Livstilendring, læring og mestring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Livstilendring, læring og mestring"

Transkript

1 FRISKLIV OVERHALLA Livstilendring, læring og mestring Overhalla frisklivssentral OVERHALLA HELSE OG OMSORG

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Bakgrunn Mål Prosjekt friskliv Overhalla Forebygging Frisklivsresept Målgruppe Kurs- og aktivitetstilbud Bramat-kurs Fysisk aktivitet Tobakkavenning Læring- og mestring Type-2 diabetes og overvekt Læring og mestringstilbud til personer med type-2 diabetes Kols Læring og mestringstilbud til personer med kols KOLS-skole/gruppe Depresjon Læring og mestringstilbud til personer med depresjon... 7 Vedlegg 1: Aktivitetsplan for frisklivssentralen... 9 Vedlegg 2: Statistikk friskliv Gruppe 1, 2, Vedlegg3: Egenbehandlingsplan ved forverring av KOLS Vedlegg 4: Definisjon av forverringens alvorlighetsgrad(kols): Vedlegg 5: Lungeskole... 14

3 1.0 Bakgrunn I 2011 kom Helsedirektoratet med en anbefaling om at alle Norges kommuner burde opprette frisklivssentraler, noe de baserte på erfaringer fra tidligere utprøvinger i noen kommuner. Frisklivssentralen skulle være et viktig bidrag i helsefremmende virksomhet og gi tilbud til personer og grupper som har behov for hjelp til å endre levevaner. En frisklivssentrals viktigste oppgave er å styrke positive helsefaktorer og bidra til å bygge opp individets mestringsfølelse, kapasitet og funksjon, slik at flere kan oppnå bedre helseatferd for å takle hverdagens krav. En frisklivssentral er ikke en lovpålagt oppgave for kommunene. Samhandlingsreformen kom også med et sterkt ønske om at kommunene skulle bli bedre på å forebygge sykdom. Helse- og omsorgstjenesteloven vektlegger kommunens plikt til å yte tjenester som fremmer helse og søker å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer og folkehelseloven har pålagt kommunene å iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Målet til samhandlingsreformen var med dette å snu trenden med at det skal lønne seg å forebygge i stedet for å reparere. 1.1 Mål Frisklivssentralen er en kommunal helsetjeneste som har som mål å fremme fysisk og psykisk helse samt forebygge og mestre sykdom. Frisklivssentralen i Overhalla har i oppstartsfasen valgt følgende områder innen forebygging og mestring: 1. Forebygging Kosthold Fysisk aktivitet Tobakk 2. Læring og mestring Diabetes 2 KOLS Depresjon 1.2 Prosjekt friskliv Overhalla Overhalla kommune søkte og mottok prosjektmidler fra både fylkesmannen og helsedirektoratet i 2013 på til sammen som ble fordelt på 1,5 driftsår, høst 2013 og Det ble opprettet ei prosjektgruppe og frisklivssentralen ble åpnet i september I løpet av første driftsår er det gjort mange og gode erfaringer og planen er å utvikle tilbudet høsten2014. Prosjektgruppen har avviklet 7 møter første driftsår og planlegger 2 møter høst Prosjektgruppen har vedtatt en årsplan for aktivitetene på frisklivssentralen (vedlegg 1). Medlemmene i prosjektgruppen er: Bodil Storli, diabetessykepleier og frisklivskoordinator Maia Engblom, fysioterapeut Hege D. Lysberg, ledende helsesøster Linn Hege Løvold, lungesykepleier Arthur Skage, brukerrepresentant Bente Brauten, fagleder psykisk helsetjeneste Ellen F. Solstad, fagleder fysioterapi Knut Flåtter, repr. for frivilligsentralene

4 Marthe M. Viken, leder NAV Heidi Kildal, enhetsleder helse og familie Sissel Pettersen, folkehelsekoordinator MNS Johan Ludvig Lund, kultursjef Bente Eidesmo, fagsjef helse og omsorg, leder i prosjektgruppen 2.0 Forebygging 2.1 Frisklivsresept Basistilbudet ved frisklivssentralen er frisklivsresepten, som gir en periode med strukturert oppfølging. Fastlegen, annet helsepersonell og noen fra NAV-kontoret kan skrive ut en frisklivsresept, en kan også ta direkte kontakt med frisklivskoordinator ved frisklivssentralen. Myndighetene med flere påpeker viktigheten av at fastlegen henviser og motiverer pasientene til frisklivssentralen. Pasientene har stor tillit til fastlegen sin og trenger et push derfra for å forstå behovet for en livsstilsendring. Med en frisklivsresept får en hjelp til å endre livsstil innen fysisk aktivitet, kosthold eller tobakk. Prosjektgruppen har bestemt at reseptperioden varer i 3 måneder og inneholder: Motivasjonssamtale for livsstilsendring individuelt ved oppstart Fysisk aktivitet med fysioterapeut Kurs etter behov (røykeslutt eller bramat-kurs) Motivasjonssamtale i gruppe og individuelt, avslutningsvis Reseptperioden er gratis utenom at det er en liten egenandel på kostholdskursene. Etter reseptperioden ønsker en å forplikte deltakerne til å fortsette å delta i ulike inne- og uteaktiviteter på dag- og kveldstid. Frisklivssentralen samarbeider med frivillige, offentlige og private aktører og har god oversikt over det lokale tilbud. Dette er tilbud der deltakerne kan opprettholde gode levevaner etter endt periode ved frisklivssentralen. Vi vet at livsstilsendring er svært utfordrende og fremtidig forskning på området kan gi oss svar på om vi gjennom livsstilintervensjon i primærhelsetjenesten lykkes med å forebygge sykdom Målgruppe En frisklivsresept er forbeholdt personer i yrkesaktiv alder, år som trenger hjelp til å endre livsstil. 2.2 Kurs- og aktivitetstilbud Bramat-kurs Riktig ernæring og et variert kosthold har stor betydning for helse og livskvalitet. Frisklivsentralen arrangerer Bramat-kurs en gang i året, der frisklivskoordinator samarbeider med kjøkkensjefen. Kurset annonseres i lokalavisa og interesserte kan melde seg på. Alle som deltar på Friskliv sitt treningstilbud får tilbud om Bra mat kurs. Kurset forbeholdes kommunens innbyggere i alderen år, og prioriterer deltakerne på sunne steg og de som er i reseptperiode. Barn over

5 12 år kan også delta hvis de kommer med en av foreldrene. Alle som deltar på Bramat-kurset får også tilbud om individuell motivasjonssamtale innen kostveiledning Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet gir en rekke positive effekter som bedre helse, økt velvære, mestring, redusert stress og uro. Fysisk aktivitet kan i tillegg forebygge og redusere lettere psykiske plager og lidelser som depresjon og angst. Personer som er i dårlig fysisk form eller har drevet lite fysisk aktivitet kan ha behov for støtte og motivasjon til å komme i gang Treningsgruppe med fysioterapeut Treningsgruppene ledes av fysioterapeut. I løpet av det første driftsåret har kommunen prøvd to varianter av treningsgrupper. Første halvår ble deltakerne fordelt i 2 grupper etter alder, år og år. Neste halvår hadde vi bare 1 treningsgruppe for alle i alderen år. Det var gode erfaringer med begge variantene, den første var mer fleksibel med at deltakerne kunne delta i den andre gruppen hvis de mistet en treningstime i sin gruppe. Årsaken til at vi valgte å samle alle i en treningsgruppe var at vi hadde lite tilgang på fysioterapeuter og at det var praktisk mulig å samle alle deltakerne i samme gruppe. I ettertid fikk vi også gode tilbakemeldinger fra deltakerne om at det fungerte godt. Fysioterapeut kartlegger deltakerne med en fysisk test før oppstart for å kunne evaluere og ha kunnskap om nivået og kapasiteten til den enkelte. Fysioterapeuten avslutter reseptperioden med samme testen for å se effekten av treningsperioden. Hvis deltakeren har spesielle helseplager ønsker fysioterapeut at vedkommende skal tilsees av lege for å vurdere Evaluering Evalueringen viser at mange har hatt godt utbytte av tilbudet. Flere har oppnådd kraftig vektreduksjon. En deltaker uttrykte at dette tilbudet kom i Grevens tid og at det hadde vært redningen. En annen deltaker kunne etter reseptperioden slutte med blodtrykksmedisin og diabetesmedisin, i tillegg hadde vedkommende gått kraftig ned i vekt Testresultat (vedlegg 2) Frisklivssentralens tilbud er benyttet av til sammen 78 personer (noen fra Frisklivsgruppen har også deltatt på Bra Mat, røykeslutt, diabetesopplæring og lungeskole). Trimgruppa har hatt 38 deltagere og statistikken under sier noe om den fysiske formen til deltakerne før de deltok på trening med fysioterapeut 2 dager pr uke i 12 uker. I vedlegg 2 finnes statistikk over hver deltaker med testresultat før og etter trening Gåtest Indeks Kondisjonsindeks fra 0 til 60 Kondisjonsindeks fra 60 til 75: Kondisjonsindeks fra 75 til 105: Kondisjonsindeks fra 105 til 117: Kondisjonsindeks på 117 eller mer: Forklaring 10 % av de vi har testet tilhører denne gruppen = dårlig fysisk form. 15 % av de vi har testet tilhører denne gruppen = litt under middels god form 50 % av de vi har testet tilhører denne gruppen = middels god form 15 % av de vi har testet tilhører denne gruppen = over gjennomsnittlig god form 10 % av de vi har testet tilhører denne gruppen = meget god fysisk form

6 Treningsgruppe etter reseptperioden Den største utfordringen er å motivere deltakerne til å fortsette med sin nye livsstil på egen hånd etter reseptperioden (3 måneder). Deltakerne får informasjon under reseptperioden hvilke treningstilbud som finnes i kommunen. De får i tillegg prøve begge treningssentrene (Fysiotrim1 og Svenning) slik at de kan vurdere om de kan velge noen av tilbudene etter reseptperioden Tobakkavenning Tobakkavenning er primærforebyggende og et viktig tiltak for å forebygge at sykdom oppstår. Det er ønskelig å arrangere kurs, for de som ønsker å slutte med tobakk (røyk eller snus), ca. 1 gang pr. år eller etter behov. Kommunen har som mål om å utdanne egen instruktør som kan arrangere kurs når behovet melder seg. 3.0 Læring- og mestring Lærings- og mestringstilbudet ved frisklivsentralen er i hovedsak gruppebasert, og inneholder fagkunnskap formidlet av fagpersoner og erfaringskunnskap formidlet av erfarne brukere. Dette er et supplement til medisinsk behandling, og handler om økt kunnskap om egen sykdom, mestring av aktuelle hverdagssituasjoner og utfordringer knyttet til det å leve med langvarige helseutfordringer. Det arbeides etter en verdibasert praksis som er forankret i bestemte helsepedagogiske prinsipper, der brukermedvirkning er et bærende element. 3.1 Type-2 diabetes og overvekt Overvekt og type-2 diabetes anses i hovedsak som livsstil-relaterte tilstander og har utviklet seg til å bli nåtidens store folkehelseproblem. I Norge har prevalensen av overvekt økt betraktelig de siste tretti årene. Det samme gjelder for andelen nordmenn med type-2 diabetes og halvparten så mange anslås å være uoppdaget. Det er en kjent assosiasjon mellom økningen i overvekt og i type-2 diabetes. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har påvist at fedme har en tilskrivbar risiko på over 50 % for nye tilfeller av type-2 diabetes. Overvekt er også assosiert med en rekke andre kroniske sykdommer som; hjerte-kar lidelser, enkelte kreftformer, belastningslidelser, søvnapné, psykisk sykdom samt økt dødelighet. Verdens helseorganisasjon anslår at 90 % av type-2 diabetes kan forebygges ved endring av livsstil gjennom fysisk aktivitet, bedre kosthold og røykeslutt. Antall personer med kjent type-2 diabetes ligger på rundt 5 % av befolkningen, og det utgjør for Overhalla kommune ca. 190 personer Læring og mestringstilbud til personer med type-2 diabetes Innbyggere som har fått påvist type-2 diabetes og de som er i faresonen for å få type-2 diabetes inviteres til læring og mestringstilbud på frisklivssentralen. Dette er et gruppetilbud om hvordan leve med type-2 diabetes. I tillegg til at en har undervisning og veiledning vil en oppnå en svært viktig erfaringsutveksling mellom deltakerne Gruppetilbud Gruppetilbudet til personer med type-2 diabetes har følgende tema:

7 Informasjon om sykdommen Behandlingsformer Egenbehandling Opplæring og oppfølging Trening- og kostveiledning Erfaringsutveksling 3.2 Kols KOLS har i løpet av de siste tiårene blitt en folkesykdom. Sannsynligvis har godt og vel nordmenn KOLS, og antallet er økende. Nærmere 1400 mennesker dør årlig av sykdommen (Nasjonalt KOLS-råd). KOLS er en alvorlig kronisk sykdom med varig nedsatt lungefunksjon. Det er en lidelse med betydelig grad av sykelighet, uførhet og tidlig død (Nasjonal strategi for KOLS-området ). Økt forekomst sammen med det faktum at samhandlingsreformen pålegger kommunene et større ansvar for oppfølging av KOLS-pasientene. Det er viktig med sekundærforebygging i en kommune for de innbyggerne som allerede har utviklet sykdommen. Forebyggingen vil da gå på mestring av sykdom, for å forebygge utvikling og forverring av KOLS. Dette er en pasientgruppe som derfor kan ha stor nytte av mestringskurs Læring og mestringstilbud til personer med kols KOLS-skole/gruppe Innholdet i kols-skolen går på hvordan det er å leve med KOLS. Hva kan gjøres for å fremme mestring, forebygge forverringer, øke kunnskap om inhalasjonsbehandling (noe som ofte er komplisert for denne pasientgruppen), øke kunnskap om hva de selv kan gjøre for å unngå både forverringer og sykehusinnleggelser (egenbehandling). Og ikke minst; erfaringsutveksling mellom deltakerne Treningsgruppe med fysioterapeut Fysioterapeut er en viktig aktør i mestringsarbeidet til kols-pasienten, både ifht treningstips, pusteteknikk, slimmobilisering og energiøkonomisering. Fysiotrim1 har ei fast treningsgruppe for personer med kols. Gruppa trener sammen mandager og fredager fra kl Treningen består av kondisjonstrening på tredemølle eller sykkel etter 4x4 prinsippet, etterfulgt av en styrkeøkt der vi fokuserer på hovedmuskelgruppene. Treningen er individuelt tilpasset med tanke på intensitet og øvelsesutvalg. Deltakere med lungesykdom trenger henvisning fra lege for å få full refusjon fra HELFO Egenbehandlingsplan (vedlegg 3) Forverringer er alvorlige hendelser i sykdomsforløpet av KOLS. Pasienten må vurderes raskt og følges tett, og ved alvorlig kolsforverrelse kan sykehusinnleggelse være nødvendig. Definisjon av kolsforverring (vedlegg 4) En forverring er økning av tungpusthet, hoste, oppspytt med eller uten farve og/eller andre symptomer fra øvre (tett nese, snue, nesesekresjon) og nedre luftveier (pip i brystet) hos en person med KOLS. Symptomene øker ofte i løpet av få dager og er mer uttalt enn den daglige symptomvariasjon ved sykdommen.

8 3.3 Depresjon Fem prosent av den norske befolkningen har depresjon til enhver tid, det vil si ca. 190 personer i Overhalla kommune. Enten mild, moderat eller alvorlig depresjon og det er graden og varigheten som avgjør hvor du befinner deg på skalaen. De fleste er mildt deprimerte. Men hvor mange som har redusert livskvalitet fordi de jevnt over er nedfor, vet en ikke. Men om en er "bare" mildt deprimert, er en like fullt deprimert og trenger faglig hjelp Læring og mestringstilbud til personer med depresjon Målgruppen for læring og mestringstilbudet er de med lettere depresjon og det heter; kurs i depresjonsmestring (KID). Det forventes at en kommune på størrelse med Overhalla ikke vil kunne rekruttere så mange til dette gruppetilbudet i første omgang før tilbudet blir godt kjent for innbyggerne. Overhalla kommune er en del av Midtre Namdal samkommune (MNS) og foreslår å opprette et felles gruppetilbud for innbyggerne i MNS. Rekruttering av deltakere vil skje via psykisk helsetjeneste i de 4 kommunene Utdanning av KID-instruktører Overhalla kommune har ingen kursleder innen depresjonsmestring, så det planlegges i første omgang utdanning av instruktører november Det er ønskelig at alle MNS-kommunene deltar, slik at kommunene kan arrangere gruppetilbudet sammen Kurs i depresjonsmestring(kid) KID er et gruppetilbud utarbeidet for voksne som i perioder kjenner seg nedstemt eller deprimert (lett til moderat) på en slik måte at det går utover livskvalitet og funksjonsevne. På kurset lærer en å takle depresjoner og nedstemthet med metoden kognitiv terapi. Symptomer på depresjon kan være: - Fravær av glede - Tilbaketrekning - Følelse av å være verdiløs - Lite initiativ - Konsentrasjonsproblemer - Tristhet - Søvnproblemer - Uro/angst - Grubling - Irritabilitet Målet med kurset: - Å gjøre graden av nedstemthet/depresjon mindre - Å korte ned på varigheten av depresjon - Å gjøre de negative følgene med depresjon mindre - Å forebygge nye episoder med depresjon Hva går kurset ut på?

9 Kurset er bygd på kognitiv sosial læringsteori. Deltakere undervises i å bli oppmerksomme på tankene sine og å se sammenhengen mellom tanker og følelser. De lærer å vurdere og å endre negative tolkninger av det som skjer, samt å kjenne igjen og forandre negativt mønster på tanker og handlinger. Kurs i depresjonsmestring (KiD) er et effektivt kurs mot depresjon anbefalt av bl.a. Helsedirektoratet, Rådet for psykisk helse, Psykisk helsearbeid, Frisklivssentraler m.m. Dette er et svært oversiktlig behandlingsforløp hvor en følger modulene i en arbeidsbok.

10 Vedlegg 1: Aktivitetsplan for frisklivssentralen AKTIVITETSPLAN 2014 Frisklivssentralen Helsesamtaler Helsesamtaler Bramatkurs KID-utdanning uke 46 Lungeskole Treningsgruppe Helsesamtaler Treningsgruppe Røykesluttskurs Gruppetilbud diabetes Gruppesamtale /evaluering Helsesamtaler

11 FREMDRIFTSPLAN UKER AKTIVITET ANSVARLIG uke 4-9 Treningsgruppe, avslutning fra 2013 Maia uke 5-10 Helsesamtaler vår Bodil uke 7-19 VÅR- treningsgruppe x2 pr uke + gåtest Maia uke 8-16 Røykesluttkurs x 7 Synnøve uke Gruppetilbud diabetikere(kib-d) Bodil uke helsesamtaler, individuelt og gruppe Bodil/ Maia uke HØST-Treningsgruppe x2 pr uke + gåtest Maia uke Bra mat-kurs Bodil/Marit uke 44, 45 og 46 Lungeskole 3 timer x 3 dager Linn Hege/ Ellen uke Helsesamtaler høstgruppe Bodil uke 46 KiD- utdanning Heidi/Bente B BESKRIVELSE av livsstilsendringen Aktivitet Initialer Beskrivelse Frisklivsresept FR Helsesamtaler/motivasjonssamtaler for livsstilsendring x 2 i løpet av tilbudet Bramat kurs BM 7 kurskvelder a 2 timer Røykesluttkurs RS 7 kurskvelder a 1 time Kurs i mestring KIB-d Gruppetilbud til diabetikere av belastning Kurs i mestring KIB-k Gruppetilbud til KOLS/lungeproblemer av belastning Treningsgruppe TG Treningsgruppe/fysisk aktivitet med fysioterapeut 2 dager x 1 time x 12 Kurs i depr. mestring KID uker, gåtest før og etter Gruppetilbud til deprimerte

12 Vedlegg 2: Statistikk friskliv Gruppe 1, 2, 3 Gåtest Indeks Kondisjonsindeks fra 0 til 60 Kondisjonsindeks fra 60 til 75: Kondisjonsindeks fra 75 til 105: Kondisjonsindeks fra 105 til 117: Kondisjonsindeks på 117 eller mer: Forklaring 10 % av de vi har testet tilhører denne gruppen = dårlig fysisk form. 15 % av de vi har testet tilhører denne gruppen = litt under middels god form 50 % av de vi har testet tilhører denne gruppen = middels god form 15 % av de vi har testet tilhører denne gruppen = over gjennomsnittlig god form 10 % av de vi har testet tilhører denne gruppen = meget god fysisk form Høst 2013 (halve gruppa) Gruppe 1 Gåtest Gåtest Framgang Prosentvis Oppmøte før etter framgang ,8 % 16/ ,4 % 13/ ,1 % 20/ ,4 % 19/ ,5 % 21/24 Vår 2014 Gruppe 2 Gåtest Gåtest Framgang Prosentvis Oppmøte Kommentar før etter framgang ,4 % 19/ ,5 % 24/ ,3 % 24/ % 23/ % 21/ % 24/ ,16% 20/ ,8 km 1,5 km 15/24 Klarte ikke 2 km ,6% 17/ / ,6% 22/ Hoppet av, ukjent grunn Startet aldri Hoppet av pga sykdom

13 Høst 2014 Gruppe 3 Gåtest Gåtest Framgang Prosentvis Oppmøte Kommentar før etter framgang Avbrutt test pga sykdom Vedlegg3: Egenbehandlingsplan ved forverring av KOLS (Utarbeidet i hht. Nasjonal faglig retningslinjer KOLS, Helsedirektoratet 2012) Navn: Født: KOLS GOLD stadium BMRC åndenød grad CAT-score PaO2 stabil fase % Eventuelt oksygenbehandling l/min SYMPTOM STABIL FASE GRØNN SONE MODERAT PASS PÅ! GUL SONE FARE RING LEGE RØD SONE Tungpust Som vanlig Verre enn vanlig Mye verre enn vanlig Hoste Som vanlig Verre enn vanlig Mye verre enn vanlig Sekretproduksjon Som vanlig Verre enn vanlig Vær obs på farge og feber Mye verre enn vanlig

14 GRØNN SONE - Fortsett samme behandling GUL SONE -Øk hyppigheten av luftveisutvidende inhalasjonsmedisin: -Dersom lite effekt: start opp med ordinert behandling: - Prednisolon mg daglig i 7-10 dager - Antibiotika: (ved feber, slapphet, gul/grønn farge på sekret) -Dersom ingen bedring innen 1-2 døgn: ta kontakt med fastlege/legevakt! RØD SONE -Ring fastlege, legevakt eller 113 straks! -Ta 1-2 inhalasjoner korttidsvirkende hvert 5.min. den første timen inntil du merker effekt -Ta 40 mg Prednisolon Viktige telefonnummer: Hjemmesykepleien: Fastlege: Legevakt: Vedlegg 4: Definisjon av forverringens alvorlighetsgrad(kols): 1. Mild kolsforverring: behov for økt egenbehandling, dvs økt dose av luftveisutvidende medisiner og /eller tillegg av legemidler som ikke benyttes regelmessig i stabil fase. 2. Moderat kolsforverring: behov for kontakt/behandling hos kommunehelsetjeneste/fastlege. 3. Alvorlig kolsforverring: behov for kontakt/behandling hos spesialisthelsetjeneste/sykehus. Pasienter som har mottatt strukturert opplæring kan selv komme raskt i gang med egenbehandling ved en akutt forverring. Ved dårlig effekt av behandlingstiltakene hjemme må pasienten kontakte lege. Egenbehandling ved forverring krever at pasienten har erfaring fra tidligere episoder og at det er gitt adekvat opplæring. Pasienter med kolsforverring bør få øyeblikkelig hjelp-time hos fastlegen. 1. Ved økende tung pust skal man øke behandlingen med hurtigvirkende bronkodilatator (luftveisutvidende medisin) med to inhalasjoner hvert 10. minutt inntil effekt i løpet av første time. 2. Prednisolon mg daglig i 7-10 dager.

15 3. Ved tilstedeværelse av minst to av følgende symptomer økt tungpusthet, økt mengde slim og/eller endret farge på slimet, er det indikasjon for antibiotika (for eksempel Amoxicillin 500 mg x 3 i 7-10 dager) Prednisolon og antibiotika gjennomføres etter avtale med lege, men ved god effekt er det tilstrekkelig om fastlegen kontaktes i løpet av kuren. Vedlegg 5: Lungeskole Mestringskurs Å leve med KOLS Frisklivssentralen i Overhalla tilbyr mestringskurs for deg som har KOLS og dine pårørende. Målet er å gi deg og dine pårørende best mulig grunnlag for å mestre din hverdag med KOLS. Kurset vil foregå ved Overhalla frivilligsentral. Tre torsdager fra kl : Dag 1: Torsdag 30. oktober Dag 2: Torsdag 06. november Dag 3: Torsdag 13.november Dag 1: Registrering/kaffe Presentasjon ved lungesykepleier Linn Hege Løvold Frisklivstilbud Hva er KOLS? v/linn Hege Løvold Symptomer i stabil fase/ symptomer ved forverring Pause/kaffe Hvilken innvirkning har KOLS på hverdagen? Mestring av daglige situasjoner ved brukerrepresentant Ernæring v/ kjøkkensjef Marit Aasved

16 Dag 2: Hvilke medisiner brukes? Ved Linn Hege Løvold Virkning/bivirkning Inhalasjonsteknikk Pause/kaffe Hvordan unngå forverringer? Egenbehandling Egenbehandlingsplan Pause Rettigheter Dag 3: Fysisk aktivitet og trening v/ fysioterapeut Bergsvein Rian Pause/kaffe Lungerehabilitering Pusteteknikk/slimmobilisering Pause Oppsummering Erfaringsutveksling

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes

Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Agenda Frisklivssentraler - hva, hvordan og hvorfor? Frisklivssentralen i Sandnes - organisering, drift og tilbud

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev kommer

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no 19.Sept 2014 Norske anbefalinger Anbefalinger om fysisk aktivitet Voksne og eldre bør være i moderat fysisk aktivitet minst

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev august 2012:

Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev august 2012: Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev august 2012: Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentralen er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Frisklivssentralen Levanger kommune

Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten

Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten Toril Lahnstein Divisjonsdirektør, primærhelsetjenester NATUR OG KULTUR SOM FOLKEHELSE 6. november 2012 Samhandlingsreformen Mer helhetlige

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte.

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte. Forebygging For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte. Forebygging er god helsepolitikk Bidrar til mindre sykelighet

Detaljer

Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift

Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Prosjektleder og koordinator: Cathrine Kristoffersen, Rehabiliteringstjenesten Bergen, april 2015 BAKGRUNN To- årig prosjekt; oppstart 1 mars-11

Detaljer

Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS

Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS Samhandlingsprosjekt mellom Orkdal kommune, Trondheim kommune og St. Olavs Hospital HF Aktiv deltakelse og mestring gjennom hele

Detaljer

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs

Detaljer

Frisklivssentralen. Hvem er vi? Hva har vi å tilby? Hvordan virker det? Ulike «forsøk» rettet mot overvektige Barn og overvekt Helsefremmende tiltak

Frisklivssentralen. Hvem er vi? Hva har vi å tilby? Hvordan virker det? Ulike «forsøk» rettet mot overvektige Barn og overvekt Helsefremmende tiltak Alstahaug Kari Mentzoni Frisklivssentralen Hvem er vi? Hva har vi å tilby? Hvordan virker det? Ulike «forsøk» rettet mot overvektige Barn og overvekt Helsefremmende tiltak Frisklivssentralen Alstahaug

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Prosjektskisse DIAHELSE II 1

Prosjektskisse DIAHELSE II 1 DiaHelse II ETABLERING AV LOKALT MESTRINGSTILBUD TIL KVINNER MED IKKE VESTLIGE INNVANDRERBAKGRUNN DiaHelse er et prosjekt for å bedre helsetilstanden for kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes

Detaljer

Bodø Frisklivssentral. Bodø- modellen

Bodø Frisklivssentral. Bodø- modellen Bodø Frisklivssentral Bodø- modellen Helsefremmende og forebyggende arbeid i Bodø kommune - Målsetting for alle tjenesteområder: ReHabiliteringssenteret - Hverdagsrehabilitering - Fallforebyggende grupper

Detaljer

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012 Frisklivssentral Verdal kommune Oppstart 01.01.2012 1 Bakgrunn Innherredsmodellen I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord- Trøndelag HF Nav, Senter for helsefremmende

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Friskliv Ung 16-24 år

Friskliv Ung 16-24 år Friskliv Ung 16-24 år Liv Berit Hæg Spesialfysioterapeut i Drammen kommune Fysioteket Frisklivssentralen i Drammen Vega, 23 05 11 Bakgrunn Målsetning Målgruppe Frisklivsresept for ungdom Erfaringer til

Detaljer

Prosjekt Kommunalt tverrfaglig trening-, læring- og mestringstilbud for personer med KOLS

Prosjekt Kommunalt tverrfaglig trening-, læring- og mestringstilbud for personer med KOLS Prosjekt Kommunalt tverrfaglig trening-, læring- og mestringstilbud for personer med KOLS Kristian Austreim Spesialfysioterapeut Fysio- og ergoterapitjenesten Karmøy kommune Bakgrunn Samhandlingsreformen

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Lungeteamet ved Ahus Sykepleier 100% Fysioterapeut 30% Lungespesialist rådføres ved behov Hva gjør vi? Foretar hjemmebesøk Lege/sykepleier har poliklinisk

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn 01.10.2012 1 Helsedirektoratets plass i forvaltningen

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral 05.02.2014 Christine K Sønningdal Fysioterapeut/folkehelsekoordinator Bakgrunn: helseutfordringene-forebygge mer Nasjonal Helse- og omsorgsplan Helse - og omsorgstjenesteloven St.

Detaljer

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Hvem? Hva? Hvor? Elsa Hamre 1. desember 2011 Opplæring av pasient og pårørende ( OPP) Dokumentert effekt av pasientopplæring og involvering

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

KOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313

KOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313 KOLS I ALMENNMEDISIN Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313 DISPOSISJON: PASIENTKASUS DEFINISJON, FOREKOMST, ETIOLOGI ANAMNESE OG KLINISK U.S. BEHANDLING EKSERBASJONER RETNINGSLINJER

Detaljer

Undervisning legeforum. 07.Mars

Undervisning legeforum. 07.Mars Undervisning legeforum 07.Mars Lungesykepleier 1. POLIKLINIKK 2. RØYKEAVVENNIN GSTILBUD 3. OKSYGENOPPLÆR ING 4. HJEMMEBESØK 5. KURS 6. LUNGETELEFON 74 21 52 16 O2 behandling i hjemmet. Kriterier og gjennomføring

Detaljer

Tone Skjervold Sæther Heidi Hjelsvold Bjørgvik

Tone Skjervold Sæther Heidi Hjelsvold Bjørgvik Tone Skjervold Sæther Heidi Hjelsvold Bjørgvik Utviklingssenter for hjemmetjenester Stjørdal kommune ble i 2009 utnevnt til utviklingssenter for hjemmetjenester, Nord Trøndelag Det ble tilført midler fra

Detaljer

EVALUERING AV DEN INTERKOMMUNALE FRISKLIVSSENTRALEN I HELSEREGION SØR-GUDBRANDSDAL

EVALUERING AV DEN INTERKOMMUNALE FRISKLIVSSENTRALEN I HELSEREGION SØR-GUDBRANDSDAL 1 Helseregion Sør Gudbrandsdal EVALUERING AV DEN INTERKOMMUNALE FRISKLIVSSENTRALEN I HELSEREGION SØR-GUDBRANDSDAL 1. Bakgrunn Den interkommunale frisklivssentralen i Helseregion Sør-Gudbrandsdal på Jorekstad

Detaljer

Kurs/ temadager Målgrupper Sted Måned/ dato Format I samarbeid med Haugesund sykehus Voksne

Kurs/ temadager Målgrupper Sted Måned/ dato Format I samarbeid med Haugesund sykehus Voksne OVERSIKT GRUPPEBASERT OPPLÆRINGSTILBUD MED FOKUS PÅ FRISKLIV, LÆRING OG MESTRING STED: HAUGESUND SYKEHUS OG I DE ULIKE KOMMUNENE I HAUGALANDSOMRÅDET 2015 Kurs/ temadager Mål Sted Måned/ dato Format I samarbeid

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

FYSAK - en nødvendig mulighet

FYSAK - en nødvendig mulighet FYSAK - en nødvendig mulighet Tverrfaglig revmakonferanse Bodø 1. og 2.desember 2011 Jakob Joh. Djupvik rådgiver Tidligere FoU-sjef VHSS Helse Helse er å ha overskudd til hverdagens krav (PF Hjort 2000)

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 KREFTFORENINGEN Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/00002-2 Saksbehandler: Åse Mary Berg og John

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold

Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold Ellen Eimhjellen Blom ebl@helsedir.no 07.12.2012 Tema for presentasjonen 1 Tema i dag Hvorfor etablere frisklivssentraler? Hvordan ser din drømmefrisklivssentral

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Sogn frisklivssentral Innovasjonskonferanse Helse&omsorg Tysdag 20.mai 2014

Sogn frisklivssentral Innovasjonskonferanse Helse&omsorg Tysdag 20.mai 2014 Sogn frisklivssentral Innovasjonskonferanse Helse&omsorg Tysdag 20.mai 2014 Kristine Mardal, Årdal Frisklivssentral Maren Oldertrøen Enget, Sogn Frisklivssentral Innhald Lovverk folkehelsearbeid Frisklivssentral

Detaljer

Evaluering av samarbeid NLSH Frisklivsentralene, Bodø, Fauske, Meløy og Sørfold

Evaluering av samarbeid NLSH Frisklivsentralene, Bodø, Fauske, Meløy og Sørfold Evaluering av samarbeid NLSH Frisklivsentralene, Bodø, Fauske, Meløy og Sørfold Bakgrunn for prosjektet Mars 2011 et samarbeid mellom NLSH/LMS, fylkeskommunen Samarbeid innen folkehelsearbeid er vesentlig

Detaljer

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren LUNGESEKSJONEN Norges tryggeste arbeidsplass Presentasjon av Lungeseksjonen Lungepoliklinikk

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Frisklivssentralen i Sogndal

Frisklivssentralen i Sogndal Frisklivssentralen i Ane K. Solbraa Prosjektleder/Fysioterapeut Bakgrunn Frisklivssentral startet opp gjennom tilskuddsmidler fra Sogn og Fjordane Fylkes Prøveprosjekt fra 1.12.2007 til 1.06.2008, videreført

Detaljer

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS FRISKLIVSSENTRAL Værnesregionen DMS Frisklivssentral Værnesregionen DMS Stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere liv Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett

Detaljer

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Eli Sævareid Regional folkehelsesamling i Dalane 17.mars 2015 Folkehelseplan 2014-2017 side 2 Innledning og bakgrunn «Sammen for alle» Folkehelsearbeid:

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Xx kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 10. Samarbeid om forebygging

Avtale om samhandling mellom Xx kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 10. Samarbeid om forebygging Avtale om samhandling mellom Xx kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 10 Samarbeid om forebygging Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Formål... 2 4. Virkeområde... 2 5. Avklaringer

Detaljer

TIDLIG REHABILITERING

TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen) har et

Detaljer

Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012

Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012 Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012 Rapport pilot friskliv, læring- og mestring side 1 1. OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER... 3 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL, MANDAT OG DEFINISJONER... 4 4. PROSESS...

Detaljer

Tjenesteavtale 10 Samarbeid om forebygging

Tjenesteavtale 10 Samarbeid om forebygging Tjenesteavtale 10 Samarbeid om forebygging Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...3 2. Bakgrunn...3 3.

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune og Haugesund sjukehus, lungeseksjonen. 24.11.14 Prosjektleder Tove Alsaker

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune og Haugesund sjukehus, lungeseksjonen. 24.11.14 Prosjektleder Tove Alsaker Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune og Haugesund sjukehus, lungeseksjonen 24.11.14 Prosjektleder Tove Alsaker Målsetting for Samhandlingsprosjektet Utarbeide konkrete tiltak for et godt pasientforløp

Detaljer

Hvordan kan kommunene planmessig arbeide med folkehelse - forebyggende helsearbeid

Hvordan kan kommunene planmessig arbeide med folkehelse - forebyggende helsearbeid Hvordan kan kommunene planmessig arbeide med folkehelse - forebyggende helsearbeid Folkehelsekoordinator Sissel Pettersen Midtre Namdal samkommune Presentasjon Steinkjer 13. oktober 2011 Midtre Namdal

Detaljer

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis? Årskontroll a kols-pasienter - Hordan få det til i en trael praksis? Ha sier de nye kolsretningslinjene om urdering a risiko, symptomer og oppfølging? Er et noen som har sett denne?? Nye retningslinjer

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Litt om meg selv.. Anders Mikkola Ärnström Lyngsværing Fysioterapeut (Tromsø -02) Åsgård Kommunen FLS Agenda Etablering-drift av FLS Tromsø Utfordringer ift etablering Ikke

Detaljer

Reform i Lunner. Lunner frisklivs ogfrivilligsentral. Rapport

Reform i Lunner. Lunner frisklivs ogfrivilligsentral. Rapport Lunner kommune Reform i Lunner Lunner frisklivs ogfrivilligsentral Rapport Roa 19.10.2012 1 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Avgrensning og definisjoner... 3 1.3 Arbeidsform... 4 2. Sammendrag...

Detaljer

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet v/avd.direktør Henriette Øien Helsedirektoratets plass i forvaltningen Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 026 G10 Lnr.: 7821/13 Arkivsaksnr.: 13/1320-1 INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL

Saksframlegg. Ark.: 026 G10 Lnr.: 7821/13 Arkivsaksnr.: 13/1320-1 INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL Gausdal kommune Saksframlegg Ark.: 026 G10 Lnr.: 7821/13 Arkivsaksnr.: 13/1320-1 Saksbehandler: Marit Lang-Ree Finstad INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG:

Detaljer

LUNGETEAMET SAB. Startet i august 1995 Prosjektmidler Innlemmet i sykehusets drift Organisert under Lungepol. Margit J Hansen 1

LUNGETEAMET SAB. Startet i august 1995 Prosjektmidler Innlemmet i sykehusets drift Organisert under Lungepol. Margit J Hansen 1 LUNGETEAMET SAB Startet i august 1995 Prosjektmidler Innlemmet i sykehusets drift Organisert under Lungepol Margit J Hansen 1 TVERRFAGLIG TEAM Lege: Erling Udjus Sykepleiere: Margit J Hansen, Ingrid S

Detaljer

Lærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal

Lærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal Lærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal SOL Selvhjelp Overvekt og Livsstilsendring Hva er et LMS? Et samarbeidsverksted/møteplass Utvikle læringstilbud til kronisk syke og pårørende Overføre

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Organisering og ressursbruk i FRISKLIVSATSINGEN

Organisering og ressursbruk i FRISKLIVSATSINGEN Organisering og ressursbruk i FRISKLIVSATSINGEN en utfordring for kommunen? Ulsteinvik september 2013 Fræna Friskliv Fræna Frisklivssentral Kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging ift:

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Presentasjon for frislivssentralene i Nordland og Buskerud

Presentasjon for frislivssentralene i Nordland og Buskerud I BRØNNØY KOMMUNE Presentasjon for frislivssentralene i Nordland og Buskerud v/ Rita Jonassen, Frisklivskoordinator Nettverkssamling på Røst, 10. 12.juni, 2013 Geirs bestilling: Organisering Kvalitetssikring

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Lene Palmberg Thorsen. Til landets kommuner

Lene Palmberg Thorsen. Til landets kommuner Til: 'postmottak@sula.kommune.no'; 'postmottak@suldal.kommune.no'; 'post@sunndal.kommune.no'; 'postmottak@svelvik.kommune.no'; 'postmottak@sykkylven.kommune.no'; 'postmottak@sogne.kommune.no'; 'post@somna.kommune.no';

Detaljer

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge hvem deltar, og fører deltakelse til endring i levevaner og helse? Ellen Eimhjellen Blom Sogn frisklivs- og meistringssenter/ Helsedirektoratet 1

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Frisklivsveileder og etablering av frisklivssentral i Kristiansand 4.des 2012. v/ Stine Busborg Sagen Folkehelsekoordinator Kristiansand Kommune

Frisklivsveileder og etablering av frisklivssentral i Kristiansand 4.des 2012. v/ Stine Busborg Sagen Folkehelsekoordinator Kristiansand Kommune Frisklivsveileder og etablering av frisklivssentral i Kristiansand 4.des 2012 v/ Stine Busborg Sagen Folkehelsekoordinator Kristiansand Kommune Disposisjon Veileder for kommunale Frisklivssentraler 1.versjon:

Detaljer

Erfaringer fra Livsstil- og Folkehelsearbeid på Hitra og Frøya «Hitramodellen»

Erfaringer fra Livsstil- og Folkehelsearbeid på Hitra og Frøya «Hitramodellen» Frøya og Hitra kommuner Interkommunale tjenester for helse og omsorg Frøya-Hitra Livsstils- og Folkehelsesenter Erfaringer fra Livsstil- og Folkehelsearbeid på Hitra og Frøya «Hitramodellen» Presentasjon

Detaljer

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Delavtale nr. 10 Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Alstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord

Alstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord Helsedirektoratet Divisjon folkehelse Avdeling forebygging i helsetjenesten Inger Merete Skarpaas Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord 2 Aksept av vilkår:

Detaljer

Aktiv på Dagtid Jæren - Samhandling om tiltak som fungerer

Aktiv på Dagtid Jæren - Samhandling om tiltak som fungerer Aktiv på Dagtid Jæren - Samhandling om tiltak som fungerer Fysisk aktivitet, psykisk helse og rehabilitering Ingvild Kristiansen 7. aug 2013 Hvem er vi? Randi Kluge Vatne - Aktiv på Dagtid medlem Ingvild

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer