Petromaritim strategiplan for Tromsø kommune INNLEDNING INNSPILL FRA MØTER, SEMINARER OG WORK-SHOP... 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Petromaritim strategiplan for Tromsø kommune 2013-2018 1. INNLEDNING... 2 2. INNSPILL FRA MØTER, SEMINARER OG WORK-SHOP... 3"

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING INNSPILL FRA MØTER, SEMINARER OG WORK-SHOP Offentlig satsing på infrastruktur, med spesiell vekt på Grøtsund industrihavn: Den maritime næringen: Flyplass og flyrutetilbud: Kommunens strategiske tilrettelegging: Kompetanse: Samordning og koordinering Næringslivets utfordring og rolle REGIONAL SITUASJONSANALYSE Innledning Overordnede linjer Regionalt utgangspunkt og status Usikkerhetsfaktorer REGIONALE UTFORDRINGER LOKALE UTFORDRINGER OG MULIGHETER TROMSØ S STRATEGISK UTGANGSPUNKT VISJON, MÅLSETNING, STRATEGIER og TILTAK Visjon for Tromsø: Overordnet målsetning for Tromsø: Delmål: Fire strategiske satsingsområder: Tiltaksplan:

3 1. INNLEDNING Olje- og gassektoren er i dag en nøkkelsektor i norsk økonomi. Den står for vel en femtedel av verdiskapingen, nesten halvparten av eksportinntektene og en fjerdedel av statens inntekter. Virksomheten har gitt betydelige lokale og regionale ringvirkninger. Stadig flere felt og rørledninger er blitt satt i drift. Det er etablert nye driftsorganisasjoner, baser og ilandføringsanlegg, og flere oljeselskaper er kommet til. Det har vokst fram en omfattende leverandørindustri, som nå har nesten like stor omsetning internasjonalt som nasjonalt. Rundt næringen er det også bygd opp et bredt sett av støttetjenester. Disse omfatter alt fra forsyninger, renhold og avfallshåndtering til IT, finans og eiendomsdrift. I tillegg kommer satsingen på petroleumsrettet utdanning, forskning og forvaltning. Stadig mer av denne aktiviteten flyttes nå til Nord-Norge. Byrådet i Tromsø ønsker, generelt, en offensiv næringspolitikk som skal bidra til at det skapes flere bedrifter og nye arbeidsplasser i Tromsø. Kommunens næringsarbeid, også mot petromaritim sektor, skal innrettes slik at kommunen blir en bedre tilrettelegger for fremtidens næringsliv, og samtidig fremmer en politikk med bedre rammevilkår for næringsdrivende. Kommunestyret i Tromsø kommune vedtok i sak 193/11 at byrådet skal fremme sak vedr. utarbeiding av en såkalt petromaritim strategiplan for kommunen. Denne planen skal dekke utviklingen av petroleumsnæringen, sett sammen med den maritime næringen i kommunen, og skal bidra til utviklingen av en petromaritim næringsklynge i Tromsø. I denne sammenheng vil Tromsø Havn KF være en viktig strategisk aktør for å nå Tromsø og nasjonens mål for nordområdepolitikken. Infrastrukturtiltak er spesielt viktig i denne sammenheng. Aksen Langnes lufthavn Breivika Grøtsund industriområde har en avgjørende betydning mht. utvikling av en petromaritim næringsklynge i Tromsø. I utarbeidelsen av den petromaritime planen har det blitt gjennomført samtaler med, og utvekslet dokumenter med sentrale næringsaktører som Tromsø Havn KF, Troms fylkeskommune, organisasjoner som NHO, Næringsforeningen i Tromsø-regionen, bedrifter lokalt (spesielt fra Energiklynge Nord), næringsmiljøer som er under etablering i byen, samt Universitetet i Tromsø (UiT). Deltakelse på ulike seminarer og konferanser relatert til olje- og gassektoren har også blitt gjennomført. I tillegg har innspill fra internasjonale aktører gitt viktige føringer mht. hvordan Tromsø skal posisjonere seg innen olje- og gassektoren i årene framover. Det foreliggende plandokumentet trekker derfor opp en strategi for å skape større ringvirkninger av olje- og gassvirksomheten i Tromsø-regionen. Plandokumentet viser først til de innspill som er gitt fra ulike offentlige og private aktører innen sektoren, og viser deretter til den økende interessen for petroleumsundersøkelser og olje- og gassutbygging i nord. Deretter følger en analyse av de overordnede utviklingslinjene, beslutningsstrukturene og regionale forutsetningene. De neste delene tar for seg sentrale usikkerhetsfaktorer og utfordringer. Avslutningsvis defineres en visjon, målsetninger, strategiske prioriteringer og tiltak. 2

4 Målet med strategiplanen er å gjøre Tromsø i stand til å ta en hovedrolle innen utviklingen av olje- og gassektoren i nord, utvikle kommunen til et attraktivt og foretrukket etableringssted for større virksomheter, samt å videreutvikle Tromsø som kompetanse- og logistikknutepunkt for nordområdene. Infrastruktur og arealtilrettelegging er viktige elementer i denne sammenheng. Vel så viktig vil det imidlertid være å utvikle Tromsø som en god vertskommune både for folk og næringsliv. 2. INNSPILL FRA MØTER, SEMINARER OG WORK-SHOP En lang rekke aktører, fra både privat og offentlig sektor har gjennom møter, samtaler, seminarer, konferanser, work-shops og skriftlige innspill, bidratt både mht. situasjonsbeskrivelsen, samt gitt forslag til strategisk posisjonering og tiltak. Innspillene kan oppsummeres i følgende punkter: 2.1. Offentlig satsing på infrastruktur, med spesiell vekt på Grøtsund industrihavn: Aksen Langnes Breivika (inkl. havn/industriområde, kompetansemiljø- og utvikling ved UiT og Arktisk senter) Grøtsund industrihavn er bærebjelken mht. utviklingen framover. En rask utbygging og utvikling, samt arealtilrettelegging på Grøtsund, er svært viktig. Det understrekes fra høyt kompetente miljøer, både nasjonalt og internasjonalt, at det offentlige / en institusjonell eier 1, må stå som eier av selve industriområde. Dette er viktig for å sikre uavhengighet og etableringsfrihet. Videre, så utpekes Tromsø som det eneste lokaliseringssted i nord med en tilfredsstillende infrastruktur for større etableringer. I denne sammenheng er det viktig å være klar over at den viktigste etableringsmagneten er de store nasjonale og internasjonale aktørene, som nå ser for seg at de må etablere seg i nord. Disse aktørene trekker til seg en rekke underleverandører, som igjen ønsker samarbeid med lokale bedrifter. Denne utviklingen er allerede i gang. Fra mange hold meldes det om at store bedrifter er på vei, eller vurderer etablering i Tromsø. De samme bedriftene er, selvfølgelig, også i kontakt med andre mulige etableringssteder i nord. Utbyggingen på Grøtsund, samt regulering av andre næringsarealer, er derfor en meget viktig faktor mht. valg av Tromsø som etableringssted. I det store bildet er også en klarere sektorinndeling av havnene viktig ikke minst mht. utvikling av næringsklynger. Det foreslås at hurtigrute- og cruisetrafikk legges til Tromsø sentrum. Videre, så må all logistikk, fryseri og servicefunksjoner for fiskerinæringen legges til Breivika, mens Grøtsund industrihavn utvikles iht. NTP / nasjonale mål og strategier, noe som også må forplikte sentrale myndigheter økonomisk. Det understrekes i denne sammenheng at man gjennomgående må tenke næringsklynger, dvs. en samling av kompetanse og servicefunksjoner, slik at det utvikles svært effektive logistikksystemer. Som en del av denne klyngetenkingen, er det et bredt ønske om å få Energiklynge Nord 2 og Tromsø Mekaniske AS inn på Grøtsund industrihavn. 3 1 Som Tromsø kommunen ved Tromsø Havn KF 2 Et Troms-basert bedriftsnettverk som tar sikte på å delta i olje & gass-markedet i Norge, samt se på mulighetene i Russland. Dette innebærer å utrede mulighetene for å få oppdrag sammen med medlemmene i gruppen, forsterke etterutdanning og igangsette kompetanse økende samarbeid, øke samarbeid mellom medlemmene og andre organisasjoner i Nord Norge/andre regioner, sikre klyngeeffekt gjennom aktivt samarbeid med det offentlige og 3

5 I dette bildet er det viktig at Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Tromsø Havn samordner sine strategier og fremtidsplaner, og samarbeider med næringslivet både regionalt og nasjonalt. Nøkkelfaktoren er Grøtsund industriområde. Dette utviklingsarbeidet utføres av Tromsø Havn, men behovet for økt involvering av partnere påpekes. Det er også viktig med kunnskapsinnhenting i en tidlig fase, for blant annet å sikre at utviklingen er i tråd med den teknologiske utviklingen på sokkelen. Det påpekes et behov for å utvikle Grøtsund på en måte som legger til rette for vekst både hos de store aktørene, og blant lokale og regionale bedrifter. Vedlikehold og service på subseainstallasjoner og rigger, samt tjenester knyttet til infrastruktur og maritime operasjoner er viktige satsingsområder i denne sammenheng. Grøtsund industriområde er med sin nærhet til bysenteret og Breivika havn, sin store arealtilgang og maritime kvaliteter, et ideelt industrielt og logistikkmessige knutepunkt også for den økende olje- og gassvirksomheten i Barentshavet og Nordvest-Russland. I denne sammenheng understrekes Tromsø kommunes store ansvar for at dette området, også i et årsperspektiv, skal kunne fylle rollen som logistikknutepunkt for nordområdene. Viktigst i denne sammenheng er at kommunen, gjennom arealplaner for de tilliggende områdene, sikrer denne utviklingen. Videre, så er det helt nødvendig at man unngår etableringer på Grøtsund, som like godt kan skje på andre steder i byen. Dette betyr at en parallelt med å tilrettelegge for etableringer på Grøtsund, må forsere arbeidet med å klargjøre alternative industriområder. I et 30-årsperspektiv må det tilrettelegges 3 ganger mer industriareal, enn de 1240 dekar 4 som er tilgjengelig i dag. Bl.a. utpekes Tromsdals-fyllinga som et meget velegnet område til dette formålet. Et annet vesentlig punkt er at utviklingen går raskt. Mange aktører i nord posisjonerer seg nå mht. den omfattende utviklingen som kommer. Grunnet sin svært fordelaktige beliggenhet, oppfordres Tromsø i denne sammenheng til å markedsføre seg som rigghavn. Både havna i Breivika, og den nye industrihavna på Grøtsund, er velegnet til slike aktiviteter. I løpet av 2013 og 2014 skal bl.a. mange rigger inn til klassifisering og større serviceoppdrag. Tilbakemeldingene, spesielt fra oljeselskapene, er at hvis ikke Tromsø er klar til å ta i mot denne typen oppdrag da, vil regionen også tape det meste av slike oppdrag i framtida. Derfor påpekes det at; «toget går nå», og det er nå vi kan tilrettelegge for en positiv utvikling lokalt. forskningsmiljøer, samt være premissgiver og aktiv vedrørende utforming av Grøtsund industrihavn. Følgende bedrifter er medlemmer i bedriftsnettverket: JM Hansen AS (Tromsø), Spider Industrier AS (Tromsø), Maritim Sveiseservice AS (Tromsø), Teknor AS (Harstad), Imes AS (Tromsø), KGS Systemer AS (Tromsø), Mudenia Elektro AS (Kirkenes og Hammerfest), Troms Kraft Entreprenør AS (Tromsø), Tromsø Mekaniske AS, Tromsø Havn, Kuldeteknisk AS (Tromsø og Finnsnes), Refa Fløystad Group AS, Norut (Tromsø) og Kunnskapsparken Nord AS (Harstad) 3 Troms fylkeskommune har allerede bevilget 50 millioner kroner fra RUP-/RDA-midlene til dette formålet. Dette er midler som inngår som del av den totale finansieringen av Grøtsund industrihavn. 4 Dette tallet inkluderer vel 1000 dekar på Grøtsund, samt 240 dekar reserveareal i Breivika- og Skattøra-området. 4

6 Når det gjelder investeringer og eierskap på Grøtsund, er det en klar oppfatning av at Tromsø Havn må fylle begge disse funksjonene. Både veier inn på industriområdet, selve kaianlegget, samt sentrale og større deler av de bakenforliggende arealene må derfor være offentlig eid. Gjennom kommunalt eierskap kan området utnyttes til andre funksjoner også i framtiden. Omkvedet er at denne infrastrukturen må på plass, og da vil alle komme til Tromsø. Infrastruktur gir konkurransekraft, og det må investeres i denne infrastrukturen. Samtidig er det viktig å jobbe strategisk opp mot både oljeselskapene og de store kontraktørene, fordi førstnevnte ofte setter krav til lokalisering av bedrifter som skal drive vedlikehold, og sistnevnte er de som inngår allianser med lokale bedrifter. Videre, så vil det være lite hensiktsmessig med bebyggelsesplaner på Grøtsund. Næringen krever fleksibilitet, og selskaper flytter inn og ut av slike områder i tråd med oppdragsmengde og plassering. I denne sammenheng er det viktig at de private selskapene kan konkurrere fritt på den offentlige infrastrukturen. Disse selskapene vil ha ulike arealmessige behov, avhengig av størrelsen på oppdragene. Det bør derfor ikke bygges for mange faste installasjoner for nært opp til havneområdet. Bygging av haller o.l., gir mer fleksibilitet, og kan raskt flyttes ved behov. Også kontorlokaliteter bør eies av det offentlige, og heller leies ut til leietakerne i området. Ulike typer tilbakekjøpsavtaler kan være ett alternativ til dette, der operatører på området bygger, og selger lokalene tilbake til grunneier. Hovedtendensen viser at private aktører bygger langt rimeligere enn det offentlige. Kommunikasjonsmessig bør man strategisk snakke om utvikling av et logistikknutepunkt, og ikke et industriområde på Grøtsund Den maritime næringen: Den maritime næringen vi har går hand i hand med utviklingen innen petroleumsnæringen, og er en forutsetning for lokal næringsutvikling innen denne sektoren. De fleste av selskapene i Energiklynge Nord kommer fra denne sektoren, og disse selskapene er en forutsetning for at vi lokalt skal få utviklet en leverandørindustri regionalt Flyplass og flyrutetilbud: Flyplassutvidelse og arbeid for ruteutvidelse mot Avinor og ulike flyselskaper er viktig. Tromsø har Nord-Norges største lufthavn. I 2012 håndterte lufthavnen i overkant av 1,9 millioner passasjerer, og lufthavnen er i ferd med å nå sin kapasitetsgrense. At Tromsø lufthavn gjøres i stand til å møte regionens- og næringslivets behov på kort og lang sikt, er avgjørende for å sikre gode bo- og næringsforhold, rekruttering av kompetent arbeidskraft, og for å understøtte reiselivsnæringens positive utvikling. I september 2012 ble flyplassutvalget i Tromsø konstituert. Flyplassutvalgets deltakere inkluderer Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Avinor. Gjennom mobilisering og synliggjøring skal flyplassutvalget bidra til nødvendig opprustning og utvikling av infrastrukturen, og trafikkutviklingen ved Tromsø lufthavn. Utvikling av Tromsø lufthavn er en ubetinget prioritet for å understøtte den positive utviklingen i Tromsø og landsdelen. 5

7 2.4. Kommunens strategiske tilrettelegging: Kommunen har en meget viktig rolle mht. utvikling av bolyst og attraktivitet, som f.eks. tilrettelegging for boligutbygging, etablering av (internasjonal) barnehager, internasjonal skole, mottaksordninger for folk og bedrifter, samt satsing på idrett og kultur. Kommunen bør lage en infrastruktur- og demografianalyse, som dekker alt fra vei, arealer til boligformål, skoler, industri etc. Ringvirkningsanalyser, basert på erfaringer fra andre steder med høy vekst innen petroleumsnæringen, tilsier at Tromsøs befolkning kan øke med opp mot innbyggere i løpet av 10 år hvis utviklingen innen olje- og gassektoren blir som tiltenkt. 5 Store selskaper er på vei, og dette har synergieffekter: Når de store selskapene kommer, så følger de små etter. Tromsø kommune oppfordres til å arrangere workshoper / danne arbeidsgrupper og utarbeide en NOUlignede dokument der vi ser på det veldig lange løp og etablerer en visjon for framtidens Tromsø. 6 Mht. profilering av Tromsø, så må det lages en felles strategisk kommunikasjonsplan, og det må drives felles markedsføring i tiden framover, der kommunen, fylkeskommunen, UiT, NHO, NFTR, Tromsø Havn m.fl. deltar. Vi må også bli bedre på samarbeid lokalt og regionalt, og bidra til å snakke opp andre steder i Nord-Norge, og håpe at de gjør det samme med oss. Hovedpoenget i er at alle skal kunne nyte godt av sine fortrinn, og fremme disse overfor aktuelle operatører eller kontraktører. I den utviklingen som nå skjer innen petroleumsnæringen og innen maritim sektor, er det plass til alle. For Tromsøs del er det viktig å invitere til et bredt samarbeid med nabokommuner, samt miljøene på Skjervøy, i Harstad og Narvik, samt Hammerfest, Alta, Kirkenes, Honningsvåg og Russland. Dette kan utvides til et bredt samarbeid i nord, som omfatter hele landsdelen og Barentsregionen Kompetanse: Kommunen har en viktig rolle mht. å legge press på utdanningsinstitusjonene for økt satsing på ingeniørutdanning og etablering av Arktisk Senter. Kommunen bør også tidlig i skoleløpet rette fokus mot kompetanse innen energi og maritim virksomhet - f.eks. med utdanningsmesser på ungdomskolen. Imidlertid, så er det ikke bare behov for ingeniører. Rundt 70 % av jobbene innen sektoren er relatert til mer operativt arbeid, 7 der det er naturlig å bygge videre på den kompetansen som eksisterende bedrifter har. Utdanning på videregående skolenivå er ofte tilstrekkelig, og på dette feltet er dialogen med fylkeskommunen viktig. Videre, så må det legges press på høyere myndighetsnivåer for at de skal bidra til den nødvendige kompetanseutviklingen. En foresightanalyse vedr. hvordan utviklingen går, og mht. hvor man vil være f.eks. i 2040, må gjennomføres. 5 Uttalelser i forbindelse med møter og samtaler med Aker Solution, Tristein AS, Johan P. Barlindhaug m.fl. 6 I denne sammenheng har kommunen blitt anmodet om å se Georgetown i Texas 100-årsplan. En annen inngang er å se på hva Trondheim kommune gjorde da de skulle rullere kommuneplanen: De inviterte NTNU studenter innen fag som ingeniør, jus, miljø etc. til å lage utviklingsscenarier. Opplegget var lagt opp som en konkurranse. I tillegg fikk kommunen mye gratistjenester. 7 Dokumentert i en rapport fra Rystad AS i

8 Som en del av denne kompetanseutviklingen, foreslåes det også at det utarbeides en kompetanse- /FOU-strategi likt det som er laget i Rogaland og Trøndelag. I tillegg foreslås det at det etableres lokale / regionale rekrutterings- og traineéordninger Samordning og koordinering Det det påpekes et sterkt behov for koordinering av de ulike miljøene i Tromsø. Det er i dag mange konstellasjoner, som hver har sine nettverk og kontakter. Det blir viktig å koordinere disse miljøene i fremtiden og skape tillit mellom aktørene. Dette må de nye strategiene som vedtas i de offentlige institusjonene også fokusere sterkt på. Tromsø kommune bør ta en sterkere lokal koordineringsrolle. Et viktig koordineringsområde er vedlikeholdsoperasjoner for borerigger. For å operere i Barentshavet er det spesielle krav til at riggene skal være rustet for arktiske forhold. Pr i dag er det bare 4 riggeiere som har rigger godkjent for Barentshavet. Noen av disse har Tromsø-miljøet dialog med i dag, mens mot andre må dialogen forsterkes. Denne typen vedlikeholdsoppdrag vil ha stor økonomisk betydning for næringslivet lokalt. Et nærliggende eksempel er serviceoppdraget på riggen Polar Pioner. Beregninger viser at ulike leverandører, gjennom dette Transocean-oppdraget, la igjen vel 46 mill. kroner lokalt. Vedlikeholdsoppdraget var hverken en såkalt klassing eller storservice, der oppdragsmengdene er atskilling større Næringslivets utfordring og rolle Bedriftene i regionen må oppfordres til å satse på å bli leverandør til petroleumssektoren. Dette vil kreve at man forbereder seg og kvalifiserer seg for oppdrag. Her er det også viktig og nødvendig at man tenker strategisk samarbeid med bedrifter nasjonalt og internasjonalt som allerede har sertifiseringer, erfaring og referanser fra bransjen. Mulighetene for næringslivet er store i en global bransje, og det næringslivet blir gode på i Tromsø kan de også bli gode på i resten av verden. 3. REGIONAL SITUASJONSANALYSE 3.1. Innledning Nord-Norge kom relativt seint med i olje- og gassvirksomheten. De første blokkene i Nordsjøen ble utlyst i Nord for 62. breddegrad ble det først lyst ut blokker ved 5. konsesjonsrunde i 1979, men de store innledende forhåpningene ble raskt omgjort til skuffelser. De få funn som ble gjort, besto i hovedsak av gass, som det ikke fantes teknologiske utbyggingsløsninger eller avsetningsmuligheter for. Det ble heller ingen regularitet i letevirksomheten. Den ble opprettholdt i Norskehavet, men i Barentshavet ble det full stopp i Interessen tok seg noe opp fra slutten av 1990-tallet med nye borekampanjer. Norne, som ble funnet i 1992, ble satt i produksjon i 1997, og i 2002 ble utbyggingen av Snøhvit godkjent. Snøhvit-utbyggingen skapte nye forventninger rundt olje og gass i landsdelen. Forventningene ble skrudd ytterligere opp da regjeringen i 2005 lanserte nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde. 7

9 Det er først de siste årene at olje- og gassvirksomheten i nord har begynt å få et større omfang og et mer langsiktig perspektiv. Letevirksomheten er blitt kraftig utvidet, det er gjort nye funn, og flere felt er i ferd med å komme i drift. Norne har fått nye satellitter. Marulk og Skuld settes i drift i Skarv og Goliat er også snart i produksjon. Deretter følger Aasta Hansteen (tidligere Luva) og flere andre prosjekter. En viktig milepæl var funnene av Skrugard og Havis. Samtidig har delelinjeavtalen med Russland skapt et nytt stort leteområde mot øst. Jfr. anslag som analysebyrået Rystad Energy AS har gjort, forventes det en mangedobling av aktiviteten fremover for regionen. Basert på funn som allerede er gjort, og nye funn på lengre sikt, anslås verdi pr. år å øke fra 30 milliarder i 2012 til 300 milliarder i Også området rundt Jan Mayen skal åpnes, og det er satt i gang en kunnskapsinnhenting som skal kunne inngå i en eventuell prosess for åpning av Lofoten og Vesterålen. Denne aktivitetsøkningen på norsk side skjer parallelt med en tilsvarende økning på russisk side. Leting og utbygging blir prioritert både på Jamal-halvøya, i Karahavet og i Barentshavet. Dette vil bety økt utskiping og omlastingsaktivitet. Det vil også bli enda viktigere med et tett industrielt og forvaltningsmessig samarbeid på tvers av grensene. I tillegg er det en stigende internasjonal interesse for Arktis. Det fokuseres på klima- og miljøendringene, regionens naturressurser og nye sjøruter. Vi ser derfor nå konturene av en utvikling som vil omforme hele regionen og gi olje- og gassnæringen en langt mer framskutt plass enn tidligere Overordnede linjer Målet med den norske olje- og gassvirksomheten var i utgangspunktet var å sikre nasjonal kontroll, bygge opp et integrert oljemiljø og fremme en verdiskaping som kom hele det norske samfunnet til gode. Dette skulle sikres gjennom lovgivning, skattesystem, oppbygging av en nasjonal forvaltning og etableringen av Statoil som statens operative redskap. Liberaliseringen av olje- og gassnæringen på 1990-tallet hang sammen med inngåelsen av EØS-avtalen, og derav fjerning av alle ordninger som diskriminerte på nasjonalt grunnlag. Disse omleggingene har skapt nye vilkår for regioner som kommer seint med i den norske olje- og gassvirksomheten. Mens oppbyggingen på Vestlandet skjedde med en massiv politisk drahjelp, kan ikke Nord-Norge regne med å bli tilgodesett på samme måte. I dag er det blitt langt viktigere å opprettholde produksjonsnivået på norsk sokkel, støtte opp om den norske olje- og leverandørindustriens internasjonalisering og sikre de statlige oljeinntektene. Terskelen for deltakelse er også blitt mye høyere. Da Harstad tidlig på 1970-tallet ble utpekt som hovedbase for den framtidige oljevirksomheten i nord, var det fordi byen hadde en verkstedindustri. Oljeutbygging var ensbetydende med store stål- og betongkonstruksjoner. I dag er det avanserte undervannsløsninger, flerfasetransport og flytende produksjons-, lagrings- og losseenheter (FPSO) som dominerer bildet. Produksjonen av borerigger og flytere er i stor grad flyttet til utlandet. Det er de mest spesialiserte og kunnskapskrevende delene som er beholdt i Norge. Her har verfts- og ingeniørselskapene sør i landet skaffet seg et stort forsprang. En annen viktig forskjell mellom

10 tallet og i dag er at klima- og miljøhensyn nå blir vektlagt langt sterkere, og at kompetansen innen kaldt-klima-teknologi har gjort store framskritt. Den norske oljeproduksjonen er nesten blitt halvert siden toppåret Gassproduksjonen har økt, men etter 2020 forventes det et fall også i gassproduksjonen. Det vil derfor bli ledig kapasitet i det norske transportsystemet for gass, hvor det allerede er investert 260 milliarder kroner i nærmere 8000 kilometer rør. Dette er verdens lengste rørnett til havs, og 20 prosent av Europas import av naturgass kommer fra Norge. For å kunne opprettholde leveransene og utnytte kapasiteten i det rørnettet som er bygd, foreslår Gassco å forlenge transportsystemet til Barentshavet, helt opp mot grenseområdet til Russland og videre mot Svalbard. I den statlige petroleumspolitikken legges det nå vekt på å øke utvinningen fra felt i drift, å få bygd ut ressursene i funn som ikke er besluttet utbygd, å opprettholde leteaktiviteten i areal som er åpnet, og å sørge for åpning av nye områder. Tilgang til nye lete- og utbyggingsområder er også en hovedsak for oljeselskapene. Områdene i nord, som lenge har vært definert som et reserveareal, står derfor øverst på ønskelisten. Ifølge Oljedirektoratet ligger mulighetene i nord. Oljedirektoratet mener at 20 prosent av ressursene på norsk sokkel ennå er uoppdaget, og av disse befinner to tredjedeler seg i områdene fra Lofoten og nordover. Det tidligere omstridte delelinjeområdet og Barentshavet Nord er da ikke tatt med. Innen petroleumsvirksomheten er det oljeselskapene som er i førersetet. De samlede investeringene på norsk sokkel var i 2011 på 146 milliarder kroner, og for 2012 er de anslått til å bli rekordhøye 186 milliarder kroner. Oljeselskapene skaper derfor gjennom leting, utbygging og drift et omfattende marked for ulike leverandører av varer og tjenester. Med mange felt i drift er de samlede driftskostnadene i dag høyere enn investeringskostnadene i forbindelse med nye utbygginger. Leverandørene inngår i et hierarki, der noen selskaper får hovedkontraktene, mens andre er underkontraktører i flere ledd. Oljeselskapene har ofte langvarige relasjoner til utvalgte samarbeidspartnere, som de har rammeavtaler med. Det finnes flere kontraktsformer med ulike grad av integrasjon mellom oppgavene som skal utføres. Bedrifter som skal levere til oljesektoren, må være godkjent og sertifisert etter Achilles sitt kvalifiseringssystem Regionalt utgangspunkt og status Nord-Norge har under 10 prosent av landets befolkning, og er en landsdel preget av store avstander og spinkle næringsmiljøer, med begrenset kompetanse og kapital. Petroleumsaktiviteten er likevel i ferd med å få et visst fotfeste i nord. Statoil opprettet kontor i Harstad allerede i Kontoret har hatt leteavdeling for de nordlige områdene og driftsansvaret for Norne og Snøhvit. Nylig er det blitt oppgradert til et fullverdig driftsområde for Nord-Norge. Oljeselskapene Total og Det Norske Oljeselskap er også etablert i byen, og det samme er Oljedirektoratet, som har vært til stede siden I tillegg har vedlikeholds- og modifikasjonsselskapet AIBEL nylig etablert seg i Harstad. På Melkøya har Statoil driftsorganisasjonen for Hammerfest LNG. Til sammen har Statoil vel 550 ansatte på Melkøya, inkl. andre ansatte og innleid personell. ENI Norge har opprettet, og bygger nytt regionskontor i Hammerfest, der driftsorganisasjonen for Goliat blir lokalisert. I første omgang vil vel 60 personer være på plass ved produksjonsstart i I Sandnessjøen har BP opprettet kontor og en 9

11 driftsstøtteenhet for Skarv. BP har personer ansatt ved sitt kontor og tar sikte på å styre all sin basevirksomhet i Norge fra Sandnessjøen. I tillegg kommer selskapene Dong og North Energy i hhv. Tromsø og Alta. Deler av nordnorsk næringsliv har klart å vinne innpass i olje- og gassnæringen. Leverandørnettverket Petro Arctic har spilt en aktiv rolle med sikte på å mobilisere til deltakelse. Ifølge den siste Levert-rapporten fra Kunnskapsparken Bodø var det i 2011 til sammen 211 nordnorske bedrifter 9 som hadde petroleumsrettede leveranser for i alt 3,75 milliarder kroner. Dette tallet inkluderer omsetningen til de store sørnorske og utenlandske selskapene som har vedlikeholds- og modifikasjonskontraktene for Norne og Snøhvit, noe som tilsier at andelen til de etablerte små og mellomstore bedriftene i landsdelen er langt lavere. Kun en håndfull av disse er spesialisert på petroleumsrettede varer og tjenester og har olje- og gassnæringen som et viktig marked. Blant bedriftene som har oppnådd leveranser, finner vi Momek, Miras, Aqua Rock, Rapp Bomek, Bodø Elektro, Norlense, Noweco, Mercur Solutions, Polarkonsult, Troms Offshore, NOFI, Vacumkjempen Nord-Norge, Perpetuum, Kraemer Offshore, Barlindhaug Consult og Akvaplan-NIVA. Troms fylkes andel av dette markedet utgjør vel 490 mill., der Tromsø alene har en omsetning på 309 mill. Snøhvitutbyggingen var et springbrett for flere av disse. Et annet viktig vendepunkt var V&Mkontraktene for Snøhvit og Norne, der Statoil stilte krav om lokal tilstedeværelse og bruk av nordnorske underleverandører. BP har gjort det samme for Skarv, og ENI Norge stiller tilsvarende krav når det gjelder Goliat. Dette har igjen ført til dannelsen av nye samarbeidsallianser mellom nordnorske bedrifter. Et annet nytt trekk er at et økende antall store oljeserviceselskaper etablerer seg i landsdelen. Aibel, ABB, BIS Industrier, Reinertsen, Apply Sørco, Oss-nor, Aker Solutions, Halliburton, Baker Hughes og MI Swaco har alle etablert seg i Hammerfest. Til sammen har de planer om å ansette flere hundre personer. I Harstad har Aibel bygd opp et kontor med 70 ansatte. Vi finner også bl.a. Bergen Group, Baker Hughes og Weatherford. I Tromsø er Aker Solutions i ferd med å bygge opp et stort kontor med ansatte. I tillegg har Tromsø Havn KF inngått avtaler med ASCO (internasjonalt ledende operatør innen drift av forsyningsbaser og levering av logistikktjenester), los InterMoor (leverandør av fortøyningstjenester til borerigger og andre offshore operasjoner) og Tristein (tilbyr tjenester innen komplekse marine operasjoner). De store selskapenes inntog har til dels skjedd gjennom oppkjøp av etablerte nordnorske bedrifter. I Tromsø har Multiconsult overtatt Barlindhaug Consult, og Troms Offshore er blitt solgt til investeringsselskapet HitecVision. For de nordnorske bedriftene har oppkjøpene gitt tilgang på kapital, kompetanse og nettverk, og muligheter for ekspansjon på nye markeder. Det er også bygd ut en basestruktur i nord. Denne var i sin tid politisk bestemt. Oljeselskapene som opererte i nord, var pålagt å være med på å finansiere basene. I dag er alle de viktigste basene 9 Hvorav 106 i Nordland, 51 i Troms, og 54 i Finnmark. Dette er en økning på 22 bedrifter siden 2010-undersøkelsen. I Nordland har antall leverandørbedrifter økt med 20, mens antall bedrifter med leveranser har vært mer stabil i Troms og Finnmark. 10

12 overtatt av baseselskaper med hovedsete utenfor landsdelen. Det satses også på utbygging av nye baser og servicehavner. I tillegg til Tromsø Havns utbygging på Grøtsund, som også vil kunne fungere som offshorebase, finnes Polarbase i Hammerfest og Norbase i Harstad, der NorSea Group er operatør. Videre, så er Helgelandsbase, Vardø Barents Base og Kirkenesbase er knyttet til søsterselskapet Coast Center Base (CCB), der NorSea Group eier halvparten av aksjene. ASCO Norge fikk basekontrakten med BP i Sandnessjøen og bygger ut oljebase på Horvnes og prosjekt- og industriområde på Strendene. ASCO, i samarbeid med Tschudi Shipping, har også etablert ASCO Arctic Base på Skjervøy, i Hammerfest og i Kirkenes. I Kirkenes planlegges Kirkenes Industrial & Logistics Area (KILA) ved den såkalte Slambanken. En rekke bedrifter har etter hvert etablert seg på de nordnorske basene. Et fellestrekk ved basene er at en god del bedrifter kommer og går, avhengig av oppdragsvolum og tildeling av kontrakter. Basene er likevel et viktig samlingssted. De er også knutepunkter i oljevernberedskapen, der det er bygd ut depoter og flere opplærings- og øvelsessentre. I tillegg har ENI Norge, Statoil, NOFO og Fiskarlaget Nord har inngått avtale om at rundt 30 fiskefartøyer i Finnmark skal involveres i den kystnære oljevernberedskapen. Den økende interessen for olje, gass og nordområdene har gitt ringvirkninger langt ut over det som fanges opp ved å fokusere på leveranser og direkte støttefunksjoner. Petroleumsvirksomheten og de forventningene som nå er skapt, har gitt vekstimpulser på en rekke andre områder. Det bygges barnehager, skoler, boliger og kulturhus. Strømforsyningen rustes opp, og nye næringsområder og kontorbygg kommer til. Det er vekst innenfor bygg og anlegg, varehandel, transport, hoteller og konsulentvirksomhet. Selskaper som Acona, Rambøll, Sweco, COWI, Norconsult og Asplan Viak har økt sin tilstedeværelse i nord. Til sammen understreker dette behovet for god samordning og godt samarbeid i Nord-Norge. Minst like viktig er kompetanseoppbyggingen knyttet til utdanning, forskning og forvaltning. I alle de tre nordligste fylkene har det blitt satset på å styrke de petroleumsrettede fagutdanningene. Her har oljeselskapene og de største leverandørbedriftene i mange tilfeller vært viktige støttespillere for å kunne bedre egen rekruttering. Stangnes videregående skole i Harstad tilbyr videregående opplæring i brønnteknikk, og alle de høyere utdanningsinstitusjonene har profilert seg sterkere i retning av olje, gass og energi. Det er etablert en rekke nye utdanningstilbud både på bachelor- og masternivå. Universitetet i Nordland har startet master i energiledelse, Høgskolen i Narvik har et bredt tilbud av ingeniørutdanninger og spesialisering i prosessteknologi innenfor olje og gass, mens Universitetet i Tromsø (UiT) tilbyr utdanning i realfag, som geologi, fysikk, og energi, klima og miljø, ingeniørutdanninger innen prosess- og gassteknologi, automasjon, sikkerhet og miljø, samt innen økonomi, prosjektledelse og energirett mm. Universitetet i Tromsø har utdannet over 200 geologer og geofysikere. Ca. 2/3 av disse arbeider i dag i petroleumsindustrien. Gjennom den såkalte Y-veien samarbeider HiN og UiT om en utdanningsform der folk med yrkesfaglig utdanning og relevant fagbrev kan ta ingeniørutdanning. Nye forskningsprosjekter, forskningsgrupper og senterdannelser har også grodd fram, delvis sponset av oljeselskapene. Universitetet i Nordland har opprettet sitt Nordområdesenter, og Universitetet i Tromsø har flere relevante sentre eller prosjekter knyttet til petroleumsnæringen, bl.a. Senter for fjernmålingsteknologi, Senter for avfallhåndtering fra 11

13 petroleumsindustrien og skipstrafikk i nordlige farvann, Senter for sikre operasjoner i nord (SESiNOR). Et nytt teknologibygg ved UiT vil stå ferdig høsten 2014 og tilby moderne fasiliteter og infrastruktur for ingeniør-, teknologi- og fysikkutdanning. Universitetet i Tromsø har også stilt seg i spissen for etablering av et nasjonalt senter for petroleumsvirksomhet i arktiske strøk. Et økende antall nasjonale forsknings- og forvaltningsinstitusjoner har i de seinere årene etablert seg i Tromsø. Flyttingen av Norsk Polarinstitutt til Tromsø og opprettelsen av Polarmiljøsenteret og seinere Framsenteret har hatt stor betydning. Dette har gjort Tromsø til det nasjonale tyngdepunktet når det gjelder arktisk ressurs- og miljøforskning. Økt petroleumsvirksomhet og maritime operasjoner i nord styrker også behovet for bedre overvåking, kontroll, varsling og beredskap. Her spiller Kystvakten en viktig rolle. Stadig mer av virksomheten vil skje ved hjelp av satellittfjernmåling, sensorteknologi, signalanalyse og kobling av data fra mange kilder. Dette er et område hvor Tromsø står sterkt, med forskningsmiljøene ved Universitetet i Tromsø og Norut og bedrifter som Kongsberg Spacetec og Kongsberg Satellite Services. Det siste viktige tilskuddet er etableringen av et permanent sekretariat for Arktisk Råd i Tromsø og Barents Watch - et offentlig overvåkings- og informasjonssystem for de nordlige havområder Usikkerhetsfaktorer Økt leteaktivitet, nye funn og flere felt i produksjon har skapt et taktskifte i nord, og deler av oljeindustrien er i ferd med å flytte nordover. Når selskapene velger å etablere brohoder i landsdelen, er det fordi de regner med å operere her i mange år framover, fordi det stilles krav om lokal tilstedeværelse, og fordi det er viktig for deres politiske legitimitet. Den nordnorske oljehistorien er imidlertid en historie med mange nedturer. Dagens positive trender kan også snu. Det er flere usikkerhetsfaktorer knyttet til den framtidige olje- og gassvirksomheten i nord: 1. En viktig usikkerhet er om det faktisk blir gjort nye og interessante funn. Hver boring koster i dag i snitt over en halv milliard kroner. Kostnadene er raskt voksende, og de øker jo lenger nord en kommer. Petroleumsvirksomhet i nord er mer krevende på grunn av store avstander, vanskelige logistikkforhold, kulde, mørketid, ising, muligheter for drivis, sårbart miljø og strengere sikkerhetskrav. Oljeindustrien opererer globalt og vurderer ulike områder og prospekter opp mot hverandre. Skal de satse i nord, må de ha leteområder, tilstrekkelige funn og priser som kan gi lønnsomhet. Statoil hevder å ha knekket koden i Barentshavet. I det siste året har fire av åtte boringer i Barentshavet gitt funn. Men hvis det igjen blir mange tørre brønner, kan interessen raskt avta. 2. En annen usikkerhetsfaktor er olje- og gassprisene. Det forventes økt internasjonal etterspørsel etter både olje og gass. Nedstengning av atomkraftverk og forurensende kullkraftverk vil øke behovet for gass. Skifergassrevolusjonen har imidlertid rystet hele gassmarkedet. Snøhvit ble bygd ut for å kunne innta det amerikanske markedet, og en stor del av gassen fra Shtokman skulle gå samme vei. USA har imidlertid passert Russland som verdens største gassprodusent, og landet er i ferd med å trappe opp sin eksport. Mye tyder også på at det er betydelig mengder skifergass både 12

14 i Europa og Kina. Videre skjer det en storstilt utbygging av produksjons- og mottaksanlegg for LNG en rekke steder i verden. Gassprisene blir frikoblet fra oljeprisene, prisene utlignes mellom verdensdeler, og de har i det siste sunket lavere enn de har vært på over ti år. Både Gazprom og Statoil er allerede blitt tvunget til å reforhandle sine langsiktige kontrakter. Dette kan gjøre hele debatten om rørtransport versus LNG mindre relevant. I stedet kan prispress og høy usikkerhet føre til at videre gassutbygging i nord blir stilt på vent. 3. En tredje usikkerhet er knyttet til internasjonale klima- og miljøreguleringer. Foreløpig står oljeinteressene sterkt i Norge. Oljeselskapene presser på for å få tilgang til nye arealer. Bildet preges av et kappløp mot Arktis. Selskapene skaffer seg lisenser og driver letevirksomhet ved Grønland og i de arktiske delene av Canada, Alaska og Russland. Det utvikles ny teknologi for å kunne operere i isfylte farvann og langt fra land. Importlandene er også opptatt av forsyningssikkerhet. Men klima- og miljøargumenter kan komme til å spille en stadig viktigere rolle. Klimaendringene skjer raskest i Arktis, og endringene vil ha store virkninger i andre deler av verden. Når Arktis kommer høyere på den globale agendaen, er sannsynligheten stor for at vernehensyn vil bli sterkere artikulert. En større oljekatastrofe i Arktis vil kunne føre til at det innføres svært strenge restriksjoner. Videre utbygging på norsk sokkel kan også bli forpurret dersom en åpningsprosess av Barentshavet Nord truer med å sette Svalbardtraktaten og norsk suverenitet på spill. 4. En fjerde usikkerhetsfaktor er forholdet til Russland. Russland sitter med jokeren i nord. Det er Russland som har de desidert største ressursforekomstene. Russiske myndigheter er også opptatt av å øke produksjon, som i økende grad må komme fra arktiske områdene og offshore. Russland er i dag avhengig av vestlig teknologi og kompetanse for å kunne operere til havs. De har heller ikke erfaring med ukonvensjonelle olje- og gassressurser. Imidlertid så har russisk politikk svingt mellom isolasjonisme og åpenhet, mellom ressursnasjonalisme og invitasjon av utenlandske partnere. Med økt utbygging på begge sider av grenselinjen i Barentshavet blir samarbeidsrelasjonene av kritisk betydning. Norge er henvist til et naboskap med en stormakt, som ikke alltid er like forutsigbar. 4. REGIONALE UTFORDRINGER Internt i landsdelen er særlig fire utfordringer fremtredende mht. en videreutvikling av olje- og gassvirksomheten: 1. Knapphet på kompetanse utgjør en alvorlig flaskehals: Petroleumsnæringen har stort behov for fagarbeidere, ingeniører og andre teknikere. Det tar tid å utdanne folk med relevant kompetanse. Ungdomskullene i nord er små, frafallet i videregående skole er høyt, og det er få som satser på realfag. Bransjen må derfor hente mye arbeidskraft utenfra. De store utbyggingene, prosjektformen og skiftordningene legger til rette for det. Samtidig blir en økende del av virksomheten automatisert, med muligheter for fjernstyring. Det satses også på hurtigutbygginger, slik Skuld er et eksempel på. Dette gjør at virksomheten nok kan drives i nord, 13

15 men at den lokale forankringen lett blir svak. De sysselsatte blir ikke bofaste, og selskapene som kommer, blir primært postkasseselskaper i landsdelen. 2. Svak infrastruktur: Økningen i olje- og gassvirksomheten stiller høye krav til transport og logistikk. Det skal fraktes store godsmengder og mer personell. Det betyr at det er økt behov for bedre havner, veier og flyplasser. Siden landsdelen er preget av store avstander og få befolkningskonsentrasjoner, melder det seg her flere utfordringer i nord enn i andre deler av landet. Narvik er det nordligste knutepunktet for jernbanen, og det norske linjenettet går bare til Bodø. I resten av landsdelen spiller småflyplasser, sjøtransport og vogntog en nøkkelrolle. Tromsø har det beste kommunikasjonstilbudet og størst overnattingskapasitet. Ellers er kommunikasjonene mangelfulle og prisene høye. Det er statlige støtteordninger for utbygging av fiskerihavner, men ingen tilsvarende ordninger for industrihavner, der ansvarsforholdene er mer uklare. 3. Mangel på helhetlig tilrettelegging: Med store utbygginger oppstår det et press på utbyggingsområdene. Det er mye som skal planlegges og samordnes. Oljeselskapene håndterer sine prosjekter, men de må følges opp gjennom offentlige planprosesser, arealdisponering, utbygging av tjenestetilbud og styrking av infrastrukturen. Megaprosjekter krever omfattende koordinering på tvers av sektorer og nivåer. Dette er det vanskelig å få til. Ting skal skje raskt, og beslutningssystemene er ikke tilpasset en situasjon som krever helhetlige grep. Dermed oppstår det flaskehalser. 4. Fortrengningseffekter og ulikheter: Oljevirksomheten er på nasjonalt nivå i ferd med å skape en todelt industri: Den består av de virksomhetene som gjør det meget godt innen olje- og gassektoren, og de som blir skviset på grunn av høyt kostnadsnivå og stigende valutakurser. Oljevirksomheten presser opp lønninger, trekker til seg mange av de beste hodene, og øker bo- og levekostnadene i de områdene hvor den ekspanderer. Dette kan bli enda mer aksentuert i Nord- Norge, hvor mange av de tradisjonelle næringene sliter med lav lønnsomhet og allerede konkurrerer med offentlig sektor om arbeidskraften. Sjansene er også store for at det blir voksende ulikheter mellom oljebyene og de øvrige delene av landsdelen. Disse utfordringene må tas på alvor dersom olje- og gassvirksomheten skal gi positive ringvirkninger i Nord-Norge. 5. LOKALE UTFORDRINGER OG MULIGHETER Tromsø-området har en del utfordringer, men som relativt sett også er en styrke for regionen: 1. Næringsstruktur: Tromsø-området er preget av lite industriell virksomhet, men har en del solide bedrifter knyttet til maritim sektor og offshore. Innen olje- og gassektoren er det få bedrifter som har hatt direkte leveranser/oppdrag, men konstellasjonen Energiklynge Nord jobber aktivt for at de bedriftene som deltar i dette samarbeidet skal bli sertifisert for ulike typer oppdrag. Etableringen av leverandørnettverket Petro Arctics kontor i Tromsø, vil bidra til å styrke dette arbeidet. Tross dette er næringsstrukturene knyttet til olje- og gassektoren relativt svak. 14

16 2. Infrastruktur: Tromsøs største fordel er byens havnefasiliteter. Mye av logistikken knyttet til den petromaritime næringen går sjøveien. Her står Tromsø sterkere enn andre byer / tettsteder i Nord-Norge. Det må imidlertid tilrettelegges for ytterligere havne-/baseutbygging i nær framtid. Hyppige flyavganger til Oslo, med forbindelser videre ut i verden, er også et fortrinn Tromsø har sammenlignet med andre steder. Direkteruter til større destinasjoner i utlandet mangler imidlertid. Byen har også gode og relativt stor overnattingskapasitet. De infrastrukturmessige utfordringene er i hovedsak knyttet til veinettet til byen, samt kapasiteten på flyplassen. 3. Kompetanse: Tromsø har høy kompetanse innen miljøovervåkning / satellitt, geologi, operasjoner i arktiske strøk, konsekvensutredninger mm.. Ved UiT arbeides det for å oppskalere utdanningstilbudene rettet mot petroleumsnæringen. Imidlertid mangler det utdanningstilbud på videregående skolenivå, og byen har heller ikke noen sterke ingeniørmiljøer, bortsett fra selskaper som Multiconsult og Rambøll, samt det miljøet som Aker Solution nå er i ferd med å bygge opp. Det er stor interesse blant ungdom for petroleumsrettede studier og det er viktig at offentlig myndigheter både nasjonalt, regionalt og lokalt legger til rette for en kapasitetsøkning i hele verdikjeden av utdanningsløpet. 4. Logistikkforutsetningene: Relativt sett har Tromsø store fortrinn v.v. andre steder i Nord-Norge mht. vareflyt inn og ut av byen. Både mht. vei,- fly- og sjøtransport står vi sterkere enn andre steder. Samtidig har vi bedrifter i byen som er dyktige innen denne typen logistikk. Logistikk vil imidlertid være en utfordring for den petromaritime næringen i nord, grunnet lange fraktavstander. Sammenlignet med en del andre byer og tettsteder i nord, har imidlertid Tromsø visse logistikkmessige fordeler knyttet til flyavganger, båtfrakt og til en viss grad veitransport. 5. Boliger: Det er for tiden mangel på boliger i Tromsø, og det bygges for lite til å dekke etterspørselen de kommende årene. Skulle utviklingen innen olje- og gassektoren bli som forventet, vil det bli en prekær boligmangel hvis ikke boligbyggingen økes betydelig. Dette kan virke negativt inn på bedrifters vilje til å etablere seg i byen. Lokale styrker en oppsummering av Tromsøs fire fortrinn: De gode havnefasilitetene, både i Breivika og den nye av industrihavnen på Grøtsund. 2. De anerkjente og tunge kompetansemiljøene ved UiT, Framsenteret og Forskningsparken inkludert kompetansen til lokale bedrifter 3. Den gode infrastrukturen både langs sjø, veinettet og ved lufthavnen. 4. Høy bolyst / attraktivitet, gjennom et mangfoldig arbeidsliv, gode utdanningsmuligheter, og et bredt fritidstilbud etc. 10 Også basert på tilbakemeldinger fra bedrifter som har etablert seg i Tromsø 15

17 6. TROMSØ S STRATEGISK UTGANGSPUNKT OG POSISJON I nord-norsk- og nordområdemessig sammenheng tillegges Tromsø en avgjørende rolle. Ikke bare er Tromsø utnevnt som hovedsete for Arktisk Råd, men også byens kompetansemiljøer, infrastruktur og størrelse, er svært viktig for at man nasjonalt skal kunne utvikle næringen i nord. Både nasjonale miljøer og internasjonale aktører påpeker at hvis ikke Tromsø fungerer, 11 så vil heller ikke nordområdene fungere. Dette er et meget viktig budskap i strategisk sammenheng. På bakgrunn av dette, skal Tromsø ta en aktiv og tydelig hovedrolle som tilrettelegger for petroleumsutviklingen i nord. Samtidig som Tromsø tar denne pådriverrollen, skal også byen framstå som svært inkluderende overfor andre satsingssteder i landsdelen. Med utgangspunkt i at Statoil har etablert sin driftsorganisasjon i nord i Harstad, og at det er vedtatt et ilandføringsanlegg i Honningsvåg, er det en klar formening om at det nå er levert politisk,,. Framtidige etableringer i nord vil utelukkende være basert på kommersielle vurderinger. Det betyr at det er de stedene som er best på kommersiell tilrettelegging, som også vil tiltrekke seg de større operatørene og kontraktørene. På dette feltet har Tromsø betydelige fortrinn, og gjennom det utviklingsprosjektet som nå etableres, skal en også jobbe for å få nye driftsorganisasjoner til byen. Det påpekes midlertid at vi må samarbeide når vi kan, og konkurrere når vi må. Bl.a. er Statoils driftsorganisasjon i Harstad svært viktig, grunnet sin størrelse. For næringslivet i landsdelen, vil det ha stor betydning at dette miljøet også tillegges en innkjøpsfunksjon, slik at innkjøp til Statoils operasjoner i nord, i størst mulig grad gjøres i landsdelen. Tromsø-miljøet må derfor støtte arbeidet for å få en generell styrking av driftsmiljøet i Harstad. På lik linje må Tromsø-miljøet også støtte andre satsingssteder i nord, som f.eks. Karlsøy kommunes satsing på beredskap fordi denne type satsinger kommer hele landsdelen til gode. Med dette som bakteppe, må det bygges gode regionale, nasjonale og internasjonale relasjoner, og vi må ta sikte på å lære av de som har fått det til før oss. Kjernepunktene i en petromaritim strategiplan for Tromsø kommune, favner de fire punktene nevnt over, som igjen kan forkortes til satsingsområdene infrastruktur, logistikk, kompetanse og bolyst. På disse områdene, som representerer Tromsøs relative fortrinn, er det fortsatt en del tiltak som må gjøres for at byen skal være godt rustet til å ta en ledende posisjon innen utviklingen av den petromaritime næringen i nord. De tiltakene som skal igangsettes, skal baseres på strategier, som igjen er basert på en visjon, en overordnet målsetning, samt delmål. Definering av målsetninger og en visjon for Tromsø i petromaritim sammenheng, er en viktig del av dette planarbeidet. 11 Dvs. tar en hovedrolle i utviklingen i nord, og tilrettelegger for større oppdrag. 16

18 7. VISJON, MÅLSETNING, STRATEGIER og TILTAK 7.1. Visjon for Tromsø: Tromsø Kompetanse- og logistikknutepunktet for nordområdene 7.2. Overordnet målsetning for Tromsø: Tromsø skal være det foretrukne etableringssted, og det industrielle tyngdepunktet for kompetanse, engineering og logistikkoperasjoner i nordområdene Delmål: 1. Det skal utvikles en sterk petromaritim næringsklynge i byen det kommende tiåret. 2. Grøtsund industrihavn, med nærliggende havner, skal utvikles til det mest effektive logistikknutepunkt i nord. 3. Få flere bedriftsetableringer relatert til petroleum og den maritime næringen til Tromsø. 4. Få etablert en eller flere nye driftsorganisasjoner i Tromsø. 5. Flyplass og veinettet i Tromsø skal bygges ut slik at de er dimensjonert til de behov den petromaritime næringen har. 6. Gjennom tett samarbeid med universitet, forskningsinstitusjoner/andre kompetansemiljøer, bedrifter, videregående skoler, og grunnskolen, skal Tromsø styrke sin posisjon som kompetansebyen i nord. 7. Utbygging av boliger skal være dimensjonert det økte behovet i boligmarkedet. 8. Tromsø skal ha det beste skole- og barnehagetilbudet i nord for internasjonale familier. 9. Tromsø skal være en av landets beste kommuner mht. kultur-, idretts- og friluftslivstilbud Fire strategiske satsingsområder: 1. Infrastruktur: Satsing på utbygging og utvikling av veier, havner og lufthavn 2. Logistikk: Etablering og utvikling av havner og industriområder til effektive logistikksentra i tillegg til arbeidet med å få etablert en eller flere nye driftsorganisasjoner i Tromsø. 3. Kompetanse: I tillegg til økt satsing på engineering og FOU der Tromsø har naturlige fortrinn, skal eksisterende kompetansemiljøer videreutvikles, og nye bedrifter,- kompetanseinstitusjoner- og utdanningstilbud etableres med ordninger som favner skoleløpet fra barneskole til universitet. 4. Bolyst: Tilrettelegge for utstrakt boligbygging, gode barnehagetilbud, utvikling av den internasjonale skolen, samt utvikling av kommunens kultur og idrettslivet Tiltaksplan: Det etableres i første omgang et 3-årig prosjekt, med egen prosjektleder og styringsgruppe. Prosjektets formål er å gjennomføre tiltakene i denne planen, samt å være pådriver overfor de eksterne miljøene som, iht. planen, det skal jobbes opp mot. Etter prosjektets avslutning, skal denne funksjonen integreres som en del av Tromsø kommunes næringsarbeid. Dette arbeidet omfatter også den videre oppfølging av tiltakene i denne planen. 17

19 Strategisk satsingsområde Infrastruktur: Tiltak Tidsrom Ansvar og finansiering 1. Videre utvikling av Grøtsund Industrihavn a. Finansiering i et samspill mellom offentlige og private aktører, der det offentlige eier og utvikler arealer og infrastruktur, mens private investerer i bygg og anlegg Tromsø Havn 2. Tilrettelegging og regulering av flere og større arealer til havne- og industriformål, og, der det er hensiktsmessig, legge til rette for etablering av større og strategisk viktige selskaper tilknyttet petromaritime næringer Tromsø kommune 3. Arbeide opp mot sentrale og regionale myndigheter mht. finansiering av vei og mot Avinor mht. flyplassutvidelse Tromsø kommune Logistikk: 1. Bidra til utviklingen av en lokal petromaritim næringsklynge Energiklynge Nord, m.fl. 2. Jobbe for etablering av driftsorganisasjoner Styringsgr. 3. Gjennom flyplassutvalget, arbeide opp mot flyselskaper for bedre flyrutetilbud både internasjonalt, nasjonalt og regionalt Flyplassutvalget 4. Arbeide for å gi lokale bedrifter mulighet til å etablere seg på Grøtsund industrihavn Kommunen mfl. Kompetanse: 1. Bidra til et allianseprogram for regionale bedrifter mht. samarbeid på større oppdrag Kommunen m.fl. 2. Arbeide for at flere regionale og lokale bedrifter skal bli sertifisert for oppdrag innen petroleumsnæringen, bl.a. gjennom leverandørutviklingsprogrammer Energiklynge Nord, kommunen m.fl. 3. Utfordre UiT og Troms fylkeskommune mht. hvordan de i Tromsø kan bedre og videreutvikle utdannings- og forskningstilbudet rettet mot petroleumsnæring Tromsø kommune 4. Sammen med UiT og andre næringsmiljøer, etablere lokale rekrutterings- og traineeordninger, og videreutvikle mottaksordningen for arbeidsrelaterte tilflyttere Tromsø kommune m.fl. 5. Jobbe for flere petroleumsrelaterte selskaper i Tromsø, inkl. FOU-relaterte virksomheter Kommunen, UiT mfl. 18

20 Strategisk satsingsområde Bolyst: Tiltak Tidsrom Ansvar og finansiering 1. Tilrettelegging for et bredt kultur- og idrettsliv Tromsø gjennom å videreutvikle dagens tilbud og kommune gjennom nye kommunale planer for henholdsvis idrett og kultur. I tilknytning til dette må det utarbeides en infrastruktur- og demografianalyse, inkl. work-shops og arbeidsgrupper. Kommunikasjon og markedsføring: 2. Legge til rette for flerspråklige barnehager, samt bidra til videreutvikling av den internasjonale skolen. 1. Samordning av aktivitet og strategiarbeid i Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og næringslivet i Tromsø-regionen, gjennom etablering av en koordinerende markedsføringsfunksjon i kommunen, som også sørger for koordineringen av de mange små, og fragmenterte miljøene lokalt Tromsø kommune, den. Int. skolen m.fl. Tromsø kommune 2. Den koordinerende funksjonen skal jobbe for utvikling av kunnskap, gi strategisk slagkraft og fundere en felles kommunikasjonsstrategi Styringsgruppe og prosjekt 3. Entydig kommunikasjon der tydeliggjøring av Tromsøs fortrinn er viktigst (logistikk, kompetanse, infrastruktur og bolyst). a. Tromsø som logistikknutepunkt for nordområdene b. Tromsø tar en aktiv og ledende rolle som tilrettelegger for petroleumsutviklingen i nord. c. Framsnakking av Nord-Norge d. Strategisk alliansebygging med andre byer/tettsteder i Nord- Norge/Barentsregionen Styringsgruppe og prosjekt 4. Være aktivt tilstedeværende der det skjer påvirke og utvikle nettverk - Drivkrefter (folk) og fremdrift «toget går nå» Styringsgruppe og prosjekt 5. Strategisk arbeid mot oljeselskaper, leverandørindustrien og riggselskaper Styringsgruppe og prosjekt 19

Petromaritim strategiplan for Tromsø kommune

Petromaritim strategiplan for Tromsø kommune Petromaritim strategiplan for Tromsø kommune Tromsø, desember 2012 0 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. INNSPILL FRA MØTER, SEMINARER OG WORK-SHOP... 3 2.1. Offentlig satsing på infrastruktur, med

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Petro Foresight 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Spesialtema: AASTA HANSTEEN LOFOTEN / VESTERÅLEN UTBYGGINGSKOSTNADER I BARENTSHAVET Norne Foto: Harald Pettersen/Statoil 2014 FRA

Detaljer

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.02.2014 8632/2014 2012/442 K52 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/20 Bystyret 13.02.2014 AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan

Detaljer

Felles petroleumssamarbeid Harstad Lenvik

Felles petroleumssamarbeid Harstad Lenvik Felles petroleumssamarbeid Harstad Lenvik 2014/2015 Bendiks H. Arnesen, Seniorrådgiver Klar for olje eventyret! «Petroleumsklyngen Harstadregionen og Lenvik/Senja-regionen» Prosjektets mål: Legge til rette

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass?

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2 (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Ny infrastruktur og global utvikling Et gass rør fra Barentshavet

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE PETRO FORESIGHT 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE SPESIALTEMA: FELTSENTER SUBSEA Melkøya Foto: Helge Hansen/Statoil Utarbeidet av: POTENSIELT 8 NYE FELTSENTRE I NORD-NORGE I 2030

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012 OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012 OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND representerer 42 leverandørbedrifter på Helgeland, med totalt ca 1500 ansatte og en samlet

Detaljer

Olje- og gassnettverk Helgeland

Olje- og gassnettverk Helgeland RAPPORT november 213 Olje- og gassnettverk Helgeland - Nettverkets samlede kapasitet, kompetanse og forventninger frem mot 217 Foto: Statoil Utarbeidet av Kunnskapsparken Helgeland Innhold Innledning...

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 22.05.2013. Pr epost

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 22.05.2013. Pr epost SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 22.05.2013 Pr epost Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE

Detaljer

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av: Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt Utarbeidet av: Hovedkonklusjonen i analysen er at den langsiktige petroleumsveksten i Norge vil komme i Nord-Norge. 1 Fremtidig petroleumsvekst

Detaljer

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg ved Norsk olje og gass dialogmøte Bodø, 04.april 2013 Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing Bilde 1 Først vil jeg takke for invitasjonen til dette møtet

Detaljer

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010 Industriskisser Nordland VI/VII Oktober 2010 Utbygging av Nordland VI og VII Gitt at vi finner ODs antatte olje- og gassressurser: Nordland 7 bygges ut på havbunn med landanlegg i Vesterålen Nordland 6

Detaljer

Nordover - norsk sokkel i endring

Nordover - norsk sokkel i endring Nordover - norsk sokkel i endring KonKraftrapport 2016-1 13. september 2016 Frode Alfheim, nestleder Industri Energi og leder av arbeidsgruppen for rapporten Goliat 2016 Melkøya 2007 Funn Barentshavet

Detaljer

Barentshavet som olje- og gassprovins

Barentshavet som olje- og gassprovins Kyst- og havnekonferansen 2011 Honningsvåg, 09. nov. 2011 Barentshavet som olje- og gassprovins - Hvilken infrastruktur blir nødvendig? Johan Petter Barlindhaug Styreleder North Energy ASA Ola Borten Moe

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

«Stavanger Light» OFFSHORE NORDLAND

«Stavanger Light» OFFSHORE NORDLAND «Stavanger Light» OFFSHORE NORDLAND Sandnessjøen 10.06.2013 Hvorfor Stavanger Light? Visjoner foran ONS 1998 var «Stavanger Light». Historikk. Var den visjonen feil? Hvordan kom vi dit? Ringvirkninger.

Detaljer

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Regionalt møte, Tromsø, 14.06.07 Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Utfordringen 2020 er langt

Detaljer

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge Classification: Internal Status: Draft Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge 2 Tiltak for utvikling av

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING Når det gjelder arbeidsplasser - skal vi vite! Det hjelper ikke å tro.

KONSEKVENSUTREDNING Når det gjelder arbeidsplasser - skal vi vite! Det hjelper ikke å tro. KONSEKVENSUTREDNING Når det gjelder arbeidsplasser - skal vi vite! Det hjelper ikke å tro. Konsekvensutredning av Nordland VI, Nordland VII og Troms II Grunnlaget for verdiskaping er tilgang på nytt areal

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

Havner i nord. Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark

Havner i nord. Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark Havner i nord Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark Oppdragsbeskrivelse Fiskeri og kystdepartementet har gitt Kystverket i oppgave å koordinere et samarbeid

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Fylkesrådsleder Odd Eriksen Petroleumsaktivitet og næringsutvikling i Nord-Norge Stokmarknes mars 2009

Fylkesrådsleder Odd Eriksen Petroleumsaktivitet og næringsutvikling i Nord-Norge Stokmarknes mars 2009 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Petroleumsaktivitet og næringsutvikling i Nord-Norge Stokmarknes 26-27 mars 2009 Olje og gass drivkraft for utvikling i nord Det er en glede å ønske velkommen til kontaktmøte

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner 1 Bakgrunn og utfordringer Petroleum Petroleum er en av verdens viktigste råvarer. Iflg enkelte estimater øker den globale etterspørselen fra USD 350 milliarder i år 2009 til USD 800 milliarder i 2020

Detaljer

Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes. Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere

Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes. Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere Utvikling av næringsog industriområde i Finnfjord Lenvik kommune Hovedmål: Etablere nærings- og industripark Varighet:

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Oljevirksomhet i nord anskaffelser ringvirkninger - muligheter

Oljevirksomhet i nord anskaffelser ringvirkninger - muligheter Classification: Internal Status: Draft Oljevirksomhet i nord anskaffelser ringvirkninger - muligheter Kjell Kristoffersen, Direktør Driftsanskaffelser StatoilHydro ASA 21. Oktober 2008 Kvalitet gjennom

Detaljer

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energy skal bli et lønnsomt og ledende olje- og gasselskap som bidrar aktivt til industriell verdiskapning i nord. Hovedpunkter fra i går

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

Store muligheter i Norskehavet for leverandørindustrien på Helgelandskysten, hvordan utløse disse?

Store muligheter i Norskehavet for leverandørindustrien på Helgelandskysten, hvordan utløse disse? Store muligheter i Norskehavet for leverandørindustrien på Helgelandskysten, hvordan utløse disse? Olje- og gasskonferansen 2011 Sandnessjøen 16.06.2011 Gkhygen/Nova Corporate Fremtidsutsikter i regionen

Detaljer

Harstad Petroleumsstrategi

Harstad Petroleumsstrategi Harstad Petroleumsstrategi Bakgrunn Regjeringen har gjennom sin nordområdestrategi og dokumentet "Nye byggesteiner i Nord" synliggjort viktigheten av et levende Nord-Norge for å sikre norske nasjonale

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen 06.02.14 Bjørn Audun Risøy, prosjektleder

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen 06.02.14 Bjørn Audun Risøy, prosjektleder OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen 06.02.14 Bjørn Audun Risøy, prosjektleder Visjon: Fordoble petroleumsrelatert omsetning på Helgeland i løpet av 3 år Mål:

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna Presentasjon av: Helgeland Gass AS 8700 Nesna Daglig leder: Jan I. Gabor Telefon: 90 74 60 46 Epost: jan.gabor@helgelandgass.no Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune 1 Helgeland Gass AS jobber for

Detaljer

26.10.2011. Tromsø: Gateway to the arctic

26.10.2011. Tromsø: Gateway to the arctic 26.10.2011 Tromsø: Gateway to the arctic Tromsø er den største og hurtigst voksende byen i Nord- Norge Landsdelen har totalt 466 000 innbyggere I Tromsø bor 67 300 av disse, og i tillegg kommer ca 10 000

Detaljer

MOMEK Group AS Roger Skatland. Divisjonsleder Vedlikehold & Modifikasjon

MOMEK Group AS Roger Skatland. Divisjonsleder Vedlikehold & Modifikasjon MOMEK Group AS Roger Skatland Divisjonsleder Vedlikehold & Modifikasjon Agenda: 1. Presentasjon av Momek Group AS 2. Prosjekter / Status 3. Utfordringer fremover Hvordan skape en kvalifisert Nord-Norsk

Detaljer

Industristrategi for Nordland

Industristrategi for Nordland Komite for næring Sak 043/13 Industristrategi for Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget har som mål at Nordland skal ha en konkurransedyktig og teknologisk ledende industri basert

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor Hemningsløst, vakkert og ekte

Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor Hemningsløst, vakkert og ekte Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor Hemningsløst, vakkert og ekte 1 Agenda Presentasjon av prosjektet Arbeidsmodell/prosess Tidsplan Milepæler Status Lansering Videre fremdrift Harstadregionens Næringsforening

Detaljer

Referatsak - Petrostrategi for Bodø

Referatsak - Petrostrategi for Bodø Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.11.2009 62450/2009 2002/619 U22 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/6 Komite for plan, næring og miljø 19.11.2009 09/16 Komite for oppvekst og kultur

Detaljer

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og aktiviteter Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over

Detaljer

Olje- og gassvirksomheten i nord en regional redning? Peter Arbo Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø

Olje- og gassvirksomheten i nord en regional redning? Peter Arbo Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Olje- og gassvirksomheten i nord en regional redning? Peter Arbo Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Offentlig tilrettelegging for En lang forhistorie næringsutvikling Trappes opp et andre verdenskrig

Detaljer

Energiklyngen Nord Mange Nord Norske bedrifter er for små til alene å satse mot store bygge prosjekter så som:

Energiklyngen Nord Mange Nord Norske bedrifter er for små til alene å satse mot store bygge prosjekter så som: Energiklyngen Nord Mange Nord Norske bedrifter er for små til alene å satse mot store bygge prosjekter så som: I. Kjøpesentrer i Nord-Norge er også blitt store. II. Industriutvikling av Finnfjord III.

Detaljer

EnergiCampus NORD. Et integrert utdanningstilbud innen energifag med base i Hammerfest Arne M. Bredesen, NTNU Leder av interimsstyret

EnergiCampus NORD. Et integrert utdanningstilbud innen energifag med base i Hammerfest Arne M. Bredesen, NTNU Leder av interimsstyret EnergiCampus NORD Et integrert utdanningstilbud innen energifag med base i Hammerfest Arne M. Bredesen, NTNU Leder av interimsstyret 1 EnergiCampus NORD: et kompetanseløft i Nord Norge Energisektoren er

Detaljer

Maritim verdiskapning i nord. Ole M. Kolstad Avdelingsleder Maritimt Forum Nord SA

Maritim verdiskapning i nord. Ole M. Kolstad Avdelingsleder Maritimt Forum Nord SA Maritim verdiskapning i nord Ole M. Kolstad Avdelingsleder Maritimt Forum Nord SA Maritimt Forum Maritimt Forum Nord medlemmer Alstadhaug Havnevesen Hurtigruten ASA Akvaplan-niva AS Høgskolen i Narvik

Detaljer

Y-veinord Kirkenes. Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN)

Y-veinord Kirkenes. Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN) Y-veinord Kirkenes Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN) 1 Bakgrunn Oljeindustriens aktiviteter i Nord-Norge utvides, og det

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet. Innkalte: Møtested: Pr epost Møtedato: 22.og 23. 05.2013. Fra adm. (evt. andre):

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet. Innkalte: Møtested: Pr epost Møtedato: 22.og 23. 05.2013. Fra adm. (evt. andre): Alta kommune Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Pr epost Møtedato: 22.og 23. 05.2013 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall H Leder Davidsen Laila H Medlem Pedersen Arnt Ivar H Medlem Hammari Oddveig

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 272/11 Fylkesrådet 19.12.2011

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 272/11 Fylkesrådet 19.12.2011 Journalpost.: 11/37604 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 272/11 Fylkesrådet 19.12.2011 Tilskudd - DA-midler - Petro utviklingsprogram for Bodøregionen 2012-2014 - Team Bodø KF

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

v/johan Petter Barlindhaug v/høgskolen i Bodø

v/johan Petter Barlindhaug v/høgskolen i Bodø v/johan Petter Barlindhaug prof. II Nordområdesenteret prof II Nordområdesenteret v/høgskolen i Bodø Tema Perspektivene De nære realiteter Næringsstrategisk i plattform mot nord og øst Hvilke fortrinn

Detaljer

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

Skarv driftsfilosofi, kontraktsstrategi og ringvirkninger. Tove Ormevik Feltsjef Skarv FPSO, BP Norge

Skarv driftsfilosofi, kontraktsstrategi og ringvirkninger. Tove Ormevik Feltsjef Skarv FPSO, BP Norge Skarv driftsfilosofi, kontraktsstrategi og ringvirkninger Tove Ormevik Feltsjef Skarv FPSO, BP Norge Våre kjerneområder på norsk sokkel Lisenser Partner i 15 lisenser Operatør på 11 av disse Driver fire

Detaljer

Nordland fylkes muligheter som det neste store petroleumsfylket

Nordland fylkes muligheter som det neste store petroleumsfylket Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg på olje og gasskonferansen i Sandnessjøen 11. juni 2010 Nordland fylkes muligheter som det neste store petroleumsfylket Forsidebilde: Først vil jeg takke for invitasjonen

Detaljer

Minister, ambassadører og konferansedeltakere god morgen og takk for i går.

Minister, ambassadører og konferansedeltakere god morgen og takk for i går. Runar Sjåstads åpningstale Barentshavkonferansen 2016, tirsdag 19. april kl. 08.30. Minister, ambassadører og konferansedeltakere god morgen og takk for i går. Det er en stor glede for meg å bli invitert

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

ASCO Norge og baseutvikling i Sandnessjøen

ASCO Norge og baseutvikling i Sandnessjøen ASCO Norge og baseutvikling i Sandnessjøen Fakta om ASCO Er en del av ASCO Group Baser og avdelinger i UK, Canada, Houston, Trinidad, Baku og Norge ASCO Norge ble etablert i 1995 Hovedkontor i Risavika,

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Petro Arctic 380 medlemsbedrifter Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Hovedoppgaver Kontaktformidling, informasjon Leverandørutvikling Næringspolitisk

Detaljer

Viktige nasjonale og regionale oppgaver for Bodøregionen i valgkampen 2013.

Viktige nasjonale og regionale oppgaver for Bodøregionen i valgkampen 2013. Politisk sekretariat Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.06.2013 43012/2013 2013/4134 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/9 Formannskapet 26.06.2013 Viktige nasjonale og regionale oppgaver

Detaljer

Muligheter på nordlandssokkelen

Muligheter på nordlandssokkelen 1 Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Innlegg på Bodøseminaret Bodø, 30 januar 2014 Muligheter på nordlandssokkelen Første bilde/forside Først vil jeg si at det er en glede å være her på hjemmebane for å snakke

Detaljer

RAPPORT. Kompetanse- og rekrutteringsbehov Olje- og gassnettverk Helgeland

RAPPORT. Kompetanse- og rekrutteringsbehov Olje- og gassnettverk Helgeland RAPPORT Kompetanse- og rekrutteringsbehov Olje- og gassnettverk Helgeland UTARBEIDET AV KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND JULI 2012 Innledning Olje- og gassnettverk Helgeland består pr. d.d. av 42 medlemsbedrifter.

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Produksjonsutviklingen

Produksjonsutviklingen Et sammendrag av KonKraft-rapport 2 Produksjonsutviklingen på norsk sokkel 3 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Produksjon ( millioner fat o.e./d) Historisk Prognose 0,0 1970 2008 2040 Historisk

Detaljer

Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass

Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass Hvordan kan man bli underleverandør? Erik Fuglseth, Nav itas Hvem, hvilke, hva, hvordan? Navitas sin virksomhet Verdiskaping og effektiv ressursutnyttelse

Detaljer

Uten industri ingen fremtid

Uten industri ingen fremtid Uten industri ingen fremtid Offshore Strategikonferansen 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Krise i verden- hva med Norge? GIEK Eksportfinans Innovasjon Norge ENOVA Avskrivningsats Skatteutsettelse

Detaljer

Snap Shot Finnmark 2012

Snap Shot Finnmark 2012 Snap Shot Finnmark 2012 Finnmarkskonferansen 4.september 2012 Regiondirektør Marit Helene Pedersen Et næringsliv i vekst i Finnmark, store investeringer pågår og kommer Flere lovende olje- og gassfunn,

Detaljer

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Utviklingen i Nordland Handel med Sverige, Finland og Russland Drivkreftene i Nordland Større investeringer i Nord

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Petroleumspolitikk i nordområdene. Statssekretær Robin Kåss 15. april 2010

Petroleumspolitikk i nordområdene. Statssekretær Robin Kåss 15. april 2010 Petroleumspolitikk i nordområdene Statssekretær Robin Kåss 15. april 2010 Realitetene vi står overfor: Store klimautfordringer Økende energibehov Energi innen bærekraftige rammer Flere tanker i hodet!

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Hva rigger vi oss til?

Hva rigger vi oss til? Hva rigger vi oss til? Strategisamling Hammerfest Næringshage 10.2.2012 Marit Hansen, leder for kommunikasjon Classification: Ekstern 2012-02-09 Fra Nordsjøen til Barentshavet Statoil har sittet i førersetet

Detaljer

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Samarbeid og nyskaping Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

SWOT for Altasamfunnet 21. mars 2013. Altasamfunnet sett utenifra

SWOT for Altasamfunnet 21. mars 2013. Altasamfunnet sett utenifra SWOT for Altasamfunnet 21. mars 2013 Altasamfunnet sett utenifra og hvilke muligheter bør vi gripe? Johan P. Barlindhaug Styreleder North Energy ASA Den næringspolitiske agenda Nasjonalt Økt produktivitet

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Joachim Høegh-Krohn Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Nøkkelfakta om Argentum Statens kapitalforvalter av aktive eierfond (private equity) Etablert i 2001, og eid av Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Nye konsepter, nye metoder og ny teknologi Eni Norge og partner Statoil har i samarbeid med Norsk Oljevernforening For Operatørselskaper (NOFO) utarbeidet

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

Veien videre i petroleumspolitikken av Eli Blakstad

Veien videre i petroleumspolitikken av Eli Blakstad Foredrag 1. april 2011 Brønnøysund Veien videre i petroleumspolitikken av Eli Blakstad Takk for invitasjonen hit til Brønnøysund. Som ny statssekretær i Olje- og energidepartementet er det spennende å

Detaljer

Styremøte i Osloregionen Næringspolitiske utfordringer for Osloregionen v/ Olaf Stene, regiondirektør, NHO Oslo og Akershus

Styremøte i Osloregionen Næringspolitiske utfordringer for Osloregionen v/ Olaf Stene, regiondirektør, NHO Oslo og Akershus Styremøte i Osloregionen 9.12.2008 Næringspolitiske utfordringer for Osloregionen v/ Olaf Stene, regiondirektør, NHO Oslo og Akershus NHO Oslo og Akershus Hvem er vi? Ett av NHOs 15 regionkontorer Ca.

Detaljer

StatoilHydro V&M kategoristrategi - En utfordrende mulighet for nordnorsk industri

StatoilHydro V&M kategoristrategi - En utfordrende mulighet for nordnorsk industri Classification: Internal Status: Draft Arctic Princess ved kai på Melkøya StatoilHydro V&M kategoristrategi - En utfordrende mulighet for nordnorsk industri Svein J. Grønhaug, Industrikoordinator StatoilHydro

Detaljer

Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene

Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene April 2010 Ledernes vurderinger av Econ Pöyrys rapport: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet

Detaljer

Ni felt i drift - Oljen til land i Finnmark

Ni felt i drift - Oljen til land i Finnmark Ni felt i drift - Oljen til land i Finnmark Basert på analysene i denne rapporten er det utarbeidet tre scenarier for olje- og gassrelatert industri i Nord-Norge i 2030. I basisscanriet kommer det frem

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Oljevirksomheten mot nord. Brønnøysund 1. april 2011

Oljevirksomheten mot nord. Brønnøysund 1. april 2011 Oljevirksomheten mot nord Brønnøysund 1. april 2011 Finner ikke bildedelen med relasjons-id rid2 i filen. Vi er i dag 190 ansatte, kontor i Harstad med 12 ansatte Hovedkontor i Trondheim 2 Det norskes

Detaljer

Oljeplanens handlingsplan

Oljeplanens handlingsplan Oljeplanens handlingsplan for perioden 2009-2012 (2020) Oljeplanens handlingsplan rulleres hvert andre år i forkant av bystyrets økonomiplanbehandling Sak nr. 2009/289-1 Side 2 Kristiansund kommunens visjon

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Utfordringer i Barentsregionen

Utfordringer i Barentsregionen Holmsbu-seminaret Oslo, 5. september 2007 Utfordringer i Barentsregionen - Russland som stasingsområde v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Drivkreftene i nord Nordområdene er i det internasjonale fokus

Detaljer

Program for Partnerskap Ofoten

Program for Partnerskap Ofoten Program for Partnerskap Ofoten 2009-11 Første gang behandlet i Styremøte 03.04.09, sendt på sirkulasjon til Styret 29.04.09, godkjent i Styret 10.06.09 I tillegg til dette partnerskapsprogrammet skal det

Detaljer

Leteboring. Seismiske undersøkelser. Nye funn

Leteboring. Seismiske undersøkelser. Nye funn 9 Letevirksomhet 6 5 Avgrensning Undersøkelse 4 Wells 3 2 66 68 7 72 74 76 78 8 82 84 Figur 13.1 Letebrønner avsluttet per år etter reklasssifisering 86 88 9 92 94 96 98 2 9 Siktemålet med letevirksomheten

Detaljer

VELKOMMEN PÅ SAMLING I OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND!

VELKOMMEN PÅ SAMLING I OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND! VELKOMMEN PÅ SAMLING I OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND! OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND 49 bedrifter 2000 ansatte omsetning 5 Mrd NOK Visjon: Fordoble petroleumsrelatert omsetning på Helgeland i løpet

Detaljer