(Oppbygningen av regelverket) Formålet med TEK10 Dokumentasjon Ytre miljø

Transkript

1 NITO 20. sept (Oppbygningen av regelverket) Formålet med TEK10 Dokumentasjon Ytre miljø Anders Kirkhus SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1

2 Byggforsk 200 personer Oslo/Trondheim Konsernområde i SINTEF Privat, selveid stiftelse Ikke styrt eller finansiert av myndigheter Ikke styrt av eiere Alt overskudd går tilbake til driften SINTEF Byggforsk 2

3 Spesialrådgivning Skadeetterforskning Prosjektgransking Utredninger Oppdragsforskning Forskningsprogrammer Utvikling Utprøving/testing Produktdokumentasjon Vurdering Testing Byggforsk Kunnskapsformidling Byggforskserien Byggebransjens våtromsnorm Andre publikasjoner Kurs SINTEF Byggforsk 3

4 Spesialrådgivning Skadeetterforskning Prosjektgransking Utredninger Oppdragsforskning Forskningsprogrammer Utvikling Utprøving/testing Produktdokumentasjon Vurdering Testing Høring myndigheter Byggforskserien Høring næringen Betalende abonnenter SINTEF Byggforsk 4

5 Ferske og kommende endringer Ta i bruk boligarealet (bod til bad, kjeller til kjellerstue) Innført 1. januar 2016 Reduserte kvalitetskrav Kun boliger eldre enn 1. juli 2011 Energiregler ("TEK15") Innført 1. januar 2016, ett års overgangsperiode Rammekravsmetoden (netto energibehov): skjerpede krav Tiltaksmetoden kun for boliger "Vannbåren gulvvarme" > 1000 m 2, Fossil, Småhus = skorstein Forenklinger ("TEK17") Fjerne "unødvendige" krav Høring i nov./des. Under forberedelse innføres i Stortings-valgkampen SINTEF Byggforsk 5

6 Byggeregler Hvorfor det? SINTEF Byggforsk 6

7 Pbl er en Ja-lov! Pbl 21 4 Behandling av søknaden i kommunen Når søknaden er fullstendig, skal kommunen snarest mulig og senest innen den frist som framgår av 21-7, gi tillatelse dersom tiltaket ikke er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. SINTEF Byggforsk

8 Du kan gjøre som du vil, hvis: Ikke i strid med TEK Ikke i strid med arealplaner Men du må søke og få tillatelse først SINTEF Byggforsk 8

9 Hvorfor byggesaksbehandling? Avklare lovligheten Sikre ansvarsforhold Koordinere andre myndigheter Sikre medvirkning fra naboer 9

10 Nærmere om selve Plan og bygningsloven Formål pbl. 1 1 ( andre og tredje ledd) Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Sikre gjennomføring av offentlige interesser Gode (bedre) byggverk Sikre riktige avgjørelser/interesseavveiinger Resultat av krysspress Det offentliges interesser Tiltakshavers interesser Andre tredjeparts interesser 10

11 Regelverkets oppbygning Plan og bygningslovgivningen Plan og bygningsloven Arealplaner (Reguleringsplan, Kommuneplan, Regional plan) Forskrifter (TEK, SAK, DOK, Konsekvensutr., Kart og plan) Veiledere til forskriftene Grad av utnytting Kommunale vedtekter (vedtatt opphevet) Normer Parkeringsnormer Estetikk 11

12 Søknad Prosess Pbl kap.20-26, SAK TEK Ansvar Rammetillatelse Igangsettingstillatelse Ferdigattest 12

13 Kvalitetssikringssystemet SØK Kommunens tilsyn KSsystem Pro KSsystem Utf Kontroll Kommunens saksbehandling Tiltaket 13

14 Erklæring om ansvarsrett Erklæring om ansvarsrett skal definere og avgrense foretakets oppgaver og ansvar I erklæringen bekrefter foretaket at det er kvalifisert for de oppgavene de skal utføre i byggesaken. Erklæringen skal være underskrevet av foretaket. Blankett 5181 Erklæring om ansvarsrett kan brukes

15 Kommunens oppgaver Når kommunen mottar erklæring om ansvarsrett skal denne journalføres i tilhørende byggesak. Kommunen må påse at erklæringene samsvarer med gjennomføringsplanen. Dersom beskrivelsen av ansvarsområde i erklæring og gjennomføringsplan er motstridende, går erklæringen foran. Hver gang et nytt foretak erklærer ansvar i byggesaken, skal kommunen motta oppdatert gjennomføringsplan fra ansvarlig søker. Kommunen skal påse at hele tiltaket er belagt med ansvar. Gjennomføringsplanen skal gi en fullstendig beskrivelse av fagområder, ansvarsområder og tiltaksklasser som tiltaket omfatter. Ettersom ansvarlige foretak ikke trenger å være på meddelt kommunen før de faktisk begynner å arbeide, vil kommunen ikke nødvendigvis til enhver tid ha oversikt over hvilke foretak som skal stå for prosjektering og utførelse ved rammetillatelse og igangsettingstillatelse.

16 Oppsummering Trenger ikke lenger å avvente behandling av søknad om ansvarsrett for IG Skal fortsatt være full ansvarsdekning av tiltaket, gjennomføringsplan skal sendes, tiltaksklasser skal bestemmes for det enkelte foretaket Foretaket må selv vurdere om det er kvalifisert Har SØK ansvar hvis foretaket ikke viser seg å være kvalifisert? Vil det nå lønne seg å ha sentral godkjenning?

17 SAK 13 1a. Seriøsitetsvilkår for sentral godkjenning for ansvarsrett Må: være registrert i merverdiavgiftsregisteret, jf. merverdiavgiftsloven 2 1. ha levert pliktig merverdiavgiftsoppgave de siste seks månedene. ikke ha forfalt og ubetalt: 1. skatt, 2. forskuddstrekk, 3. arbeidsgiveravgift eller 4. merverdiavgift. levere HMS erklæring ved søknad om sentral godkjenning eller fornyelse av sentral godkjenning. innhentes og vise i det sentrale godkjenningsregisteret for foretak antall ansatte som foretaket har innmeldt i Aa registeret

18 TEK Formål Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. pbl 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.... Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig.... Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. SINTEF Byggforsk 18

19 Behov Kapital Penger Rykte Byggherre Næring Myndighet Allmennhet Bruker/eier SINTEF Byggforsk 19

20 Historikk Middelalder: By-lover, vektere 1800-tallet: Murtvang tallet: Sunnhetslov 1924: Bygningslov (byer) 1965: Bygningslov (hele) 1985: Plan- og bygningslov 2008: Lov om planlegging og byggesaksbehandling SINTEF Byggforsk 20

21 Kvalitetskrav Kostnad Kvalitet SINTEF Byggforsk 21

22 Kvalitetskrav Kostnad Kvalitet SINTEF Byggforsk 22

23 Hvorfor? år Levetid 60 år Beskytte allmennheten og framtidig eier 8-20 år 3-40 år SINTEF Byggforsk 23

24 Rammetillatelse Overgang fra kommunen til ansvarlige foretak SINTEF Byggforsk 24

25 Ansvar for å oppfylle lovgivningen Før rammetillatelse Kommunen skal: Se på ansvarsretter Sjekke samsvar med plan Bl.a. Grad av utnytting Vurdere estetikk Etter rammetillatelse Foretakene skal: Oppfylle alle andre materielle krav i TEK10 og pbl (kap ) Kommunen kan: Kreve uavhengig kontroll Føre tilsyn SINTEF Byggforsk 25

26 TEK10 Kap. 2 Dokumentasjon av oppfyllelse av krav SINTEF Byggforsk 26

27 Hierarki generelle bestemmelser Overnasjonale organ Stortinget Regjeringen (KMD) Byggevareforordning, Eurokoder Lover (pbl, bustad/avh., vei, nabo) Forskrifter (TEK10, SAK10, DOK) BE DiBK Veiledninger Ideell stiftelse (SINTEF) Anvisninger, produktdokumentasjon Priv. medlemsorg. Standarder, normer Foretak Kvalitetssikringssystem SINTEF Byggforsk 27

28 Begreper SINTEF Byggforsk 28

29 Verifikasjon av funksjonskrav, TEK Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. Der ytelser ikke er gitt i forskriften, skal oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres: ved at byggverk prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser eller ved at byggverk prosjekteres i samsvar med ytelser verifisert ved analyse som viser at forskriftens funksjonskrav er oppfylt SINTEF Byggforsk 29

30 Sluk og fall: Våtrom, 2. ledd, a) Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk. SINTEF Byggforsk 30

31 Sluk og fall: Våtrom, 2. ledd, a) Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk. Kan bevises Ytelseskrav Skal oppfylles SINTEF Byggforsk 31

32 Sluk og fall: Våtrom, 2. ledd, a) Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk. Kan ikke uten videre bevises Først: bli enige om hva som er godt nok Funksjonskrav "tilstrekkelig" "nødvendig" "tilfredsstillende" Veiledningen? SINTEF Byggforsk 32

33 BVN: Ikke denne SINTEF Byggforsk 33

34 Sluk og fall: Våtrom, 2. ledd, a) Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk. Kan ikke uten videre bevises Funksjonskrav Veiledningen? Analyse SINTEF Byggforsk 34

35 Sluk og fall: Våtrom, 2. ledd, a) Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk. Bakgrunn for krav? Lekkasjevann skal ikke strømme ut av våtrommet og forårsake skade SINTEF Byggforsk 35

36 SINTEF Byggforsk 36

37 Sluk og fall: Våtrom, 2. ledd, a) Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk. Plutselig utstrømming: Vann i alle retninger Markert fall / terskel vann snur og renner til sluk Toleranser og byggeplassavvik: Prosjektert og faktisk fall? Prosjektert 1:100 = risikerer motfall på ferdig golv Terskel maks 25 mm, avfaset maks 10 mm membrankant Dusjvegger? Drensåpning / overløpshøyde SINTEF Byggforsk 37

38 Verifikasjon av ytelser, TEK Skriftlig Metoder i standarder kan brukes SINTEF Byggforsk 38

39 Dokumentasjon av løsninger, TEK Prosjekterende skal utarbeide tilstrekkelig dokumentasjon som bekrefter at løsninger som er valgt oppfyller forskriftens krav. Skal ikke leveres til noen Men er viktig grunnlag for FDV-dokumentasjonen Tilgjengelig ved tilsyn SINTEF Byggforsk 39

40 Hva sier DiBK? Veiledning til TEK Dokumentasjon av løsninger: "Byggforskserien, byggenæringens kvalitetsnorm, angir dokumenterte løsninger som kan benyttes for å tilfredsstille kravene i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Direktoratet for byggkvalitet anbefaler bruk av Byggforskserien som dokumentasjon i byggesaken, som underlag for kontrollplaner og sjekklister, og til generell kompetanseutvikling." SINTEF Byggforsk 40

41 SINTEF Byggforsk 41

42 TEK10 Kap. 3 + DOK-forskriften Dokumentasjon av produkter SINTEF Byggforsk 42

43 Hva er obligatorisk? SINTEF Byggforsk 43

44 SINTEF Byggforsk 44

45 SINTEF Byggforsk 45

46 SINTEF Byggforsk 46

47 SINTEF Byggforsk 47

48 SINTEF Byggforsk 48

49 Er produktet en byggevare? Bygges varig inn i byggverket, og Påvirker grunnleggende krav til byggverket Mekanisk motstandsevne og stabilitet Brannsikkerhet Hygiene, helse og miljø Sikkerhet og tilgjengelighet ved bruk Vern mot støy Energiøkonomisering og varmeisolering Bærekraftig bruk av naturressurser Alle byggevarer skal ha dokumentasjon SINTEF Byggforsk 49

50 Eksempel: Kjøkkenbenken Vinyl kjøpt inn av byggherren: Fast montert VOC? gr.l. krav Byggevare? Armatur, kum, vannlås: Fast montert, gr.l. krav Byggevare Skap og skuffer, benkeplate: Fast montert, men ikke gr.l. krav Ikke byggevare Oppvaskmaskin: Gr.l. krav, men ikke fast montert Ikke byggevare SINTEF Byggforsk 50

51 Innhold i dokumentasjonen: Identifikasjon av produsent og importør Produsentens og importørens kontaktdetaljer Byggevarens egenskaper Hvilke tekniske spesifikasjoner som er lagt til grunn Navnet på ev. tredjepartsorgan All dokumentasjon på norsk, svensk eller dansk! SINTEF Byggforsk 51

52 To grupper CE-merket vare Harmonisert produktstandard ETA (europeisk teknisk vurdering) Plikt til å CE-merke Ikke CE-merket vare Alle andre byggevarer Sjekk SINTEF Byggforsk 52

53 CE-merkede byggevarer Hva er et CE-merke? Produsentens egenerklæring om samsvar med en standard/eta Et pass som forenkler handel innen EU / EØS CE-merket skal suppleres med: Ytelseserklæring (DoP Document of Performance) Monteringsanvisning (om nødvendig) Sikkerhetsinformasjon (om nødvendig) Opplysninger om farlige stoffer (hvis de fins) CE-merket og dokumentasjon skal følge produktet CE-merke er ingen garanti for at norske krav er oppfylt! SINTEF Byggforsk 53

54 Byggevarer uten CE-merke Dokumentasjon på minst én grunnleggende egenskap: Mekanisk motstandsevne og stabilitet Brannsikkerhet Hygiene, helse og miljø Sikkerhet og tilgjengelighet ved bruk Vern mot støy Energiøkonomisering og varmeisolering Bærekraftig bruk av naturressurser + Monteringsanvisning, sikkerhetsinformasjon, opplysninger om farlige stoffer SINTEF Byggforsk 54

55 Dokumentasjon av produkter, TEK10 Kap. 3 Før produkter bygges inn i byggverk må det være dokumentert at produktene har de egenskapene som er nødvendige for at det ferdige byggverket tilfredsstiller kravene som følger av forskriften. Ansvar: Ansvarlig foretak SINTEF Byggforsk 55

56 Hva dekker dokumentasjonen? CE-merke er tilstrekkelig til å omsette en byggevare, men er ikke alltid nok til å bruke det i et byggverk Nasjonale krav (= TEK10) Strengere enn harmonisert standard / ETA? Tilleggskrav? Skal også dokumenteres Kan dokumenteres av norsk tredjepartsorgan (TG) SINTEF Byggforsk 56

57 Tredjepartsorgan: For alle byggevarer med egenskaper: - av stor betydning for oppfyllelse av grunnleggende krav - med stor sannsyn. for variasjon i produksjonsprosessen skal tredjepartsorgan utføre spesifiserte oppgaver i forbindelse med dokumenteringen av byggevarens vesentlige egenskaper. SINTEF Byggforsk 57

58 Hva gjør tredjepartsorgan? Produktsertifikat Nasjonalt kontrollorgan bekrefter samsvar med produktstandard (og som regel nasjonale bestemmelser) Teknisk godkjenning Nasjonalt kontrollorgan stiller krav basert på nasjonale bestemmelser Del av både PS og TG: Sertifisering og årlig inspeksjon av produksjonen SINTEF Byggforsk 58

59 SINTEF Byggforsk 59

60 SINTEF Byggforsk 60

61 SINTEF Byggforsk 61

62 Ansvar for produktdokumentasjon Produsenten/importøren av byggevaren: Ansvarlig for at det foreligger produktdokumentasjon når byggevaren bringes på markedet Forhandlere: Skal ha dokumentasjon som er tilstrekkelig til å selge varen Prosjekterende i byggesaken: Definere hvilke egenskaper og ytelser som skal oppfylles i den enkelte byggesaken Kjøpere av byggevaren: Påse at varen som kjøpes, har egenskaper som forutsatt ved prosjektering. Skal ha dokumentasjonen (SAK e) Kontrollerende: Se til at prosjekterende og kjøperne har gjort det de skal SINTEF Byggforsk 62

63 TEK10 Kap. 4 FDV-dokumentasjon SINTEF Byggforsk 63

64 SINTEF Byggforsk 64

65 Krav i TEK10: Det skal utarbeides FDV-dokumentasjon Dokumentasjonen skal overleveres eier ved ferdigstilling Dokumentasjonen skal følge byggverket SINTEF Byggforsk 65

66 FDV-dokumentasjon? Forvaltning Drift Vedlikehold SINTEF Byggforsk 66

67 FDV-dokumentasjon? Fortelle hva du har bygd Produkter (spesifikasjon + leverandøropplysninger) Hvor de er / oppbygging (innfestingsmuligheter, ) Fortelle hvordan bygget skal brukes Tekniske installasjoner Generelle forutsetninger (last, brann, ) Fortelle hvordan bygget skal vedlikeholdes Forlengelse av produktopplysninger Fortelle betingelser ved ev. endringer Generelle forutsetninger (last, brann, ) SINTEF Byggforsk 67

68 TEK10 kap. 9 Ytre miljø SINTEF Byggforsk 68

69 SINTEF Byggforsk 69

70 TEK Helse- og miljøskadelige stoffer SINTEF Byggforsk 70

71 Bakgrunn for miljøvurdering Oppfylle funksjonskrav 3 i Byggevareforordningen Helse, hygiene og miljø Særlig viktig: Emisjoner til inneluft Utlekking til jord og grunnvann Nasjonale krav og målsetninger Byggeteknisk forskrift Prioritetslisten, Klima- og forurensningsdirektoratet. Forbud mot visse miljøgifter i forbrukerprodukter (forslag 2007) Stortingsmelding 14: Sammen for et giftfritt miljø ( ) SINTEF Byggforsk 71

72 Substitusjonsplikt (Produktkontrolloven 3 a) Produserer eller benytter man produkt med innhold av kjemisk stoff som kan gi negative virkninger på helse og miljø? Substitusjonsplikten pålegger å vurdere andre alternativ med mindre risiko Rørisolasjon med bromert flammehemmer? SINTEF Byggforsk 72

73 Prosjektering av fremtidig avfall Kan produktet kildesorteres på byggeplass og ved riving? Sluttdisponering (gjenvinning, deponi, farlig avfall) Sanering av PCB holdige fuger foto: Veolia. SINTEF Byggforsk

74 TEK Forurensing i grunnen SINTEF Byggforsk 74

75 Forutsetninger Ev. forurensinger kan identifiseres Den som oppdager eller har mistanke SKAL varsle Risikoen vurderes Forurensingen behandles Utbygger bekoster (fjerning og) behandling Utbygging slik at ev. resterende forurensing ikke skader SINTEF Byggforsk 75

76 SINTEF Byggforsk 76

77 Arkeologisk materiale? Ikke i TEK10, men i Kulturminneloven Utgifter til «særskilt granskning av automatisk fredete kulturminner» eller «særskilte tiltak for å verne dem» skal bæres av tiltakshaver Tilsvarende som forurensinger i grunnen Blir raskt kostbart SINTEF Byggforsk 77

78 SINTEF Byggforsk 78

79 TEK Utvalgte naturtyper SINTEF Byggforsk 79

80 SINTEF Byggforsk 80

81 Kap. 9 Ytre miljø: Utvalgte naturtyper Naturtype utvelges etter (Naturmangfoldsloven 52): Utvikling / tilstand i strid med bevaringsmålet Viktig for prioriterte arter Norge vesentlig utbredelse Internasjonale forpliktelser Hvordan vite? Avsatt i arealplan Ikke i arealplan: - Særlig hensyn ved mistanke - Undersøkelsesplikt - Utvalgt naturtype Konsekvensutredning SINTEF Byggforsk 81

82 Kongen har utvalgt: ( ) Tillegg 2015: Kystlynghei hvor beiting og avsviing har holdt vegetasjonen nede. SINTEF Byggforsk 82

83 TEK Avfall SINTEF Byggforsk 83

84 Forureningslov TEK10 Lovverk man kjenner Sanksjonsmuligheter God økonomi i å gjøre det riktig! SINTEF Byggforsk 84

85 Hensikt Byggverk skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid slik at avfallsmengder over byggverkets livsløp begrenses til et minimum. Det skal velges produkter til byggverk som er egnet for ombruk og materialgjenvinning. SINTEF Byggforsk 85

86 Når? Avfallsplan: Nybygg / utvidelse > 300 m2 Konstruksjoner / anlegg > 10 tonn Avfallsplan + miljøsaneringsbeskrivelse: Rehabilitering / riving av bygning > 100 m2 Rehab. / riving av konstruksjoner / anlegg > 10 tonn SINTEF Byggforsk

87 Hva? Avfallsplan: Forventet mengde avfall av hver fraksjon Minst 60 vekt-% skal sorteres på byggeplass Miljøsaneringsbeskrivelse: Miljøkartlegging: Hva fins i bygget? Hvordan skal helse- og miljøskadelige stoffer saneres? Hvordan skal helse- og miljøskadelige stoffer leveres? Sluttrapport Dokumentere hvordan det gikk SINTEF Byggforsk

88 Hvem? Kommunen: Prioritere tilsyn Tiltakshaver: Skaffe ansvarlige foretak Ansv. søker: Sørge for avfallsplan, miljøsan.b., sluttrapport Ansv. prosj.: Prosjektere avfallet Ansv. utf.: Produsere avfallet, dok. disponering, sluttrapp. (Ansv. kontrollerende: Kontrollere hvis krav om kontroll) SINTEF Byggforsk

89 SINTEF Byggforsk 89

90 TEK Utslippskrav til vedovner SINTEF Byggforsk 90

91 Særnorske kravnivåer CE-merke ikke nok Dokumentasjon fra SP Fire Research (tidl: SINTEF NBL) SINTEF Byggforsk 91

92 Teknologi for et bedre samfunn SINTEF Byggforsk 92