Jeg vil starte mitt innlegg hos dere med ett viktig ord: Engasjement. Dere er gode til mye, men det dere kanskje er aller best på er: Engasjement.

Transkript

1 1 Kjære Industri Energi, Jeg vil starte mitt innlegg hos dere med ett viktig ord: Engasjement. Dere er gode til mye, men det dere kanskje er aller best på er: Engasjement. Engasjement for arbeidsplasser og industri. Engasjement for vår velstand. Engasjement for vår konkurransekraft og framtida til landet vårt. Det er ikke lenge siden jeg møtet noen av dere på Youngstorget. Arbeidsfolk i industrien som ville sende et tydelig budskap til Arbeiderpartiet. Det er sånn det skal være, dere. I et felleskapet! I LO. At en helsearbeider fra Harstad står skulder ved skulder med tillitsvalgte fra industrien og melder tydelig ifra. For ALT henger sammen, gode venner. Det vet dere. Man trenger ikke være Magnus Karlsen for å vite at det ene trekket fører til det andre. At det er petroleumssektoren som har lagt grunnlaget for velferden. Som har støpt fundamentet i det norske samfunnet slik vi kjenner det i dag! Et fundament, gode IE-tillitsvalgte - som dere vet bedre enn noen - at er utfordret. Utfordret av en konservativ regjering og det jeg kaller deres kollektive ufornuft. Som dere sikkert skjønner: et lite avansert ordspill på den kollektive fornuft som rådet da Norge sist ble rammet av en krise i 2008/2009. Den gang tok partene ansvar - og en rødgrønn regjering leverte. Det ble skapt hundretusenvis av nye jobber, og Norge ble det landet som kom seg best gjennom finanskrisen. Så kom nedgangen i oljeprisene og det har igjen vært behov for handling. Partene i arbeidslivet har levert. Vi har tatt ansvar, sagt at vi skal holde igjen på lønna. For våre medlemmer har lønningene stått stille de siste årene. Fordi LOs medlemmer er solidariske med de som ikke har en jobb å gå til. For å være solidariske med de som ikke har jobb.

2 2 Så venter vi på at regjeringa også skal levere noe. Lite og ingenting skjer. Det er ikke greit, dere. Kjære IE. Nå er det bare Hellas og Spania som er dårligere på jobbskaping enn Norge har vært de siste årene. Vi har det laveste sysselsettingsnivået på 20 år. Det er ikke greit! Da sier det seg selv at noen i regjeringskontorene ikke gjør jobben sin. Men jeg skal ikke si at de sitter i ro. For det gjør de ikke. På noen områder er de som Duracell-kaniner. De leverer skattekutt til landets rikeste. De vil privatisere og selge ut skogen, fisken, vannkrafta, jernbanen og viktig norsk industri. De vil delprivatisere Statkraft og de har svekket arbeidsmiljøloven. Og sist, men ikke minst: de har åpnet for at det skal være fritt frem å søke om konsesjon til å bygge og eie utenlandskabler. Jeg vet at dette irriterer dere kraftig. Dere har derfor hele LO-familien i ryggen i kampen mot at NorthConnect skal realiseres. Ingen andre enn Statnett skal kunne eie utenlandskabler. Bom basta. Det er i slike kamper det er viktig at vi har et sterkt LO. At vi øker i medlemstall og at vi evner å organisere. Å være representative. Vår styrke og kampkraft ligger i dette felleskapet. At vi evner å ha en interessekamp med 25 ulike og unike forbund. At vi bryter meninger, men alltid lander på beina. Årsaken til dette er enkel, men viktig: Det må nemlig være slik at Handel og Kontors stemme har større vekt om søndagshandel enn andre forbund. Det må være slik at ingen overkjører Fagforbundet når det kommer til konkurranseutsetting av kommunale tjenester. Da må vi høre ekstra godt på offiserene i NOF når vi vedtar vår politikk for forsvaret. Eller NTL når LO ytrer seg om organiseringen av forvaltningen. Og så videre. Og da mine gode venner, skal felleskapet lytte til dere når vi skal mene noe innen olje, gass og landbasert industri! Da skal man lytte til de erfaringene deres over 3000 tillitsvalgte henter inn. Pulsen i arbeidslivet som DERE kjenner slår der ute. I

3 3 industri og vaskeri. Overalt der dere er! Jeg skal ikke forskuttere debatten på kongressen. Men jeg er sikker på at dere vil får den respekten dere fortjener. At man ikke kommer til å gjøre vedtak som kødder med titusener av arbeidsplasser. Ikke bare på grunn av IE, men fordi vi alle vet at det vil undergrave norsk økonomi fullstendig. Kort fortalt: Elendig økonomisk politikk OG elendig klimapolitikk. Vi vet jo at den oljen og gassen vi produserer ville blitt erstattet av kull fra Kina og skiferolje fra USA og klimagassutslippene ville gått opp. Så er det også slik at petroleumssektoren i Norge i tillegg til å ha en særnorsk CO2-avgift er en del av EUs kvotemarked. Det betyr at et kutt i norske utslipp automatisk ville gitt større utslipp ellers. Dette er ikke det samme som at vi ikke ønsker å redusere utslipp. Vi tror på smartere løsninger for å få ned utslippene. Vi må se på transportsektoren, vi må se på utslipp fra bygg og så videre. Derfor kan jeg heller ikke se at debatten om olje og gass utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er en klimadiskusjon. Som nordlending forstår jeg at det finnes naturvernargumenter mot å åpne disse områdene. At det handler om fiskeriene og om turistnæringa. Men jeg vil minne om at det er LOs ambisjon å ta hele landet i bruk, og at Nord-Norge må få samme muligheter som resten av landet til næringsutvikling og jobbskaping. Det er nettopp derfor LO-kongressen har sagt så tydelig at vi må få en konsekvensutredning. Så må vi ta en beslutning på det grunnlaget. Når det er sagt mener jeg Arbeiderpartiet har gjort kloke valg gjennom et overveldende flertall for et kompromiss. Nå blir det spennende også å ta denne viktige debatten opp på kongressens talerstol. Jeg kan bruke mye tid på LOVESE. Men det får vi heller ta i debatten. Jeg håper også vi får en god debatt om andre utfordringer for bransjen.

4 4 Tusenkronersspørsmålet er hvordan vi skal bygge konkurransekraft i en situasjon der bransjen står parkert i en motbakke? Jeg tror mye av svaret sitter her i salen. IE-tillitsvalgte er de beste i verden til å drive medarbeiderdrevet innovasjon. Til å tenke ut kloke løsninger som løfter produktiviteten. Men jeg skjønner og at det ikke er enkelt. Det er ikke lett å være kreativt når kollegaen må pakke eska si, dra hjem og fortelle familien at han har mistet jobben. Vi må likevel tilbake på dette sporet. Det er slik vi kan få kollegaen tilbake på jobb! Det er ikke nytt for oss å tenke nytt. Konrad Nordal sa til LO kongressen i 1953 at vi må bake kaka større. Han la da frem en handlingsplan for hvordan produktiviteten i norske bedrifter kunne økes. Et hovedelement her var å godta endring. Tåle at arbeidsplasser forsvinner, men passe på at de erstattes med nye. Så hva trenger vi? Jo vi trenger en aktiv politikk, nye og bedre planer. MINDRE dårlig politikk. MER tro på norsk industri. I LO gjør vi i alle fall vårt beste for å realisere begge deler. Nå har jeg malt veggen noe dyster her, men det er noen lysglimt innimellom. Ofte når jeg møter leverandører og operatører, eiere og ansatte - ser jeg ofte et slags partnerskap i motgangen. At man har biter tenna sammen og sier, pokker heller: dette skal vi stå av. Greit vi må endre oss vi må kjempe for å være best men vi skal jammen meg klare det. Jeg er ganske sikker på at dette er grunnen til at vi nå ser at flere kontrakter er vunnet av norske leverandører. At en del arbeid som var satt ut er hentet hjem til norske verft.

5 5 Vi i LO tar jo mål av oss å representere grunnplanet. Vi er ikke fanatikere når det kommer til norske fakturaadresser MEN vi er over gjennomsnittet opptatt av at folk har et arbeid å gå til. Derfor er vi opptatt av å synliggjøre ringvirkningene av petroleumsaktivitet. Derfor er vi opptatt av at det skal konsekvensutredes flere leteområder. Derfor er vi opptatt av gode rammebetingelser for næringa. Derfor er vi opptatt av at oljeselskapene må bli bedre på å gi norske leverandørbedrifter riktig vekting i anbud. Derfor er vi opptatt av at norske bedrifter skal utføre arbeidet i Norge. Derfor er vi opptatt av å sikre norsk kapasitet, kvalitet og kompetanse. Dette er ikke proteksjonisme - det er sunn fornuft! Vi vet at høy kvalitet og leveringspresisjonen spiller en større rolle i dag - enn den gjorde for få år siden. Det mine venner, er vår største fordel. Heldigvis har mange lært. Lyttet til det vi har sagt lenge. Er det så billig at det nesten er for godt til å være sant - er det ofte ikke sant. Vi kjenner alle til hvordan det gikk når man la søppelet i Oslo ut på anbud. Jeg skal avslutte der jeg startet. La oss gjøre det vi er best på dere. MØTE enhver utfordring med engasjement. Skape endringsvilje og tilpasning. Samarbeid og teknologi. DA sikrer vi konkurransekraft! DA sikrer vi folk i industrien jobb! Da sikrer vi et Norge vi kan være stolte av! Jeg skal avslutte med en liten historie. Jeg fortalte jo Leif at jeg kom til å fokusere på engasjement i talen min. At engasjementet er så framtredende at E'en i IE like godt kan stå for Engasjement. MEN: jeg er usikker hva I'en en står for sa jeg til han.

6 6 "Intelligens", svarte han Takk for meg