Intern korrespondanse
|
|
- Leif Petersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/grønn etat Intern korrespondanse Saksnr.: Saksbehandler: SSON Emnekode: SARK-5520 Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima v/ Per Vikse Grønn etat Dato: 01.mars 2010 Innspill fra Grønn etat til klimaplan for Hordaland Vi viser til oversendelse på e-post 6. januar med forespørsel til Grønn etat om innspill til klimaplan for Hordaland. Utkastet til klimaplan for Hordaland har en god faktaoppsummering, oversikt over situasjonen i fylket og mange gode klimatiltak. I hovedtrekk vil Grønn etat slutte seg til de foreslåtte tiltakene. Det er naturlig at fylkeskommunen sin klimaplan har hovedfokus på de tiltakene der fylkeskommunen har en rolle som direkte aktør eller har en rolle som planmyndighet. Fylkeskommunen er også en viktig høringspart. Med bakgrunn i Grønn etats fagansvar vil vi her begrense oss til å kommentere temaene landbruk og friluftsliv (klimavennlig fritid). 1. Klimatiltak i landbruket Fylkeskommunen har i forbindelse med regionreformen fått nye oppgaver i landbrukssektoren. Sektoren kunne gjerne fått en større plass i planen. Jordvern har ikke fått noen sentral plass i planen. Verden har en stadig økende befolkning og det er ventet at viktige jordbruksområder globalt vil gå ut av produksjon i fremtiden pga klimaendringer med høyere temperatur og vannmangel i flere områder. Et av de viktigste tiltakene mot fremtidig matvaremangel er å styrke jordvernet og opprettholde jordbruksarealene. Samtidig vet vi at kjøttforbruket pr innbygger bør gå ned av hensyn til klimabelastningen og for å kunne brødfø flest mulig av verdens innbyggere. Energitapet ved å gi korn til husdyr framfor å spise kornet direkte er stort. Gårdbrukere har vel så gode muligheter som huseiere til å ta i bruk jordvarme eller biobrensel som halm, ved eller pellets. Oljefyring bør snarest mulig fases ut. Forbruket av bensin eller diesel til transport, traktor eller maskiner bør reduseres mest mulig - i landbruket som ellers i samfunnet. Nye energibærere må utvikles og tas i bruk snares mulig.
2 Tiltak innen planteproduksjon Redusert jordarbeiding: All jordarbeiding fra pløying og harving til radrensing bidrar til økt nedbryting av organisk materiale i jord, og det øker utslippene av karbondioksid fra jorda. Dersom det er behov for pløying bør dette gjøres om våren da det gir kortest mulig tid hvor jorda er eksponert for nedbryting. Dette er også positivt for å redusere avrenning. Fangvekster i korn Det er lite kornproduksjon i Hordaland. Likevel vil vi nevne at grasarter innsådd i korn gir økt fotosyntese og binding av karbon i tiden etter at kornet er tresket. I tillegg blir det mindre utvasking av nitrat og mindre utslipp av lystgass til atmosfæren, gjennom dyrking av fangvekst. Hvitkløver i gjenlegg vil ha samme virkning som grasartene, men i tillegg også produsere nitrogen og redusere behovet for nitrogengjødsel. Lavere tilførsel av nitrogen Jo mindre nitrogen vi tilfører jorda gjennom kunstgjødsel eller husdyrgjødsel - jo mindre blir utslippene av lystgass (lystgass er 296 ganger sterkere drivhusgass enn karbondioksid). Redusert nitrogengjødsling fra kunstgjødsel og oppdeling av tilførselen i tre til fire gjødslinger til åkervekster, er gode tiltak for å redusere utslippene av lystgass og bedrer til en viss grad avlingene. Produksjonen av nitrogen i kunstgjødsel gir også utslipp av lystgass og krever store mengder energi. Særlig i engdyrking kan avlingsreduksjon på grunn av mindre kunstgjødselnitrogen delvis oppveies gjennom å ta inn mer kløver i enga. 30 prosent reduksjon i tilførselen av kunstgjødselnitrogen kan redusere klimagassutslippene fra norsk landbruk årlig med tonn CO 2 - ekvivalenter. Reguleringer av dyrking på myrjord Myrjord som dyrkes medfører stor nedbryting av organisk materiale og gir utslipp av karbondioksid. Det forskes for å finne tiltak for å redusere disse utslippene. Ny forskrift som er på høring nå gjør at det i utgangspunktet skal bli slutt på nydyrking av myrjord på områder over 2 da i Norge. La enga ligge lenger Ved å øke alderen på enga vil man få mindre utslipp av karbondioksid enn ved korte engomløp. Ulempen er at bonden taper avling. Karbonbinding i jord Åkerdyrking slik det gjøres i dag gir netto nedbryting av organisk materiale i jorda og dermed utslipp på cirka 200 kilo CO 2 per dekar og år. Dersom man tar et slikt åkerareal og starter med grasdyrking her, vil dette gi en netto binding på kilo CO 2 per dekar og år, men bare i år. Da har moldinnholdet kommet inn i en ny balanse og utslippene blir like store som bindingen igjen. Bakkeplanert jord har som oftest meget lavt innhold av organisk materiale. På slik jord vil grasdyrking gi en større karbonbinding enn på vanlig åkerjord. Karbonbinding i kull og jord 2 av 6
3 Dersom man forbrenner trevirke eller halm med liten oksygentilførsel gjennom en pyrolyseprosess, får man utnyttet over halvparten av energien i utgangsmaterialet og resten blir kull. Slikt kull inneholder det meste av karbonet og dette er så sterkt bundet i kullet at det trolig ikke frigjøres før om tusen år. Slikt kull kan derfor blandes inn i jord og har muligens jordforbedrende egenskaper. Det er ikke gjort fullskala forsøk med dette enda så potensialet som klimatiltak er uvisst. Tiltak i husdyrholdet Færre drøvtyggere En reduksjon av antall storfe og sau med 30 prosent gir et kutt i metanutslippene tilsvarende tonn karbondioksid. Tiltaket gir god klimaeffekt forutsatt at det norske folk kutter melk- og kjøttforbruket tilsvarende. Ulempen ved tiltaket er at drøvtyggere utnytter beiteressurser som ikke er brukbare til annen matproduksjon. Drøvtyggere er i praksis den eneste aktuelle måten for å produsere mat til mennesker fra utmarksbeite og all den jorda i Norge som bare er egnet til grasdyrking. Å erstatte norsk kjøttprodusksjon med import vil trolig ha negativ miljøeffekt. Tiltaket vurderes derfor som lite aktuelt for Hordaland. Fortørket og tidlig høstet grovfor Tidlig høstet gras, kløver og grønnfor gir raskere passasje gjennom vomma og dermed mindre metanutslipp fra drøvtyggerne enn sent høstet grovfor. Finsnitting gir på samme måte mindre metan enn lite kutta grovfor. Mer kløver i enga Det vil som nevnt ovenfor gi mulighet for mindre bruk av kunstgjødsel og man reduserer metanutslippene fra drøvtyggere med kløvergras i tillegg til bare gras. Mindre utslipp fra husdyrgjødsla Gjennom anaerob gjæring i tette tanker er det mulig å utvinne metan fra husdyrgjødsla og bruke gassen til oppvarming eller drivstoff. Slike anlegg krever foreløpig flere tusen tonn møkk per år for at de skal være lønnsomme. Andre og enklere tiltak kan også tas i bruk men med mindre effekt. Etablering av anlegg for produksjon av biogass fra husdyrgjødsel vil ha meget gunstig klimaeffekt ved at utslipp av metan og lystgass reduseres, og mindre klimavennlige energikilder kan erstattes. Energipriser og støtteordninger vil være avgjørende for lønnsomheten av slike anlegg. Oppsummering jordbruk Det er særlig fire tiltak som kan gi store kutt i landbrukets utslipp av klimagasser. Det er reduksjon av nitrogentilførselen, reduksjon i antall drøvtyggere, tiltak innen dyrking av myr og biogassanlegg for husdyrgjødsel. Dersom forskningen avklarer tiltak for å kutte utslipp av klimagasser fra myrjord har dette et stort potensial. Produksjon og forbruk av matkorn, poteter, frukt og grønnsaker må økes, samtidig som forbruket av kjøtt bør reduseres. Dette ville gi klimakutt i landbruket, ernæringsmessig bedre kosthold til befolkningen og globalt sett mulighet til mat for flere mennesker. 3 av 6
4 Skog kan spille en positiv klimarolle FNs klimapanel (IPCC) har beregnet at over 4200 milliarder tonn CO 2 er bundet i skogøkosystemer, hvorav 70 % er bundet i jorda. I Norge har et lavt avvirkningsnivå og investeringer i skogkultur gjort at tilveksten er mer enn dobbelt så høy som avvirkningen. Dette gir økt binding av CO 2. og den årlig netto bindingen i norske skoger er i dag 28,5 millioner tonn CO 2, dvs. 65 % av menneskeskapte CO 2 -utslipp i Norge. I Hordaland er det anslått at skogen nå årlig binder ca 1,4 millioner tonn CO 2. Det er et godt potensial til å øke karbonbindingen. Avvirkning av skog gir råstoff til produkter som kan erstatte (substituere) produkter med høyere klimagassutslipp i produksjonen og over livsløpet. Denne substitusjonen kan skje direkte ved at bioenergi erstatter fossilt brensel, og indirekte ved at trematerialer erstatter energiintensive materialer som stål, aluminium og betong. Når trematerialene er utrangerte, kan de brennes og dermed substituere fossilt brensel to ganger i livsløpet. Bruk av trelast istedenfor stål gir en netto besparelse på ca 300 kg CO 2 - ekvivalenter pr kubikkmeter trelast. I tillegg kommer lagringen av 700 kg CO 2 pr kubikkmeter gjennom trelastens levetid og en eventuell sluttbruk av trelasten til bioenergi. Samlet gir dette en positiv substitusjonsvirkning når skog avvirkes til trelast. Økt bruk av trevirke er positivt, så lenge vi snakker om et bærekraftig forbruk. Når trevirke brukes til bioenergi, frigjøres CO 2 og andre klimagasser i forbrenningen. Avvirkning av skog i god vekst til bioenergi gir dermed ikke alltid reduserte klimagassutslipp - i enkelte tilfeller vil fortsatt binding av CO 2 i den voksende skogen kunne gi lavere klimagassutslipp. Skoggrensen er på vei oppover. Dette gir større tremasse og karbonbinding. Samtidig har vi også gjengroing av tidligere kulturmark. Et varmere klima vil øke vekstperioden og gi økt tilvekst i skogene. På grunn av gjengroing, høyere skoggrense og økt vekstperiode har vi mer skog i Hordaland nå enn vi har hatt i historisk tid. Dette vil trolig forsterke seg ytterligere i tiårene som kommer. Her er det muligheter til øke CO 2- -bindingen ved å styre gjengroingen ved å plante treslag som gir optimal produksjon. Det er imidlertid et stort kunnskapsmessig behov for å avklare hva slags skogsskjøtsel som klimamessig er gunstig og den interne karbonsyklusen i skog er ikke fullt ut forstått. Gode tiltak i skogbruket på lang sikt er å øke plantingen, både på nye arealer og høyere plantetetthet, samt benytte treslag med høy produksjon. Skogsjorda har bygget seg opp siden istiden. På grunn av vårt kalde klima forblir en god del av det organiske materialet i jorda, uten å brytes ned. Bare en mindre del av bundet CO 2 i skogen befinner seg i tømmerstokken. Mesteparten (4-5 ganger så mye) befinner seg i skogsjorda (fastmark og myr). I trær er det bundne karbonet fordelt på tømmerstokken, samt topp, røtter, kvist og nåler. Karbonsyklusen er veldig avhengig av temperaturen. En økning av middeltemperaturen gjennom året på 1 C er anslått å gi en økning på 10 % av frigitt CO 2 fra jorda. Alt CO 2 bundet i tømmer vil før eller senere bli frigjort ved nedbryting (forråtnelse/ forbrenning) av veden eller produktene. Oppbygging av store mengder tømmer vil gi tilsvarende store mengder utslipp senere. Alle tiltak i denne retning er således en utsettelse, men dette kan gi oss verdifull tid til å utvikle ny teknologi og omstille om til en mindre fossilbasert økonomi. 4 av 6
5 Hogst av gammel skog fører til en frigjøring av CO 2 til atmosfæren de første årene etter inngrepet, og som det tar tid for å kompensere. Frigivelsen av CO 2 fra skogsjorda øker ved hogst. Røtter, kvist og bar omdannes relativt fort. Bark og flis forbrennes. Samtidig er disse delene av skogen en stor energiressurs som bioenergi som bare i begrenset grad er utnyttet. Massevirkeandelen av tømmeret gir produkter som har kort levetid. Samtidig tar det lang tid før den nye skogen på feltet starter bindingen av CO 2 for alvor. Rask tilplanting med ny skog vil bidra til å begrense de negative effektene. Tilveksten er svært liten de første årene. Det mest kostnadseffektive klimatiltaket skogbruket på kort sikt kan bidra med innen produksjon av tømmer, er å øke skogens omløpstid med i gjennomsnitt år. Bindingen av CO2 i trærne øker med størrelsen på trærne. Ved hogst starter nedbrytingen av trevirke, hogstavfall, røtter og jordsmonn. Ved å utsette hogsten i gjennomsnitt år vil store mengder CO 2 være ivaretatt. Dette gir stor gevinst på kort sikt ved at direkte klimautslipp utsettes. Den nye skogen på foryngelsefeltet vil bruke tid før den på nytt binder tilsvarende mengder CO 2. Samtidig reduseres imidlertid mulighetene for å nytte tre til erstatning andre mindre klimavennlige materialer, slik at gevinsten av et slikt tiltak reduseres. Siden alt CO 2 som er bundet i trevirket på nytt vil bli frigitt når veden eller produktene forbrennes eller råtner, er det viktig at man i størst mulig grad satser på å produsere trevirke som har lang bindingstid. I praksis betyr dette at mest mulig av tømmeret må ha en kvalitet som kan benyttes til bygningsformål eller til andre produkter med lang levetid. Dette kan oppnås ved aktiv skogskjøtsel. Like avgjørende er det at trekonstruksjonene får godt vedlikehold slik at de blir stående lenge før de må skiftes ut. Et godt skogsvegnett er en viktig forutsetning for å drive effektiv skogskjøtsel, optimal produksjon og kan gjøre hogstinngrep mer skånsomme. 3) Klimavennlig fritid Hordaland fylkeskommune har en viktig rolle i kultur, friluftsliv og idrettspolitikken i fylket. Det bør være et mål for fylkeskommunen å bidra til at fritidsaktivitetene får redusert karbonavtrykk. Klimautslipp bør nyttes som et kriterium i kultur, idrett- og friluftslivarbeidet. Fylkeskommunen bør stimulere klimavennlige aktiviteter og nye anlegg bør lokaliseres der folk bor og ved knutepunkt for kollektivtrafikk. Ved støtte til ulike kulturanlegg må klimaeffekten vurderes i hele anleggets levetid; inkludert byggefase, driftsfase og i avfallsfasen. Tilgangen på viktige aktiviteter som idrettsanlegg, turveier og badeplasser i gang - og sykkelavstand fra hjemstedet vil redusere behovet for biltrafikk. Ved å skape attraktive kultur, idrett- og friluftslivtilbud i Hordaland fylke vil dette kunne gjøre det mindre nødvendig å reise langt for å få gode attraktive ferieopplevelser. De er også naturlig at Hordaland fylkeskommunene i sin søknadsbehandling vurderer og vektlegger klimaeffekten av de omsøkte arrangement/aktiviteter. Fylkeskommunen bør prioritere aktiviteter som er bærekraftige i et lavutslippssamfunn. 5 av 6
6 Anbefalte tiltak: Grønn etat vil spesielt trekke fram disse tiltakene: Jordbruk Jordvernet i fylket bør styrkes for å ivareta jordbruksarealer. Et varmere klima vil ha negativ effekt for mange av de områdene som i dag er viktige for global matvareproduksjon. Jordbruket på nordlige breddegrader vil få økt betydning. Produksjon av grønnsaker, frukt og korn prioriteres framfor kjøttproduksjon der dette er mulig. Etablering av anlegg for produksjon av biogass fra husdyrgjødsel vil ha meget god klimaeffekt ved at utslipp av metan og lystgass reduseres, og mindre klimavennlige energikilder kan erstattes. Nydyrking av myrjord bør unngås. Skogbruk Bioenergi fra skog har et meget stor potensial for oppvarming av bygg. All bruk av olje og gass til oppvarming kan erstattes med bioenergi. Byene og tettstedene i Hordaland bør egne seg godt for bioenergianlegg med befolkningskonsentrasjoner og produktive skogsområder. Det bør være et satsingsfelt for fylkeskommunen i samarbeid med næringslivet å bygge opp infrastruktur og langsiktige avtaler rundt bioenergi. Avvirkning av skog gir råstoff til produkter som kan erstatte produkter med høyere klimagassutslipp i produksjonen og over livsløpet. Økt bruk av tre i bygg og godt vedlikehold av trekonstruksjoner bør være et satsingsfelt. Gjengroingen bør styres med planting og skogskjøtsel. Gjengroingen med skog er klimamessig positivt, men av landskapshensyn bør likevel enkelte prioriterte områder holdes åpne. Økt skogplanting vil bidra til å øke karbonbindingen. Et godt skogsvegnett er viktig for skogbruket og for å gjøre klimabidrag fra skogbruket mulig. Kultur, friluftsliv og idretts-politikken Fylkeskommunen bør stimulere klimavennlige aktiviteter og nye anlegg bør lokaliseres der folk bor og ved knutepunkt for kollektivtrafikk. Ved støtte til ulike kulturanlegg må klimaeffekten vurderes i hele anleggets levetid; inkludert byggefase, driftsfase og i avfallsfasen. Med vennlig hilsen Grønn etat Sissel Lerum etatsleder Tom J. Sandahl seksjonsleder 6 av 6
Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerSkog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerLandbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
DetaljerSkog som biomasseressurs
Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må
DetaljerKlimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11
Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,
DetaljerLandbrukets klimabidrag
Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerKorn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø
Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerKlimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål
Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,
DetaljerHvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?
Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Klimaseminar, Norsk landbruksrådgivning 15. oktober 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse
DetaljerMyrenes rolle i klimagassregnskapet
Myrenes rolle i klimagassregnskapet Kunnskapsgrunnlag for nydyrking av myr Arne Grønlund Myr som karbonlager Verdens myrareal: Dekker 2-3 % av landoverflata Inneholder 1/3 av alt karbon i jord like mye
DetaljerKlimagasser fra norsk landbruk
Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene
DetaljerJordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund
Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund Hva er problemene? Myr slipper ut klimagasser Stortinget har vedtatt forbud mot nydyrking av myr Myr Økosystem med høyt grunnvannstand Nedbrytingen
DetaljerVåtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth
Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi
DetaljerKlimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien
Klimatiltak i landbruket Mære 21.11.2018 Svein Skøien Hvem er NLR? Eid av 29 000 bønder i hele landet 330 ansatte, 100 kontorsteder 10 sjølstendige regioner Tidligere: Forsøksringene Landbrukets HMS-tjeneste
DetaljerBEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE
RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef
DetaljerSt. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009
St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker
DetaljerEnergi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål
Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2
DetaljerNy stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen
Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil
DetaljerKLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund
KLIMAGASSER FRA JORDBRUK Arne Grønlund KLIMAGASSUTSLIPP FRA JORDBRUKET Mill tonn CO 2 -ekv Prosent Metan 2,75 Lystgass 1,89 CO 2 0,06 Sum 4,70 Andel av total 9 % CO 2 fra jord og myr 1,50 Sum 6,20 Andel
DetaljerPOTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT
1 POTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT Erik Joner NIBIO, avd. Jordkvalitet og Klima Erik.Joner@nibio.no OVERSIKT Dagens situasjon Hva skjer når planterester og møkk havner
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerKARBONLAGRING I JORD
KARBONLAGRING I JORD HVORDAN ØKE INNHOLDET AV ORGANISK MATERIALE I JORD? Erik Joner NIBIO, avd. Miljø og Naturressurser Erik.Joner@nibio.no OM KARBON I JORD Jord er et betydelig lager av C 2 OM KARBON
DetaljerHvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?
Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk
DetaljerKlima og skog de store linjene
Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
DetaljerKlimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket
DetaljerKlimagasser fra landbruket i Oppland
Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)
DetaljerEnergi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål
Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk
DetaljerKlimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-
DetaljerFNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene
FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
DetaljerJordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll
Jordbrukets utslipp av klimagasser Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Disposisjon Økologisk bærekraft Hvordan dannes drivhusgasser Drivhusgasser i landbruket Aktuelle tiltak for å redusere utslipp
DetaljerCO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund
CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel
Detaljer1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?
! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2
DetaljerEffektive dyrkingssystemer for miljø og klima
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord
DetaljerKlimatiltak i landbruket
Klimatiltak i landbruket Kalnes 31.10.2018 Svein Skøien, prosjektleder NLR Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formål: Utvikle bedre verktøy for å dokumentere og redusere landbrukets klimaavtrykk.
DetaljerForbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland
Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland Klimagasser? Klimagasser = gasser som bidrar til drivhuseffekten (oppvarminga av jorda). De tre viktigste er: Karbondioksid CO2, lystgass
DetaljerSkog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017
Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2
DetaljerJord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse
Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt
DetaljerSkog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif
Skog og klima Skog og Tre 2011 Elin Økstad, Klif Klifs rolle på skog og klima Årlig klimagassregnskap til FNs klimapanel utslipp/opptak Utrede tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
DetaljerKonsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter
Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk
Detaljer12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0
Landbruks- og matmelding for Telemark Klima og miljø (kr2_ & H 1ftoJ/ Utslipp av klimagasser Status for utslipp Beregnet utslipp av klimagasser fra jordbruket i Telemark er vist i tabell 1. Utslippene
DetaljerKlima- og energiplan Akershus
Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige
DetaljerEndringer i reglene om nydyrking - forbud mot nydyrking av myr - høringsuttalelse
Tønsberg kommune JournalpostID 17/59635 Saksbehandler: Hans Ivar Nesse, telefon: 33348643 Kommuneutvikling Endringer i reglene om nydyrking - forbud mot nydyrking av myr - høringsuttalelse Utvalg Møteddato
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerLandbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?
Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av
DetaljerJordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,
Jordbruk og klima Vilde Haarsaker, AgriAnalyse, 19.06.19 Klimagassutslipp Ressurser Produksjonsdyr Helse Dyrevelferd Kilde: «Kan jordbruket fø verden?» FNs klimapanel - globale utslipp AFOLU = jordbruk
DetaljerLystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking
Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt
DetaljerHvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?
Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Per Kristian Rørstad Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning
DetaljerErfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå
Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført
DetaljerHvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?
Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan bidrar skogen til økt CO 2 binding, og hva betyr skog- og trebruk i innlandet? Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Hva
DetaljerKunnskapsgrunnlag skog og klima, samt karbon i jordbruksjord i Trøndelag
Kunnskapsgrunnlag skog og klima, samt karbon i jordbruksjord i Trøndelag Utarbeidet på oppdrag for Trøndelag fylkeskommune av Hans Christian Brede, Skogselskapet i Trøndelag Januar 2019 Foto Stort bilde
DetaljerKlimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde
Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels
DetaljerSkogbruk og klimapolitikk
Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi
DetaljerKommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen
Kommunes rolle i et klimaperspektiv Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen Utfordringen: Vi har forpliktet oss sammen med EU etter
DetaljerHva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima
Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak
DetaljerSkogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver
Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene
DetaljerSkog og klima. Petter Nilsen
Skog og klima Petter Nilsen To viktige aspekter - Skogens potensial til å redusere CO 2 økningen - direkte opptak - produktsubstitusjon - Klimaendringens effekt på skogen -på økosystemnivå -som næringsvei
DetaljerKlimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO
Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO Klimagasser jordbruket Utslipp jordbrukssektoren Utslipp i arealbrukssektoren Utslipp- oppvarming- bygg og maskiner Hoveddelen av utslipp knyttet
DetaljerEnergi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
DetaljerJordbrukets utfordringer og løsninger
Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger
DetaljerUttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre
Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2010/1734-2 Saksbehandler: Elin Skard Øien Saksframlegg Uttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking Utvalg Utvalgssak Møtedato
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerKlimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling
Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter
DetaljerKommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012
Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Landbruk Oppsummering Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner
DetaljerVEIEN TIL BEDRE MATJORD
VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE
DetaljerSlam karbonbalanse og klimagasser
Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam
Detaljer«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»
Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av
DetaljerMyter og fakta om biodrivstoff
Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til
DetaljerBiokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar
Biokull Arne Grønlund og Daniel P. Rasse NJF-seminar 18.10.2010 Hva er biokull? Forkullede rester av biomasse F. eks. trekull og grillkull Produseres ved pyrolyse: Høy temperatur Lav oksygentilgang Svært
DetaljerINNSPILL TIL REGJERINGENS BIOØKONOMISTRATEGI
INNSPILL TIL REGJERINGENS BIOØKONOMISTRATEGI FEMTI TESER OM BIOØKONOMIEN NÅR KLIMAKRISEN FORSTÅS SOM ET LAGERSTYRINGSPROBLEM Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap 12.08.2015 1. Den klimapolitiske
DetaljerVerdens energikilder. Prognose forbruk IEA
Verdens energikilder Prognose forbruk IEA Klimagasser Kilde: Cisero, klima forklart Energi og klimaspørsmål viktig for landbruket? Landbruket produserer bioenergi erstatter olje redusert CO2-utslipp Energieffektivisering
DetaljerHvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser
Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert
DetaljerHusdyrhold i endra klima. Bioforsk Nord Tjøtta
Husdyrhold i endra klima nye utfordringer Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Husdyrhold i et endra klima Klimautsikter i nord Utfordringer og tilpasninger i for husdyrholdet i et endret klima Klimabelastninger
DetaljerKARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON
KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON -50-80% av karbonet i dyrka jord globalt er forsvunnet de siste 150 åra. -Usikkert hvor mye organisk stoff
DetaljerPlanteforsyning -Politiske føringer og signaler
Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Frode Lyssandtræ, Kystskogbruket, 8. juni 2016 Planting og planteforedling har en lang historie 2 Planting gjøres fortsatt for å bygge opp ny skog hos den
DetaljerKlimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene
Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad
DetaljerSkog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.
Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er
DetaljerKLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007
KLIMAREGNSKAP CO AVERØY KOMMUNE 7 Rapport utarbeidet av Averøy kommune ved miljøvernleder/skogbrukssjef Dag Bjerkestrand CO-ekvivalenter i tonn. Bakgrunn Som følge av forskningsrapporter som viser til
DetaljerKlimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene
LMDs konferanse om klima og landbruk Gardermoen, 3. juni 2009 Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Klimagasser: Karbondioksid-
DetaljerHOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?
HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? Per Kristian Rørstad Inst. for naturforvaltning, UMB Norsk senter for bioenergiforskning Fagdag i fornybar energi, UMB, 20. okt. 2011 MÅLENE FOR FORNYBAR ENERGI/KLIMA
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
DetaljerSkogbrukets sin rolle i klimasammenheng
Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Klimapolitikk bioteknologi bioproduksjon Plant trees - lots of them Nobelpris-vinner Al Gore La plantene redde verden Styreleder Johan C. Løken Presentasjon Island,
DetaljerKlimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren
Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak
DetaljerJostein Byhre Baardsen
Trebruk for bedre klima og verdiskaping Jostein Byhre Baardsen Adm. direktør Treteknisk Styreleder Treforsk Medlem Scientific Council, Forest Based Technology Platform Medlem av Skognæringens forskningsgruppe
DetaljerS K O G O G K L I M A. -En del av løsningen på klimaproblemet. S K O G o g K L I M A 1
S K O G O G K L I M A Skog -En del av løsningen på klimaproblemet S K O G o g K L I M A 1 Klimautfordringen sjon av klimagasser i atmosfæren. Dermed blir drivhuseffekten større, med global oppvarming som
DetaljerREGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
DetaljerKlima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009
Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før
DetaljerSkog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerHØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.
HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE TIL: FRA: MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO. PROSJEKTGRUPPA INDUSTRIELL CO2 FANGST VED BRUK AV BIOENERGI NORSKOG, AT-SKOG, FYLKESMANNEN
DetaljerEffekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI
Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211
DetaljerHvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
Detaljer20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?
20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no
DetaljerGrønn bioteknologi Fra sorte 2l grønne karboner Norsk Biotekforum 2. desember 2014. Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap
Grønn bioteknologi Fra sorte 2l grønne karboner Norsk Biotekforum 2. desember 2014 Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap Revidert nasjonalbudsjett 2014 «Skog spiller tre roller i klimagassregnskapet:
DetaljerFramtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
DetaljerMiljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal
Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK 6 Februar 2019 Stjørdal Click to edit Master title style Lystgass (N 2 O) Karbondioksid ( ) Metan (CH 4 ) Kilder til utslipp av drivhusgasser
DetaljerEffektive dyrkingssystemer for miljø og klima
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 169 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Avlinger, miljø- og klimaeffekter av høstkorn Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde
Detaljer