Mye er sagt om oppdragelse

Transkript

1 Virkningsfull barneoppdragelse Oppdragelse basert på atferdsanalytiske prinsipper for foreldre, barnehage og skoleansatte Jørn Isaksen og Are Karlsen NAFO seminaret Mye er sagt om oppdragelse Det er vanskeligere å oppdra barn enn åstyre en nasjon (Winston Churchill) Bekymre deg ikke fordi barna aldri hører på deg; bekymre deg fordi de alltid ser deg. Vi bruker de første tolv månedene av et barns liv til ålære det ågåog snakke, og de neste tolv til åfortelle dem at de skal sitte stille og holde munn.

2 Hvordan henger det egentlig sammen? Hva er det som gjør at vi gjør det vi gjør? Hva påvirker handlingene våre? Foranledning Atferd Konsekvens Foranledning Det som skjer i forkant av en atferd kan betegnes som foranledning Foranledninger er med pååstyre hvilke atferd mennesker fremviser Lille Tuva ringer på ringeklokka Pappa sier noe morosomt Tobias smaker et surt sukkertøy Treneren blåser i fløyta Mamma roper: Nå er det mat! Pappa sier: Kom, du skal pusse tenner Birk dytter Bork

3 Atferd Alt vi sier og gjør kan betegnes som atferd. Alle personer har atferd som kan være både ønsket og uønsket. Åslåen annen er vanligvis en uønsket atferd Å smile søtt til er vanligvis en ønsket atferd Åsvare 9 på spørsmål om hva 3 ganger 3 er, er en mer ønsket atferd enn å svare 6. Atferd må sees i sammenheng med omgivelsene, det er ikke noe som bare skjer. Atferd blir påvirket av både det som skjer i forkant og det som følger i etterkant. Konsekvenser Det som skjer som følge av en atferd kan betegnes som atferdens konsekvenser. Noen vanlig former for sosiale konsekvenser er: Positive tilbakemeldinger som ros, smil, anerkjennelse etc. Korrigerende tilbakemeldinger som kjefting, formaninger, etc. Atferdens konsekvenser har betydning for i hvilken grad samme eller lignende atferd vil forekomme senere. Hva skjer når en atferd aldri medfører konsekvenser? Hva skjer når en handling bare får konsekvenser av og til?

4 Hva må til for at atferd skal forekomme? x x Foranledning Atferd Konsekvens jisaksen@bbnett.no De tre F fellene Forelesningsfella Forsterkningsfella Forhandlingsfella Felles for alle fellene er at de medfører forsterkning av atferd vi ikke ønsker å forsterke

5 Forelesningsfella Forelesningsfella er når en gjentar seg selv gang på gang uavhengig av om det har en ønsket effekt eller ikke. Hvor mange ganger har ikke jeg sagt at dette holder ikke, unge mann. Lekser først, og så det gøyale etterpå. Åssen skare gå med deg hvis du ikke lærer, at du aldri. osv osv.osv osv osv! Farer Vi prater i vei uavhengig av om det virker Barna kan finne det underholdene Barna blir vant til verbale triader uten å måtte forholde seg til det Løsning Snakk mindre, handle mer Forsterkningsfella Forsterkningsfella er når en uønsket atferd blir opprettholdt på grunn av at vi gir den oppmerksomhet. Når vi kjefter eller kommenterer på små ting som like gjerne kunne vært oversett kan dette føre til at de små uønskede tingene forekommer oftere og kanskje blir til mer alvorlige ting Farer Noe vi ønsker mindre av får vi mer av på grunn av oppmerksomheten Barn venner seg til småkjefting Løsning Overse små ting

6 Forhandlingsfella Forhandlingsfella er når vi i for stor grad kompromisser og forhandler med barna (vi skal kompromisse og forhandle, men ikke mer enn at vi som voksne fortsatt har kontroll) De store forhandlingsspørsmålene er forbeholdt LO og NHO, de mindre kan barna forhandle om. Noen forhandlinger likner på en labyrint. Vi starter med et krav eller en grensesetting og ender opp på et helt annet sted enn vi hadde tenkt. Stort ansvar for små barn Farer Forhandling for åunngåen umiddelbar konflikt kan medfører mer langsiktige og vedvarende konflikter Barn vil forhandle om de vil ha stillongs i 20 minus, mens de heller bør få forhandle om fargen på strømebuksa Løsning La barn få forhandle om små ting de kan påvirke, ikke om ting du allerede har bestemt deg for.

7 RÅD 1 Gi barnet mye ros, også for dagligdagse ting. Gi alltid minst fem ganger så mange positive som korrigerende kommentarer i løpet av en dag (5 1 regelen). Positive tilbakemeldinger Det finnes mange ulike former for positive tilbakemeldinger, som ros, smil, tegn, klapp, noe barnet vil ha, med mer Positive tilbakemeldinger bør gis ofte uavhengig av spesifikke handlinger, etter spesifikke positive handlinger og i læringssituasjoner.

8 Hvordan få positive tilbakemeldinger til å virke Hva kjennetegner en positiv tilbakemelding som virker? Den som mottar den må oppleve at betaler seg. Den må virke på handlingen Vanlige virkemidler: Positive tilbakemeldinger som ikke virker. Løfter lovnader om positive tilbakemeldinger Bestikkelser tilbud om noe som betaler seg i større grad Viktig: Være oppriktig Variasjon i hvordan de blir gitt Atferdsspesifikke Riktig tidspunkt timing Dimensjonering RÅD 2 Gi korrigerende tilbakemeldinger rettet mot den negative atferden, ikke mot barnet. Gi konsekvenser på en rolig og kontrollert måte.

9 Korrigerende tilbakemeldinger Positive tilbakemeldinger skal og må være det mest sentrale i oppdragelsen av barn, men av og til vil det være nødvendig ågi korrigerende tilbakemeldinger til barnet. Korrigerende tilbakemeldinger er en samlebetegnelse for alle de tilbakemeldingene som har til hensikt å korrigere eller stanse handlinger barnet gjør. Når barnet gjør noe det ikke får lov til Avverge situasjoner Korrigerende tilbakemeldinger Vanlige virkemidler Kjefting bruk av høy stemme; Selvforsterkende Trusler vanskelig å gjennomføre. Leder til tilvenning Hva kan være smart ågjøre? Brukes parallelt med bruk av positive tilbakemeldinger for alternative atferder Rettes mot barnets atferd, ikke mot barnet Formidles rolig og kontrollert Bør ofte etterfølges av forslag til alternativer for barnet Om mulig gi heller forklaringer i forkant.

10 RÅD 3 Behold roen når barnet gjør uønskede handlinger for åfå oppmerksomhet. I mange tilfeller er ingen reaksjon den beste reaksjon. Ingen tilbakemelding I en del sammenhenger kan det være lurt å unnlate ågi noen tilbakemelding Man viser barnet at handlingen ikke betaler seg Alle barn søker oppmerksomhet, og i mange tilfeller vil all oppmerksomhet være bedre enn ingen oppmerksomhet Tilbakemeldinger som er ment åvære korrigerende fungerer ofte som forsterkere/belønninger for den uønskede atferden

11 Ingen tilbakemelding Vanlige virkemidler: (Re)aktive foreldre; vi gir tilbakemeldinger på for mange handlinger særlig på småproblemer Ignorerer til det blir ille nok Hva kan være smart ågjøre? Vi bør ikke alltid gi tilbakemeldinger på ubetydelige negative handlinger hos barnet Handlinger som ikke medfører noen tilbakemeldinger fra omgivelsene vil ikke forekomme over tid Når en begynner åignorere handlinger som tidligere har fått negativ oppmerksomhet bør en være utholdene RÅD 5 Følg opp beskjeder og regler konsekvent, ikke gi etter for å unngå bråk.

12 Beskjeder Med beskjeder menes de muntlige krav som stilles til barnet. Følg opp beskjeder ikke gi etter for åunngåkortsiktig ubehag. Beskjeder Vanlige virkemidler: Spørsmålsstillinger For mange beskjeder ofte uten åtenke oss om ender i de fleste tilfeller med ågjøre det selv! Ikke forberedt oss pååfølge opp beskjeden For kompliserte beskjeder Manglende samsvar mellom det som sies og det som gjøres. Hva kan være smart ågjøre? Få og klar beskjeder Positiv vinklede beskjeder Dropp spørsmålene gi konkrete beskjeder. Ansvarliggjør barnet. Gi kun de beskjeder du har til hensikt åfølge opp!!!

13 Regler Med regler menes det settet av forventninger og føringer til måter å oppføre seg på som kommer i tillegg til rutiner. Følg opp regler ikke gi etter for å unngå kortsiktig ubehag. Regler Vanlige virkemidler: For mange regler For ukare regler Ingen plan for håndtering av regelbrudd Hva kan være smart ågjøre? Få regler Klare regler Plan for håndtering av regelbrudd

14 Håndter regelbrudd på en hensiktsmessig måte Snakk rolig og med respekt. Vær kortfattet, og hold deg til saken. Hold øyekontakt og litt avstand. Anerkjenn samarbeid hos barnet med en gang det forekommer. Snakk kun når barnet er rolig eller i ferd med åroe seg. Om situasjonen trappes opp: Vent til barnet er rolig før du snakker igjen RÅD 7 Ansvarliggjør barnet ditt. La barnet få ansvar for enkle oppgaver.

15 Gi barna oppgaver Gjennom åutføre enkle oppgaver, lærer barn: Å samarbeide med den voksne Åta mer ansvar Bli mer selvstendige Å blir interesserte i åutføre flere handlinger for fellesskapet Ansvarliggjøring i form av: Søppeltømmesjef Rom rydder nr 1 Oppvaskmaskinmester Oppgaver som er viktige for familien Alle barn vokser når de får ansvar DET GIR MANGE MULIGHETER FOR ÅGI POSITIVE TILBAKEMELDINGER!! RÅD 8 Prøv alltid å avslutte dagen på en hyggelig måte.

16 Hyggelige avslutninger Inntrykket en sitter igjen med fra en hendelse, blir ofte bestemt av hvordan avslutningen var. En gørrkjedelig fotballkamp kan bli husket lenge på grunn av en avgjørende skåring på overtid. På samme måte er det for barn: Noe som blir avsluttet på en positiv måte, blir ofte husket som positivt. Når en fortjener det minst, behøver en det mest Avslutt dagen rutinemessig gjerne med sang/lesing eller annen aktivitet Avslutt aktiviteter mens det går som best. Takk for oss!