Handlingsprogram Strategiske mål og økonomiske rammer Økonomiplan Budsjett 2017

Transkript

1 Handlingsprogram Strategiske mål og økonomiske rammer Økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannens forslag av 31. oktober 2016

2 Sande kommune - Handlingsprogram Rådmannens kommentar Kommunens ansvar er å legge til rette for en god og bærekraftig samfunnsutvikling i Sande. Markedet har respondert positivt på kommunens langsiktige strategier. Etter at kommuneplanen ble vedtatt i 2014, er utviklingen av sentrum godt i gang, store og mindre boligprosjekter realiseres rundt om i kommunen og i Hanekleiva næringsområde går utviklingen som ønsket. Siden handlingsprogrammet for ble vedtatt i desember i fjor er det besluttet kommunesammenslåing med Hof og Holmestrand. Den politiske plattformen sammenslåingsvedtaket bygger på, gir føringer for økonomistyringen i Sande. Den viktigste faktoren på både kort og lang sikt er at den nye kommunen ikke skal ha eiendomsskatt. Det budsjett og handlingsprogram rådmannen her legger fram møter utfordringene offensivt. Omstilling, utvikling og effektivisering videreføres. I tillegg tas strukturendringer i bruk for å frigjøre driftsmidler, framfor å redusere standarden på tjenestene. Rådmannen mener det er å viktig å bevare ressursene i tjenesteproduksjonen med tanke på kvalitet, tidlig innsats og forebygging. Konkret foreslås å legge ned Galleberg skole fra 2018 og å flytte aktivitetssenteret ut fra Sandetun for å skape rom for å gjenåpne en demensavdeling. Gjennom de grep som foreslås legges det til rette for at Sande i 2020 har en driftsøkonomi i balanse, uten eiendomsskatt. Frie inntekter (skatt/rammetilskudd) øker med 20,4 mill kr fra 2016, dvs. ca. 4,4%. Når lønns- og prisvekst, konsekvensjusteringer, finans- og pensjonskostnader legges inn er det en nedgang for Sande med ca. 4,7 mill kr eller ca. -1,0%. Sande er i sterk vekst. Det medfører i første omgang behov for utvidet kapasitet i barnehager og skoler. Rapporten for ungdomsskolen, Haga skole og Haga barnehage gir en tilstandsanalyse og en analyse av levetidskostnader, og konkluderer med at disse byggene bør erstattes av nye formålsbygg. De samlede byggekostnadene anslås til ca. 450 mill kr. Rådmannen foreslår at beslutning om tidspunkt for bygging forskyves til etter og tas av den nye kommunen, men at det avsettes midler til planlegging og utredning i denne perioden. Ved bortfall av eiendomsskatt tas også en vesentlig del av finansieringsgrunnlaget for bygging av kommunale formålsbygg bort. Rådmannen foreslår oppbygging av et fond som i noen år kan betjene finanskostnadene som kommer med formålsbyggene i sentrum. Konkret foreslås eiendomsskatt på 4 promille i perioden , deretter bortfall av denne skatten. Et slikt fond vil være et godt bidrag til tidlig nok realisering av nødvendige formålsbygg i Sande. Administrasjonen er sammen med Hof og Holmestrand i gang med forberedelsene til kommunesammenslåing. En del av dette arbeidet er harmonisering av tjenestenivåer og økonomiplaner. Det handlingsprogram som her legges fram er første steg i den samordning som bør finne sted fram til Sande, 31. oktober 2016 Olav Grande Rådmann

3 Sande kommune - Handlingsprogram Innholdsfortegnelse Rådmannens kommentar Forord Organisasjon og medarbeidere Verdier Politisk struktur Administrativ struktur Interkommunale selskaper Overordnede mål og strategier Kommuneplanens samfunnsdel Visjon og satsingsområder Budsjett og økonomiplan Økonomiske rammer og forutsetninger Driftsinntekter Driftsutgifter Finansposter Endrede forutsetninger Driftsbudsjettet Hovedoversikt Driftsresultat Netto driftsrammer per virksomhet/sektor Gebyrer og brukerbetaling Investeringsbudsjettet Hovedoversikt investeringsprogram Finansieringsbehov Finansiering Detaljert oversikt over investeringsprosjektene Balanse Eiendeler Gjeld og egenkapital Handlingsprogram - tjenesteområdene Tjenesteområde Sentrale funksjoner Status Utfordringer Handlingsprogram Driftsbudsjett Tjenesteområde Kultur og oppvekst Status Utfordringer... 33

4 Sande kommune - Handlingsprogram Handlingsprogram Driftsbudsjett Tjenesteområde Helse og velferd Status Utfordringer Handlingsprogram Driftsbudsjett Tjenesteområde Næring, miljø og kommunalteknikk Status Utfordringer Handlingsprogram Driftsbudsjett Tjenesteområde Eksterne enheter Driftsbudsjett Vedtak Vedlegg Obligatoriske økonomioversikter Budsjettvedlegg 1A Drift Budsjettvedlegg 1B - Drift Budsjettvedlegg 2A - Investering Budsjettvedlegg 2B Investering Budsjettvedlegg 3 - Økonomisk oversikt drift Budsjettvedlegg 4 - Økonomisk oversikt investering Budsjett per konto Budsjett per tjeneste Eksterne vedlegg: Vedlegg 1 Konsekvensjusteringer og nye driftstiltak detaljer per sektor Vedlegg 2 Kostra-analyse Vedlegg 3 Innspill fra Den Norske Kirke Forsidebilde: Utbyggingsprosjekter i Sande Illustrasjoner i dokumentet: Sande kommune Svein-Ivar Pedersen Nordre Jarlsberg Brygge

5 Sande kommune - Handlingsprogram Forord Plan- og bygningslovens 11-1 setter krav om at kommuneplanens samfunnsdel skal ha en handlingsdel, som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år. Handlingsdelen skal revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsprogrammet. En oversikt over sammenhengen i plansystemet er vist på illustrasjonen. Forslag til handlingsprogram skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. For den årlige rullering av handlingsprogrammet, skal kommunen innhente synspunkter fra berørte organ som har ansvar for gjennomføring av tiltak. Kommuneplanens handlingsprogram er et viktig strategisk verktøy som brukes til å sikre gjennomføring av kommuneplanens samfunnsdel. Handlingsprogrammet skal konkretisere handlingsmål og tiltak knyttet til samfunnsdelens visjoner, strategier og mål. Slik legges føringer for utviklingen i kommunen og grunnlaget for kommunens konkrete prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver innenfor kommunens økonomiske handlingsrom de neste fire år. Gjennom denne konkretisering kan kommunens innbyggere lettere forstå prioriteringene i kommuneplanen og planen blir mer operativ for kommunestyret. Sande kommune legger med dette dokumentet fram forslag til handlingsprogram, økonomiplan og årsbudsjett i ett og samme dokument. Forslaget til handlingsprogram bygger på kommuneplanens samfunnsdel , vedtatt 7.mai For hver sektor er det foreslått konkrete resultatmål/tiltak for 2017 og generelle resultatmål/tiltak for Organisasjon og medarbeidere 2.1 Verdier Sande kommune har utarbeidet verdier som skal gjelde for ansatte i Sande kommune, dvs. hvordan man skal forholde seg til hverandre i det daglige. Alle virksomheter bidro i prosessen frem til de verdier som ble valgt: Lojalitet Ærlighet Respekt Engasjement Oppfølging av verdiene og hva disse betyr for «meg og min adferd» er bl.a. innarbeidet i utviklingssamtaler mellom leder og den enkelte medarbeider. 2.2 Politisk struktur Kommunestyret i Sande (KST) har 25 medlemmer, mens formannskapet (FSK) og de tre sektorutvalgene Hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk (NMK), Hovedutvalg for kultur og oppvekst (KOP) og Hovedutvalg for helse og sosial (HOS) hver består av 7 medlemmer. Øvrige utvalg har varierende antall medlemmer.

6 Sande kommune - Handlingsprogram Administrativ struktur Organisering per Rådmann Olav Grande Administrasjonsavdelingen Cecilie Halvorsen Kommunalsjef kultur og oppvekst Bjørn Tollaas Kommunalsjef helse og velferd Fritz Solhaug Kommunalsjef tekniske tjenester Knut Johansen Oppvekst felles* Barnehage felles* Haga barnehage Anne-Gro Rojahn Helse felles* Tjenestekontoret* Folkehelse / Bolig og fritid Unn K. Dinga Plan og byggesak Anitra Fossum Nordre Jarlsb.bhg. Janne I. Håkonsen Haga Skole Tom Rune Gravningen Sandetun pleie og rehabilitering Susanne Wollasch Kommunal tekniske tjenester Rudolf Pettersen Selvik skole Tormod Ludvigsen NAV Torunn Petterson Galleberg skole Terje Larsen Kjeldås skole Liv Berit Arenth Bokser merket * er ikke egne virksomheter, men budsjetteres som egne ansvar. Sande ungd.sk / VO Linda Thonhaugen Jensen Barnevern-PPT Berit Steen Kulturtjenesten Hilde Wexels Riser HMS / sykefravær Det er vedtatt overordnede retningslinjer for HMS-arbeidet i Sande kommune (AMU ). Retningslinjene definerer ansvarsforholdene knyttet til HMS-arbeidet og krav til virksomhetene. I tillegg utarbeides det årlige mål for HMS/IA-arbeidet. Verneorganisasjonen består nå av 18 verneområder med hvert sitt verneombud og med hovedvernombud i 20% frikjøpt stilling. Verneområdene er i hovedsak organisert som naturlige fysiske og/eller administrative enheter. Hovedvernombudet driver et aktivt arbeid i forhold til verneombudene og det gjennomføres sektorvise og felles møter. Verneombudene/hovedvernombudet har et nært samarbeid med bedriftshelsetjenesten som bl.a. gir nødvendig HMS-opplæring og råd og bistand i forhold til HMS/IA-arbeid. Etter en nedgang i nærværet i 2015, er det nå igjen økende. Prosjektet «Ressursutvikling i et helsefremmende perspektiv» er gjennomført og evalueres høsten Kommunens ledere har fokus på nærvær og bistås i nærværsarbeidet av bl.a. IA-rådgiver, bedriftshelsetjenesten og NAV arbeidslivssenter. Hvert 2. år gjennomføres medarbeiderundersøkelser. Etter gjennomført undersøkelse arbeider virksomhetene videre med avtalte fokusområder for å bedre resultatene. Medarbeiderundersøkelsen i 2015 viste en gjennomsnittlig score for medarbeidertilfredshet på 4,6 (skala 1-6, hvor 6 er beste score). Dette er en høy score og viser at ansatte i Sande kommune jevnt over er tilfreds med arbeidsplassen sin.

7 Sande kommune - Handlingsprogram Kommuneforlaget offentliggjør sammenstilt resultat fra kommunene som benytter «bedrekommune.no» til medarbeiderundersøkelser. Resultatene for Sande kommune viser at vi ligger på nivå med gjennomsnittet av kommunene som i 2015 var på 4,6. I planperioden er det et mål å ligge likt med eller bedre enn gjennomsnittet av kommune Norge. I forbindelse med kommunesammenslåingen med Holmestrand og Hof er det spesielt viktig å ha fokus på gode prosesser og medvirkning for å sikre høyt nærvær i overgangsfasen. Kompetanse- og organisasjonsutvikling Kompetanseutvikling er en forutsetning for at kommunen til enhver tid skal inneha den nødvendige kompetanse til å utføre tjenestene på en god og kostnadseffektiv måte. Muligheter for kompetanseutvikling er en viktig rekrutteringsfaktor. God kompetanse, inkl. utviklingskompetanse og tilstrekkelige ressurser, er en suksessfaktor i forhold til å lykkes med den forestående kommunesammenslåingsprosessen. Den vedtatte Strategisk kompetanseutviklingsplanen har en målsetting om at ca. 2% av lønnsmassen skal avsettes til kompetanseutvikling. Dette målet vil ikke nås i planperioden, da det ikke er funnet rom for økning av de sentrale kompetanseutviklingsmidlene. Det sentrale kompetanseutviklingsbudsjettet prioriteres i hovedsak til felles utviklingsprosjekter, lederutvikling, HMS-opplæring, opplæring i og utvikling av sentrale fagprogrammer samt bidrag til spesielle kompetanseutviklingstiltak i sektorene som ikke kan finansieres lokalt. Lønns- og personalsystemet er fortsatt under utvikling og modulen RPW (ressursstyring på web) innføres nå for å effektivisere arbeidet for lederne og lønningskontoret. Høsten 2015 startet et partssammensatt prosjekt «Deltidsstillinger» i turnusvirksomhetene våre med to hovedmål: Bedre tjenester Fjerne uønsket deltid. I tillegg til å redusere antallet små stillinger, er det også et delmål å redusere antallet ansatte i midlertidige stillinger. I den forbindelse skal bl.a. alternative turnusordninger utprøves. Bemanning og årsverk Høsten 2016 har kommunen 541,3 årsverk fordelt på 745 ansatte. Effektivisering, omstilling og kostnadsbesparende tiltak fortsetter. Generelt er det ikke rom for bemanningsøkninger i planperioden, men det kan i enkelte tilfeller likevel bli vurdert som nødvendig. 2.4 Interkommunale selskaper Sande kommune er med i følgende interkommunale selskaper: Selskap F.o.m. Deltagende kommuner Vestfoldfestspillene AS 1991 Eies av alle kommunene i Vestfold samt Vestfold fylkeskommune Interkommunalt arkiv Kongsberg IKS (IKA Kongsberg) kommuner og fylkeskommuner Blindevannverket IKS (BIKS) 1994 Svelvik, Sande Vestfoldmuseene IKS 2009 Drammensregionens Brannvesen IKS (DRBV) Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) Legevakta i Drammen IKS 2003 Miljørettet helsevern i Vestfold 2004 Holmestrand, Sande, Re, Tønsberg, Hof, Svelvik, Horten, Larvik og Sandefjord, Vestfold Fylkeskommune Drammen, Lier, Svelvik, Sande, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Sigdal Drammen, Svelvik, Sande, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Røyken, Hurum, Lier, Modum Drammen, Svelvik, Sande, Lier, fra 2011 Nedre Eiker Andebu, Hof, Holmestrand, Horten, Lardal, Nøtterøy, Re, Sande, Stokke, Svelvik, Tjøme og

8 Sande kommune - Handlingsprogram Selskap F.o.m. Deltagende kommuner Tønsberg Buskerud Kommunerevisjon IKS kommuner og Buskerud Fylkeskommune Vestfold interkommunale kontrollutvalgssekretariat, 27-samarbeid Vestfold Vestfold Fylkeskommune og 11 kommuner i 2005 D-IKT (reg. i Brønnøysund 2007), 27- samarbeid 2006 Drammen, Svelvik, Sande, Røyken Vestviken kommuner i Vestfold, Buskerud og Oppland Kemneren i Drammensregionen, 27- samarbeid 2010 Drammen, Røyken, Hurum, Svelvik, Sande Kommuneadvokaten i Drammensregio Drammen, Røyken, Hurum, Nedre Eiker, Svel- nen, 27-samarbeid Drammensregionens interkommunale krisesenter, 27-samarbeid 2010 vik, Sande Drammen, Hurum, Nedre Eiker, Røyken, Sande, Svelvik, Lier, Øvre Eiker, Modum Kommunen deltar også i en rekke samarbeidsnettverk, hvorav de sentrale er: Kommunesamarbeidet i Vestfold (KiV), med flere underliggende fagnettverk D5; et femkommuners ordførernettverkssamarbeid i Drammensregionen Vestregionen Kommunehelsesamarbeidet i Vestregionen (omfatter de kommuner som sokner til Drammen sykehus) Godt Vann Drammensregionen (GVD); fagnettverk innen vann og avløp, med samarbeid om tilsyn av små avløpsanlegg (Lier er vertskommune) 3 Overordnede mål og strategier 3.1 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i mai For at samfunnsdelen skal fungere som et strategisk styringsdokument for handlingsprogram og økonomiplan, ble det foretatt en samordning og forenkling av satsingsområder, mål og strategier. I samfunnsdelen er vedtatt visjon og fem satsingsområder/hovedmål for utvikling av Sande-samfunnet: Næring og stedsutvikling Trafikk og infrastruktur Kultur og oppvekst Kommunens organisasjon Helse og velferd Temaene folkehelse, miljø/klima og samfunnssikkerhet er gjennomgående tema i hele samfunnsdelen. Til hvert av satsingsområdene er knyttet mål og strategier. Kommuneplanens satsingsområder er til dels tverrsektorielle. I handlingsprogrammet foreslås det tiltak/resultatmål som følger kommunens politiske og administrative sektororganisering. Samfunnsdelen er omfattende og har en tidshorisont på 12 år. Det er derfor ikke mulig å følge opp alle mål og strategier de nærmeste fire årene. Innenfor disponible økonomirammer er det i kapittel 5 for hver enkelt sektor utarbeidet en prioritering av hvilke tiltak/resultatmål som planlegges gjennomført henholdsvis i budsjettåret 2017 og for resten av planperioden ( ). For hver sektor gis det innledningsvis en beskrivelse av hovedutfordringene i perioden. 3.2 Visjon og satsingsområder Visjon: Sande sammen skaper vi trygghet og trivsel Sande skal være et trygt lokalsamfunn med gode velferdstilbud. I en kommune med gode oppvekst- og levekår skal en sunn befolkning lett kunne ta valg som fremmer folkehelsen. Samtidig skal Sande som en utviklingsorientert kommune møte framtidig vekst og utfordringer med nødvendig skaperkraft og endringsvillighet. Verdier: Våre verdier LÆRE skal ligge til grunn for utviklingen av Sande både som lokalsamfunn og som kommuneorganisasjon: Lojalitet Ærlighet Respekt Engasjement

9 Sande kommune - Handlingsprogram Satsingsområde: Mål: Satsingsområde: Mål: Satsingsområde: Mål: Satsingsområde: Mål: Næring og stedsutvikling Sande kommune skal være en næringsvennlig kommune, med fokus på en attraktiv stedsutvikling. Sande kommune skal: Utvikle et mer variert næringsliv og sikre bedre balanse mellom innbyggertall og arbeidsplasser i kommunen. Skape et attraktivt og bærekraftig kommunesentrum med nye boliger på lang sikt og med konkrete utbyggingsprosjekter på kort sikt. Sikre allmennhetens rett til ferdsel i utmark og strandsone, og legge til rette for naturbaserte opplevelser i strandsonen, langs Sandeelva og i skogsområdene. Sikre forutsigbare rammebetingelser og økt verdiskaping i landbruksnæringen Sikre at miljø- og klimahensyn og samfunnssikkerhet ivaretas i alle kommunal planlegging og saksbehandling. Kultur og oppvekst Sande kommune skal sikre trygge og gode oppvekst- og levekår for barn og unge. Dette innebærer også å tilrettelegge for et godt kultur- og fritidstilbud for alle aldersgrupper. Et overordnet mål for både voksne og barn i skoler og barnehager i Sande er at «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag». Sande kommune skal: Videreutvikle inkluderende lærings, fritids og kulturarenaer hvor barn og unge opplever mestring, trygghet og tilhørighet. Vektlegge tidlig innsats, blant annet for å forebygge frafall fra videre utdanning og arbeidsliv. Implementere handlingsplanene som konkretiserer mål, tiltak og forventet praksis innen skole, kultur, SFO og barnehagene. Være et lokalsamfunn med MOT. Sikre skole- og barnehagebygg med tilstrekkelig kapasitet og kvalitet. Dette inkluderer også lokaler til voksenopplæring, kulturskole og andre kulturformidlingsarenaer. Helse og velferd Sande kommune skal: Tilby gode og effektive helse- og omsorgstjenester av god nok kvalitet. Fremme folkehelse og forebygge helseproblemer. Tilby tjenester på beste effektive omsorgsnivå (BEON-prinsippet). Tilrettelegge for at innbyggerne kan bo i eget hjem så lenge som mulig. Utvikle og ta i bruk ny velferdsteknologi. Gi en helhetlig og samordnet tjeneste innenfor psykisk helse og rus. Legge til rette for at flyktninger og innvandrere blir integrert i kommunen med fokus på arbeid, helse, fritid og bolig. Videreutvikle dag -, aktivitets- og arbeidstilbud etter alder og funksjonsnivå. Utvikle samarbeidet med nærliggende kommuner og spesialisthelsetjeneste om utvikling og etablering av tjenester. Trafikk og infrastruktur Sande kommune skal opprettholde og videreutvikle gode og fremtidsrettede løsninger innen kommunal infrastruktur, miljø og samfunnssikkerhet. Sande kommune skal: Sikre trygge skoleveier og redusere antall trafikkulykker og skadeomfang. Sikre en trygg og sikker drikkevannsforsyning til innbyggere og næringsliv, herunder nye bolig-, hytte- og næringsområder. Sikre trygg håndtering av avløp, uten skade for helse og miljø, med ledningsnett og tilhørende installasjoner som tåler flom og ekstrem nedbør. Sikre at tiltak gjennomføres på en måte som begrenser negative konsekvenser

10 Sande kommune - Handlingsprogram for vassdrag og omgivelser til et minimum, f.eks. lokal overvannshåndtering. Redusere klimagassutslipp fra kommunal aktivitet i samsvar med nasjonale mål. Satsingsområde: Mål: Den kommunale organisasjonen Sande kommune skal utvikle og produsere grunnleggende velferdstjenester til innbyggerne og sikre innbyggernes rettigheter, innenfor de økonomiske rammer kommunen disponerer. Sande kommune skal være: En attraktiv arbeidsgiver med et mangfold av kompetente medarbeidere og en arbeidsgiverstrategi som bidrar til å rekruttere og beholde kompetente ansatte. En utviklingsorientert arbeidsgiver som legger til rette for læring, endring og utvikling. En arbeidsgiver som har fokus på verdier og etikk. En kommune med sunn økonomi og effektiv drift. En kommune som vektlegger klimavennlig drift og forvaltning. I tillegg til sektoroversiktene nedenfor legges det i handlingsprogrammet opp til at noen felles og tverrsektorielle mål og tiltak skal prioriteres i perioden Dette gjelder: Folkehelse; Det utarbeides årlig handlingsplan for folkehelse i Sande. Handlingsplanen er basert på sektorenes felles ansvar for innbyggernes folkehelse i medhold av ny folkehelselov. God oppvekst; Gjennomføring av målene for god oppvekst er lagt til de enkelte virksomheter. Beredskap; Beredskapshensyn skal ivaretas i all planlegging og i alle kommunale tiltak. Miljø/klima; Miljø- og klimahensyn skal ivaretas i all planlegging og i alle kommunale tiltak. Revidering av klima- og energiplanen er foretatt i Beredskapsrådet på befaring

11 Sande kommune - Handlingsprogram Budsjett og økonomiplan 4.1 Økonomiske rammer og forutsetninger De økonomiske rammene for Handlingsprogram bygger på rammene fra vedtatt Handlingsprogram , Kommuneproposisjonen 2017 (Prop. 123 S), Revidert Nasjonalbudsjett for 2016 og Statsbudsjettet for 2017 (St.prop. 1S). Regjeringen legger opp til en realvekst i frie inntekter til kommunesektoren på ca. 1,2% i Inntektsveksten i 2017 er regnet fra inntektsnivået i 2016 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett Det innebærer at oppjusteringen av anslaget for kommunesektorens inntekter i 2016 ikke påvirker nivået på sektorens inntekter i Veksten i frie inntekter i 2017 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen, det kan det anslås at om lag 2,1 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. Anslaget for skatteinngangen i kommunesektoren i 2017 bygger på blant annet på 0,7 pst. sysselsettingsvekst i norsk økonomi og 2,7 pst. lønnsvekst fra 2016 til I kommuneproposisjonen for 2017 ble det varslet at den kommunale skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Det foreslås at den kommunale skattøren for 2017 holdes uendret på 11,8 pst. Av veksten i frie inntekter til kommunene begrunnes 150 mill kr med tidlig innsats i grunnskolen, 300 mill kr med opptrappingsplanen på rusfeltet, 100 mill kr med opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering og 50 mill kr med økt satsing på skolehelsetjenester og helsestasjoner. Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, blir kommunesektoren kompensert eller trukket i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. I 2017 kompenseres kommunesektoren med 0,3 mrd. kroner for slike endringer. Endringene er blant annet aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år på 60 mill kr og utvidet rett til videregående opplæring for innvandrere på 46,1 mill kr. Kommunesektoren kompenseres for anslått pris- og lønnsvekst (deflator) på 2,5% i I handlingsprogrammet er driftsbudsjettet for perioden satt opp i 2017-kroner. Lønns- og prisvekst er kun lagt inn for Forslag til statsbudsjett, Grønt hefte, og prognosemodell fra KS for beregning av frie inntekter er lagt til grunn når det gjelder forutsetning om overføringer fra staten. Disse overføringene er regulert med en deflator på 2,5%, for å ivareta lønns- og prisvekst. Det er lagt til grunn en befolkningsvekst i kommunen for planperioden Det er tatt utgangspunkt i SSBs beregning, med en forutsetning om middel vekst for kommunen og landet. Kommunen betaler årlig inn en pensjonspremie til sine pensjonsleverandører (likviditetseffekt). Samtidig beregnes netto pensjonskostnader på grunnlag av et sett kriterier som fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet. Differansen mellom innbetalt premie og netto pensjonskostnad betegnes som premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i regnskapet. Sande kommune har valgt å amortisere premieavviket året etter og ikke over 7 år (tidligere 15 år) som mange kommuner. Dette gir store svingninger i pensjonskostnaden fra år til år, noe som gir utfordringer. Det positive er at kostnadene tas fortløpende slik at kommunen ikke bygger opp gjeld og skyver denne foran seg. Reguleringspremien forventes å bli noe høyere i 2017 enn for Reguleringspremien skal dekke økte pensjonsforpliktelser som følge av lønnsvekst, forventet levealder og økningen i folketrygdens grunnbeløp. Egenkapitaltilskuddet, som føres i investeringsregnskapet, øker pga. behov for økt egenkapital når premiereserven (medlemmenes samlede pensjonsrettigheter) øker. Ifølge aktuarberegningene fra KLP og SPK for budsjettåret 2017 vil Sande kommune få 35,4 mill kr i totale pensjonskostnader. I virksomhetenes budsjetter har vi estimert kostnaden til 42,4 mill i 2017, men premieavviksføringene belastes på et fellesområde. Siden Sande kommune amortiserer premieav-

12 Sande kommune - Handlingsprogram vik over 1 år, medfører det at pensjonskostnaden som skal resultatføres på fellesområdet er estimert til -7,9 mill kr i Dette er en endring ift. revidert budsjett 2016 på 2 mill kr. Rådmannen foreslår at prinsippet for amortisering av premieavviket endres fra ett år til sju år fra og med Dette for å tilpasse oss det samme prinsippet som Holmestrand og Hof benytter, slik at vi har like prinsipper i den nye kommunen fra Dette er lagt til grunn for beregning av pensjon i planperioden. Rådmannen anbefaler at evt. «inntekter» ført på fellesområde avsettes til fond, for å dekke økning i pensjonsgjeld i fremtiden. Lån med løpende rente forventes å få en relativt svak stigning utover i tid. En stor del av rentesikringene forfaller frem til 2020 og det er nå mulig å avtale nye rentesikringer under det nivået som er lagt inn for løpende renter i økonomiplanen. Gjennomsnittlig rente for den sikrede delen av låneporteføljen er ca. 2,4%. Bankene har økt sine marginer pga myndighetenes krav om økt egenkapital. Dette innebærer at Sande kommune ikke får full uttelling for det kraftige rentefallet som har vært de siste årene. For lån med løpende rente er følgende benyttet i planperioden: Løpende rente : 1,70 % 1,90 % 2,10 % 2,30 % Sande skal i 2020 gå sammen med nye Holmestrand (Hof og Holmestrand) i en ny kommune. Den politiske enigheten som de tre kommunenes vedtak om sammenslåing bygger på er nedfelt i en politisk plattform. Den politiske plattformen gir føringer for utviklingen av økonomien i de tre kommunene fram mot sammenslåingen. For Sandes del innebærer det bl.a. omlegging bort fra eiendomsskatt som finansieringskilde for kommunens finanskostnader. Den politiske plattformen sier at «sammenslått kommune skal ikke ha eiendomsskatt», noe som medfører at finanskostnadene i sin helhet må dekkes av øvrige frie inntekter. En ansvarlig økonomistyring fram mot sammenslåing må da etter rådmannens syn bety at Sande i 2020 har et driftsbudsjett som er i balanse uten inntekter fra eiendomsskatt. Det krever frigjøring av et betydelig beløp. Strukturendringer Sande kommune har fra 2013 av vært igjennom omstillingsprogrammet «Et samfunn i utvikling», som har medført en rekke effektiviserings- og resultatforbedrende tiltak som er innarbeidet i tidligere års budsjetter. Slike gevinster blir stadig mer krevende både å identifisere og realisere innenfor den organisering, den teknologi og de strukturer Sande har i sin tjenesteproduksjon. Dels fordi det finnes en grense for hvor langt det er forsvarlig å effektivisere organisasjonen, dels fordi effektivisering gjennom omorganisering og ny teknologi er langsiktige prosesser og dels fordi strukturene gir

13 Sande kommune - Handlingsprogram begrensninger i mulighetsrommet. Deltakelse i ny kommune vil gi økte muligheter for både organisatoriske og teknologibaserte gevinster. Sande har ikke fullt ut utnyttet det gevinstpotensial som ligger i strukturelle endringer. Rådmannen anbefaler at dette rommet nå tas i bruk. Det vil styrke Sande som egen kommune, både økonomisk og i kvaliteten på tjenestene, gevinstene er permanente og de vil på sikt også komme den nye kommunen til gode. Det tilrås at Galleberg skole nedlegges fra høsten Det vil både frigjøre økonomiske ressurser og styrke andre skoler med mer faglige ressurser. Videre tilrås at forsterket avdeling G gjenåpnes, dagtilbudet for hjemmeboende med demens flyttes til lokalene der aktivititetssentret holder til, og aktivitetssenteret ved Sandetun flyttes til andre lokaler. I sum gir dette et bedre faglig tilbud. Galleberg skole Skolestrukturen, konkretisert med vurdering av Galleberg skole, ble vurdert allerede i «Et samfunn i utvikling». På det tidspunktet hastet det ikke med tiltaket og det var heller ikke økonomisk fordelaktig, så det ble lagt på is. De siste endringene i kompetanseforskriftene og ikke minst politiske vedtak og forventninger som bla følger av kommunesammenslåing, aktualiserer problemstillingen igjen de siste 2-4 månedene. Både Holmestrand og Hof har hatt sine strukturfaser og gjennomført tiltak allerede. Når vi skal slå oss sammen og samarbeidsavtaler definerer strategier om tjenestenivå og inntekstsnivå, tvinger dette frem en ny vurdering og tidsskjema for strukturtiltak. Ved et øyeblikksbilde høst-16, viser beregningene en kostnadsgevinst på 5 stillinger og noe lavere FDV/leie-kostnader, dvs. ca. 3,0-3,6 mill kr. Når valget står mellom svekket tjenestenivå på alle skoler eller strukturtiltak som ivaretar ressurser for tidlig innsats, mener rådmann det er hensiktsmessig å fremskynde strukturtiltak, slik at de gjennomføres i egen kommune. Sandetun forsterket avdeling G / aktivitetssenteret Det er behov for omfattende strukturtiltak på Sandetun for å forbedre tjenestetilbudet. Dette gjelder tilbudet for ressurskrevende pasienter og hjemmeboende med demens som må ha tjenester med god kvalitet, og lokaler som muliggjør utvidelse av tilbudet. Avdeling G var tidligere en mindre skjermet avdeling, og tilrettelagt for brukere med store behov. I de senere år har det vært beboere på sykehjemmet med store bistandsbehov. Problemstillingen synes være voksende. Sykdomsbildet gjør det nødvendig med 1:1 oppfølging gjennom døgnets ulike gjøremål. I tillegg er utagerende adferd en særlig problemstilling. Dette skaper krevende situasjoner og utrygghet ovenfor øvrige beboere, pårørende og ansatte. Reåpning av avdeling G vil øke kvaliteten, og gi et mer tilpasset tilbud til brukerne, og redusere den totale belastningen på sykehjemmet. Konsekvenser med å ikke iverksette tiltaket vil fortsatt være kjøp av eksterne kostbare plasser, uro i avdelinger og sykefravær hos ansatte. Åpning av avdeling G nødvendiggjør at dagtilbudet for hjemmeboende demens flyttes til de lokaler Aktivitetssentret disponere i dag. Dette vil være tilrettelagte lokaler for denne målgruppen, og muliggjør et mer varier tjenestetilbud for brukergruppen. Lokalets utforming, størrelse og kvaliteter muliggjør utvidelse av dagtilbudet for hjemmeboende demens. Et godt dagtilbud for denne brukergruppen muliggjør at den enkelte kan bo noe lengre hjemme, dette ofte i tett samarbeid med familie, pårørende og kommune. Aktivitetssentret må tilbys lokaliteter utenfor Sandetun. Dette er et viktig tilbud for mange innbyggere, og et bindeledd mot innbyggerne, både ifht. tilbud for økt livskvalitet og som katalysator for frivillig innsats på mange områder. Det er utfordrende å finne den riktige rollen som igangsetter, inspirator og

14 Sande kommune - Handlingsprogram katalysator uten at kommunen tar over driften av prosjektene. Det er derfor viktig at tilbudet videreføres. For å sikre nye lokaler er det lagt inn en kostnadsøkning for leie av lokaler på 0,2 mill kr. Den nye plasseringen, som ikke er avklart enda, kan være et utgangspunkt for å videreutvikle eller endre deler av driften slik den var knyttet til lokalene på Sandetun. Det kan også være naturlig å vurdere nye former for egenbetaling fra brukere, slik at dette kan bli lagt fram til politiske behandling ved senere budsjett. For øvrig forventer en at lokalitetene på Sandetun fortsatt ved behov skal kunne benyttes av Aktivitetssentret på kveldstid til ulike arrangement etc. Det er estimert en besparelse på netto 1,8 mill kr på gjenåpning av avdeling G Driftsinntekter Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd utgjør kommunenes frie inntekter. Disse kan disponeres fritt i motsetning til øremerkede midler som går til bestemte formål. For å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne omfordeles skatteinntektene mellom kommunene gjennom såkalt inntektsutjevning. På grunn av dette bør skatt og rammetilskudd sees under ett. Sande kommunes skatteinntekter er i 2017 beregnet til 89,4 % av landsgjennomsnittet. Gjennom inntektsutjevningen får Sande kommune tilført ca. 14,5 mill kr. Gjennom utgiftsutjevning i rammetilskuddet kompenseres kommunene for ulik behovsstruktur, som for eksempel demografiske, geografiske og sosiale forskjeller. Indeks over 1 indikerer at utgiftsbehovet er høyere enn landsgjennomsnittet, og for Sande kommune er denne på 0,98874 i Gjennom utgiftsutjevningen får Sande kommune et fratrekk ca. 2,7 mill kr. Sande kommune har tidligere år hatt et utgiftsbehov over 1. Årsaken til endringen er at det er at gradert basistilskudd innarbeidet i kostnadsnøkkelen/utgiftsutjevningen i prognosemodellen til KS. KS-prognosemodell av 10. oktober 2016 er benyttet for å beregne de frie inntektene i planperioden. For beregningen av skatter og rammetilskudd har Rådmannen benyttet de siste faktiske befolkningstall, Statistisk Sentralbyrås oppdaterte befolkningsprognoser for landet og Sandes egen befolkningsprognose med middels vekst (SSBs MMMM alternativ). Realveksten for er justert i tråd med en kostnadsøkning knyttet til flere innbyggere i Norge (samme medtode som TBU benytter). Det er lagt inn en deflator på 2,5%. Utover dette er inntektene justert opp inntekten med et estimat på 4 mill kr for å ivareta andelen Sande kommune vil få i nytt regionsentertilskudd, som gis til kommuner som slår seg sammen, og som etter sammenslåingen får mer enn innbyggere. Dette tilskuddet er foreløpig ikke fordelt og inngår ikke som en del av prognosemodellen til KS.

15 Sande kommune - Handlingsprogram Basert på KS-prognosemodell øker frie inntekter med 20,4 mill kr fra 2016 til Denne økningen må dekke lønns- og prisvekst, endring i pensjonskostnader og finanskostnader, samt konsekvensjusteringer og endringer i statsbudsjettet Disse postene er for 2017 noe over økningen i frie inntekter, dvs. at det blir en realnedgang med ca. 4,7 mill kr til drift i virksomhetene. Virksomhetene har for øvrig meldt inn nye tiltak for ca. -8,4 mill kr. Differansen mellom netto nedgang i frie inntekter på 4,7 mill kr og nye tiltak til -8,4 mill kr medfører lavere bruk av disposisjonsfond enn forrige år. Eiendomsskatt Sandes økonomi er krevende, men den er under kontroll med de forutsetninger som ble lagt i økonomiplanen Siden 2015 er det krevd inn eiendomsskatt som er benyttet i henhold til handlingsregelen, som ble vedtatt sammen med innføringen av eiendomsskatten (ref. kapitlet om eiendomssskatt i Handlingsprogram , vedtatt 10. Desember 2014). I det ligger at eiendomsskatten er benyttet til å dekke en definert andel av finanskostnadene, mens overskuddet er satt på disposisjonsfond. Hensikten med å innføre eiendomsskatt var å gi rom for både nødvendige investeringer og opprettholde ressursbruken i tjenesteproduksjonen, dog med nødvendig omstilling og effektivisering. Den nye kommunen som Sande blir en del av i 2020, skal ikke ha eiendomsskatt. Det gir en dobbel utfordring. Økonomien må omstilles og tjenesteproduksjonen må effektiviseres så mye at driftskostnadene, inklusive de økte finanskostnader som er en følge av de senere års investeringer i formålsbygg, kan betjenes av frie inntekter uten eiendomsskatt. I tillegg reduserer bortfallet av eiendomsskatt mulighetene til videre investeringer i formålsbygg. Sande bør ikke legge til grunn at investeringer i formålsbygg i Sande etter 2020 i sin helhet skal bæres av økonomien i dagens Hof og Holmestrand. Det vil, i perioden fram til Sande blir del av en ny kommune, ikke være mulig å bygge opp et disposisjonsfond så stort at det dekker investeringene i de planlagte formålsbyggene i Sande sentrum, men det er mulig å bygge et fond så stort at det dekker finanskostnadene disse byggene gir over en periode på 5-8 år. Disse første årene er den tyngste fasen økonomisk. Ved å holde eiendomsskatten på dagens nivå (2,5 promille, uten bunnfradrag) ut 2017 og avskaffe den fra 2018 vil det ikke kunne bygges opp fond av betydning. Ved å beholde eiendomsskatten med de samme rammer ut 2019 vil det gi et fond på ca. 60 mill kr per , hvorav 19,2 mill kr er andel fra eiendomsskatt. Hvis eiendomsskatten videreføres på dette nivået fram til og med 2021, noe lovverket tillater, vil samlet disposisjonsfond bli på ca. 110 mill kr. Ved å heve eiendomsskatten til 4 promille uten bunnfradrag fra 2017 vil det til utgangen av 2019 bygges opp et fond på ca. 104 mill kr, hvorav 59 mill kr er andel fra eiendomsskatt. Hvis skatten videreføres på dette nivået ut 2021 vil samlet disposisjonsfond da være på ca. 177 mill kr. Rådmannen foreslår at eiendomsskattesatsen settes til 4 promille fra 2017, uten bunnfradrag, og at satsen holdes på dette nivået Plan (i 2017-kr) ut 2019, som er i tråd med Rev. Bud R den politiske plattformen. I tillegg foreslår rådmannen å opprettholde handlingsregelen på 3%. Et alternativ er å videreføre eiendomsskatten ut 2021, men innføre bunnfradrag fra Sum driftskostnader ekskl. avskrivninger Netto eksterne finanstransaksjoner = Dr.kostnader ekskl. finans % av driftskostnader u/ finans Andel eiendomsskatt til dekning av driftskostnader Inntekter eiendomsskatt Avsettes til disp.fond (+) / Bruk av disp.fond (-) Ved skattesats 4 promille og bunnfradrag på 0,35 mill vil det ved utgangen av 2019 gi et fond på ca. 81 mill kr, hvorav 39,6 mill kr er andel fra eiendomsskatt, og ved utgangen av 2021 ca. 144 mill kr i samlet disposisjonsfond. Rådmannen anbefaler å bygge fond av en slik størrelse at det bidrar til sikring av finansiering av formålsbygg i Sande sentrum. Se kap. 1.7 Eiendomsskatt i vedlegg 1 for ytterligere detaljer.

16 Sande kommune - Handlingsprogram Driftsutgifter Lønns- og personalkostnader I Statsbudsjettet for 2017 er lønnsveksten anslått til 2,7 %, tilsvarende som vi har lagt til grunn for kommunen. Lønnsveksten er satt av som en ufordelt lønnsreserve på 10,5 mill kr, som først fordeles på virksomhetene når oppgjøret for 2017 er klart. Varer og tjenester Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er prisjustert med 2,7 %, som er 0,6 prosentpoeng over prisveksten i statsbudsjettet. Det er dermed fordelt ut 1,2 mill kr for mye til virksomhetene i rammene for Rådmannen har valgt å justere sentralt lønns- og prisvekst ned tilsvarende, slik at dette må håndteres sammen med lønnsoppgjøret for Finansposter (beløp i 1000-kr) R2015 RB Renteutgifter Renteinntekter Avdrag på utlån Andre finansutgifter, -inntekter og utlån Avdrag på lån Netto finansutgifter Endring fra året før Netto finansutgifter øker i perioden som følge av investeringsprogrammet og en høy låneandel i finansiering av investeringene. Dette innebærer at både rente- og avdragsutgiftene går opp. En god del av økningen i netto finanskostnader gjelder gebyrfinansierte tjenester (VA). En del av lånegjelden er refinansiert i sertifikatmarkedet. Lånemarginen for sertifikater forventes å ligge vesentlig under det som kan oppnås i bank. Det tas sikte på å øke andelen finansiering i sertifikatmarkedet opp til i underkant av 220 mill kr Endrede forutsetninger Handlingsprogrammet bygger på en del forutsetninger som til dels er utenfor kommunens egen kontroll og/eller er svært usikre. Konsekvenser for budsjett 2017 av endringer i en del av disse forutsetningene kan illustreres som følger: Vekst i skatteinntekter for landet; 1%-poeng for landet betyr ca. 2,3 mill kr. Lønnsvekst; 1%-poeng betyr ca. 3,5 mill kr inkl. sosiale utgifter. Bemanningsendringer; 1 årsverk utgjør i gjennomsnitt ca. 0,5-0,8 mill kr inkl. sosiale utgifter. Flytende lånerenter: 1%-poeng betyr ca. 1,6 mill kr i endrede finanskostnader. Innskudds-/plasseringsrente; 1%-poeng betyr ca. 1,1 mill kr i endrede finansinntekter. Låneopptak; 10 mill kr i låneopptak medfører ca. 0,6 mill kr i endrede finanskostnader (renter/avdrag over 30 år), sett bort fra eventuell tilskudds-/rentekompensasjonsordning. Ressurskrevende brukere: 1 bruker betyr netto kostnader på 0,5 2 mill kr. Kjøp av sykehjemsplasser: 1 plass betyr kostnader i størrelsesorden 1 mill kr. Elevtall/klassedeling: 1 klasse betyr kostnader i størrelsesorden 0,5 1 mill kr. For å ivareta slike uforutsette endringer er det satt av 3 mill kr i en sentral reserve i 2017 og videre i planperioden. 4.2 Driftsbudsjettet Tabellene viser de økonomiske hovedtallene i perioden, som inkluderer Rådmannens forslag til nye tiltak. For nærmere informasjon om driftsbudsjettene for den enkelte sektor, se kapittel 5 Tjenesteområdene.

17 Sande kommune - Handlingsprogram Hovedoversikt Plan (i 2017-kr) (tall i kr) R 2015 RB Frie inntekter (skatt/rammetilskudd) Andre refusjoner (rentekomp., m.m.) Eiendomsskatt, inntekter Sum frie inntekter/fellesinntekter Driftsinntekter virksomhetene Sum driftsinntekter Driftsutgifter virksomheter/felles* Ufordelt lønnsvekst inkl. sos.utg. og ufordelt prisvekst Sentral reserve** Netto premieavvik/felles pensj.kostn Eiendomsskatt, utgifter Avskrivninger Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Avsetning til / bruk av fonds virk.h Bruk av tidl.års regnskapsmessige mindreforbruk / Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Overføring til investeringsregnsk Avsetning til / bruk av likviditetsreserven Avsetning til disposisjonsfond, andel eiendomsskatt Bruk av disposisjonsfond, andel eiendomsskatt Avsetning til disposisjonsfond Bruk av disposisjonsfond Netto avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Netto driftsresultat i % av brutto dr.inntekter 3,4 % -0,9 % 0,8 % 3,4 % 5,2 % 0,4 % * Regnskap 2015 og Revidert budsjett 2016 inkluderer fordeling av lønnsreserven. **Den sentrale reserven var på 3.000' i opprinnelig budsjett 2016, men ble omdisponert til virksomhetene i revidert budsjett 1.tertial. Alle beløpsendringer fra 2016 til er vurdert mot Revidert budsjett per 1.tertial 2016, mens tabellene i hoveddokumentet viser reviderte tall per 2.tertial. Derfor kan det forekomme noen avvik mellom tekst og tabeller. Driftsbudsjettet ble økt med 11,2 mill kr i forbindelse med revidert budsjett 1. tertial 2016, som i hovedsak gjaldt endring i pensjon, flere plasseringer i fosterhjem hos Barnevern, forutsatt ekstern kjøp av plass til ressurskrevende bruker var ikke gjennomførbart, overbelegg på rehabiliteringsavdelingen på Sandetun, endring i vedtakstimer på eksisterende ressurskrevende brukere og økt tilskudd til private barnehager bl.a. som følge av gratis kjernetid og to nye månedskull som har rett på barnehageplass. Dette ble finansiert ved den sentrale reserven på 3 mill kr og bruk av disposisjonsfond med 8,2 mill kr. Virksomhetene har behov for å få økt sine rammer i 2017 med til sammen 14,6 mill kr, hvorav 14,4 mill kr gjelder pris- og lønnsvekst samt lønnsglidning fra 2016, 9,8 mill kr i konsekvensjustering inkl. føringer i statsbudsjettet og -8,4 mill kr i driftstiltak. Dette som følge av helårseffekt av budsjettendringer i 2016, klassedelinger i skolene, endring i vedtak og nye ressurskrevende brukere, tidlig innsats i grunnskolen, opptrappingsplanen på rusfeltet, opptrappingsplan for habilitering og rehablititering og økt satsing på skolehelsetjenester og helsestasjoner og endring i driftskostnader pga. tidligere investeringer m.fl. Det er satt av 3 mill kr i 2017 og videre i planperioden til en sentral reserve, bl.a. for å ta høyde for klassedelinger, nye fosterhjemplasserte elever, nye ressurskrevende brukere og lignende. Det forventes et lønnsoppgjør på 2,7% i 2017 og det er derfor satt av en sentral lønnsreserve på 10,5 mill kr til

18 Sande kommune - Handlingsprogram dette. Det er fordelt ut 1,2 mill kr for mye vedrørende prisvekst til virksomhetene i rammene for 2017, da deflator først ble kjent ifm. Statbudsjettet som kom i oktober. Dette er justert for sentralt og vil bli håndtert ifm. lønnsoppgjøret neste år. Netto premieavvik forventes å gi et positivt bidrag til resultatet med 7,9 mill kr, mens netto finanskostnadene øker med 4,7 mill i forhold til revidert budsjett 2016 som følge av økte investeringer Driftsresultat Netto driftsresultat er en indikator på kommunens økonomiske handlefrihet. Den viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og uttrykker hva Sande kommune kan avsette til framtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer. Det tekniske beregningsutvalget (TBU) anbefaler at kommunenes driftsresultat over tid bør ligge på rundt 1,75 prosent av driftsinntektene. Rådmannens forslag til budsjett medfører et netto driftsresultat 0,8% i 2017, 3,4% i 2018, 5,2% i 2019 og 0,4% i Rådmannen tilrår å sette av midler på disposisjonsfond for å bl.a. for å ta for å ta høyde for svingninger i pensjonskostnadene, forventet befolkningsvekst og uforutsette hendelser. For 2017 er netto driftsutgifter fordelt per sektor som vist i diagrammet: Netto driftsrammer per virksomhet/sektor Virksomhet R 2015 Rev.bud Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Folkevalgte organer Administrativ ledelse Administrasjonsavdelingen Sentrale funksjoner Haga skole Selvik skole Galleberg skole Kjeldås skole Sande ungdomsskole Haga barnehage Nordre Jarlsberg barnehage Skafjellåsen barnehage Oppvekst felles Barnevern-PPT Kulturtjenesten Barnehage felles Frydenhaug skole Kultur og oppvekst Folkehelse Bolig og fritid Sandetun pleie og rehabilitering NAV Helse felles Helse og sosial Plan og byggesak Kommunaltekniske tjenester Teknisk Revisjon Kirke og trossamfunn Sande Produkter Regionalt samarbeid og næringsutvikling Brann- og ulykkesberedskap Eksterne enheter Felles inntekter/utgifter - virksomheter* Finansposter Fellesposter Totalt virksomheter ekskl. fond * inkluderer i planperioden ufordelt lønnsvekst, sentral reserve, netto premieavvik/felles pensj.kostn. og mottatte avdrag på utlån. Er ekskl. kostnader vedr. eiendomsskatt.