REGN MED OSS. Trafo sikrer Herøys hjørnesteinsbedrift. Side 2 og 7. Rekordstore investeringer. Myter og fakta om strømpris. Sponser unge solister

Transkript

1 HelgelandsKraft informerer REGN MED OSS Trafo sikrer Herøys hjørnesteinsbedrift Side 2 og 7 Rekordstore investeringer Side 2 Myter og fakta om strømpris Side 5 Sponser unge solister Side

2 2leder Kraftpriser til besvær Det siste året har vært preget av høye kraftpriser og økende prisforskjeller mellom landsdelene. Prisforskjellene skyldes manglende nettkapasitet som gir flaskehalser i strømnettet. Løsningen er å bygge ut mer nett og fjerne flaskehalsene mellom nord og sør, øst og vest. Nye kraftlinjer vil komme alle til gode i form av mer stabile kraftpriser. Utbygging av kraftnett har vært forsømt gjennom lang tid og dette er i hovedsak et politisk ansvar. Vinterens kraftsituasjon har vist at vi trenger større forsyningssikkerhet i tørre år med høy kulde. I tørre år er vi i Norge avhengig av importert av kraft fra våre naboland. I fjor importerte vi i 7 av 10 dager så uten utenlandskablene hadde situasjonen vært verre og prisene høyere! Levert kraftpris i Nord Norge i 2010 ble på ca 46 øre/kwh mens levert kraftpris i Tyskland i samme periode ble ca 36 øre/kwh. Skyhøye strømregninger til alle våre kunder samt stort fokus i media har gjort sitt til at kraftbransjen kommer dårlig ut i sine omdømmeundersøkelser. En sammenstilling av kraftpriser vs omdømme gir en klar sammenheng. Høye priser lavt omdømme; lave priser bedre omdømme. Spørsmålet mange stiller seg er «fortjener noen å tjene grovt på at nordmenn skal ha noe så grunnleggende som lys og varme»? Siden mye av pengene går tilbake til Sigbjørn Johnsen og landets kommunekasserere, som igjen fordeler pengene videre på ulike offentlige utgifter, er det i hvert fall ikke slik at pengene havner på noen få hender. I 2009 brukte nordmenn i snitt 4,6% av sitt totale forbruk på elektrisitet og brensel. Det er omtrent like mye som vi bruker på klær og litt mindre enn vi bruker på bilhold. Hvis vi går enda 10 år tilbake i tid brukte vi 4,0% på strøm og brensel, så andelen har økt noe. VEKST: Investeringsbehovet i HelgelandsKraft vil vokse kraftig de kommende årene, sier direktør Ove Brattbakk. Rekordsto De siste årene har investeringsnivået ligget i størrelsesorden mill kroner. I 2011 er det budsjettert med 215 mill kr. I tillegg venter vi på OED/NVE avklaringer om kraftutbygging i Tosbotn, ny hovedforsyningslinje til Sør-Helgeland og kraftutbygging i Leirfjord. Investeringsbudsjettet må Ny transformatorstasj Den nye transformatorstasjonen på Tenna i Herøy er under tak. Før sommerferien skal den være i drift, forteller prosjektingeniør Per Arne Fagerli. I mange år har det stått en koplingsstasjon på Tenna. Nå blir den erstattet av en moderne, fullautomatisert trafostasjon. Bygget får også plass til fiberknutepunkt for framtidig bredbåndutbygging. HelgelandsKraft planlagte investeringer i 2011 vil komme på rekordnivå. Aktiviteten vil øke ytterligere hvis myndighetene sier ja til flere store prosjekter. Stasjonen koster ca 15 mill kroner. Men den er bare en del av en større investering for å sikre stabil og alternativ strømforsyning av kommunene Herøy og Dønna. I fjor satte vi i drift en tilsvarende trafostasjon på Bjørn, og vi har lagt flere sjøkabler fra fastlandet til øyene. Dermed har vi alternative forsyningsveier om en linje skulle bli skadet. Totalt har vi invester rundt 70 mill kroner for å sikre stabil forsyning til disse to kommunene, sier Fagerli Lakseslakteriet til Marine Haravest Arild Markussen markedssjef

3 3 ore investeringer økes betydelig hvis vi får klarsignal for disse prosjektene, sier adm direktør Ove A. Brattbakk. Nettrelaterte investeringer (forsyningssikkerhet) tar alene opp mot 110 mill kroner. Transformatorstasjoner på Tenna, Gruben og Hamarheim er blant de store enkeltprosjektene sammen med fornyelse av hovedlinje mellom Grytåga og Alsten. Produksjon skal investere 60 mill kroner. De to største prosjektene er ferdigstillelse av Laksen kraftverk og Svartvatn kraftverk. Til nødvendig verktøy som IKT og kjøretøyer går det med 25 mill kroner. on på Tenna er en stor strømforbruker. De får nå forsyning fra to sider, og dermed vil en svært viktig bedrift være sikret strøm i tilnærmet alle tilfeller. Investeringene vi nå gjør er også foreberedt for å forsyne den nye kassefabrikken. Dessverre er det ikke mulig å gjøre denne typen arbeid uten inngrep i naturen. I øyeblikket ser det ikke ut på jordene rundt stasjonen. Stor takk til velvillige og fleksible grunneiere, og jeg garanterer at vi skal rydde skikkelig opp etter oss, sier Per Arne Fagerli. Prognosene for de kommende ti årene sier at aktiviteten bare vil øke. Investeringsbehovet er beregnet til om lag 4 milliarder kroner. Halvparten må vi lånefinansiere, og det er nytt for HK. I de siste år har vi klart å finansiere investeringer med egen kapital. En annen konsekvens er at eierne neppe kan påregne større økning av utbyttenivået de nærmeste år. Stor aktivitet fører også til at driftsbudsjettet vokser. I 2011 vil det være 260 årsverk i HK, og det er 25 flere i løpet av de siste tre årene. Personal og andre driftskostnader i år er på 310 mill kroner, sier Brattbakk. TRAFO: Her forberedes fundamentet til selve transformatoren. Hva tror du må til for å få lavere strømpris? Bjørn Edvinsen Personlig merker jeg lite til store svingninger i strømprisen, men så har jeg også et hus som er godt isolert og nye vinduer. Jeg tar for gitt at strømmen ikke selges ut av distriktet for lavere pris enn vi må betale. Vanja Nordeng Jeg tror det handler mest om å ha et bevisst forhold til egne vaner og forbruk. Da blir man også forberedt på regningen som kommer. Vi har stort hus og fyrer mye, men prøver å være bevisst på forbruket. Anne-Kari Mikalsen Regninga for november/desember var ikke verre enn i fjor. Men jeg tror nok politikerne kan gjøre noe med prisnivået på strøm hvis de vil. Da tenker jeg først og fremst på nettleien og avgifter. fem på gata BYGGEVARER: Entreprenøren losser isolasjon. RÅBYGG: Prosjektingeniør Per Arne Fagerli har fått den nye transformatorstasjonen på Tenna under tak. Nå gjenstår innredningen. Den gamle koplingsstasjonen skimtes i bakgrunnen til venstre. Aksel Jensen Det eneste svaret er vel at staten må gi avkall på litt av sine inntekter, samtidig som eierne modererer sine krav til avkastning. Begge bør kunne dempe kravene sine litt. Vera Edvardsen Jeg fører en god del med ved, og prøver å styre forbruket. Strømprisen engasjerer meg lite. Derimot lar jeg meg irritere kraftig over nettleien, som bare øker og øker, uten at jeg kan gjøre noe.

4 4 Vår visjon: HelgelandsKraft en aktiv verdiskaper for regionen Vår forretningsidé: HK skal skape verdier for kunder, eiere og samfunn ved på et forretningsmessig grunnlag drive og utvikle: virksomhet innen fornybar produksjon, overføring og omsetning av energi annen aktivitet med naturlig tilknytning KRAFTMAGASIN: Produksjonssjef Torkil Nersund på befaring ved Storfjelltjønna i Tosdalen, der HK håper på konsesjon for å bygge et nytt kraftverk. Skulle veldig gjerne hatt mye større kraftmagasin I utgangspunktet forstår jeg at publikum reagerer på nedtappede kraftmagasin i kombinasjon med høye priser. Og er det noe vi drømmer om så er det fulle magasin når prisen i markedet er på topp, sier den nye produksjonssjefen i HelgelandsKraft Torkil Nersund. VIKTIG: Storfjelltjønna vil bli et lite magasin, men likevel viktig for kraftforsyningen i regionen. Vi styrer vår produksjon så godt vi kan etter hydrologiske data gjennom de siste 50 år. Statistisk vet vi at vi får en flomtopp når snøen smelter om våren, og vi vet at det vanligvis pleier å være våte høster på Helgeland. Hvis vi ligger med fulle magasiner før disse flomtoppene, vil vi miste mye vann, noe som slett ikke vil bidra til lavere strømpriser. Vi driver med andre ord sannsynlighetsberegning på høyt nivå når vi styrer produksjonen gjennom året. Men vi har jo ingen garanti for at været oppfører seg statistisk hvert år, og derfor klarer vi aldri optimal utnyttelse av vannressursene. Det er bare med etterpåklokskapen vi kan få det helt ideelt, sier Nersund. Dessuten betyr produksjonen (og magasinfyllingen) til HelgelandsKraft lite og ingenting for prissettingen på kraftbørsen. Magasinene våre er svært små sammenlignet med Statkrafts magasiner. Magasinene til Rana-verkene er på nesten 3000 GWh, og Røssåga bidrar med vel 2200 GWh. Til sammenligning har HelgelandsKraft magasin på til sammen drøyt 390 GWh, hvorav det største enkeltmagasin er Kolsvik på 112 GWh. Vi skulle veldig gjerne hatt større magasiner slik at vi ble i stand til å lagre mer energi og være mer fleksible etter hvert som innslaget av uregulert kraft blir større. Hva med vindkraft? For vår del er ennå ikke tiden inne for å satse på vindkraft. Jeg mener at vi for tiden har bedre ting å bruke penger på. Det er et faktum at Helgeland ennå har mye vannressurser som kan bygges ut billigere, og med langt mindre miljøkonsekvenser, enn vindkraft. Vannkraften er også lettere å regulere enn vindkraften og selv om magasinene vi får bygge i dag er små er det en viss fleksibilitet sammenliknet med vindkraft, sier Nersund.!Fakta GWh (gigawattime) er en enhet for måling av energi. En gigawattime er energimengden som tilsvarer et energiforbruk på en gigawatt over en periode på én time. En gigawattime tilsvarer omtrent det årlige forbruket for 50 norske husholdninger.

5 HelgelandsKraft eies av 14 kommuner på Helgeland, og verdiene som skapes pløyes på forskjellige måter tilbake til eierkommunene. Både direkte, i form av avkastning, og indirekte i form av innkjøp og samarbeids prosjekter med idrett og kulturliv. 5 Myter og fakta om strømpris Enkelt sagt er det bare økt produksjon og flere overføringslinjer som kan få ned kraftprisen. En tredje mulighet er at myndighetene reduserer avgiftene. Markedssjef Arild Markussen i HelgelandsKraft forstår godt at strømpriser er et varmt diskusjonstema i vinter. Det er vanskelig å forstå alle sammenhenger i et komplisert kraftmarked. Da oppstår det lett myter. I alle markeder uansett vare eller tjeneste så er det forholdet mellom tilbud og etterspørsel som gir prisen. Prisen vil gå ned hvis produksjonen blir større enn etterspørselen. Tilsvarende vil prisen stige når det blir knapphet på en vare. Slik er også markedet som fastsetter strømprisene, sier Markussen. Jeg er enig med dem som mener at områdeprising gir urimelig prisutslag, spesielt for oss på Helgeland som er et overskuddsområde. For å unngå prisområder må det bygges ut flere overføringslinjer og målet på sikt er at hele landet skal ha lik kraftpris. Linjekapasiteten mellom Nord- Norge og Sverige er relativt god. Strømprisen hos oss har i stor grad blitt påvirket av kraftunderskudd i Sør-Sverige. Fra 1. november innfører svenskene fire prisområder. Nord- Sverige blir mest sannsynlig et lavprisområde og gir dermed reduserte priser for vårt område. I fjor tok staten inn 51 milliarder kroner i skatter og avgifter fra kraftselskapene. Klart at endret avgiftspolitikk kan gi billigere strøm. Men jeg har dårlig tro på at samfunnet vil endre disse rammebetingelsene. Derfor tror jeg at den raskeste veien til redusert strømpris ligger i økt kraftutbygging og bedre transportveier (overføringslinjer). Paradokset er bare at det er myndighetene som bestemmer tempoet gjennom sine konsesjoner. Planene om kraftverk i Tosboten startet vi i Fortsatt ligger saken uavklart i departementet. Året før startet vi arbeid med ny forsyningsline til Sør-Helgeland for å bedre forsyningssikkerheten. Også den saken ligger i departementet. Oppsummert er det i hovedsak politikerne som kan få ned kraftprisen inkludert nødvendige vedtak for å få økt kraftproduksjon og flere overføringslinjer for å unngå flaskehalser i nettet, sier markedssjef Arild Markussen. KRAFTVERK: Bare økt produksjon og flere overføringslinjer kan få ned kraftprisen. Slik tenker HK seg Tverråa kraftverk i Tosbotn. UTEN FRAVÆR: Lønns- og personalleder Wenche Reines gratulerer Grete Skar som en av 63 friskuser i HelgelandsKraft. Friskuser HelgelandsKraft klarte å redusere sykefraværet også i 2010 til rekordlave 3,6 prosent. Et av virkemidlene er å gjøre stas på ansatte som ikke har fravær. Siden 2008 har vi holdt på med Friskus. For å gjøre seg fortjent til betegnelsen kan man maksimalt ha en fraværsdag de siste to årene, og nylig ble 63 ansatte hedret som «Friskus », forteller lønns- og personalleder Wenche Reines. De første årene ble friskusene hedret med et spesielt krus, men i år gikk vi over til T-skjorte. Det er med andre ord ikke snakk om en kostbar premie, dette handler mest om ære og berømmelse. I løpet av få år har det blitt økende oppmerksomhet om friskus-gjengen. Ansatte oppfatter friskus som en hedersbetegnelse og gjør sitt beste for å oppnå «medlemskap». Vi er jo en forholdsvis stor organisasjon med mange og varierte arbeidsoperasjoner. Det gir oss mange muligheter til omplassering. Om eksempelvis en montør skader seg slik at han ikke kan klatre i stolper en periode, kan han kanskje gjøre relevant innearbeid i perioden. De ansatte er en enorm verdi for HK som bedrift, og derfor vil vi selvfølgelig ha folk på jobb. Vår erfaring er også at det skaper trivsel at bedriften er tett på og følger opp hver enkelt. Det er en god følelse når man blir etterspurt og savnet på jobb, sier Reines.

6 6jeg jobber i HK Navn: Torkil Nersund Funksjon i HK: Produksjonssjef Alder: 30 år Bosted: Mosjøen Hva er du opptatt av nå? Størst fokus har nok den nye jobben. Her er det mange utfordringer som jeg gleder meg til å ta fatt på. Hva er det beste med å jobbe i HK? HelgelandsKraft står i tiden som kommer overfor mange store og spennende oppgaver. Å få være med på dette sammen meddyktige kolleger er både lærerikt og inspirerende. Hva gjør du i fritida? I vinterhalvåret kjører jeg så mye telemark som jeg kan. Har blitt mye i Kjemsåsen så langt men jeg håper at det skal bli noen fine fjellturer etter hvert som sola kommer mer frem. Har også to små barn som jeg koser meg med på fritiden. Hvilken kjent person inviterer du på middag? Kunne vært interessant å diskutere energipolitikk med Jens Stoltenberg. Hva serverer du? Jeg er veldig glad i reinsdyrfilet med tyttebærkrem, friske grønnsaker og råsteikte poteter og god rødvin. Hvilken bok vil du anbefale? Jeg har siden i sommer lest «Politi og Røver» av Kjetil Stensvik Østli. Hva er du villig til å demonstrere for? God kvalitet i helsevesenet er jeg veldig opptatt av. Og jeg mener at god kvalitet regionalt er viktigere enn ett middelmådig lokalt tilbud. STRØMREGNING: Alle som velger e-faktura kan vinne varmepumpe til kroner, sier Frode Dorp. Velg e-faktura og vinn varmepumpe Velger du å få strømregninga som e-faktura, blir du automatisk med i trekningen om ei gratis varmepumpe. For kundene er det mange fordeler med elektronisk regning. Fra og med juli-forbruket vil alle kundene til HelgelandsKraft få faktura hver måned. Alle som har mulighet til å bruke nettbank bør velge e-faktura, anbefaler kundeansvarlig på Nett Frode Dorp. - Allerede har nesten en tredjedel av kundene våre valgt elektronisk faktura. E-faktura er en banktjeneste som hver enkelt må opprette mot sin nettbank, og så tilbyr vi våre regninger via dette systemet. Kunden vil få en e-post med beskjed om ny regning i nettbanken (i stedet for en papirfaktura i posten). Så må kunden gå inn i nettbanken sin og bekrefte regningen. På skjermen vil regningen se nøyaktig likedan ut som på papir. Alle felter er ferdig utfylt med kid-nummer, forfallsdato, beløp og kontonummer. Det eneste kunden behøver å gjøre er å trykke OK, men kontoen blir ikke belastet med beløpet før den aktuelle forfallsdatoen. E-faktura er også et miljøvennlig produkt, da vi unngår utsending av mye papir. Derfor håper vi at flest mulig av kundene våre ser fordelen med at nettbanken holder orden på regningene, og at regningene kan betales hvor som helst der man har tilgang til en pc. For å få ekstra fokus på e-faktura lokker vi med ei ekstra gulrot i vår. Alle som registrerer seg som e-faktura mottaker innen 1. mai vil bli med i trekningen av ei gratis varmepumpe til en verdi av kroner. Vi vil også trekke tre fine ryggsekker, sier Frode Dorp. kundesenteret svarer Kontakt kundesenteret på e-post: kundesenteret@helgelandskraft.no Følger kontrakten huset eller kunden? Fastavtaler følger kunden, ikke huset. Hvis vi flytter, opphører fastavtalen da? Fastavtalen er bindende og følger kunden ved flytting. I tilfeller der kunde ikke «tar med seg» avtalen, skal det belastet kanselleringsgebyr. (minimumsbeløp kr 350,-) Kan jeg bryte en fastavtale? Dersom kunden bryter en fastavtale blir det beregnet fratredelsesgebyr for å dekke kostnaden ved at fastprisavtalen ikke gjennomføres ut avtaleperioden. Husk å bruk kid.nr ved betaling av faktura. HKs kundesenter hjelper deg. Foran fra venstre: Sølvi Tallerås, Bjørg Langholm og Solrunn Fiksdal. Bakerst fra venstre: Birgit Skånvik og Marianne Høvik.

7 7 1,5 millioner middager hver dag Hver dag sendes det ca 1,5 millioner laksemiddager ut fra Herøy. Lakseslakteriet til Marine Harvest er det klart største i landsdelen og det tredje største i landet. Bedriften sysselsetter 165 årsverk, som tilsvarer ti prosent av kommunens innbyggere. Det sier mye om hvor viktig denne hjørnesteinsbedriften er for Herøy. Etter 2007 har Marine Harvest modernisert og bygd om fabrikken til et topp moderne lakseslakteri i Herøy med en kapasitet på opp mot tonn i året. Med full produksjon slaktes opp mot 350 tonn i døgnet. På en slik dag går det ut 20 trailere fra Herøy med isoporkasser på 600 paller. Med en slik produksjon av ferskvarer er kommunikasjoner svært viktig for oss. På sikt håper vi på undersjøisk tunnel. I mellomtiden må vi ha stabil og god fergekapasitet året rundt også i sommermåneder med høy turisttrafikk. Heldigvis ser vi at det fra Herøy kommune og fylkets side er jobbet frem nye og forbedrede løsninger rundt dette for oss svært viktige temaet, sier fabrikksjef Kjell Stokbakken. I 2008 var fabrikken på Herøy pioner på testing av en helt ny tekologi for slakting uten co2-bedøvelse. Det samme systemet utprøves også i Marine Harvest Norway`s region sør om bord i et fartøy. Laksen blir der slaktet straks den kommer opp fra merdene, før den blir fraktet til et landanlegg for sløying, eventuelt filetering og pakking Personlig har jeg liten tro på at hele fabrikkfunksjonen flyttes ut på skip, men kombinasjonsdrift tilsvarende den vi ser i Marine Harvest Norway region sør vil vi nok kunne se mer av, sier Stokbakken. - Hygiene og trygg mat er enormt viktig for alle ansatte på fabrikken i Herøy. Etter produksjon på to skift blir det tredje skiftet brukt til full nedvasking av slakteriet hver eneste natt. Det er kun en målsetning som rangerers like høyt og det er HMS (Helse Miljø og Sikkerhet). Det er derfor gledelig å se at vi kan si at vi har de beste resultater på hygiene samtidig som at vi nylig markerte 500 dager uten fraværsskader. Vi føler oss nemlig sikre på at folk som føler sikkerhet og trivsel på arbeidsplassen også er de beste til å ivareta hygiene og matsikkerhet, sier Kjell Stokbakken. næringslivet på Helgeland TOPP MODERNE: Marine Harvest har bygd opp landsdelens største lakseslakteri i Herøy. På måten har de snudd pendlerstrømmen fra fastlandet og ut mot kysten. Flere vil bo i Leirfjord Bedre kommunikasjoner gjør ordfører Ivan Haugland optimistisk på Leirfjord kommunes vegne. Utfordringer kommer vi alltid til å ha, men nå er det mulighetene som opptar oss mest, sier han. Allerede har vi god forbindelse til Alstahaug og Nesna. Med den nye Toventunnelen blir også vegen til Mosjøen både kortere, raskere og sikrere. Allerede ser vi tendenser til at folk som arbeider i Sandnessjøen, Nesna og Mosjøen ønsker å bosettes seg i Leirfjord. Den voksende oljebasen på Horvnes gjør det aktuelt for enkelte bedrifter å vurdere etablering på vår siden av fjorden. Følgelig har vi tenkt industritomter på Leines. Men nå registrerer vi at stadig flere etterspør boligtomter på Leines. For folk som arbeider på basen vil jo arbeidsvegen over Helgelandsbrua bli svært kort. Dette er så spennende at vi vil bruke litt ressurser på å utrede alternativ bruk av arealene. En generell utfordring er at alderssammensetningen i kommunen endrer seg merkbart. Barnetallet blir lavere, mens andelen eldre blir stadig større. Konkret betyr det at antall skoleplasser må tas ned, mens tilbudene til eldre må økes, og dette er såre og vanskelige omstillinger. Landbruk er den viktigste næringen i Leirfjord. Jeg er stolt av at kommunen har svært dyktige folk innen landbruk. Selv om næringen har hatt store utfordringer, er det flere som har investert betydelig. Dermed har produksjonen økt både av svin og melk. Det er svært viktig for framtidig bosetting. Ivan Haugland ordfører i Leirfjord nyheter fra eierne

8 sponsor SPONSORER: I 13 år har bedrifter «Med hjerte for Helgeland» sponset unge solister. Her er de representert med Trine Rimer (HA og Rana Blad), Arild Markussen (HK) og Åse Winther Neergaard (Helgeland Sparebank). Unge Solister fra Helgeland 2011 Mosjøen Orkesterforening arrangerer i 2011 for 14. gang solistmønstringen «Unge solister fra Helgeland» hvor unge talenter får mulighet til å være solist med fullt symfoniorkester. Instrumentalister og sangere med tilknytning til Helgeland kan bli blant de utvalgte som får denne fantastiske muligheten. Konsertene blir lørdag 26. mars i Nordland Teater på Mo i Rana, og søndag 27. mars i Mosjøen Kulturhus, sier Trond Wika. Årets solister er: Sjasmin Reitehaug saxofon Sjasmin er 15 år og kommer fra Mo i Rana. Hun begynte å spille da hun var 10 år og er elev i Rana Kulturskole. Hun er med i Mo skolekorps, Nordland regionkorps og Mo hornmusikk. I tillegg spiller hun i saxofonkvartetten Tango Turisimo. I 2009 og 2010 deltok hun i NM for solister. Ved unge solister skal hun spille «Saxflight» av Alain Crepin i arrangement for orkester av Ragnar Meidell. Simon André Almås trombone er elev på musikklinjen ved Mosjøen videregående skole. Tidligere var han elev i Vefsn Kulturskole. Han tar timer med Gaute Vikdal og er med i Taletutviklingsprogrammet ved Konservatoriet i Tromsø hvor han er elev hos Jens Kloster. Han spiller trombone i korps, storband og symfoniorkester og er også aktiv i forskjellige band hvor han spiller tangentinstrument. Til unge solister har han valgt å spille Ferdinand David - Trombone Concertino i Ess-dur. Stine Nermo walthorn Stine har bakgrunn fra Vefsn Kulturskole, Mosjøen skolekorps, Hornmusikken Fram og Mosjøen Orkesterforening. I Mosjøen var hun elev hos Brith-Johanne Nikolaisen og Berit Sørensen. Hun har deltatt ved Toppen Internasjonale Sommermusikkfestival, Norsk Ungdomssymfoniorkester og en rekke andre kurs og prosjekter. Etter musikklinjen i Mosjøen, gikk veien til Toneheim Folkehøgskole. Nå er hun student ved Griegakademiet i Bergen med Ilene Chanon som lærer på horn. Stine har valgt «Morceau de concert» av Camille Saint-Saëns for horn og orkester ved årets solistmønstring. Siril Aufles Valberg klavér Siril har tidligere vært solist i begge de yngste klassene ved «Unge solister fra Helgeland» med strålende resultat i konserter av Mozart og Grieg. Når hun i år stiller opp med Sergej Rachmaninoff klaverkonsert nr. 2, er det med et av romantikkens mest populære verk for klavér og orkester. Siril har vært elev hos Franziska Wika ved Vefsn Kulturskole og på musikklinjen ved Mosjøen videregående skole. Siril spiller også godt fiolin og er alltid med i orkester når anledningen byr seg. I 2009, mens hun var elev ved Toneheim, ble hun prisvinner ved den TV-overførte konkurransen «Toneprisen» på Lillehammer. Siril er nå student ved Norges Musikkhøgskole med Jorun Marie Bratlie som klavérlærer. Våre sponsorer «Med hjerte for Helgeland» gir hver av solistene et stipendium på kr 5000,-. Det blir i tillegg utdelt en publikumspris på kr. 3000,- hvor vinneren blir kåret på selve konserten, både på Mo og i Mosjøen. Adresse: Boks Mosjøen SENTRALBORD KUNDESENTERET kundesenteret@helgelandskraft.no MÅLERTELEFON FEILMELDING Redaktør: Arild Inge Markussen Tekst, foto og layout: Mediebyraaet Trykk: Grafisk Trykk AS Opplag: stk REGN MED OSS