Revidering av helhetlig plan for langsiktig skoletilbud - mandat

Transkript

1 Vedlegg til «Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud» 1. Mandat for arbeidet s Oversikt over de videregående skolene i Buskerud med klassetall og elevtall (regionvis) s Læreplasser og lærekontrakter (regionvis) s Avstander mellom skolene og avstander fra enkelte steder med lang avstand til nærmeste skole s Prognoser fra Statistisk sentralbyrå for utviklinga av ungdomskullene i kommunene, regionvis s Oversikt fra Statistisk sentralbyrå over folketall i kommunene i Buskerud s Innspill fra Drammensregionen s Innspill fra Vestviken: Lier, Røyken og Hurum s Innspill fra Kongsbergregionen s Innspill fra Ringeriksregionen s Innspill fra Midt-Buskerud s Innspill fra Hallingdal s Innspill fra organisasjoner s.61 Vedlegg 1: Mandat (HUU-sak 16/4) Revidering av helhetlig plan for langsiktig skoletilbud - mandat Hovedutvalget for utdanningssektoren godkjenner forslag til mandat for arbeidet med å revidere langsiktig og helhetlig plan for skoletilbudet i Buskerud slik det fremgår i saksfremstillingens konklusjon. Bakgrunn for saken Fylkestinget fattet slikt vedtak i sak 15/102, pkt 40: "Langsiktig og helhetlig plan for skoletilbudet revideres i Sak legges frem for fylkestinget. Det legges opp til en bred og involverende revideringsprosess." Problemstillinger Arbeidet med å revidere helhetlig og langsiktig plan for skoletilbudet må sees i nær sammenheng med flere andre vedtatte strategiske planer, herunder investeringsstrategi for skolebygg og Handlingsprogram Videre vil arbeidet med å revidere planen ha en sammenheng med andre pågående prosesser, blant annet: - Pågående planleggingsarbeid for å gjennomføre vedtatte investeringer i skolebygg - En konkret samarbeidsprosess med bedriftene i Næringsparken på Kongsberg - Oppfølging av fylkesutvalgets innstilling til fylkestinget i HP om at Yrkesopplæringsnemnda skal involveres i prosessen med å utforme regler for garanti om videre skoleplass etter vg1 ved samme skole som eleven har begynt på forutsatt skolen tilbyr hele det aktuelle utdanningsløpet. - Arbeid med å vurdere muligheten for fleksibilitet i fag- og timefordelingen. 1

2 Av hensyn til arbeidet med de nevnte prosesser, og arbeider som igangsettes senere i 2016 som blant annet arbeidet med forslag til Handlingsprogram , og forslag til dimensjonering av skoletilbudet 2017/18, ville behandling av langsiktig skoletilbud i fylkestingets møte i juni 2016 vært ideelt. Med bred involvering, høringsperiode og formell behandling i flere organer, og frigjøring av tilstrekkelig intern arbeidskapasitet, synes det vanskelig å gjennomføre. Det foreslås derfor at saken behandles i fylkestinget i desember parallelt med Handlingsprogram for Forslag til mandat Mål: Målet med arbeidet er å revidere gjeldende plan for helhetlig og langsiktig skoletilbud slik at revidert plan: a) Understøtter prinsippene i Kunnskapsskolen i Buskerud. b) Gir retning og forutsigbarhet for de årlige dimensjoneringer av skoletilbudet. c) Sikrer sammenheng mellom skoletilbud og vedtatte investeringsplaner for skolebygg. d) Harmonerer med utdanningssektorens økonomiske driftsrammer på kortere og lengre sikt og bidrar til vedtatte innsparinger i driften. e) Legger til rette for samarbeid og samhandling med nærings- og arbeidsliv om utdanningstilbud og læringsarenaer. Premisser/rammefaktorer: Følgende premisser legges til grunn for arbeidet: 1) Opplæringsloven med forskrifter inkludert forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune. 2) Fylkestingets vedtatte investeringsplaner for skolebygg. 3) Fylkestingets vedtatte innsparingskrav i utdanningssektorens driftsramme. 4) Elevvekst, og da særlig elevveksten i Drammensregionen som krever kapasitetsøkning etter ) Nærings- og arbeidslivets behov fremover. 6) Kunnskapsskolen i Buskeruds intensjon om at tilbud må kunne dimensjoneres opp eller ned ved en skole uten store behov for utstyr og investeringer. 7) Regional plan for Kunnskapssamfunnet. 8) Samarbeidsmuligheter med privat og offentlig arbeidsliv. 9) Eventuelle nasjonale endringer i tilbudsstrukturen etter Meld. St. 20 ( ) "På rett vei". 10) Oppfølgingen av NOU 2015:8 - Fremtidens skole. Grunnleggende prinsipper: Det bør være et tilstrekkelig bredt vg1 tilbud i alle regioner slik at flest mulig får tilbud i nærmiljøet. Det må likevel være mulig å vurdere tilbud med synkende søkertall, og der nærings- og arbeidslivets behov er nedadgående. Det legges til grunn en ulik bredde og et ulikt omfang vg2 tilbud i regionene. "Temaskoler"/sterke fagmiljøer kan vurderes i regioner der elevgrunnlaget tilsier det, forutsatt at det ikke medfører merutgifter til drift og investering. For å understøtte både elevenes ønsker, nærings- 2

3 og arbeidslivets behov, og fylkeskommunens strategier og planer for næring, bosetting og utvikling i de ulke regionene i Buskerud, bør det legges til grunn en noe differensiert tenking om skoletilbud i byer og bynære strøk versus skoletilbud i Hallingdal og Numedal. Det skal tilstrebes mangfold i elevsammensetningen ved skolene blant annet for etnisitet, kjønn, fag, og elevenes forutsetninger. Prosessen: Fylkestinget har forutsatt bred involvering i arbeidet med planen, noe som er viktig for å sikre best mulig forankring av planen før vedtak i fylkestinget. Det foreslås derfor at saken behandles i fylkestinget i desember parallelt med Handlingsprogram for Interessenter knyttet til langsiktig skoletilbud kan være mange. De viktigste synes å være: elevene, partene i arbeidslivet, ledelse og ansatte ved de videregående skolene, kommunene, bransjer/bedrifter, offentlige arbeidsgivere. De fleste må være representert i arbeidsgruppen som skal gjennomføre arbeidet. For å sikre bred involvering gjennom hele prosessen foreslås det bruk av innspillmøter i en tidlig fase i arbeidet, og formell skriftlig høring fulgt av høringsmøter i den avsluttende fasen av arbeidet. Internt orienteres det jevnlig om status i arbeidet i Yrkesopplæringsnemnda, Hovedutvalget for utdanningssektoren, Hovedutvalget for miljø, innovasjon og næring, og i informasjons- og drøftingsmøte med de hovedtillitsvalgte. Tidsplan milepæler: Januar Mandat vedtatt i hovedutvalget for utdanningssektoren Oppstart arbeidsgruppe, inkl mandatforståelse og nærmere planlegging av arbeidet. Februar Fakta- og behovsgjennomgang. Mars Analysere og vurdere ulike utfordringer og muligheter. April Innspillmøter. Orienteringssak i IDM, YON, HUU, HUMIN om status i arbeidet. Mai Vurdering av innspill opp mot mandatets mål og premisser for arbeidet. Juni Utarbeiding av og utsending av høringsforslag til langsiktig plan for skoletilbudet i Buskerud. Muntlig orientering i IDM, YON, HUU og HUMIN om status i arbeidet. August Høringsperiode Høringsmøter (1-2). September Høringsfrist medio september. Gjennomgang og vurdering av høringsinnspill. Muntlig orientering om status etter høringen i IDM, YON, HUU, HUMIN. Utarbeiding av forslag til langsiktig plan for skoletilbudet med saksfremlegg. Oktober Ferdigstillelse av forslag primo oktober. Formell drøfting av forslag med hovedtillitsvalgte. November Behandling i Yrkesopplæringsnemnda, hovedutvalget for utdanningssektoren, HUMIN, fylkesutvalget Desember Behandling i fylkesutvalget og fylkestinget (saken bør sees i sammenheng med sak om Handlingsprogram ). Organisering av arbeidet: Arbeidet organiseres med en arbeidsgruppe ledet fra utdanningsavdelingen og sammensatt med representanter fra: Utdanningsavdelingen (3) 3

4 Utviklingsavdelingen (1) Rektorer (1) Partene i arbeidslivet yrkesopplæringsnemnda oppnevner 3 representanter Hovedtillitsvalgte (1) Elevrepresentant (1) Drøftinger Forslaget til mandat har vært drøftet med de hovedtillitsvalgte i informasjons- og drøftingsmøte Særutskrift er vedlagt. Arbeidsutvalget for Yrkesopplæringsnemnda gav i møte følgende råd til fylkesutdanningssjefen om mandatet: "Arbeidsutvalget er tilfreds med målene, premissene, prosessen for, og organiseringen av arbeidet. Til de grunnleggende prinsipper foreslår Arbeidsutvalget følgende endringer: "Temaskoler/sterke fagmiljøer kan vurderes i regioner". Resten av setningen foreslås strøket. Arbeidsutvalget presiserer likevel at nærhet til utdanning er viktig for rekruttering, og for lokalt arbeidsliv. Arbeidsutvalget understreker viktigheten av at den videregående opplæringen klarer å møte arbeidslivets behov for kompetanse. Arbeidsutvalget foreslår at administrasjonen tilskriver LO, NHO og KS i Buskerud om å oppnevne representanter til arbeidsgruppen som følge av at arbeidet bør startes opp før første møte i Yrkesopplæringsnemnda. " Fylkesutdanningssjefen velger, som følge av forslagene fra Arbeidsutvalget for Yrkesopplæringsnemnda, å endre mandatets premisser i tråd med arbeidsutvalgets råd. Fylkesutdanningssjefen følger også rådet om å tilskrive utpekte organisasjoner for representasjon i arbeidsgruppen, slik at arbeidet kan starte opp umiddelbart etter behandling av saken. Endret forslag til mandat fremgår under. Konklusjon Fylkesutdanningssjefen anbefaler hovedutvalget for utdanningssektoren å godkjenne forslaget til mandat for arbeidet med å revidere helhetlig og langsiktig plan for skoletilbudet slik: Forslag til mandat: Mål: Målet med arbeidet er å revidere gjeldende plan for helhetlig og langsiktig skoletilbud slik at revidert plan: a) Understøtter prinsippene i Kunnskapsskolen i Buskerud. b) Gir retning og forutsigbarhet for de årlige dimensjoneringer av skoletilbudet. c) Sikrer sammenheng mellom skoletilbud og vedtatte investeringsplaner for skolebygg. d) Harmonerer med utdanningssektorens økonomiske driftsrammer på kortere og lengre sikt og bidrar til vedtatte innsparinger i driften. e) Legger til rette for samarbeid og samhandling med nærings- og arbeidsliv om utdanningstilbud og læringsarenaer. Premisser/rammefaktorer: 4

5 Følgende premisser legges til grunn for arbeidet: 1) Opplæringsloven med forskrifter inkludert forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune. 2) Fylkestingets vedtatte investeringsplaner for skolebygg. 3) Fylkestingets vedtatte innsparingskrav i utdanningssektorens driftsramme. 4) Elevvekst, og da særlig elevveksten i Drammensregionen som krever kapasitetsøkning etter ) Nærings- og arbeidslivets behov fremover. 6) Kunnskapsskolen i Buskeruds intensjon om at tilbud må kunne dimensjoneres opp eller ned ved en skole uten store behov for utstyr og investeringer. 7) Regional plan for Kunnskapssamfunnet. 8) Samarbeidsmuligheter med privat og offentlig arbeidsliv. 9) Eventuelle nasjonale endringer i tilbudsstrukturen etter Meld. St. 20 ( ) "På rett vei". 10) Oppfølgingen av NOU 2015:8 - Fremtidens skole. Grunnleggende prinsipper: Det bør være et tilstrekkelig bredt vg1 tilbud i alle regioner slik at flest mulig får tilbud i nærmiljøet. Det må likevel være mulig å vurdere tilbud med synkende søkertall, og der nærings- og arbeidslivets behov er nedadgående. Det legges til grunn en ulik bredde og et ulikt omfang vg2 tilbud i regionene. "Temaskoler"/sterke fagmiljøer kan vurderes i regioner. Nærhet til utdanning er viktig for rekruttering, og for lokalt arbeidsliv ved at den videregående opplæringen klarer å møte arbeidslivets behov for kompetanse. For å understøtte både elevenes ønsker, nærings- og arbeidslivets behov, og fylkeskommunens strategier og planer for næring, bosetting og utvikling i de ulke regionene i Buskerud, bør det legges til grunn en noe differensiert tenking om skoletilbud i byer og bynære strøk versus skoletilbud i Hallingdal og Numedal. Det skal tilstrebes mangfold i elevsammensetningen ved skolene blant annet for etnisitet, kjønn, fag, og elevenes forutsetninger. Prosessen: Fylkestinget har forutsatt bred involvering i arbeidet med planen, noe som er viktig for å sikre best mulig forankring av planen før vedtak i fylkestinget. Det foreslås derfor at saken behandles i fylkestinget i desember parallelt med Handlingsprogram for Interessenter knyttet til langsiktig skoletilbud kan være mange. De viktigste synes å være: elevene, partene i arbeidslivet, ledelse og ansatte ved de videregående skolene, kommunene, bransjer/bedrifter, offentlige arbeidsgivere. De fleste må være representert i arbeidsgruppen som skal gjennomføre arbeidet. For å sikre bred involvering gjennom hele prosessen foreslås det bruk av innspillmøter i en tidlig fase i arbeidet, og formell skriftlig høring fulgt av høringsmøter i den avsluttende fasen av arbeidet. Internt orienteres det jevnlig om status i arbeidet i Yrkesopplæringsnemnda, Hovedutvalget for utdanningssektoren, Hovedutvalget for miljø, innovasjon og næring, og i informasjons- og drøftingsmøte med de hovedtillitsvalgte. Tidsplan milepæler: 5

6 Januar Mandat vedtatt i hovedutvalget for utdanningssektoren Oppstart arbeidsgruppe, inkl mandatforståelse og nærmere planlegging av arbeidet. Februar Fakta- og behovsgjennomgang. Mars Analysere og vurdere ulike utfordringer og muligheter. April Innspillsmøter. Orienteringssak i IDM, YON, HUU, HUMIN om status i arbeidet. Mai Vurdering av innspill opp mot mandatets mål og premisser for arbeidet. Juni Utarbeiding av og utsending av høringsforslag til langsiktig plan for skoletilbudet i Buskerud. Muntlig orientering i IDM, YON, HUU og HUMIN om status i arbeidet. August Høringsperiode Høringsmøter (1-2). September Høringsfrist medio september. Gjennomgang og vurdering av høringsinnspill. Muntlig orientering om status etter høringen i IDM, YON, HUU, HUMIN. Utarbeiding av forslag til langsiktig plan for skoletilbudet med saksfremlegg. Oktober Ferdigstillelse av forslag primo oktober. Formell drøfting av forslag med hovedtillitsvalgte. November Behandling i Yrkesopplæringsnemnda, hovedutvalget for utdanningssektoren, HUMIN, fylkesutvalget Desember Behandling i fylkesutvalget og fylkestinget (saken bør sees i sammenheng med sak om Handlingsprogram ). Organisering av arbeidet: Arbeidet organiseres med en arbeidsgruppe ledet fra utdanningsavdelingen og sammensatt med representanter fra: Utdanningsavdelingen (3) Utviklingsavdelingen (1) Rektorer (1) Partene i arbeidslivet LO, NHO og KS i Buskerud med en representant hver. Hovedtillitsvalgte (1) Elevrepresentant (1) Vedlegg 2: Oversikt over de videregående skolene i Buskerud med klassetall og elevtall Drammen, Åssiden og Eiker : Programområde Skole Trinn Kapasitet Elevtall Ledige plasser BAT - Bygg og Åssiden Vg anleggsteknikk Byggteknikk Åssiden Vg Klima, energi, miljø Åssiden Vg Treteknikk Åssiden Vg

7 EL - Elektrofag Åssiden Vg Elenergi Åssiden Vg Kulde- og Åssiden Vg varmepumpeteknikk Automatisering Åssiden Vg Data og elektronikk Åssiden Vg HO - Helse- og Åssiden Vg oppvekstfag Hudpleie Åssiden Vg Helseservicefag Åssiden Vg Helsearbeiderfag Åssiden Vg Hudpleier Åssiden Vg Tannhelsesekretær Åssiden Vg Apotekteknikk Åssiden Vg ID Idrettsfag - fotball Drammen Vg Idrettsfag - håndball Drammen Vg Idrettsfag langrenn, Drammen Vg svømming Idrettsfag bandy, Drammen Vg hopp, turn Idrettsfag - fotball Drammen Vg Idrettsfag - håndball Drammen Vg Idrettsfag langrenn, Drammen Vg svømming Idrettsfag bandy, Drammen Vg hopp, turn Idrettsfag - fotball Drammen Vg Idrettsfag - håndball Drammen Vg Idrettsfag langrenn, Drammen Vg svømming Idrettsfag bandy, Drammen Vg hopp, turn DH- Design og Åssiden Vg håndverksfag Design og Eiker Vg håndverksfag Interiør og Eiker Vg utstillingsdesign Frisør Åssiden Vg Interiør og Åssiden Vg utstillingsdesign Interiør Åssiden Vg SS Service og Drammen Vg samferdsel Service og samferdsel Eiker Vg Salg, service og Drammen Vg sikkerhet Reiseliv Drammen Vg IKT servicefag Åssiden Vg SSP - Drammen Vg Studiespesialisering Studiespesialisering Eiker Vg Studiespesialisering m Drammen Vg entreprenørskap Studiespesialisering Drammen Vg internasjonalisering Studiespesialisering Drammen Vg forskerlinje St.spes. realfag Drammen Vg

8 St.spes. realfag Eiker Vg Realfag, forskerlinje Drammen Vg St.spes. realfag Drammen Vg St.spes. realfag Eiker Vg Realfag, forskerlinje Drammen Vg St.spes. språk, Drammen Vg samf.fag, økonomi St.spes. språk, Eiker Vg samf.fag, økonomi Språk/samf/øk, Drammen Vg entreprenørskap Språk/samf/øk, Drammen Vg internasjonalisering St.spes. språk, Drammen Vg samf.fag, økonomi St.spes. språk, Eiker Vg samf.fag, økonomi Språk/samf/øk, Drammen Vg entreprenørskap Språk/samf/øk, Drammen Vg internasjonalisering St.spes. m Drammen Vg formgivingsfag Formgivingsfag Drammen Vg Formgivingsfag Drammen Vg St.spes. liten gr. Drammen Vg St.spes. liten gr. Eiker Vg Forb. kurs for Drammen Vg minoritetsspråklige Påbygg gen. st.komp Åssiden Vg Påbygg gen.st,komp e. Åssiden Vg yrkeskomp Forb. kurs for Åssiden Vg minoritetsspråklige RM Restaurant- og Åssiden Vg matfag Kokk- og servitørfag Åssiden Vg Matfag Åssiden Vg TIP Teknikk og Åssiden Vg industriell produksjon Kjøretøy Åssiden Vg Industriteknologi Åssiden Vg Bilskade, lakk og Åssiden Vg karosseri MK Medier og Åssiden Vg kommunikasjon Medier og Åssiden Vg kommunikasjon Studieforb. medier og Åssiden Vg kommunikasjon SUM ,23% 143 4,77% Kongsberg og Numedal : Programområde Skole Trinn Kapasitet Elevtall Ledige plasser 8

9 BAT - Bygg og Numedal Vg anleggsteknikk Bygg og anleggsteknikk Kongsberg Vg Byggteknikk Numedal Vg Byggteknikk Kongsberg Vg Anleggsteknikk Numedal Vg Anleggsteknikk Kongsberg Vg EL - Elektrofag Numedal Vg Elektrofag Kongsberg Vg Elektrofag m st.k.3-årig Kongsberg Vg Elenergi Numedal Vg Elenergi Kongsberg Vg Automatisering Kongsberg Vg Automatiseringsfaget Kongsberg Vg Data- og elektronikk Kongsberg Vg Dataelektronikerfaget Kongsberg Vg HO - Helse- og Numedal Vg oppvekstfag Helse- og oppvekstfag Kongsberg Vg Barne- og Kongsberg Vg ungdomsarbeiderfag Helsearbeiderfag Numedal Vg Helsearbeiderfag Kongsberg Vg ID - Idrettsfag Kongsberg Vg Idrettsfag Kongsberg Vg Idrettsfag Kongsberg Vg DH- Design og Kongsberg Vg håndverksfag Design og tekstil Kongsberg Vg Ur- og Kongsberg Vg instrumentmaker, Landslinje SS Service og Numedal Vg samferdsel Service og samferdsel Kongsberg Vg Salg, service og Numedal Vg sikkerhet Salg, service og Kongsberg Vg sikkerhet IKT servicefag Kongsberg Vg MDD Musikk, dans Kongsberg Vg1 Musikk og drama Musikk Kongsberg Vg Musikk Kongsberg Vg Dans Kongsberg Vg SSP - Numedal Vg Studiespesialisering Studiespesialisering Kongsberg Vg Studiespesialisering, Kongsberg Vg forskerlinje St.spes. realfag Numedal Vg St.spes. realfag, Kongsberg Vg forskerlinje St.spes. realfag Kongsberg Vg St.spes. realfag Numedal Vg St.spes. realfag, Kongsberg Vg forskerlinje St.spes. realfag Kongsberg Vg

10 St.spes. språk, samf.fag, Numedal Vg økonomi St.spes. språk, samf.fag, Kongsberg Vg økonomi St.spes. språk, samf.fag, Numedal Vg økonomi St.spes. språk, samf.fag, Kongsberg Vg økonomi St.spes. liten gr. Kongsberg Vg International Kongsberg Vg Baccalaureate International Kongsberg Vg Baccalaureate Påbygg studiekomp. Numedal Vg Påbygg studiekomp. Kongsberg Vg Påbygg e yrkeskomp Numedal Vg Påbygg e yrkeskomp Kongsberg Vg RM Restaurant- og Kongsberg Vg matfag Kokk- og servitørfag Kongsberg Vg TIP Teknikk og Numedal Vg industriell produksjon Teknikk og industriell Kongsberg Vg produksjon Kjøretøy Numedal Vg Kjøretøy Kongsberg Vg Industriteknologi Kongsberg Vg NA - Naturbruk Kongsberg Vg Skogbruk Kongsberg Vg Lier, St. Halvard og Røyken : ,7% ,3% Programområde Skole Trinn Kapasitet Elevtall Ledige plasser BAT - Bygg og Røyken Vg anleggsteknikk Byggteknikk Røyken Vg EL - Elektrofag Røyken Vg Elektrofag Lier Vg Elenergi Røyken Vg Elenergi Lier Vg Automatisering Røyken Vg Automatiseringsfaget Røyken Vg HO - Helse- og Røyken Vg oppvekstfag Helse- og oppvekstfag Lier Vg Helse- og oppvekstfag, Lier Vg Yrkeskomp 4 år Helse- og oppvekst, Lier Vg B&U st.komp 3 år Helse- og oppvekstfag, Yrkeskomp 4 år Barne- og ungdomsarbeiderfag Røyken Vg

11 Barne- og Lier Vg ungdomsarbeiderfag Barne- og Lier Vg ungdomsarbeiderfag m Studiekomp 3 år Helsearbeiderfag Røyken Vg Helsearbeiderfag Lier Vg ID - Idrettsfag St. Hallvard Vg Idrettsfag St. Hallvard Vg Idrettsfag St. Hallvard Vg MK - Medier og Røyken Vg kommunikasjon Medier og kommunikasjon Røyken Vg DH- Design og Røyken Vg håndverksfag Design og Lier Vg håndverksfag Blomsterdekoratør. Lier Vg Frisør St. Hallvard Vg SS Service og Lier Vg samferdsel Service/samf, Lier Vg Yrkeskomp 4 år Salg, service og Lier Vg sikkerhet Salg, service, Lier Vg sikkerh./yrkeskomp 4år IKT servicefag Røyken Vg Transport og logistikk Lier Vg MDD Musikk, dans St. Hallvard Vg1 Musikk og drama Musikk, dans og drama St. Hallvard Vg1 Dans Musikk, dans og drama St. Hallvard Vg1 Drama Musikk St. Hallvard Vg Dans St. Hallvard Vg Drama St. Hallvard Vg Musikk St. Hallvard Vg Dans St. Hallvard Vg Drama St. Hallvard Vg SSPF -Studiespes. med Røyken Vg formgivingsfag Studiespes. med Røyken Vg formgivingsfag Studiespes. med Røyken Vg formgivingsfag SSP - Røyken Vg Studiespesialisering Studiespesialisering, Røyken Vg forskerlinje SSP - St. Hallvard Vg Studiespesialisering St.spes. realfag Røyken Vg St.spes. realfag, Røyken Vg forskerlinje St.spes. realfag St. Hallvard Vg St.spes. realfag Røyken Vg

12 St.spes. realfag, Røyken Vg forskerlinje St.spes. realfag St. Hallvard Vg St.spes. språk, Røyken Vg samf.fag, økonomi St.spes. språk, St. Hallvard Vg samf.fag, økonomi St.spes. språk, Røyken Vg samf.fag, økonomi St.spes. språk, St. Hallvard Vg samf.fag, økonomi St.spes. liten gr. Lier Vg St.spes. liten gr. St. Hallvard Vg Påbygg studiekomp. Røyken Vg Påbygg studiekomp. Lier Vg Påbygg e yrkeskomp Røyken Vg Påbygg e yrkeskomp Lier Vg ,2% 112 5,6% Rosthaug : Programområde Trinn Kapasitet Elevtall Ledige plasser BAT - Bygg og Vg anleggsteknikk Byggteknikk Vg EL - Elektrofag Vg Elenergi Vg HO - Helse- og Vg oppvekstfag Barne- og Vg ungdomsarbeiderfag Helsearbeiderfag Vg ID - Idrettsfag Vg Idrettsfag Vg Idrettsfag Vg MK - Medier og Vg kommunikasjon Medier og Vg kommunikasjon Medier og Vg komm.studieforb. NA - Naturbruk Vg Anleggsgartn/idr.anl. Vg Heste- og hovslagerfag Vg Landbruk og Vg gartnernæring Påbygg studiekomp. Vg Påbygg e yrkeskomp Vg RM - Restaurant- og Vg matfag Kokk- og servitørfag Vg SS - Service og samferdsel Vg

13 Salg, service og Vg sikkerhet SSP - Vg Studiespesialisering St.spes. real/språk Vg St.spes. real/språk Vg St.spes. liten gr. Vg TIP - Teknikk og ind. Vg produksjon Kjøretøy Vg Arbeidsmaskiner Vg ,7% 83 11,3% Hønefoss og Ringerike : Programområde Skole Trinn Kapasitet Elevtall Ledige plasser BAT - Bygg og Hønefoss Vg anleggsteknikk Byggteknikk Hønefoss Vg Klima, energi, miljø Hønefoss Vg EL - Elektrofag Hønefoss Vg Elenergi Hønefoss Vg Data- og elektronikk Hønefoss Vg HO - Helse- og Hønefoss Vg oppvekstfag Helse- og oppvekstfag Hønefoss Vg årig m st. komp. Barne- og Hønefoss Vg ungdomsarbeiderfag Helsearbeiderfag Hønefoss Vg Helsearbeiderfag 4-årig Hønefoss Vg m st.komp ID - Idrettsfag Ringerike Vg Idrettsfag Ringerike Vg Idrettsfag Ringerike Vg DH- Design og Hønefoss Vg håndverksfag Frisør Hønefoss Vg Interiør og Hønefoss Vg utstillingsdesign Utstillingsdesign Hønefoss Vg SS Service og Ringerike Vg samferdsel Salg, service og Ringerike Vg sikkerhet Reiseliv Ringerike Vg Transport og logistikk Hønefoss Vg IKT servicefag Hønefoss Vg MDD Musikk, dans Ringerike Vg1 Musikk og drama Musikk Ringerike Vg Musikk Ringerike Vg SSP - Ringerike Vg Studiespesialisering St.spes. realfag Ringerike Vg St.spes. realfag Ringerike Vg

14 St.spes. språk, Ringerike Vg samf.fag, økonomi St.spes. språk, Ringerike Vg samf.fag, økonomi St.spes. m Hønefoss Vg formgivingsfag Formgivingsfag Hønefoss Vg St.spes. liten gr. Ringerike Vg St.spes. liten gr. Hønefoss Vg Forb. kurs for Hønefoss Vg minoritetsspråklige Påbygg studiekomp. Hønefoss Vg Påbygg e yrkeskomp Hønefoss Vg RM Restaurant- og Hønefoss Vg matfag Kokk- og servitørfag Hønefoss Vg TIP Teknikk og Hønefoss Vg industriell produksjon Kjøretøy Hønefoss Vg Industriteknologi Hønefoss Vg MK Medier og Hønefoss Vg kommunikasjon Medier og Hønefoss Vg kommunikasjon Studieforb. medier og Hønefoss Vg kommunikasjon ,3% ,3% Gol og Ål : Programområde Skole Trinn Kapasitet Elevtall Ledige plasser BAT - Bygg og Ål Vg anleggsteknikk Byggteknikk Ål Vg EL - Elektrofag Ål Vg Elenergi Ål Vg HO - Helse- og Ål Vg oppvekstfag Barne- og Ål Vg ungdomsarbeiderfag Helsearbeiderfag Ål Vg ID - Idrettsfag Gol Vg Idrettsfag Gol Vg Idrettsfag Gol Vg DH- Design og Gol Vg håndverksfag SS Service og Ål Vg samferdsel Salg, service og Ål Vg sikkerhet MDD Musikk, dans Gol Vg1 Drama og drama Drama Gol Vg Drama Gol Vg SSP - Studiespesialisering Gol Vg

15 St.spes. realfag Gol Vg St.spes. realfag Gol Vg St.spes. språk, Gol Vg samf.fag, økonomi St.spes. språk, Gol Vg samf.fag, økonomi Påbygg studiekomp. Ål Vg Påbygg e yrkeskomp Ål Vg RM Restaurant- og Gol Vg matfag Kokk- og servitørfag Gol Vg Matfag Gol Vg TIP Teknikk og Ål Vg industriell produksjon Kjøretøy Ål Vg Industriteknologi Ål Vg NA - Naturbruk Ål Vg Landbruk og Ål Vg gartnernæring MK Medier og Gol Vg kommunikasjon Medier og Gol Vg kommunikasjon Studieforberedende Gol Vg medier og kommunikasjon ,45% 84 11,55% Vedlegg 3: Utdrag - Læreplasser og lærekontrakter (regionvis) Drammen: Kongsberg og Numedal: 15

16 Vestviken: 16

17 Midt-Buskerud: Ringerike: 17

18 Hallingdal: Vedlegg 4: Avstander mellom skolene og avstander fra enkelte steder med lang avstand til nærmeste skole Avstander mellom videregående skoler i Buskerud Skole Hønefoss Skole Ringerike Skole Rosthaug Skole Ål Skole Gol Skole Avstand til Ringerike Rosthaug Hadeland Gol Drammen Åssiden St. Halvard 1 km 40 km 35 km 118 km 62 km 64 km 54 km Avstand til Hønefoss Rosthaug Hadeland Gol Drammen Åssiden St. Halvard 1 km 40 km 34 km 117 km 63 km 65 km 55 km Avstand til Hønefoss Ringerike Eiker Kongsberg Drammen Åssiden St. Halvard 40 km 40 km 16 km 37 km 35 km 28 km 36 km Avstand til Gol Ringerike Hønefoss Kongsberg Rosthaug Åssiden St. Halvard 26 km 143 km 144 km 185 km 162 km 188 km 197 km Avstand til Ål Ringerike Hønefoss Rosthaug Drammen Åssiden St. Halvard 26 km 117 km 118 km 136 km 177 km 162 km 171 km Avstand til 18

19 Numedal Skole Kongsberg Skole Eiker Skole Røyken Skole Lier Skole St. Halvard Skole Drammen Skole Åssiden Kongsberg Ringerike Hønefoss Rosthaug Drammen Åssiden St. Halvard 80 km 129 km 130 km 95 km 120 km 114 km 121 km Avstand til Eiker Rosthaug Hønefoss Numedal Drammen Åssiden St. Halvard 21 km 37 km 76 km 80 km 40 km 34 km 41 km Avstand til Kongsberg Rosthaug Hønefoss Numedal Drammen Åssiden St. Halvard 21 km 16 km 56 km 102 km 22 km 14 km 23 km Avstand til Lier St. Halvard Åssiden Drammen Rosthaug Kongsberg 17 km 17,5 km 22 km 18 km 54 km 60 km Avstand til St. Halvard Røyken Åssiden Drammen Rosthaug 0,5 km 17 km 8 km 6 km 35 km 45 km Avstand til Lier Røyken Åssiden Drammen Rosthaug Kongsberg Kongsberg 0,5 km 17,5 km 8 km 6 km 35 km 45 km Avstand til Lier St. Åssiden Rosthaug Eiker Kongsberg Halvard Røyken 6 km 6 km 6 km 32 km 20 km 41 km 18 km Avstand til Lier St. Røyken Rosthaug Eiker Kongsberg Halvard 8 km 8 km 22 km 28 km 14 km 34 km Steder i fylket med lang avstand til nærmeste videregående skole: Fra Til Avstand Tofte Røyken 34 km Tofte Åssiden 56 km Holmsbu Røyken 29 km Holmsbu Åssiden 51 km Sylling St. Halvard /Lier 18 km Øverskogen, Sylling St. Halvard /Lier 27 km Dagali Numedal 57 km Flesberg Numedal 49 km Flesberg Kongsberg 31 km Nordbygda, Eggedal Rosthaug 67 km Flå Hønefoss /Ringerike 62 km Flå Gol 52 km Flå Ål 77 km Nes i Ådal Ringerike /Hønefoss 57 km Viker i Ådal Ringerike /Hønefoss 40 km 19

20 Vedlegg 5: Prognoser fra Statistisk sentralbyrå for utviklinga av ungdomskullene i kommunene, regionvis Drammen og Eiker (SSB høy vekst): Drammen 16 år år år Drammen Sum Vekst 0,1 % 1,1 % 2,0 % 0,6 % -0,5 % 2,1 % 3,1 % 2,2 % 0,8 % 2,8 % 3,4 % 0,8 % -0,5 % -0,6 % 1,2 % Akk vekst 0,1 % 1,2 % 3,2 % 3,8 % 3,3 % 5,4 % 8,4 % 10,6 % 11,4 % 14,2 % 17,6 % 18,4 % 17,9 % 17,3 % 18,5 % Nedre Eiker 16 år år år Nedre Eiker Sum Vekst 5,7 % -2,5 % -0,8 % -6,6 % 2,7 % 3,2 % 4,8 % 0,4 % 0,4 % 0,3 % 2,1 % -0,1 % 3,5 % -1,3 % -2,1 % Akk vekst 5,7 % 3,3 % 2,5 % -4,1 % -1,4 % 1,8 % 6,6 % 7,0 % 7,3 % 7,6 % 9,7 % 9,6 % 13,1 % 11,8 % 9,7 % Øvre Eiker 16 år år år Øvre Eiker Sum Vekst -2,6 % 2,0 % 3,8 % 0,9 % -0,7 % 2,4 % 1,0 % 3,6 % -0,8 % 6,7 % -0,9 % 1,0 % -4,1 % 0,9 % -1,0 % Akk vekst -2,6 % -0,7 % 3,2 % 4,0 % 3,3 % 5,7 % 6,7 % 10,3 % 9,5 % 16,2 % 15,3 % 16,3 % 12,2 % 13,1 % 12,1 % Kongsberg og Numedal (SSB middels vekst): Kongsberg 16 år år år Flesberg 16 år år år Kongsberg/Flesberg Sum Vekst 0,1 % 1,8 % 0,6 % -1,2 % -1,1 % 1,1 % 1,0 % 3,4 % 5,7 % 3,9 % 2,4 % -0,6 % -0,5 % -1,8 % -3,1 % Akk vekst 0,1 % 1,9 % 2,5 % 1,3 % 0,2 % 1,3 % 2,4 % 5,8 % 11,5 % 15,4 % 17,8 % 17,2 % 16,8 % 14,9 % 11,8 % Rollag 16 år år år Nore og Uvdal 16 år år år Rollag/NU Sum Vekst -2,8 % -8,0 % -3,7 % -9,0 % -2,1 % -0,7 % -6,5 % -4,7 % -4,9 % 6,8 % 0,0 % -6,4 % -6,0 % -7,3 % 4,9 % Akk vekst -2,8 % -10,7 % -14,4 % -23,4 % -25,5 % -26,2 % -32,7 % -37,4 % -42,3 % -35,4 % -35,4 % -41,8 % -47,8 % -55,1 % -50,2 % Vestviken (Hurum, Røyken, Lier SSB høy vekst): Hurum 16 år år år Røyken 16 år år år Røyken/Hurum Sum Vekst 0,7 % 0,2 % 2,0 % -1,9 % -1,7 % -2,0 % 1,4 % 1,3 % 0,7 % 3,3 % 0,5 % 0,9 % -2,5 % 0,5 % -2,2 % Akk vekst 0,7 % 0,9 % 2,9 % 1,0 % -0,7 % -2,8 % -1,4 % -0,1 % 0,6 % 3,9 % 4,4 % 5,3 % 2,8 % 3,3 % 1,1 % Lier 16 år år år Lier Sum Vekst 1,5 % -0,9 % 0,4 % 0,4 % 3,7 % 5,2 % 0,3 % 3,1 % 0,9 % 4,8 % -2,5 % 2,2 % -1,1 % 2,0 % -1,1 % Akk vekst 1,5 % 0,6 % 1,0 % 1,4 % 5,1 % 10,3 % 10,6 % 13,7 % 14,5 % 19,3 % 16,9 % 19,1 % 18,0 % 20,0 % 18,9 % Midt-Buskerud (Modum, Sigdal, Krødsherad SSB middels vekst):

21 Modum 16 år år år Sigdal 16 år år år Krødsherad 16 år år år Midtfylket Sum Vekst -0,1 % -1,4 % -1,0 % -2,2 % 0,4 % 1,3 % 4,1 % 2,4 % 0,8 % 1,0 % -1,1 % -1,0 % 0,7 % 1,9 % 1,1 % Akk vekst -0,1 % -1,6 % -2,6 % -4,8 % -4,3 % -3,0 % 1,1 % 3,5 % 4,4 % 5,3 % 4,2 % 3,3 % 4,0 % 5,9 % 7,0 % Ringerike (Ringerike, Hole - SSB høy vekst): Ringerike 16 år år år Hole 16 år år år Ringerike Sum Vekst 0,5 % -3,1 % -1,6 % -1,7 % 0,8 % 5,0 % 2,9 % -0,8 % -1,6 % 0,8 % 4,1 % 4,0 % 1,4 % -1,5 % -3,0 % Akk vekst 0,5 % -2,5 % -4,1 % -5,8 % -5,0 % 0,0 % 2,8 % 2,0 % 0,4 % 1,3 % 5,4 % 9,4 % 10,8 % 9,4 % 6,4 % Hallingdal (Flå, Nes, Gol, Ål, Hol, Hemsedal SSB middels vekst): Flå 16 år år år Nes 16 år år år Gol 16 år år år Hemsedal 16 år år år Ål 16 år år år Hol 16 år år år Hallingdal Sum Vekst 3,7 % -5,5 % -1,7 % -0,3 % -0,9 % 1,5 % -0,3 % 1,7 % -1,3 % -1,2 % -2,8 % 0,0 % -1,9 % -0,8 % -5,8 % Akk vekst 3,7 % -1,7 % -3,4 % -3,7 % -4,6 % -3,1 % -3,4 % -1,7 % -3,0 % -4,2 % -7,0 % -7,0 % -8,9 % -9,8 % -15,6 % Vedlegg 5. Oversikt fra Statistisk sentralbyrå over folketall i kommunene i Buskerud 21

22 Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret, etter region, tid og statistikkvariab 2016 Folkemengde 0602 Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes (Busk.) Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal 2548 Vedlegg 6: Innspill fra Drammensregionen NÆRINGSFORENINGEN I DRAMMENSREGIONEN her Buskerud fylkeskommune her Drammen Innspill ad revidering av langsiktig videregående skoletilbud i Buskerud Næringsforeningen viser til høringsuttalelse avgitt ifm behandlingen av «Kunnskapssamfunnet» - ref Buskerud fylkeskommune. De 12 oppsatte punktene der relateres i stor 22

23 grad til problemstillingene i angjeldende notat. I dette notatet følger 15 nye punkter som supplement til de forannevnte. Vi har følgende generelle kommentarer til saken. NFDR har ikke forutsetninger til å gå inn i en rekke av de mer konkrete problemstillinger hva angår skoler og linjer og utfordringer knyttet til disse hva gjelder videreføringer, sammenslåinger, nedleggelser eller ordinær drift. NFDR kan uttrykke flere prinsipielle holdninger som i større grad bør gjenspeiles i de langsiktige skoleplanene for Buskerud: 1. Næringslivsbehov ikke elevønsker. Vi legger til grunn at det er næringslivets behov som legges til grunn for drift av linjer ikke elevenes ønsker. Det nytter lite med en utdannelse ihht primære ønsker dersom det ikke er behov for denne kompetansen. Ved å lytte til arbeidslivet kan arbeidskraftsbehov i bedrifter lettere imøtekommes 2. Tettere kontakt fremover. Vi forutsetter tettere kontakt mellom skoleverket og arbeidslivet i årene som kommer. Det gjør det lettere for undervisningssektoren å dimensjonere de rette fagene i rett omfang på de rette skoler. God planlegging kvalitetssikrer god utvikling av skolene. 3. Bedre samarbeid. Det finnes brede muligheter for bedre samarbeid mellom arbeidsliv og fremover. Forutsatt nok tid og kapasitet for planlegging og nok interesse og vilje i skoleverket til å ta del i finansiering og praktisk gjennomføring. 4. Sammenslåing. Tilbud som har dårlig søkning nå kan komme i en sterkere posisjon ila få år. Det er viktig å samordne gode tilbud som således kan bli mer robuste og ha en tyngre faglig plattform, enn om flere skoler skal ha hver sine små miljøer innen XX fag. Således må skoleverket i større grad slå sammen samme linje på flere skoler for å beholde XX fag. 5. Små og begrensede miljøer innen håndverksfag må sikres ved sammenslåinger og konsentrasjon av tilbudene. 6. Kommunegrenser kan krysses for å sikre fag og tyngre miljøer, uten særskilte hensyn. En grense fastslått i dag er gjerne en annen grense i morgen. Grenser bør sees på som administrative rammer ikke som absolutte føringer for å utvikle tilbudene. Kommunegrenser bør ha vesentlig mindre betydning enn behovet for å ha de rette tilbudene. 7. Regioninndeling er like feil som kommunegrenseføringer. Dette er unødvendige barrierer for utvikling av sterke og gode undervisningsmiljøer i skoleverket. 8. Transporttilbudet er også feil som hovedpremiss for oppsett av fag/skoler. Gode transporttilbud er viktige, men de rette og de gode undervisningstilbud må etableres uavhengig av transport. I morgen er transporttilbudene endret. Det er et mål å ha minst mulig belastende transport, men dette er ikke avgjørende. 9. En stor region ikke flere mindre kommuner. Næringslivet og skolene - i Nedre Buskerud må oppfattes som næringslivet i et stort og samordnet område. Korte avstander, samme arbeids- og boligregion bekrefter dette. 23

24 10. Bærekraftige fagmiljøer. Det er grunnleggende å bygge solide fagmiljøer gjerne på færre skoler. Tung kompetanse og gode tradisjoner er avgjørende for gode tilbud til elevene. 11. Vekselbruk. Det er viktig å sikre gjennomføringen undervisning i fag ved større vekselbruk, f.eks. å ha 2 års undervisning, 2 års praksis og 1 års undervisning for å komplettere undervisningen. 12. Yrkesfag må prioriteres mye sterke i de kommende årene selv om dette er mer ressurskrevende undervisning enn teoretiske fag. Fremtidige sysselsettingsmuligheter er langt større etter yrkesfaglig undervisning, enn etter teoriundervisning som skal ende med en mastergrad. Det er for mye vekt lagt på mastergrader og for lite vekt lagt på faktiske kompetansebehov i arbeidslivet. 13. Helsefag må få en mye mer sentral plass i undervisningstilbudene ifm etableringen av det nye sykehuset VVHF og de tentative klynger og miljøer som springer ut fra dette. 14. Grønt skifte. Slik helse bør være et særskilt satsingsområde kommer miljø og bærekraft i samme kategori. Det gjelder valg av fag, ressurser, satsing. 15. Tverrfaglige behov. Samfunnet er dels i meget rask endring. Ingen kan vente å stå i samme jobb gjennom livet. Skoleverket må forberede elevene på dette omskiftelige arbeidslivet som møter dem etter skolegang. Innspill fra SMU ved Drammen Møte med: Skolemiljøutvalget Drammen Sted, dato: Drammen, Drammen, Deltakere fra arbeidsgruppe for langsiktig plan: Stein Morten Øen, Tore Midtbø Det møtte 5 elever og 4 ansatte ved skolen, deriblant rektor Kristine Novak og ass. rektor Petter Holvik. Fylkeskommunen orienterte om arbeidet med langsiktig plan. I Drammensområdet øker ungdomskullene, og spørsmålet er derfor i stor grad hvordan man løser fordelinga av veksten i elevtallet. Skolen får referat fra møtet og gir tilbakemelding på det innen 20. mai. På spørsmålet om det er elevenes ønsker eller arbeidslivets behov som bør ligge i bunnen for utforming av tilbudet svarte en av elevene at det er viktigst å prioritere å gi flest mulig elever det som de ønsker. Det gir best motivasjon og lavest sjanse for drop-out. Rektor mener at de fleste elevene har et reflektert forhold til framtida når de gjør sine valg. De som velger studiespesialiserende velger 24

25 det kanskje fordi de da har muligheten til å finne ut av hvilke yrker de ønsker å utdanne seg til etter videregående, i en annen grad enn ungdom på yrkesfaglige løp. Elevene peker på at man blir for mye låst når man begynner på yrkesfag. En annen elev hadde gjort et valg om også å gjøre noe kreativt og praktisk da hun begynte på SSP med formgiving. Å gå der har åpnet øynene hennes for valgmuligheter i kreative yrker etterpå. Rektor reiste problemstillinga om det er ønskelig at så mange som over halvparten av ungdommene velger studiespesialisering. NHO har pekt på at det kan bli for mange mastere og at det vil bli mangel på fagarbeidere i framtida. Det ble ikke trukket noen konklusjoner om dette. Rektor mener det er et avgjørende premiss for det langsiktige tilbudet ved skolen at andelen elever som velger studieforberedende er på samme nivå som i dag. Det legger føringer for skolens tilbud og kapasitet med tanke på elevtallsveksten i Drammen. Fylkeskommunen peker på at påbygg på yrkesfag også åpner muligheten for videre studier. Elevene opplever at det er et karakterstress på SSP, på grunn av poengkrav for å komme inn på videre studier. Alle utdanningsprogram unntatt Naturbruk gis i Drammensområdet. Reiseveiene innen områdene gjør det greit for de fleste å gå på det de ønsker, tror elevene. De opplever at det fins muligheter for alle. Alle ser at det er mye bevegelse i elevmassen her. Drammen har et godt rykte. Går du på Drammen, er du kul. Noen velger FO bare for å få plass på Drammen, som de ikke ville fått ved å velge SSP. Rektor håper denne typen press blir mindre med nye inntaksregler. Sammensetninga av tilbud på Drammen ble drøfta. Det må skaffes mer plass på skolene i Drammen mot år Det må bli flere plasser på studiespesialisering. Hvordan kan dette løses? Ett alternativ er å ta i bruk gamle Strømsø igjen, et annet er tilbygg på Drammen. Det må også vurderes å flytte på utdanningsprogram. En elev etterlyste tettere samarbeid mellom KDA og MK, og kanskje Inspiro det ville vært lettere å få til med en samlokalisering. Assisterende rektor framholdt at skolen føler seg vel med det de har. Bygningen er fylt opp, det er ikke plass til mer. Service og samferdsel vil gjerne være her, og de er ønska ved skolen. Rektor 25

26 mente at SA blir bedre av å være sammen med SSP; det er gunstig for elevmiljøet og det er bra pga. at programmene har lærere felles. Det er også berikende for skolens tilbud på studiespesialisering med mangfoldet som SA representerer. Å flytte SA ut, f. eks. til Lier, ville frigjøre plass til 2 paralleller til på SSP. Imidlertid er det en fare for at færre ville velge SA hvis det bare fantes på Lier. En annen tanke er å flytte SA fra Lier og samle alt på Drammen. Rektor mener BFK må tenke gjennom hva man ønsker med SA framover, jf. forslagene som er kommet fra de faglige rådene. Et annet spørsmål er hvordan det ville vært å samle MK og KDA her? Eventuelt samle MK, KDA og DH på Åssiden? Skolen ser også at det kan være mulig å reindyrke Drammen som studiespesialiserende skole. Det er imidlertid ikke ønskelig for skolen. KDA er et populært med god søkning og høye inntakspoeng, høyere enn ved de andre skolene. Det kommer trolig mye av at tilbudet er på en skole med så sterk studiespesialiserende profil. Vi kan bl a tilby R matte som kreves for inntak på Arkitekthøgskolen.Til gjengjeld kan vi tilby våre elever på ST et kreativt fag som trykk og foto fordi vi har KDA. Som Sa virker KDA berikende på skolen som helhet. Skolen ønsker ikke å miste KDA, og har ønske om to paralleller dersom søkningen tilsier det. Skolen har utstyr og verkstedskapasitet til en utvidelse. KDA på Drammen er viktig også for KDA på Røyken og Hønefoss som motor i fagmiljøene, sier rektor. Drammen har en del nisjetilbud på SSP, noe som er mulig fordi de er store: Forskerlinje, internasjonal linje, Inspiro-tilbud. Dette er ferdigpakka tilbud der elevene ikke kan velge fag i hele den studiespesialiserende vifta. Disse tilbudene har god søking og har gode klassemiljøer fordi elevene har så mange timer sammen. Ulempen er at de som finner ut at fagtilbudet ikke passer dem helt, hopper av i 2. og 3. klasse, og at det ikke kommer nye inn. Skolen jobber med å utvikle lærersamarbeidet på disse linjene, der det ligger bedre til rette for det enn på vanlig SSP. De vurderer muligheten for å «pakke» flere tilbud, men er usikre på hva som er best. For svært mange elever er det å kunne prøve seg fram ved valg av ulike fag en viktig fordel ved SSP. Elevene sier at man ofte velger SSP fordi man ikke helt vet hva man vil. Ulempen skolen ser ved det store valgtilbudet er at det gjør lærersamarbeidet rundt klassene mye tyngre. Samarbeid med næringsliv og andre utafor skolen er først og fremst knyttet til SA. Inspiro har hatt mange oppdrag ute, men faste samarbeidsformer er det vanskeligere å få til. Elevene kunne tenke seg å være mer ute, slik som f. eks. musikkelevene på St. Halvard, som stadig har spilleoppdrag. Eventuell bruk av lokalene etter Strømsø er ikke skoleledelsen veldig lysten på. Erfaringa fra før er at den fysiske avstanden skaper mange problemer. Det gir dårlige rammebetingelser for å nå målene for skolen med utvikling av mer felles kultur og kollektiv praksis. 26