30 år med norskdidaktikk. Trondheim 10. mars 2009 Laila Aase
|
|
- Ine Martinsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 30 år med norskdidaktikk Trondheim 10. mars 2009 Laila Aase
2 Da fagmetodikk ble fagdidaktikk Mitt personlige utgangspunkt: begynte som lærer ved Bergen katedralskole ( reformgymnas fra 1969) timelærer i norsk fagmetodikk ved pedagogisk seminar 1978 ansatt i fast stilling som amanuensis i norsk fagmetodikk Etter kort tid endret vi faget vårt til fagdidaktikk ( var Torlaug ansatt som fagdidaktiker i 1980?)
3 Fra framgangsmåte til meta - disiplin hva skjedde? I løpet av kort tid omdefinerte faget seg til å bli et fag som dreide seg om: Meta-perspektiver på hva norskskfagets innhold og legitimitet er/kan være Meta-perspektiver på slags kunnskapsformer faget forvalter og utvikler Spesifikke læringsteorier knyttet til norskfaglig kunnskap i ulike kontekster
4 Den fagdidaktiske diskursen vant fram. Hvorfor? Hvordan? Endringer i norskfagets innhold og legitimering Endringer i lærernes orientering Trykket fra samfunnet mot skolen Fagenes relevans Fagenes nytte Fagenes og skolens modernitet
5 Konsensus om fagets legitimering slo sprekker 70-tallet representerer et brudd med et norskfag som hadde vært forholdsvis uendret gjennom nesten hele århundret( spesielt i gymnaset). Fagdidaktikken ble fagets nye ideologiske legitimering en re-ideologisering av fagets humanistiske grunnlag( Kjell Arild Madsen 1981)
6 Norsklæreren en avgjørende diskursarena Norsklærerengasjement fra alle nivåer i utdanningssystemet Organiseringen( kurs, lokallag. Tidsskrift, bokserie) Dominerende diskurser, men med ulike posisjoneringer ( aktørene til dels de samme i dag - mange til stede her)
7 Diskursene - en studie i konkurrerende fagsyn En påfallende tendens: 30 år med fagdidaktikk representerer rise and fall av avløsende diskurser som blomstrer og forsvinner etter noen år. Nye læreplaner bidrar sterkt til slike oppblomstringer, men også impulser utenfra og egenproduserte fagdebatter bidrar til bølgebevegelsene
8 To dominerende diskurser gjennom 30 år: Elevdiskursen: Eleven i sentrum Skolen som arena for sosialisering, utfoldelse, selvrealisering, identitetsutvikling Får konsekvenser for innhold, arbeidsmåter og kommunikasjon i klasserommet Samfunnsdiskursen: Nytte, modernitet, relevans
9 Elevdiskursens mange posisjoner Den demokratiske elevens rett til tilgang og deltakelse uansett klasse og bakgrunn Individualiseringen - elevens rett til å bli sett og tatt hensyn til ( faglig og personlig) Identitetsutvikling elevens rett til utvikling, opplevelse og vekst gjennom skolens tilbud Danning elevens rett til å utvikle kollektive verdier i kulturen i samhandling med andre Nytte/ aktualitet elevens rett til opplæring som kan ha en funksjon i deres praktiske liv
10 I 1978 debatterte vi særlig språkbruksanalysen (S Krogvig) Mot: Lærerne kan ikke dette Det er en ikkenorskfaglig metode Krever for høyt abstraksjonsnivå Er politisk kontroversiell (Fremmer formalisme) For: Fremmer kritisk drøfting og selvstendighet Fremmer forståelse for samfunnets ulike tekstformer
11 70-tallets faglige diskurser Triviallitteraturen Det utvidete tekstbegrepet( bilde, reklame, avis) Språkbruksanalysen Opplevleseslesning Norskfaget som redskapsfag eller danningsfag Kritisk lesning- teknikk eller danning? Grammatikk som allmenndanning/ språklig bevissthet, feltanalysen
12 80-tallet Ny legitimering Kritisk emansipatorisk lesning( leserorientert, psykologisk) Nytt fokus på skriveopplæringen( rettepraksis, kreativ skriving) Prosessorientert skriving Problematisering av erfaringspedagogikk, opplevelseslesning, lærerroller
13 90-tallet Lærerrollen og ansvar for egen læring Dialogisme Skrivepedagogikk og sjanger Hypertekst og de digitale mediene Lesing ( etter resultatene av IEA undersøkelsen i 1992) Kanon ( etter H Bloom i 1994/ Thavenius)
14 2000 Elevdiskursene blir problematisert Skrivepedagogikken drøfter eksplisitte og implisitte tilnærminger Multimodaliteten Språk i alle fag Kanon Danning igjen Ny problematisering av alle diskurser?
15 Skrivepedagogikken som fyrtårn Forskningsorienteringen Endringspåvirker i norskfagets praksisformer Ny forståelse for forholdet mellom veiledning, læring og vurdering Problematisering av tekst og tekstkvalitet Sjangerforståelse og sjangerproblematisering
16 Litteraturdidaktikken og de andre disiplinene Noen viktige bidrag( særlig Jon Smidt og Sylvi Penne) Store endringer i skolens praksis, men mange felt mangler forskningsbidrag, særlig de språklige disiplinene, muntlig, det nye tekstbegrepet( her er ting på gang)
17 Del 2: Hva var fagdidaktikkens ærend? Den fylte en mangel Den utfordret pedagogikkfaget Den omdefinerte lærerutdanningen
18 Fag- fagdidaktikk- pedagogikk Et tradisjonelt syn: Pedagogikk skaper den teoretiske rammen for undervisning i alle fag Fagdidaktikk er en eksemplifisering eller en underordnet kategori tilpasset faget
19 Fagdidaktikkens nye diskurs: Fagdidaktikk og pedagogikk inngår ikke i et hierarki, men er sideordnet Pedagogikk er en av flere hjelpedisipliner for fagdidaktikk Fagdidaktikken henter sine begreper og forståingsrammer fra fagene selv og fra andre fagfelt
20 Fagdidaktikkens utfordring til pedagogikken Pedagogikkens læringsteorier ble kritisert for å være for generelle. Fagenes egenart var ikke tenkt inn i spørsmål som angikk læring.
21 Språkfagenes særlige utfordring til pedagogikken Kunnskap og språk er nøye forbundet. Tenkning og språk er nøye forbundet Altså: Enhver læringsteori må ha en språkteoretisk basis
22 Fagdidaktikkens posisjon: Ulike skolefag har ulik kunnskapsteoretisk basis og er basert på ulike kulturelle tradisjoner Fordi kunnskap ser ulik ut i ulike fag, må vi også utvikle ulike fagspesifikke strategier for hvordan elever tilegner seg kunnskap.
23 Eksempler på fagdidaktikkens teorigrunnlag Retorikk Hermeneutikk Resepsjonsteori Narrativ teori Tekstteori og grammatikk Teori om modernitet og identitet Estetisk teori Diskursteori Lingvistiske/semiotiske teorier Kommunikasjonsteori
24 Oppsummering Pedagogikk har delvis tatt utfordringen fra fagdidaktikk forstått språkets betydning for kunnskap og læring Pedagogikk og fagdidaktikk har færre kontroverser vi trenger begge Det generelle mistaket delvis forstått? Norsk fagdidaktikk: 30 år som har spilt en rolle ikke minst for skolepraksis
Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn)
Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2120_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart
DetaljerKapittel 2 Norskfaget som humanistisk kunnskapsfelt... 43
INNHOLD Kapittel 1 Hva er norskdidaktikk?... 15 Norskfaget, eleven og norsklæreren... 15 Mellom humaniora og literacy... 16 Hva er fagdidaktikk?... 20 Elevsentrert og læringssentrert undervisning... 24
DetaljerPensumliste for norskdidaktikk
Pensumliste for norskdidaktikk Gjelder fom. høsten 2006 Pensum består av to moduler. Modul 1 omfatter pensum for første semester, modul 2 omfatter pensum for andre semester. Innenfor hver modul er noe
DetaljerVision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45
Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,
Detaljer2011-2012 Samfunnsfag 1. Samfunnsfag 1. Meny. Generell beskrivelse av studiet. Studieprogramkode: Omfang: 30 studiepoeng (/lexicon/7#studiepoeng)
2011-2012 Samfunnsfag 1 Meny Studieplan: Samfunnsfag 1 Studieprogramkode: Omfang: 30 studiepoeng (/lexicon/7#studiepoeng) Varighet: 2 semestre Type studium: Grunnstudium Opptakskapskrav Generell studiekompetanse
DetaljerPfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll
PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende
DetaljerNorsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn)
Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2120_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart
DetaljerGRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet
DetaljerFORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING
FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,
DetaljerNASJONALE RETNINGSLINJER FOR SAMISK GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING TRINN 1-7. Samisk 1 og 2
1 NASJONALE RETNINGSLINJER FOR SAMISK GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING TRINN 1-7 Samisk 1 og 2 2 Forord UHR-Lærerutdanning (tidligere Nasjonalt råd for lærerutdanning) har fra 2014 hatt ansvar for å revidere og
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet norskfaget og de andre fagene. Jon Smidt Norskdidaktisk fagseminar på Torlaugs 70-årsdag 10.
Skriving som grunnleggende ferdighet norskfaget og de andre fagene Jon Smidt Norskdidaktisk fagseminar på Torlaugs 70-årsdag 10. mars 2009 BRUER OG VEIER Norskfagets tekstnormer Berge 1988 og Johnsen 1993,
DetaljerNORSKDIDAKTIKK To-årig profesjonsmasterprogram
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Studieprogram Kode: LTMAGNO Studiepoeng: 120 Vedtatt: NORSKDIDAKTIKK To-årig profesjonsmasterprogram Vedtatt av Høgskolestyret i møte 12. november 2003 (sak 095/2003,
DetaljerSkriva och växa. Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt
Skriva och växa Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt 1. VEIENE GJENNOM SKRIFTEN Hva kan skriving brukes til? 2. SKOLEN OG SKRIVEUNDERVISNINGEN Hva vil vi med
DetaljerHer finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.
Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
DetaljerStudieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)
Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium) Rediger Studieprogram NTNU 6-3-Gradnavn Enheter NTNU 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår KOMPiS-NORD Studietilbudet gir ingen
DetaljerHøringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017
Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at
DetaljerKunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i
DetaljerNORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8
NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp
DetaljerEXAMEN FACULTATUM (EXFAC)
EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil) og examen facultatum
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerNorsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn)
Norsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1220_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart
Detaljer1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerNorsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn)
Emne GLU1220_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 Norsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1220_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,
DetaljerLæreren Eleven Læreren og fellesskapet
VEDLEGG: I Organisering av Læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) Dybde forståelse Dybde Pedagogikk og elevkunnskap: GLU/NGLU/NGLUSS 5-10 (PEL 501, 502 og 503) - studieåret 2015-2016 forståelse DIDAKTIKK DIDAKTIKK
DetaljerNorsk 1 - emne 2 (5. - 10. trinn)
Emne GLU2121_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Norsk 1 - emne 2 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2121_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015
NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise
DetaljerMasteroppgaven i grunnskolelærerutdanningen: Hva, hvorfor og hvordan. NLA Høgskolen 4. November 2016 Agnete Nesse
Masteroppgaven i grunnskolelærerutdanningen: Hva, hvorfor og hvordan NLA Høgskolen 4. November 2016 Agnete Nesse ...med fordypning i norsk / norskdidaktikk Master i undervisningsvitenskap (Høgskolen i
DetaljerKLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR
Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring
DetaljerJanuar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni
1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
Detaljer2NK27 Norsk. Emnekode: 2NK27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Innhold. Norsk. Ingen
2NK27 Norsk Emnekode: 2NK27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Fagplanen bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanning fra april 2003. Målområdene i faget er: 1. 2. 3. Faglig
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2
2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk
DetaljerK U L T U R S K O L E FOR A L L E
STRATEGI 2020 K U L T U R S K O L E FOR A L L E Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom endringer i den administrative strukturen og i den sammenheng har det vært naturlig å se på rådets politiske
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerUndervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.
Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er
DetaljerLæreplan i fordypning i norsk
Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og
DetaljerFagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015
Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014
HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014 Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag, januar 2013. Innledning Lese-
DetaljerHvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE?
Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE? ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 I Kunnskapsløftet er skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE beskrevet slik: Å kunne uttrykke seg skriftlig
DetaljerLæreplan i engelsk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Kommunikasjon. Språklæring. Møte med engelskspråklige tekster
Læreplan i engelsk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Engelsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling. Faget
DetaljerLast ned Norskdidaktikk - Henning Fjørtoft. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Norskdidaktikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Norskdidaktikk - Henning Fjørtoft Last ned Forfatter: Henning Fjørtoft ISBN: 9788245014129 Antall sider: 333 Format: PDF Filstørrelse:31.49 Mb Hvordan bør vi undervise i norsk? Og hva skal elevene
DetaljerGRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012
GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012 Kunnskapsløftet 2006 Fem grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne
DetaljerDei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund
Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund PISA 2010 Our teachers are well educated and well dedicated
DetaljerEmnenavn: Emne 1: PERSPEKTIVER PÅ NORSKFAGET I GRUNNSKOLEN SPRÅKLIGE, KULTURELLE OG ESTETISKE PRAKSISER I SKOLE OG SAMFUNN
Revidert av dekan 17. juni 2012, gjelder fra og med studieåret 2012/2013 Emnekode: LTMAGNO160 Emnenavn: Emne 1: PERSPEKTIVER PÅ NORSKFAGET I GRUNNSKOLEN SPRÅKLIGE, KULTURELLE OG ESTETISKE PRAKSISER I SKOLE
DetaljerStudieplan 2016/2017
Samfunnsfag (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Bakgrunn
DetaljerSamfunnsfag 1. Side 1 av 5 SAMFUNNSFAG 1. MORTEN MEDIÅ Studieprogramansvarlig Universitetslektor Tlf: E-post:
NO EN Samfunnsfag 1 Samfunnsfag 1 omfatter like deler historie, samfunnskunnskap og geografi. Emnet er derfor delt i de tre hovedområdene Historie, Samfunnskunnskap og Geografi med noe forskjellige faglige
DetaljerStudieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn
NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
DetaljerInnhold. Forord... 5. Innledning... 13. Om forfatterne... 15
Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Om forfatterne... 15 Kapittel 1 Fagdidaktikk i geografi... 17 Geografifaget... 17 Studie- og forskningsfaget geografi... 18 Avgrensning av fagdidaktikken... 23 Geografididaktikkens
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i mat og helse
1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et
DetaljerLÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerMANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK
MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.
DetaljerFormål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner som et
DetaljerLæreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra
DetaljerPedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU.
Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016 Lars Arild Myhr, SePU. Kjøreplan for i dag Tidsramme kl 11.45 15.30 Pause ca kl 1300 1320 kl 1420-1440 Tema Bakgrunn og hensikt
DetaljerNOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?
DetaljerStudieplan 2004/2005
Studieplan 2004/2005 210950 Masterstudium i pedagogikk (Kull 2004/2006) Pedagogikk har både teoretisk og praktisk interesse, men fagets struktur og formidling bygger på aktiv forskning i faget. Forskningsvirksomheten
DetaljerLast ned Litteratur og film i klasserommet - Sylvi Penne. Last ned
Last ned Litteratur og film i klasserommet - Sylvi Penne Last ned Forfatter: Sylvi Penne ISBN: 9788215015071 Antall sider: 255 Format: PDF Filstørrelse:19.85 Mb Norskfaget står overfor nye utfordringer:
DetaljerNorsk 1 - emne 1 (1. - 7. trinn)
Emne GLU1120_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:08 Norsk 1 - emne 1 (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1120_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,
DetaljerInnhold. Del I Etablering av en felles skole på 1800-tallet og utvikling av enhetsskolen på 1900-tallet
Innhold Bokens tema, struktur og motiv............................. 15 Utdanningshistorie og selvrefleksjon.......................... 15 Bokens struktur.......................................... 16 Del
DetaljerIKT i læreplanen 4/9/12 (LM)
+ IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave
Detaljer2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk
2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk Emnekode: 2RLE171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er
DetaljerLast ned 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på. Last ned
Last ned 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på Last ned ISBN: 9788245017991 Antall sider: 356 Format: PDF Filstørrelse: 19.94 Mb Hva er muntlig kompetanse og muntlige ferdigheter? Et viktig formål
DetaljerStudieplan 2015/2016
Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.
DetaljerOrientering om forslag til justert læreplan i norsk
Orientering om forslag til justert læreplan i norsk I 2011 fikk jeg i oppdrag å lede en gruppe som skulle komme med forslag til justert læreplan i norsk. I skrivende stund er forslaget på høring, med høringsfrist
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som
DetaljerRammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017
Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 NRLU rådsmøte 16.02.17 Lene Karin Wiberg Avdelingsdirektør Avdeling for barnehage og lærerutdanninger Virksomhetsmål
Detaljer3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.
BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner
DetaljerKritisk refleksjon. Teorigrunnlag
Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse
DetaljerSAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG
SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet
DetaljerRefleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring
Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan
Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende
DetaljerInnhold. Forord... 5. Innledning... 13
Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Kapittel 1 Fagdidaktikk i geografi... 15 Geografifaget... 15 Avgrensning av fagdidaktikken... 22 Geografididaktikkens områder... 25 Fagets legitimering hvorfor geografi?...
DetaljerÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn
ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter
Detaljer1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag
1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag Emnekode: 1HSD21PH Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Framgår i fagplanen for PPU Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene
DetaljerMusikkpedagogiske posisjoner
Musikkpedagogiske posisjoner MUS2322-2 Dag Jansson 24. jan 2013 Musikkpedagogikkens territorium Almen pedagogikk Menneskesyn Almen didak@kk Musikk- kognisjon Musikkpedagogikk Musikkdidak@kk Fagsyn på musikk
Detaljer2NK27 Norsk. Emnekode: 2NK27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk
2NK27 Norsk Emnekode: 2NK27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Fagplanen bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanning fra april 2003. Målområdene i faget er: 1. 2. 3. Faglig og fagdidaktisk
DetaljerFagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen
Fagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen DEKOM, Nyvågar, skoleledersamling Vesterålen 17 18 OKTOBER 2018 Lisbeth.Flatraaker@NORD.no Summegrupper på tre - fire Hva vet dere om fagfornyelsen? Bli enige
DetaljerFørste skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.
Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere
DetaljerInnhold. Forord... 5. Del 1 ARBEIDSMETODER OG LÆRING I UTESKOLEN
Innhold Forord... 5 Del 1 ARBEIDSMETODER OG LÆRING I UTESKOLEN Kapittel 1 Hva er uteskole? Noen begrepsavklaringer... 15 Hans Petter Andersen og Tove Anita Fiskum Undervisningens innhold og karakter...
DetaljerVedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster
DetaljerBarnehagens samfunnsmandat vår etiske fordring DANNING OG OPPDRAGELSE
Barnehagens samfunnsmandat vår etiske fordring DANNING OG OPPDRAGELSE HVORFOR DANNING OG OPPDRAGELSE? 1. Utfordringene som følger av forvirringen rundt dannings- og oppdragelsesbegrepet 2. Problemer som
DetaljerEmneplan for norsk for tolker (15 studiepoeng)
Emneplan for norsk for tolker (15 studiepoeng) Emnets engelske tittel: Norwegian for interpreters (15 ECTS) Emnet etablert og emneplan godkjent av rektor 5. juli 2012. Studieprogramkode: NFT Emnekode:
DetaljerStudieplan 2012/2013
Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning
DetaljerProblembasert målorientert læring. Lise Vikan Sandvik Nestleder utdanning PLU Førsteamanuensis fremmedspråkdidaktikk @lisevikan
Problembasert målorientert læring Lise Vikan Sandvik Nestleder utdanning PLU Førsteamanuensis fremmedspråkdidaktikk @lisevikan Elevens læring Elevak.vt og skapende kunnskapssyn FIVIS forskning på individuell
DetaljerSTUDIEPLAN. Master i pedagogikk. 120 studiepoeng. Studiested: Tromsø. Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15.desember 2018.
STUDIEPLAN Master i pedagogikk 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15.desember 2018. Gyldig fra og med oppstart høst 2019 2 Navn på studieprogram Bokmål: Master
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
Detaljer