ÅRSRAPPORT 2012 NORD-TROMS STUDIESENTER. Undertegning av utviklingsavtale mellom Universitetet i Tromsø og Nord -Troms Regionråd

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2012 NORD-TROMS STUDIESENTER Undertegning av utviklingsavtale mellom Universitetet i Tromsø og Nord -Troms Regionråd 1

2 GLIMT FRA 2012 Januar Februar Studiestart! 138 studenter skal i løpet av året gjennomføre 14 studier av større og mindre omfang. 36 personer tok kurs i «Antikvarisk istandsetting av gamle Bygninger» og reiselivskurset «Bli en bærekraftig bedrift» Ønsker om desentraliserte studier presenteres for UiT Vi i Nord er et nettverk av studiesentra i Nord-Norge. Vi samarbeider om å gi innspill til UiT om hvilke studier det er behov for. Mars April Tradisjonsbærerne er i ferd med å forsvinne, og det er viktig å sikre at kunnskapen ikke forsvinner I mars gjennomførte vi den 3.modulen «Vindusrestaurering» i pilotprosjektet Kompetanseprogram i bygningsvern antikvarisk istandsetting av bygninger som er et samarbeidsprosjekt mellom Storfjord kommune, Nordnorsk Fartøyvernsenter, Nord-Troms Studiesenter og Troms Fylkeskommune. Mat som opplevelse Mange ønsker mer kompetanse om mat og derforfor å få inviterte vi i samarbeid med Bioforsk til inspirasjonsdag i Kåfjord med JohnnyT trasti. 43 produsenter, måltidstilbydere og andre interesserte deltok og vi smakte på lokalproduserte varer til lunsj. Mai Mer mai Eksamenstid! Profesjonsutdanningene som sykepleien, vernepleien, allmennlærerutdanninga, samt andre studier som prosjektledelse og praktisk pedagogisk utdanning har det travelt på denne tida. Bildet viser en eksamensoppgave på kunst & handtverk som hadde utstilling på Lyngseidet etter endt studium(valgfag allmennlærerutdanninga) Samarbeidsavtale mellom UiT og Nord-Troms Regionråd undertegnes Det må samarbeides på mange nivå for at regionen skal få gode desentraliserte tilbud! 2

3 Juni og juli Semesterslutt ved studieinstitusjonene. Vi arbeider med oversikter og statistikker for vårsemesteret, evaluering av dette og planlegging for høsten. Samt avvikler ferie! August FLT s utdanningspris for arbeidet med Nord-Troms Studiesenter Lisbeth Holm og Berit Fjellberg fikk pris for «helt siden 1991 for å ha vært sentrale pådrivere i arbeidet med å legge til rette for voksnes læring gjennom formelle posisjoner og som engasjerte borgere». September 34 søkere fra Nord-Troms til desentralisert sykepleierutdanning som starter opp januar 2013! Det viser at når tilbudene blir stabile og forutsigbare, så er det stor interesse for høgere utdanning i regionen. Foto fra informasjonsmøter for potensielle studenter. Oktober November Tove E Dreyer ny medarbeider med hovedansvar for Lyngen og Storfjord Nord-Troms har 36 % av arealet i Troms og 10 % av befolkningen; ikke rat det er lange avstander mellom kommuner og folk og bedrifter som hører til her. Nå er Toves stiling foreløpig bare 1 dag i uka, men det gir likevel nærhet til disse to kommunene. Infomøter med alle kommunestyrene i regionen I løpet av september til november var alle de tre utviklingsprosjektene i Nord-Troms Regionråd: Ungdomsprosjektet RUST, omdømmeprosjektet og Nord- Troms Studiesenter, på informasjonsrunde i alle kommunene. Vi avsluttet i Lyngen i november. Desember Juleavslutning med studentene Den 4. desember inviterte vi alle studentene tilknyttet Nord- Troms Studiesenter, uansett fag, til juleavslutning på i Nordreisa og i Lyngen. Vi ønsker å markere semesterslutt og for noen avlagt eksamen med litt festivitas! 3

4 FORMALITETER Prosjektets målsetting: styrke samfunns og næringsutviklingen i regionen ved å gi utdanningstilbud som kan bidra til å rekruttere, videreutvikle og beholde kompetent arbeidskraft Oppstart 1. januar 2006 Eier Nord-Troms Regionråd DA Finansiering Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord/Gáivuona, Lyngen og Storfjord kommuner, samt Troms fylkeskommune. Styringsgruppe Ulla Laberg, leder Regionkontoret i Nord-Troms Liv Smith representant for rådmenn / Einar Pedersen fra september 2012 Bjørn Inge MO/Sigmund Steinnes representant for ordførere Grethe Lund representant for bibliotekene Sedolf Slettli representant for Troms fylkeskommune Ronny Laberg representant for de videregående skolene Erik Kristiansen representant for Næringsnett Nord-Troms May Tove Lilleng representant for Storfjord kommune Ansatte Lisbeth Holm prosjektleder Bente Bergli Karlsen 80% - Tove E Dreyer 20 % fra 1.oktober 2012 Antall møter i styringsgruppa 2 derav et strategimøte sammen med eierne ORGANISASJON Nord-Troms Studiesenter er eid av regionens kommuner gjennom Nord-Troms Regionråd (Kvænangen, Skjervøy, Nordreisa, Kåfjord, Storfjord og Lyngen). Modellen er distribuert og alle kommunene i regionen har etablert studiebibliotek. Administrasjonen med sine to stillingeshjemler har kontor i Nordreisa og Storfjord, men studiesenterets aktiviteter foregår i alle de seks kommunene. Studiesenteret har tre hovedfunksjoner: Møteplass studiebibliotekene 4

5 Folkebibliotekene i Nord-Troms er studiebibliotek og møteplass for de som tar utdanning. Med studiebibliotek i hver kommune får studentene nærhet og tilgang til godt kjente og etablerte lokaler. Her kan man ha gruppesamlinger og har tilgang til litteratur, Internett, trådløst nettverk og lyd/bildestudio. Bibliotekene har leseplasser og grupperom til disposisjon. Bibliotekene kan benyttes både i og utenom ordinær åpningstid. Megler og motor Funksjonene som megler og motor griper inn i hverandre, men distinksjonen gjøres for å tydeliggjøre den viktige, men mindre konkrete motorrollen. Et særpreg ved modellen er nettopp Nord-Troms Studiesenters viktige rolle som motor i utviklingen av kompetanse i regionen. Det innebærer blant annet å inneha bestillerkompetanse, slik at regionens behov kan legges til grunn for de bestillinger som gjøres til universiteter og høgskoler. Det er viktig at kompetansen understøtter prosesser som foregår både regionalt, nasjonalt og internasjonalt (eksempelvis reformer) og bidrar til at regionens kompetanse heves innenfor de feltene som skal utvikles. Samarbeidspartnere Målet er at Nord-Troms Studiesenter skal fungere som en utviklingsaktør i regionen og være et virkemiddel for samfunnet. Et slikt perspektiv forutsetter at det legges stor vekt på å bygge relasjoner og bidra til en gjensidig forståelse om at dette er en fellesoppgave for mange aktører. Det utfordrer både kommuner, næringsliv, fylkesnivå og utdanningsinstitusjoner til et felles løft for å møte framtidens utfordringer. Næringslivet Nord-Troms Regionråd har utarbeidet styringsdokumentet Nord-Troms Strategier , der to av innsatsområdene er Kompetanse og Utvikling og nyskaping i næringslivet. Samarbeid med næringslivet skjer gjennom næringsforeninger og i forhold til bransjer, men også på bakgrunn av kontakter med enkeltbedrifter. Det regionale næringsforumet har en representant i styringsgruppa. Offentlig sektor Kommunene er eiere av prosjektet og er representert i styringsgruppa med politisk og administrativ ledelse. Vi erfarer at det er enklere å etablere kontakt med offentlig virksomhet enn med et mer sammensatt næringsliv, fordi sektoren er mer entydig i oppgaveløsing, organisering og strukturer. Troms fylkeskommune Troms fylkeskommune er en viktig drøftingspartner i utvikling av NTSS og er også delfinansiør av prosjektet. En representant fra fylkeskommunen sitter i styringsgruppa. NTSS er invitert inn på arenaer der kompetanse er satt på dagsordenen. Fylkesmannen i Troms Fylkemannen i Troms har vært inne med delfinansiering av flere kompetansetiltak innenfor helse- og sosialsektoren. Universitet og høgskoler Samarbeid gjennom overordnede avtaler og direkte møter og kontrakter om enkeltstudier. 5

6 Nord-Troms Studiesenter og Studiesenteret Finnsnes samarbeider nært i forhold til bestilling av studier hos studieleverandørene. Året har vært preget av fusjonsprosesser ved UiT og HiF, med påfølgende uklarheter i framtidig studieportefølje for de enkelte lærestedene. Universitetet i Tromsø har utviklingsavtale med Nord-Troms Regionråd. GJENNOMFØRTE AKTIVITETER Innledning Nord-Troms Studiesenter er en kompetanseinfrastruktur for de seks Nord-Troms kommunene og har som hovedoppgave å produsere kompetanse lokalt. Aktivitetene baserer seg på en del forutsetninger som må skapes for å realisere de konkrete studiene, som samarbeidsrelasjoner, kunnskap om lokalsamfunnet og utdanningssystemene og finansiering. Studiesenteret er nært og har o lokalkompetanse o koordineringskompetanse o rekrutteringskompetanse o bestillerkompetanse o utviklingskompetanse Lokalkompetanse: Kjenner næringsliv og offentlig sektor i regionen, kan kartlegge behov. Har studiebibliotek i hver kommune som er den forlengede arm og møteplass for studenter i egen kommune. Stor kontaktflate for motivering til utdanning, for næringsliv og enkeltpersoner Koordineringskompetanse: Hver enkelt bedrift har liten mulighet til å sette seg inn i hvilke kompetansetilbud som leveres av Universitet og Høgskoler i landsdelen. Oversikt over bedrifter og kommuner med felles behov gjør at studiesenteret kan koordinere grupper som blir store nok til at studiene kan legges hit. For Universitet og Høgskoler utgjør studiesentrene en node som de kan bruke for å komme ut med sine tilbud. Oppfølging av studentene på lokalt nivå er også viktig for at de skal lykkes i gjennomføringen av studiet. Bestillerkompetanse: Nord-Troms Studiesenter har kunnskap om regionens behov og utdanningsinstitusjonenes tilbud og har i løpet av årene utviklet en god bestillerkompetanse. Studiesentret har stort kontaktnett mot Universitet og Høgskoler og utfører bestillinger på oppdrag fra næringslivet og det offentlige. Rekrutteringskompetanse: Nord-Troms Studiesenter har oversikt over lokalsamfunnene og kan foreta mer direkte rekruttering til bedrifter og kommuner, enn utdanningsinstitusjonene har muligheter for. Vi har svært sjelden måttet avlyse studier eller kurs på grunn av manglende søkning. 6

7 Utviklingskompetanse: Til sist kan nevnes utviklingskompetanse, som er nødvendig for å delta i de utviklingsprosesser som foregår lokalt og nasjonalt og omsette det til praksisfeltet. Et eksempel er omdømmeprosjektet der studiesenteret deltar i de regionale prosessene og sammen med Universitetet utvikler tilpasset kompetanse som en del av realiseringen av prosjektet. Studier Profesjonsutdanninger Sykepleierutdanning Sykepleierutdanningen gjennomføres over fire år og starter opp med et kull annethvert år. Nå er det to kull inne, 2009 og 2011 og det tredje starter januar Samarbeid med UiT. Allmennlærerutdanning Vi har nå et kull som går det fjerde og siste året og som består av to klasser; drama og samfunnsfag. Samarbeid med Høgskolen i Finnmark (HiF) Vernepleierutdanning Her har vi over tid jobbet overfor Høgskolen i Harstad (HIH), og kunne i år lyse ut en Nord-Troms modell med oppstart vår Dette er ikke en optimal modell og det jobbes for å finne fram til en mer tilpasset løsning for Nord-Troms neste gang. Forkurs ingeniør ingeniør bygg og industri Ingeniørfag bygg og industri er prøvd utlyst i ble 2010 og 2011 utlyst i samarbeid med Høgskolen i Narvik. Utfordringen er forkurs for de som ikke har spesiell studiekompetanse og vi jobber fortsatt med å finne en god løsning på dette. Samarbeid med Rogaland Kurs og kompetansesenter. Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Handelshøgskolen i Tromsø (UiT) har over tid tilrettelagt for fleksible delemner som kan tas enkeltvis eller bygges til bachelorgrad, og vi har siden 2008 tilbudt flere av disse. Imidlertid er det nå en reduksjon i antall emner der de leverer lokal veiledning, noe som er forutsetning for en god «Nord-Troms modell», Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) I samarbeid med Universitetet i Tromsø jobbet vi for å få i gang en Nord-Troms gruppe, som startet opp våren Det desentraliserte tilbudet til denne klassen bl ikke så godt som vi hadde muntlig avtale med UiT om og vi jobber med en bedre modell. Ex.phil./ex.fac. Nettbaserte studier hvert semester. Videre og etterutdanninger / kurs 7

8 Her finner en størsteparten av porteføljen som henvender seg til næringslivet, men også kurs og etterutdanninger som har deltakelse fra både privat og offentlig sektor. Reiseliv Et av de første studiene NTSS startet opp, var det ettårige studiet Turisme: opplevelsesproduksjon i Nord-Troms i samarbeid med Høgskolen i Finnmark. Omtrent halvparten av deltakerne ble også sertifisert som Friluftsguide NGF. Deretter har vi kjørt en kursrekke i samarbeid med Innovasjon Norge på temaene Opplevelsesproduksjon, Godt vertskap og Pakking, salg og distribusjon. I gjennomførte vi ytterligere 4 kurs, og det planlegges flere for o Styrk din posisjon i markedet o Bli god på nett o Skap en lønnsom opplevelse o Bli en bærekraftig bedrift Prosjektledelse i samarbeid med HIF har vært et årlig tilbud siden Nord-Troms modellen gir studentene herfra et ekstra tilbud med lokal veiledning av lærer fra Alta og lokal eksamen. 1-årig ledelse etter samme Nord-Troms modell som prosjektledelse, i samarbeid med HiF. Mat og matkultur mat som opplevelse Inspirasjonsdag Mat som opplevelse ble gjennomført i april 2012 med over 40 deltakere. Det planlegges en oppfølger i Antikvarisk istandsetting av gamle bygninger En kursrekke for handverkere og andre på ivaretakelse og bevarelse av gamle bygninger. Det er foreløpig gjennomført 3 moduler, og fortsetter i Samarbeid mellom Storfjord kommune, Nord-Troms Studiesenter, Nordnorsk bygningsvern og troms Fylkeskommune. Næringsutvikling På forespørsel fra næringslivet i regionen har Nord-Troms Studiesenter jobbet mot UiT for å utvikle et studium i næringsutvikling. Tre fagmiljøer er involvert, sammen med U-vett og Vi i Nord-nettverket. Dette studiet har vært vanskelig å finansiere, og må revurderes. Samfunnsutvikling planlegging Vi har hatt noen studier som fokuserer på samfunnsutvikling, innovasjon og planlegging. Omdømmebygging i Nord-Troms Studiet ble gjennomført tilknyttet prosjektet Omdømmeprosjektet i Nord-Troms NTSS i samarbeid med UiT skaffet finansiering til utvikling og gjennomføring fra Norgesuniversitetet. Studiet var skreddersydd for Nord-Tromsregionen og inkluderte faglig oppfølging ut Framtidsstudium med fokus på næringsutvikling i nord i samarbeid med UiT/U-vett er et annet eksempel der studenter fra både privat og offentlig sektor deltok. 8

9 Offentlig sektor Tilbudene i offentlig sektor har i stor grad rettet seg mot helse- og sosialfaglige områder, siden det er derfra vi har fått ønsker når vi har spurt om behov. Helse- og sosialfag Vi har i løpet av årene gjennomført studier i Demens og alderspsykiatri, Rus og psykiatri I og II og Relasjon og nettverk (60 sp). Disse studiene er såkalte kjøpstudier, der vi har jobbet med grunnfinansiering i samarbeid med Fylkesmannen i Troms. I 2012 har vi sett på behov i forhold til samhandlingsreformen, og jobber sammen med andre aktører for å fremme tilpassede tilbud. Skole pedagogisk sektor Regionkontoret i Nord-Troms ved Ulla Laberg har ansvaret for etter- og videreutdanning for denne sektoren, mens vi kjører profesjonsutdanninger. Kurs På forespørsler fra flere kommuner, har vi kjørt kurs i offentlighetsloven forvaltningsloven personopplysningsloven økonomi for ikke-økonomer saksbehandling og dokumentasjon veiledning for ikke-veiledere vold- og konflikthåndtering Statistikker Alle resultatene peker i én retning: De viser at behovet for fleksible studier lagt til Nord- Troms er til stede. Tabell 1 : Studenter som har tatt studier som gir studiepoeng ÅR ANTALL STUDIER STUDENTER STUDIEPOENG TOTAL **) 14745*) *) Studiepoenggivende studier **) En person kan ha tatt flere studier 9

10 Tabell 2: Etterutdanninger /kurs fra oppstart 2006 tom desember 2011 KURS ANTALL DELTAKERE Offentlighetslov og forvaltningslov 24 Saksbehandling og dokumentasjon 28 Økonomi for ikke - økonomer 32 Skrivekurs for studenter 38 ( ) Personopplysningsloven 80 Offentlighetsloven 36 Tysk 7 Kurs i vold og konflikthåndtering 20 Reiseliv Godt vertskap 17 Reiseliv - Opplevelsesproduksjon 15 Reiseliv Pakking, salg og distribusjon 10 Kurs i veiledning for ikke veiledere 13 Reiseliv Markedsorientering 11 Reiseliv Bli god på nett 11 Reiseliv Skap en lønnsom opplevelse 12 Antikvarisk istandsetting av gamle bygninger 24 ( ) Modul SUM 378 FRAMTID Nord-Troms Studiesenter finansieres i dag av kommunene, Troms fylkeskommune og ved egeninntjening. Det har siden 2007 vært arbeidet med statlig medfinansiering Kommunenes andel Styret i Nord-Troms Regionråd inngikk i 2009 en treårig utviklingsavtale med kommunene for å sikre kontinuitet og utdanningstilbud innen høgere utdanning i regionen. Avtalen gir retningslinjer for partenes ansvar og kommunenes økonomiske egenandel. Fylkeskommunens andel Troms fylkeskommune har siden oppstart vært inne med midler til prosjektet. Statlig andel Siden oppstarten har det vært arbeidet med en statlig delfinansiering gjennom søknader, møter med departement, komiteer og Tromsbenken samt ved besøk av enkeltpolitikere i ulike sammenhenger. Utdanningsstrukturen i Nord-Norge er under endring, bl a ved at Universitetet i Troms fusjonerer med Høgskolen i Finnmark og et breddeuniversitet i nord med hovedsete i Tromsø og med tre campuser i Finnmark (Alta, Hammerfest og Kirkenes). I forbindelse med den forestående fusjonen har en erkjent betydningen av å ha en mer desentralisert struktur for å fange hele Finnmark. Vi mener det også er nødvendig å møte utfordringene i distriktene i Troms med å styrke infrastrukturen for høyere utdanning gjennom etablering av campuser/knutepunkt også i Midt- og Nord-Troms. 10

11 Det ble derfor i 2012 satt i gang initiativ til nærmere samarbeid med Studiesenteret Finnsnes og region Midt-Troms, og i desember ble strategimøte med eierne (ordfører/rådmenn) gjennomført for å drøfte status og veien videre for studiesenteret.. Hensikten er å posisjonere Nord-Troms og Nord-Troms Studiesenter som en del av den nord-norsk kompetansestrukturen. Organisering av studiesenteret ble også drøftet. Saken ble oversendt Nord-Troms Regionråd og følges opp i mars