INNKALLING TIL MØTE I Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kl 18:00 på Linnesstranda barnehage

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kl 18:00 på Linnesstranda barnehage Bespisning kl Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Synnøve Tovsrud Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Befaring / temamøte: Oppmøte kl på parkeringsplassen til Linnesstranda barnehage. Temamøte skjer etter befaring med fokus på kvalitet, planer og finansiering.

2 SAKSLISTE: Saksnr 25/2016 Godkjenning av protokoll fra møte /2016 Samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg 27/2016 Svar på Høring. Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud. 28/2016 Brukermedvirkning ved svømmehalldelen av Lierhallen 29/2016 Mål og rammer for Lierdagene /2016 Meldinger 35/2016 Orientering om arbeidet med kvalitetsplan for lierskolen 36/2016 Status på Office 365 i lierskolen 37/2016 Fremmedspråk og valgmuligheter i Liers ungdomsskoler 38/2016 Aktivitetsplan for kompetanse og utvikling i lierskolen /2016 Referat fra møte i samarbeidsutvalgene (SU)

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/5555 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 25/2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 18:00 20:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Marianne Berg Leder V Frank Yggeseth Nestleder H Hanne Garås Medlem H Heidi Nordheim Varamedlem H Mari Espedal (H) Knut Røssum Medlem A Anne Marie Westlie Eidal Medlem A Per Arne Bredesen Medlem A Thomas Emil Klingen Andersen Medlem FRP Pål Svere Medlem SP Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Bente Gravdal kommunalsjef Kari-Ann Dale oppvekstsjef Ingeborg Rivelsrud kultursjef Kariann Reime økonomikonsulent

5 Diverse tatt opp under møtet: Spørsmål fra publikum: Morten Lillebergen hadde merknader til sak 21. Bestiller melding / sak: Frank Yggeseth (H) bestilte følgende meldinger: 1. Pc-dekning ungdomsskole. Digital kompetanse i skolen er viktig og bør prioriteres. - Hvordan sikre 1:1 dekning på u-nivå. Elevene får egen pc for bruk gjennom 3 år. - Reglementsendring - Kostnad 2. Tilgjengelighet SFO-plass gjennom ferier. - Påske - Jul - Sommerferie hele juli - Mulighet til samordning mellom skolene i ferietider for å øke tilgjengeligheten til SFO. Frank Yggeseth (H) bestilte følgende sak: 1. Alle skoler i Lier skal gjennomføre minst 2 SU/ SMU møter hvert halvår. 2. Det skal føres referat på fastlagt mal fra alle møter. Sak 24/2016 ble behandlet før sak 23/2016. Janne Eide Utvalgssekretær

6 SAKSLISTE: Saksnr 19/2016 Godkjenning av protokoll fra møte / tertialrapport og finansrapporten /2016 P-plass Kanada 22/2016 Valg av ny representant til samarbeidsutvalget ved Hennummarka skole 23/2016 Meldinger 28/2016 KArtlegging av digital kompetanse på 4.trinn 29/2016 Logopedtilbud i Lier kommune for barn i førskolealder og barn og unge i grunnskolen. 30/2016 Melding om oppfølging etter medarbeiderundersøkelsen 31/2016 Melding om avtale vedr. Den kulturelle skolesekken 32/2016 Kompetanseplan for lierbarnehagen 33/2016 Sunne og aktive Liunger - en modell for fysisk aktivitet og gode matvaner i skole og barnehage 34/2016 Referat fra møte i samarbeidsutvalgene (SU) 24/2016 Tilstandsrapport for kvalitet i lierskolen - skoleåret 2015/2016

7 19/2016 Godkjenning av protokoll fra møte Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes med følgende merknad: Sak 15/2016 tredje avsnitt, siste setning: «Derfor fremmes rådmannens alternative forslag» fjernes fra vedtaket. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Protokollen ble godkjent med følgende merknad: Sak 15/2016 tredje avsnitt, siste setning: «Derfor fremmes rådmannens alternative forslag» fjernes fra vedtaket. 20/ tertialrapport og finansrapporten 2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: 1000 kr. Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt 1. Omreg. næringsområde Tranby (Høgda) Økning i FDV kostnader og etablering av eiendomsselskapet Fjerning innsparingskrav LED Fjerning innsparingskrav VA Husleie Bilbo fra Viva Husleieøkning veidrift Bilbo Bruk av disposisjonsfond Sum Midler til oppfølgning av Formannskapets vedtak (sak 70/2015) gjeldende omregulering av næringsområdet Tranby (Høgda) basert på fortsatt bruk til utbyggingsformål. Ubrukte midler overføres til påfølgende år. 2. Netto økning av areal og kostnader til forvaltning drift og vedlikehold (FDV) 3. Etableringskostnader for Eiendomsselskapet 4. Fjerning av innsparingskrav ved utbygging av LED lys. Prosjektet er utsatt på ubestemt tid og realistisk innsparing er usikker 5. Fjerning av rammereduksjoner for Anlegg og eiendom på vann og avløpsområdet som ikke har blitt inkludert i beregningen av rammene til Viva 6. Det er inngått avtale hvor Viva leier Bilbobygget, dette gir en økning i husleieinntekt 7. Økning i husleie for veidrift, kommunefinansiert del av Viva (se pkt. 5). 8. Netto økning i kostnader pkt. 1-6 finansieres for 2016 ved bruk av disposisjonsfond.

8 Budsjettjusteringer i investeringsregnskapet til VIVA: 1000 kr. 1. Kapasitetsøkning pumpestasjoner Lierskogen 2. Omdisponering fra «Klimaendringer og brukerinteresser (prosjekt 9734) Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt Sum Det er utarbeidet nytt kostnadsoverslag og kostnadene har økt i forhold til opprinnelig anslag. Det er også økte kostnader i markedet. 2. Prosjektet har udisponerte midler som kan omdisponeres. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 21/2016 P-plass Kanada Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Lier kommune inngår avtale med Statskog SF og etablerer ny utfartsparkering ved Rustanveien med virkning fra skisesongen 2016/17. Følgende forutsetninger følges opp: 1. Ny parkeringsplass etableres og bekostes av kommunen i hht kartfesting 2. Det vurderes å utvide veien noe i bredden mellom Vestsideveien og nåværende bom km fartsgrense helt inn til ny parkering 4. Fartsdumper inn til nåværende bom 5. Fast dekke i form av oljegrus eller tilsvarende forbi nåværende bom 6. Det anlegges tilfredsstillende fe-rist ved eksisterende bom og istandsette utmarksgjerde når tiltaket er ferdigstilt. 7. Det forutsettes at prosjektet gjennomføres med en ramme på kr Investeringen finansieres over Kultur og fritids budsjett for 2016/17. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Pål Svere (SP) fremmet rådmannens forslag til vedtak med nytt tillegg til punkt 6: «og istandsette utmarksgjerde når tiltaket er ferdigstilt.» Forslaget ble enstemmig vedtatt. Marianne Berg (V) fremmet forslag til nytt punkt 7: «Det forutsettes at prosjektet gjennomføres med en ramme på kr » Forslaget ble enstemmig vedtatt.

9 22/2016 Valg av ny representant til samarbeidsutvalget ved Hennummarka skole Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Ny politisk representant til samarbeidsutvalget ved Hennummarka skole: Helge Embretsen (FRP) Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Thomas Klingen (FRP) fremmet følgende forslag som ble enstemmig vedtatt: Helge Embretsen (FRP) 23/2016 Meldinger 28/2016 KArtlegging av digital kompetanse på 4.trinn Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 28: Kartlegging av digital kompetanse på 4.trinn, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 29/2016 Logopedtilbud i Lier kommune for barn i førskolealder og barn og unge i grunnskolen. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 29: Logopedtilbud i Lier kommune for barn i førskolealder og barn og unge i grunnskolen, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 30/2016 Melding om oppfølging etter medarbeiderundersøkelsen Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 30: Rutiner for oppfølging av medarbeiderundersøkelse i Lier kommune, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering.

10 31/2016 Melding om avtale vedr. Den kulturelle skolesekken Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 31: Melding om avtale vedr. Den kulturelle skolesekken, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 32/2016 Kompetanseplan for lierbarnehagen Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 32: Kompetanseplan for lierbarnehagen, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 33/2016 Sunne og aktive Liunger - en modell for fysisk aktivitet og gode matvaner i skole og barnehage Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 33: Sunne og aktive liunger, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 34/2016 Referat fra møte i samarbeidsutvalgene (SU) Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 34: Referat fra møte i samarbeidsutvalgene (SU), tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 24/2016 Tilstandsrapport for kvalitet i lierskolen - skoleåret 2015/2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets innstilling til kommunestyret: I behandlingen av tilstandsrapport for kvalitet i lierskolen har politisk skoleeier følgende å bemerke: Selv om andelen årstimer lærere med godkjent fagkompetanse er tilfredsstillende, må det arbeides for at opplæringslovens kompetansekrav oppfylles fullt ut innen overgangsordningens utløp.

11 Det etterstrebes samarbeidsordning mellom U-skolene i Lier om språk valgfag, slik at en sikrer et likere tilbud til alle elevene i Lier, uavhengig av skoletilknytningen. Fortsatt intensivere innsatsen for et forbedret psykososialt læringsmiljø. Mobilfri skole Fokus på nettvett. Elevene utformer egne regler. Rådmannen utreder muligheten til å innføre egne pc fra 8 klasse som de beholder når de går ut av 10. klasse. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Frank Yggeseth (H) fremmet følgende forslag: Selv om andelen årstimer lærere med godkjent fagkompetanse er tilfredsstillende, må det arbeides for at opplæringslovens kompetansekrav oppfylles fullt ut innen overgangsordningens utløp. Det etterstrebes samarbeidsordning mellom U-skolene i Lier om språk valgfag, slik at en sikrer et likere tilbud til alle elevene i Lier, uavhengig av skoletilknytningen. Fortsatt intensivere innsatsen for et forbedret psykososialt læringsmiljø. Knut Røssum (AP) fremmet slikt forslag: Mobilfri skole. Fokus på nettvett. Elevene utformer egne regler. Øke lærertettheten minst nasjonalt nivå. Minske variasjonene mellom skolene. Rådmannen utreder muligheten til å innføre egne pc fra 8 klasse som de beholder når de går ut av 10. klasse.

12 Punktvis votering: Frank Yggeseth sitt forslag med kulepunkt 1, 2 og 3 ble enstemmig vedtatt. Knut Røssum sitt forslag til kulepunkt 1 ble vedtatt med 8 stemmer (3AP, 3H, 1V, 1SP) mot 1 stemme (1FRP). Kulepunkt 2: enstemmig vedtatt Kulepunkt 3: falt med 6 stemmer (3H, 1V,1SP, 1FRP) mot 3 stemmer (3AP). Kulepunkt 4: enstemmig vedtatt. H, V, FRP og SP fremmet følgende protokolltilførsel om økt lærertetthet: «Representanter fra H, V, FRP, SP ønsker å tilføre at vi mener dette punktet hører hjemme i et budsjett/ HP prosess, da dette har en større økonomisk konsekvens.»

13 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/2822 Arkiv: Saksbehandler: Kari-Ann Dale Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 26/2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg Rådmannens forslag til vedtak: 1. Alle skoler i Lier skal gjennomføre minst to møter i samarbeidsutvalget/skolemiljøutvalget hvert halvår. 2. Det skal føres referat på fastlagt mal fra alle møter. Rådmannens saksutredning: Samarbeidsutvalg (heretter benevnt SU) er hjemlet i Opplæringslovens Samarbeidsutval ved grunnskolar. Skolemiljøutvalg (heretter benevnt SMU) er hjemlet i Opplæringslovens 11-1a. Skolemiljøutval ved grunnskolar. Samarbeidsutvalg (SU) Hver skole skal har et SU med to representanter for undervisningspersonalet, en for andre tilsatte, to for foreldrerådet, to for elevene og to for kommunen. Den ene av representantene for kommunen skal være rektor ved skolen, den andre skal være en politisk representant. SU er et forum for utveksling av meninger og har anledning til å gi felles uttalelser. Rådet har ikke beslutningsmyndighet. Målet med SU og SMU er å gi brukere og politikere innsyn i skolens virksomhet og mulighet for å uttale seg i saker. SU har rett til å uttale seg og komme med forslag i saker som gjelder skolen. Å arbeide for skolemiljøet vil være en sentral oppgave. SU skal holdes løpende orientert om alle forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet. De har på forespørsel rett til å få lagt fram dokumentasjon om det systematiske

14 helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ved skolen. De skal så tidlig som mulig tas med i planlegging og gjennomføring av miljøtiltakene. Dersom skolen blir klar over forhold ved skolemiljøet som kan ha negativ betydning for elevenes helse, skal alle elevene og de foresatte snarest mulig varsles om det. SU-medlemmer må undertegne taushetserklæring. De har taushetsplikt på lik linje med ansatte i skolen. Elevrepresentantene skal ikke være til stede når saker som er omfattet av taushetsplikt etter lover eller forskrifter, blir behandlet i samarbeidsutvalget. Rutiner for møter i SU Det skal avholdes minimum 2 møter per semester og referatene gjøres tilgjengelig via skolens læringsplattform Office 365. Referatene fra SU skal skrives i fastlagt mal (Denne ligger som vedlegg til denne saken). Alle representantene skal ha oppnevnt personlige vararepresentanter som skal innkalles ved forfall. Det lages møteplan for møter i samarbeidsutvalget i god tid før nytt semester tar til. Det skal tas hensyn til politikeres møter i utvalg og kommunestyre. Politikere har ansvar for å bringe spørsmål og saker fra sitt samarbeidsutvalg til Grunnskole, barnehage og kulturutvalget (GBK-utvalget). Oppvekstsjefen har ansvar for å oppsummere referatene i en melding hvert halvår. Rutiner ved innkalling av politisk representant til møte i samarbeidsutvalget Rektor sender innkalling til medlem med kopi til varamedlem og servicetorget. Må medlem melde forfall, melder medlemmet dette til Servicetorget. Servicetorget innkaller varamedlem. Kan ikke varamedlem stille i møtet skal leder for Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget (GBK) kontaktes. Har ikke leder anledning til å delta sender Servicetorget melding til skolen om at politisk representant ikke stiller i møtet. SU kan uttale seg om følgende: Forslag til budsjett Virksomhets- og utviklingsplaner for skolen Plan for hjem-skole-samarbeid Skolevurdering Planer for ombygging og vedlikehold av skoleanleggene Skolens informasjonsvirksomhet Prinsipper for valg av bøker til skolebiblioteket Fritidsaktiviteter Skoleskyss Trafikkforholdene og hvordan skoleveien kan sikres Ordensreglementet

15 Skolemiljøutvalg (SMU) SMU har representanter fra elevene, foreldrerådets arbeidsutvalg, de tilsatte, skoleledelsen og kommunen. SMU skal være sammensatt slik at representantene for elevene og foreldrene til sammen er i flertall. SU kan være skolemiljøutvalg. Når SU fungerer som SMU, må det oppnevnes tilleggsrepresentanter for elevene og foreldrene, slik at de samlet får flertall. Elevrepresentantene skal ikke være til stede når saker som er omfattet av lovfestet taushetsplikt blir behandlet i SMU. Når elevene ikke er til stede, skal foreldrerepresentantene ha dobbeltstemme tilsvarende bortfallet av elevrepresentantenes stemmer, eller tallet på foreldrerepresentanter økes tilsvarende. SMU skal medvirke til at skolen, de tilsatte, elevene og foreldrene tar aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. SMU har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet, jf. kapittel 9a i Opplæringsloven. Referater fra SMU skrives i den samme fastlagte malen som SU-møtene og legges på skolens læringsplattform Office 365. Referater sendes til politisk sekretariat og til SMU-representanter Elevrepresentantene i skolemiljøutvalget deltar i planlegging og gjennomføring av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ved skolen i den grad det gjelder skolemiljøet for elevene. Skolemiljørepresentantene har rett til den informasjon som er nødvendig for oppdraget, så langt informasjonen ikke er omfattet av taushetsplikt etter lover eller forskrifter. Skolemiljørepresentantene har rett til den opplæring og det fritak fra undervisningstimer som er nødvendig for å skjøtte oppgavene. Sammendrag: Hver skole skal har et SU med to representanter for undervisningspersonalet, en for andre tilsatte, to for foreldrerådet, to for elevene og to for kommunen. Den ene av representantene for kommunen skal være rektor ved skolen, den andre skal være en politisk representant. SMU har representanter fra elevene, foreldrerådets arbeidsutvalg, de tilsatte, skoleledelsen og kommunen. SMU skal være sammensatt slik at representantene for elevene og foreldrene til sammen er i flertall. Alle skoler i Lier skal gjennomføre minst to møter i samarbeidsutvalget/skolemiljøutvalget hvert halvår. Det skal føres referat på fastlagt mal fra alle møter. Vedlegg: Mal for referat til SU og SMU-møter

16 Referat Møtested: Dato: Tidspunkt: Tilstede: Forfall: [sett inn] [sett inn] [sett inn] [sett inn] [sett inn] Saksnummer Sak Ansvarlig Her kommer tekst

17 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/2935 Arkiv: A00/&13 Saksbehandler: Bente Gravdal Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 27/2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Svar på Høring. Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud. Rådmannens forslag til vedtak: Grunnskole, barnehage og kulturutvalget støtter rådmannens forslag til høringssvar med disse prioriteringene: 1. Lier kommune stiller seg bak følgende hovedprinsipper i strategien: -de yrkesfaglige kjernetilbudene som har gode samarbeidsrelasjoner med arbeidslivet, varierte utplasseringsmuligheter og god tilgang på læreplasser i bedrifter og institusjoner i regionen prioriteres. -et bredt og mangfoldig studiespesialiserende tilbud prioriteres fremfor mer kostbare studieforberedende tilbud i områder med svakt elevgrunnlag. 2. Lier kommune vil fremheve behovet for nye elevplasser i vårt inntaksområde/region 3. Lier kommune vil påpeke den positive synergien det vil være dersom en videregående skole lokaliseres i Fjordbyen med nærhet til det nye sykehuset og der skolen inngår i helseklynge Brakerøya. Rådmannens saksutredning: Buskerud fylkeskommune har utarbeidet forslaget til «Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud» og sendt den ut på høring med en høringsfrist 9.september Forslaget er utarbeidet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe ledet av utviklingsavdelingen i fylkeskommunen og det er gjennomført innspillsmøter bl. a med skolemiljøutvalget ved St. Hallvard vgs og Lier vgs, samt Regionrådet Vestviken. (Regionrådet for Lier, Røyke og Hurum) Buskerud fylkeskommune presiserer at økningen i ungdomskullene i området Drammen- Kongsberg og nedgang i Numedal og Hallingdal har, sammen med trangere vedtatte økonomiske rammer, vært viktige premisser i arbeidet.

18 Høringssvar fra Lier kommune: Lier kommune stiller seg bak følgende hovedprinsipper i strategien: -de yrkesfaglige kjernetilbudene som har gode samarbeidsrelasjoner med arbeidslivet, varierte utplasseringsmuligheter og god tilgang på læreplasser i bedrifter og institusjoner i regionen prioriteres. -et bredt og mangfoldig studiespesialiserende tilbud prioriteres fremfor mer kostbare studieforberedende tilbud i områder med svakt elevgrunnlag. Lier kommune vil fremheve behovet for nye elevplasser i vår region. Planen antyder behovet for nye studieplasser i Lier, Drammen og Eiker kommunene innen Lier har to egne videregående skoler, St. Hallvard vgs og Lier vgs. I tillegg er Lier kommune vertskommune for en privat videregående skole, HLF Briskeby kompetansesenter. Begge de offentlige skolene er lokalisert på Høvik. I tillegg er Drammen vgs og Åssiden vgs foretrukne skole for ungdom fra Lier. Det er viktig at det er dette inntaks-området som benyttes når kapasitet for våre ungdommer skal planlegges. Lier er en av kommunene med en forventet stor vekst. En forventet utvikling og utbygging på Gullaug og Lierstranda vil medføre et stort behov for skoleplasser og en kapasitetsøkning i dette området vil være ønskelig. Begge utviklingsområdene har store arealer for en ny videregående skole. Nytt sykehus på Brakerøya gir nye muligheter for samhandling mellom utdanning- forskning og næringsliv. Helseklynge Brakerøya er et stort regionalt utviklingsprosjekt som kan gi stor merverdi også til elever i videregående skole. Som et eksempel kan vi trekke frem at Ullern videregående skole er lokalisert i Oslo Cancer Cluster. Helse og omsorgssektoren vokser, prognoser fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge vil mange rundt helsefagarbeidere og sykepleiere. Lierstranda/Fjordbyen vil med stor sannsynlighet også trekke til seg kompetansekrevende arbeidsplasser og arbeidsplasser som er knyttet til en miljøvennlig matproduksjon. En slik lokalisering vil kunne gi våre elever på flere av linjene verdifull kontakt med både høyskole, forskningsmiljøer og arbeidsliv. Lier kommune vil oppfordre Buskerud fylkeskommune til å se på Brakerøya og Fjordbyen som en unik mulighet både for å øke kapasiteten på elevplasser men også til å bli en viktig aktør inn i Helseklynge Brakerøya. Vedlegg: Høring - Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud

19 Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud Fra 2017 Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen

20 Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud Innhold: 1.Bakgrunn s.2 2.Situasjonen i Buskerud skoleåret 2015/16 s.2 3.Utviklingstrekk som skoletilbudet må ta hensyn til s.4 4.Rammer s.4 5.Befolkningsgrunnlaget i Buskerud regioner eller områder s.4 6.Prinsipper i strategi for framtidig tilbud s.5 7.Langsiktig strategi for skoletilbudet s Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker s Røyken, Hurum s Kongsberg/Flesberg og Numedal s Ringerike s Midt-Buskerud s Hallingdal s Opplæring for elever med store behov for særskilt tilrettelegging s Opplæring for voksne s Nettskole s.18 Liste over vedlegg s.19 1.Bakgrunn Langsiktig strategi for det videregående skoletilbudet skal bidra til en forutsigbar utvikling av skoletilbudet ved de offentlige videregående skolene i Buskerud gjennom årlig dimensjonering og tilpasning. Skoletilbudet skal understøtte prinsippene i Kunnskapsskolen i Buskerud, holdes innenfor de til enhver tid vedtatte økonomiske rammene for investering og drift, og skal samsvare med arbeidslivets behov for kompetanse. Samarbeid med arbeidslivet om utstyr, lokaler og kompetanse der det fremmer elevens læring og bidrar til en rasjonell, samlet ressursutnyttelse er et viktig moment framover. 2.Situasjonen i Buskerud skoleåret 2015/16 Skoleåret er det elever i 13 offentlige videregående skoler i fylket, derav 131 grunnskoleelever som tar fag fra videregående skole (alle tall pr ). Alle som har rett til opplæring har fått tilbud. 90,3% av elevene har fått plass på det programområdet de primært søkte, mens andelen som har fått oppfylt primærønsket om både utdanningsprogram og skole er 85,9%. Det var registrert 589 ledige plasser. Fag- og yrkesopplæringen i bedrift omfatter opplæring i over lærebedrifter i 100 forskjellige lærefag. Det er 1750 lærekontrakter med planlagt sluttkompetanse fag- /svennebrev. I tillegg har 160 lærekandidater læreplass i bedrift med mål om grunnkompetanse og bestått kompetanseprøve. De tre største lærefagene er elektrikerfaget, helsearbeiderfaget og tømrerfaget, som samlet står for en tredel av de løpende lærekontraktene. Flere små fag har 1-2 løpende lærekontrakter. Side 2 av 19

21 Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud Den minste skolen, Numedal vgs, har 137 elever og den største, Drammen vgs, har Det minste utdanningsprogrammet, Naturbruk, hadde 78 elever, mens det største, Studiespesialisering, hadde elever. Det siste skolebygget som er fullført, er Hønefoss videregående skole. Det pågår fortløpende mindre utbygginger/ombygginger og endringsarbeider ved de videregående skolene Åssiden, Kongsberg og ved Rosthaug avd. Buskerud. Ut over dette er det i nærmeste 4-årsperiode kun satt av noe investeringsmidler til erstatning av verksted/lager ved Rosthaug. Det utredes hvordan vedtatte 820 millioner kroner til utbygging primært ved Ringerike og Kongsberg videregående skoler, samt til kapasitetsutvidelser i Drammensområdet, best kan anvendes. Arbeidsinstituttet i Buskerud gir et alternativt tilbud til ungdom ved siden av at det er elever i videregående skoler som får hele eller deler av opplæringa si der. Voksne over 25 år uten fullført videregående opplæring får tilbud ved fire regionale ressurssentre (OPUS), som er avdelinger ved de fire videregående skolene Åssiden, Kongsberg, Hønefoss og Gol. 3.Utviklingstrekk som skoletilbudet må ta hensyn til Det foregår en prosess der sammenslåing av kommuner og fylker til større enheter drøftes og der resultatene ennå ikke er kjent. Det er muligheter for endring av fylkesgrensene både mot Akershus, Vestfold og Oppland. Regjeringen har åpnet for større fleksibilitet for at elever kan få skoletilbud på tvers av fylkesgrenser. Statistisk sentralbyrås prognoser for utvikling av folketallet viser at det vil komme en vekst i ungdomskullene i Drammensområdet fram mot I Kongsberg/Flesberg, Røyken/Hurum og Ringerike/Hole sier prognosene at ungdomskullene vil holde seg noenlunde stabile, og Modum/Sigdal/Krødsherad vil også ha et nokså stabilt kull fram mot I Numedal ser det ut til at størrelsen på ungdomskullene vil få en sterk reduksjon i løpet av 5 år. Også i Hallingdal er det ventet nedgang. Etter 2020 sier prognosene at det blir vekst i ungdomstallet i Røyken/Hurum, Lier/Drammen/Eiker, Kongsberg, Modum/Sigdal/Krødsherad og Ringerike/Hole, med sterkest vekst i Drammensområdet. I Numedal og Hallingdal er det ventet fortsatt nedgang. I Lier og Drammen/Eiker blir det samlet behov for nye elevplasser fram mot 2030, fordelt med 75 plasser innen 2020, ytterligere 500 innen 2025 og ytterligere 100 innen I Kongsberg blir det behov for inntil 200 nye elevplasser, de fleste innen Kunnskapsløftets tilbudsstruktur er under revidering med muligheter for endringer i antall og innretning av utdanningsprogram. Fra høsten 2016 er Medier og kommunikasjon (MK) endret fra yrkesfaglig til studieforberedende utdanningsprogram, mens Studiespesialisering med formgivingsfag har fått nytt navn, og til dels innhold, og blir et eget studieforberedende program som heter Kunst, design og arkitektur (KDA). Dermed er det nå 13 utdanningsprogram; 5 studieforberedende og 8 yrkesforberedende. Det foreligger innstillinger fra nasjonale faglige råd om å dele opp flere eksisterende yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 3 av 19

22 Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud Av disse utviklingstrekkene er det først og fremst endringene i elevtall som er kjent og som det med sikkerhet vil bli nødvendig å gjøre endringer i forhold til. 4.Rammer Det er vedtatt en innstramming på 24,4 millioner kr hvert år i årene framover i utdanningssektorens driftsramme. I tillegg er det vedtatt en ytterligere innstramming fra 2018 med 8,1 million kr årlig, og ytterligere 8,1 million kr årlig fra Samlet forventet innstramming er på 40,6 million kr fra 2019 og framover. Framtidig realvekst i driftsbudsjettet er disponert til utelukkende å dekke økende omfang elever, lærlinger, lærekandidater og fagskolestudenter. Det er avsatt samlet 820 millioner kr til investeringer i skolebygg primært ved Ringerike videregående skole, Kongsberg videregående skole og til kapasitetsutvidelser i Drammensområdet. I følge prognosene vil elevtallet i fylket øke med elever fram til En elevplass koster i gjennomsnitt kroner inkludert indirekte følgekostnader i driften, og dette betyr derfor en utgiftsøkning på rundt 70 millioner for skoledelen av opplæringen. En læreplass koster om lag kroner årlig. For en vekst på elever kan det anslås et læreplassbehov på minst 150, noe som vil gi rundt 10,6 millioner kroner i økte driftsutgifter. Økningen i elever og lærlinger kompenseres i noen grad gjennom økt rammetilskudd fra Staten. Nødvendige investeringsbehov kommer i tillegg. De videregående friskolene i Drammen har søkt om å få utvide elevtallet med ca. 225 plasser fra Dette er studiespesialiserende og studieforberedende tilbud. Hvis flere elever velger friskole, vil det redusere fylkeskommunens behov for å opprette flere klasser av denne typen i Drammensområdet. På den annen side medfører hver elev som går på friskole et betydelig trekk i fylkeskommunens rammetilskudd. Den langsiktige strategien for skoletilbudet må være realistisk, nøktern og tilpasset de vedtatte rammene for drift og investering, og først og fremst møte vekstbehovene der ungdomskullene øker. Det vil være vanskelig å få til kostbare investeringer i nye tilbud eller flytting av tilbud som vil generere investeringskostnader, og å opprettholde tilbud som har lav søking. Samlet sett synes det derfor først og fremst nødvendig å optimalisere organiseringen av selve skoletilbudet. 5.Befolkningsgrunnlaget i Buskerud regioner eller områder I skolesammenheng har fylkeskommunen operert med fem skoleregioner Hallingdal, Kongsberg/Numedal, Ringerike, Midtfylket og Drammensområdet. Fylkeskommunen opererer for øvrig med seks regioner i fylket. Midtfylket er i denne sammenhengen blitt til Midt-Buskerud og omfatter Modum, Sigdal og Krødsherad. Drammensregionen er delt og har blitt til Vestviken (Lier, Røyken og Hurum) og 5-kommunesamarbeidet rundt Drammen (Eikerkommunene, Drammen - og Sande og Svelvik fra Vestfold). Side 4 av 19

23 Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud Elevenes valgmuligheter avhenger i stor grad av transporttilbudet der de bor. På denne måten er det en naturlig geografisk avgrensing av rekrutteringsområdet for elever som bor i Numedal, Hallingdal og i Ringerike/Hole. Modum/Sigdal/Krødsherad kan også betraktes som ett område, knytta til Rosthaug videregående skole. Aksen Hurum/Røyken/Lier Drammen Nedre/Øvre Eiker Kongsberg, som omtales som Buskerudbyen, har relativt korte avstander og et transportsystem som gjør det enklere å forflytte seg fra ett sted til et annet. Det er likevel mye som taler for å behandle Kongsberg sammen med Flesberg og de to andre kommunene i Numedal som et separat skoleområde. Røyken og Hurum er kommuner som naturlig sokner til Røyken videregående skole, og kan også naturlig betraktes som et avgrensa område. Da blir resten av Buskerudbyen de to Eiker-kommunene, Drammen og Lier fylkets største skoleområde. Korte avstander, stor grad av elevpendling og stort sett gode kollektivløsninger gjør at det er naturlig å se dette området under ett. Det er likevel viktig å være oppmerksom på at elever fra Øvre Eiker også i betydelig grad går til Kongsberg og Rosthaug videregående skoler. 6.Prinsipper i strategi for framtidig tilbud Det er viktig å bygge på og videreutvikle samarbeidet med arbeidslivet i de videregående skolenes nærområder. Det peker seg ut noen yrkesfaglige utdanningsprogram som utgjør et kjernetilbud de fleste steder, fordi det er gode samarbeidsrelasjoner, utplasseringsmuligheter, læreplasser og framtidige jobber knytta til dem. Dette gjelder Teknikk og industriell produksjon (TIP), Elektrofag (EL), Helse- og oppvekstfag (HO), Bygg- og anleggsteknikk (BAT), Restaurant- og matfag (RM) samt Service og samferdsel (SS). Så langt søkingen gjør det mulig bør disse utdanningsprogrammene tilbys, i alle fall på Vg1-nivå, i alle skoleregioner. Yrkesfaglige utdanningsprogram med svakere tilknytning til læreplasser og mer variabel søking er Naturbruk (NA) og Design og håndverk (DH). Innholdet i yrkesfagene vil naturlig, blant annet gjennom Yrkesfaglig fordypning (YFF), rette seg mot behovet i de bedriftene som hører til i de videregående skolenes rekrutteringsområder. Det er likevel viktig å understreke at opplæringa også skal forberede elevene på et framtidig arbeidsliv som vil være forskjellig fra i dag, samt gi dem kompetanse til å mestre livets utfordringer. Skolens samfunnsoppdrag er bredt, og skal også forberede elevene til å bli aktive deltakere i samfunnet, og utvikle deres forutsetninger for å møte stadige skifter og forandringer i samfunn og arbeid. For mange elever er det viktig å kunne velge utdanning som først og fremst gir dem personlig vekst og modning i ungdomsåra, for deretter å kunne rette seg mer inn mot arbeidslivet seinere. I størst mulig grad må fylkeskommunen, innafor de rammene som er gitt, også tilstrebe å opprettholde tilbud som etterspørres av slike årsaker mer enn av konkrete karriereplaner. Det skal også tilstrebes mangfold i elevsammensetningen ved skolene blant annet for etnisitet, kjønn, fag og elevenes forutsetninger. Studiespesialisering (ST) er et kjernetilbud for framtidig høyere utdanna arbeidskraft i alle Side 5 av 19

24 Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud regioner og må tilbys som tre-årig løp. For å kunne gi et bredt og faglig solid tilbud bør antall paralleller på ST flere steder økes. I tillegg til ST finnes det nå fire studieforberedende program, som alle gir studiekompetanse i tillegg til fordypning innen et spesielt programområde: Det er Medier og kommunikasjon (MK), Idrettsfag (ID), Musikk, dans og drama (MDD) og Kunst, design og arkitektur (KDA). I fylkeskommunens økonomiske situasjon må et solid ST-tilbud prioriteres framfor å tilby en bred vifte av studieforberedende løp, som nok kan være motiverende for elever med spesielle interesser, men som er kostnadskrevende og ikke gir annen formell sluttkompetanse enn den generelle studiekompetansen. For interesserte ungdommer kan programfag fra både MK, ID, MDD og KDA tilbys innafor Studiespesialisering. Skal man delvis klare å møte de vedtatte økonomiske rammene, er det neppe noen annen mulighet enn å redusere omfanget av studieforberedende tilbud som er kostbare pga. stor grad av gruppedeling, og yrkesfaglige tilbud som har lav søking. Det vil også være forskjell på hvor bredt tilbud som kan gis i skoleområdene avhengig av det befolkningsgrunnlaget området har. Rekrutteringsgrunnlaget i skoleregionene i Buskerud faller grovt sett i tre ulike størrelsesgrupper: I. Drammensområdet (Eiker-kommunene, Lier og Drammen): ca innbyggere I dette området bør alle utdanningsprogram kunne tilbys, bortsett fra Naturbruk. Spesialiserte Vg2-tilbud på yrkesfag gis fortrinnsvis i denne regionen. Enkelte fagmiljøer samles på færre skoler. II. Ringeriksområdet med deler av Jevnaker: innbyggere Røyken og Hurum: innbyggere Kongsberg og Numedal: ca innbyggere I Ringeriksområdet og på Kongsberg bør de fleste tilbud kunne gis, avhengig av søkning. I Røyken og Hurum, som har rimelig nærhet til Lier og Drammen, kan nåværende tilbud, som er litt smalere enn på Ringerike og i Kongsberg, få mindre justeringer. Numedal vgs må behandles spesielt. III. Hallingdal: ca innbyggere Modum, Sigdal og Krødsherad: ca innbyggere I disse områdene gis de yrkesfaglige og studiespesialiserende kjernetilbudene samt eventuelle andre utdanningsprogram etter vurdering mot lokalt behov i arbeidslivet og ungdommens søking, og mot muligheten for fleksibel organisering av tilbud. Følgende prinsipper er lagt til grunn for framtidig utvalg av utdanningsprogram i regionene: Studiespesialisering tilbys i alle regioner. Musikk, dans og drama tilbys på ett sted i fylket. Medier og kommunikasjon, Idrettsfag og Kunst, design og arkitektur tilbys ikke i større omfang enn i dag, og framtidig tilbud og plassering vurderes mot søking. Arbeidslivets behov legges som hovedregel til grunn for de yrkesfaglige utdanningstilbudene. De yrkesfaglige kjernetilbudene Teknikk og industriell produksjon, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Bygg- og anleggsteknikk, Restaurant- og Side 6 av 19

25 Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud matfag samt Service og samferdsel tilbys, forutsatt søkergrunnlag, på Vg1-nivå i alle regioner. Yrkesfaglige Vg2-tilbud gis der det fins tilstrekkelig med læreplasser i faget i området og godt nok søkergrunnlag. Enkelte spesialiserte Vg2-tilbud gis kun ved en eller et fåtall videregående skoler. Det tilstrebes å lage fleksible løsninger for bedre ressursutnytting der det er mulig. Tidligere vedtatt strategi om samling av Naturbruk på ett sted i fylket gjennomføres. Design og håndverk samles til større miljøer på færre skoler. Påbyggingsår etter fullført fagopplæring stimuleres framfor påbygging etter Vg2. Mangfold i elevsammensetningen ved skolene blant annet for etnisitet, kjønn, fag og elevenes forutsetninger. 7.Langsiktig strategi for skoletilbudet 7.1 Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker Utviklingstendenser i området: Dette området har et stort befolkningsgrunnlag og har relativt korte avstander og gode kommunikasjoner. Kommunesammenslåinger i retning Vestfold er sannsynlig. Ungdomskullet vil øke slik at det vil være behov for ca. 75 flere elevplasser i 2020, ytterligere 500 elevplasser fram til 2025, og deretter 100 elevplasser til fram til Økt kapasitet på friskoler kan redusere presset på fylkeskommunens tilbud noe. SSBs prognose for høy vekst er brukt. Samlet tilbyr skolene Drammen, Lier, St. Hallvard, Åssiden og Eiker videregående alle utdanningsprogram på Vg1-nivå unntatt Naturbruk (NA). Innspill fra regionen, næringslivet og skolemiljøutvalgene: I skolemiljøutvalget ved Drammen videregående skole var elevene og ledelsen stort sett fornøyd med skolen slik den er. Skolen ønsker å utvide både på KDA og ST hvis det er mulig å få et tilbygg til nåværende bygg. De ønsker ikke filial på Strømsø. De ønsker også å beholde SS som et yrkesfaglig innslag ved skolen. Skolemiljøutvalget ved Åssiden hadde ikke ønsker om mer studiespesialisering ved skolen. De pekte på gode miljøer ved avdelingene og et interessant og sammensatt fellesskap. De ønsket satsing på yrkesfag og pekte på viktigheten for motivasjon ved at tilbudet er bredt. I skolemiljøutvalget ved Eiker pekte elevene på at ungdom i området som søker HO bør få tilbudet på nærskolen. Det var også ønske om en parallell til på SS, og flere klasser på ST. Ved å avvikle DH har skolen plass til å øke SS. Å øke ST og tilby HO krever utbygging. Skolemiljøutvalgene ved Lier og St. Hallvard videregående skoler var begge opptatt av å bli behandlet som en del av skoletilbudet i Drammensområdet. De pekte på mangler ved Side 7 av 19

26 Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud kollektivtilbudet til og fra skolene. St. Hallvard peker på at bare en klasse yrkesfag (Vg2 Frisør) ved skolen gir et svært lite fagmiljø. Skolen utvider gjerne på ST og ID, men dette krever økt undervisningsareal. Lier videregående peker på at de har store arealer for framtidig utbygging, og ønsker å styrke og videreutvikle de fagmiljøene de har ved skolen, og peker både på DH, HO, SS og EL. De to skolene i Lier har også spesialavdelinger for hhv elever elever med sammensatte funksjonsnedsettelser og elever med autismediagnoser. Drammen næringslivsforening, som representerer hele regionen, var opptatt av å skape gode tilbud knyttet til et framtidig helsecluster, grønn teknologi og miljø. Næringslivet i regionen må oppfattes som et stort og samordnet område, og næringslivets behov må legges til grunn for framtidige skoletilbud. Tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv er viktig. Tilbud kan samordnes på færre skoler i regionen, og små håndverksfag må sikres. Yrkesfagene må prioriteres sterkere de kommende årene. Drammensregionens 5-kommunesamarbeid var opptatt av kommende sterk vekst og lokalisering av videregående skoler i nærheten av kollektivtransport. Man så for seg at det er mulig å komme fram til gode løsninger i Marienlyst-området. HO-fag med vekt på velferdsteknologi ble pekt på som et utviklingsområde for videregående opplæring. Det ble også framhevet at det er ønskelig med et tettere samarbeid med arbeidslivet om opplæringa, og at det er behov for å få til overgangen mellom fagopplæring i skole og over i bedrift bedre. Strategi De yrkesfaglige kjernetilbudene Teknikk og industriell produksjon, Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Restaurant- og matfag samt Service og samferdsel videreutvikles i tråd med arbeidslivets behov og eventuelle endringer i den nasjonale tilbudsstrukturen. Kapasiteten i området må økes med ca. 75 elevplasser fram til 2020 og ytterligere 500 fram til Det videreføres kapasitet ved Åssiden videregående til å ta det årlige behovet for Vg3/fagopplæring i skole som oppstår ved at en del elever fra hele fylket ikke får ordinær læreplass. Det må også videreføres kapasitet til å gi voksenopplæring i regi av OPUS Drammen, først og fremst for klasser som gir studiekompetanse og klasser i Helse- og oppvekstfag. Veksten i yrkesfagene tas ved Åssiden (kapasitet på DH, RM, BAT og TIP) og Lier (DH, EL, HO, SS). Veksten i studieforberedende tas dels ved flere privatskoleplasser, og dels ved å ta i bruk skoleanlegget etter gamle Strømsø videregående skole. Musikk, dans og drama opprettholdes på St. Hallvard i samme omfang som nå. Idrettsfag, Medier og kommunikasjon og Kunst, design og arkitektur beholdes der de er nå, men kapasiteten økes ikke. SS gis økt omfang på Eiker videregående skole, mens DH fases ut. Side 8 av 19

27 Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud Store skoler, korte reiseveier og godt kollektivsystem gjør at det er naturlig å samle enkelte fagmiljøer på færre skoler, forutsatt at det ikke medfører økte investeringskostnader. Det arbeides videre med dette i første omgang samles DH på Lier og Åssiden, og SS på Eiker, Drammen og Lier. 7.2 Røyken og Hurum Utviklingstendenser i området: Befolkningsgrunnlaget er ca Området har et stabilt ungdomstall fram mot 2020, og prognosen sier heller ikke at det endrer seg mye fram mot SSBs prognose for høy vekst er brukt. Røyken videregående skole er nærskole for området, og skolen har utdanningsprogrammene ST, MK, EL, BAT, HO, DH, KDA og SS (bare Vg2 IKT servicefag). Det er muligheter for vekst i antall elever som pendler til Akershus eller til friskoler i Oslo, særlig når det blir kommunesammenslåinger på tvers av fylkesgrensa (Asker, Røyken og Hurum til en storkommune). Noen tilbud (TIP, RM, ID, MDD) må elever fra området reise til en av skolene i Drammen eller Lier for å få. Design og håndverk er det tilbudet som har lav og svak søking ved skolen. Innspill fra regionen, næringslivet og skolemiljøutvalgene: Næringsforeningene var opptatt av ny teknologi og utdanning i retning av ingeniørkompetanse, særlig innen klima- og miljøteknologi og digitalisering. De kunne ikke peke på noe stort behov innen TIP. Derimot ser det ut å vokse fram næringsliv basert på lager og logistikk i området. Det er også potensiale for vekst i helse- og velværemarkedet rundt det nye Røykenbadet som er under bygging. Regionrådet var opptatt av at det er langt fra ytre deler av Hurumlandet til Åssiden. Om dette kan løses mest rasjonelt og rimelig ved å satse på et godt direktebusstilbud til Drammen eller ved å bygge opp nye avdelinger ved Røyken vgs. ble drøftet, men det ble ikke konkludert. Det ble også pekt på mulig etablering av ny privatskole (Oslofjorden videregående Steinerskole) i Hurum. Helsefag i Lier var også i fokus, bl.a. i forbindelse med planene for Fjordbyen og nytt sykehus m.v., der videregående opplæring knytta til et nytt helsecluster ble framhevet som en utviklingsmulighet. Skolemiljøutvalget ønsket TIP som et tilbud ved skolen, noe som forutsetter utbygging. Vg1 Service og samferdsel er også ønsket. Skolen ville gjerne kunne tilby idrett i kombinasjon med yrkesfag (YFF). Transportproblemene pekte også SMU på. Strategi: De yrkesfaglige kjernetilbudene Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag og Service og samferdsel videreutvikles i tråd med arbeidslivets behov og eventuelle endringer i den nasjonale tilbudsstrukturen. Ungdom som ønsker Teknikk og industriell produksjon eller Restaurant- og matfag søker Åssiden vgs. Studiespesialisering videreføres som et kjernetilbud i regionen. Medier og kommunikasjon opprettholdes. Kunst, design og arkitektur må vurderes i forhold til søkertall. Ungdom som ønsker Musikk, dans og drama må søke St. Hallvard Side 9 av 19

28 Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud videregående skole, og ungdom som ønsker Idrettsfag må søke Drammen eller St. Hallvard. Det arbeides for å bedre busstilbudet i regionen. Design og håndverk flyttes og samles på Lier vgs. Røyken vgs tilføres Vg1 Service og samferdsel - videre utbygging av tilbudet er avhengig av søkerinteresse og læreplasstilbud i Røyken og Hurum. 7.3 Kongsberg/Flesberg og Numedal Utviklingstendenser i området: Numedal videregående skole ligger ca. 80 km fra Kongsberg og må ses primært som videregående skole for Rollag og Nore og Uvdal. Skolen har i underkant av 140 elever og ungdomskullene som sokner til skolen synker sterkt framover mot Kongsbergområdet har et befolkningsgrunnlag på ca Kongsberg videregående skole er både regionskole og lokalskole for ungdom i Kongsberg og Flesberg, samt for 200 elever fra tilgrensende deler av Øvre Eiker. Skolen har noen spesielle tilbud som medfører at den rekrutterer en del ungdom fra hele fylket. Ungdomskullene vokser, og innen 2023 vil det være behov for ca. 200 flere elevplasser. Industrien er en betydelig næring i regionen, med flere store, konkurranseutsatte teknologibedrifter med internasjonal rekruttering. TIP er naturlig et viktig utdanningsprogram for området. Kongsberg videregående skole har fra fått et tre-årig forsøk med Vg2-tilbud på TIP i Plast og komposittfag. Skolen har forskerlinje og Vg2/Vg3 IB (International Baccalaureate), som imidlertid begge sliter med rekrutteringa. Skolen har et MDD-tilbud innen musikk som har slitt med søkerinteresse, men der miljøet har jobbet fram god rekruttering de siste par åra. RM har lav søkning på Kongsberg i likhet med mange andre steder, og Vg1 Naturbruk og Vg2 Skogbruk sliter også med ujevn rekruttering fra år til år. Videre har Kongsberg videregående HO, BAT, DH, EL, SS og ID, samt Studiespesialiserende tilbud med 4 paralleller. Innspill fra regionen, næringslivet og skolemiljøutvalgene: Regionrådet var opptatt av å styrke tilbudet ved Numedal vgs. Mulighetene for å få en landslinje til skolen ble lufta. Man mente skolen er for svakt markedsført. Rådet har også spilt inn et ønske om et TIP-tilbud i smart automasjon og produksjon, og et studiespesialiserende tilbud med motorsport som tiltak for å øke attraktiviteten til skolen. Skogbruksutdanninga på Kongsberg videregående skole vil man beholde på Kongsberg, på grunn av at man har et sterkt faglig miljø, fellesskap med Anleggsteknikk/BAT på stedet og prosjektet «Skogvekst» som er igangsatt i regionen. Regionrådet ønsker også en samlokalisert videregående skole på Flåtaløkka-/Tinius-tomta. Næringsforumet på Kongsberg og prosjektet Kongsbergskolen la stor vekt på Kongsberg som realfags- og teknologiområde. Etter at tilbudet i Plast- og komposittfag kom på plass, ser de ikke umiddelbart behov for nye linjer, men ønsker å videreutvikle innholdet i Side 10 av 19

29 Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud eksisterende tilbud i tråd med teknologiutviklingen. De pekte på at det er viktig å beholde et robust studiespesialiserende tilbud, og så problemet med å få god rekruttering til både IB og forskerlinje i tillegg. De pekte også på viktigheten av å ha MDD av hensyn til Kongsberg som musikk- og kulturby. De påpekte at fagmiljøene for NA og RM på Kongsberg videregående blir små. Teknologimiljøet i Kongsberg (K-Tech mv) arbeider med å utvikle et «Center of Excellence» for teknologifagene i TIP og industrien, der utstyr og maskiner kan sambrukes, og ønsker dette lokalisert i K-Tech sine lokaler i næringsparken. Samarbeid og utredninger pågår. Landbruksnæringene har gitt uttalelser der de peker på det faglige renomméet til Naturbruk ved Kongsberg videreående skole, og advarer mot en flytting til Rosthaug videregående uten at det tas grep for å sikre kompetanse, produksjonsmuligheter for skogbruk og organisering som kan gi gode rammer for denne opplæringa, som bransjen ser fortsatt stort behov for. Næringsselskapet i Nore og Uvdal var opptatt av å motvirke utflyttinga fra dalen. Sentrale næringsområder er fag knytta til hyttebygging og drift, vedlikehold og servicetilbud for hyttefolket, og småmatproduksjon. Helsefagarbeidere trengs også, men her har de lokale kommunene ulik rekrutteringspolicy. Man så det også som viktig for dalen å ha et tilbud innafor studiespesialisering. Elevene i skolemiljøutvalget ved Kongsberg videregående skole ønsket i utgangspunktet å beholde alle tilbud de har i dag. Det ble pekt på at skogtilbudet på Saggrenda er en merkevare, og at det er en del av et variert miljø på filialen. MDD har lykkes med rekrutteringsarbeidet sitt. IB sliter mer, og oppfattes ifølge elevene som litt for arbeidsomt. Skolemiljøutvalget peker på at man ønsker å prioritere et bredt studiespesialiserende tilbud med godt fagmiljø på realfag, og at opprettelsen av forskerlinje så langt ikke har hatt tilstrekkelig interesse. Det ble også nevnt at det er ønsker om et 4-årig dobbeltkompetanseløp på SS. I skolemiljøutvalget ved Numedal videregående ble det framhevet at skolen fungerer godt, har utstrakt samarbeid med lokalt arbeidsliv og har gode løsninger for å tilby varierte utdanninger med få elever. Kjernefag for dalen er TIP, EL, BAT, HO og ST. Situasjonen framover med sterkt synkende ungdomskull ble oppfatta som alvorlig, og det ble pekt på mulige løsninger som å utvikle spesielle, attraktive tilbud med fokus på naturressurser og bygningskultur. Skolen ønsker bistand med å vurdere mulighetene for og eventuelt planlegge en slik utvikling. Strategi: Ved Kongsberg vgs gjøres investeringer for å gjøre skolen mer funksjonell og hensiktsmessig og for å øke kapasiteten ved skolen. Investeringsløsning avklares i investeringsplanen for skolebygg. De yrkesfaglige kjernetilbudene Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Teknikk og industriell produksjon, Helse- og oppvekstfag, Restaurant- og matfag samt Service og Side 11 av 19

30 Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud samferdsel videreutvikles i tråd med arbeidslivets behov og eventuelle endringer i den nasjonale tilbudsstrukturen. Design og håndverk vurderes opp mot søking. Studiespesialisering er også et kjernetilbud, og det bør økes i omfang for bl a å skape nok bredde i programfagene til å styrke realfagssatsinga og rekrutteringa til den i regionen. Forskerlinja bør vurderes opp mot satsing på Vg2/Vg3 realfag innenfor Studiespesialisering. Idrettsfag tilbys fortsatt som studieforberedende utdanningsprogram. Ungdom som ønsker Musikk, dans og drama søker St. Hallvard vgs. International Baccalaureate avvikles ved Kongsberg videregående skole. Naturbruk flyttes til Rosthaug videregående skole. Det settes i gang et arbeid sammen med Numedal videregående skole for å utrede fleksible og kreative løsninger som kan opprettholde et nødvendig kjernetilbud for ungdom og arbeidsliv i Numedal. Som en del av arbeidet vurderes også om det er realistisk at skolen i nært samarbeid med lokalt arbeids- og organisasjonsliv kan lage og tilby «nisjetilbud» som vil klare å tiltrekke seg et tilstrekkelig antall ungdom fra andre steder enn Numedal. 7.4 Ringerike Utviklingstendenser i området: Ringeriksregionen består av Hole, Ringerike og deler av Jevnaker, og har et befolkningsgrunnlag på Kommunesammenslåing over fylkesgrensa mot Oppland er aktuelt. Oppland og Buskerud har en avtale om gjensidig bruk av elevplasser på Ringerike/Hønefoss vgs og Hadeland vgs, noe som har ført til et betydelig innslag av Opplandselever på Ringerike/Hønefoss og ganske få fra Buskerud på Hadeland. Ringeriksbanen og firefelts E16 til Sandvika er under prosjektering, og kan gi betydelig større innflytting til området etter 2020 enn SSBs prognoser tilsier. Derfor er SSBs høye vekstprognose lagt til grunn for Ringerike og Hole kommuner. Fram til 2020 er ungdomskullene relativt stabile, med noe lavere tall de første tre åra. Årskullet åringer i Ringerike og Hole er på fram til 2020, noe som gir et elevtall på ca 1100 (85% av årskullene). I tillegg kommer ca 190 elever fra Flå, Krødsherad, Modum og Jevnaker. Fram mot 2030 sier SSBs prognose for høy vekst at årskullet vil være på åringer for så å synke litt til 1416 i 2030, dvs. 171 individer større enn i De to videregående skolene tilbyr til sammen alle utdanningsprogram bortsett fra Naturbruk og har skoleåret plasser, med romkapasitet til å ta imot enda flere. Ringerike videregående skole har hatt synkende søkning til ST, har redusert med to klasser siste år, men har fortsatt 5 paralleller. ID har god oppfylling. MDD har tidvis slitt med å fylle klassene, men har hatt bedre rekruttering de siste to åra. Hønefoss videregående skole har lav søking til det nye programmet KDA, slik de har hatt til Studiespesialisering med formgivingsfag tidligere. Søkinga til yrkesfagene har generelt Side 12 av 19

31 Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud vært svakere de siste åra det gjelder både BAT, TIP, SS, DH og RM. Omfanget på tilbudene har vært regulert noe ned i tråd med dette. HO og MK har vært godt søkt. MK som studiespesialiserende tilbud fra 2016 har fortsatt god søking. Innspill fra regionen, næringslivet og skolemiljøutvalgene: Både regionrådet og næringsforeningen peker på at det er sannsynlig med en sterk vekst på Ringerike i åra som kommer, pga. arbeidet som nå er satt i gang med å prosjektere og bygge dobbeltspora jernbane og firefelts vei til hovedstadsområdet. Det er usikkert når veksten kommer og hvor sterk den blir, men det opereres med utsikter til dobling av folketallet i løpet av år. Det vil trenges mye kompetanse og arbeidskraft både for å bygge vei og bane og for å bygge ny infrastruktur i Hønefoss by. I regionrådet var man særlig opptatt av samarbeidet grunnskole/videregående skole for å legge til rette for at ungdommen velger riktig, blir motivert og gjennomfører. Det ble pekt på at også Arbeidsinstituttet her er en viktig faktor. Det ble også pekt på ønske om å skape tettere samarbeid mellom realfagsmiljøet og teknologifagene på yrkesfag, og ønsket om samlokalisering er også spilt inn i notatet fra regionrådet. Næringsforeningen så et stort potensiale for vekst i utdanning av fagarbeidere innen BAT, TIP og EL, og også for teknisk kompetanse på høyere nivå. Det ble pekt på at regionen mangler et fagskoletilbud. Satsing på studiespesialisering og særlig realfagene ble vurdert som viktigere enn andre studieforberedende tilbud. Den dårlige søkinga til RM må motvirkes med rekrutteringsarbeid regionen har gode lærebedrifter, og det er stort behov for fagfolk i reiselivsnæringa i Buskerud. Det vokser opp nye teknologimiljøer både på Eggemoen og Follum, og det kan etter hvert være aktuelt å se på helt nye utdanninger innafor treteknologi og luftfartsteknologi. Skolemiljøutvalget på Ringerike videregående var opptatt av å kunne høyne STs attraktivitet ved å spisse programfagstilbudene, noe som krever et bredt elevgrunnlag. Rektor på Hønefoss videregående pekte på utfordringa med å tilby alle fem studieforberedende program (ST, ID, MDD, MK og KDA) når ungdomskullet de nærmeste tre åra synker med individer. Lav søking på KDA kan løses ved å koble ½ klasse MK med ½ klasse KDA. Elever pekte på at det hadde vært ønskelig å kunne velge programfag på tvers av de to skolene. Det var enighet om at MDD er viktig for distriktet. RM og til dels TIP utløser bekymring pga. lav søking på tross av behov for lærlinger. Rektor på Ringerike videregående skole mente at Ringerike kunne hatt påbyggklasser, mens SS kunne passa godt inn på Hønefoss videregående, som har Vg2 SS fra før. Strategi: Det gjøres investeringer for å gjøre Ringerike videregående skole mer funksjonell og hensiktsmessig. Investeringsløsning avklares i investeringsplanen for skolebygg. Veksten i regionen fram mot 2030 tas i eksisterende skoleanlegg hvis SSBs prognose for høy vekst slår til. Ved sterkere vekst kan det være aktuelt å vurdere utvidelser. De yrkesfaglige kjernetilbudene Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Teknikk og industriell produksjon, Helse- og oppvekstfag, Restaurant- og matfag samt Service og Side 13 av 19

32 Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud samferdsel videreutvikles i tråd med arbeidslivets behov og eventuelle endringer i den nasjonale tilbudsstrukturen. Design og håndverk vurderes opp mot søking. Skolene legger til rette for større valgmuligheter i programfag på tvers av skolene på ST, ID, MK og KDA. Studiespesialisering er også et kjernetilbud i regionen. Medier og kommunikasjon og Idrettsfag tilbys som studieforberedende utdanningsprogram. Kunst, arkitektur og design vurderes i forhold til søkertall, og kan eventuelt organiseres mer fleksibelt. Ungdom som ønsker Musikk, dans og drama søker St. Hallvard vgs. 7.5 Midt-Buskerud Utviklingstendenser i området: Sigdal, Modum og Krødsherad har et folketall like under Størrelsen på ungdomskullene ligger stabilt i underkant av 700 fram til ca. 2020, og stiger svakt etter dette. Rosthaug videregående skole tilbyr fra 2016/17 10 av 13 utdanningsprogram (BAT, EL, HO, NA, RM, SS, TIP, MK, ST, ID). Hvis vi regner at 85% av ungdomskullet er elever i vgs, er elevgrunnlaget til skolen (ungdommer i Sigdal, Modum og Krødsherad) rundt 595 elever, mens skolen har 732 elevplasser. Fra Krødsherad går 66% av elevene (45 stk) til Ringeriksskolene. Skolen har i tillegg om lag 130 elever fra Eiker-kommunene og noen fra Drammen. Fra er Vg1 MK flytta til Åssiden pga for lav primærsøking, og for å styrke rekrutteringa til ST ved skolen. RM er redusert fra 2 klasser til 2 halve klasser (Vg1 og Vg2) pga svak søking. Innspill fra regionen, næringslivet og skolemiljøutvalgene: Regionrådet for Midt-Buskerud ønsker i utgangspunktet å beholde alle tilbud på Rosthaug som i dag. De peker på sammenhengen mellom NA og RM og berømmer fylkeskommunens satsing på Naturbruk ved skolen. Regionrådet pekte på muligheter for å etablere Vg2 Anleggsteknikk på Rosthaug. Modum kommune hevder at kommunen har en sterk befolkningsvekst og at det derfor må gis et bredt tilbud til ungdommen, som forutsettes å bli flere enn i SSBs prognose. I tillegg til Vg2 Anleggsteknikk pekes det på Vg2 Kjemi-prosess, og det understrekes at det må satses på å beholde Studiespesialisering. Skolens betydning som en stor kompetansearbeidsplass framheves også. Modum næringsråd ser problemene i kommunen med vekst i befolkning, men ikke i arbeidsplasser. De peker på behovet for å høyne utdanningsnivået til innbyggerne. Store næringer i området er bygg og anlegg og helse- og pleiesektoren. Restaurant- og matfag har problemer med å finne samarbeidspartnere innen arbeidslivet i området, men koblinga til Grønt kompetansesenter og lokalmatproduksjon på naturbruksområdet er lovende. Å opprettholde studiespesialisering ses på som viktig. Bonde- og småbrukarlaget, Bondelaget, Viken skog og Landbruks- og miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Buskerud peker alle på behovet for en styrking av den faglige profilen Side 14 av 19

33 Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud og kvaliteten på naturbruk og en opptrapping av praktisk landbruksproduksjon på Rosthaug. Hvis skogbrukstilbudet skal flyttes fra Kongsberg videregående, må det tas grep for å beholde fagkompetansen og sikre nok arealer for avvirkning av skog. Hvis Ål vidaregåande, avdeling Lien, skal avvikles som naturbruksskole, bør anlegget fortsatt kunne brukes som en ressurs innafor fjellandbruk. Alle peker på at naturbruksskolen på Buskerud bør være en selvstendig enhet med egen, dedikert ledelse. Skolemiljøutvalget ønsker ikke å redusere det tilbudet som fins på Rosthaug videregående skole i dag. Det er veldig viktig å ha studiespesialisering på skolen for å opprettholde det gode miljøet som en kombinert skole gir og kunne ha et faglig sterkt team av fellesfaglærere. Elever fra ST syntes det var vanskelig å få til et godt tilbud for alle på ST, f. eks. i realfag. Elever som kom fra NA syntes det var en ulempe at det var så få elever på programmet. På RM så de at de hadde gode muligheter for å gi et tilpassa tilbud til elever med behov for det, men at det blir tungt å drive når klassene blir for små. RM har heller ikke mange bedrifter å spille på i lokalmiljøet. Strategi: De yrkesfaglige kjernetilbudene Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Teknikk og industriell produksjon, Helse- og oppvekstfag samt Service og samferdsel videreutvikles i tråd med arbeidslivets behov og eventuelle endringer i den nasjonale tilbudsstrukturen. Naturbrukstilbudet i Buskerud flyttes fra Kongsberg videregående og Ål videregående og samles på Rosthaug videregående for å skape et stort nok elevgrunnlag på Vg1 til å sikre god rekruttering og bredde i Vg2-tilbudene og evt gi grunnlag for et studieforberedende Vg3-tilbud. Restaurant- og matfag beholdes hvis det blir tilstrekkelig søking til tilbudet, da det passer godt sammen med naturbrukstilbudet ved skolen. Studiespesialisering er også et kjernetilbud som må sikres god rekruttering i regionen. Idrettsfag tilbys i tillegg som studieforberedende utdanningsprogram. Ungdom som ønsker Medier og kommunikasjon søker Åssiden og de som ønsker Musikk, dans og drama søker St. Hallvard videregående skole. De som ønsker Kunst, design og arkitektur søker Drammen eller Hønefoss. De som vil ha Design og håndverk søker Eiker, Åssiden eller Hønefoss. 7.6 Hallingdal Utviklingstendenser i området: De 6 kommunene i Hallingdal har et folketall på like over Kullet av åringer ligger på rundt 800 i 2016, men vil raskt reduseres til rundt 750 en del år, for deretter å synke jevnt til rundt 660 i 2030 og åra etter, ifølge SSBs prognoser for middels vekst. Med den forutsetningen at 85% av kullet til enhver tid går i videregående skole, vil man i de nærmeste årene ha et elevgrunnlag på ca. 640, som faller jevnt til 560 potensielle elever i % av ungdommene fra Flå (27 stk) velger nå skole i Hønefoss. Ål og Gol er i all hovedsak lokalskoler for Hallingdalskommunene. Ål vidaregåande skole og Gol vidaregåande skule hadde til sammen alle 12 utdanningsprogram skoleåret Side 15 av 19

34 Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud 16 og 727 elevplasser der det gikk 643 elever. For skoleåret er tilbudet redusert med 75 plasser, blant annet pga 50 færre Vg1-søkere. Bortsett fra Vg1 DH er alle utdanningsprogram beholdt, ved at det er opprettet en del halve klasser. Det nye utdanningsprogrammet KDA er ikke opprettet i Hallingdal, så regionen har fra av 13 utdanningsprogram. Innspill fra regionen, næringslivet og skolemiljøutvalgene: Regionrådet i Hallingdal ser at elevtallsutviklinga ikke er gunstig, men ønsker å opprettholde alle tilbudene som fins i dalen. De ser det som viktig at særlig de yngste elevene ikke må reise ut og bo på hybel. Det ble framhevet at dramatilbudet på MDD på Gol fungerer bra, f. eks. for de som vil bli lærere seinere. Likedan pekte medlemmer av rådet på fordelene ved små klasser, og sa at halve klasser som er slått sammen i fellesfag fungerer veldig bra. Skolene ble rost for å ha gode resultater og lavt frafall. Regionrådsmedlemmer beklaget at NA ikke har tilstrekkelig ordinære søkere og dermed har for lite faglig målretta opplæring. Det ble foreslått å opprette 4-årig dobbeltkompetanseløp på RM. Man var enige om at næringslivet må mer på banen i forhold til opplæringa i reiselivsfagene. Det fylkeskommunen tidligere hadde gjort for å styrke opplæringstilbudet i fag retta mot reiselivet ble anerkjent. Regionrådet har i sitt innspill gått inn for at det må kunne utvikles mer fleksible tilbud i et samspill mellom kommuner, næringsliv og skoler for å opprettholde tilbud med svak søkning i dalen. Regionrådet peker på at ungdomskullene i SSBs prognose basert på høy nasjonal vekst vil bli større igjen etter HallingExpo, næringsforeningen for mye av industrivirksomheten i dalen, viste til at Hallingdal har et variert arbeidsliv, der det er mange små bedrifter med lokale eiere. Det er stort behov for de fleste yrkesfaglige utdanningene, og mindre behov for de studieforberedende. Skolemiljøutvalgene pekte også på at skolene har gode resultater og at det er viktig å sikre at ungdommene har gode valgmuligheter og slipper å reise ut. Det er likevel en viss forståelse for reduksjon pga. synkende kull. Skolemiljøutvalget ved Ål vidaregåande pekte på at det kan hende DH og NA må avvikles som følge av lavere ungdomskull. Hvis NA på Ål videregående skole avvikles ønsker skolen å beholde avdeling Lien som en læringsarena, gjerne sammen med annen virksomhet som Arbeidsinstitutt, fagskoletilbud og agronomkurs for voksne. Rektor på Ål har også pekt på at NA kan drives i samarbeid med lokale gårdsbruk med base i skolen på Ål, uten egen gårdsdrift. Kjernefag i Hallingdal er TIP, EL, BAT, HO, RM, SS og ST. Det må ses på muligheter for kreative løsninger for å lage tilbud ved hjelp av samarbeid med næringslivet og fleksibilitet. Rektor på Gol vidaregåande skule framholdt at bredden i studieforberedende er viktig derfor bør de kreative variantene (MDD og MK) opprettholdes. Reiselivsfag hadde vært ønskelig i dalen, men søkergrunnlaget er ikke til stede. Ål vidaregåande skole ønsket Vg2 Anleggsteknikk med samme løsning som de har fått til i Numedal, der elevene får opplæringa i programfag hos lokale entreprenører uten at skole har utgifter ut over ordinær klasseressurs. Strategi: Side 16 av 19

35 Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud De yrkesfaglige kjernetilbudene Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Teknikk og industriell produksjon, Helse- og oppvekstfag, Restaurant- og matfag samt Service og samferdsel videreutvikles i tråd med arbeidslivets behov og eventuelle endringer i den nasjonale tilbudsstrukturen. Studiespesialisering er også et kjernetilbud som må sikres god rekruttering i regionen. Ungdom som ønsker Musikk, dans og drama søker St. Hallvard vgs. De studieforberedende utdanningsprogrammene Idrettsfag og Medier og kommunikasjon videreføres som halve klasser så lenge det er tilstrekkelig elevgrunnlag. På sikt, når elevgrunnlaget synker, må strategien rettes inn mot å sikre tilstrekkelig rekruttering til Studiespesialisering, og la elever som ønsker det velge enkelte programfag fra Idrett, Musikk, dans og drama eller Medier og kommunikasjon som en del av sitt utdanningsløp på studiespesialisering. Dermed sikres en viss bredde og fleksibilitet i opplæringstilbudet. Design og håndverk fases ut, og ungdom som ønsker dette tilbudet eller Kunst, arkitektur og design søker Hønefoss videregående skole. Naturbruk flyttes til Rosthaug videregående skole. 7.7 Opplæring for elever med store behov for særskilt tilrettelegging En del av elevgruppa vil ha ikke ha forutsetninger for å fullføre og bestå den fulle læreplanen innafor et utdanningsprogram, og vil ha behov for særskilt tilrettelegging for å få et forsvarlig utbytte av opplæringa. De fleste av disse elevene vil ved hjelp av tilrettelegging kunne arbeide med mer eller mindre reduserte kompetansemål og oppnå planlagt grunnkompetanse, enten i skole eller som lærekandidater. Alle de videregående skolene skal legge til rette for at slike utdanningsløp kan gjennomføres med mestring og gode resultater. Noen få elever med sterkt nedsatt funksjonsevne vil kunne trenge mer omfattende tilretteleggingstiltak. I henhold til forskrift til Opplæringslova 6-17 kan en elev tas inn til en skole som skoleeier vurderer som særskilt tilrettelagt for elevens behov. Skoleeier vil til enhver tid vurdere fylkets tilbud slik at det samlet sett gis et forsvarlig tilbud til denne elevgruppa. Eksempel på et slikt tilbud i dag er avdeling for elever med sammensatte funksjonsnedsettelser ved St. Hallvard videregående skole. I noen tilfeller kan opplæring gis på en alternativ opplæringsarena i samarbeid med elevens hjemkommune, f.eks. ved en behandlingsinstitusjon. Strategi: Alle elever skal i størst mulig grad gis opplæring innenfor et ordinært utdanningsprogram ved en av de videregående skolene. Skoler med særskilt tilrettelagte tilbud kan gi opplæring til elever med sterkt nedsatt funksjonsevne. I noen tilfeller kan det, i samarbeid med kommunen, gis opplæring på en alternativ opplæringsarena. Side 17 av 19

36 Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud 7.8 Opplæring for voksne Voksne som har fylt 25 år og som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende, men ikke har videregående skole fra tidligere, har etter søknad rett til videregående opplæring. Opplæring for denne gruppa organiseres av de videregående skolene Åssiden, Kongsberg, Hønefoss og Gol ved skolenes OPUS-avdelinger, som er fylkeskommunens fire regionale opplæringssentre for voksne. De som har fullført fagopplæring etter 2014 har rett til påbyggingskurs for å få studiekompetanse. Disse tas inn i ordinære påbygg-klasser ved de videregående skolene. Voksne kan også få en vurdering av sin realkompetanse. Etter realkompetansevurdering har den voksne rett til å få et enkeltvedtak om realkompetanse og et kompetansebevis som dokumenterer hva han/hun har fått godkjent. Den det gjelder kan eventuelt gjennomføre opplæring i fag eller deler av fag der han/hun mangler noe på å ha full kompetanse i forhold til aktuell læreplan. Opplæring for voksne gis gjerne i form av komprimerte kurs med stor grad av selvstudium, eller ved nettbasert opplæring kombinert med faglig veiledning. Mange av de voksne som søker videregående opplæring har minoritetsspråklig bakgrunn. Dette vil antakelig tilta i perioden, men er bl.a. avhengig av utviklinga i flyktningsituasjonen. Strategi: Opplæringstilbudet for voksne gjennomgås for å møte samfunnets behov for arbeidskraft i framtida, og slik at fylkeskommunen kan benytte sine ressurser på en måte som tar hensyn til den kompetansen den enkelte har fra før. Det skal utarbeides modeller som svarer til nasjonale føringer, både når det gjelder samarbeid på tvers av forvaltningsnivå og krav om modeller og metoder i opplæringen som er tilpasset voksnes livssituasjon og behovet for fleksibilitet i opplæringen. Realkompetansevurdering benyttes som grunnleggende metode for å kartlegge eventuelt resterende opplæringsbehov og som metode for å anerkjenne medbrakt kunnskap. Karriereveiledning benyttes som metode for å hjelpe den voksne til å velge en utdanning som øker muligheten for varig tilknytning til arbeidslivet og sette den voksne bedre i stand til å ta kvalifiserte og realistiske valg om egen utdanning. Volumet på tilbudet reguleres i forhold til etterspørselen. Nettbasert undervisning kombinert med veiledning og selvstudier utvikles videre. 7.9 Nettskole All opplæring i Buskeruds videregående skoler er nettstøttet i større eller mindre grad. Når hele fag tilbys nettbasert til elever med tilknytning til videregående skoler i Buskerud Side 18 av 19

37 Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud er dette organisert via Nettskolen Buskerud. Nettskolen Buskerud organiseres av Drammen videregående skole og tilbyr opplæring i enkeltfag i samarbeid med de øvrige videregående skolene. Ungdomsskoleelever kan forsere fag i videregående opplæring gjennom Nettskolen. Elevens skole søker om plass i nettfaget på vegne av eleven. Voksne kan få opplæring ved Nettskolen via OPUS. Hvert fag i Nettskolen har en ansvarlig lærer som organiserer lærestoffet for elevene på den digitale læringsplattformen, veileder, gir tilbakemeldinger på oppgaver og holder kontakt med elevenes ordinære lærere. For elever kan nettbaserte tilbud gis hvis de ønsker fag som ikke kan tilbys på egen skole, hvis de ønsker å forsere fag, eller hvis de trenger et kurs for å ta opp igjen fag som ikke er bestått (alternativ til «sommerskole»). Lærlinger kan også tilbys mulighet til å ta opp igjen fag som ikke er bestått gjennom nettskolen mens de er lærlinger, eller de kan ta påbygging til studiekompetanse underveis i læretida. Ungdommer som er i målgruppa til Oppfølgingstjenesten kan gis mulighet til å delta i nettbasert opplæring i fellesfag. For voksne er nettbasert opplæring ofte gunstig fordi de kan starte opplæringa på et tidspunkt som passer gjennom året og fordi de får et komprimert og fleksibelt tilbud. For innsatte i fengsler gir også nettbasert opplæring gode muligheter. Skoleåret tilbys undervisning i tre fremmedspråk på nivå III, de seks fagene i «studiekompetansepakka» for voksne, forsering i engelsk Vg1 for ungdomsskoleelever og fellesfag for elever på Vg1 som trenger en fleksibel opplæringssituasjon. Strategi: Nettskolen i Buskerud videreutvikles som et permanent tilbud. Utvikling av nye, nettbaserte tilbud skjer i samarbeid med andre aktører, f. eks. fylkeskommuner. Vedlegg i eget dokument: 1. Mandat for arbeidet 2. Oversikt over de videregående skolene i Buskerud med klassetall og elevtall 3. Læreplasser og lærekontrakter i regionene 4. Avstander mellom skolene og avstander fra enkelte steder med lang avstand til nærmeste skole 5. Prognoser for utvikling i ungdomskullene i kommunene, samla regionvis (Statistisk sentralbyrå) 6. Folketall i kommunene i Buskerud (Statistisk sentralbyrå) 7. Innspill fra Drammensregionen 8. Innspill fra Vestviken 9. Innspill fra Kongsbergregionen 10. Innspill fra Ringeriksregionen 11. Innspill fra Midt-Buskerud 12. Innspill fra Hallingdal 13. Innspill fra organisasjoner Side 19 av 19

38 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/2154 Arkiv: Saksbehandler: Ingeborg Rivelsrud Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 28/2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Brukermedvirkning for svømmehalldelen av Lierhallen Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommune ønsker god dialog mellom brukerne av svømmehallen og Lier kommune som eier og drifter. Dette sikres gjennom åpne tilbakemeldingsmuligheter og møter etter behov mellom organiserte brukergrupper og kommunen. Det etableres ikke et fast brukerforum for alle brukergrupper samlet. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Kommunestyret vedtok som pkt 2.11 i handlingsprogrammet for følgende: Det opprettes et eget brukerutvalg for Lierhallen som kan gi verdifulle innspill til et bedre tilbud og drift av hallen. God dialog med brukerne av de kommunale tjenestene er viktig for å sikre at tjenestene blir best mulig og at vi utvikler dem i tråd med endringer i behov og etterspørsel. Det er flere måter å sikre god dialog på, og etablering av et brukerutvalg er en løsning. Rådmannen har i saken vurdert alternative løsninger med utgangspunkt i det politiske målet om å sikre verdifulle innspill til bedre tilbud og drift av hallen. Rådmannen har oppfattet det slik at dette først og fremst dreier seg om svømmehalldelen av Lierhallen. Det er mange ulike brukergrupper ved svømmehallen. Etablering av et brukerutvalg der alle deltar samlet vil, slik administrasjonen vurderer det, være uhensiktsmessig. Derfor har saken munnet ut i noen alternative tiltak i forhold til et samlet brukerutvalg. Vedlegg: Ingen Utredning: 1. Bakgrunn og tolkning Lier kommunestyret ga i tilknytning til HP rådmannen bl.a. følgende oppdrag:

39 «Det opprettes et brukerutvalg for Lierhallen som kan gi verdifulle innspill til et bedre tilbud og drift av hallen.» Lierhallen omfatter både en svømmehall og en flerbrukshall. Rådmannen har etter intern drøfting valgt å tolke dette oppdraget slik at hovedmålet er å sikre et bedre grunnlag for drift og utvikling av svømmehalltilbudet via god dialog med brukerne. Hallen har svært ulike brukergrupper, og det vurderes som mindre hensiktsmessig å etablere et felles brukerutvalg for både skoler, foreninger og enkeltbrukere. I saken skisseres derfor heller nye tiltak for bedre innspillsmuligheter og oppfølgingsrutiner. 2. Organisering og drift Lierhallen er kommunalt eid og forvaltes av Lier eiendomsselskap og driftes av Lier drift på oppdrag for Lier eiendomsselskap. Åpningstider og priser fastsettes av kommunestyret. Dagens bruk og åpningstider fra ca 20. august til ca 10. juni, er som følger: Publikumssvømming åpent 20 timer Mandag kl Tirsdag og torsdag kl Fredag kl Lørdag og søndag kl Skoler 29 1/2 timer Mandag kl Tirsdag kl Onsdag kl Torsdag kl Fredag kl Lier svømmeklubb 23 ¼ timer + 2 ¾ timer Tirsdag kl Onsdag kl Torsdag kl Lørdag kl (forsøk høsten 2016) Søndag kl Andre faste brukere 5 timer Mandag kl Babysvømming Torsdag kl Pensjonister/MS-foreningen Lørdag kl Lier helsesportslag Lørdag kl Bechtrevforeningen Svømmehallen er stengt i skolens ferier, og leies ikke ut til enkeltarrangementer annet enn planlagte svømmestevner i Lier svømmeklubbs regi. 3. Brukerbehov og brukerdialog

40 Det store spekteret av brukergrupper har ulike behov, men felles for flere av dem er ønsket om økt tilgang til svømmehallen og tilhørende fasiliteter. Mange kan også ha innspill og ønsker om driftsendringer og utviklingstiltak. Særlig en brukergruppe har de senere årene vært tydelige på sine behov for økt tilgang til og bedre tilrettelegging av hallen, og det er Lier Svømmeklubb, som bl.a. via Lier idrettsråd og direkte til kommunen har tatt opp følgende: - De ønsker økt tilgang til svømmehallen mandag, fredag og lørdag, samt i ferier. - De ønsker seg tilgang til gymsal og styrkerom i Lierhallen. - De ønsker lavere temperatur på vann og i luft i hallen. - De ønsker tettere samarbeid med kommunen om flere praktiske forhold, og også om svømmeopplæring for barn og svømme-udyktige voksne. Kultur og fritid er den kommunale virksomheten som er hovedkontakt for den organiserte idretten og som også sørger for politiske avklaringer når dette er nødvendig. Kultur og fritid har derfor sammen med hallbestyrer og representant fra Lier eiendomsselskap og Lier drift hatt møte med svømmeklubben 28. januar jfr. vedlagte referat. Noen av ønskene er vanskelige å innfri pga hensyn til andre brukergrupper. Andre av ønskene ble notert og vil kunne bli vurdert nærmere, bl.a. også mht. økonomiske konsekvenser. Økt tilgang til kommunale haller i ferier vil bl.a. komme som egen sak i løpet av høsten Svømmeklubben har etter dette formelt søkt Lier eiendomsselskap om å kunne disponere noe mer tid på lørdager, og snaut 3 timer ekstra er innvilget som en prøveordning for høsten. Som det vil framgå er konstruktiv og løsningsrettet dialog gjennomført med svømmeklubben i første halvår. Rådmannen anser det for mer praktisk å kunne gjennomføre slike direktemøter og direktedialoger med enkeltgrupper etter behov enn å forsøke å etablere et felles fast brukerforum for alle brukergrupper. Hvis det en sjelden gang vil være behov for et bredere brukermøte, kan dette selvsagt likevel arrangeres. I tillegg foreslås å sette opp en forslagskasse i svømmehallen der alle brukere kan komme med sine ønsker og forslag knyttet til drift og utvikling. Kommunestyrets forutsetning om økt brukerkontakt for å sikre verdifulle innspill til bedre tilbud og drift av hallen anses med dette å bli tilfredsstillende oppfylt. Rådmannen foreslår å videreføre den direkte kontakten med brukergruppene etter behov, og foreslår som vedtak i saken: «Lier kommune ønsker god dialog mellom brukerne av svømmehallen og Lier kommune som eier og drifter. Dette sikres gjennom åpne tilbakemeldingsmuligheter og møter etter behov mellom organiserte brukergrupper og kommunen. Det etableres ikke er fast brukerforum for alle brukergrupper samlet.»

41

42

43 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/2156 Arkiv: Saksbehandler: Ingeborg Rivelsrud Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 29/2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Mål og rammer for Lierdagene 2017 Rådmannens forslag til vedtak: Lierdagene 2017 gjennomføres helgen juni som en bred og åpen folkefest og møteplass i «grønne Lier», og etter de anbefalinger som ble gitt i oppsummeringen fra Lierdagene 2015, jfr. GBK-utvalgssak 6/2016. De økonomiske rammene for dagene søkes utvidet med kr pr arrangement i HP , dvs. kr annen hvert år. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: GBK-utvalget vedtok i sak 6/2016 Oppsummering av Lierdagene 2015 og oppstart for Lierdagene 2017, bl.a. at det skulle legges fram en ny sak til GBK-utvalget med anbefalinger for Lierdagene 2017, med fokus på rammer. Denne saken svarer på denne bestillingen ved å legge fram et foreløpig budsjett basert på foregående sak. Vedlegg: Ingen Utredning: 1. Bakgrunn Lierdagene i dagens form har vært gjennomført annen hvert år siden GBK-utvalget behandlet i sak 6/2016 Oppsummering av Lierdagene 2015 og oppstart for Lierdagene 2017, der følgende vedtak ble fattet: 1. Oppsummering fra Lierdagene 2015 tas til orientering. 2. Lierdagene 2017 gjennomføres helgen juni. Som politiske representanter inn i planlegging og gjennomføring velges:

44 Mari Espedal (H) Pål Svere (SP) Anne Mari W. Eidal (AP) varamedlem: Per-Otto Olsen (H) varamedlem velges senere varamedlem velges senere 3. Den økonomiske rammen fastsettes endelig i HP Det legges fram for GBK-utvalget en sak om anbefalingen for Lierdagene 2017, med fokus på rammer. Denne saken følger opp vedtakets pkt. 4. Bakgrunnen for punktet ligger i vinterens sak der det står at den økonomiske nettorammen har stått på samme kronebeløp i mange år, og at kostnadene har økt slik at det kreves økte rammer for å gjennomføre dagene på samme nivå som i En økning på minimum kr fra 2017 ble antydet i saken. 2. Videreførte Lierdager i hht. oppsummering fra 2015 Administrasjonen vurderer det fortsatt for å være realistisk å budsjettere med økt nettoramme i denne størrelsesorden gitt at vi ønsker å kunne gjennomføre dagene etter samme hovedlest som tidligere. Hovedutgiften for arrangementet ligger i sceneprogrammet, som også er det som genererer sponsorinntekter. Vi ser i utgangspunktet for oss at vi fra 2017 ikke som hovedarrangør skal ta økonomisk ansvar for større betalte konserter som den vi i 2015 hadde ved Svensefjøset, men at vi fortsatt ønsker en større gratis ungdomskonsert. Vi ser også behov for drøfting mht. boddelen av programmet, inkl. prisene for bodplass og omfanget av boder for næringslivet. Dette vil kunne føre til reduserte inntekter. Det vurderes å være et fortsatt godt grep å benytte Lierdagene til å få fram friluftslivsmulighetene i grønne Lier, og til å vise bredde av aktivitetstilbud som finnes for liungene. Det vil i planleggingsprosessen for Lierdagene alltid vurderes ulike endringer eller utviklingsgrep i tråd med våre overordnede målsettinger for dagene. Et grovbudsjett basert på dette, kan foreløpig skisseres slik: Ungdomskonsert (artister og scene) kr Scene for lokalt kulturliv mm kr Aktiviteter kr Infrastruktur (WC, renovasjon, beredskap mm) kr Markedsføring mm kr Diverse kr Sum utgifter ekskl. lønn kr Sponsorinntekter kr Bodinntekter kr Sum egeninntekter kr Restbehov nettoramme fra kommunen kr Dette er et nøkternt budsjett ut fra erfaringer fra 2015 og med de justeringer som er anbefalt. Fortsatt vil lønn til faste ansatte ligge utenfor disse rammene. For Lierdagsår settes det pr. i dag av kr som en netto særbevilgning. I tillegg søkes finansiering og inntekter fra ulike kilder.

45 Et enkelt budsjettmessig grep kunne være å legge inn kr også i mellomårene mellom Lierdagene slik at vi ikke lenger må sær-budsjettere svingningene fra år til år. Da ville den øremerkede nettoramma pr arrangement bli kr , og pga. ordningen med overskuddsog underskuddsdekninger for virksomhetene vil et underskudd i Lierdags-år kunne dekkes i påfølgende år (eller via restmidler fra året før). 3. Nye grep eller endret ambisjon et politisk valg Det vil være et politisk valg hvordan Lierdagene framover skal kunne utvikle seg, både mht. økonomiske rammer og mht. ønsket profil/innhold. Rådmannen har på bakgrunn av GBK-utvalgets sak i vinter lagt til grunn at Lierdagene 2017 skal videreføres/justeres noe ut fra erfaringene fra 2015, og at dette krever noe økte rammer, jfr. forslag til vedtak. Hvis de økonomiske rammene ikke blir økt, vil arrangementet i 2017 måtte begrenses ifht. videreførings-anbefalingene fra i vinter. Hvis GBK-utvalget ønsker en ny retning så bør signaler om formål og utviklingsgrep signaliseres nå før de konkrete planene for arrangementet påbegynnes. Lierdagsplanleggingen begynner for fullt tidlig høsten 2016, og rammene må være på plass før oppstart. Det er naturlig at de involverte i planleggingen, både kommunale representanter og våre mange frivillige som alltid trekkes med, får rom til å utvikle dagene videre innenfor de rammer som gis.

46 30/2016Meldinger

47 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/3269 Saksbehandler: Kari-Ann Dale 35/2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Orientering om arbeidet med kvalitetsplan for lierskolen Kvalitetsplanen for skole har elevenes læring i sentrum. Målet for skole er fastsatt i HP: «Lierskolen skal gi den enkelte elev de beste muligheter til faglig og sosial utvikling». Utviklingsområdene for lierskolen er nå samlet under to hoved faner; dybdelæring og Sunne og aktive liunger slik: Dybdelæring der basisfagene norsk, matematikk og engelsk er i særlig fokus. Sunne og Aktive Liunger - livsmestring og helsefremmende levevaner. Herunder ligger også elevenes psykososiale læringsmiljø. Målet er robuste barn og ungdommer som takler hverdagen og er rustet for fremtidige utfordringer. Implementering og involvering Arbeidet med Kvalitetsplanen har vært tema på hver faglig arena grunnskole siden desember Alle lærerne i lierskolen skal arbeide med kvalitetskjennetegn høsten 2016 på egen skole. Arbeidsgruppen for kvalitetsplanen består av en skoleleder fra hver krets i tillegg til pedagogisk rådgiver, representant fra PPT, tillitsvalgt fra Utdanningsforbundet og oppvekstsjefen. Arbeidsgruppen er bindeledd mellom skoleeier og de fire skolekretsene slik at skolelederne på den enkelte skole kan drive prosessene på egen skole. Det er viktig med god involvering for å lykkes med implementeringen av planen. Kvalitetskjennetegn Det skal utarbeidet kvalitetskjennetegn i form av en kvalitetstrapp på de ulike områdene. Kvalitetstrappen skal brukes til å vurdere kvaliteten på våre utviklingsområder i tillegg til de andre indikatorene vi har som kartlegginger, nasjonale prøver, eksamenskarakterer og undersøkelser.

48 Slik ser fremdriftsplanen ut: Kvalitetsplanen vil bli sendt ut på høring til skolene og arbeidstakerorganisasjonene før den sendes til endelig behandling i GBK-utvalget i januar 2017.

49 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/2994 Saksbehandler: Ann-Eva Jacobsen 36/2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Status på Office 365 i lierskolen Office 365 i lierskolen - bakgrunn I Læreplanen Kunnskapsløftet vektlegges det fem grunnleggende ferdigheter. De grunnleggende ferdighetene er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv (Udir 2015). En av disse fem grunnleggende ferdighetene er digitale ferdigheter. For at elever og lærere skal kunne bruke digitale verktøy og utvikle digitale ferdigheter i det daglige skolearbeidet, må de ha tilgang til ulike digitale verktøy både hjemme og på skolen. De siste 10 årene har digitale læringsplattformer vært en viktig del i dette arbeidet i norsk skole. En læringsplattform er bare skallet rundt et faglig innhold, der ulike programmer og verktøy skal støtte opp om læringsaktiviteten. Slike programmer og verktøy kan være; Områder for deling og samhandling av dokumenter Ulik programvare for produksjon av tekster, fremvisninger, video og foto Læringsressurser på nett Office 365 ble tatt i bruk i lierskolen høsten 2015 for å ivareta at elever og ansatte i skolen har tilgjengelig verktøy for bruk i det daglige arbeidet både hjemme og på skolen. Hva er Office 365? Office 365 er en portal med tilgang til verktøy som e-post, kalender, Word, Excel, OneNote og andre Office produkter. Portalen gir gode muligheter for samhandling mellom elev-elev og elev-lærer. Office 365 er en skylagringstjeneste som innebærer at data ikke lagres lokalt i kommunen men i en ekstern server. Personvernet til elevene ivaretas gjennom en databehandleravtale. Gjennom Office 365 får elever og lærere muligheten til å laste opp Office-pakken på inntil fem enheter hjemme slik at de kan jobbe på lik programvare både hjemme og på skolen. Startside Pålogging i portalen gjøres via Feide. Feide er en nasjonal pålogging som alle kommuner skal ha for elever og ansatte i skolen. Når elever og ansatte logger seg på kommer de til en tilpasset startside som gir enkel tilgang til digitale læringsressurser og verktøy som e-post kalender med mere. Forsiden er lik for alle skolene, men elever og lærere har tilgang til ulike ressurser.

50 Eksempel på forside for lærer i Office 365 Skolespesifikke tilpasninger Det er laget sider tilpasset lierskolen som er knyttet til den enkelte skole. Her får man som ansatt tilgang til en egen ansattportal med informasjon, dokumenter og ressurser som er spesifikt for skolen. Elever har en egen trinnside med informasjon, kalender, ukeplaner og annet tilknyttet eget trinn. Eksempel på ansattside for Hennummarka skole Videreutvikling av Office 365 I leveransen av ny portal var bestillingen en foreldreside til hver skole. Denne skulle ivareta foresattes behov med tanke på generell informasjon. Disse sidene skulle være uten pålogging.

51 Valgte leverandør klarte ikke å levere denne tjenesten. Det er inngått samarbeid med en ny leverandør som skal bidra til en forbedret og mer brukervennlig utgave av Office 365. Utbedringer som skal være på plass i løpet av høsten 2016: Innleveringsfunksjon med ukeplan Foresattportal «Romfunksjon» som skal bidra til bedre informasjonsflyt mellom skole og hjem Innleveringsfunksjon med ukeplan: Alle lærere har tilgang til en innleveringsfunksjon der man kan lage oppgaver digitalt og få lagret disse. Elevene kan nå oppgaven gjennom en egen app på forsiden av Office 365, fra sin OneDrive (eget lagringsområde) eller gjennom ukeplanen. For ungdomstrinnet er det en plagiatkontroll tilgjengelig som viser sannsynlighet for plagiering av oppgaver Foresattportalen: Foresatte logger seg på portalen med sin ID-porten bruker. De vil da få tilgang til følgende funksjoner: - Se ukeplan for eget barn - Se status på innleveringer for eget barn - Avbestille abonnement på ukeplan på mail - Administrasjon av egen epostadresse, telefonnummer og bostedsadresse Eksempel på forsiden for foreldre

52 Eksempel på innleveringer slik de vises i Foresattportalen Romfunksjon: Det vil i løpet av høsten bli mulig å opprette egne digitale rom i portalen som lærere og skoleledere kan forme slik at den passer den enkelte skoles behov. Slike digitale rom kan også deles med foreldre. For foresatte vil dette bety at de vil få tilgang til dokumenter som elevråd, SU, FAU og annen relevant informasjon fra skolene. Bruk I mange kommuner har det vært en utfordring å få målgruppene til å bruke læringsplattformene. Dette har Lier Kommune lykkes med gjennom bruk av Office 365. Dette får vi tall om via Feide som viser statistikker på bruk av de ulike digitale tjenestene. I mai 2016 var det pålogginger i Office 365. Det tilsier at verktøyene er i bruk blant elever og ansatte. Med nye utbedringer kan man forvente at det vil bli enda flere pålogginger skoleåret 2016/17.

53 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/3265 Saksbehandler: Monica Elstrøm 37/2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Fremmedspråk og valgmuligheter i Liers ungdomsskoler På ungdomstrinnet velger alle elevene enten fremmedspråk, fordypning eller arbeidslivsfag. Timetallet er 2 timer per uke over tre år. Ungdomsskolene gir ulike valgmuligheter ut i fra elevtall og hvilken kompetanse lærerne ved den enkelte skole har. Forskrift til opplæringsloven 1-8 første ledd: Elevene på årstrinn skal enten ha fremmedspråk eller fordypning i engelsk, norsk, matematikk eller samisk eller arbeidslivsfag. Hvilke fremmedspråk skal skoleeier tilby? Forskrift til opplæringsloven 1-8 andre ledd: Skoleeier skal tilby opplæring i fremmedspråk etter læreplanen i fremmedspråk på nivå 1 i minst ett av de fire språkene tysk, fransk, spansk eller russisk. I tillegg kan skoleeier tilby andre språk, også ikke-europeiske, etter samme læreplan. Skoleeier bestemmer hvilke fremmedspråk elevene skal få tilbud om, og hvordan tilbudet/tilbudene skal organiseres. Elevene som velger fremmedspråk på ungdomstrinnet, må velge ett av de fremmedspråkene som skoleeier tilbyr. Oversikten viser hvilke fremmedspråk ungdomsskolene tilbyr og elevtall: Skole Fremmedspråk Antall elever 10. trinn Totalt antall elever på ungdomstrinnet Tranby tysk, spansk, fransk Lierbyen tysk, spansk Sylling tysk Høvik tysk, spansk, fransk Elevtallene gjelder skoleåret Vi jobber for at elevene i lierskolen skal ha et likeverdig skoletilbud. Dette betyr ikke at tilbudet til enhver tid skal være likt. Vi ser f.eks. at fasilitetene på skolene er ulike og at det tilbys ulike valgfag. Lierskolene varierer i størrelse, noe er enklere å få til på små skoler og annet på store. De store skolene har stordriftsfordeler som gir større fleksibilitet og flere valgmuligheter for elevene, mens de små har andre fordeler som f.eks. mindre klasser og større lærertetthet. FAU ved Sylling skole har vært i kontakt med rektor Roar Bogerud og kommunen v/tidligere rådgiver Marianne Støa for å få en forklaring for hvorfor Sylling-elevene ikke kan velge andre fremmedspråk enn tysk. Brev fra FAU og svar fra rektor og rådgivningsenheten er vedlagt meldingen.

54 I tillegg til tysk tilbyr Sylling skole engelsk fordypning og arbeidslivsfag for de elevene som ikke ønsker fremmedspråk. Dette innebærer at de 33 elevene på 10. trinn allerede er delt i 3 små grupper, noe som gjør enda et alternativt valg kostbart. Det har kommet fram at mange ønsker spansk i stedet for tysk, dette er vurdert men ikke endret. Grunnen til at Sylling-elevene ikke kan velge andre fremmedspråk enn tysk er begrunnet i vedleggene og handler først og fremst om elevtall, men også om tilgjengelig kompetanse. I svarbrevet fra rådgivningsenheten står det: «Vi vil undersøke muligheten for å «dele» på språklærere i kommunen». Ungdomsskolerektorene ble spurt om muligheten for dette og under følger deres innspill: - Dette er teoretisk mulig, men tviler på at noen ønsker en slik stilling. Det ville innebære å ha flere arbeidsplasser, bruke mye tid til reising mellom skoler og mange elever/klasser. - Dette hadde bydd på store timeplantekniske utfordringer for skolene. Språklærerne brukes på tvers av trinnene på skolen, noe som allerede kompliserer timeplanleggingen. - Vi ønsker oss språklærere som underviser i flere fag og som kan være kontaktlærere. De vi har per i dag har fylt opp stillingen sin ved skolen. - Det er generelt vanskelig å få tak i språklærere, de er ettertraktet og kan lett få jobb. Vi prioriterer etterutdanning for de lærerne vi har som ønsker å studere andre fremmedspråk. Dersom vi i Lier sender språklærerne våre fra skole til skole er vi redd de velger å søke seg til andre kommuner. Konklusjon: Opplæringen i fremmedspråk er i henhold til forskriftene. Sylling skole skiller seg ut som skolen som kun tilbyr ett fremmedspråk. Dette er uheldig, men får ingen konsekvenser for videregående opplæring. De har til gjengjeld gode valgmuligheter for de elevene som ikke ønsker å lære et fremmedspråk. De øvrige ungdomsskolene tilbyr 2 eller 3 fremmedspråk.

55 FAU Sylling skole v/tone-christine Cook Øvre Skustadveg Sylling Lier kommune v/ kommunalsjef Bente Gravdal Lier 5/ Ang. språktilbud på ungdomsskolene i Lier. Undertegnede er FAU-leder på Sylling skole, og er også mamma til 2 elever på 8. og 10.trinn. De to siste årene har det kun vært mulig å velge tysk, engelsk fordypning eller norsk fordypning som valgfag språk på Sylling Ungdomsskole. Dette betyr i praksis at de bare har 1 språkfag, nemlig tysk, de kan velge i tillegg til engelsk. Tidligere var det også mulig å velge fransk, men pga. mangel på lærerkrefter, har dette nå falt bort, og dagens 10.klasse er siste klassetrinn som har fått dette tilbudet på Sylling skole. FAU Sylling skole mener at våre elever bør få lik valgmuligheter som elever på de andre skolene i Lier får. Vi har forståelse for trange budsjetter og at det kanskje er vanskelig å få tak i lærere med den rette kompetansen, men vi mener likevel at skolen og kommunen bør prøve å legge til rette for dette. En ide kan jo være «å dele» på en eller flere språklærere, eller ha en slags pool med flere språklærere som kan reise rundt på de forskjellige skolene. Vi har forståelse for at det kan være vanskelig å stable på bena noe slikt for skoleåret 2015/2016, men håper at dere kan jobbe for å få et bedre tilbud til alle ungdomsskoleelever i Lier på dette området så fort som mulig. Med vennlig hilsen Tone-Christine Cook FAU-leder Sylling skole.

56 Vi viser til brev datert 5. mai 2015 fra FAU ved Sylling skole angående språkfag. I brevet påpeker FAU at de synes det er uheldig ut i fra likeverd-prinsippet at elevene på ungdomstrinnet ved Sylling skole, kun skal ha tilbud om ett språkfag, nemlig tysk. Fra og med skoleåret var tilbudet på Sylling skole for elevene på 8.trinn kun tysk, Arbeidslivsfag og Engelsk fordypning. Elevene på 9. og 10.trinn fikk selvsagt tilbud om å fortsette med fransk ut sin skolegang på Sylling skole. Fra og med høsten 2015 vil det derfor ikke være tilbud om fransk på ungdomsskolen i Sylling. Det er flere grunner til dette. Sylling skole har kun litt over 100 elever på ungdomstrinnet. Det vil si mellom 30 og 40 elever på trinn. I nær framtid (statistikken for de kommende ti år) har vi et elevtall på hvert trinn i gjennomsnitt rundt 35. Ikke noe år de kommende åra vil vi ha 40 elever. Vi tilbyr nå tysk, arbeidslivsfag og språklig fordypning. Hvis vi stipulerer fem elever på arbeidslivsfag og 10 elever på fordypning, så er det elever igjen på tyskgruppa. Vi synes det er for kostbart å opprette et tilbud med to språkfag på en så liten ungdomsskole. Elevene i Lier kommune har 228 timer i språkfag gjennom ungdomstrinnet. Med en gjennomsnittlig timespris på kr 450 utgjør kostnaden ved å opprettholde fransk rundt regnet kr pr/år. Vår fransklærer Grete Jacobsen går etter planen av med AFP sommeren Det var med i beregningen da avgjørelsen om å kutte ut to språkfag ble tatt. På en så liten ungdomsskole er det ikke lett å få tak i en person med spansk eller fransk kombinert med andre fag vi trenger. Vi ser problemet som FAU tar opp, men så lenge denne avgjørelsen ikke får altfor store konsekvenser for elevene på videregående skole, opprettholder vi ordningen med kun ett språkfag. Sylling den Roar Bogerud Rektor

57 LL Lier kommune Rådmannen FAU Sylling skole Att.: Tone-Christine Cook Øvre Skustadveg SYLLING Vår ref: MSTO/2015/1694/A20 Deres ref: Lier Angående språktilbud på ungdomsskolene i Lier Vi har mottatt brev om språktilbud på ungdomsskolene i Lier. Sylling skole tilbyr kun ett fremmedspråk i tillegg til fordypning i engelsk og arbeidslivsfag. Rektor svarer i brev til FAU (vedlagt) hvorfor skolen har valgt å tilby nettopp disse fagene. Beklageligvis er det slik at små ungdomsskoler vanligvis ikke har mulighet til å tilby flere språkfag. Dette har sammenheng både med økonomi og kompetanse. Vi vil undersøke muligheten for å «dele» på språklærere i kommunen. Med vennlig hilsen Marianne Støa Rådgiver Rådhuset Postboks 205, 3401 Lier postmottak@lier.kommune.no / Tlf: / Fax: Org nr: / Bankgiro:

58 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/3289 Saksbehandler: Kari-Ann Dale 38/2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Aktivitetsplan for kompetanse og utvikling i lierskolen Lierskolen skal gi den enkelte elev de beste muligheter for faglig og sosial utvikling. Lierskolen skal både utdanne og danne. I formålsparagrafen legges det vekt på at utvikling av kunnskap, ferdigheter og holdninger er viktig for både å mestre sitt eget liv, delta i arbeid, inngå i nære sosiale fellesskap og delta i samfunnslivet. Kommunen skal støtte og utfordre skolene i deres pedagogiske utviklingsarbeid. Aktivitetsplanen for kompetanse og utvikling i lierskolen gir ansatte og ledere i skolen en oversikt over mål, utviklingsområder, kurs, nettverk og aktiviteter skoleåret Aktivitetsplanen ligger som vedlegg til denne meldingen.

59 Aktivitetsplan for kompetanse og utvikling i lierskolen

60 Om Aktivitetsplanen Planen er laget for at vi som jobber i lierskolen skal få en felles oversikt over kurs, nettverk og aktiviteter. Innkalling og påmelding til de ulike kurs, nettverk og aktiviteter vil bli sendt ut separat. Bruk denne linken ved påmelding: 2

61 Innhold Oppvekst skole Lierskolen mål og verdigrunnlag Utviklingsområder Læringsledelse Kvalitetsplanarbeidet Faglig Arena Ungdomstrinn i Utvikling Aktivitetsoversikt høst og vår Nyansattdag Felles fagdager på Fredfoss Fagnettverk felles for lierskolen s. 4 s. 5 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s s s. 14 s. 15 s. 16 Nettverk for 1. klasse-lærere Matematikk kurs og prosess Engelsk kurs og prosess SOL-kurs for nyansatte Kurs i leseforståelsesstrategier Ressursgruppe for digital kompetanse Digital kompetanse, leder-nettverk PULS-implementering Nettverk for ressursteam og PPT Nettverk for assistenter Nettverk for skolekonsulenter Dialogmøter s. 17 s. 18 s. 19 s. 20 s. 21 s. 22 s. 23 s. 24 s. 25 s. 26 s. 27 s. 28 3

62 Oppvekst SKOLE Oppvekstsjef: Kari-Ann Dale Rådgivere: Liv-Astrid Egge Ann-Eva Jacobsen Sissel Gravdal Kariann Reime Monica Elstrøm Oppgaver Utviklingsarbeid og kompetanseheving Tilrettelegge for samarbeid på ulike arenaer Bistå skolene i ulike driftsoppgaver (kvalitetssystemet, skyss, eksamen, tilskudd leirskole etc.) Lage politiske saker og meldinger som omhandler skole 4

63 VISJON Lierskolen mål og verdigrunnlag Lierskolen skal gi den enkelte elev de beste muligheter for faglig og sosial utvikling Lierskolen skal både utdanne og danne. I formålsparagrafen legges det vekt på at utvikling av kunnskap, ferdigheter og holdninger er viktig for å både mestre sitt eget liv, delta i arbeid, inngå i nære sosiale fellesskap og delta i samfunnslivet. Sentrale verdier som demokrati, ytringsfrihet og toleranse skal vektlegges. I skolen skal elevene møte og lære å verdsette mangfoldet slik det uttrykkes blant annet gjennom kunst og kultur, ulike livssyn, ulik etnisk bakgrunn og ulike familiemønstre. Lierskolen skal ha tydelige og kompetente ledere med fokus på elevenes læring og skolens pedagogiske utviklingsarbeid. Uavhengig av elevforutsetninger og læringsmål for den enkelte elev, skal lierskolen formidle at læring krever arbeid, innsats og vilje. Lierskolen skal preges av et konstruktivt og godt samarbeid mellom elever, foreldre, lærere, skolens ledelse og andre berørte parter som PP-tjeneste, helsesøster og barnevern. Vi skal bidra til gode overganger mellom barnehage og skole, og videre over i videregående opplæring. Kommunen skal støtte og utfordre skolene i deres pedagogiske utviklingsarbeid. 5

64 Utviklingsområder fra kvalitetsplan Dybdelæring MÅL: Elevene i lierskolen har kunnskaper, ferdigheter og en helhetlig forståelse av sammenhenger som gir mening og danner grunnlaget for deltakelse, kritisk tenkning og innovasjon i møte med nye utfordringer. Elevene opplever nytten og gleden av kunnskap og ser sammenhengen mellom opplæringen og samfunnet. - Norsk - Matematikk - Engelsk Sunne og Aktive Liunger livsmestring og helsefremmende levevaner Mål: Elevene i lierskolen er robuste barn og ungdommer som takler hverdagen og er rustet for fremtidige utfordringer. - Fysisk aktivitet og Helse med fokus på bevegelsesglede og sunne matvaner - Psykososialt læringsmiljø med fokus på 6

65 livsglede Læringsledelse Det gode arbeidet med læringsledelse fortsetter. Sammen med Sunne og Aktive Liunger danner Læringsledelse fundamentet for læring av fag, fordypning og forståelse. Kjennetegn ved god læringsledelse i lierskolen tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets dokumenter om klasseledelse. De fire hovedområdene og mange av kjennetegnene er hentet derfra. Kjennetegnene hjelper lærerne til å reflektere over egen læringsledelse. De danner utgangspunkt for relevante og praksisnære drøftinger i team og på trinn. I tillegg brukes de av skoleledere i samtaler både med teamet og enkeltlærere, og i forbindelse med skolevandring. MÅL: Lærerne i lierskolen skal være faglig kvalifiserte, ha gode relasjoner og høye forventninger til sine elever. Læringsledelsen skal fungere godt for alle uansett personlige 7

66 læringsforutsetninger, kjønn og sosial, kulturell og økonomisk bakgrunn. Kvalitetsplanarbeidet - vi leder arbeidet mot ny kvalitetsplan Arbeidsgruppa for kvalitetsplan har møte: 25. aug. 15. sept. 21. okt. 17. nov. og 1. des. kl på rådhuset. 8

67 Faglig Arena møteplassen for skoleledere HØST 2016 Rektorer møter kl. 10, inspektører kl. 11. VÅR 2017 Rektorer møter kl. 10, inspektører kl aug. Dybdelæring; Deep Learning Society v/yngve Lindvig, Conexus. 16. jan. Digital kompetanse v/ann-eva 19. sept. Planlegge fagnettverk. 13. feb okt. Høstseminar på Farris bad med tema: Kvalitet & Skoleledelse v/ Jan Meråk Paulsen og Tore Skandsen. 13. mars 14. nov. Kvalitetsplan v/tore Skandsen. 24. april 19. des. Kompetansemålene i sammenheng læreplanforståelse v/monica Søhus Planlegge fagnettverk. 22. mai PRUV og flerfaglighet v/svensedammen skole og egne krefter. Planlegge fagnettverk. Kompetanse for mangfold mestringstro v/sissel Deep Learning Society v/hegg og Høvik Beredskap og beredskapsplaner v/liv Astrid Sunne og Aktive Liunger livsmestring 9

68 22. juni Faglig Arena med påfølgende sommeravslutning. Ungdomstrinn i Utvikling - For ressurslærere og skoleledelsen Utdanningsdirektoratets samlinger: For skoleeier og skoleledere: okt. For ressurslærere: sept. og 31. okt.-1. nov. og mars Felles nettverkssamlinger for ressurslærere og skoleledelsen i Lier og Drammen kommune: 1. samling 2. samling Dato 23. nov mars 2017 Tid

69 Sted Utviklingsbasen, Drammen Hegg skole, Lier Ansvarlig Monica Elstrøm, Hilde Schjerven og Utviklingsveilederne Monica Elstrøm, Hilde Schjerven og Utviklingsveilederne I tillegg arrangerer utviklingsveilederne i Buskerud nettverk for ressurslærere i UIU Buskerud fra alle puljene i satsningen. Tid og sted: 1. des og 21. feb kl på HSN, Campus Ringerike. Ungdomstrinn i Utvikling - for alle lærere og ledere i satsningen Siv Måseidvåg Gamlem, førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen i Volda er forfatter av boka «Dybdelæring i skolen» og kommer til lierskolen i forbindelse med Ungdomstrinn i Utvikling. 11

70 Dato 13. des Tid Sted Samlingssalen, Hegg skole Ansvarlig Monica Elstrøm og Høgskolen i Sørøst-Norge Aktivitetsoversikt høsten

71 JULI AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER fr 1 ma 1 31 to 1 #Hengdeg lø 1 ti 1 UIU -lærere to 1 Kvalitetsplan lø 2 ti 2 fr 2 AMU sø 2 on 2 fr 2 sø 3 on 3 lø 3 ma 3 Høstferie 40 to 3 Engelsk v/klose lø 3 ma 4 27 to 4 sø 4 ti 4 UIU -skoleledere fr 4 sø 4 ti 5 fr 5 ma 5 Utv.gr, SOL, UIU 36 on 5 UIU -skoleledere lø 5 ma 5 49 on 6 lø 6 ti 6 UIU -lærere, IKT-nett to 6 sø 6 ti 6 to 7 sø 7 on 7 Virksomhetledersamling fr 7 ma 7 45 on 7 fr 8 ma 8 Nyansattdag skole 32 to 8 Virksomhetledersamling lø 8 ti 8 IKT -nettverk to 8 lø 9 ti 9 Nyansattdag i kommunen fr 9 sø 9 on 9 fr 9 sø 10 on 10 Alt. nyansattdag skole lø 10 ma to 10 lø 10 ma to 11 Fagdag Roland sø 11 ti 11 Fagnettverk fr 11 sø 11 ti 12 fr 12 Fagdag Hartberg ma on 12 lø 12 ma on 13 lø 13 ti 13 to 13 sø 13 ti 13 UIU v/gamlem to 14 sø 14 on 14 SOL fr 14 PULS ma 14 Faglig Arena 46 on 14 Fellesfaglig Arena fr 15 ma to 15 Skolekons, kv.pl, IKT lø 15 ti 15 to 15 lø 16 ti 16 fr 16 sø 16 on 16 fr 16 AMU sø 17 on 17 Skolestart lø 17 ma 17 Læringsstrat. 42 to 17 Kvalitetsplan lø 17 ma to 18 sø 18 ti 18 Høstseminar fr 18 sø 18 ti 19 fr 19 ma 19 Faglig Arena 38 on 19 Høstseminar lø 19 ma 19 Faglig Arena 51 on 20 lø 20 ti 20 Ass.-nettverk, Matte to 20 sø 20 ti 20 Utv.gr. to 21 sø 21 on 21 fr 21 Kvalitetsplan, AMU ma 21 Utv.gr. 1.trinn 47 on 21 fr 22 ma to 22 Ass.-nettverk lø 22 ti 22 to 22 lø 23 ti 23 fr 23 sø 23 on 23 UIU -nettverk fr 23 Juleferie sø 24 on 24 lø 24 ma 24 Utv.gr. 43 to 24 IKT -ledernettverk lø 24 ma to 25 Kvalitetsplan sø 25 ti 25 fr 25 sø 25 ti 26 fr 26 ma 26 Utv.gr 39 on 26 lø 26 ma on 27 lø 27 ti 27 to 27 Ressursteam sø 27 ti 27 to 28 sø 28 on 28 Læringsstrategier fr 28 ma on 28 fr 29 ma 29 Faglig Arena 35 to 29 Psykisk helse-dag lø 29 ti 29 Novemberkonferansen to 29 lø 30 ti 30 #Hengdeg fr 30 Psykisk helse-dag sø 30 on 30 Novemberkonferansen fr 30 sø 31 on 31 #Hengdeg ma 31 UIU -lærere 44 lø 31 13

72 Aktivitetsoversikt våren 2017 JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI sø 1 on 1 5 on 1 Vinterferie lø 1 ma 1 FRI to 1 IKT -ledernettverk ma 2 1 to 2 PULS to 2 sø 2 ti 2 Rektornettverk fr 2 ti 3 fr 3 fr 3 ma 3 13 on 3 lø 3 Pinse on 4 lø 4 lø 4 ti 4 IKT-nettverk to 4 sø 4 to 5 sø 5 sø 5 on 5 PULS, 1. trinn fr 5 ma 5 23 fr 6 ma 6 6 ma 6 10 to 6 Skolekons.-nettverk lø 6 ti 6 lø 7 ti 7 ti 7 fr 7 sø 7 on 7 sø 8 on 8 on 8 UIU -nettverk lø 8 ma 8 Utv.gr. 19 to 8 ma 9 2 to 9 Engelsk v/klose to 9 sø 9 ti 9 fr 9 ti 10 Matte v/spurkland fr 10 fr 10 ma 10 Påskeferie 15 on 10 lø 10 on 11 lø 11 lø 11 ti 11 to 11 sø 11 to 12 sø 12 sø 12 on 12 fr 12 ma fr 13 ma 13 Faglig Arena 7 ma 13 Faglig Arena 11 to 13 lø 13 ti 13 lø 14 ti 14 ti 14 fr 14 sø 14 on 14 sø 15 on 15 on 15 lø 15 ma to 15 ma 16 Faglig Arena 3 to 16 to 16 sø 16 ti 16 fr 16 ti 17 fr 17 fr 17 ma on mai lø 17 on 18 lø 18 lø 18 ti 18 to 18 sø 18 to 19 Yrkesmesse, IKT-leder sø 19 sø 19 on 19 fr 19 ma fr 20 ma 20 Utv.gr. 8 ma 20 UIU, Utv.gr. 12 to 20 IKT -ledernettverk lø 20 ti 20 lø 21 ti 21 Fagnettverk ti 21 UIU -lærere fr 21 sø 21 on 21 Sommerferie sø 22 on 22 on 22 lø 22 ma 22 Faglig Arena 21 to 22 Faglig Arena ma 23 Utv.gr. 4 to 23 IKT -ledernettverk to 23 Ass.-nettverk sø 23 ti 23 fr 23 ti 24 Fagnettverk fr 24 fr 24 ma 24 Faglig Arena 17 on 24 lø 24 on 25 lø 25 lø 25 ti 25 to 25 Kristi Himmelfart sø 25 to 26 sø 26 sø 26 on 26 fr 26 Skolefri ma fr 27 ma 27 Vinterferie 9 ma to 27 lø 27 ti 27 lø 28 ti 28 ti 28 fr 28 sø 28 on 28 sø 29 on 29 lø 29 ma 29 Utv.gr. 22 to 29 ma 30 5 to 30 Ressursteam ti 30 fr 30 ti 31 IKT-nettverk fr 31 on 31 14

73 Nyansattdag for nye lærere i Lier Hjertelig velkommen til lierskolen og Haugestad 9. august kl Bli kjent med lierskolens planer og satsingsområder. For at du skal få en så god start som mulig får du to kursdager før skolestart. Den ene er felles for alle nytilsatte lærer i kommunen, mens den andre holdes på egen skole, trolig dagen før eller etter denne dagen på Haugestad. I tillegg får du halve dager i løpet av høsten med SOL og leseforståelsesstrategier. 15

74 Felles fagdager på Fredfoss Torsdag 11. august TEMA: MOBBING - tradisjonell mobbing og digital mobbing Kl Info: Fredag 12. august TEMA: VURDERING FOR LÆRING MED FOKUS PÅ ELEVMEDVIRKNING Kl Info: konferansekalender/fagdag-om-vurdering-i-skolen---egil-weider- Hartberg1/ Erling Roland Hildegunn Fandrem Egil Hartberg 16

75 Fagnettverk felles for lærerne i lierskolen Tema: Dybdelæring Tidspunkt Barneskolenettverk 1: Sylling, Oddevall, Nordal, Heia, Hallingstad, Hennummarka 2: Høvik, Gullaug, Hegg, Egge 11. okt. Tema: Dybdelæring og fremtidens kompetanser Forarbeid: Les «Dybdelæring i skolen» kap. 1-3 og St.mld. 28, kap «Legge til rette for dybde i opplæringen» Intro til tema ved: Yngve Lindvig, Conexus Sted: Hegg kulturscene Tidspunkt: jan Tema: Dybdelæring - Samarbeidslæring, selvregulering og læringsstrategier Forarbeid: Les «Dybdelæring i skolen» kap. 4-5 og NOU 2015:8 «Fremtiden skole» kap «Samhandling og deltakelse» Sted: Sylling / Gullaug Tidspunkt: feb. Tema: Dybdelæring - Kritisk tenkning og metakognisjon Forberedelse: Les «Dybdelæring i skolen» kap. 6-7 og NOU 2015:8 «Fremtiden skole» kap «Kritisk tenkning og problemløsning» Sted: Heia / Egge Tidspunkt: Ungdomsskolenettverk Lierbyen, Sylling, Høvik, Tranby Tema: Dybdelæring en felles forståelse av begrepet Forberedelse: Les St.mld. 28 «Fag Fordypning Forståelse» kap. 4.3 (innledn.) og kap «Legge til rette for dybde i opplæringen» Sted: Lierbyen skole Tidspunkt: Tema: Læreplanforståelse - formålet med faget og kompetansemålene sett i sammenheng Forarbeid: Les i K-06; formålet for fagene dine. Intro til tema ved: Monica Søhus Sted: Høvik skole Tidspunkt: Tema: PRUV og flerfaglighet Forberedelse: Skaff deg oversikt over St.mld. 22 «Motivasjon Mestring Muligheter» - Ungdomsskolemeldinga Intro til tema ved: ungdomsskoler som har jobbet systematisk med PRUV og flerfaglighet Sted: Høvik skole Tidspunkt:

76 Nettverk for 1. klasse-lærere - en samarbeidsarena Å starte med ny 1. klasse er en stor begivenhet både for læreren, barnet og foreldrene. Som lærer blir du en ny og viktig person i barnets liv. Hva kan vi lære av hverandre? 1. samling 2. samling Dato 21. nov april 2017 Tid Sted Samlingssalen, Hegg skole Samlingssalen, Hegg skole Ansvarlig Kristin Eggum Ege Kristin Eggum Ege 18

77 Matematikk kurs og prosess? Dybdelæring og vurdering for læring To kursdager for matematikklærere med Simen Spurkland. 1. kursdag 2. kursdag Dato 20. sept jan Tid Sted Samlingssalen, Hegg skole Samlingssalen, Hegg skole Ansvarlig Monica Elstrøm Monica Elstrøm 19

78 Engelsk kurs og prosess Dybdelæring - kommunikasjon, samhandling og deltakelse To praktiske kursdager for engelsklærere med Alexander Klose 1. kursdag 2. kursdag Dato 3. nov feb Tid Sted Samlingssalen, Hegg skole Samlingssalen, Hegg skole Ansvarlig Monica Elstrøm Monica Elstrøm 20

79 SOL-kurs for nyansatte - systematisk observasjon av lesing En forutsetning for å bedre elevenes leseferdighet er at lærerne har kompetanse på hva leseopplæring handler om. SOL er kompetanseheving og gir lærerne et godt grunnlag for å veilede elevene videre i sin leseutvikling. 1. kursdag 2. kursdag Dato 5. sept sept Tid Sted Samlingssalen, Hegg skole Samlingssalen, Hegg skole Ansvarlig Kristin Eggum Ege Kristin Eggum Ege 21

80 Kurs i leseforståelsesstrategier - før, under og etterlesing Effektiv og god lesing forutsetter at læreren og elevene kjenner til og bruker ulike strategier. På kurset får du kjennskap til lierskolens 10 obligatoriske strategier. 1. kursdag 2. kursdag Dato 28. sept okt Tid Sted Samlingssalen, Hegg skole Samlingssalen, Hegg skole Ansvarlig Kristin Eggum Ege Kristin Eggum Ege 22

81 Ressursgruppe for digital kompetanse IKT-nettverk Gruppa består av en til to IKT-ansvarlige fra hver av de 12 skolene i Lier og skoleeier, samt representanter fra Lier og Hurum IKT-tjeneste. Arbeidsområder: Teknisk Deling av ressurser og ideer fra skolene Forskning og utvikling Læremidler Kurs Samling 1 Samling 2 Samling 3 Samling 4 Dato 6. sept nov jan april 2017 Tid Sted Glitra Glitra Glitra Glitra Ansvarlig Ann-Eva Jacobsen Ann-Eva Jacobsen Ann-Eva Jacobsen Ann-Eva Jacobsen 23

82 Digital kompetanse Leder-nettverk Gruppa består av en skoleleder fra hver av de 4 skolekretsene i Lier og skoleeier, samt representanter fra Lier og Hurum IKT-tjeneste. Arbeidsområder: Hvordan lierskolen skal håndtere arbeidet med fremtidens kompetanser Kompetanseheving og utvikling Hvordan få til deling Samarbeid med Lier og Hurum IKT-tjeneste Saker og meldinger til politikere- innspill på området digital kompetanse Samling 1 Samling 2 Samling 3 Samling 4 Samling 5 Samling 6 Dato Tid Sted Glitra Glitra Glitra Glitra Glitra Glitra Ansvarlig Ann-Eva Jacobsen Ann-Eva Jacobsen Ann-Eva Jacobsen Ann-Eva Jacobsen Ann-Eva Jacobsen Ann-Eva Jacobsen 24

83 PULS implementering - for skoleledere som deltar i satsningen 3. samling 4. samling 5. samling Dato 14. oktober 2. februar 5. april Tid Sted Samlingssalen, Hegg skole Nedre Eiker Samlingssalen, Hegg skole Ansvarlig Monica Elstrøm Siri Sørensen Monica Elstrøm 25

84 Nettverk for ressursteam og PPT - rom for alle og blikk for den enkelte En arena for skolenes ressursteam og PPT Dele og videreutvikle kompetanse 1. samling 2. samling Dato 27. okt mars 2017 Tid Sted Samlingssalen, Hegg skole Samlingssalen, Hegg skole Ansvarlig Sissel Østberg og Sissel Gravdal Sissel Østberg og Sissel Gravdal 26

85 Nettverk for assistenter - en viktig ressurs i skole og SFO Arbeidsområder: Assistentene har som oppgave å planlegge og gjennomføre aktiviteter, samt å gi bistand til elever i form av omsorg, faglig støtte og trening. Nettverksarbeidet skal bidra til å øke kompetansen og til å dele erfaringer på tvers av skoler og SFO. NB! Halvparten av assistentene den ene dagen, den andre halvparten den andre dagen. 1. samling 2. samling Dato 20. og 22. sept mars 2017 Tid Sted Samlingssalen, Hegg skole Samlingssalen, Hegg skole Ansvarlig Sissel Gravdal og Kristin E. Ege Sissel Gravdal og Kristin E. Ege 27

86 Nettverk for skolekonsulenter Utveksle erfaringer Informasjon Intern kursing 1. samling 2. samling Dato 15. sept april 2017 Tid Sted Glitra Glitra Ansvarlig Kariann Reime, Liv-Astrid Egge Kariann Reime, Liv-Astrid Egge 28

87 Dialogmøter - i et helhetlig perspektiv Dialogmøter gjennomføres i skolekretsene i Lier i vårhalvåret. Hensikten med møtene er å bedre dialogen mellom administrativ og politisk skoleeier. Agendaen for møtene er skolenes «tilstandsrapporter» og elevenes læringsmiljø. 29

88 På møtene deltar representanter for skolene, ansatte og elever, foreldre og politikere. 30