrapport

Detaljer

UNGDOM OG SEXUALITET. EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN

UNGDOM OG SEXUALITET. EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN UNGDOM OG SEXUALITET EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN INNHOLD Introduksjon Helsestasjon for Ungdom, Stavanger Tilbud og rammer Seksuelle kontaktårsaker

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

NYHETSBREV SEPTEMBER 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook)

NYHETSBREV SEPTEMBER 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) NYHETSBREV SEPTEMBER 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) Brukertilbud Uke 36 Dato: Tid: Tema: Tirsdag 01. september

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 20.11.2014 N-200 14/26179 14/222882 Saksbehandler: Helge Jørgensen Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Sektorutvalg bistand

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/06

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/06 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 3/06 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Kafé X Møtetid: mandag 08. mai 2006 kl. 18.00 Sekretariat: SAKSKART I Åpen halvtime Eventuelt Saker til

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Ny strategi for seksuell helse 2016 2021 og et par andre nyheter. NFSS, 1. mars 2016

Ny strategi for seksuell helse 2016 2021 og et par andre nyheter. NFSS, 1. mars 2016 Ny strategi for seksuell helse 2016 2021 og et par andre nyheter. NFSS, 1. mars 2016 Per 1 000 35 30 25 20 15 10 Overordnede mål Fremme seksuell autonomi og mestring Seksuell helse i helse- og folkehelsebegrepet

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bakgrunn for prosjektet Akershus sykehusomrde % innvandrere fra Asia, Afrika,

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Nr. Vår ref Dato 200501292-2/SJ.6.2005

Nr. Vår ref Dato 200501292-2/SJ.6.2005 Rundskriv Utkast Til landets kommuner(helsestasjons- og skolehelsetjenesten), kommuner, apotek og fylkesmenn (helseavdelingene) Nr. Vår ref Dato 200501292-2/SJ.6.2005 Gratis prevensjon til unge kvinner

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Rundskriv rekvireringsrett og LARC IS-13/2015

Rundskriv rekvireringsrett og LARC IS-13/2015 Rundskriv rekvireringsrett og LARC IS-13/2015 Rundskriv Utvidet rekvireringsrett til helsesøstre og jordmødre for prevensjonsmidler Helsesøstre og jordmødres administrering av langtidsvirkende, reversibel

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Er du gutt og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Hva er omskjæring av jenter? Omskjæring av jenter er ulike inngrep der deler av jenters kjønnsorganer skades og fjernes. Det er to hovedtyper:

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning Raymond Karlsen og Eirik Øvernes 5500 350 70 Utdanninger Utdanning s- beskrivels er Artikler og støtteinformasjo n 850 550 550 Læresteder

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Innst. 301 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:44 S (2013 2014)

Innst. 301 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:44 S (2013 2014) Innst. 301 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:44 S (2013 2014) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan

Detaljer

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er

Detaljer

PSYKOLOGISK BEHANDLING AV SEKSUELLE PROBLEMER - HAR DET EN EFFEKT OG HVOR EFFEKTIVE ER NORSKE PSYKOLOGER TIL Å BEHANDLE?

PSYKOLOGISK BEHANDLING AV SEKSUELLE PROBLEMER - HAR DET EN EFFEKT OG HVOR EFFEKTIVE ER NORSKE PSYKOLOGER TIL Å BEHANDLE? PSYKOLOGISK BEHANDLING AV SEKSUELLE PROBLEMER - HAR DET EN EFFEKT OG HVOR EFFEKTIVE ER NORSKE PSYKOLOGER TIL Å BEHANDLE? Professor Bente Træen, Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo INTERNATIONAL

Detaljer

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 SOS-CHAT www.kirkens-sos.no Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 Kirkens SOS Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. 400 og

Detaljer

NYHETSBREV JANUAR 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook)

NYHETSBREV JANUAR 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) NYHETSBREV JANUAR 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) Brukertilbud Uke 01 Dato: Tid: Tema: Torsdag 01. januar Hele

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011

Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011 Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011 Bakgrunn PIO-senteret møter mange pårørende som opplever å leve i en vedvarende krisesituasjon med store følelsesmessige

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

TIME SAMME DAG. Hvordan kom vi i gang. Erling Egenæs Spes. allmenn med. Skreia Legesenter. ee Grafisk design

TIME SAMME DAG. Hvordan kom vi i gang. Erling Egenæs Spes. allmenn med. Skreia Legesenter. ee Grafisk design TIME SAMME DAG Hvordan kom vi i gang Erling Egenæs Spes. allmenn med. Skreia Legesenter ee Grafisk design Skreia Legesenter Hvem er vi? 3 fastleger i full stilling 1 turnuslege 3 legesekretærer i lett

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal EMIS-funn i Norge Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal Presentasjon på Aksepts fagkonferanse 12 juni 2012 BAKGRUNN Samarbeids -prosjekt emis-project.eu Nettverk Spørreskjema på 25 språk June 18,

Detaljer

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene. Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 De siste årene har Krisesenteret i Stavanger opplevd en betydelig økning i pågangen. Den største økningen kom i 2012, og da antallet beboere har

Detaljer

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Når er du ungdom? Barn er i ulik alder når de begynner å føle seg som ungdommer. Kroppen og følelsene kan være i utakt. Puberteten kommer ofte tidligere

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Mottak av seksuelt overgrepsutsatte.

Mottak av seksuelt overgrepsutsatte. Mottak av seksuelt overgrepsutsatte. En presentasjon av overgrepsmottaket ved Legevakta i Drammensregionen. v/ Anne Beth Helgeland Gunvor Olafsbye Unelsrød sykepleier Fagutviklingssykepleier Leder av overgrepsmottaket

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Til styret i Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS)

Til styret i Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS) Til styret i Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS) Ang. tilsendte referat fra styremøtet i Norsk forening for klinisk sexologi, 5. mai 2005 på IKST as. Sak 7; "Spørsmål rundt virksomheten Klinikk

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Bakgrunn til MIL (Møhlenpris Idrettslag) Møhlenpris idrettslag startet i høsten 2010. MIL opererer som et transitt mellom ungdommen og lokalt idrettslag. I

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011 Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn Velkommen Kjære seminardeltaker! Velkommen til en forhåpentligvis spennende helg sammen

Detaljer

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer