Notat etter kommuneplancafe Helse og omsorg

Transkript

1 Notat etter kommuneplancafe Helse og omsorg Kommuneplankafe: Utvikling av omsorgstjenestene kommunale tjenester, frivillig bistand og private løsninger kl på Kroverten, Hisøy Innledning v/ Robert C. Nordli, leder av kommuneplanutvalget Velkommen og gjennomgang av dagsorden v/kommunalsjef Torill Skår Atle Svendal m /fl: Omsorg, rus og psykiatri, kommunale tjenester hvor er vi og hva er viktige grep fremover? Frivillig bistand v/sverre Brinchmann for Inger Sørlie Private løsninger v/rolf Christensen Informasjon om tema og hvordan dette gjennomføres v/ Torill Skår Hva man ønsker å drøfte i gruppene. Deltakerne fordeler seg i grupper etter ønsket tema Pause/klargjøring til gruppearbeid Gruppearbeid Tilbakemelding fra gruppene. Gruppearbeidene leveres inn og tas med i temagruppas videre arbeid med kommuneplanen Temagruppe 1 Jan Kløvstad Hvordan planlegger og tar du ansvar for din fremtidige bolig i 2015? 2020? 2025? - Å klare seg selv - Å ha venner og familie rundt seg og plass til besøk - Å kunne velge selv og bli tatt vare på. - Offentlig sikkerhetsnett Eks år Ikke noe spesielt. Bruke beina mer år Bygge vinkel på huset for å få alt på et plan og med plass til barn på besøk og andre år Kjøpe leilighet med heis- og gangavstand til sentrum før jeg fyller 65-67, men ikke før Eks Egen bolig med alt på en flate og lett adkomst 2020 Leilighet med god tilgang på god infrastruktur og universell utforming Aldersbolig Eks Tilrettelegge for enkelt-tomter i boligområder som kan bygges med livsløpsstandard. Øremerkes til mennesker med spesielle behov (også eldre) 2020 Leie hjelp til vedlikehold og andre oppgaver jeg (vi) ikke klarer selv Selge bolig og kjøpe leilighet i borettslag Eks 4 Planlegge salg av egen bolig. Kjøpe generasjonsbolig Bruke egen bolig som økonomisk sikring. Fleksilån. Håper på nødvendig pleie i kommunal omsorgsbolig/sykehjem

2 Temagruppe 2 Hvordan ta ansvar for egen helse Sverre Brinchmann 2015? 2020? 2025? Deltakere: Einar Halvorsen, John Tellman Tjuslia, Sverre Brinchmann Informasjon og kunnskap: - En viktig forutsetning er at en skaffer seg tilgjengelig kunnskap om hvordan en kan ta vare på egen helse. Enhver må komme frem til tiltak som kan gi bedre helse (helse er fysisk, psykisk og sosialt velvære). - Folkehelsearbeidslaget i kommunen hva og hvordan kan de bidra med til forebyggende tiltak i forhold til helse? Fysisk aktivitet: - All aktivitet er positivt. Finne formen og sammenhengen som passer en individuelt. 30 minutter gange pr dag vil være positivt. En ergometersykkel eller annet utstyr kan være en god start, her er mange muligheter. - Helsekilden er kommunens nettsted med informasjon om tilbud som kan passe de fleste - Treningsaktiviteter ulike organisasjoner (sjekke media) eller finne senter som kan passe en. Kosthold - Viktig å skaffe seg kunnskap om mat, viktig å vite hva en spiser og hvordan det kan bidra til forebygge belastningsproblemer som følge av overvekt. F eks hvilket kjøtt er minst fett? - Behov for kurs (eks er personer som blir alene og som har behov for å lære/mestre sitt eget kosthold). Tidligere undersøkelser har vist at eldre kvinner klarer seg bedre enn menn som blir alene. Tobakk/alkohol/rusmidler - Tobakk/snus er helsefarlig. - Hvordan forholde seg til Alkohol og rusmidler? Helse - Ved sykdom eller kroniske tilstander må en skaffe seg kunnskap om hvordan en kan opprettholde helse og funksjonsnivå. Dette kan skje ved Lærings- og mestringssentra lokal eller gjennom kontakt med likemenn (de som kjenner tilstanden og har kunnskap og erfaring for mestring og trivsel i hverdagen). Internett en kilde for informasjon. - FASTLEGEN har en viktig rolle i å veilede hvordan en selv kan ta ansvar for tiltak som kan bedre helsetilstanden. Om vedkommende ikke har kunnskap nok har vedkommende et ansvar for å henvise til aktuell instans (fysioterapeut, ernæringsfysiolog osv). Bassengtrening med veiledning av fysioterapi på rekvisisjon også for transport savnes i Arendal kommune.

3 Temagruppe 3 Liv H. Skjæveland Frivillighet for alle år kreative ideer for bidrag individuelt og grupper? Hvor går grensen for frivillighet? Overordnet : Frivillighet skal være et supplement Rekruttering til frivillig arbeid: o Frivillige :i små grupper; Fordele både ansvar og gleder. o Trimgrupper: oppfordre disse til å invitere med andre personer ( vanskeligstilte) o Idrettslag: Oppfordre disse til å invitere /ta ansvar for å integrere vanskeligstilte o Organisasjoner /losjer : Ansvar for å delta mer direkte i frivillig arbeid og å utvikle nye oppgaver Samordning/organisering: o Viktig å koble de som har behov med de som ønsker å yte frivillig hjelp o Redusere terskelen for å la frivillige og pårørende delta i institusjoner o Alle bo og omsorgssentra bør ha frokostverter ( frivillige??) o Oversikt /kart over alle frivillige organisasjoner og tiltak i kommunen Andre innspill: o Idrettslag: Medlemmer her kan være med på å trene eldre, beboere på sykehjem. Mye kunnskap om bevegelse og idrett. o Seniorer med fagkompetanse kan være med som ledsagere på Sydenturer Dette kom inn fra en person i en annen gruppe etter fremlegget: o o o TT-tjenesten må også gjelde personer i institusjon. Å få aksept for frivillighet kan også være en kamp mot fagforeningene I Telemark er ungdomsskole-elevene aktive i forhold til folkehelse-arbeid og i å lære eldre IKT.

4 Temagruppe 4 Atle Svendal Psykisk helse og rus hvordan få flere ut av isolasjon og få til mestring i hverdagen? Deltakere: Knut Mørland, Berit Bryn Jensen, Halvor Torp, Oddvar Mykland, Ole Tom Tjuslia, Ingvild fra miljøarbeidertjenesten, Morten fra Mental helse og Oddvar som jobber på T5. Sekretær Atle Svendal Vi må fjerne stigmatiseringen som oppleves i dag - Vi må alminneliggjøre hva det betyr å ha en psykisk lidelse eller rusavhengighet - Det trengs holdningsskapende arbeid - Vi må bry oss og snakke med de det gjelder - Aktivitet er viktig, enten det er å trene, reise oppleve kultur eller andre ting. Gjennom å delta og yte noe kan en oppnå kontakt med andre og oppleve mestring Det er behov for bedre informasjon om tilbudene som finnes - Det kommunale tilbudet og tilbud i regi av frivillige organisasjoner er uoversiktig. Det finnes få brosjyrer og mangelfull uinformasjon på internett - Når personer er innlagt i helseforetaket så bør de få vite noe om hva som finnes av tilbud i kommunen - Det trens mer info om rettigheter, bl a individuell plan (IP) Kommunen må forbedre sine tjenester - Kommunen bør lytte mer og vise mer åpenhet. Viktig å bli møtt med verdighet og respekt - Det er i dag lange køer inn til sosialtjenesten - Samarbeidet internt i kommunen bør forbedres, bl a mellom sosialtjenesten og den statlige delen av NAV - bedre samarbeid med helseforetaket, knyttet til rehabilitering - folks helse er ikke bare avhengig av helse- og sosialtjenestene. En bør derfor samarbeide mer med andre kommunale tjenester - Bedre samspill med brukerorganisasjoner - Få til flere tilpassede aktiviteter - Selvhjelpsgrupper - sosialhjelpssatsene må økes - en må være mer åpen til å lage IP - ansette en egen rådgiver innen psykisk helse. Vedk. kan arbeide i kulturnettverket og arbeide med holdninger og lage nye møteplasser - Transporttjenesten må også tilbys personer med rusvansker og psykiske vansker - Noen kunne trenge å bli oppsøkt hjemme. - Døgnkontinuerlig omsorg for rusavhengige - Tilbudene er kanskje for spredt, vanskelig å få oversikt over. Burde en samle tjenestene i et stort hus med mange rom? Selvhjelpens hus? - Legge til rette for at personer med psykiske vansker kan delta i politisk arbeid

5 Temagruppe 5 Torill Skår Ta de 3 første trinn i omsorgstrappa kom med innspill og tanker om hva vi kan gjøre mer av? Ta trinnene med tjenester til hjemmeboende Hva vil du forvente av tjenester for hjemmeboende? Institusjonsplass når er det aktuelt? Jf de 3 øverste trinnene i omsorgstrappa. Forebyggende tiltak - Kontakt med helsesøster veiledning/kontroll og hjemmebesøk til personer på år, gjerne før de er i første trinn om Omsorgstrappa. o Ernæring og kost o Hjelp/tilsyn til å spise o Nærbutikken borte hvem handler? - Informasjonsbrosjyrer bl a om bruker- og pasientombud. - Tiltak innenfor omsorg må være tilgjengelig for minstepensjonister (skjermingstiltak?) - Kulturtilbud eks Bomullsfabrikken, åpent lengre enn til kl Rimelige transportordninger for å kunne bo hjemme lengst mulig, nærmiljøet har kanskje ikke bank, post, lege eller butikk som tidligere.. Aktivitetstilbud/dagtilbud - Tilbud til yngre personer med demens aktivisering - Legge til rette for frivillig arbeid - Viktig selv om du er på første trinn i trappa - Treningssenter (til vedlikehold av ferdigheter og muskulatur) - Noen å spise sammen med Hjemmehjelperne - Hjemmehjelperne er Arendal kommunes øyne og en ønsker at de kommer med bekymringsmelding ved endringer de opplever hos de som gis tjenester. (De rapporterer brukerens situasjon mht helse, sosial funksjon, og fysisk boforhold til en instans som koordinerer både profesjonell og frivillig tilbud.) - Fleksibilitet i hjemmehjelpstjenestene - Hjemmehjelper må løse det aktuelle behov hjems behov Hjemmesykepleien - Hjemmesykepleien må ha mer tid. Samhandlingsreformen (eks samarbeid med SSHF) - Folkehelsearbeid med vekt på samhandlingsreformens oppgaver jf St meld nr 47 ( ) - Helsehus i Arendal jf eks fra Trondheim (intermediæravdeling) - Avdeling for ferdigbehandlede sykehuspasienter med kompetente pleiere. - Samhandling med hukommelsesklinikken Hvordan får vi med våre innbyggere som kommer fra andre land og kulturer i forhold til tjenester, kultur og aktiviteter innenfor pleie- og omsorgstjenestene? Sykehjem

6 - Forslag om 120 til 150 nye plasser mellom Rykene og Løddesøl stor tomt. - Fysioterapi savnes i til institusjonsbeboere, mens det gis rekvisisjon på til de som bor i bolig. Dette må det gjøres noe med. Generelt: - Hvem hører de pårørende? - Pårørende må være med på vurdering av hjelpebehov. - Vedlikehold av bygninger ut og innvendig i helse og omsorgstjenestene. - Omsorgsbolig med base - Alle omsorgsboliger må ha tilgjengelige omsorgstjenester ihht aktuelt behov - Bedre registering av eldres behov og mulig familieassistanse - Brukerstyrt personlig assistent, spesielt for yngre må aktiviseres - Enkeltbrukerne utvikler behov for mer hjelp over tid. Skal de flyttes eller skal hjelpetilbudet flyttes etter dem eller til dem? - Viktig for kommunens politikere å prioritere folk i Arendal og ikke berømmelse for Arendal som kommune Kompetanse: - Lege (spesialist med geriatrisk kompetanse på linje med spesialisthelsetjenesten) utdanningskapasitet og lønn en utfordring. - Hvordan rekruttere og beholde personale med kompetanse? Temagruppe 6 Åpen post Robert Cornels Norli - Boliger til personer med utviklingshemming raskt! 1. Penger a. hva skal prioriteres? Lovpålagte oppgaver Uansett!! b. da helst omsorg 2. Flere ansatte a. Med kompetanse b. Arbeidsmiljø c. Ikke omorganisering hele tiden d. Sikre stillinger ( ikke vikariater og midlertidige stillinger) 3. Tilbud til individer og ikke personene a. Tilrettelagte tjenester i utgangspunktet etter behov 4. Tilrettelegge skolegang for utviklingshemmede a. Det går ikke an at Arendal kommune skal spare kr 13 pr time for de utviklingshemmede som arbeider ved dagsentre b. Ikke nødvendigvis riktig for den utviklingshemmede som er berørt at man skal ha store enheter (antall boenheter)

7 c. Ønsker små enheter etter behovene til de berørte personene med utviklingshemming. Ta med brukerne og pårørende i utbyggingsfasen. d. Kan man bygge private løsninger? i. Midlene bør/skal følge brukerne og ikke bygningene ii. ABBL andre? 5. Vedlikehold a. Må bli bedre! Mer midler til vedlikehold. 6. Bli flinkere til å få og beholde støttekontakter/avlastning. a. Positiv til å være i gruppe (3) og en støttekontakt. 7. Mer rehabilitering 8. Hjemmesykepleie/hjemmehjelp a. Mer service. Kunne følge brukerne f eks til lege i. Gjerne betale ekstra for tjenestene. Den som betaler får bestemme om det skal være mer støv eller pleie. ii. Mer forutsigbarhet i tjenestene 9. Mer aktive tjenester fra kommunen. a. Unngå isolasjon b. Muligheter for å kombinere lovpålagte /private tjenester 10. Kulturtilbud a. Flere tilbud for yngre utviklingshemmede under 18 år b. Mer SFO 11. Forutsigbare tilbud for (utviklingshemmede)