Medier, utdanning og læring. Ola Erstad, forsker, ITU,UiO,

Transkript

1 F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Medier, utdanning og læring Ola Erstad, forsker, ITU,UiO, 1

2 Overordnet om medier og skolen Sterkt påvirket av offentlig diskurs Påvirkning fra medieforskning. Vitenskapsfag og skolefag. Skolen vs. populærkulturen Barn- og ungdomskulturen Lærerutdanningen hengende etter Populærkulturen tematiserer ofte teknologiutviklingen først 2

3 Mediepedagogikk Studiet av læringsprosesser knyttet til undervisning på mediefeltet og oppvekst i mediesamfunnet Sosialisering Medienes rolle i barn og unges oppvekst Undervise med medier Fjernundervisning/ Nettbasert læring Undervise om medier Mediedidaktikk/ Mediekunnskap 3

4 Digital kompetanse Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn. 4

5 Kultur for læring St.meld. 30 Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse. (2004:48) 5

6 Læring skjer på ulike arenaer og som følge av ulike utviklingstrekk Samfunnsmessig utvikling skaper kontinuerlig læringsbehov ARBEIDSPLASSEN som læringsarena HJEM / LOKALMILJØ som læringsarena Teknologisk utvikling med IKT-støtte for fleksible undervisningsopplegg SKOLEN som læringsarena Pedagogisk utvikling mot et prosjektorientert perspektiv 6

7 Barndom - Ungdom Historisk konstruert (P. Aries) Psykoanalysen om barndommens betydning Ungdom som målgruppe for medieprodukter ( ungdomsfilm ) Barndom som fokus for mediene ( kommersialisering, hvordan barn fremstilles i mediene, barn som programledere ) Ungdomsforskningen (Center for contemporary cultural studies, Birmingham; Stil) Barn og unges forbruk av medier Resepsjon 7

8 Historisk - teknologi og pedagogikk tallet tallet tallet Pedagogisk Mål-middel Kritisk teori PBL, prosjektarbeid Lærings- Behaviorisme Kognitivisme Sosio-kulturelt teoretisk Teknologisk Læringsmaskiner Artifical intelligence Internett/www, komm., hypertekst, simuleringer 8

9 Teknologiutvikling 9

10 Nye medier med nye muligheter Tradisjonelle medier er preget av å være hierarkiske, lite fleksible, sentraliserte og med styrt kommunikasjon. Nye medier er preget av å være interaktive, fleksible og distribuerte, noe som gir rom for flere stemmer. Tendenser: - Sammensmelting av medier. Konvergens. - Medieinstitusjoner reorganiseres for å møte den nye tid. - Nye tekstformer. - Internett. WWW. - Billigere, mindre (håndholdte) og stadig bedre kvalitet. 10

11 Nye utfordringer Skolen har endret seg lite de siste 50 årene. Men mye annet har endret seg: Samfunnet endrer seg Teknologiutviklingen. Kulturelle verktøy. Elevgenerasjoner endrer seg Kunnskapsbegrepet endrer seg Utdanning som marked Livslang læring. Fokus på læringsmiljø 11

12 Skolen - Mediekulturen A) Mediene støtter og supplerer skolelæring. Alt fra aviser, fjernsyn, film til Internett er viktige kilder til informasjonstilgang som kan utnyttes i skolesammenheng.. B) Alternative læringsarenaer. Mediene og skolen kan representere to vesensforskjellige arenaer for de unges kunnskapsutvikling. Elevene kan tilegne seg innsikt om forhold som ikke tas opp i skolen. Det kan også gjelde elevers hobby eller egne interesser om alt fra fotball til fjellklatring der mediene er viktige kilder til informasjon. C) Sosial samhandling. Bruk av e-post, SMS og chatte-program har gitt nye former for kommunikasjon og samhandling. I skolen har lærere ofte definert kommunikasjonsformer som et problem og stengt av for disse mulighetene og derigjennom skapt skiller mellom kommunikasjonsformer i og utenfor skolen. D) Kilder i identitetsutvikling. Skolen og mediene skiller seg også i måten de begge virker inn i forhold til de unges identitetsutvikling, de mer uformelle læringsprosessene. Populærkulturen og den kommersielle industrien er viktigere enn noen gang i forhold til de prosesser de unge gjennomgår i sin identitetsutvikling. Medier og teknologi spiller vesentlige roller i denne sammenheng. 12

13 Meningsfull og relevant læring The things you learn in school are to do with education and to get jobs. You re not really using them in actual real life. (18-åring, Bentley 1998) I guess I could call myself smart. I mean I can usually get good grades. Sometimes I worry though, that I m not equipped to achieve what I want, that I m just a tape recorder repeating back what I ve heard. I worry that once I m out of school and people don t keep handling me information with questions I ll be lost. (15-åring. Bentley 1998) 13

14 Skoleutvikling - fra hva til hva? Den største usikkerheten ligger i hva vi beveger oss mot. Fra logisk rekkefølge til interaktiv samtidighet. Det som indikerer bruddet med læreboka som styringsinstrument for læring. Ikke bare lytte, men gjøre. Mer samarbeid og elevaktivitet. Fra lærersentrert undervisning til elevsentrert læring. Fra lærebok til orientering, undersøkelse og oppdagelse. Fra læring på skolen til livslang læring. Fra standardisering til individuell tilpasning. Skolen er ikke lenger treig, læring er morsomt. Læreren som veileder mer enn formidler. (M. Dahl) 14

15 Historisk Læreplaner i utvikling (Normalplanen 1939, M-74, M-87, R-94, L- 97) Debatt i England (Screen) Medieverksteder, mm. (uformell læring med medier) Jfr. K. Drotner UNESCO. Grunwald Declaration (1982). Media education world wide Kvalitetsutvalget. Digital kompetanse som basiskompetanse 15

16 Aktuelle perspektiv M. Mead, forholdet mellom generasjoner Kunnskapssamfunnet Livsstil Bourdieu Giddens Mediekultur Ziehe; Kulturell frisetting vs. kulturell ekspropriasjon Homo zappiens Drotner, avstanden mellom det formelle og det uformelle i kulturen 16

17 Om refleksive prosesser og modernitet - Symbolsk makt, motsetninger og reproduksjon, Bourdieu - Om hva det vil si å være ung i dagens samfunn - Identitetsarbeid; økt formidlet erfaring - Moderne fortellinger og en visuell kultur. - Økt behov for refleksivitet. Mellom innlevelse og distanse. - Ungdom lever i en kommunikasjonsmodus. - Innovatører 17

18 Teori Kritisk ped. (Giroux) Avsløre medienes ideologiske basis T. Ziehe Om ungdoms livsverden og estetiske opplevelser Ideologi Fascinasjon L. Masterman Dekonstruere medienes ideologiske budskap D. Buckingham Ungdoms kulturelle kompetanse Praksis 18

19 Endrede perspektiv på læring - Sosio-kulturell læringsteori Vygotsky -> Bruner, Wertsch, Cole - Kulturell kontekst for meningsskaping. - Kulturell kompetanse. Media literacy. - Bruk av kulturelle redskaper, artefakter - Zone of proximal development. Utviklingssone - Scaffolding. Den narrative tenkning (Bruner) Kunnskap produseres/skapes, ikke konsumeres - Praksisfellesskap. Aktivitetssystem - Læringsmiljø som stimulerer og utfordrer. Interaksjon. Samarbeid. Det erfaringsbaserte (Dewey) Buckingham. Produksjonsrettet. Hva elever selv skaper. 19