FOU-strategi for Hedmark og Oppland

Transkript

1 1

2 Layout: Beate Ryen Bratgjerd. Fotografier: Microsoft 2

3 1. Innledning Hedmark og Oppland har en rekke felles utfordringer som de ønsker å samarbeide om å løse. Felles trekk mellom fylkene er gitt ved sosioøkonomiske variable, næringsliv, FoU virksomhet og kompetansenivå. Det er derfor tradisjon for at fylkene har satset sammen for å få til en felles utvikling i regionen. Noen eksempler på dette er omstillingsprosjekt, forsøk på etablering av et Innlandsuniversitet, VRI (Virkemiddel for regional forskning, utvikling og innovasjon) og RFF Innlandet (Regionalt forskningsfond for Hedmark og Oppland). Ved siden av at fylkeskommunene bruker egne midler og regionale utviklingsmidler til utvikling av FoU- miljøer og FoU relatert virksomhet legges det også inn «egeninnsats» gjennom eierskap i program som VRI. Fylkeskommunene tar også en rolle mht. å sette FoU utfordringene for Innlandet på dagsorden i forskjellige nettverk på nasjonalt nivå, som f.eks. KS sine nettverk, og i kontakt med sentrale beslutningstakere på statlig nivå. Hedmark og Oppland scorer relativt lavt på statistikker som omhandler forskning og utvikling. Hedmark kommer nest sist på fylkesoversikten over FoU utgifter, mens Oppland kommer noe bedre ut, men begge fylkene ligger langt under landsgjennomsnittet målt ved FoU utgifter. Målsettingen i den forrige FoU strategien om å øke FoU innsatsen på Innlandet med 10 % pr år ble ikke oppfylt i perioden. I Hedmark økte verdien av FoU aktiviteten med 6,2 % fra , mens i Oppland falt den med 16 %. Samtidig viser oversikt over fordelingen av forskningsmidlene at disse i stor grad blir fordelt til de etablerte universitetsfylkene Oslo, Akershus, Sør-Trøndelag, Hordaland og Troms. Disse fire står for nær 90 % av den offentlige finansierte forskningen. Hedmark og Oppland ligger lavest av samtlige fylker vedrørende andel av befolkning 16 år eller eldre med universitets eller høgskoleutdanning. Innlandet har dermed en stor oppgave i å legge til rette for at næringslivet i større grad skal etterspørre høyere kompetanse. Samtidig viser næringsstrukturen i Hedmark og Oppland at de to fylkene har en sterk sysselsettingsmessig forankring i jord- og skogbaserte næringer, samt innen reiseliv og næringsmiddelindustri. Dette er næringer som pr i dag er lite forskningsdrevet. Mulighetene i Innlandet ligger i samarbeid mellom næringslivsaktører gjennom etablering av klynger, vekst i Oslo området, og regionforstørringseffekter. Både næringslivet og fordelingen av forskningsmidler stiller fylkene overfor store utfordringer med å få en mer rettferdig fordeling av offentlige forskningsmidler og bidra til å skape grunnlag for et næringsliv med høyere FoU innhold enn i dag. Erfaringene fra RFF og den manglende forskningsvirksomheten i Innlandet viser med all tydelighet behovet for en samlet FoU strategi. De to fylkeskommunene besluttet derfor sommeren 2012 at FoU-strategien skulle revideres samme høst, med fylkestingsvedtak i desember Fylkeskommunene ønsket et strategidokument etter mal fra FoU-strategien fra 2009, og en strategiprosess med samme organisering og grad av involvering som under utarbeidingen av denne. FoU-strategien er forankret i planstrategiene til Hedmark og Oppland. 3

4 1.1. Bakgrunn og forankring av FoU strategien Gjennom enstemmig vedtak på felles fylkesting 17. juni 2009 fikk Hedmark og Oppland en felles FoUstrategi. Strategien tok utgangspunkt i FoU-strategien for Oppland fra desember 2006 og bygget på de samme formål som denne. Den nye strategien skal fange opp eventuelle nye prioriterte områder og er forankret i planstrategiene til de to fylkene. Regionale forskningsfond Utgangspunktet for felles FoU-strategi for Hedmark og Oppland var etableringen av Regionale Forskningsfond fra Det har nasjonalt vært forutsatt at etableringen av RFF skal representere en opptrapping av norsk forskningsinnsats og "friske penger". FoU-strategien har ligget til grunn for RFF- Innlandets handlingsplaner og prioriteringer. Kunnskapsdepartementet har fastsatt retningslinjer for de regionale forskningsfondene. I henhold til retningslinjene skal den vedtatte FoU strategien, sammen med fylkestingets bestillingsbrev, ligge til grunn for fondsstyrets prioriteringer. Dette er fulgt opp i fondets vedtatte handlingsplaner for og Det er imidlertid ikke gitt føringer mht. prioritert tematikk. Tildeling av midler har vært basert på styrets vurderinger av forankring i FoU-strategien, regional relevans, relevans i forhold til utlysningen, og, for hovedprosjekter, karakterer og kommentarer fra fageksperter oppnevnt av Forskningsrådet. Planstrategiene Gjeldende plan- og bygningslov har gitt fylkeskommunene et prosessansvar i å utarbeide regionale planstrategier. Strategiene skal fokusere på de utfordringene og mulighetene som en region har, samt peke på de viktigste satsingsområdene for gjeldende valgperiode. Strategiene skal utarbeides sammen med sentrale aktører i det regionale partnerskapet i vid forstand. På bakgrunn av de regionale planstrategiene skal det vedtas hvilke områder det skal utarbeides regionale planer med handlingsprogram. Begge fylkene vedtok sine planstrategier i Planer og lovpålagte oppgaver gir klare føringer med hensyn til å øke kompetansen innen vedtatte satsingsområder for fylkene og kommunene. I denne sammenheng er det viktig å ha med seg at eksisterende planer og strategier er en premissleverandører til hva FoU strategien skal vektlegge/fokusere på. Det vises her til vedlegget og de regionale planstrategiene. Planstrategiene i de to fylkene omfatter satsingsområdene: Hedmark Verdiskaping (økonomisk, miljømessig, kulturell og sosial) Kompetanse og næringsutvikling Infrastruktur Oppland Nærings- og stedsutvikling Kompetanse Samferdsel Attraktivitet Energi og klima 4

5 Med bakgrunn i planstrategidokumentene kan behovene for forskningsbasert kunnskap grovt sett deles inn i tre hovedgrupper: tilrettelegge for økt innovasjon og verdiskaping i næringslivet utvikle tjenesteproduksjon i egen organisasjon og legge til rette for at andre offentlige aktører kan innovere sikre et bedre beslutningsgrunnlag for utvikling av en målrettet regionalpolitikk i f.eks. plansammenheng FoU-strategien har også fungert som overbygning for annen fylkeskommunal innsats for økt FoUinnsats i Innlandet. Hensikten med dette er å få en forsterkende effekt på tvers av virkemidler og programmer. 5

6 1.2 Premisser for FoU-strategien Offentlig sektor vil fremover stilles overfor betydelige utfordringer bl.a. knyttet til eldrebølge, økende behov for helse og omsorgstjenester, sikre innbyggerne god utdanning og muliggjøre høy arbeidsdeltakelse. En satsing på innovasjon i offentlig sektor innebærer nye problemstillinger, nye aktører og nye arbeidsformer for forskningsmiljøene og Forskningsrådet. Økt grad av innovasjon vil åpne for nye muligheter og roller for brukere og leverandører av FoU også i Innlandet. Dette kan være å fange opp og kvalitetssikre ekstern kunnskap og idéer, løse problemer og støtte beslutninger, dokumentere effekter og risiko, spre kunnskap; utnytte internasjonale nettverk og kompetanse for endring. NFR kaller dette innovasjon med forskermedvirkning. Innlandet står overfor store muligheter fremover knyttet til forventet vekst og pressproblematikk i Oslo-området. Ny infrastruktur som kopler Innlandet tettere til Oslo-området vil skape økte muligheter for samarbeid. Det er store kunnskapsbehov i forbindelse med hvilke muligheter dette kan gi og hvorledes fylkeskommuner, kommuner og næringsliv bør innrette seg for å best utnytte disse mulighetene. Andre deler av Innlandet står overfor andre samfunnsendringer og utfordringer hvor også forskningsbasert kunnskap er nødvendig som beslutningsgrunnlag. Behovet for omstilling og nyskaping i næringslivet i Innlandet er økende som følge av globalisering og relativ stor andel av sysselsettingen i næringer som viser en nedadgående sysselsettingsutvikling. Dersom vårt næringsliv skal kunne overleve i fremtiden, må det være i stand til å utvikle og tilegne seg ny kunnskap. En sterk satsing på FoU med fokus på relevans og kommersialisering i forhold til næringslivets utfordringer og muligheter regionalt og lokalt må derfor prioriteres høyt for å styrke omstillings- og nyskapingsevnen i ulike sektorer. Forskning gir ny kunnskap og kompetanse, som igjen gir grunnlag for nye produkter, tjenester og prosesser med høyt kunnskapsinnhold. Dette er med og øker konkurransekraften og gir bidrag til etablering av kompetansearbeidsplasser. For å lykkes i omstillings- og nyskapingsarbeidet vil det være stort behov for samarbeid mellom FoUinstitusjoner, offentlig virkemiddelaktører og næringslivet. Vekstkraftige regioner kjennetegnes i stor grad av et tett samspill mellom disse aktørene. Ikke minst vil det være behov for et tett samarbeid mellom nevnte aktører i fylker som Hedmark og Oppland, med relativt mange små og mellomstore bedrifter som har begrenset erfaring og muligheter til å drive selvstendig FoU-arbeid. Denne strukturen kan også tilsi en sterkere offentlig finansieringsgrad. Fylkeskommunen har en sentral rolle som koordinator og aktør i det regionale utviklingsarbeidet. Kompetanse-, universitets- og forskingsfondet i Innlandet AS (KUF-fondet) ble etablert av fylkeskommunene i Hedmark og Oppland, en rekke kommuner og noen private interessenter for å reise kapital til en faglig utvikling som skulle ende med sammenslåing av høgskolene i Innlandet forut for en søknad om universitetsstatus. De tre høgskolene i Innlandet lyktes ikke å komme til enighet om organiseringen av en felles høgskole. KUF-fondet anser følgelig den inngåtte samarbeidsavtalen som misligholdt fra høgskolenes side, og ble i den ekstraordinære generalforsamlingen enige om å avvikle fondet. Pengene som gjenstår i fondet for tilbakebetaling til aksjonærene utgjør rundt 85 millioner kroner. Etableringen av KUF-fondet har vært en viktig årsak til at høgskolene siden forrige FoUstrategi fra 2009 har lykkes med sine faglige ambisjoner og i dag har godkjent i alt fem doktorgradsområder foruten 19 mastergradsutdanninger. Uansett universitetsprosjektets videre skjebne trengs det betydelig innsats på flere andre områder for å øke innovasjons- og omstillingsevnen i næringslivet i Innlandet. I dette arbeidet må det søkes utviklet en tett samhandling med høgskolene i Hedmark, Lillehammer og Gjøvik, SINTEF Raufoss, Østlandsforskning i Lillehammer og Hamar; NINA Lillehammer og Bioforsk på Apelsvoll og Løken, for 6

7 å nevne de mest sentrale FoU-miljøene i Innlandet, med tanke på å bidra til en sterk institusjonsutvikling og bygging av en solid kompetansemessig infrastruktur. Innsatsen må med andre ord rettes både mot næringslivet/offentlig sektor og FoU- institusjoner og arbeids- og styringsformer kan utvikles med utgangspunkt i VRI og andre pågående programmer. Blikket i FoU-arbeidet må vendes utover og nedover i regionene i de to fylkene med utgangspunkt i regionenes muligheter og behov. Det er viktig at FoU- ikke blir et mål i seg selv, men et reelt verktøy for å styrke og bygge opp under regionenes profiler. FoU-arbeidet må derfor innrettes ulikt fra region til region. Arbeidet med FoU må skje innenfor en helhetlig ramme, der man tar utgangspunkt i regionale planprosesser og hvor man i størst mulig grad forsøker å kople det overordnede FoU-arbeidet til etablerte arenaer og virkemiddelaktører. 7

8 1.3 Revideringsprosessen Arbeidet med revideringen av FoU-strategien har vært koordinert av Driftsutvalget i VRI Innlandet hvor fylkeskommunene, VRI-ledelsen og Østlandsforskning er representert. Østlandsforskning (ØF) har i form av et betalt oppdrag hatt ansvaret for å utarbeide et enkelt faktaunderlag og å bistå i forankringen av strategiarbeidet mot sentrale aktører. I arbeidet med FoU-strategien har man involvert et utvalg aktører fra regionens FoU-miljø og fra FoUbrukere i næringsliv og offentlig sektor: Forskningsmiljøene: Høgskolene i Lillehammer, Gjøvik og Hedmark, Østlandsforskning, Bioforsk, Norsk institutt for Naturforskning og SINTEF Raufoss. Næringslivet: NHO og LO samt representanter fra de 6 satsningsområdene fra Innlandet 2010: industri (lettmetall, tre, og mat), bioteknologi, bioenergi, reiseliv, kultur og opplevelse og informasjonssikkerhet (representert ved arena/nce-prosjekter o.l.). I tillegg vurderes representanter fra landbruket i Innlandet og fra de tre Kunnskapsparkene i den grad de ikke deltar fra satsingsområdene. Offentlig sektor: Sykehuset Innlandet, Statens Vegvesen, NAV, Fylkesmennene, Innovasjon Norge, fylkeskommunene og KS (på vegne av kommunene). De fleste av disse aktørene var representert på et møte på Honne september På møtet presenterte representanter fra fylkeskommunene, RFF Innlandet og ØF en del bakgrunnsinfo om FoU-strategien, arbeidet i RFF og status for FoU i Innlandet. Deretter ble deltakerne inndelt i tre grupper: Høgskoler og FoU-institutter, Næringsliv/klynger Offentlig sektor (offentlige FoU-brukere). Deltakerne ble bedt om å tenke igjennom et sett spørsmål som ble drøftet i gruppene og oppsummert i egne referater som ble sendt på høring blant deltakerne i etterkant. Denne oppsummeringen er en del av underlaget for FoU-strategien. Etter møtet 24.september og frem mot neste samling 8. november var de samme deltakerne invitert til å komme med skriftlige innspill og/eller forberede muntlige innspill. Innspillene ble gitt etter en forhåndsoppgitt mal, og er innarbeidet i beskrivelsene av institusjonene og under næringsmiljøenes utfordringer. De er så langt mulig tatt hensyn til i selve strategien. 8

9 1.4 Status og utfordringer I vedleggene til denne FoU-strategien er det gitt en nærmere beskrivelse av status og utviklingstrekk i FoU-arbeidet i Innlandet. Det gis en omtale av de viktigste FoU-aktørene, av muligheter og utfordringer for FoU i Innlandet knyttet til nasjonal forskningspolitikk, og av noen generelle muligheter og utfordringer i Innlandet og Innlandets næringsliv og offentlige forvaltning. Avslutningsvis gis det en oversikt over forholdet mellom FoU-strategien og øvrige fylkeskommunale planer og strategier, en oversikt over ulike virkemidler og finansieringsordninger på FoU-området og en vurdering av erfaringene med gjeldende FoU-strategi og arbeidet med RFF-Innlandet. Hedmark Oppland Samlede FoU utgifter 207 mill.kr 466 mill.kr Herav næringsliv 85 mill.kr 270 mill.kr Herav instituttsektoren 42 mill.kr 109 mill.kr Herav høgskolene 80 mill.kr 87 mill.kr Bevilget fra forskningsrådet 40 mill. kr 51 mill. kr Samlede forskerårsverk Tall i tabellen ovenfor er 2010 tall. Oppdaterte tall for 2011 vil foreligge ved årsskiftet Det fremgår av tabellen over at samlede utgifter til FoU utført i Hedmark i 2010 var på 207 mill. kroner og i Oppland 466 mill. kroner. Av Norges ble forskerårsverk 215 utført i Hedmark og 484 i Oppland. Hedmark er med dette det fylket i Norge som har nest lavest FoU-aktivitet i absoluttverdier og lavest regnet per innbygger. Oppland ligger mer midt på treet blant fylker uten universitet, først og fremst på grunn av høy FoU-aktivitet i næringslivet i Gjøvikregionen. SINTEF Raufoss, raufossindustrien og øvrig næringsliv i Gjøvikregionen står alene for drøyt halvparten av de 355 mill. kronene i egenutført FoU i næringslivet i Hedmark og Oppland i Det lave nivået og den svake utviklingen i FoU-aktiviteten i Innlandet som fremgår av vedlegget er delvis et resultat av den sterke sentraliseringen i norsk forskning. Av Norges forskningsråds tildelinger til universitets- og høgskoleforskning i 2010 gikk mer enn 93 % av alle tilsagnene til universiteter og høgskoler i Osloområdet, Bergen, Trondheim eller Tromsø, og 92 % av alle tilsagn til instituttsektoren gikk til institutter i samme områder. Også fremover peker utviklingen i retning av en forsterket sentralisering. Viktige drivere her er Forskningsrådets senterordninger, hvor 21 av 21 Sentre for fremragende forskning (SFF), 11 av 11 forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og 20 av 21 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) har vertsinstitusjon i Oslo/Ås, Bergen, Trondheim eller Tromsø. Det samme er Forskningsrådets "nye" programprofil med store programmer som etterspør store prosjekter og utviklingen i basisbevilgningen for instituttsektoren. På den annen side ønsker Forskningsrådet å styrke sin innsats for innovasjon i offentlig sektor på en måte som kan gi nye muligheter for mange av de brukernære og brukerorienterte fagmiljøene i Innlandet. 9

10 1.5 FoU-strategi for Hedmark og Oppland FoU-arbeidet i Innlandet må ta utgangspunkt i regionale muligheter og fortrinn angitt i planstrategiene og andre planer og strategidokumenter. Dette bør også ha konsekvenser for organiseringen av FoU og innretningen på virkemidlene. FoU-innsatsen må rettes inn mot de satsingsområdene som har størst potensial for innovasjon og nyskaping. Strategien skal videre bygge opp under og forsterke allerede etablerte satsinger innenfor næringsutvikling, FoU-miljøer og offentlig sektor. Det overordnede målet i FoU-strategien fra 2009 var at FoU-innsatsen i Hedmark og Oppland frem til 2011 skal ha en årlig vekst med 10 % sammenlignet med Det er en utfordring å ha målindikatorer basert på statistikk med så vidt lang produksjonstid som FoU-statistikken. Det må likevel konkluderes med at strategien så langt ikke har nådd sine mål. Verdien av FoU-aktiviteten i Hedmark økte fra 195 til 207 mill. kroner fra 2007 til Dette tilsvarer en samlet vekst på 6,2 prosent som utgjør mindre enn 2 prosent årlig. I Oppland falt verdien av utført FoU fra 555 mill. kroner i 2007 til 466 mill. kroner i 2010, en nedgang på 16 prosent. Det er reduksjonen i egenutført FoU i næringslivet i Gjøvikregionen som står for nedgangen. FoU-strategiens overordnede mål til 2016: Fylkeskommunen har som ambisjon å bidra til at FoU-innsatsen i Hedmark og Oppland frem til 2016 skal ha en total vekst på sju prosent sammenlignet med 2012 Måloppnåelse skal vurderes med bakgrunn i Nifu/Forskningsrådets statistikk over FoU-utgifter etter fylke og sektor for utførelse. Målet vurderes imidlertid som nødvendig og også realistisk fremover forutsatt aktiv innsats fra næringslivet, FoU-miljøene og offentlig sektor. I fylker som Hedmark og Oppland blir det en utfordrende jobb å skaffe til veie kapital som muliggjør en slik satsing. En bedre samhandling med FoU-miljøene og lokalt/regionalt næringsliv, samt styrket internasjonalt engasjement, kan sammen med økt nasjonal og regional satsing sannsynliggjøre dette. Fylkeskommunenes rolle i arbeidet med å nå målet går både gjennom fylkeskommunal finansiering av ulike former for FoU, gjennom tilrettelegging og mobilisering for forskning, og gjennom å påvirke nasjonale rammebetingelser. 10

11 FoU-strategien i Hedmark og Oppland skal baseres på følgende delmål: 1. Økt satsing på FoU i næringslivet og offentlig sektor 2. Styrking av FoU-instituttene og høgskolene i Hedmark og Oppland 3. Forsterket samhandling og arenabygging mellom virkemiddelaktører, FoU-miljøene og næringslivet 4. Styrket finansiering av FoU i Hedmark og Oppland Strategier for å nå de enkelte delmålene: 1. Økt satsing på FoU- i næringsliv og offentlig sektor Aktiv bruk av bedriftsprosjekter, offentlige prosjekter og kvalifiseringsstøtteprosjekter for bedrifter og offentlige aktører i samarbeid med FoU-miljø innenfor Regionale forskningsfond Sikre og utvide ordningen med forskningsbasert kompetansemegling innen regionalt prioriterte områder og klynger slik at de gjennom dette kan begynne å etterspørre FoU Stimulere til økt bruk av mulighetene som ligger i skattefunn Utvikle gode måter å organisere FoU-arbeid i nettverk av bedrifter og forskere Stimulere FoU-miljøene til i større grad å bidra til en innovativ og effektiv offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon Fortsatt satsing på VRI programmet 2. Styrking av FoU-instituttene og høgskolene i Hedmark og Oppland Aktiv bruk av forskerprosjekter og institusjonsprosjekter gjennom regionale forskningsfond, som omfatter forpliktende samarbeid med næringsliv og/eller brukere i offentlig sektor, for å stimulere til økt regional utvikling og innovasjon Stimulere til godt samsvar mellom faglig profil ved FoU-miljøene i Hedmark/ Oppland og regionale satsingsområder/regionalt næringsliv/samfunnsliv Stimulere rekrutteringen til de fem doktorgradsområdene ved høgskolene i Oppland/Hedmark innenfor regionalt prioriterte områder. Stimulere til tettere samarbeid mellom FoU-instituttene og høgskolemiljøene, herunder kople instituttene opp i mot høgskolenes satsinger og bedre utnytte "filial-instituttenes" nasjonale kompetanse og nettverk inn i regionale partnerskap Bidra til økt deltagelse og bruk av mulighetene som ligger innen for EUs rammeprogram for FoU. Stimulere FoU-miljøene til mer aktiv formidling av forskning og forskningsresultater overfor relevante brukergrupper (som bl.a. kommunene) og i media 11

12 3. Forsterket samhandling mellom virkemiddelaktørene, FoU-miljøene og FoU-brukere i næringsliv og offentlig sektor Styrke kunnskapsoverføringen mellom FoU-aktører og brukere samt utvikle gode måter å organisere FoU-arbeid i nettverk av bedrifter/kommuner og forskere. Dette innebærer også bedre formidling og anvendelse av forskningsresultater med relevans for samfunnsutvikling og offentlig sektor Videreutvikle felles møteplasser mellom forskning, næringsliv og forvaltning på tvers av fagsektorer og forskningsart Utvikle og stimulere til tettere samarbeid mellom FoU-miljø og næringsliv om nasjonale søknader Støtte opp under Arena-/NCE-prosjekter og andre etablerte klynger samt bidra til å muliggjøre langsiktige satsinger for å posisjonere fremtidige klynger (arena, NCE, SFI eller SFF) 4. Styrket finansiering av FoU i Hedmark og Oppland Bidra til å øke finansiering av FoU- aktivitet fra regionale, nasjonale og internasjonale aktører Øke mulighetene for gjennomslag i nasjonale og internasjonale FoUprogrammer gjennom aktiv bruk av mobiliserende og kvalifiserende virkemidler regionalt Aktivt arbeide for en nasjonal forskningspolitikk og virkemiddelbruk som er bedre tilpasset FoU-behovene og strukturen i næringsliv, offentlig sektor og FoU-miljø i Hedmark og Oppland 12