- Språk er nøkkelen til bedre integrering.

Transkript

1 Nr. 9 November Lang avstand store kostnader Optimal leseopplæring Hva er skolekultur? - Språk er nøkkelen til bedre integrering.

2 Vil du bruke mindre tid på administrasjon? Visma Oppvekst Datasystemer for enkel og god administrasjon av Skole Barnehage Kulturskole Helsestasjon PP-tjenesten Alltid oppdatert på nettet! visma.no/oppvekst

3 Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: nslf@nslf.no Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes sentralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: tsm@nslf.no Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 2. halvår 2009 og 1. halvår 2010: 5959 eks. ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: lakrismedia@ventelo.net Utgivelsesplan 2010 nr materialfrist utgivelse INNHOLD Leder... 4 Tegneserie Lange avstander gir store kostnader Jeg er den eneste rektoren i kommunen så jeg savner nok et rektorkollegium å kommunisere om skole med, sier Ingvild Sehl. Hva er skolekultur?...8 Lektor Espen Øverkil Åsland tar utgangspunkt i følgende definisjon av skolekultur i denne artikkelen: «et felles verdisystem, en felles agenda og kollegiale relasjoner mellom de voksne, sammenkoblet med en lærerrolle som går utover eget klasserom». Tilpasset og fleksibel...12 Sandnes læringssenter driver voksenopplæring for en meget variert kundegruppe : grunnskoleopplæring for innvandrere og nordmenn, kurs i basiskompetanse for næringsliv og kommune samt annen språkopplæring. Kvalitetssikring av leseopplæring Når elevene får eksperimentere med skrivingen blir de lettere eiere av sin egen kunnskapsutvikling vedrørende skriftspråket, sier Jørgen Frost. Han er professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Språk og leseveiledning satt i system...15 Frogn kommune har satset på utdanning av språk- og leseveiledere og gjennomfører prosjekt for å sikre en god utvikling i språk og lesing på alle skolene. Humor på alvor...17 Ny ledelsesmodell i Bergen...18 En bedre oppfølgingskultur i skolen og behov for å styrke den pedagogiske ledelsen var noen av grunnene til at de har innført ny ledelsesmodell i skolene i Bergen. Kroppsøving eller idrettsfag?...20 Er hensikten med kroppsøvingsfaget at skolen skal dyrke fram gode idrettsutøvere eller er det viktigere å bidra til at elevene er fysisk aktive? spør rektor Kjell Arne Engelsø i denne artikkelen. Bergenskonferansen NSLF Hordaland samlet 160 skoleledere til sin årlige konferanse. Forsidefoto: Tormod Smedstad Skolelederen

4 Forbunds LEDEREN I disse dager er kommunepolitikere rundt om i landet opptatt med den krevende øvelsen det er å få på plass et kommunebudsjett som ikke bare er i balanse, men som også ivaretar innbyggernes behov og forventninger. Det er en kjensgjerning at øvelsens vanskelighetsgrad varierer fra kommune til kommune. En god del kommunestyrer har den gledelige oppgaven ikke bare å diskutere behov for nyetableringer, utvidelse av tjenestetilbudet og investeringer i bygg og anlegg, men også å kunne realisere dem. Andre kommunestyrer derimot står overfor den krevende oppgaven å måtte redusere allerede nedpinte utgiftsposter uten at det går ut over lovpålagte og nødvendige tjenester til innbyggerne. Ingen tvil om at dette for mange kommuner oppleves som en håpløs oppgave. At det er stramme budsjettrammer i mange kommuner, er skolelederne i de respektive skoler og barnehager smertelig klar over. Over mange år har krav og forventninger til oppvekst- og opplæringssektoren økt betraktelig. I liten grad har tilstrekkelige ressurser til å utføre oppgavene fulgt med på lasset. Blant annet har endring i kommuneorganisering fra tre til to nivåer lempet mange administrative oppgaver over på skoler og barnehager. Krav om synliggjøring av resultater, både når det gjelder brukertilfredshet og læringsutbytte, er samtidig skjerpet betraktelig. Mange ledere i sektoren opplever derfor at gapet mellom krav til bedre resultater på alle områder og tilgjengelige ressurser, blir stadig større. Kanskje ikke så underlig at rektorjobben ikke oppleves så veldig attraktiv! Samtidig som skoleledelsen må forholde seg til kutt i budsjettene på lokalt nivå diskuteres det på nasjonalt nivå oppfølging av Soria Moria-erklæringen om maksimumsgrense på antall elever per lærer i grunnskolen. NSLF har lenge argumentert for at voksentettheten i skolen må økes. Hvorvidt det er behov for bare flere lærere, eller om også andre voksne med relevant kompetanse vil styrke skolens mulighet til å levere bedre tjenester, mener NSLF det er verdt å diskutere. I barnehager og skoler på alle nivåer møter vi barn og unge med ulike utfordringer som stiller krav til kompetanse langt utover den lærere og førskolelærere normalt tilegner seg gjennom utdanningen. Tidsbrukutvalget peker også på behovet for andre yrkesgrupper inn i skolen. Erfaring viser at blant annet lesespesialister, psykologer, sosionomer, helsepersonell, skolebibliotekarer, miljøarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere har verdifull kompetanse som kan støtte opp om lærerens og skolens arbeid. Viktor Normann holdt nylig foredrag på en konferanse i regi av NSLF i Hordaland. Han var spesielt opptatt av skolen sett i et videre perspektiv; hvilken betydning har frafall fra videregående skole for den enkelte elev og rent samfunnsøkonomisk? For skolens ledelse er det avgjørende å kunne se skolen som viktig samfunnspolitisk aktør og virke i tråd med det for å sikre at skolens organisering og tilbud tilpasses gjeldende krav og forventninger. Selv om mange skoler allerede har på plass velfungerende lederteam, er det fremdeles store variasjoner. Mange rektorer opplever at oppfølging av læringsarbeidet selve kjerneproduksjonen lider under stadig økte rapporteringskrav og administrative oppgaver som krever kompetanse innenfor juridisk, økonomisk eller personalpolitisk område. Utvikling av effektive lederteam, med tilstrekkelig tid og relevant kompetanse, er nødvendige grep for å sikre økt kvalitet. Nasjonal rektor utdanning og lederutdanning for barnehagestyrere, som er under utvikling, er steg i riktig retning, men kan ikke erstatte behov for tid og spisskompetanse på viktige administrative og lederfaglige områder! Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 4 Skolelederen 9-10

5 Lange avstander gir store kostnader Berlevåg skole. Det er ti mil til nærmeste rektorkollega. Nærmeste tettsted for større samlinger er 50 mil unna. Det har sine utfordringer, men Ingvild Sehl trives som rektor på Berlevåg skole. Intervju: Tormod Smedstad Mange vil forbinde Berlevåg med mannskoret fra filmen Heftig og begeistret. Ingvild Sehl bekrefter at koret fortsatt er i gang og at det kommer turister helt fra Japan for å overvære øvinger i koret. Hun opplyser også at det er en god sangtradisjon i distriktet. De har blant annet opprettet et regionalt operakor. Hadde hun hatt bedre tid, ville hun kanskje ha deltatt selv. Hun er nemlig musikalsk og musikkinteressert. Men hun er også rektor. Det er selvfølgelig mange likhetstrekk ved det å være rektor i Norge uansett Oversikt over Berlevåg. Ingvild Sehl er eneste rektor i Berlevåg kommune. (foto: Tormod Smedstad) hvor du befinner deg. Rammebetingelsene varierer likevel mye i vårt lange land. Ingvild Sehl vokste opp på Østlandet. Hun har bosatt seg i Berlevåg hvor hun er rektor på fjerde året. For de som lurer på hvor Berlevåg er, kan vi opplyse at det er en aktiv fiskerikommune nordvest på Varangerhalvøya med Barentshavet som nærmeste nabo. Kom munens ca 1100 innbyggere er fordelt mellom fiskerihavnen Berlevåg og fiskeværet Kongsfjord hvor det bor ca 30 personer. Berlevåg skole, hvor Ingvild Sehl er rektor, er en 1 10-skole med 130 elever. Det vil si; Sehl er egentlig enhetsleder med ansvar for skole, kulturskole og LOSA. LOSA er en lokalt tilrettelagt videregående opplæring på vg1-nivå med inntil sju programfag. All opplæring foregår i utstrakt samarbeid med næringslivet. Skolelederen

6 Det er gode muligheter for uteskole og friluftsliv i Berlevåg både sommer og vinter. Ledelsesressurs Berlevåg er en tonivå-kommune. Jeg har mange roller og deltar i mange møter på kommunalt nivå sammen med de andre enhetslederne. Jeg er den eneste rektoren i kommunen så jeg savner nok et rektorkollegium å kommunisere om skole med. Det fungerer også dårlig med regionale samlinger for skoleledere. Det er ti mil til nærmeste skoleleder i Båtsfjord. Nærmeste videregående skole ligger mil unna, forteller Ingvild Sehl. Hun berømmer de lokale politikerne for sin interesse for skole og sier hun har god ledelsesressurs på skolen. Jeg ønsker å prioritere tid til å være en synlig leder og en pedagogisk leder, sier hun. På skolen er det dessuten tilsatt en fagleder i 100 % stilling. Det er en liten kommune og en relativt liten skole. Det betyr imidlertid ikke at det er mindre å gjøre for lederen. Det er for eksempel de samme forberedelser i forbindelse med eksamen og nasjonale prøver, og det tar like lang tid å forholde seg til de formelle rapporteringskrav. Kvalitet Skolen er kultursenter. Kulturskolen, SFO og skole samarbeider tett. Det er øvingslokaler for musikk og sang og samlingssted for folk. Det finnes faktisk opp i mot 30 foreninger som møtes her. Det tilbys utvidet leksehjelp og fysisk aktivitet etter skoletid. Det er kort avstand til formannskap og kommunestyre. Politikerne er opptatt av å heve kvaliteten på resultatene ved skolen. Vi skårer for lavt på nasjonale prøver. Det at vi har en fulldelt skole med høy lærertetthet må vi greie å ut nytte bedre i læringsøyemed, påpeker Sehl. Det er imidlertid andre kvaliteter ved å vokse opp i Berlevåg. Det er et trygt miljø uten kriminalitet. Det er ingen som låser dørene til husene sine i her! Det er fysisk aktive barn som har nærhet til natur og friluftsliv. Og apropos barn og fritidsaktiviteter: Det er ikke helt uvanlig å reise opp i mot 50 mil i helga på fotball- eller badmintonturneringer. Skolen deltar forresten i prosjektet Bedre læringsmiljø. Lærere, foreldre og politikere skal gå sammen om mål for å få til en bedre skole. Kompetanseutvikling Sehl går nå på skolelederutdanning på ILS i Oslo. Det er en stor investering for kommunen, nærmere kroner per år. Det er også store avstander når noen fra skolen skal på kurs. Nærmeste tettsted for større samlinger kan være opptil 50 mil unna. Det går som regel en dag ekstra til reise når en skal på kurs i tillegg skjer det at det er stengte fjelloverganger og kansellerte fly. Et normalt dagskurs i Alta krever flybillett, to overnattinger, kost og kursavgift altså rundt 7000 kroner for en person. For en etterutdanning på 30 studiepoeng med 6 8 samlinger i løpet av året, vil det gi en utgift på kroner per person. I tillegg kommer vikarutgifter. Vi har ingen ekstra statlige tilskudd til å dekke opp disse ekstrakostnadene, så det er ikke lett å profesjonalisere faglærere. Kvalifiserte lærere? Sehl sier at det ikke er mange søkere til lærerstillingene, men ved å være tidlig ute og gjennomføre gode prosesser får hun dekket behovet. Det er ikke mulig å få tak i faglærere i alle fag; en må satse mer på allsidighet. Hun er bekymret for framtida. Når timetallet øker og nye fag blir lagt til. Når det skal skilles på utdanning for ungdomstrinn og barnetrinn. Mange lærere nærmer seg aldersgrensen. Noen lærere i Berlevåg er nødt til å undervise både på barnetrinn og ungdomstrinn. Sehl mener det er synd at man ikke får lagt til rette for en desentralisert lærerut- 6 Skolelederen 9-10

7 danning fordi mange vil ha utdannet seg til læreryrket om det hadde vært lettere tilgjengelig. Det var under 10 søkere til lærerutdanningen i Alta, mens 80 viste interesse for forsøk med desentraliserte tilbud i Lakselv og Hammerfest. Disse tilbudene ble ikke satt i gang og dermed gikk en glipp av mange potensielle lærere. Her bør en ta i bruk teknologien. Det er jo ingen sak å overføre forelesninger fra andre læresteder! sier en engasjert rektor. Vi driver jo for eksempel første års videregående ved hjelp av et telematikkstudio (LOSA). Rektor-rollen Du blir veldig god på taushetsplikt når du jobber i et så lite samfunn, sier Sehl. Hun er svært synlig i miljøet. Det er klart at dette innvirker på hele livsstilen når du skal være et forbilde. Alle vet hvem hun er. Fordelen er at det gir mange muligheter til å påvirke både oppover og nedover. Hun får realisert mange av sine visjoner når det gjelder skoledrift. Det er ofte de små øyeblikkene som betyr mest. Barn som stråler opp når de blir sett, barn som gir oss voksne uforbeholden tillitt, barn som får en ny hverdag når de rette tiltakene er satt inn. Ingvild er jente og søring, men hun har opplevd å bli tatt godt i mot i Berlevåg. Hun sier det er et åpent og godt samfunn hvor folk tar vare på hverandre. Rektor Sehl mener at skolen må bidra til å demme opp for fraflytting og ressurslekkasje fra lokalsamfunnet. Hun er opptatt av at elevene skal gå ut av skolen med en identitet som er knyttet til stedet. Vi har lykkes når elevene er motivert for framtida og har satt seg gode mål, avslutter hun. n Alle stemmer er like viktige! ReSound modex er vårt nye hørselstekniske hjelpemiddel. Med god lydkvalitet og ergonomisk utforming gir modex det beste utgangspunktet for aktiv læring. Brukervennlig grip-og-tal knapp, høytlesingsfunksjon og ingen ytre antenner er noen av egenskapene modex tilbyr. modex-studentmikrofoner er et svært godt alternativ når alle skal bli hørt. GN ReSound AS, telefon , info@gnresound.nowww.gnresound.no, Skolelederen

8 Hvilke deler av skolekulturen bør samarbeide for å skape en progressiv skolekultur som har fokus på elevenes faglige utvikling og sosialisering. Hva er skolekultur? Av: Espen Øverkil Åsland, lektor, Tangen vgs, Kristiansand En skoles kultur defineres av de menneskene som jobber på skolen og samhandlingen mellom disse menneskene. Som i alle andre bedrifter består en skole av en ledelse og ansatte, og den bør og må forholde seg aktivt til de sosiale, politiske og kulturelle omgivelsene. Skolekulturen er et begrep som kan deles opp i ulike bestanddeler: organisasjonskulturen, ledelseskulturen, lærer kulturen, elevkulturen, foreldrekulturen, arbeidsmiljøet. Hagesæter (2000) viser til Bryk og Driscolls (1988) definisjon av skolekultur: «et felles verd i - system, en felles agenda og kollegiale relasjoner mellom de voksne, sammenkoblet med en lærerrolle som går utover eget klasserom». Betydningen av lærerkulturen Lærerpersonalet på en skole er de som skal iverksette og utøve pedagogiske prinsipper og metoder. Det vil alltid være ulike grupperinger i et lærermiljø som beror på fag, alder og kjønn, og disse subkulturene kan være positive for et samarbeid innad i grupperingen. Individene i disse gruppene kan støtte hverandre og samarbeide om undervisningsopplegg. De kan ha en positiv tillit seg imellom og føle et fellesskap som er trygt og fruktbart. Samtidig kan det bidra til mindre samarbeid på tvers av grupperingene, noe som kan virke destruktivt for miljøet. Å lukke seg inne individuelt eller kollektivt kan føre til en uheldig isolasjon hvor en låser seg fast i ett spor. En samarbeidskultur bør prege et lærerkollegium. Det er noe som også vil påvirke elevkulturen i den retning at det er et eksempel til etterfølgelse. Elevene vil merke om lærerne samarbeider på tvers av fag, kjønn og alder. Dette vil gi positive ringvirkninger og påvirke elevenes samarbeidsvilje i positiv retning. Videre vil lærersamarbeid gi faglig utbytte for elevene i og med at fagmiljøet på skolen utvikler seg, og det vil reflekteres i undervisningsopplegg og tematisk vinkling i de forskjellige fagene. Skolens pedagogiske og didaktiske grunnsyn er avgjørende for alle skolekulturens sider. Politiske vedtak og signaler, samfunnsutvikling og læreplanverket er styrende for skolekulturen, men rektor på hver enkelt skole er den personen som iverksetter, påvirker og informerer personalet om hvordan nye pedagogiske retningslinjer skal gjennomføres. Likevel er det jo yrkesutøverne, altså det pedagogiske personalet ved skolen, som skal implementere didaktiske metoder i undervisningen. Tradisjonalisme og progressivisme Hovedsaklig kan pedagogisk grunnsyn deles i to ulike retninger: tradisjonalismen og progressivismen. Tradisjonalismen legger vekt på «noe», altså innholdet i undervisningen. Her vil faginnholdet være et naturlig fokus for undervisningen. Progressivismen framhever «noen», og har på den måten hele tida fokus på den eller de personene som skal lære (Lyngsnes og Rismark 1999:33). Åpenbart er det best å kombinere og skape en symbiose av de to pedagogiske retningene, slik at fokus hele tiden er på å 8 Skolelederen 9-10

9 benytte de læringsmetodene som gagner elevene mest. Aristoteles «gylne middelvei» er essensiell i så henseende og det er viktig at lærerkollegiet øves i ny pedagogikk, nye formidlingsformer og nye didaktiske metoder. Det som gjaldt for 20 år siden kan delvis være utdatert teori og metodikk. Derfor er det fornuftig å ta med seg det beste fra det gamle og kombinere med det nye. Arbeidsformene i læringsprosessen kan gjerne gjenspeile arbeidsformene i et framtidig arbeidsliv ettersom elevene etter endt skoleløp skal ut i arbeid. Prosjektarbeid og samarbeidslæring er viktige læringsmåter i en skolekultur, men samtidig bør en skolekultur ha fokus på hvor viktig kunnskap og informasjon er i det moderne samfunnet. I et lærermiljø finnes det som i alle andre miljøer uskrevne lover. Å bryte disse normene vil være vanskelig for en liten gruppe lærere som ønsker å gå nye didaktiske veier og følge nye reformers retningslinjer. I enkelte lærermiljøer er tradisjon, sedvane og de holdningene og oppfatningene som hersker på den enkelte skole avgjørende for om en kan realisere et nytt innhold i skolen (Gundem 1991:230). Lærerkulturen og lærekulturen på en skole vil virke inn på hvordan de offisielle læreplanene tolkes, og hvilken kunnskapsoppfatning som rår. En slik kultur vil også sende signaler og påvirke elever og foreldre til å innta en slik holdning, eller skape frustrasjon. Dersom det rår en lærerkultur som ikke har endrings- og utviklingskompetanse, kan det virke hemmende på elevene ettersom de, på samme måte som foreldrene, er avhengige av at lærerne følger med på ny pedagogisk metodikk. Elever og foreldre har som regel ikke detaljert førstehåndskunnskap om nye retningslinjer og metoder, noe som betyr at det hviler et stort ansvar på ledelsen og lærerkollegiet ved en skole med hensyn til hvilket læringssyn som formidles og etterstrebes i undervisningen. For å få til en utviklingskultur som har evne til vurdering og kritisk refleksjon må man ha en arbeidsform der man kan dele med hverandre, lære av hverandre og utvikle seg i fellesskap. Arbeid i fellesskap kan føre til større trygghet, slik at man eksperimenterer mer og våger mer (Hargreaves 1996 i Lægdene og Berg 2000). Ledelsens påvirkning på skolekulturen Det er liten tvil om at skoleledelsens innstilling til implementering av nye læreplaner, nye pedagogiske metoder og strukturendringer, har betydning for hvordan læring foregår på skolen. Lærer ne har et kontinuerlig ansvar for å utvikle seg faglig, men dette styres også av ledelsen ved en skole med tanke på tilrettelegging i forhold til kursing, videreutdanning og faglig utvikling. Ulike verdier og verdiprioriteringer ved en skole kan påvirke liv og virksomhet ved skolen i betydelig grad både for lærere, elever og indirekte også for foreldre (Seljelid 1991:135). Viktig i forhold til dette er at ledelsen på skolen er positive til å forholde seg dynamisk med hensyn til omgivelsene, dvs lokalsamfunnet og foreldre. Dersom ledelsen og skolen tviholder på gamle pedagogiske prinsipper og metoder, kan det bidra til at skolekulturen kommer i utakt med samfunnsutviklingen generelt. Det er ledelsen som bestemmer rammene skolekulturen skal formes innenfor, noe som betyr at kolleger og skolens ledelse er en svært vesentlig rammefaktor som muliggjør eller begrenser skolens arbeid (Lyngsnes og Rismark 1999:85). I en positiv og dynamisk skolekultur er personalet inspirert, initiativrikt, løsningsorientert og samarbeidsvillig, mens i en lite dynamisk og ikke endringskompetent skolekultur har personalet liten glød og entusiasme for noe nytt, er lite endringsdyktige og rektoren er lite interessert i forandring. Elevenes læring Vurdering av hvordan skolen er organisert, av hvordan lærerne samarbeider, av ledelse og styring, bør alltid direkte eller indirekte sikte inn mot selve blinken; elevenes læring og læringsutbytte (KUF 1994:9 i Lyngsnes og Rismark 1999:127). En kontrollfaktor i forhold til om en skole utvikler seg i riktig retning når det gjelder læreplanenes intensjoner, kan være å foreta konkrete vurderinger av skolens organisering, personale, pedagogiske metoder, elevenes trivsel og læringsutbytte. Det er elevene som bør være i fokus i slike vurderinger og evalueringer, og formålet vil eventuelt være å rette opp skjevheter som gjør at elevenes læringsutbytte blir mer optimalt. Evalueringene kan dreie seg om infrastruktur, ledelse, bibliotektjeneste, faglig kvalitet, arbeidsmetoder, læringsutbytte og undervisning. Enighet? Skolekulturen bæres på flere plan på en skole. Ledelsen og det pedagogiske personalet kan ha ulike syn på hvordan skolen bør styres og hvordan læring skal skje. Ikke bare faglige ståsteder kan ha betydning, men også personlighet kan spille inn. Subjektive oppfatninger og tolkninger kan skape konflikter i en samarbeidsprosess. Innenfor lærergruppen Differensiert undervisning = Differensiert læring? Besøk SkoleForum februar 2011 Kjente foredragsholdere gir deg inspirerende og kunnskapsrike kurs til din skolehverdag! Fagprogram og all informasjon samt påmelding fi nner du på SkoleForum er Norges raskest voksende møteplass for undervisningssektoren! Arrangører: FEBRUAR Norsk Skoleutvikling, SkoleMagasinet, Norges Varemesse NORGES VAREMESSE, LILLESTRØM Skolelederen

10 kan det også være veldig ulike oppfatninger angående hvilke læringspro sesser som skal vektlegges. Det kan gi uhel dige utslag som at det eksisterer mange ulike læringskulturer på en og samme skole. Videre betyr det at elevene kan få meget ulikt læringsutbytte. På grunn av dette er det viktig at lærergruppen følger de samme pedagogiske prinsipper, og at de tolker læreplanenes intensjoner likt. Rom for ulike person ligheter og metoder må det være på en skole, men prinsipielt bør det være enig het. Foreldrenes rolle i skolekulturen Foreldre har påvirkningsmuligheter ved en skole på den måten at det avholdes foreldremøter, det er kontaktlærere for hver klasse og foreldretillitsvalgte. Foreldre er også prisgitt hvor mye poden forteller om skolelivet og skolekulturen. Det varierer i forhold til hvor mye foreldrene involverer seg i den kulturen som barnet eller ungdommen befinner seg i halve dagen. For å få til et fruktbart samarbeid mellom lærer og foreldre er det viktig at de oppfatter hverandre som samarbeidspartnere som ønsker det beste faglige og sosiale utbyttet for eleven/barnet. I en slik samarbeidsrelasjon er det viktig at både foreldrene og læreren er villige til å gi informasjon. Foreldre må informere om ting som kan være viktige for læreren, men ikke minst må læreren være positiv til å gi tilstrekkelig informasjon slik at foreldrene har mulighet til å følge med på barnets faglige og sosiale utvikling i skolen. Foreldrene bør oppfattes som en ressurs og involveres i barnets sosiale og faglige utvikling via god informasjon, for eksempel på foreldremøter. Viktig er det også å la foreldrene få innsikt i læreplaner slik at de har en helhetsoppfatning av hva som gjøres og hvordan det gjøres. Det er lettere å hjelpe barnet/ ungdommen dersom man har innsikt i læringsmetodene og fagstoffet, og føler seg involvert i skolearbeidet. Elevenes rolle i skolekulturen Å legge til rette for et miljø som verdsetter læring og toleranse er viktig for sosial og faglig utvikling. Samtidig vil det være hensiktsmessig å utvikle et sosialt inkluderende læringsmiljø (Nordahl 2002: 189). Læring handler om å oppleve mestring og bli motivert til å ville lære mer. Dette krever at det er en atmosfære på skolen som tolererer at elever kan gjøre feil uten å bli gjort til latter. Elevene må oppfordres til å samarbeide om faglige problemstillinger og derved også lære av de sosiale gevinstene og gnisningene dette medfører. Trygghet i læringssituasjonene er viktig for at elevene skal tørre å stikke seg fram og ta initiativ uten at fallhøyden er for stor. Elevene er årsaken til at skolen eksisterer og derfor må det faglige og sosiale miljøet ved enhver skole tilrettelegges slik at alle elevgrupperinger kan trives. Forslag og signaler fra elevene må tas på alvor slik at elevene kan interagere med hverandre og omgivelsene på en måte som er fruktbar for den totale læringsprosessen. Elevenes skolekultur er ikke ensartet. Hver klasse eller gruppe av elever har sin «moral», sin «kode», sine lover for hva en kan gjøre, mene eller ikke mene om en skal bli godtatt i elevmiljøet (Gundem 1991:229). Som lærer er det viktig å være i stand til å tolke disse ulike grupperingene og de normene som finnes elevene imellom, slik at man kan spille på lag med elevkulturen på en skole og bruke den til noe positivt. Selv om elevkulturen kan sies å leve sitt eget liv til en viss grad, er det viktig å ha lærere som ser og som kan styre den i en positiv retning. Skolen skal også være identitetsdannende. De sosiale og personlige eller identitetsdannende oppgavene i skolen står i en særstilling i forhold til den øvrige kunnskapstilegnelsen som skal foregå (Nordahl 2002:18). Læreren må som nevnt ovenfor ha innsikt i det sosiale spillet mellom elevene for å tilrettelegge forholdene for elevenes personlige utvikling. For elevene er denne identitetsdannelsen ofte det primære målet i skolegangen. Samhørighet, trygg het og trivsel er essensielt i forhold til en elevs faglige interesse og utvikling. Læreren må videre støtte elevenes behov for kompetanse og selvbestemmelse. Et læringsmiljø som ikke er for kontrollerende fremmer indre motivasjon og selvregulering. Ved å understøtte disse behovene kan skolen bidra til at elevene ser det fornuftige i, og viktigheten av, å tilegne seg skolens og samfunnets regler og normer, og dermed bidra positivt i oppdragelsen (Strandkleiv 2003). En god skolekultur En god skolekultur er avhengig av et harmonisk samvirke mellom ledelse, lærere, elever, foreldre og lokalsamfunnet. Ledelsen må ha legalitet og legitimitet overfor alle de ovennevnte parter, og den må kunne kommunisere visjonene på en måte som gjør at de ansatte kan virkeliggjøre dem. For at de ansatte skal trives og yte optimalt, må ledelsen ved en skole opptre med et demokratisk sinnelag. Nøkkelen til skoleutvikling ligger i skolens kultur, som betyr at det må være fokus på elevenes fremgang, kontinuerlig forbedring, gjensidig støtte og respekt, felles mål og kommunikasjon vertikalt og horisontalt. Dette beskriver en positiv skolekultur. En negativ skolekultur kjennetegnes ved fraksjonsvirksomhet, kortsiktig perspektiv og mangel på eierskap til endringsprosesser. Alle ledd i skolekulturen bør inneha en konstruktiv og progressiv holdning til skoleutvikling for å lykkes, og ikke minst alltid ha fokus på elevenes faglige og sosiale utvikling. n 10 Skolelederen 9-10

11 Bli med på å forme morgendagens utdanning Senter for IKT i utdanningen utforsker hvordan barn og unge kan lære bedre med bruk av digitale verktøy. Velkommen til vår første nasjonale konferanse i Tromsø 30. november og 1. desember. Kristin Halvorsen Kunnskapsminister Stephen Heppell The Centre for Excellence in Media Practice Sylvi Barman-Jenssen Senter for IKT i utdanningen Gudmund Hernes FAFO Tonje Steinsland TV2 Skole Rune Krumsvik Universitetet i Bergen Ola Erstad Universitetet i Oslo Jo Twist Channel 4 Marc Durando European Schoolnet Derek P. Robertson Learning and Teaching Scotland Åsa Sundelin Oneeighty Heidi Grande Røys Havrenes barnehage Hvordan kan digitale verktøy være med på å gjøre ungdomsskolen mer relevant og praksisnær? Hvordan kan barn bruke digitale verktøy kreativt i barnehagen? Hvordan styrke samarbeidet mellom lærerutdanning, lærerstudenter, lærere og elever? Diskusjonen er allerede i gang på Meld deg på i dag:

12 Tilpasset og fleksibel Sandnes læringssenter driver voksenopplæring for en meget variert kundegruppe : grunnskoleopplæring for innvandrere og nordmenn, kurs i basiskompetanse for næringsliv og kommune samt annen språkopplæring. Tekst og foto: Tormod Smedstad På Sandnes læringssenter foregår det mye. I løpet av et kort reportasjebesøk traff vi for eksempel kommunale renholdere som skulle lære seg internett, representanter for entreprenøren Kruse Smith som skulle forhandle om kurs på læringssenteret for sine ansatte og voksne (over 16 år), fra bortimot 70 forskjellige nasjonaliteter, som skal ha sin norskopplæring eller grunnskoleutdanning. Her er rektor René Bo Kristensen utenfor inngangen til Læringssenteret. Fleksibilitet René Bo Kristensen har vært rektor ved senteret i fire år og har sammen med sine ansatte bidratt sterkt til en økning i elevtall og aktiviteter ved senteret. Elevtallet lå på rundt 650 da han kom nå er det opp i mot 1500 elever som er innom i løpet av året. Det er mange utfordringer ved virksomheten. Det er mange elever som ankommer gjennom hele året og som skal testes og plasseres på rett spor og nivå. Det har videre vært viktig å få til en mer fleksibel arbeidstidsordning for lærerne, slik at en blant annet kan imøtekomme behov for opplæring utover tiden mellom kl året rundt. Kristensen har også fått gjennomslag for at skolen kan utvide sitt undervisningsår til 42 uker. Vi må sette eleven og elevens behov i sentrum, sier han. Når vi holder kurs for ansatte i dagligvarehandelen, er det kanskje slik at de kan møte mellom 07:30 og 09:30. Andre kan møte om ettermiddagen. Vi trenger en arbeidstidsavtale som kan imøtekomme dette. Kristensen er også opptatt av trivsel på arbeidsplassen. Et nytt og stort arbeidsrom for lærerne er innredet, og mye fin kunst og utsmykking henger på veggene. De har dessuten ei kantine som betjenes av grunnskole- og introdeltakere som et ledd i språk- og kulturopplæringen. Her kan en få billig og veldig god mat. Den prøvde vi! Basiskompetanse BKA står for opplæring i basisferdigheter innen lesing, skriving, hverdagsmatematikk og data. Vi tilbyr og selger mange slike kurs til næringslivet og det offentlig, forteller rektor Kristensen. Han fortsetter: Kravene til skrift lighet, dokumentasjon og datakunnskaper blir bare større og større i arbeidslivet. Avdelingsleder for grunnopplæring, Asbjørg Høyvik Hidle, forteller at de legger til rette for spesialtilpassede, arbeidsrelaterte kurs. Det kan for eksempel være litauiske arbeidere som trenger å lære ord og uttrykk knyttet til arbeidsplassen, og det kan være folk som har slitt med lese- og skrivevansker og som trenger hjelp til å skrive rapporter og lage presentasjoner. I et klasserom møtte vi kommunale renholdere som Sandnes kommune hadde bestilt kurs for. De hadde behov for å lære seg mer data og internettbruk. Når kommunen sender informasjon på e-post, og legger ut permisjonssøknadene og annen informasjon på sitt intranett, er det viktig at dette er tilgjengelig for alle. Renholderne vi traff skrøt av undervisningen de fikk og de hadde gjort store framskritt i forhold til å ta seg fram på internett. Nå kan vi til og med bestille reiser til Malaysia! som en av dem sa. Kommunen har fått tilskudd til dette kurset gjennom sentrale BKA-midler. Regjeringen har i 2010 tildelt 65 millioner kroner til BKA, og alle bedrifter kan søke slike midler. Her ser vi noen av renholderne i Sandnes kommune. De får opplæring i bruk av kommunens intranett og internett. Vi fikk kikke innom et grupperom. Her satt representanter for det store entreprenørfirmaet Kruse Smith og forhandlet med skolen om kurs for en gruppe av sine ansatte. For at deltakerne skal få akkurat det de trenger, hospiterer lærerne gjerne ei uke i bedriften. Begge parter understreket at det var viktig å bli enige om hvordan kursene skulle tilrettelegges og det å ha fokus på hvilke behov målgruppen har. Læringssenteret bruker satser som VOX har fastlagt for slike kurs, og senteret i Sandnes er faktisk det senteret i landet som har flest slike kurs. 12 Skolelederen 9-10