SAKSDOKUMENT. «3. Rådmannen legger frem en sak våren 2016 med endringer av skolegrensene.»

Transkript

1 Arkivsaknr.: 16/ Arkivkode: 0 Saksbehandler Karen Pinholt SAKSDOKUMENT Saksgang Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og utdanning Kommunestyret HØRINGSUTKAST TIL LOKAL FORSKRIFT OM SKOLETILHØRIGHET I NITTEDAL KOMMUNE SAMMENDRAG: Denne saken svarer ut vedtak fra Kommunestyret 16. november 2015 i sak 122/15 om høringsutkastet til skolebehovsplanen og behovet for endrede og mer fleksible skolegrenser beskrevet i skolebehovsplanen. Vedtaket som ble fattet 16. november er: «3. Rådmannen legger frem en sak våren 2016 med endringer av skolegrensene.» Forslaget til forskrift om skoletilhørighet tar utgangspunkt i skolestrukturen slik den er i dag. Skolegrensene må vurderes på nytt etter at tiltak i skolebehovsplanen er gjennomført. Kapasitetsvurderinger av de forskjellige skoler i skolebehovsplanen er lagt til grunn for forslaget. Med nye skolegrenser legges det til rette for nødvendig avlastning av skoler som er fulle i de nærmeste årene fremover. Denne saken fremmes nå for å sikre vedtak etter gjennomføring av høringsrunde og 2.gangsbehandling slik at de nye skolegrensene er klare til bruk for opptaket til skolene skoleåret 2017/18. RÅDMANNENS INNSTILLING: Forslaget til lokal forskrift om skoletilhørighet i Nittedal Kommune sendes på høring. RÅDMANNEN I NITTEDAL Anne-Birgitte Sveri Godkjent og ekspedert uten underskrift 1

2 2 Vedlegg: 1. Forskrift om skoletilhørighet i Nittedal Kommune 2. Kart over skolekretser for barneskolene 3. Kart over skolekretsene for ungdomsskolene Andre dokumenter (ikke vedlagt): Utrykte vedlegg fås ved henvendelse til ordførerens sekretær SAKSFRAMSTILLING: Bakgrunn for saken: Vedlagte forslag til lokal forskrift om skoletilhørighet i Nittedal Kommune er hjemlet i opplæringslovens 8-1 som sier «Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til». I sak 122/15 til kommunestyret om høringsutkastet til skolebehovsplanen ble det blant annet fattet følgende vedtak: «3. Rådmannen legger frem en sak våren 2016 med endringer av skolegrensene.» Denne saken svarer ut vedtak i sak 122/15 og behovet for endrede og mer fleksible skolegrenser beskrevet i skolebehovsplanen. Skolebehovsplanen ble 3.gangsbehandlet og vedtatt i Kommunestyret 29. august. Denne saken fremmes nå for å sikre vedtak etter gjennomføring av høringsrunde og 2.gangsbehandling slik at de nye skolegrensene er klare til bruk for opptaket til skolene skoleåret 2017/18. Saksopplysninger De siste endringene i dagens skolegrenser ble fastsatt 26. mars 2012 i sak til kommunestyret 22/12. Saken fastsatte skolegrensene på Rotnes på nytt som konsekvens av kruttverksutbyggingen. Tidligere fastsettelser av skolegrenser i Nittedal har vært gjort gjennom en opplisting av veinavn. Rådmannen anbefaler i dette høringsutkastet i stedet å ta utgangspunkt i grunnkretser. Grunnkretser Grunnkretser er den minste geografiske enheten som anvendes til statistikk. Grunnkretsene er fastsatt av Statistisk sentralbyrå og blir svært sjelden endret. Statistisk sentralbyrå definerer grunnkretser slik: «Formålet med å dele kommuner inn i grunnkretser er å ha små stabile geografiske enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for å arbeide med og presentere regionalstatistikk. Grunnkretser består av et geografisk sammenhengende område som er mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur.»

3 3 Grunnkretsene anvendes til befolkningsframskrivinger og i denne sammenhengen til framskrivning av elevtall. I Nittedal har noen grunnkretser tidligere vært splittet opp mellom flere skolekretser med det resultat at framskrivningene ga en systematisk skjevfordeling mellom skolene. Når skolegrenser utgjøres av hele grunnkretser blir framskrivningene mer nøyaktige. Grensene mellom grunnkretsene er imidlertid ikke alle helt hensiktsmessige å bruke som skolegrenser. Så enkelte steder foreslås noen justeringer. Kart For å sikre at forskriften er utvetydig når det gjelder hvor skolegrensene går er det utarbeidet 2 kart som anses som del av forskriften. Det er utarbeidet et kart for barneskolekretsene (Vedlegg 2) og et for ungdomsskolekretsene (Vedlegg 3). Prognoser Skolebehovsplanen tok utgangspunkt i elevtallsframskrivinger basert på kommuneplanens befolkningsprognoser. Som beskrevet i sak 70/60 til KST om Budsjettrammer viser faktisk befolkningsutvikling at veksten de to siste årene er noe lavere enn antatt tidligere. Forskriften om skoletilhørighet har kortere tidshorisont ( ) enn skolebehovsplanen, og vi legger derfor til grunn justerte prognoser for denne perioden. Derfor avviker framskrivningene noe fra de som ble anvendt i skolebehovsplanen. Dette er også beskrevet kort i 3.-gangsbehandlingen av skolebehovsplanen. Det er spesielt to endringer som det er verdt å legge merke til. Veksten kommer hurtigere på barnetrinnet i Midtre enn antatt i skolebehovsplanen. Det betyr at det haster mer enn opprinnelig antatt med å få økt kapasiteten på barneskoletrinnet i Midtre. Det andre er at veksten i Hakadal på både barne- og ungdomstrinnene kommer noe senere enn tidligere antatt. Det betyr likevel ikke at beslutninger om å sikre skolekapasitet i Hakadal kan utsettes, da Kirkeby skole er i svært dårlig stand. Nærskoleprinsippet Forslaget til forskrift tar utgangspunkt i nærskoleprinsippet som er nedfelt i opplæringsloven. Grunnskoleelever har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skole i nærmiljøet som de sokner til. Hvilken skole som er nærmest, skal først og fremst avgjøres ut fra hvilken skolekrets eleven har sitt hjemsted, jf. 6. Barneskoleelever skal som hovedregel kunne beholde og videreutvikle sitt forhold til det naturlige nærmiljøet. Når skolene fatter vedtak om skoletilhørighet for en elev skal de først og fremst ta utgangspunkt i skolekretsen. I forslaget til forskrift kan det foruten den geografiske skolekretsen også legges vekt på: a) barnets beste b) skolenes kapasitet c) søsken som ønsker å gå på samme skole

4 4 d) trafikale og sikkerhetsmessige forhold (farlig skolevei) e) særskilte behov hvor valg av skole har stor betydning for den enkelte elev f) akseptabel reisetid g) andre særlige forhold av betydning Flytende skolegrenser Enkelte grunnkretser foreslår Rådmannen primært gis tilhørighet til en skole, men med mulighet for sekundært å kunne gi tilhørighet ved en annen skole. Dette kan kalles flytende skolegrenser og gjelder grunnkretser som har geografisk nærhet til mer enn en skole. Flytende skolegrenser gir kommunen fleksibilitet i skoleopptaket ved uforutsette elevtopper og kull som er større enn primærskolen er dimensjonert for. Slik fleksibilitet finnes allerede generelt i den ovenstående beskrivelsen av nærskoleprinsippet for alle elever. Men med flytende skolegrenser i tydelig definerte områder gir det større forutsigbarhet. Skolebytte I høringsutkastet foreslås det en liberal praksis når det gjelder skolebytte innenfor kommunens grenser. Skolene skal innvilge skolebytte under forutsetning av at den ønskede skole kan ivareta eleven og har kapasitet til å ta imot eleven. Ved begrenset kapasitet ved den ønskede skolen foreslås det at elever gis prioritet i følgende rekkefølge: a) sosiale og/eller medisinske forhold b) ønske om å fullføre skoleåret/ - løpet ved samme skole c) søsken ved ønsket skole d) trafikk- og sikkerhetsmessige forhold Det foreslås at skolebytte utenfor kommunens grenser bare innvilges hvis det foreligger helt særlige grunner av sosial eller medisinsk karakter. Bakgrunnen for dette er at skoleplass i andre kommuner kan være kostbart. Som minimum er det en kostnad svarende til den andre kommunes grunnskolesats. Grunnskolesatsen varierer fra kommune til kommune, men ligger på omtrent pr elev/år. Skolegrensenes forventede varighet Skolegrensene som foreslås i denne saken må revideres når skolenes kapasitet og plassering endrer seg som følge av vedtak i skolebehovsplanen. Det må altså forventes at skolegrensene slik de foreslås i denne saken må revideres igjen senest om 4-5 år. Skoletilhørighet i Hakadal I skolebehovsplanen er det vedtatt å bygge en felles skole på Elvetangen i Hakadal. Forslag til forskrift om skoletilhørighet tar imidlertid utgangspunkt i dagens skolestruktur og må vurderes på nytt når felles skole i Hakadal står klar.

5 5 Kart 1: Foreslåtte skolegrenser i Hakadal på barnetrinnet Kartet viser at forslaget til forskrift legger opp til få endringer i skolegrensene i Hakadal, men heller noen få justeringer: - Grunnkretsen Mørk forslås lagt til Kirkeby i stedet for Hagen skole. Denne grunnkretsen har så langt ikke hatt så mange barn, og de barn som har bodd i området har i hovedsak været på gårdstun nordligst i kretsen rundt Ås gård. Kretsen Mørk omfatter imidlertid også Bjørnholtlia sør i kretsen. Bjørnholtlia kommer til å bli en forlengelse av bo-området på Tøyenhaugen og det er ikke trygg skolevei på tvers av Rv4 til Hagen skole. Bjørnholtlia bør derfor sokne til Kirkeby skole. - Det foreslås at et område med fritidshusbebyggelse ved Ørfiske sokner til Hagen skole av hensyn til trygg skolevei. Dette vil gjelde svært få eller ingen barn i praksis. - På grunn av skolevei får Gårdsbruk Laskerud tilhørighet Hagen skole.

6 6 Figur 1: Framskrivning av elevtall med foreslått skoletilhørighet på Hagen skole Figuren over viser en framskrivning av antall elever (blå strek) i kretsen til Hagen skole i et femårsperspektiv. Elevtallet er sett opp mot skolens kapasitet som er vist med både 100% utnyttelse og 90% utnyttelse. En 100% utnyttelse av en skole er en teoretisk størrelse, for det vil stort sett aldri være slik at en skole kan fylle alle klasser på alle trinn med maksimalt antall elever. En skole som nærmer seg 90% utnyttelse må derfor i praksis anses å være utnyttet maksimalt. For Hagen skole viser figuren at skolen vil være godt utnyttet og ha nødvendig kapasitet til å ta imot elever i opptaksområdet som er foreslått i perioden. Figur 2: Framskrivning av elevtall med foreslått skoletilhørighet på Kirkeby skole Figuren for Kirkeby skole viser at kapasitetsutfordringene kommer senere enn forventet i skolebehovsplanen. Figuren tar ikke høyde for at det ved skolestart 2016

7 7 står 4 ekstra klasserom klar i modulbaserte bygg. Kirkeby vil dermed også ha nødvendig kapasitet i hele perioden. Skoletilhørighet i Midtre I skolebehovsplanen er det vedtatt å beholde skolestrukturen i Midtre slik den er i dag. Veksten i elevtall skal ivaretas på Rotnes skole som skal bygges ut. Å bygge ut Rotnes skole ligger imidlertid noen år frem i tid og skolegrensene må derfor ta utgangspunkt i dagens kapasitet, men vil måtte ta høyde for at økningen i kapasitet blir på Rotnes. Kart 2: Foreslåtte skolegrenser i Midtre på barnetrinnet

8 8 Kartet viser at store deler av midtre vil være å betrakte som flytende skolegrenser. Dette er i liten grad endring fra tidligere. De viktigste endringer og justeringer i forhold til grunnkretser er: - Grunnkretsen Utheim har tidligere vært delt midt på. Denne legges nå fullt ut til Rotnes, men med mulighet til å gi skoletilhørighet til Sørli. Området er allerede flytende i dag. - Både Tumyrhaugen Øst og Vest legges til Rotnes skole, men med mulighet til å gi skoletilhørighet til Sørli. Dette er også flytende skolegrenser i dag og vil i liten grad gi endringer i forhold til tidligere. - Nytt boligområde i enden av Sagerudveien foreslås til Rotnes skole. - Gudrun Moestues vei foreslås til Sørli. Dette er i tråd med høringsuttalelser i forbindelse nåværende vedtatte forskrift om skoletilhørighet. De nyeste prognosene viser at veksten ser ut til å komme fortere i Midtre enn tidligere antatt. Under er en framskrivning av elevtall på de to skoler i midtre med utgangspunkt i dagens praktisering av skolegrensene. Figur 3: Framskrivning av elevtall på Rotnes skole med dagens praktisering av skolegrenser Figur 4: Framskrivning av elevtall på Sørli skole med dagens praktisering av skolegrenser

9 9 I de ovenstående figurene er grunnkretsen Utheim lagt til Sørli skole. Denne grunnkretsen har lenge vært et flytende område mellom Sørli og Rotnes og det er elever på begge skoler fra området. Siden utvidelsen av Sørli skole har Sørli skole tatt opp fler elever fra området enn tidligere. Figuren viser at i starten av perioden vil Sørli skole ha god kapasitet, også selv om Utheim gis tilhørighet til Sørli skole. Det foreslås likevel at Utheim gis primær tilhørighet til Rotnes skole for å unngå at Sørli skole blir sprengt for fort. Det er ikke lagt opp til utvidelse av kapasitet på Sørli og da vil man måtte endre skolegrensene ganske mye igjen etter kort tid. Figur 3: Framskrivning av elevtall med foreslått skoletilhørighet på Rotnes skole Figur 4: Framskrivning av elevtall med foreslått skoletilhørighet på Sørli skole Med den foreslåtte løsning vil Rotnes skole måtte tåle en høy utnyttelsesgrad et godt stykke over hva skolen er dimensjonert for frem til skolen blir utvidet. Fordelen med

10 10 dette er at områder ikke skifter skoletilhørighet for ofte og hyppigheten av situasjoner hvor søsken og nabobarn får skoletilhørighet på to forskjellige skoler reduseres. I skolebehovsplanen legges det opp til å sikre barneskolekapasitet i midtre ved å bygge ut Rotnes skole. De nye prognosene viser at det kan bli nødvendig med en økning av kapasiteten med midlertidige modulbygg inn til permanent utvidelse kan være på plass. Skoletilhørighet i Søndre I skolebehovsplanen er det vedtatt at elevtallsvekst på barnetrinnet i Søndre skal ivaretas på Ulverud skole. Planen viser at Holumskogens skole vil få en elevtallsnedgang samtidig som det er press på områdene rundt Slattum og Ulverud. Skolegrensene må derfor endres slik at Slattum skole ikke får større elevtall enn den er dimensjonert for og slik at Holumskogen tar av for elevtallsveksten så mye som det er hensiktsmessig uten å gi alt for store ulemper med lang og farlig skolevei.

11 11 Kart 3: Foreslåtte skolegrenser i Søndre på barnetrinnet Kartet viser at deler av søndre vil være å betrakte som flytende skolegrenser. Det har også vært flytende områder tidligere, men grensene mellom hva som har vært primær og sekundær tilhørighet har vært trukket noe annerledes. De viktigste endringer og justeringer er: - Grunnkretsen Holm legges til Holumskogen. Deler av denne grunnkretsen har tidligere hatt tilhørighet til Slattum, men de fleste elever får skyss pga farlig skolevei og vil fortsatt få det. - Grunnkretsen Likollen gis primær tilhørighet til Ulverud, men sekundær tilhørighet til Slattum. Store deler av denne kretsen har tidligere hatt tilhørighet på Slattum.

12 12 - Grunnkretsen Ås gis primær tilhørighet til Ulverud, men sekundær tilhørighet til Slattum. Deler av denne kretsen har tidligere hatt tilhørighet på Slattum. - Grunnkretsene Romstjern, Brennakollen og Skysetskogen gis primær tilhørighet til Ulverud slik de har i dag. Dette er i tråd med vedtak i skolebehovsplanen om å sikre elever på Skytta skoleplass på Ulverud skole. De nyeste framskrivninger viser en liten elevtallsnedgang i søndre i 5-årsperioden. Til sammenligning viste framskrivningene i skolebehovsplanen en liten samlet elevtallsøkning. Utfordringen i Søndre har imidlertid hele tiden vært fordeling av elever i forhold til skolenes kapasitet. Figur 5: Framskrivning av elevtall med foreslått skoletilhørighet på Slattum skole Så langt det har vært mulig tar figuren over høyde for at mange elever som bor i det som kommer til å være Ulverud skolekrets allerede går på Slattum og vil fortsette å gå der frem til de starter på ungdomsskole. Grafen viser at med de nye skolegrensene skal Slattum ha kapasitet til å ivareta elevtallet i sitt område. Figur 6: Framskrivning av elevtall med foreslått skoletilhørighet på Ulverud skole

13 13 Figuren over viser at med de foreslåtte skolegrenser bør også Ulverud kunne ivareta elevtallet i sin skolekrets frem til Figur 7: Framskrivning av elevtall med foreslått skoletilhørighet på Holumskogen skole Figuren over viser at med de foreslåtte skolegrensene vil Holumskogen skole få en liten nedgang i elevtall og være lavt utnyttet i perioden. Innføringsklasse for elever med annet morsmål enn norsk ligger til Holumskogen skole. Her forventes det en økning, spesielt i takt med at antallet flyktninger øker. Denne økningen er ikke tatt med i framskrivningen. Holumskogen skole vil kunne ta imot disse uten behov for bygningsmessig kapasitetsøkning. Skoletilhørighet for ungdomstrinnene I skolebehovsplanen er det vedtatt å opprettholde skolestrukturen for ungdomsskolene. Nittedal Ungdomsskole skal rives og bygges ny med kapasitet til å ta veksten og med mulighet til å ta av for elevtallstopper ved de andre ungdomsskolene.

14 14 Kart 4: Foreslåtte skolegrenser på ungdomstrinnet Kartet viser skolegrensene for ungdomsskolene som fortsatt vil følge skolegrensene for barneskolene. Elever som har gått på Hagen eller Kirkeby får tilhørighet på

15 15 Hakadal Ungdomsskole. Elever som har gått på Sørli eller Rotnes får tilhørighet på Nittedal Ungdomsskole og elever som har gått på Slattum, Ulverud eller Holumskogen får tilhørighet på Li Ungdomsskole. De viktigste endringene er: - Grunnkretsene rundt Åneby i Kirkebys skolekrets (Brannfjell, Bliksrudhagen, Bliksrud, Bliksrudbakken, Åneby, Rulse, Strøm og Myrer) gis primær tilhørighet til Hakadal ungdomsskole som i dag, men gis samtidig sekundær tilhørighet til Nittedal Ungdomsskole. - Grunnkretsene rundt Kjul i Slattum skolekrets (Skøyen, Kjul, Rudstein og Hauger) gis primær tilhørighet til Li ungdomsskole som i dag, men gis samtidig sekundær tilhørighet til Nittedal Ungdomsskole. Med flytende skolegrenser også for ungdomskolene legges det til rette for at kommunen kan ivareta skolebehovet også ved uforutsett elevtallsutvikling og elevtallstopper ved enkelte skoler. De nyeste prognosene bekrefter bildet fra skolebehovsplanen for de neste 5 årene. Alle ungdomsskolene er fullt utnyttede og det er behov for økt kapasitet i midtre så fort det er mulig. Figur 8: Framskrivning av elevtall med foreslått skoletilhørighet på Hakadal Ungdomsskole Figuren viser at Hakadal ungdomsskole vil ha kapasitet til å ivareta elevtallet i sin krets de neste 5 årene.

16 16 Figur 9: Framskrivning av elevtall med foreslått skoletilhørighet på Nittedal ungdomsskole Nittedal Ungdomsskole vil i løpet av perioden få problemer med kapasiteten. Skolen skal bygges ny på samme sted med økt kapasitet. Mens ny ungdomsskole bygges må det etableres midlertidig skolekapasitet. Den midlertidige skolekapasiteten må bygges til å kunne ivareta veksten i elevtall frem til ny skole med permanent kapasitet står klar. Innføringsklasse for ungdomsskoleelever med annet morsmål enn norsk ligger til Nittedal ungdomsskole. Her forventes det en økning, spesielt i takt med at antallet flyktninger øker. Denne økningen er ikke tatt med i framskrivningen. Det er sannsynligvis nødvendig å finne alternative løsninger enn Nittedal ungdomsskole for denne økningen. Figur 10: Framskrivning av elevtall med foreslått skoletilhørighet på Li ungdomsskole

17 17 Li skole har i løpet av sommeren 2016 fått ombygd paviljongene til mer funksjonelle klasserom. Figuren viser at Li skole likevel vil være nok så sprengt hele perioden, men skal kunne ivareta elevtallet i sin krets i perioden. Ytterligere en mindre ombygning av 2 auditorier på Li kan også gjøre det mulig for Li skole å bygge opp et tilbud om innføringsklasse og dermed ta av for økningen i dette behovet for Nittedal Ungdomsskole. Forhold til eksisterende plandokument Forslaget til forskrift om skoletilhørighet er en oppfølging av skolebehovsplanen Likevel tar forslaget til forskrift utgangspunkt i skolestrukturen slik den er i dag. Kapasitetsvurderinger av de forskjellige skoler i skolebehovsplanen er lagt til grunn for forslaget. Med nye skolegrenser legges det til rette for nødvendig avlastning av skoler som er fulle i de nærmeste årene fremover. Når tiltak i skolebehovsplanen blir gjennomført må forskriften justeres for å passe til den nye skolestruktur. For eksempel må skoletilhørighet i midtre vurderes på nytt når nye Rotnes skole med større kapasitet står klar. De foreslåtte løsninger i forskriften om skoletilhørighet tar utgangspunkt i kommunens strategiske styringsmål. De viktigste styringsmålene for denne saken er: God folkehelse: Det er lagt til rette for at flest mulig barn kan gå og sykle til skolen. Rent miljø: Det er lagt til rette for at færrest mulig barn trenger skyss til skole. Økonomiske konsekvenser Fastsettelse av forskrift om skoletilhørighet i Nittedal Kommune, slik forslaget foreligger, har ikke i seg selv økonomiske konsekvenser. Rådmannen vil likevel peke på at fastsettelse av skolegrenser som ikke tar høyde for elevtallsframskrivninger og kapasitetsvurderinger av skolene kan gi store økonomiske konsekvenser. Det kan føre til at kommunen må investere i skolebygg som ikke er planlagt og ikke er i tråd med skolebehovsplanen. Forslag i forskriften om skolebytte både innenfor kommunens grenser og utenfor kommunen er i tråd med dagens praktisering av regelverket og får dermed ingen økonomiske konsekvenser. Men en endring av ordlyden i forskriften på disse områdene kan gi større utgifter til skyss og gjesteelever i andre kommuner. Miljøkonsekvenser De foreslåtte endringer vil ha minimal betydning for miljøet. Men det er et mål å sikre flest barn og unge mulighet til å sykle og gå til skole. Risiko- og sårbarhetsanalyse (beredskap) Ikke relevant. Konsekvenser for universell utforming (Diskriminerings og tilgjengelighetsloven)

18 18 Forskriften legger til rette for at barn og unge skal kunne gå på deres nærskole. For barn og unge, som av forskjellige sosiale eller medisinske årsaker har behov for å gå på en annen skole, er det lagt til rette for dette. Konsekvenser for folkehelse Forslaget legger til rette for at flest mulig barn kan gå og sykle til skole. Daglig fysisk aktivitet er avgjørende for barn og unges helse. Konsekvenser for forebygging av kriminalitet Skolegrenser har betydning for barn og unges følelse av tilhørighet til et lokalmiljø. Det kan være viktig å få lov å gå i skole med barn og unge som bor i nabolaget og derigjennom oppleve tilhørighet. Opplevelsen av å høre til er et grunnleggende behov for alle og viktig for en god oppvekst som igjen forebygger kriminalitet. Vurdering av konsekvenser for barn og unges interesser Forskriften vil gi større forutsigbarhet for barn og deres familier om hvilken skole barna skal gå på. Det gjelder både nye førsteklassinger og tilflyttere. Rådmannens vurdering Rådmannen vurderer at denne saken konkretiserer vurderinger om skolegrenser som er gjort i saken om skolebehovsplanen på en god måte. Rådmannen mener at forslaget slår en god balanse mellom elever og foresattes behov for forutsigbarhet for hvilken skole de tilhører, og behovet for å ha tilstrekkelig fleksibilitet til å kunne sikre at alle barn og unge får en god skoleplass i Nittedal Kommune. Forslag til alternativer Forskriften vedtas ikke. Konsekvenser Den eksisterende forskrift om skolegrenser vil fortsette å gjelde. Det vil gi mindre forutsigbarhet for elever som med dagens skolegrenser sokner til en skole med sprengt kapasitet. Kommunen vil mangle et redskap for å vurdere hvilke elever som skal tilbys skoleplass på en annen skole. Det vil dermed være vanskeligere å sikre likebehandling i saksbehandlingen av slike enkeltsaker. Det gir risiko for flere klagesaker.