Handlingsprogram Strategiske mål og økonomiske rammer Økonomiplan Budsjett 2016

Transkript

1 Handlingsprogram Strategiske mål og økonomiske rammer Økonomiplan Budsjett 2016 Rådmannens forslag av 30. oktober 2015

2 Sande kommune - Handlingsprogram Rådmannens kommentar I 2014 ble kommuneplanen for Sande vedtatt. Gjennom 2015 er de store rammene for en langsiktig og god utvikling av Sande-samfunnet videreutviklet. Sentrumsplanen er vedtatt, sikring av Sandeelva er gjennomført og den positive næringsutviklingen i Hanekleiva fortsetter. Rådmannen legger med dette fram et budsjett og handlingsprogram som legger til rette for å møte utfordringene offensivt. Arbeidet med omstilling og videreutvikling går videre, og sammen med styrkingen av økonomien gjennom eiendomsskatten gir det et nødvendig fundament for å løse de store oppgavene Sande står foran. Rådmannen foreslår en økning av eiendomsskatten for å konsolidere økonomien fram mot de store investeringene som kommer utover i programperioden. Samtidig reduseres VAR-gebyrene, noe som tar bort en del av merbelastningen eiendomsskatten gir for husholdningene. Det foreslås også å taksere alle eiendommer for å få et mer rettferdig skattegrunnlag. Rådmannen fremmer egen sak om dette. Frie inntekter (skatt/rammetilskudd) øker med 22,1 mill fra 2015, dvs. ca 5%. Når nye og ikke fullfinansierte tiltak, lønns- og prisvekst, konsekvensjusteringer og pensjonskostnader legges inn er den faktiske økningen for Sande på ca. 1 mill eller ca. 0,23%. Sande er i sterk vekst og har følgelig et stort investeringsbehov. Tidligere er investeringsbehovet i perioden anslått til 285 mill. Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak i handlingsprogram er det foretatt en tilstandsanalyse av ungdomsskolen, Haga barneskole og Haga barnehage. Basert på en analyse av levetidskostnader anbefaler tilstandsrapportene at det bygges nye skoler og ny barnehage framfor å rehabilitere og utvide eksisterende bygg. Rådmannen følger denne anbefalingen i sitt budsjettforslag. Tilstandsrapportene anslår samlet byggekostnad til ca. 420 mill kr. Prosjekt og kostnadsramme må utredes nærmere, herunder byggenes andel av områdemodell for felles infrastruktur i Sande sentrum. Nye formålsbygg i sentrum må skje innenfor de rammer som områdeplan for Sande sentrum legger opp til. Det foreslås bevilget 21 mill kr til plan/prosjektering/anbud i og ytterligere 330 mill til nybygg i Sluttbevilgning til nye skoler og ny barnehage i sentrum forutsettes i Investeringene de kommende år gir stor vekst i finanskostnadene. Sammen med en betydelig økning i ressursbehovet innenfor deler av helsesektoren og underfinansierte oppgaveoverføringer fra staten gir det en krevende økonomi. I tillegg kommer at Sande er underfinansiert i inntektssystemet. Følgelig ville Sande hatt et betydelig omstillingsbehov selv uten sterk befolkningsvekst. I denne forbindelse bør også nevnes flyktningesituasjonen i Europa. Vi vet foreløpig ikke hvordan og i hvilken grad denne humanitære krisen vil påvirke Sande-samfunnet. De store grepene i omstillingsarbeidet er tatt, og de store gevinstene er oppnådd. Imidlertid må arbeidet med kontinuerlig forbedring fortsette. Målet er å opprettholde og videreutvikle et godt tjenestetilbud kombinert med å bremse kostnadsveksten. Viktige verktøy er satsing, nytenkning og investering i kompetanse, verktøy og metodikk. Et annet viktig område er tidlig innsats, forebyggende arbeid og gode rammer rundt barn og unge. Bruk av ressurser innen dette feltet er en god investering for framtiden. Sande, 30. oktober 2015 Olav Grande Rådmann

3 Sande kommune - Handlingsprogram Innholdsfortegnelse Rådmannens kommentar Forord Organisasjon og medarbeidere Verdier Politisk struktur Administrativ struktur Interkommunale selskaper Overordnede mål og strategier Kommuneplanens samfunnsdel Visjon og satsingsområder Budsjett og økonomiplan Økonomiske rammer og forutsetninger Driftsinntekter Driftsutgifter Finansposter Endrede forutsetninger Driftsbudsjettet Hovedoversikt Driftsresultat Netto driftsrammer per virksomhet/sektor Gebyrer og brukerbetaling Investeringsbudsjettet Hovedoversikt investeringsprogram Finansieringsbehov Finansiering Detaljert oversikt over investeringsprosjektene Balanse Eiendeler Gjeld og egenkapital Økonomisk handlingsrom Handlingsprogram - tjenesteområdene Tjenesteområde Sentrale funksjoner Status Utfordringer Handlingsprogram Driftsbudsjett Tjenesteområde Kultur og oppvekst Status Utfordringer Handlingsprogram Driftsbudsjett... 35

4 Sande kommune - Handlingsprogram Tjenesteområde Helse og sosial Status Utfordringer Handlingsprogram Driftsbudsjett Tjenesteområde Næring, miljø og kommunalteknikk Status Utfordringer Handlingsprogram Driftsbudsjett Tjenesteområde Eksterne enheter Driftsbudsjett Vedtak Vedlegg Obligatoriske økonomioversikter Budsjettvedlegg 1A Drift Budsjettvedlegg 1B - Drift Budsjettvedlegg 2A - Investering Budsjettvedlegg 2B Investering Budsjettvedlegg 3 - Økonomisk oversikt drift Budsjettvedlegg 4 - Økonomisk oversikt investering Budsjett per konto Budsjett per tjeneste Eksterne vedlegg: Vedlegg 1 Konsekvensjusteringer og nye driftstiltak detaljer per sektor Vedlegg 2 a-d Tilstandsrapporter Sande ungdomsskole, Haga barneskole, Haga barnehage og Arkitektfaglig vurdering. Forsidebilde: Selvik skole og flerbrukshall (foto: Svein-Ivar Pedersen) Illustrasjoner i dokumentet: Sande kommune Svein-Ivar Pedersen Nordre Jarlsberg Brygge Klokkerjordet Utvikling

5 Sande kommune - Handlingsprogram Forord Plan- og bygningslovens 11-1 setter krav om at kommuneplanens samfunnsdel skal ha en handlingsdel, som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år. Handlingsdelen skal revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsprogrammet. Forslag til handlingsprogram skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. For den årlige rullering av handlingsprogrammet, skal kommunen innhente synspunkter fra berørte organ som har ansvar for gjennomføring av tiltak. Kommuneplanens handlingsprogram er et viktig strategisk verktøy som brukes til å sikre gjennomføring av kommuneplanens samfunnsdel. Handlingsprogrammet skal konkretisere handlingsmål og tiltak knyttet til samfunnsdelens visjoner, strategier og mål. Slik legges føringer for utviklingen i kommunen og grunnlaget for kommunens konkrete prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver innenfor kommunens økonomiske handlingsrom de neste fire år. Gjennom denne konkretisering kan kommunens innbyggere lettere forstå prioriteringene i kommuneplanen og planen blir mer operativ for kommunestyret. Sande kommune legger med dette dokumentet fram forslag til handlingsprogram, økonomiplan og årsbudsjett i ett og samme dokument. Forslaget til handlingsprogram bygger på kommuneplanens samfunnsdel , vedtatt 7.mai For hver sektor er det foreslått konkrete resultatmål/tiltak for 2016 og generelle resultatmål/tiltak for Organisasjon og medarbeidere 2.1 Verdier Sande kommune har utarbeidet verdier som skal gjelde for ansatte i Sande kommune, dvs. hvordan man skal forholde seg til hverandre i det daglige. Alle virksomheter bidro i prosessen frem til de verdier som ble valgt: Lojalitet Ærlighet Respekt Engasjement Oppfølging av verdiene og hva disse betyr for «meg og min adferd» er bl.a. innarbeidet i utviklingssamtaler mellom leder og den enkelte medarbeider. 2.2 Politisk struktur Kommunestyret i Sande har 25 medlemmer, mens formannskapet og de tre sektorutvalgene Hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk (NMK), Hovedutvalg for kultur og oppvekst (KOP) og Hovedutvalg for helse og sosial (HOS) hver består av 7 medlemmer. Øvrige utvalg har varierende antall medlemmer.

6 Sande kommune - Handlingsprogram Administrativ struktur Organisering per Rådmann Olav Grande Administrasjonsavdelingen Cecilie Halvorsen Kommunalsjef kultur og oppvekst Bjørn Tollaas Kommunalsjef helse og velferd Fritz Solhaug Kommunalsjef tekniske tjenester Knut Johansen Oppvekst felles* Barnehage felles* Haga barnehage Anne-Gro Rojahn Nordre Jarlsb.bhg. Janne I. Håkonsen Skafjellåsen bhg. Cecilie Holter Haga Skole Tom Rune Gravningen Helse felles* Tjenestekontoret* Folkehelse / Bolig og fritid Unn K. Dinga Sandetun pleie og rehabilitering Solveig Russel Roberts (konst.) Plan og byggesak (Knut Johansen) Vann og avløp Svein J. Pettersen Selvik skole Tormod Ludvigsen Galleberg skole Terje Larsen NAV Torunn Petterson Drift og Eiendom Ragnar Krane Kjeldås skole Brit Sønsterud Sande ungd.sk / VO Alf Goksøyr Barnevern-PPT Berit Steen Kulturtjenesten Hilde Wexels Riser Bokser merket * er ikke egne virksomheter, men budsjetteres som egne ansvar. HMS / sykefravær Det er vedtatt overordnede retningslinjer for HMS-arbeidet i Sande kommune (AMU ). Retningslinjene definerer ansvarsforholdene knyttet til HMS-arbeidet og krav til virksomhetene. I tillegg utarbeides det årlige mål for HMS/IA-arbeidet. Verneorganisasjonen består nå av 19 verneområder med hvert sitt verneombud og med hovedvernombud i 20% frikjøpt stilling. Verneområdene er i hovedsak organisert som naturlige fysiske og/eller administrative enheter. Hovedvernombudet driver et aktivt arbeid i forhold til verneombudene og det gjennomføres sektorvise og felles møter. Verneombudene/hovedvernombudet har et nært samarbeid med bedriftshelsetjenesten som bl.a. gir nødvendig HMS-opplæring og råd og bistand i forhold til HMS/IA-arbeid. Nærværet i Sande kommune var i flere år økende, men fra 2014 opplevde vi en økning av sykefraværet fra 7,7% i 2013 til 8,9% i Med henvisning til de positive resultatene som ble oppnådd i prosjektet Gravid og i jobb, ble det i 2014 opprettet en 20% stilling øremerket IA-arbeid med målsetting om å redusere sykefraværet og øke nærværet. Samme år vedtok AMU igangsetting av prosjektet «Ressursutvikling i et helsefremmende perspektiv» som skulle gå over 2 år, fra med evaluering i Prosjektet har fokus på nærværsarbeid og gjennomføres med bistand fra NAV Arbeidslivssenter med omfattende opplæring av ledere, tillitsvalgte, verneombud og ansatte. Prosjektets hovedmål er: Helsefremmende arbeidsplasser med trygge hverdagsledere og trygge ansatte. Redusere sykefraværet med 1 prosentpoeng.

7 Sande kommune - Handlingsprogram Opprettholde og utvikle tjenestetilbudet. Hvert 2. år gjennomføres medarbeiderundersøkelser. Etter gjennomført undersøkelse arbeider virksomhetene videre med avtalte fokusområder for å bedre resultatene. Medarbeiderundersøkelsen i 2015 viser en gjennomsnittlig score for medarbeidertilfredshet på 4,6 (skala 1-6, hvor 6 er beste score). Dette er en høy score og viser at ansatte i Sande kommune jevnt over er tilfreds med arbeidsplassen sin. Kommuneforlaget offentliggjør sammenstilt resultat fra kommunene som benytter «bedrekommune.no» til medarbeiderundersøkelser. Resultatene for Sande kommune viser at vi ligger på nivå med gjennomsnittet av kommunene som i 2015 var på 4,6. I planperioden er det et mål å ligge likt med eller bedre enn gjennomsnittet av kommune Norge. Kompetanse- og organisasjonsutvikling Kompetanseutvikling er en forutsetning for at kommunen til enhver tid skal inneha den nødvendige kompetanse til å utføre tjenestene på en god og kostnadseffektiv måte. Muligheter for kompetanseutvikling er en viktig rekrutteringsfaktor. Den vedtatte Strategisk kompetanseutviklingsplanen har en målsetting om at ca. 2% av lønnsmassen skal avsettes til kompetanseutvikling. Dette målet vil ikke nås i planperioden, da det ikke er funnet rom for økning av de sentrale kompetanseutviklingsmidlene. Det sentrale kompetanseutviklingsbudsjettet prioriteres i hovedsak til felles utviklingsprosjekter, lederutvikling, HMS-opplæring, opplæring i og utvikling av sentrale fagprogrammer samt bidrag til spesielle kompetanseutviklingstiltak i sektorene som ikke kan finansieres lokalt. I 2014 ble nytt lønns- og personalsystem innført. Det nye systemet skal dekke nåværende og fremtidige behov for standardiserte, automatiserte og effektive arbeidsprosesser innenfor HR-området. Høsten 2015 startet et partssammensatt prosjekt «Deltidsstillinger» i turnusvirksomhetene våre med to hovedmål: Bedre tjenester Fjerne uønsket deltid. I tillegg til å redusere antallet små stillinger, er det også et delmål å redusere antallet ansatte i midlertidige stillinger. Prosjektet skal iverksette tiltak/utprøving i Bemanning og årsverk Høsten 2015 har kommunen 543,1 årsverk fordelt på 723 ansatte. Effektivisering, omstilling og kostnadsbesparende tiltak fortsetter. Generelt er det ikke rom for bemanningsøkninger i planperioden, men det kan i enkelte tilfeller likevel bli vurdert som nødvendig. 2.4 Interkommunale selskaper Sande kommune er med i følgende interkommunale selskaper: Selskap F.o.m. Deltagende kommuner Vestfoldfestspillene AS 1991 Eies av alle kommunene i Vestfold samt Vestfold fylkeskommune Interkommunalt arkiv Kongsberg IKS (IKA Kongsberg) kommuner og fylkeskommuner Blindevannverket IKS (BIKS) 1994 Svelvik, Sande Vestfoldmuseene IKS 2009 Drammensregionens Brannvesen IKS (DRBV) Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) Legevakta i Drammen IKS 2003 Miljørettet helsevern i Vestfold 2004 Holmestrand, Sande, Re, Tønsberg, Hof, Svelvik, Horten, Larvik og Sandefjord, Vestfold Fylkeskommune Drammen, Lier, Svelvik, Sande, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Sigdal Drammen, Svelvik, Sande, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Røyken, Hurum, Lier, Modum Drammen, Svelvik, Sande, Lier, fra 2011 Nedre Eiker Andebu, Hof, Holmestrand, Horten, Lardal, Nøtterøy, Re, Sande, Stokke, Svelvik, Tjøme og Tønsberg

8 Sande kommune - Handlingsprogram Selskap F.o.m. Deltagende kommuner Buskerud Kommunerevisjon IKS kommuner og Buskerud Fylkeskommune Vestfold interkommunale kontrollutvalgssekretariat, 27-samarbeid fold Vestfold Fylkeskommune og 11 kommuner i Vest D-IKT (reg. i Brønnøysund 2007), 27- samarbeid 2006 Drammen, Svelvik, Sande, Røyken Vestviken kommuner i Vestfold, Buskerud og Oppland Kemneren i Drammensregionen, 27- samarbeid 2010 Drammen, Røyken, Hurum, Svelvik, Sande Kommuneadvokaten i Drammensregionen, Drammen, Røyken, Hurum, Nedre Eiker, Svelvik, samarbeid Sande Drammensregionens interkommunale krisesenter, 27-samarbeid Svelvik, Lier, Øvre Eiker, Modum Drammen, Hurum, Nedre Eiker, Røyken, Sande, 2010 Kommunen deltar også i en rekke samarbeidsnettverk, hvorav de sentrale er: Kommunesamarbeidet i Vestfold (KiV), med flere underliggende fagnettverk D5; et femkommuners ordførernettverkssamarbeid i Drammensregionen (se illustrasjon) Vestregionen Kommunehelsesamarbeidet i Vestregionen (omfatter de kommuner som sokner til Drammen sykehus) 3 Overordnede mål og strategier 3.1 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i mai For at samfunnsdelen bedre kan fungere som et strategisk styringsdokument for handlingsprogram og økonomiplan, ble det foretatt en samordning og forenkling av satsingsområder, mål og strategier. I samfunnsdelen er vedtatt visjon og fem satsingsområder/hovedmål for utvikling av Sande-samfunnet: Næring og stedsutvikling Kultur og oppvekst Helse og velferd Trafikk og infrastruktur Kommunens organisasjon Temaene folkehelse, miljø/klima og samfunnssikkerhet er gjennomgående tema i hele samfunnsdelen. Til hvert av satsingsområdene er knyttet mål og strategier. Kommuneplanens satsingsområder er til dels tverrsektorielle. I handlingsprogrammet foreslås det tiltak/resultatmål som følger kommunens politiske og administrative sektororganisering. Samfunnsdelen er omfattende og har en tidshorisont på 12 år. Det er derfor ikke mulig å følge opp alle mål og strategier de nærmeste fire årene. Innenfor disponible økonomirammer er det i kapittel 5 for hver enkelt sektor utarbeidet en prioritering av hvilke tiltak/resultatmål som planlegges gjennomført henholdsvis i budsjettåret 2016 og for resten av planperioden ( ). For hver sektor gis det innledningsvis en beskrivelse av hovedutfordringene i perioden. 3.2 Visjon og satsingsområder Visjon: Sande sammen skaper vi trygghet og trivsel Sande skal være et trygt lokalsamfunn med gode velferdstilbud. I en kommune med gode oppvekst- og levekår skal en sunn befolkning lett kunne ta valg som fremmer folkehelsen. Samtidig skal Sande som en utviklingsorientert kommune møte framtidig vekst og utfordringer med nødvendig skaperkraft og endringsvillighet. Verdier: Våre verdier LÆRE skal ligge til grunn for utviklingen av Sande både som lokalsamfunn og som kommuneorganisasjon: Lojalitet Ærlighet Respekt Engasjement

9 Sande kommune - Handlingsprogram Satsingsområde: Mål: Satsingsområde: Mål: Satsingsområde: Mål: Satsingsområde: Mål: Næring og stedsutvikling Sande kommune skal være en næringsvennlig kommune, med fokus på en attraktiv stedsutvikling. Sande kommune skal: Utvikle et mer variert næringsliv og sikre bedre balanse mellom innbyggertall og arbeidsplasser i kommunen. Skape et attraktivt og bærekraftig kommunesentrum med nye boliger på lang sikt og med konkrete utbyggingsprosjekter på kort sikt. Sikre allmennhetens rett til ferdsel i utmark og strandsone, og legge til rette for naturbaserte opplevelser i strandsonen, langs Sandeelva og i skogsområdene. Sikre forutsigbare rammebetingelser og økt verdiskaping i landbruksnæringen Sikre at miljø- og klimahensyn og samfunnssikkerhet ivaretas i alle kommunal planlegging og saksbehandling. Kultur og oppvekst Sande kommune skal sikre trygge og gode oppvekst- og levekår for barn og unge. Dette innebærer også å tilrettelegge for et godt kultur- og fritidstilbud for alle aldersgrupper. Et overordnet mål for både voksne og barn i skoler og barnehager i Sande er at «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag». Sande kommune skal: Videreutvikle inkluderende lærings, fritids og kulturarenaer hvor barn og unge opplever mestring, trygghet og tilhørighet. Vektlegge tidlig innsats, blant annet for å forebygge frafall fra videre utdanning og arbeidsliv. Implementere handlingsplanene som konkretiserer mål, tiltak og forventet praksis innen skole, kultur, SFO og barnehagene. Være et lokalsamfunn med MOT. Sikre skole- og barnehagebygg med tilstrekkelig kapasitet og kvalitet. Dette inkluderer også lokaler til voksenopplæring, kulturskole og andre kulturformidlingsarenaer. Helse og velferd Sande kommune skal: Tilby gode og effektive helse- og omsorgstjenester av god nok kvalitet. Fremme folkehelse og forebygge helseproblemer. Tilby tjenester på beste effektive omsorgsnivå (BEON-prinsippet). Tilrettelegge for at innbyggerne kan bo i eget hjem så lenge som mulig. Utvikle og ta i bruk ny velferdsteknologi. Gi en helhetlig og samordnet tjeneste innenfor psykisk helse og rus. Legge til rette for at flyktninger og innvandrere blir integrert i kommunen med fokus på arbeid, helse, fritid og bolig. Videreutvikle dag -, aktivitets- og arbeidstilbud etter alder og funksjonsnivå. Utvikle samarbeidet med nærliggende kommuner og spesialisthelsetjeneste om utvikling og etablering av tjenester. Trafikk og infrastruktur Sande kommune skal opprettholde og videreutvikle gode og fremtidsrettede løsninger innen kommunal infrastruktur, miljø og samfunnssikkerhet. Sande kommune skal: Sikre trygge skoleveier og redusere antall trafikkulykker og skadeomfang. Sikre en trygg og sikker drikkevannsforsyning til innbyggere og næringsliv, herunder nye bolig-, hytte- og næringsområder. Sikre trygg håndtering av avløp, uten skade for helse og miljø, med ledningsnett og tilhørende installasjoner som tåler flom og ekstrem nedbør. Sikre at tiltak gjennomføres på en måte som begrenser negative konsekvenser

10 Sande kommune - Handlingsprogram for vassdrag og omgivelser til et minimum, f.eks. lokal overvannshåndtering. Redusere klimagassutslipp fra kommunal aktivitet i samsvar med nasjonale mål. Satsingsområde: Mål: Den kommunale organisasjonen Sande kommune skal utvikle og produsere grunnleggende velferdstjenester til innbyggerne og sikre innbyggernes rettigheter, innenfor de økonomiske rammer kommunen disponerer. Sande kommune skal være: En attraktiv arbeidsgiver med et mangfold av kompetente medarbeidere og en arbeidsgiverstrategi som bidrar til å rekruttere og beholde kompetente ansatte. En utviklingsorientert arbeidsgiver som legger til rette for læring, endring og utvikling. En arbeidsgiver som har fokus på verdier og etikk. En kommune med sunn økonomi og effektiv drift. En kommune som vektlegger klimavennlig drift og forvaltning. I tillegg til sektoroversiktene nedenfor legges det i handlingsprogrammet opp til at noen felles og tverrsektorielle mål og tiltak skal prioriteres i perioden Dette gjelder: Folkehelse; Det utarbeides årlig handlingsplan for folkehelse i Sande. Handlingsplanen er basert på sektorenes felles ansvar for innbyggernes folkehelse i medhold av ny folkehelselov. God oppvekst; Gjennomføring av målene for god oppvekst er lagt til de enkelte virksomheter. Beredskap; Beredskapshensyn skal ivaretas i all planlegging og i alle kommunale tiltak. Miljø/klima; Miljø- og klimahensyn skal ivaretas i all planlegging og i alle kommunale tiltak. Områdeplan Sande sentrum den urbane landsby

11 Sande kommune - Handlingsprogram Budsjett og økonomiplan 4.1 Økonomiske rammer og forutsetninger De økonomiske rammene for Handlingsprogram bygger på rammene fra vedtatt Handlingsprogram , Kommuneproposisjonen 2016 (Prop.95 S), Revidert Nasjonalbudsjett for 2015 og Statsbudsjettet for 2016 (St.prop. 1S). Regjeringen legger opp til en realvekst i frie inntekter til kommunesektoren på ca. 1,4% i Inntektsveksten i 2016 er regnet fra inntektsnivået i 2015, slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett Veksten i frie inntekter i 2016 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen, det kan det anslås at om lag 1,7 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. Anslaget for skatteinngangen i kommunesektoren i 2016 bygger på en samlet vurdering av utviklingen i norsk økonomi. Det er betydelig usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi og kommunenes skatteinntekter. Regjeringen følger nøye med på den økonomiske utviklingen, og vil foreta en ny vurdering av kommuneøkonomien i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett Av veksten i frie inntekter til kommunene er 400 mill kr begrunnet i behovet for en bedre rusomsorg, 200 mill kr begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, 400 mill kr knyttet til mer fleksibelt barnehageopptak. Kommunesektoren kompenseres for anslått pris- og lønnsvekst (deflator) på 2,7% i I handlingsprogrammet er driftsbudsjettet for perioden satt opp i 2016-kroner. Lønns- og prisvekst er kun lagt inn for Forslag til statsbudsjett, Grønt hefte, og prognosemodell fra KS for beregning av frie inntekter er lagt til grunn når det gjelder forutsetning om overføringer fra staten. Disse overføringene er regulert med en deflator på 2,7%, for å ivareta lønns- og prisvekst. Det er lagt til grunn en befolkningsvekst i kommunen for planperioden Det er tatt utgangspunkt i SSBs beregning, med en forutsetning om middel vekst for kommunen og landet. Overføringen av skatteoppkrevingen fra kommunene til staten fra er lagt inn som en forutsetning i handlingsprogrammet. I tillegg er øyeblikkelig hjelp døgntilbud somatikk innlemmet i rammen. Kommunen betaler årlig inn en pensjonspremie til sine pensjonsleverandører (likviditetseffekt). Samtidig beregnes netto pensjonskostnader på grunnlag av et sett kriterier som fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet. Differansen mellom innbetalt premie og netto pensjonskostnad betegnes som premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i regnskapet. Sande kommune har valgt å amortisere premieavviket året etter og ikke over 7 år (tidligere 15 år) som mange kommuner. Dette gir store svingninger i pensjonskostnaden fra år til år, noe som gir utfordringer. Det positive er at kostnadene tas fortløpende slik at kommunen ikke bygger opp gjeld og skyver denne foran seg. Reguleringspremien forventes å bli noe høyere i 2016 enn for Reguleringspremien skal dekke økte pensjonsforpliktelser som følge av lønnsvekst og økningen i folketrygdens grunnbeløp. Egenkapitaltilskuddet øker pga. behov for økt egenkapital når premiereserven (medlemmenes samlede pensjonsrettigheter) øker. Ifølge aktuarberegningene fra KLP og SPK for budsjettåret 2016 vil Sande kommune få 33,9 mill kr i totale pensjonskostnader. I virksomhetenes budsjetter har vi estimert kostnaden til 44,8 mill i 2016, men premieavviksføringene belastes på et fellesområdet. Siden Sande kommune amortiserer premieavvik over 1 år, medfører det at pensjonskostnaden som skal resultatføres på fellesområdet er estimert til -7,4 mill kr i Dette er en endring ift. revidert budsjett 2015 på -9,1 mill kr. Hovedårsaken til den store endringen er at kommunen vil ha en utgiftsføring av premieavviket fra 2014 med 10,3 mill kr i 2015, mens premieavviket for

12 Sande kommune - Handlingsprogram er kun på -1,7 mill kr, noe som medfører en betydelig lavere utgiftsføring i De to pensjonsleverandørene SPK og KLP gir ikke prognoser ut over 2016, men vi forventer fortsatt svingninger i pensjonen. Vi estimerer pensjonskostnader på fellesområdet til ca. 4 mill kr, basert på resultatet de fire siste årene. Sammenlignet med 2016 vil variasjonen i pensjonskostnadene alene bety en forskjell i kommunens driftsramme fra 2016 til 2017 på ca. 11,4 mill kr. Uten en pensjonsbuffer er det svært krevende å tilpasse driftskostnadene til slike svingninger. Pensjonsbufferen er ikke innarbeidet i dette handlingsprogrammet, men rådmannen vil se på mulige løsninger ila Det henvises også til kap vedr. eiendomsskatt. Lån med løpende rente forventes å få en relativt svak stigning utover i tid. For gamle lån med fast rente er renten holdt uendret i forhold til forrige økonomiplan. En stor del av rentesikringene forfaller i løpet av 2015 og det er nå mulig å avtale nye rentesikringer under det nivået som er lagt inn for løpende renter i økonomiplanen. På den annen side er bankene i ferd med å øke sine marginer pga. myndighetenes krav om økt egenkapital. Dette innebærer at Sande kommune ikke får full uttelling for det kraftige rentefallet som har vært de siste årene. For lån med løpende rente er følgende benyttet i planperioden: Løpende rente : 2,00 % 2,00 % 2,30 % 2,50 % I 2013 engasjerte kommunen Skagerak Consulting til å utarbeide en økonomianalyse for å få oversikt over kommunens økonomi og tjenesteproduksjon sett i forhold til andre kommuner, samt gi et bilde av kommunens fremtidige økonomiske situasjon fram mot Hovedkonklusjonene i omstillingsprogrammet «Et samfunn i utvikling» er at Sande må iverksette innsparinger i driftsbudsjettet for å kunne investere i fremtiden. I vedtatt handlingsprogram er derfor vedtatt tiltak som omfatter; Økning i kommunens inntekter Effektivisering av kommunens drift Reduksjon i standard på kommunens tjenester De fleste tiltakene er videreført i forslag til handlingsprogram Selv om det er oppnådd betydelig effekt av omstillingsprogrammet, viser foreliggende forslag at det fortsatt er behov for økonomiske omstillinger for å oppnå budsjettbalanse og en tilfredsstillende økonomisk handlefrihet Driftsinntekter Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd utgjør kommunenes frie inntekter. Disse kan disponeres fritt i motsetning til øremerkede midler som går til bestemte formål. For å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne omfordeles skatteinntektene mellom kommunene gjennom såkalt inntektsutjevning. På grunn av dette bør skatt og rammetilskudd sees under ett.

13 Sande kommune - Handlingsprogram Sande kommunes skatteinntekter er i 2016 beregnet til 87,8 % av landsgjennomsnittet. Gjennom inntektsutjevningen får Sande kommune tilført ca. 17,4 mill kr. Gjennom utgiftsutjevning i rammetilskuddet kompenseres kommunene for ulik behovsstruktur, som for eksempel demografiske, geografiske og sosiale forskjeller. Indeks over 1 indikerer at utgiftsbehovet er høyere enn landsgjennomsnittet, og for Sande kommune er denne på 1,00575 i Gjennom utgiftsutjevningen får Sande kommune tilført ca. 4,6 mill kr. I henhold til prognosemodellen fra KS er kommunens korrigerte frie inntekter på ca. 96% av landsgjennomsnittet (uten eiendomsskatt/konsesjonsavgifter), dvs. betydelig lavere enn beregnet utgiftsbehov på 100,6%. Dersom Sande kommunes frie inntekter hadde vært i samsvar med beregnet utgiftsbehov, ville vi årlig fått ca. 20 mill kr i økte inntekter. KS-prognosemodell av 9. oktober 2015 er benyttet for å beregne de frie inntektene i planperioden. For beregningen av skatter og rammetilskudd har Rådmannen benyttet de siste faktiske befolkningstall, Statistisk Sentralbyrås oppdaterte befolkningsprognoser for landet og Sandes egen befolkningsprognose med middels vekst (SSBs MMMM alternativ). Basert på KS-prognosemodell øker frie inntekter med 22,1 mill kr fra 2015 til 2016, hvor midler til øyeblikkelig hjelp døgntilbud somatikk er innlemmet i rammen. Denne økningen må dekke lønns- og prisvekst, endring i pensjonskostnader og finanskostnader, samt konsekvensjusteringer og endringer i statsbudsjettet 2016 (bl.a. styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten og mer fleksibelt barnehageopptak). Disse postene er for 2016 noe lavere enn økningen i frie inntekter, dvs. at det blir en realøkning med ca. 1 mill kr til drift i virksomhetene. Virksomhetene har for øvrig meldt inn nye tiltak for ca. 6 mill kr. Differansen mellom netto økning i frie inntekter på 1 mill og nye tiltak til 6 mill dekkes gjennom effektivisering/omstilling og bruk av disposisjonsfond. Eiendomsskatt Sande befinner seg nå i en krevende økonomisk virkelighet. Hovedelementene i utfordringsbildet er et vekstdrevet investeringsbehov, reinvesteringer i nedslitte funksjonsbygg, betydelig økning i ressursbehovet innenfor deler av helsesektoren og underfinansierte oppgaveoverføringer fra staten. En ekstra utfordring er avviket mellom Sandes inntektsindeks på 0,96 og kostnadsindeksen på 1,006. Det vil si at inntektssystemet for kommunene gir Sande inntekter som dekker ca. 96% av det tjenestene koster. Tidligere var det en bedre balanse mellom befolkningsvekst og realveksten i kommunens frie inntekter. I perioden fra 2000 til 2005 økte befolkningen i Sande i sum med 4,2%, fra 2005 til 2010 var økningen 8,0% mens det fra 2010 til 2015 økte med 10,2%. Befolkningsveksten de siste fem år har dermed vært 2,4 ganger høyere enn den var i femårsperioden fram til Realveksten i de frie inntektene har ikke fulgt samme kurve.

14 Sande kommune - Handlingsprogram Finanskostnadene vil i årene som kommer øke kraftig pga. investeringer i formålsbygg. I 2015 er finanskostnadene 4,7% av brutto driftskostnader, i 2018 øker de til 5,7%, i 2019 til 6,6%, og foreløpige anslag for 2020 er at finanskostnadene vil utgjøre omkring 8,5% av brutto driftskostnader. I kroner er det ca. 29 mill i 2015 og ca. 60 mill i Gjennom analysen og omstillingsprogrammet «Et samfunn i utvikling» er det de to siste år oppnådd i overkant av 30 mill kr som har blitt omdisponert. Omstillingsarbeidet fortsetter, men de årlige gevinstene vil bli vesentlig lavere enn de var de første årene. Kommunen møter denne utfordringen ved å øke inntektene og redusere kostnadene. Utover skatt og inntektsutjevningssystemet har kommunene få muligheter til å påvirke inntektene. I praksis er mulighetene eiendomsskatt og inntektsgenererende investeringer. Inntektsgenererende investeringer er forbundet med risiko. Rådmannen fraråder at Sande går inn i risikoprosjekter. Gjenværende verktøy er da eiendomsskatt. Kostnadsvekst pga. ikke fullfinansierte oppgaveoverføringer fra staten bør kommunen ha som mål å finne inndekning for gjennom effektivisering og omstilling. Imidlertid er det rådmannens oppfatning at det ikke vil være forsvarlig å resultatforbedre så mye gjennom effektivisering og reduksjon i tjenestetilbudet at det kan finansiere den kraftige økningen i finanskostnadene. Eiendomsskatt på et moderat nivå kombinert med fortsatt effektivisering, tilpasninger i tjenestetilbudet og stram økonomistyring er et bedre alternativ. Eiendomsskatt ble i 2015 innført som en formålsskatt til dekning av finanskostnader. For 2015 skal skatten dekke andelen av finanskostnadene som overstiger 3% av samlede driftskostnader eksklusive finanskostnader. Rådmannen anbefaler at handlingsregelen videreføres, men at innslagspunktet settes ned til 2% pga. underfinansieringen av Sande kommune i inntektssystemet. Dette øker andelen av finanskostnader som inndekkes av eiendomsskatt med om lag 5,5 mill. Hensikten med handlingsregelen er å unngå Plan (i 2016-kr) Rev. Bud Sum driftskostnader ekskl. avskrivninger Netto eksterne finanstransaksjoner = Dr.kostnader ekskl. finans % i 2015 og 2% av driftskostnader u/ finans fra 2016 Andel eiendomsskatt til dekning av driftskostnader Innekter eiendomsskatt Avsettes til disp.fond (+) / Bruk av disp.fond (-) en situasjon der eiendomsskatten blir et verktøy inn i en saldering av en økonomi som eventuelt ikke er bærekraftig uten eiendomsskatt. Med en nedjustering av innslagspunktet til 2% ivaretas likevel dette formålet. Underfinansieringen av Sande er på ca. 20 mill per år. Videre foreslår rådmannen å heve skatteøret til 3 promille samt at det innføres en bunnfradrag på kr for årene og 4 promille/ kr for Bunnfradraget gir skatten en bedre sosial profil. Dette nivået gir et betydelig overskudd i årene fram mot 2020, noe som er en nødvendig oppbygging av buffer mot en ytterligere økning i finanskostnadene fra Det tilrås at en andel på 15 mill av «eskattefondet» tillates benyttet til buffer mot svingninger i pensjonskostnadene. Den årlige gjennomsnittlige tappingen av denne bufferen må erstattes fra de frie inntektene slik at det ikke skjer en subsidiering av driftskostnadene i strid med handlingsregelen. Ved innføringen av eiendomsskatt i Sande ble det besluttet å benytte Skatteetatens formuesgrunnlag som skattegrunnlag. Av ulike årsaker er det en del eiendommer som ikke ligger i dette formuesgrunnlaget. Disse eiendommene må takseres lokalt, og det er gjort boliger er beskattet ut fra Skatteetatens grunnlag og 587 boliger er beskattet etter lokal takst. Ved analyse av skattedaataene viser det seg at det er stor avstand mellom nivået i Skatteetatens tall og nivået i den lokale takseringen. Mye tyder på at den lokale takseringen har et riktigere nivå i forhold til hva eiendommer i Sande faktisk omsettes for i markedet, men det er ikke det viktigste. Det vesentlige er at denne forskjellen har ført til urimelige forskjeller i skattebelastningen mellom eiendommer i de to gruppene. Det er også indikasjoner på

15 Sande kommune - Handlingsprogram betydelige forskjeller i verdifastsettelsen mellom sammenlignbare eiendommer innen formuesgrunnlaget fra Skatteetaten. Rådmannen mener forskjellen må jevnes ut, og at det riktige er å gå bort fra formuesgrunnlaget og i stedet taksere alle eiendommer. Gjennom det grepet fjernes forskjellen mellom takserte og ikke takserte eiendommer. I tillegg retter det opp urimelige forskjeller i verdifastettelsen mellom eiendommer som ligger i formuesgrunnlaget fra Skatteetaten. Resultatet blir en mer rettferdig fordeling av eiendomsskatten. Rådmannen har i budsjettframlegget lagt overgang til taksering til grunn, og at denne gjennomføres innen fristen for utskriving av skatt i Driftsutgifter Lønns- og personalkostnader I Statsbudsjettet for 2016 er lønnsveksten anslått til 2,7 %. I dette handlingsprogrammet er det lagt til grunn en lønnsvekst på 3,0% og en prisvekst på 2,7%. Sande har generelt et lavt lønnsnivå og lønnsveksten har de siste årene erfaringsmessig ligget litt høyere enn anslagene i statsbudsjettet. Lønnsveksten er satt av som en ufordelt lønnsreserve på 11,1 mill kr, som først fordeles på virksomhetene når oppgjøret for 2016 er klart. Varer og tjenester Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er prisjustert med 2,7 %, som er i henhold til prisveksten i statsbudsjettet. Det er fordelt ut 3,8 mill kr til virksomhetene i rammene for 2016 og avsatt ca. 1,1 mill kr som en ufordelt prisvekst sentralt Finansposter (beløp i 1000-kr) R2014 RB Renteutgifter Renteinntekter Avdrag på utlån Andre finansutgifter og inntekter Avdrag på lån Netto finansutgifter Endring fra året før Netto finansutgifter øker i perioden som følge av investeringsprogrammet og en høy låneandel i finansiering av investeringene. Dette innebærer at både rente- og avdragsutgiftene går opp. En liten andel av økningen i netto finanskostnader gjelder gebyrfinansierte tjenester (VAR). En del av lånegjelden er refinansiert i sertifikatmarkedet. Lånemarginen for sertifikater forventes å ligge noe under det som kan oppnås i bank. Det tas sikte på å øke andelen finansiering i sertifikatmarkedet opp til 200 mill kr Endrede forutsetninger Handlingsprogrammet bygger på en del forutsetninger som til dels er utenfor kommunens egen kontroll og/eller er svært usikre. Konsekvenser for budsjett 2016 av endringer i en del av disse forutsetningene kan illustreres som følger: Vekst i skatteinntekter for landet; 1%-poeng for landet betyr ca. 2 mill kr. Lønnsvekst; 1%-poeng betyr ca. 3,7 mill kr inkl. sosiale utgifter. Bemanningsendringer; 1 årsverk utgjør i gjennomsnitt ca. 0,5-0,8 mill kr inkl. sosiale utgifter. Flytende lånerenter: 1%-poeng betyr ca. 0,6 mill kr i endrede finanskostnader. Innskudds-/plasseringsrente; 1%-poeng betyr ca. 0,9 mill kr i endrede finansinntekter. Låneopptak; 10 mill kr i låneopptak medfører ca. 0,8 mill kr i endrede finanskostnader (renter/avdrag over 20 år), sett bort fra eventuell tilskudds-/rentekompensasjonsordning. Ressurskrevende brukere: 1 bruker betyr netto kostnader på 0,5 2 mill kr. Kjøp av sykehjemsplasser: 1 plass betyr kostnader i størrelsesorden 1 mill kr.

16 Sande kommune - Handlingsprogram Elevtall/klassedeling: 1 klasse betyr kostnader i størrelsesorden 0,5 1 mill kr. For å ivareta slike uforutsette endringer er det satt av 4 mill kr i en sentral reserve i 2016 og videre i planperioden. 4.2 Driftsbudsjettet Tabellene viser de økonomiske hovedtallene i perioden, som inkluderer Rådmannens forslag til nye tiltak. For nærmere informasjon om driftsbudsjettene for den enkelte sektor, se kapittel 5 Tjenesteområdene Hovedoversikt Plan (i 2016-kr) (tall i kr) R 2014 RB Frie inntekter (skatt/rammetilskudd) Andre refusjoner (rentekomp., m.m.) Eiendomsskatt, inntekter Sum frie inntekter/fellesinntekter Driftsinntekter virksomhetene Sum driftsinntekter Driftsutgifter virksomheter/felles* Ufordelt lønnsvekst inkl. sos.utg. og ufordelt prisvekst Sentral reserve** Netto premieavvik/felles pensj.kostn Eiendomsskatt, utgifter Avskrivninger Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Avsetning til / bruk av fonds virk.h Bruk av tidl.års regnskapsmessige mindreforbruk / Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsetning til / bruk av likviditetsreserven Avsetning til disposisjonsfond, andel eiendomsskatt Bruk av disposisjonsfond, andel eiendomsskatt Avsetning til disposisjonsfond Bruk av disposisjonsfond Netto avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Netto driftsresultat i % av brutto dr.inntekter 1,5 % -0,6 % -0,4 % -1,8 % 1,6 % 2,3 % * Regnskap 2012, 2013, 2014 og Revidert budsjett 2015 inkluderer fordeling av lønnsreserven **Den sentrale reserven var på 4.839' i opprinnelig budsjett 2015, men ble omdisponert til virksomhetene i revidert budsjett 1.tertial. Alle beløpsendringer er vurdert ift. Revidert budsjett per 1.tertial 2015, mens tabellene i hoveddokumentet viser reviderte tall per 2.tertial. Derfor kan det forekomme noen avvik mellom tekst og tabeller. Driftsbudsjettet ble økt med 3,7 mill kr i forbindelse med revidert budsjett 1. tertial 2015, som i hovedsak gjaldt økning i antall saker barnevern, økning i vedtakstimer på eksisterende ressurskrevende brukere, nye ressurskrevende brukere og økte utbetalinger til økonomisk sosialhjelp. I tillegg ble frie inntekter justert ned med 2 mill kr ift. opprinnelig budsjett. Inntektene fra eiendomsskatt ble justert opp med 3,3 mill kr med bakgrunn i at det forventes økte inntekter som følge av at fritidseiendommer ble beregnet for lavt ved budsjettering. I tillegg ble 0,7 mill kr av kostnadene på eiendomsskatt over-

17 Sande kommune - Handlingsprogram ført til investering. Økte inntekter vedr. eiendomsskatt skal settes av på disposisjonsfond med 3,3 mill kr. Merforbruk ble dekt inn ved bruk av den sentrale reserven på 4,8 mill kr, samt bruk av disposisjonsfond på 2,1 mill kr. I 2.tertial 2015 ble driftsbudsjettet redusert med 4,4 mill kr på tross av at virksomhetene meldte en økt prognose på ca. 1 mill kr, hvorav 3,4 mill kr gjaldt helsesektoren. I tillegg var det økte pensjonskostnader på 2,4 mill kr. Årsaken til reduksjonen var at årets lønnsvekst ble betydelig lavere enn antatt. Økt driftsbehov ble dekket inn og resterende beløp på 4,4 mill kr ble avsatt til disposisjonsfond. Dette er innarbeidet i revidert budsjett Virksomhetene har behov for å få økt sine rammer i 2016 med til sammen 23,3 mill kr, hvorav 9,5 mill kr gjelder pris- og lønnsvekst samt lønnsglidning fra 2015, 18,2 mill kr i konsekvensjustering og -4,5 mill kr i nye driftstiltak. Dette som følge av helårseffekt av budsjettendringer i 2015, klassedelinger i barneskolene, nye ressurskrevende brukere, statlig tilskudd til styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten og endringer i barnehage jfr. føringer i statsbudsjettet, innlemming av «Øyeblikkelig hjelp» i rammetilskuddet, endring i driftskostnader pga. tidligere investeringer og frisklivssentral m.fl. Det er satt av 4 mill kr i 2016 og videre i planperioden til en sentral reserve, bl.a. for å ta høyde for klassedelinger, nye fosterhjemplasserte elever, nye ressurskrevende brukere og lignende. Det forventes et lønnsoppgjør på 3% i 2016 og det er derfor satt av en sentral lønnsreserve på 11,1 mill kr til dette. Netto premieavvik forventes å gi et positivt bidrag til resultatet med 7,4 mill kr, mens netto finanskostnadene øker med 1,1 mill i forhold til revidert budsjett 2015 som følge av økte investeringer Driftsresultat Netto driftsresultat er en indikator på kommunens økonomiske handlefrihet. Den viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og uttrykker hva Sande kommune kan avsette til framtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer. Det tekniske beregningsutvalget (TBU) anbefaler at kommunenes driftsresultat over tid bør ligge på rundt 1,75 prosent av driftsinntektene. For 2016 utgjør netto driftsresultat -0,4% og for ,8%, noe som strider mot hovedregelen i «formuesbevaringsprinsippet», som sier at; «for at kommuner og fylkeskommuner ikke skal tære på formuen, har de som hovedregel ikke anledning til å budsjettere med et negativt netto driftsresultat». I 2018 vil man få et positivt resultat med 1,6% og tilsvarende i 2019 med 2,3%, som rådmannen tilrår å sette av på disposisjonsfond for å bl.a. for å ta for å ta høyde for svingninger i pensjonskostnadene, forventet befolkningsvekst og uforutsette hendelser ref. kap , Eiendomsskatt. For 2016 er netto driftsutgifter fordelt per sektor som vist i diagrammet: Netto driftsrammer per virksomhet/sektor Virksomhet R 2014 Rev.bud Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Folkevalgte organer Administrativ ledelse Administrasjonsavdelingen samarbeid m/svelvik Sentrale funksjoner

18 Sande kommune - Handlingsprogram Virksomhet R 2014 Rev.bud Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Haga skole Selvik skole Galleberg skole Kjeldås skole Sande ungdomsskole Haga barnehage Nordre Jarlsberg barnehage Skafjellåsen barnehage Oppvekst felles Barnevern-PPT Kulturtjenesten Barnehage felles Frydenhaug skole Kultur og oppvekst Folkehelse Bolig og fritid Sandetun pleie og rehabilitering NAV Helse felles Helse og sosial Plan og byggesak Vann og avløp Drift og eiendom Teknisk Revisjon Kirke og trossamfunn Sande Produkter Regionalt samarbeid og næringsutvikling Brann- og ulykkesberedskap Eksterne enheter Felles inntekter/utgifter - virksomheter* Finansposter Fellesposter Totalt virksomheter ekskl. fond * inkluderer i planperioden ufordelt lønnsvekst, sentral reserve, netto premieavvik/felles pensj.kostn. og mottatte avdrag på utlån. Er ekskl. kostnader vedr. eiendomsskatt Gebyrer og brukerbetaling Barnehage: Makspris for oppholdsbetaling er 2.580,-. Matpenger for full plass er kr 250,- per måned. Det gis 30% søskenmoderasjon for barn nummer to og 50% for etterfølgende barn. Barnet som har den største plassen betaler full pris. Plasstørrelse 50% plass 60% plass 80% plass 100% plass Pris Fra skal oppholdsbetalingen være maks 6% av samlet lønnsinntekt på kroner, og 20 timer gratis kjernetid for 4 og 5 åringer der samlet lønnsinntekt er kroner. SFO: Satser for foreldrebetaling i SFO beholdes tilsvarende som for 2015 med kr 2.725,-. For familier med samlet inntekt under 4G (ca ,-) vil satsen for full plass reduseres til kr 2.500,- per måned. Fra 1. august 2015, vil inntektsgrensen følge kriteriet for betaling i barnehage og blir dermed kr ,- i samlet inntekt. Det er ikke inntektsavhengig betaling for deltidsplasser. SFO drives til tilnærmet selvkost. Satsen er tilsynelatende høy, men dekker 6 uker mer enn svært mange andre kommuner. Følgende satser benyttes f.o.m :

19 Sande kommune - Handlingsprogram Plasstype SFO-sats 2016 Matpenger / sosiale tiltak Sum 2016 Endring fra 2015 A - Alle dager. Hel plass fra til B - 80% plass, 4 dager per uke C - 60% plass, 3 dager D - 50% plass, 2/3 dager annenhver uke E - 40% plass, 2 dager per uke F - Formiddagsplass G - Ettermiddagsplass H - Dagplass Kulturskole: Det er ingen endringer i brukerbetalingen for kulturskole for Individuell undervisning opprettholdes på kr 1.600,- og gruppeundervisning kr 1.350,-. Pleie og omsorg: Prisen på trygghetsalarmer opprettholdes med kr. 420,- og prisen på servicepakke for beboere i servicebolig opprettholdes med kr ,- per måned. Servicepakken er knyttet opp mot serviceboligene på Sandetun og inneholder tjenester som renhold, vask av klær, tilknytning til sykesignalanlegg, og mat. Beboerne har vedtatte tjenester fra pleie- og omsorg. Servicepakken bør være tilnærmet priset til selvkost. Teknisk: Tjenester innenfor vann/avløp skal drives etter selvkostprinsippet. For vann/avløp og for plan-, kartog byggesaker legges det frem egne saker når det gjelder gebyrsatser. I budsjettberegningene er det forutsatt at forslag til endringer i de respektive gebyrsakene blir vedtatt. Leieinntekter er prisjustert i henhold til deflator. 4.3 Investeringsbudsjettet Hovedoversikt investeringsprogram Handlingsprogram og prosjektet Et samfunn i utvikling tilsier at Sande vil få et høyt vekstrelatert investeringsnivå i årene framover. Det er foretatt er nøye vurdering og prioritering av alle forslag til investeringer i perioden. Så langt det er mulig er prosjektene kvalitetssikret med hensyn til behov, kostnadsramme og framdrift. Rådmannen foreslår et samlet investeringsprogram på nær 680 mill kr i planperioden inkludert selvfinansierende investeringer (VAR). Investeringer innen vann/avløp (VAR) utgjør ca 80 mill kr. Av de resterende investeringer på 600 mill kr er ca. 460 mill kr knyttet til barnehager og skoler. I tillegg foreslås det i 2016 etablert midlertidige paviljonger ved ungdomsskolen og Haga barneskole for å dekke kapasitetsbehovet de nærmeste årene. Tilstandsrapporter og prosjektskisser vil bli lagt fram som egen sak i En beskrivelse av alle investeringsprosjektene framgår av «Detaljert oversikt over investeringsprosjektene» i kap Tabellen nedenfor viser bevilgninger i perioden og hvordan disse er budsjettert finansiert. Det er kun budsjett for første år i handlingsprogramperioden (2016) som formelt vedtas av kommunestyret. De øvrige år angir budsjettavsetninger.