Er det noen som husker The Beatles? Blant alle sangene om kjærlighet finnes det om posten også. Eller, egentlig handler den også om kjærlighet.

Transkript

1 1 Kjære landsmøte, gode fagforeningsvenner! Er det noen som husker The Beatles? Blant alle sangene om kjærlighet finnes det om posten også. Eller, egentlig handler den også om kjærlighet. Wait, oh yes wait a minute mister postman Wait, wait mister postman Mister postman look and see Is there a letter in your bag for me I been waiting a long long time Since I heard from that girl of mine Dette var i Det var det året jeg fylte åtte år. Fauskevåg var et lite sted langt fra resten av verden. Egentlig var det ganske langt til Harstad også, og vi hadde ikke mye i Fauskevåg, men postkontor hadde vi. Alle små og store steder hadde det den gangen. Samvirkelag og postkontor. Det var det man trengte for å holde ei lita bygd gående. Sånn er det ikke lenger. Samvirkelaget er nedlagt og det har gått samme vei med postkontoret. Jeg skal ikke dvele lenge ved fortiden, men jeg må innrømme at det er litt vemodig. Kjære venner! Omstilling har blitt det politiske moteordet som høyresiden sprer om seg med. De forsøker å ta eierskap til det begrepet, som om det er noe

2 2 nytt som vi må finne på. Men la oss være ærlige. Det er vel få som kjenner omstillinger bedre enn arbeiderbevegelsen, og hos oss er det dere i Postkom som er Norgesmestre. Ta for eksempel Reidun Larsen, hun er litt yngre enn meg og fikk sin første jobb på forværelset på posthuset i Harstad for 36 år siden. Den gangen tenkte hun på hvor heldig hun var: der skulle hun bli til hun var pensjonist. Det tok ikke mer enn et par år så måtte hun gjennom sin første omstilling, da forværelset ble lagt ned. Nå skal hun inn i nok en omstillingsprosess, og er usikker på om hun har jobb i Posten til hun blir pensjonist. Det er noen ledige jobber hos Bring i Berkvik, men om hun får en av dem vet hun ikke. Reiduns eksempel er ikke enestående. I 1980, da hun begynte å jobbe i Posten var det 2724 postkontor i Norge. Nå er det vel 30 igjen. Det er klart at da er det en del mennesker som må forsvinne ut langs veien. Spør dagens ungdom om hva et postkontor er, og du vil få et litt tomt blikk til svar. Det er jo forståelig. Verden forandrer seg, og det må også Posten gjøre. Når folk slutter å sende brev, så kan vi ikke fortsette å ha like mange som skal dele ut disse brevene. I posten har omstilling derfor blitt synonymt med nedbemanning. For dere tillitsvalgte byr det på noen utfordringer. Det handler ikke bare om at man skal drive på en annen og mer effektiv måte, det

3 3 handler selvfølgelig om det også, men for mange betyr det at man mister jobben sin. Jeg vet at dere står fast på at ingen av de som blir berørt av omstillinger skal gå fra fast jobb til arbeidsledighet, at omstillinger skal foregå på en forutsigbar og skikkelig måte med respekt for arbeidstakerne. Viktig er det også at de som blir igjen skal ha faste, hele stillinger med fokus på et godt arbeidsmiljø. Det er en utfordring som jeg vet at dere i Postkom tar på alvor, men som dessverre ikke alltid er like enkelt å få til. Nedbemanning i Posten er uunngåelig. Ikke fordi det er utøvd dårlig eierskap eller fordi dere har en ledelse som vil dere vondt, men fordi alle, også dere i salen her, slutter å sende brev. Det er kundenes valg og deres nye muligheter til å kommunisere som ha ført oss hit. Dere har kjent denne omstillingen i årevis, men jeg tror ikke dere er de eneste som vil merke en slik omstilling. Verden er i endring, og arbeidslivet endres med den. Det er mange andre bransjer som vil oppleve akkurat det samme i årene som kommer. Jeg trenger bare å si delingsøkonomi og roboter, så forstår dere godt hva jeg mener. Da er den erfaringen dere i Posten har med omstilling god for oss i LO å ha. For vi vil at våre medlemmer som kommer i samme situasjon, om det er i oljenæringen som opplever nedgang nå, eller taxinæringen

4 4 eller hotellnæringen som merker presset fra delingsøkonomien, skal slippe å omstilles til ledighet. Norske arbeidstakere er verdensmestere i omstilling. Omtrent ti prosent av arbeidsplassene forsvinner hvert år. Rundt regnet en kvart million jobber forsvinner i Norge hvert år, og minst like mange kommer til. Heldigvis. For oss handler det om at man ikke skal omstille folk til arbeidsledighet, men til nye, gode jobber i andre sektorer. For er det en ting jeg er sikker på så er det at vi trenger mennesker til å gjennomføre arbeidsoppgaver også om ti, tyve eller tredve år. EØS Det er ikke bare den teknologiske utviklingen som påvirker postmarkedet i Norge. Det gjør også liberaliseringen av postmarkedet, som er drevet fram av EU. Dere kjenner godt til diskusjonen om EUs tredje postdirektivt. Trolig bedre enn meg. Dere har levd med denne diskusjonen lenge. I 2015 behandlet og vedtok Stortinget forslaget om ny postlov som innebærer full liberalisering av postmarkedet og innføring av EUs tredje postdirektiv. Jeg vet at Postkoms tillitsvalgte kjempet mot med nebb og klør, men at dere dessverre talte for døve ører. Men denne saken viser en annen virkelighet også. Nemlig at det gikk an, med riktig politisk flertall og godt faglig-politisk samarbeid, å

5 5 vedta å reservere seg mot at EUs tredje postdirektiv inntas i EØSavtalen. Dessverre er det slik at det politiske flertall gikk mot oss. Vi vant kampen i 2011, men tapte den dessverre i Eller det vil si vi tapte den kampen da vi tapte valget i For det går an å sette foten ned også for EU, men da må vi ha et politisk flertall som ønsker det. Det har vi ikke i dagens regjering, som ønsker denne formen for liberalisering og markedsretting, uansett. Det, gode fagforeningskamerater, understreker betydningen av at vi får et nytt politisk flertall i Det danner plattformen for en ny, og mer arbeidstakervennlig politikk de neste fire årene. Det er godt mulig vi må ta kamper da også, men da har vi i alle fall ryddet plass til dans på plattingen. Det bringer meg over på et annet sentralt tema: EØS-avtalen. Det er en utbredt skepsis til EØS-avtalen i fagbevegelsen. Og mange, blant annet her i salen, har god grunn til å være skeptisk til enkelte elementer i avtalen. Dere vet like godt som meg, at det har vært et viktig tema på mange landsmøter i organisasjonen de siste årene. Jeg skal ikke lage en stor diskusjon om dette her i dag, men en ting vil jeg si: EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa.

6 6 Ja, oljen har spilt en viktig rolle, og det har også den norske modellen, med rettferdig fordeling, men vi skal ikke underkjenne viktigheten av denne handelsavtalen og hva den har betydd for norsk økonomi og næringsliv siden Den har gitt oss tilgang på et marked bestående av over 500 millioner innbyggere, noe som har vært sentralt særlig for eksportmuligheter. EØS-området er den handelsblokken i verden som har det best definerte regelverket for handel. Det nyter vi godt av! Vi har hatt rekordhøy vekst i sysselsetting og reallønn, fortsatt stabil lønnsfordeling, og en sterk vekst i offentlige tjenester. Avtaleverket er styrket, organisasjonsgraden har vært stabil og trepartssamarbeidet er videreført. Ja, EØS-avtalen har skapt noen utfordringer for arbeidslivet, men det store bildet er at vi har bevart og utviklet vår samfunnsmodell. Alt dette har skjedd innenfor rammene av EØS-avtalen! Det som er viktig å huske når man diskuterer EØS, er at avtalen gir rom for nasjonale bestemmelser som gir en bedre arbeidstakerbeskyttelse og strengere regler i arbeidslivet enn minimumsbestemmelsene. Vi har mulighet til å gi bedre vern enn det som følge rav EØSdirektivene, blant annet kan jeg nevne arbeidsmiljølovens begrensinger på adgangen til innleie, lovbestemte vilkår for

7 7 midlertidig ansettelse, rett til stillingsutvidelse for deltidsansatte, regulering av ferie- og arbeidstid, solidaransvar ved brudd på likebehandlingsprinsippet og andre tiltak mot sosial dumping. Vi har et betydelig handlingsrom i norsk arbeidslivspolitikk som kan og må benyttes. Sterke krefter trekker i retning av større ulikhet, både i markedet og politikken. Den største trusselen mot et godt regulert arbeidsliv er ikke EØS-avtalen, men en Høyre/FrP-regjering. Postkoms framtid Kjære venner! Verden er endring, og dere endrer dere med den. Jeg vet at dere har tatt diskusjonen mange ganger: Hvordan skal Postkom se ut om ti, femten eller tyve år? Fortsette alene, eller gå sammen med andre, heter det i debattopplegget deres. Dere tok den diskusjonen i 2000 da Norsk Postforbund og Den norske Postorganisasjon ble slått sammen. Det var et helt naturlig ekteskap. Så tok dere den igjen i 2005, med Forbund1, og i 2012 med Forbundsalliansen. Begge gangene strandet det. Det er ikke noen grunn til å ta diskusjonen her om hvorfor det ikke gikk de to gangene, og det er ikke opp til meg å gi dere råd om dere skal slå dere sammen med andre forbund, eller hvem det skal være. Men noen ting kan jeg si. Det er ikke gitt at organisasjoner som ble stiftet for å ivareta gårsdagens arbeidsliv er riktige for å ivareta medlemmenes interesser i morgendagens arbeidsliv.

8 8 Jeg kommer selv fra et forbund som ikke finnes mer, og husker godt diskusjonene da mitt gamle forbund Norges helse- og sosialforbund, et YS-forbund, gikk sammen med Kommuneforbundet og dannet Fagforbundet for 12 år siden. Det var mange følelser knyttet til det, men ettertiden har vist at det var riktig. Privatisering Fagforbundet er i dag Norges største fagforbund, med medlemmer i en lang rekke sektorer. Det gir innflytelse. Den gangen husker jeg vi så utviklingstrekk vi ikke likte, og som fortsatt gjør seg gjeldende. Det var liberalisering, konkurranseutsetting og markedstenkning, som bare har blitt mer dominerende med årene. Vi ser stadig vekk at den sosialdemokratiske velferdsstaten blir utfordret av Høyre-partienes konkurranse-stat, der velferd, universelle og faglige rettigheter til en stadighet blir utfordret. Det er trender dere kjenner godt igjen fra deres hverdag, og som fagforbund har man en plikt til å kjempe en kamp på medlemmenes vegne for at deres arbeidshverdag ikke skal bli ødelagt. Den kampen tar vi aller best i fellesskap! Kjære landsmøte! «Ingen kjenner Norge bedre,» er Postens slagord. Det er et godt slagord, synes jeg. Det sier noe om Postens rolle i det norske samfunnet.

9 9 For å si det med litt større ord: Posten er sivilisasjon. Posten er demokrati og nasjonsbygging. Postverket spilte en sentral rolle i forbindelse med nasjonsbyggingen i Postverket bidro til spredning av kunnskap, ideer, opplysning, tankeutveksling og diskusjon. Arbeiderbevegelsen var helt avhengig av Postverket for å få spredd sine ideer ut til den ytterste nøgne ø. For posten skulle frem, om det var funksjonær eller arbeider som sendte den. Hvorfor forteller jeg dette? Jo, fordi Posten er en av de mest sentrale infrastrukturforetakene vi har her til lands. Selv om folk sender færre brev enn før, sender vi flere pakker enn noen gang. Over 42 millioner pakker ble sendt i Og Postens sikre digitale postkasse, Digipost, får stadig flere brukere. Når all kommunikasjon mellom det offentlige og oss nordmenn i hovedsak skal være digital, er det viktig at at staten har en måte å kommunisere med oss på. Det er tydelige forskjeller mellom oss og høyresiden om hvem som skal eie samfunnets infrastruktur. Om det er jernbane, tele eller elektrisitet, vann og kloakk, veinett og så videre. Det er ingen selvfølge at staten eier og kontrollerer sentral infrastruktur. Det tvert i mot mange eksempler på at vann og avløp, veier, jernbane og elektrisitet blir helt eller delvis privatisert. Det er imidlertid gode argumenter for at staten skal eie og kontrollere den sentrale norske

10 10 infrastrukturen, hvor det ikke bør være andre krav til driften enn at den skal drives effektivt. Det gjør de norske infrastrukturselskapene, inkludert Posten. Vi ser tydelige tegn på at det statlige eierskapet også til infrastrukturen utfordres. Høyre har flere ganger sagt at de ønsker å delprivatisere Statkraft. NSB konkurranseutsettes, og det samme opplever dere. Det er vår jobb å være en motkraft til dette! Det er vår jobb å sikre at det fortsatt finnes en infrastruktur som politikerne har kontroll over! For har man først sagt A, så er det veldig lett å si både B og C og D. Gode likeverdige posttjenester er en viktig del av samfunnets infrastruktur. Et godt posttilbud til rimelig pris og med likeverdige service- og kvalitetsnivå skal være tilgjengelig i alle deler av landet. Det er det ingen selvfølge at vi klarer å opprettholde, uten god, statlig styring på tjenestene. Kamerater, kjære tillitsvalgte! Dere har to dager foran dere med spennende politiske diskusjoner, og muligheten til å bidra til å forme Norge i årene fremover. Benytt dere av det. Dere skal også velge ledelse, og jeg vet at Odd Christian gjerne vil ta en periode til. Jeg skal ikke legge meg opp i ledervalget, men i Odd Christian har dere de siste 16 årene hatt en dyktig og profilert leder. En leder som tar kampen for sine medlemmer, samtidig som han er pragmatisk nok til å forstå at også Postkoms medlemmer må ta sin del

11 11 av omstillingen i Posten. På den måten har han gjort Postkom til en medspiller i Postens omstilling, ikke en motstander. Lykke til med de neste dagene! Takk for meg.