- Språk er nøkkelen til bedre integrering.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "- Språk er nøkkelen til bedre integrering."

Transkript

1 Nr. 9 November Lang avstand store kostnader Optimal leseopplæring Hva er skolekultur? - Språk er nøkkelen til bedre integrering.

2 Vil du bruke mindre tid på administrasjon? Visma Oppvekst Datasystemer for enkel og god administrasjon av Skole Barnehage Kulturskole Helsestasjon PP-tjenesten Alltid oppdatert på nettet! visma.no/oppvekst

3 Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes sentralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 2. halvår 2009 og 1. halvår 2010: 5959 eks. ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: Utgivelsesplan 2010 nr materialfrist utgivelse INNHOLD Leder... 4 Tegneserie Lange avstander gir store kostnader Jeg er den eneste rektoren i kommunen så jeg savner nok et rektorkollegium å kommunisere om skole med, sier Ingvild Sehl. Hva er skolekultur?...8 Lektor Espen Øverkil Åsland tar utgangspunkt i følgende definisjon av skolekultur i denne artikkelen: «et felles verdisystem, en felles agenda og kollegiale relasjoner mellom de voksne, sammenkoblet med en lærerrolle som går utover eget klasserom». Tilpasset og fleksibel...12 Sandnes læringssenter driver voksenopplæring for en meget variert kundegruppe : grunnskoleopplæring for innvandrere og nordmenn, kurs i basiskompetanse for næringsliv og kommune samt annen språkopplæring. Kvalitetssikring av leseopplæring Når elevene får eksperimentere med skrivingen blir de lettere eiere av sin egen kunnskapsutvikling vedrørende skriftspråket, sier Jørgen Frost. Han er professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Språk og leseveiledning satt i system...15 Frogn kommune har satset på utdanning av språk- og leseveiledere og gjennomfører prosjekt for å sikre en god utvikling i språk og lesing på alle skolene. Humor på alvor...17 Ny ledelsesmodell i Bergen...18 En bedre oppfølgingskultur i skolen og behov for å styrke den pedagogiske ledelsen var noen av grunnene til at de har innført ny ledelsesmodell i skolene i Bergen. Kroppsøving eller idrettsfag?...20 Er hensikten med kroppsøvingsfaget at skolen skal dyrke fram gode idrettsutøvere eller er det viktigere å bidra til at elevene er fysisk aktive? spør rektor Kjell Arne Engelsø i denne artikkelen. Bergenskonferansen NSLF Hordaland samlet 160 skoleledere til sin årlige konferanse. Forsidefoto: Tormod Smedstad Skolelederen

4 Forbunds LEDEREN I disse dager er kommunepolitikere rundt om i landet opptatt med den krevende øvelsen det er å få på plass et kommunebudsjett som ikke bare er i balanse, men som også ivaretar innbyggernes behov og forventninger. Det er en kjensgjerning at øvelsens vanskelighetsgrad varierer fra kommune til kommune. En god del kommunestyrer har den gledelige oppgaven ikke bare å diskutere behov for nyetableringer, utvidelse av tjenestetilbudet og investeringer i bygg og anlegg, men også å kunne realisere dem. Andre kommunestyrer derimot står overfor den krevende oppgaven å måtte redusere allerede nedpinte utgiftsposter uten at det går ut over lovpålagte og nødvendige tjenester til innbyggerne. Ingen tvil om at dette for mange kommuner oppleves som en håpløs oppgave. At det er stramme budsjettrammer i mange kommuner, er skolelederne i de respektive skoler og barnehager smertelig klar over. Over mange år har krav og forventninger til oppvekst- og opplæringssektoren økt betraktelig. I liten grad har tilstrekkelige ressurser til å utføre oppgavene fulgt med på lasset. Blant annet har endring i kommuneorganisering fra tre til to nivåer lempet mange administrative oppgaver over på skoler og barnehager. Krav om synliggjøring av resultater, både når det gjelder brukertilfredshet og læringsutbytte, er samtidig skjerpet betraktelig. Mange ledere i sektoren opplever derfor at gapet mellom krav til bedre resultater på alle områder og tilgjengelige ressurser, blir stadig større. Kanskje ikke så underlig at rektorjobben ikke oppleves så veldig attraktiv! Samtidig som skoleledelsen må forholde seg til kutt i budsjettene på lokalt nivå diskuteres det på nasjonalt nivå oppfølging av Soria Moria-erklæringen om maksimumsgrense på antall elever per lærer i grunnskolen. NSLF har lenge argumentert for at voksentettheten i skolen må økes. Hvorvidt det er behov for bare flere lærere, eller om også andre voksne med relevant kompetanse vil styrke skolens mulighet til å levere bedre tjenester, mener NSLF det er verdt å diskutere. I barnehager og skoler på alle nivåer møter vi barn og unge med ulike utfordringer som stiller krav til kompetanse langt utover den lærere og førskolelærere normalt tilegner seg gjennom utdanningen. Tidsbrukutvalget peker også på behovet for andre yrkesgrupper inn i skolen. Erfaring viser at blant annet lesespesialister, psykologer, sosionomer, helsepersonell, skolebibliotekarer, miljøarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere har verdifull kompetanse som kan støtte opp om lærerens og skolens arbeid. Viktor Normann holdt nylig foredrag på en konferanse i regi av NSLF i Hordaland. Han var spesielt opptatt av skolen sett i et videre perspektiv; hvilken betydning har frafall fra videregående skole for den enkelte elev og rent samfunnsøkonomisk? For skolens ledelse er det avgjørende å kunne se skolen som viktig samfunnspolitisk aktør og virke i tråd med det for å sikre at skolens organisering og tilbud tilpasses gjeldende krav og forventninger. Selv om mange skoler allerede har på plass velfungerende lederteam, er det fremdeles store variasjoner. Mange rektorer opplever at oppfølging av læringsarbeidet selve kjerneproduksjonen lider under stadig økte rapporteringskrav og administrative oppgaver som krever kompetanse innenfor juridisk, økonomisk eller personalpolitisk område. Utvikling av effektive lederteam, med tilstrekkelig tid og relevant kompetanse, er nødvendige grep for å sikre økt kvalitet. Nasjonal rektor utdanning og lederutdanning for barnehagestyrere, som er under utvikling, er steg i riktig retning, men kan ikke erstatte behov for tid og spisskompetanse på viktige administrative og lederfaglige områder! Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 4 Skolelederen 9-10

5 Lange avstander gir store kostnader Berlevåg skole. Det er ti mil til nærmeste rektorkollega. Nærmeste tettsted for større samlinger er 50 mil unna. Det har sine utfordringer, men Ingvild Sehl trives som rektor på Berlevåg skole. Intervju: Tormod Smedstad Mange vil forbinde Berlevåg med mannskoret fra filmen Heftig og begeistret. Ingvild Sehl bekrefter at koret fortsatt er i gang og at det kommer turister helt fra Japan for å overvære øvinger i koret. Hun opplyser også at det er en god sangtradisjon i distriktet. De har blant annet opprettet et regionalt operakor. Hadde hun hatt bedre tid, ville hun kanskje ha deltatt selv. Hun er nemlig musikalsk og musikkinteressert. Men hun er også rektor. Det er selvfølgelig mange likhetstrekk ved det å være rektor i Norge uansett Oversikt over Berlevåg. Ingvild Sehl er eneste rektor i Berlevåg kommune. (foto: Tormod Smedstad) hvor du befinner deg. Rammebetingelsene varierer likevel mye i vårt lange land. Ingvild Sehl vokste opp på Østlandet. Hun har bosatt seg i Berlevåg hvor hun er rektor på fjerde året. For de som lurer på hvor Berlevåg er, kan vi opplyse at det er en aktiv fiskerikommune nordvest på Varangerhalvøya med Barentshavet som nærmeste nabo. Kom munens ca 1100 innbyggere er fordelt mellom fiskerihavnen Berlevåg og fiskeværet Kongsfjord hvor det bor ca 30 personer. Berlevåg skole, hvor Ingvild Sehl er rektor, er en 1 10-skole med 130 elever. Det vil si; Sehl er egentlig enhetsleder med ansvar for skole, kulturskole og LOSA. LOSA er en lokalt tilrettelagt videregående opplæring på vg1-nivå med inntil sju programfag. All opplæring foregår i utstrakt samarbeid med næringslivet. Skolelederen

6 Det er gode muligheter for uteskole og friluftsliv i Berlevåg både sommer og vinter. Ledelsesressurs Berlevåg er en tonivå-kommune. Jeg har mange roller og deltar i mange møter på kommunalt nivå sammen med de andre enhetslederne. Jeg er den eneste rektoren i kommunen så jeg savner nok et rektorkollegium å kommunisere om skole med. Det fungerer også dårlig med regionale samlinger for skoleledere. Det er ti mil til nærmeste skoleleder i Båtsfjord. Nærmeste videregående skole ligger mil unna, forteller Ingvild Sehl. Hun berømmer de lokale politikerne for sin interesse for skole og sier hun har god ledelsesressurs på skolen. Jeg ønsker å prioritere tid til å være en synlig leder og en pedagogisk leder, sier hun. På skolen er det dessuten tilsatt en fagleder i 100 % stilling. Det er en liten kommune og en relativt liten skole. Det betyr imidlertid ikke at det er mindre å gjøre for lederen. Det er for eksempel de samme forberedelser i forbindelse med eksamen og nasjonale prøver, og det tar like lang tid å forholde seg til de formelle rapporteringskrav. Kvalitet Skolen er kultursenter. Kulturskolen, SFO og skole samarbeider tett. Det er øvingslokaler for musikk og sang og samlingssted for folk. Det finnes faktisk opp i mot 30 foreninger som møtes her. Det tilbys utvidet leksehjelp og fysisk aktivitet etter skoletid. Det er kort avstand til formannskap og kommunestyre. Politikerne er opptatt av å heve kvaliteten på resultatene ved skolen. Vi skårer for lavt på nasjonale prøver. Det at vi har en fulldelt skole med høy lærertetthet må vi greie å ut nytte bedre i læringsøyemed, påpeker Sehl. Det er imidlertid andre kvaliteter ved å vokse opp i Berlevåg. Det er et trygt miljø uten kriminalitet. Det er ingen som låser dørene til husene sine i her! Det er fysisk aktive barn som har nærhet til natur og friluftsliv. Og apropos barn og fritidsaktiviteter: Det er ikke helt uvanlig å reise opp i mot 50 mil i helga på fotball- eller badmintonturneringer. Skolen deltar forresten i prosjektet Bedre læringsmiljø. Lærere, foreldre og politikere skal gå sammen om mål for å få til en bedre skole. Kompetanseutvikling Sehl går nå på skolelederutdanning på ILS i Oslo. Det er en stor investering for kommunen, nærmere kroner per år. Det er også store avstander når noen fra skolen skal på kurs. Nærmeste tettsted for større samlinger kan være opptil 50 mil unna. Det går som regel en dag ekstra til reise når en skal på kurs i tillegg skjer det at det er stengte fjelloverganger og kansellerte fly. Et normalt dagskurs i Alta krever flybillett, to overnattinger, kost og kursavgift altså rundt 7000 kroner for en person. For en etterutdanning på 30 studiepoeng med 6 8 samlinger i løpet av året, vil det gi en utgift på kroner per person. I tillegg kommer vikarutgifter. Vi har ingen ekstra statlige tilskudd til å dekke opp disse ekstrakostnadene, så det er ikke lett å profesjonalisere faglærere. Kvalifiserte lærere? Sehl sier at det ikke er mange søkere til lærerstillingene, men ved å være tidlig ute og gjennomføre gode prosesser får hun dekket behovet. Det er ikke mulig å få tak i faglærere i alle fag; en må satse mer på allsidighet. Hun er bekymret for framtida. Når timetallet øker og nye fag blir lagt til. Når det skal skilles på utdanning for ungdomstrinn og barnetrinn. Mange lærere nærmer seg aldersgrensen. Noen lærere i Berlevåg er nødt til å undervise både på barnetrinn og ungdomstrinn. Sehl mener det er synd at man ikke får lagt til rette for en desentralisert lærerut- 6 Skolelederen 9-10

7 danning fordi mange vil ha utdannet seg til læreryrket om det hadde vært lettere tilgjengelig. Det var under 10 søkere til lærerutdanningen i Alta, mens 80 viste interesse for forsøk med desentraliserte tilbud i Lakselv og Hammerfest. Disse tilbudene ble ikke satt i gang og dermed gikk en glipp av mange potensielle lærere. Her bør en ta i bruk teknologien. Det er jo ingen sak å overføre forelesninger fra andre læresteder! sier en engasjert rektor. Vi driver jo for eksempel første års videregående ved hjelp av et telematikkstudio (LOSA). Rektor-rollen Du blir veldig god på taushetsplikt når du jobber i et så lite samfunn, sier Sehl. Hun er svært synlig i miljøet. Det er klart at dette innvirker på hele livsstilen når du skal være et forbilde. Alle vet hvem hun er. Fordelen er at det gir mange muligheter til å påvirke både oppover og nedover. Hun får realisert mange av sine visjoner når det gjelder skoledrift. Det er ofte de små øyeblikkene som betyr mest. Barn som stråler opp når de blir sett, barn som gir oss voksne uforbeholden tillitt, barn som får en ny hverdag når de rette tiltakene er satt inn. Ingvild er jente og søring, men hun har opplevd å bli tatt godt i mot i Berlevåg. Hun sier det er et åpent og godt samfunn hvor folk tar vare på hverandre. Rektor Sehl mener at skolen må bidra til å demme opp for fraflytting og ressurslekkasje fra lokalsamfunnet. Hun er opptatt av at elevene skal gå ut av skolen med en identitet som er knyttet til stedet. Vi har lykkes når elevene er motivert for framtida og har satt seg gode mål, avslutter hun. n Alle stemmer er like viktige! ReSound modex er vårt nye hørselstekniske hjelpemiddel. Med god lydkvalitet og ergonomisk utforming gir modex det beste utgangspunktet for aktiv læring. Brukervennlig grip-og-tal knapp, høytlesingsfunksjon og ingen ytre antenner er noen av egenskapene modex tilbyr. modex-studentmikrofoner er et svært godt alternativ når alle skal bli hørt. GN ReSound AS, telefon , Skolelederen

8 Hvilke deler av skolekulturen bør samarbeide for å skape en progressiv skolekultur som har fokus på elevenes faglige utvikling og sosialisering. Hva er skolekultur? Av: Espen Øverkil Åsland, lektor, Tangen vgs, Kristiansand En skoles kultur defineres av de menneskene som jobber på skolen og samhandlingen mellom disse menneskene. Som i alle andre bedrifter består en skole av en ledelse og ansatte, og den bør og må forholde seg aktivt til de sosiale, politiske og kulturelle omgivelsene. Skolekulturen er et begrep som kan deles opp i ulike bestanddeler: organisasjonskulturen, ledelseskulturen, lærer kulturen, elevkulturen, foreldrekulturen, arbeidsmiljøet. Hagesæter (2000) viser til Bryk og Driscolls (1988) definisjon av skolekultur: «et felles verd i - system, en felles agenda og kollegiale relasjoner mellom de voksne, sammenkoblet med en lærerrolle som går utover eget klasserom». Betydningen av lærerkulturen Lærerpersonalet på en skole er de som skal iverksette og utøve pedagogiske prinsipper og metoder. Det vil alltid være ulike grupperinger i et lærermiljø som beror på fag, alder og kjønn, og disse subkulturene kan være positive for et samarbeid innad i grupperingen. Individene i disse gruppene kan støtte hverandre og samarbeide om undervisningsopplegg. De kan ha en positiv tillit seg imellom og føle et fellesskap som er trygt og fruktbart. Samtidig kan det bidra til mindre samarbeid på tvers av grupperingene, noe som kan virke destruktivt for miljøet. Å lukke seg inne individuelt eller kollektivt kan føre til en uheldig isolasjon hvor en låser seg fast i ett spor. En samarbeidskultur bør prege et lærerkollegium. Det er noe som også vil påvirke elevkulturen i den retning at det er et eksempel til etterfølgelse. Elevene vil merke om lærerne samarbeider på tvers av fag, kjønn og alder. Dette vil gi positive ringvirkninger og påvirke elevenes samarbeidsvilje i positiv retning. Videre vil lærersamarbeid gi faglig utbytte for elevene i og med at fagmiljøet på skolen utvikler seg, og det vil reflekteres i undervisningsopplegg og tematisk vinkling i de forskjellige fagene. Skolens pedagogiske og didaktiske grunnsyn er avgjørende for alle skolekulturens sider. Politiske vedtak og signaler, samfunnsutvikling og læreplanverket er styrende for skolekulturen, men rektor på hver enkelt skole er den personen som iverksetter, påvirker og informerer personalet om hvordan nye pedagogiske retningslinjer skal gjennomføres. Likevel er det jo yrkesutøverne, altså det pedagogiske personalet ved skolen, som skal implementere didaktiske metoder i undervisningen. Tradisjonalisme og progressivisme Hovedsaklig kan pedagogisk grunnsyn deles i to ulike retninger: tradisjonalismen og progressivismen. Tradisjonalismen legger vekt på «noe», altså innholdet i undervisningen. Her vil faginnholdet være et naturlig fokus for undervisningen. Progressivismen framhever «noen», og har på den måten hele tida fokus på den eller de personene som skal lære (Lyngsnes og Rismark 1999:33). Åpenbart er det best å kombinere og skape en symbiose av de to pedagogiske retningene, slik at fokus hele tiden er på å 8 Skolelederen 9-10

9 benytte de læringsmetodene som gagner elevene mest. Aristoteles «gylne middelvei» er essensiell i så henseende og det er viktig at lærerkollegiet øves i ny pedagogikk, nye formidlingsformer og nye didaktiske metoder. Det som gjaldt for 20 år siden kan delvis være utdatert teori og metodikk. Derfor er det fornuftig å ta med seg det beste fra det gamle og kombinere med det nye. Arbeidsformene i læringsprosessen kan gjerne gjenspeile arbeidsformene i et framtidig arbeidsliv ettersom elevene etter endt skoleløp skal ut i arbeid. Prosjektarbeid og samarbeidslæring er viktige læringsmåter i en skolekultur, men samtidig bør en skolekultur ha fokus på hvor viktig kunnskap og informasjon er i det moderne samfunnet. I et lærermiljø finnes det som i alle andre miljøer uskrevne lover. Å bryte disse normene vil være vanskelig for en liten gruppe lærere som ønsker å gå nye didaktiske veier og følge nye reformers retningslinjer. I enkelte lærermiljøer er tradisjon, sedvane og de holdningene og oppfatningene som hersker på den enkelte skole avgjørende for om en kan realisere et nytt innhold i skolen (Gundem 1991:230). Lærerkulturen og lærekulturen på en skole vil virke inn på hvordan de offisielle læreplanene tolkes, og hvilken kunnskapsoppfatning som rår. En slik kultur vil også sende signaler og påvirke elever og foreldre til å innta en slik holdning, eller skape frustrasjon. Dersom det rår en lærerkultur som ikke har endrings- og utviklingskompetanse, kan det virke hemmende på elevene ettersom de, på samme måte som foreldrene, er avhengige av at lærerne følger med på ny pedagogisk metodikk. Elever og foreldre har som regel ikke detaljert førstehåndskunnskap om nye retningslinjer og metoder, noe som betyr at det hviler et stort ansvar på ledelsen og lærerkollegiet ved en skole med hensyn til hvilket læringssyn som formidles og etterstrebes i undervisningen. For å få til en utviklingskultur som har evne til vurdering og kritisk refleksjon må man ha en arbeidsform der man kan dele med hverandre, lære av hverandre og utvikle seg i fellesskap. Arbeid i fellesskap kan føre til større trygghet, slik at man eksperimenterer mer og våger mer (Hargreaves 1996 i Lægdene og Berg 2000). Ledelsens påvirkning på skolekulturen Det er liten tvil om at skoleledelsens innstilling til implementering av nye læreplaner, nye pedagogiske metoder og strukturendringer, har betydning for hvordan læring foregår på skolen. Lærer ne har et kontinuerlig ansvar for å utvikle seg faglig, men dette styres også av ledelsen ved en skole med tanke på tilrettelegging i forhold til kursing, videreutdanning og faglig utvikling. Ulike verdier og verdiprioriteringer ved en skole kan påvirke liv og virksomhet ved skolen i betydelig grad både for lærere, elever og indirekte også for foreldre (Seljelid 1991:135). Viktig i forhold til dette er at ledelsen på skolen er positive til å forholde seg dynamisk med hensyn til omgivelsene, dvs lokalsamfunnet og foreldre. Dersom ledelsen og skolen tviholder på gamle pedagogiske prinsipper og metoder, kan det bidra til at skolekulturen kommer i utakt med samfunnsutviklingen generelt. Det er ledelsen som bestemmer rammene skolekulturen skal formes innenfor, noe som betyr at kolleger og skolens ledelse er en svært vesentlig rammefaktor som muliggjør eller begrenser skolens arbeid (Lyngsnes og Rismark 1999:85). I en positiv og dynamisk skolekultur er personalet inspirert, initiativrikt, løsningsorientert og samarbeidsvillig, mens i en lite dynamisk og ikke endringskompetent skolekultur har personalet liten glød og entusiasme for noe nytt, er lite endringsdyktige og rektoren er lite interessert i forandring. Elevenes læring Vurdering av hvordan skolen er organisert, av hvordan lærerne samarbeider, av ledelse og styring, bør alltid direkte eller indirekte sikte inn mot selve blinken; elevenes læring og læringsutbytte (KUF 1994:9 i Lyngsnes og Rismark 1999:127). En kontrollfaktor i forhold til om en skole utvikler seg i riktig retning når det gjelder læreplanenes intensjoner, kan være å foreta konkrete vurderinger av skolens organisering, personale, pedagogiske metoder, elevenes trivsel og læringsutbytte. Det er elevene som bør være i fokus i slike vurderinger og evalueringer, og formålet vil eventuelt være å rette opp skjevheter som gjør at elevenes læringsutbytte blir mer optimalt. Evalueringene kan dreie seg om infrastruktur, ledelse, bibliotektjeneste, faglig kvalitet, arbeidsmetoder, læringsutbytte og undervisning. Enighet? Skolekulturen bæres på flere plan på en skole. Ledelsen og det pedagogiske personalet kan ha ulike syn på hvordan skolen bør styres og hvordan læring skal skje. Ikke bare faglige ståsteder kan ha betydning, men også personlighet kan spille inn. Subjektive oppfatninger og tolkninger kan skape konflikter i en samarbeidsprosess. Innenfor lærergruppen Differensiert undervisning = Differensiert læring? Besøk SkoleForum februar 2011 Kjente foredragsholdere gir deg inspirerende og kunnskapsrike kurs til din skolehverdag! Fagprogram og all informasjon samt påmelding fi nner du på SkoleForum er Norges raskest voksende møteplass for undervisningssektoren! Arrangører: FEBRUAR Norsk Skoleutvikling, SkoleMagasinet, Norges Varemesse NORGES VAREMESSE, LILLESTRØM Skolelederen

10 kan det også være veldig ulike oppfatninger angående hvilke læringspro sesser som skal vektlegges. Det kan gi uhel dige utslag som at det eksisterer mange ulike læringskulturer på en og samme skole. Videre betyr det at elevene kan få meget ulikt læringsutbytte. På grunn av dette er det viktig at lærergruppen følger de samme pedagogiske prinsipper, og at de tolker læreplanenes intensjoner likt. Rom for ulike person ligheter og metoder må det være på en skole, men prinsipielt bør det være enig het. Foreldrenes rolle i skolekulturen Foreldre har påvirkningsmuligheter ved en skole på den måten at det avholdes foreldremøter, det er kontaktlærere for hver klasse og foreldretillitsvalgte. Foreldre er også prisgitt hvor mye poden forteller om skolelivet og skolekulturen. Det varierer i forhold til hvor mye foreldrene involverer seg i den kulturen som barnet eller ungdommen befinner seg i halve dagen. For å få til et fruktbart samarbeid mellom lærer og foreldre er det viktig at de oppfatter hverandre som samarbeidspartnere som ønsker det beste faglige og sosiale utbyttet for eleven/barnet. I en slik samarbeidsrelasjon er det viktig at både foreldrene og læreren er villige til å gi informasjon. Foreldre må informere om ting som kan være viktige for læreren, men ikke minst må læreren være positiv til å gi tilstrekkelig informasjon slik at foreldrene har mulighet til å følge med på barnets faglige og sosiale utvikling i skolen. Foreldrene bør oppfattes som en ressurs og involveres i barnets sosiale og faglige utvikling via god informasjon, for eksempel på foreldremøter. Viktig er det også å la foreldrene få innsikt i læreplaner slik at de har en helhetsoppfatning av hva som gjøres og hvordan det gjøres. Det er lettere å hjelpe barnet/ ungdommen dersom man har innsikt i læringsmetodene og fagstoffet, og føler seg involvert i skolearbeidet. Elevenes rolle i skolekulturen Å legge til rette for et miljø som verdsetter læring og toleranse er viktig for sosial og faglig utvikling. Samtidig vil det være hensiktsmessig å utvikle et sosialt inkluderende læringsmiljø (Nordahl 2002: 189). Læring handler om å oppleve mestring og bli motivert til å ville lære mer. Dette krever at det er en atmosfære på skolen som tolererer at elever kan gjøre feil uten å bli gjort til latter. Elevene må oppfordres til å samarbeide om faglige problemstillinger og derved også lære av de sosiale gevinstene og gnisningene dette medfører. Trygghet i læringssituasjonene er viktig for at elevene skal tørre å stikke seg fram og ta initiativ uten at fallhøyden er for stor. Elevene er årsaken til at skolen eksisterer og derfor må det faglige og sosiale miljøet ved enhver skole tilrettelegges slik at alle elevgrupperinger kan trives. Forslag og signaler fra elevene må tas på alvor slik at elevene kan interagere med hverandre og omgivelsene på en måte som er fruktbar for den totale læringsprosessen. Elevenes skolekultur er ikke ensartet. Hver klasse eller gruppe av elever har sin «moral», sin «kode», sine lover for hva en kan gjøre, mene eller ikke mene om en skal bli godtatt i elevmiljøet (Gundem 1991:229). Som lærer er det viktig å være i stand til å tolke disse ulike grupperingene og de normene som finnes elevene imellom, slik at man kan spille på lag med elevkulturen på en skole og bruke den til noe positivt. Selv om elevkulturen kan sies å leve sitt eget liv til en viss grad, er det viktig å ha lærere som ser og som kan styre den i en positiv retning. Skolen skal også være identitetsdannende. De sosiale og personlige eller identitetsdannende oppgavene i skolen står i en særstilling i forhold til den øvrige kunnskapstilegnelsen som skal foregå (Nordahl 2002:18). Læreren må som nevnt ovenfor ha innsikt i det sosiale spillet mellom elevene for å tilrettelegge forholdene for elevenes personlige utvikling. For elevene er denne identitetsdannelsen ofte det primære målet i skolegangen. Samhørighet, trygg het og trivsel er essensielt i forhold til en elevs faglige interesse og utvikling. Læreren må videre støtte elevenes behov for kompetanse og selvbestemmelse. Et læringsmiljø som ikke er for kontrollerende fremmer indre motivasjon og selvregulering. Ved å understøtte disse behovene kan skolen bidra til at elevene ser det fornuftige i, og viktigheten av, å tilegne seg skolens og samfunnets regler og normer, og dermed bidra positivt i oppdragelsen (Strandkleiv 2003). En god skolekultur En god skolekultur er avhengig av et harmonisk samvirke mellom ledelse, lærere, elever, foreldre og lokalsamfunnet. Ledelsen må ha legalitet og legitimitet overfor alle de ovennevnte parter, og den må kunne kommunisere visjonene på en måte som gjør at de ansatte kan virkeliggjøre dem. For at de ansatte skal trives og yte optimalt, må ledelsen ved en skole opptre med et demokratisk sinnelag. Nøkkelen til skoleutvikling ligger i skolens kultur, som betyr at det må være fokus på elevenes fremgang, kontinuerlig forbedring, gjensidig støtte og respekt, felles mål og kommunikasjon vertikalt og horisontalt. Dette beskriver en positiv skolekultur. En negativ skolekultur kjennetegnes ved fraksjonsvirksomhet, kortsiktig perspektiv og mangel på eierskap til endringsprosesser. Alle ledd i skolekulturen bør inneha en konstruktiv og progressiv holdning til skoleutvikling for å lykkes, og ikke minst alltid ha fokus på elevenes faglige og sosiale utvikling. n 10 Skolelederen 9-10

11 Bli med på å forme morgendagens utdanning Senter for IKT i utdanningen utforsker hvordan barn og unge kan lære bedre med bruk av digitale verktøy. Velkommen til vår første nasjonale konferanse i Tromsø 30. november og 1. desember. Kristin Halvorsen Kunnskapsminister Stephen Heppell The Centre for Excellence in Media Practice Sylvi Barman-Jenssen Senter for IKT i utdanningen Gudmund Hernes FAFO Tonje Steinsland TV2 Skole Rune Krumsvik Universitetet i Bergen Ola Erstad Universitetet i Oslo Jo Twist Channel 4 Marc Durando European Schoolnet Derek P. Robertson Learning and Teaching Scotland Åsa Sundelin Oneeighty Heidi Grande Røys Havrenes barnehage Hvordan kan digitale verktøy være med på å gjøre ungdomsskolen mer relevant og praksisnær? Hvordan kan barn bruke digitale verktøy kreativt i barnehagen? Hvordan styrke samarbeidet mellom lærerutdanning, lærerstudenter, lærere og elever? Diskusjonen er allerede i gang på Meld deg på i dag:

12 Tilpasset og fleksibel Sandnes læringssenter driver voksenopplæring for en meget variert kundegruppe : grunnskoleopplæring for innvandrere og nordmenn, kurs i basiskompetanse for næringsliv og kommune samt annen språkopplæring. Tekst og foto: Tormod Smedstad På Sandnes læringssenter foregår det mye. I løpet av et kort reportasjebesøk traff vi for eksempel kommunale renholdere som skulle lære seg internett, representanter for entreprenøren Kruse Smith som skulle forhandle om kurs på læringssenteret for sine ansatte og voksne (over 16 år), fra bortimot 70 forskjellige nasjonaliteter, som skal ha sin norskopplæring eller grunnskoleutdanning. Her er rektor René Bo Kristensen utenfor inngangen til Læringssenteret. Fleksibilitet René Bo Kristensen har vært rektor ved senteret i fire år og har sammen med sine ansatte bidratt sterkt til en økning i elevtall og aktiviteter ved senteret. Elevtallet lå på rundt 650 da han kom nå er det opp i mot 1500 elever som er innom i løpet av året. Det er mange utfordringer ved virksomheten. Det er mange elever som ankommer gjennom hele året og som skal testes og plasseres på rett spor og nivå. Det har videre vært viktig å få til en mer fleksibel arbeidstidsordning for lærerne, slik at en blant annet kan imøtekomme behov for opplæring utover tiden mellom kl året rundt. Kristensen har også fått gjennomslag for at skolen kan utvide sitt undervisningsår til 42 uker. Vi må sette eleven og elevens behov i sentrum, sier han. Når vi holder kurs for ansatte i dagligvarehandelen, er det kanskje slik at de kan møte mellom 07:30 og 09:30. Andre kan møte om ettermiddagen. Vi trenger en arbeidstidsavtale som kan imøtekomme dette. Kristensen er også opptatt av trivsel på arbeidsplassen. Et nytt og stort arbeidsrom for lærerne er innredet, og mye fin kunst og utsmykking henger på veggene. De har dessuten ei kantine som betjenes av grunnskole- og introdeltakere som et ledd i språk- og kulturopplæringen. Her kan en få billig og veldig god mat. Den prøvde vi! Basiskompetanse BKA står for opplæring i basisferdigheter innen lesing, skriving, hverdagsmatematikk og data. Vi tilbyr og selger mange slike kurs til næringslivet og det offentlig, forteller rektor Kristensen. Han fortsetter: Kravene til skrift lighet, dokumentasjon og datakunnskaper blir bare større og større i arbeidslivet. Avdelingsleder for grunnopplæring, Asbjørg Høyvik Hidle, forteller at de legger til rette for spesialtilpassede, arbeidsrelaterte kurs. Det kan for eksempel være litauiske arbeidere som trenger å lære ord og uttrykk knyttet til arbeidsplassen, og det kan være folk som har slitt med lese- og skrivevansker og som trenger hjelp til å skrive rapporter og lage presentasjoner. I et klasserom møtte vi kommunale renholdere som Sandnes kommune hadde bestilt kurs for. De hadde behov for å lære seg mer data og internettbruk. Når kommunen sender informasjon på e-post, og legger ut permisjonssøknadene og annen informasjon på sitt intranett, er det viktig at dette er tilgjengelig for alle. Renholderne vi traff skrøt av undervisningen de fikk og de hadde gjort store framskritt i forhold til å ta seg fram på internett. Nå kan vi til og med bestille reiser til Malaysia! som en av dem sa. Kommunen har fått tilskudd til dette kurset gjennom sentrale BKA-midler. Regjeringen har i 2010 tildelt 65 millioner kroner til BKA, og alle bedrifter kan søke slike midler. Her ser vi noen av renholderne i Sandnes kommune. De får opplæring i bruk av kommunens intranett og internett. Vi fikk kikke innom et grupperom. Her satt representanter for det store entreprenørfirmaet Kruse Smith og forhandlet med skolen om kurs for en gruppe av sine ansatte. For at deltakerne skal få akkurat det de trenger, hospiterer lærerne gjerne ei uke i bedriften. Begge parter understreket at det var viktig å bli enige om hvordan kursene skulle tilrettelegges og det å ha fokus på hvilke behov målgruppen har. Læringssenteret bruker satser som VOX har fastlagt for slike kurs, og senteret i Sandnes er faktisk det senteret i landet som har flest slike kurs. 12 Skolelederen 9-10

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 1 VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid

Detaljer

Velkommen til Holeskolen. Røyse skole Sundvollen oppvekstsenter Vik skole (Hole ungdomsskole)

Velkommen til Holeskolen. Røyse skole Sundvollen oppvekstsenter Vik skole (Hole ungdomsskole) Velkommen til Holeskolen Røyse skole Sundvollen oppvekstsenter Vik skole (Hole ungdomsskole) Barneskolene i Hole Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn - det ene er røtter - det andre er

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Foreldreforum - «foreldre som ressurs».

Foreldreforum - «foreldre som ressurs». NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Foreldreforum - «foreldre som ressurs». Oppdrag angitt i Løft- planen: Skoleadministrasjonen starter arbeidet med å utvikle innholdet i den gode foreldreskolen

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE 2008-2012 1.0 INNLEDNING Det er viktig at barnehagen, grunnskolen og kulturskolen er inkluderende institusjoner. En inkluderende

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem for skolen Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Oppl.l 13-10 system for vurdering og oppfølging av skolene system for vurdering av om krava i opplæringslova

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer