Veileder for gjennomføring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veileder for gjennomføring"

Transkript

1 Veileder for gjennomføring Steg for steg forklaring for gjennomføring av Dembra via nett Dembra er et tilbud om kompetanseutvikling for skoler som kan gjennomføres kursbasert med støtte fra ulike Dembra-institusjoner eller nettbasert med støtte i dembra.no og veiledning. Ut fra skolens egne erfaringer bidrar Dembra til å styrke arbeidet med deltakelse og kritisk tenkning. Dette er en detaljert veileder for nettbasert gjennomføring av Dembra, hentet fra skolens side på dembra.no. Innhold: Hvordan bruke skolens side på dembra.no? Forankring og oppstart Prosjektgruppe for Dembra Kalender for gjennomføring av Dembra Spørreundersøkelse Arbeidsmøter for prosjektgruppen Samlinger for hele personalet Veiledning og spredning av informasjon Spre informasjon til omverdenen Dembra-planen Evaluering... 17

2 Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 2/17 Hvordan bruke skolens side på dembra.no? Skolens øverste leder er ansvarlig for gjennomføringen av Dembra. For planlegging og koordinering av kompetansehevingen oppretter rektor en egen prosjektgruppe. Ledelsen må være representert i prosjektgruppen, ved rektor selv eller en annen i ledelsen. I tillegg skal gruppen bestå av lærere og andre. Mer informasjon om prosjektgruppen finner du nedenfor. Det er prosjektgruppen som følger opp arbeidet i det daglige. De skal legge en plan for arbeidet, gjennomføre oppgaver med personalet og koordinere lokale tiltak med resten av skolen. Sidene du nå er inne på, beskriver dette arbeidet i detalj. Det er altså deltakerne i prosjektgruppen som må ha innloggingsdetaljer og må sjekke innom sidene jevnlig. Hvordan er siden bygget opp? Over denne teksten finner du avkrysningsboksene som skolens team bruker for å vise framdrift i gjennomføringen av Dembra. Prosjektveilederen beskriver trinn for trinn. Kapittelinndelingen følger nummereringen til avkrysningsboksene. I tillegg til prosjektveilederen finner du faner for arbeidsmøter for prosjektgruppen og for samlinger for hele personalet. Arbeidsmøter for prosjektgruppen gir innhold til noen av møtene som gruppen må gjennomføre som en del av Dembra. Men prosjektgruppen må også møtes utenom disse oppgavene, for planlegging, koordinering og annet knyttet til skolens lokale tiltak. Samlinger for hele personalet beskriver øvelser til bevissgjøring og kompetanseheving for hele personalet. Læringsressurser for alle Dembra.no inneholder også læringsressurser som kan brukes av alle, både lærerne på Dembra-skoler og andre som er interessert i Dembras temafelter. Læringsressursene inneholder bakgrunnsstoff, undervisningsopplegg og tips til ulike ressurser knyttet til en rekke ulike temaer: fordommer og gruppefiendtlighet, rasisme, antisemittisme og islamofobi, kunnskap og kritisk tenkning, identitet og tilhørighet, deltakelse og demokrati, radikalisering og voldelig ekstremisme, diskriminering av nasjonale minoriteter.

3 Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 3/17 1 Forankring og oppstart Kompetanseutvikling i skolen må ta utgangspunkt i utfordringer som både lærere og ledelse opplever som viktige. Alle skolens aktører bør føle et visst eierskap til ulike tiltak. Derfor er det viktig å forankre deltakelsen i Dembra bredt. Informasjon og forankring er rektors ansvar før skolens prosjektgruppe for Dembra tar over den mer konkrete gjennomføringen. Forankring hos ledelse og lærere er selvfølgelig helt vesentlig. I tillegg må ledelsen selv vurdere hvem som bør informeres og eventuelt tas med på råd knyttet til oppstart av Dembra. Ikke minst kan FAU og foreldre være en viktig samtalepartner. Forankring hos ledelse Deltakelse i Dembra må forankres i rektors ulike lederfora, det være seg ledergruppe, plangruppe eller annet. Avdelingsledelse eller ledelsen for trinnteam er andre parter som bør tas med. Informasjon og forankring hos lærere God informasjon til lærerne om skolens Dembra-satsning er viktig for å lykkes med arbeidet. Som regel har skolens ledelse selv tanker om hvordan informasjon skal nå ut til lærerne slik at de har en bevissthet om skolens felles satsninger. I Dembra er det naturlig at prosjektgruppen med jevne mellomrom nevner og informerer om Dembra. Utenom eventuelle særlige tiltak er det ikke nødvendig å bruke lang tid på dette, litt og ofte er bedre enn mye og sjelden. Elever Å gi rom for elevenes deltakelse og la dem kunne påvirke sin hverdag på skolen er et av de viktigste redskapene for forebygging i Dembra. Derfor vil det også være en fordel om elevene inkluderes i selve Dembra-satsingen. Elevrådet bør informeres om satsingen og gjerne få spille inn på opplegget. For videregående nivå kan skolen vurdere om representanter fra elever skal delta i prosjektgruppen. For ungdomsskoler anbefaler vi ikke direkte deltakelse i teamet, men at prosjektgruppen selv drøfter hvordan elevene kan ta del i arbeidet. Foreldre og FAU Foreldre er en viktig gruppe i alle prosesser i skolen, men kanskje særlig når det dreier seg om skolens læringsmiljø siden foreldre har stor innvirkning på holdninger og synspunkter hos barna. Skolen velger selv i hvilken grad Dembra-satsingen innebærer særskilt arbeid overfor foreldre og foresatte, men for de fleste vil forandring hos FAU og i foreldregruppen generelt være nyttig.

4 Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 4/17 Andre instanser Hvem andre er det viktig å informere om skolens deltakelse i Dembra? Det må dere selv tenke gjennom. Sørg for å informere eller forankre der dette kan styrke arbeidet. Aktuelle instanser kan være skoleeier, samarbeidende skoler, skolens styrende organer, lokalmiljø forøvrig.

5 Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 5/17 2 Prosjektgruppe for Dembra Skolens ledelse velger ut en prosjektgruppe som får hovedansvaret for gjennomføringen av Dembra på skolen. Deltakere i gruppen skal være: Minst en fra skolens ledelse. Rektor selv kan delta eller delegere til en annen i ledelsen. Flere fra ledelsen kan gjerne delta. Uansett må prosjektgruppen hele tiden ha nær kontakt også med deler av ledelsen som ikke deltar i teamet. Minst tre lærere. Vi anbefaler at en lærer fra hvert trinn deltar. Sosiallærer eller andre med særskilte oppgaver kan også delta i prosjektgruppen, det samme gjelder for andre av skolens yrkesgrupper (bibliotikar, skolehelsetjenesten og andre). Videregående skoler kan også vurdere deltakelse fra elever i prosjektgruppen (elevrådsrepresentant eller andre). Send info om prosjektgruppen til Dembra-veileder Send kontaktinfo til deltakerne i prosjektgruppen til skolens Dembra-veileder så raskt som mulig. Vi trenger navn, stilling, e-post og telefonnummer til alle i gruppen. Prosjektgruppen må dessuten ha en leder som kan følge opp skolens Dembra-satsing og være Dembraveilederens kontakt på skolen. Prosjektgruppens rolle Skolens prosjektgruppe for Dembra har ansvar for å følge opp oppgavene i sjekklisten og koordinerer gjennomføring av den lokale Dembra-planen (se mer om denne nedenfor). Årsplan En første oppgave for prosjektgruppen er å skaffe seg en oversikt over hva Dembra-satsningen innebærer og legge en plan for når hver av oppgavene skal gjennomføres. Utveksling med andre skoler Som deltaker i prosjektgruppen kan du også kommunisere med prosjektgrupper ved andre Dembra-skoler gjennom sosiale medier. Skolens Dembra-veileder melder deltakerne på gruppen for Dembra prosjektgrupper på Facebook. Bruk hashtagen #dembra for å kommunisere og diskutere på twitter og dele bilder på Instagram.

6 Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 6/17 Prosjektgruppens oppgaver Gjennomføre oppstartsmøte med innledende oppgaver Koordinere gjennomføring av spørreundersøkelsen Legge en plan for og gjennomføre arbeidsmøter og andre møter i tråd med beskrivelsen i prosjektveilederen Planlegge og gjennomføre fellesoppgaver for personalet Lage en Dembra-plan (dette inngår som del av teamenes arbeidsmøter) Koordinere oppfølging av skolens Dembra-plan Rapportere fra arbeidet Publisere informasjon om skolens Dembra-satsing på sosiale medier, skolens nettsider og gjennom lokale medier Evaluere og oppsummere arbeidet med Dembra

7 Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 7/17 3 Kalender for gjennomføring av Dembra Når skolens prosjektgruppe er opprettet, må den finne datoer for når skolen skal gjennomføre de ulike delene av Dembra. Datoene plotter dere inn i Årsplanen som ligger under Vårt Dembra år. Etter det andre arbeidsmøtet for prosjektgruppen vil dere også ha funnet fram til eksisterende eller nye tiltak som skal følges opp. Da kan dere supplere kalenderen med disse datoene. Oversiktskalender Her følger en oversikt over hva dere må finne datoer sammen med noen tanker om når i Dembra-løpet hver aktivitet bør gjennomføres. Merk at dette er fleksibelt, dere kan selv justere på datoer etter hva som passer med skolens øvrige aktiviteter. Prosjektgruppen må også møtes utenom de tre arbeidsmøtene, blant annet for å koordinere spørreundersøkelsen og forberede samlingene for hele personalet. Disse møtene bør gjøres korte slik at de kan legges i storefri/midttime, felles planleggingstid eller andre åpninger i timeplanen. Spørreundersøkelse. Kan gjennomføres over flere dager, helt i innledningen av skolens Dembrasatsingen. Samling 1 for hele personalet. 1,5-2 timer. Avholdes i lærernes fellestid i etterkant av spørreundesøkelsen. Arbeidsmøte 1 for prosjektgruppen. 3 timer. Avholdes minimum to uker etter avsluttet spørreundersøkelse. I forkant av arbeidsmøtet skal teamet ha vært i kontakt med sin Dembra-veileder for å få resultater fra spørreundersøkelsen. Arbeidsmøte 2 for prosjektgruppen. 3 timer. Avholdes ca. 3-4 uker etter første arbeidsmøte. Periode for implementering av lokal Dembra-plan. Mellom prosjektgruppens andre og tredje arbeidsmøte må skolen ha tid til å følge opp Dembra-planen som prosjektgruppen har utviklet. Til dette trengs minimum fire måneder. Dembra-planen trenger likevel ikke å være avsluttet skolen bør helst videreføre planen over lengre tid, gjerne ved å integrere den i skolens regulære virksomhet. Samling 2 for hele personalet. 1,5-2 timer. Avholdes i lærernes fellestid etter at prosjektgruppen har gjennomført arbeidsmøte 2. Samling 3 for hele personalet. 1,5-2 timer. Avholdes i lærernes fellestid en gang i løpet av perioden for implementering av Dembra-planen, det vil si mellom prosjektgruppens arbeidsmøte 2 og 3.

8 Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 8/17 Arbeidsmøte 3 for prosjektgruppen. 3 timer. Avholdes minimum fire måneder etter arbeidsmøte 2. Arbeidsmøtet må plasseres slik at skolen er kommet gjennom noe av Dembra-planen så dette arbeidet kan evalueres. Møtet er siste faste aktivitet i Dembra-løpet, men skolen oppfordres til å videreføre satsningen på demokrati og forebygging i tråd med planer og erfaringer som er høstet.

9 Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 9/17 4 Spørreundersøkelse Både elever, lærere og ledere svarer på en enkel spørreundersøkelse i innledningen av arbeidet med Dembra. Det tar rundt 15 minutter å svare på undersøkelsen. Formålet er todelt: Undersøkelsen skal kartlegge opplevelse av demokratisk tenkning og utbredelse av fordommer på skolen. Svarene skal danne utgangspunkt for hva skolen velger å arbeide med i løpet av kursperioden. For lærerne på skolen vil undersøkelsen kunne være et bidrag til å få bedre kjennskap til hva som rører seg ved din skole. Resultatene kommer i tillegg til resultater fra elevundersøkelsen, egne erfaringer og annet. Undersøkelsen er anonym og resultatene fra den enkelte skole behandles konfidensielt. Gjennomføring på skolen Lærere og elever får opp undersøkelsen ved å følge en egen lenke som skolens prosjektgruppe for Dembra får fra sin veileder. Prosjektgruppen velger selv hvordan undersøkelsen gjennomføres. Noen skoler har datamaskiner i alle klasserom, andre skoler må samle elevene etter tur i sine PC-rom. Det viktigste er at flest mulig av både lærerne og elevene svarer på undersøkelsen. Undersøkelsen gjennomføres rett etter oppstart Undersøkelsen må gjennomføres tidlig i Dembra-løpet, og i god tid før prosjektgruppen planlegger det første av de tre arbeidsmøtene sine. Bruk av resultatene Når undersøkelsen er besvart, klargjør Dembra-veilederen disse og sender til prosjektgruppen. Prosjektgruppen må selv studere resultatene og vurdere dem opp mot annen informasjon, slik som elevundersøkelsen og ikke minst lærernes egne erfaringer. På bakgrunn av både spørreundersøkelse, elevundersøkelsen og lærernes erfaringer skal prosjektgruppen bli enige om et fokus for skolens Dembra-arbeid. Dette er en del av arbeidet prosjektgruppen gjennomfører på sitt første arbeidsmøte.

10 Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 10/17 Informasjon til lærere og foreldre Informasjonsskriv til lærere og foreldre er tilgjengelig på dembra.no. 5 Arbeidsmøter for prosjektgruppen Prosjektgruppen skal gjennomføre tre lengre arbeidsøkter slik disse er beskrevet under fanen Arbeidsmøter for prosjektgruppen. Både før, mellom og etter disse møtene er det viktig at deltakerne i prosjektgruppen snakker sammen jevnlig og avholder møter når det er nødvendig. Hvorfor arbeidsmøter for prosjektgruppen? Det er på arbeidsmøtene at prosjektgruppen vurderer skolens behov, blir enige om fokus for skolens Dembra-arbeid og utformer skolens Dembra-plan. Dette er en plan over både eksisterende og nye deler av virksomheten til skolen som har forebyggende virkning. Alle disse tre skrittene er nærmere beskrevet under fanen Arbeidsmøter for prosjektgruppen. Rammer for arbeidsmøtene Hvert arbeidsmøte varer minst tre timer. Det er viktig at alle deltakerne har holdt av tiden slik at arbeidet blir effektivt og godt. Bestill rom i god tid, og sørg for te/kaffe og gjerne noe servering. Alle må ha med noe å skrive på og med, gjerne egen datamaskin. Arbeidsmøte 1 Her jobber prosjektgruppen med ulike tilnærminger til forebygging og kompetanseutvikling i skolen. Prosjektgruppen blir kjent med Dembras prinsipper for forebygging og analyserer egen virksomhet i lys av fire nivåer av skolens virksomhet. Med utgangspunkt i spørreundersøkelsen og læreres erfaringer formulerer prosjektgruppen et fokus for skolens Dembra-satsning. Arbeidsmøte 2 I dette arbeidsmøtet utvikler prosjektgruppen skolens Dembra-plan. Planen skal romme både eksisterende og eventuelle nye tiltak med forebyggende effekt. Tiltakene settes opp etter hvilket nivå de befinner seg på: personalets individuelle kompetanse, klasserommet, skoleledelse og kultur eller nærmiljø/omgivelser. Samlingen avsluttes ved at både eksisterende og eventuelle nye tiltak føres inn i skolens årsplan på dembra.no.

11 Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 11/17 Arbeidsmøte 3 Evaluering og planlegging av videreføring er hovedmålene for det siste arbeidsmøtet for prosjektgruppen. Prosjektgruppen går gjennom alle tiltakene i Dembra-planen og vurderer dem opp mot Dembras prinsipper. Ut fra konklusjonene kan prosjektgruppen justere satsingen og planlegge det videre arbeidet. Dette kan skje ved å lage et nytt Dembra-år på dembra.no, eller gjennom skolens normale planleggingsverktøy.

12 Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 12/17 6 Samlinger for hele personalet Prosjektgruppen har også ansvar for å gjennomføre de tre samlingene for personalet som er beskrevet under fanen Samlinger for hele personalet. Oppgavene med hele personalet gjennomføres i personalets fellestid/utviklingstid. Hver samling varer 1,5 time. Det er viktig å rydde unna andre saker fra disse fellessamlingene, slik at det blir ro og mulighet for å fordype seg i samlingens oppgaver. På samlingene skal personalet: utveksle erfaringer knyttet til både styrker og utfordringer for skolens arbeid med demokrati og forebygging av gruppefiendlighet arbeide med deltakelse, kritisk tenkning og interkulturell kompetanse som prinsipper for forebygging finne fram til kompetansemål i sine fag som gir rom for arbeid med disse prinsippene gjennomgå noen aktuelle øvelser og bli kjent med læringsressursene på dembra.no Prosjektgruppen leder samlingene for personalet En eller flere fra prosjektgruppen skal lede hver samling. Det innebærer å sette seg inn i hva som skal formidles og hvordan de ulike oppgavene skal ledes. Samling 1: Hva er utfordringene på vår skole Et opplegg for samtale blant lærerne om hva som er utfordringene på skolen knyttet til Dembras temafelter. Samling 2: Hvordan forebygge? Personalet jobber med noen prinsipper for forebygging: inkludering, kritisk tenkning og interkulturell kompetanse. Dembras prosjektgruppe gjennomfører en øvelse med lærerne med refleksjon om identitet. Samling 3: Forebygging gjennom arbeid med kompetansemålene Et opplegg der lærerne arbeider med kompetansemålene i sine fag for å finne potensialer for forebyggende arbeid, enten gjennom kritisk tenkning eller inkluderende klasseromsmiljø.

13 Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 13/17 7 Veiledning og spredning av informasjon Alle skoler som kan logge inn på disse sidene, har også fått tildelt en Dembra-veileder. Dette er en ekspert som er tilknyttet enten HL-senteret eller Det Europeiske Wergelandsenteret. Kontakt med Dembra-veileder Prosjektgruppen har ansvar for å holde kontakt med veilederen og informere om viktig skritt i skolens Dembra-arbeid. Veilederen gir innspill og tips til skolen. Kommunikasjon med veilederen skjer via e-post, men kan også skje gjennom andre kanaler som Skype, sosiale medier eller annet. På to punkter er veiledning obligatorisk: 1. Veiledning om resultatene fra spørreundersøkelsen: Veilederen får resultatene fra undersøkelsen, og må sende dem til skolens prosjektgruppen. I den forbindelse må prosjektgruppen og veilederen kommunisere om resultatene, tolkningen og skolens mulige behov og fokus. 2. Veiledning etter arbeidsmøte 2: Arbeidsmøtet resulterer i en Dembra-plan. Denne planen må prosjektgruppen ta kontakt med veileder for å drøfte nærmere.

14 Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 14/17 8 Spre informasjon til omverdenen Ulike aktører i lokalmiljøet kan være viktige støttespillere for skolen. Foreldre, beslutningstakere og andre er nysgjerrig på hva som skjer i skolen. Derfor er synliggjøring av skolens arbeid viktig. Synliggjøring er ekstra viktig når det gjelder arbeid med demokrati og forebygging av gruppefiendtlighet. Ulike holdninger og forestillinger i lokalmiljøet vil også virke inn på og prege situasjonen på skolen. Derfor er det viktig at skolen også jobber mot lokalmiljøet. Si fra til omverdenen at skolen deltar i Dembra Dere kan spre informasjon om at dere deltar i Dembra i de kanalene dere selv mener er gode. Spre informasjon om aktiviteter og tiltak Både Facebook, skolens nettside og lokalpressen kan være aktuelle steder å spre informasjon. Husk at det er mange nivåer av tiltak som kan være interessante for andre, fra nye vrier på annerledesdager til en ny gjennomgang av rutiner for håndtering av mobbing, fra et spennende undervisningsopplegg på tvers av trinn til en ansettelsespolitikk som tar sikte på å øke andelen med minoritetsbakgrunn i personalet.

15 Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 15/17 9 Dembra-planen Dembra-planen er prosjektgruppens verktøy for å systematisere skolens forebyggende arbeid. På planen fører dere opp både eksisterende og nytt arbeid som kan knyttes til forebygging av gruppefiendtlighet. Prosjektgruppen utformer planen på det andre teamseminaret. Her finner dere litt mer generell informasjon om planen. Hva skal med i planen? Planen skal gi en oversikt over skolens forebyggende arbeid. Det er ikke bare aktiviteter som er direkte rettet mot forebygging, men alt som er forebyggende etter Dembras prinsipper. Planen skal også ha med tiltak på ulike nivåer. Fem prinsipper for forebygging Hva er egentlig forebyggende? I Dembra bruker vi fem prinsipper for forebygging for å avgjøre dette: 1. Inkludering og rom for deltakelse 2. Kunnskap og kritisk tenkning 3. Interkulturell kompetanse 4. Eierskap og forankring 5. Hele skolen Dette betyr at tiltak for inkludering eller demokrati i praksis skal med i planen, det samme gjelder både undervisning og andre aktiviteter som fremmer kunnskap og kritisk tenkning. Interkulturell kompetanse handler om evnen til å takle mangfold og lytte til andre. De to siste prinsippene er generelle retningslinjer for skoleutvikling. Om noe skal skje i skolen, må lærerne ha eierskap til det og prosessene må være forankret hos ledelsen. En satsning må også inn i skolens langsiktige planer. Til slutt må utvikling skje på alle nivåer i skolen, fra lærerens kompetanse til skolens planer og strategier. Les mer om prinsipper for forebygging her.

16 Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 16/17 Skolens ulike nivåer Lærernes møter med elevene i undervisningen er skolens sentrale virksomhet. Derfor bør både styrking av læreres kompetanse og av undervisningen være en del av skolens satsing på forebygging. Men skolen er også et større system der langsiktige planer, ledelse og skolekultur er med å forme den skolen elevene møter. Innsats må også settes inn på et slikt mer overordnet nivå, om det dreier seg om å se på etablerte rutiner for å håndtere krenkelser eller gjennomgå skolens årshjul. Til slutt er skolen en del av elevens omgivelser, nærmiljøet som gir elevene impulser. Tiltak overfor og samarbeid med nærmiljøet vil styrke skolens satsing. Fire nivåer for planlegging av Dembra I Dembra-planen skal dere plassere skolens forebyggende virksomhet i de ulike nivåene. Planen har fire nivåer: 1. Individ lærernes og andres kompetanse. Kompetanse på flere områder: skolefag, didaktikk, relasjon. 2. Klasserom/undervisning prinsipper for undervisningen, aktiviteter i klasserommet, utnyttelse av kompetansemålene i de ulike fagene 3. Skoleledelse og kultur skolelederens håndtering, planer, rutiner og strategier, visjoner og motto 4. Lokalmiljø/skolens omgivelser foreldre, idrettsforeninger, sivilsamfunnsorganisasjoner, etc. Les mer om dette under overskriften Forebygging i skolen i læringsressursene.

17 Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 17/17 10 Evaluering Underveis i Dembra må prosjektgruppen regelmessig snakke sammen og vurdere hvordan det går med satsningen og eventuelt justere kursen. I en evaluering til slutt kan dere oppsummere erfaringer underveis og også gjøre en vurdering av innsatsen som helhet. Hensikten med denne evalueringen er først og fremst å finne ut av hvordan skolen kan videreføre og ytterligere forbedre sitt arbeid med demokrati og forebygging av gruppefiendtlighet. Skolen som lærende fellesskap For best effekt bør evalueringen ikke skyves til slutten av satsingen, men gjøres til en del av arbeidet hele veien. Dette handler om å være et lærende fellesskap, dere kan lære ut fra alt dere foretar dere. Sluttevaluering Prosjektgruppen gjennomfører en grundig evaluering på prosjektgruppens siste arbeidsmøte. Den andre halvdelen av arbeidsmøtet handler om videreføring av det forebyggende arbeidet etter endt Dembraperiode.

Forebygging av radikalisering gjennom å bygge demokratisk kultur

Forebygging av radikalisering gjennom å bygge demokratisk kultur www.facebook.com/demokratiskberedskap #dembra Forebygging av radikalisering gjennom å bygge demokratisk kultur Erfaringer fra skolers arbeid med satsningen Dembra: Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme

Detaljer

Plan for trygt og godt skolemiljø

Plan for trygt og godt skolemiljø Plan for trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som som fremjar helse, trivsel og læring. (Opplæringsloven 9A-2) Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,

Detaljer

Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle

Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle 1. Forankring 2. Forebygging 3. Rutiner ved mobbing/mistrivsel eller mistanke/bekymring for mobbing/mistrivsel. Et godt og trygt skolemiljø

Detaljer

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 Visjonen for arbeidet i bærumsskolen mot 2020 Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang Bærumsskolens

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Svar - Tydal kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: mona.moan.lien@tydal.kommune.no Innsendt av: Mona Moan

Detaljer

HÅNDBOK. for videregående skoler

HÅNDBOK. for videregående skoler HÅNDBOK for videregående skoler Håndboken Denne håndboken er utarbeidet for å gi deg som skolekoordinator en innføring i hva Global Dignity Day er og hva ditt ansvar som skolekoordinator innebærer. Håndboken,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Gamlebyen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Gamlebyen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Gamlebyen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Grindbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Grindbakken skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Grindbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole Opplæringsloven 9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking

Detaljer

Godt skolemiljø. Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs

Godt skolemiljø. Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs Godt skolemiljø Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs Hva skal skje de neste 20 minuttene Forebyggende arbeid for å fremme inkludering og felleskap 1. Skolens strategi hvordan utvikle

Detaljer

VENNSKAPSVEVEN -lokal prosjektplan for Inkluderende barnehage- og skolemiljø på Vestby skole

VENNSKAPSVEVEN -lokal prosjektplan for Inkluderende barnehage- og skolemiljø på Vestby skole VENNSKAPSVEVEN -lokal prosjektplan for Inkluderende barnehage- og skolemiljø 2018-2019 på Vestby skole Vedtatt 2018 1. UTVIKLINGSOMRÅDER OG INNHOLD Vestby skole er en skole i vekst og elevtallet ser ut

Detaljer

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ ENGEBRÅTEN SKOLE

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ ENGEBRÅTEN SKOLE SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ ENGEBRÅTEN SKOLE INNHOLD: Innledning og målsetting Kapittel 1: Kapittel 2: Kapittel 3: Kapittel 4: Kapittel 5: Kapittel 6: Kapittel 7: Lovverk og

Detaljer

Ressursteam skole VEILEDER

Ressursteam skole VEILEDER Ressursteam skole VEILEDER Innhold 1. Innledning... 2 2. Mål, fremtidsbilder og hensikt... 2 3. Ressursteam... 2 2.1 Barneskole... 2 2.2 Ungdomsskole... 3 2.3 Møtegjennomføring... 3 Agenda... 3 2.4 Oppgaver...

Detaljer

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø Trivselsplan Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø Toppåsen skole sin visjon: Et trygt sted å være, et spennende sted å lære, der alle tar ansvar og er på lag, en skapende skole hver eneste

Detaljer

4. Utviklingsplan

4. Utviklingsplan 4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og

Detaljer

Ellingsrudåsen skole

Ellingsrudåsen skole Ellingsrudåsen skole Plan for læringsbrett 1:1 Visjon Elevenes læring Opplæring ansatte Læringsutbytte/kartlegging. Infrastruktur Visjon Elevene skal engasjeres i egen læring og se sin egen utvikling Ellingsrudåsen

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Tertnes skole. Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved. 1. Innledning. Visjonen for Tertnes skole er «Aktiv læring med varme og tydelighet».

Tertnes skole. Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved. 1. Innledning. Visjonen for Tertnes skole er «Aktiv læring med varme og tydelighet». BERGEN KOMMUNE TERTNES SKOLE Grønskjeret 5 5114 Tertnes Telefon 530 37000 Telefon SFO 530 37006/7 tertnes.skole@bergen.kommune.no Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved Tertnes skole 1. Innledning

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Morellbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål Mål: Vi vil arbeide for en skole som - setter eleven i sentrum - gjennom faglig utvikling, samarbeid og variasjon skaper et godt læringsmiljø - lar eleven oppleve

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer

Detaljer

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver

Detaljer

Plan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole

Plan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole Plan for trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole 2019-2022 PLAN FOR TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ VED VARDENES SKOLE Fra 1. august 2017 er det vedtatt et nytt regelverk om skolemiljø. Alle elever har rett

Detaljer

Handlingsplan. T r akassering. mobbing

Handlingsplan. T r akassering. mobbing Handlingsplan mot T r akassering og mobbing Innholdsfortegnelse 1. Forord av rektor... 3 2. Definisjon mobbing... 4 3. Aktivitetsplikten... 5 4. Forebygging av mobbing... 5 God klasseledelse:... 5 Samarbeid

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

SAK er språkkommune fra høsten 2017

SAK er språkkommune fra høsten 2017 SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Majorstuen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Majorstuen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Majorstuen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø Handlingsplanen for et trygt, godt og inkluderende miljø Marienlyst skole 1.0 Mål for skolemiljøet Alle med, ingen utenfor. På Marienlyst skal alle elever trives. På Marienlyst skole skal ingen føle seg

Detaljer

Implementering av utviklingsarbeid i skolen

Implementering av utviklingsarbeid i skolen Implementering av utviklingsarbeid i skolen Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Hamar 26.10.2009 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge som visjon å skape en bedre

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Uranienborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten Uranienborg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Uranienborg skole Uranienborg skoles handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø: Visjon: Uranienborg skole er en inkluderende skole. Elevene våre skal utfordres

Detaljer

Vurdering for læring i organisasjonen

Vurdering for læring i organisasjonen Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne

Detaljer

Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller

Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller Janne Støen 11.02.2015 Læringsmiljøsenteret.no Veilederteamene Erik Nordgreen: Buskerud, Aust-Agder og Vest- Agder Erling Roland: Møre og Romsdal, Sogn

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019 Ellingsrudåsen skole 20.08.2018 Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019 Hva og hvordan skal elevene lære? Barna skal lære seg grunnleggende ferdigheter de første skoleårene. De skal også lære seg

Detaljer

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer

Detaljer

Læringsmiljøprosjektet fra

Læringsmiljøprosjektet fra Læringsmiljøprosjektet fra 2013-2017 14.03.2017 laeringsmiljosenteret.no Tirsdag 14.mars 10:00-11:00 Velkommen Status for Læringsmiljøprosjektet 11:15-13:00 Grunnlagsdokumentet - En felles plattform for

Detaljer

HÅNDBOK. for videregående skoler

HÅNDBOK. for videregående skoler HÅNDBOK for videregående skoler Håndboken Denne håndboken er utarbeidet for å gi deg som skolekoordinator en innføring i hva Global Dignity Day er og hva ditt ansvar som skolekoordinator innebærer. Håndboken,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Skøyen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...7

Detaljer

Virksomhetsplan, Prestrud skole 2012 2014

Virksomhetsplan, Prestrud skole 2012 2014 Virksomhetsplan, Prestrud skole 2012 2014 Vår visjon er: Gripe gleden møte mennesket - speile skjønnheten utvikle undringen Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A INNHOLD 1. Praktisk informasjon Innledning Skolemiljø fire viktige bestemmelser Arbeidsmåter

Detaljer

Ellingsrudåsen skole

Ellingsrudåsen skole Ellingsrudåsen skole Plan for læringsbrett 1:1 Visjon Elevenes læring Opplæring ansatte Læringsutbytte/kartlegging. Infrastruktur Visjon Elevene skal engasjeres i egen læring og se sin egen utvikling Ellingsrudåsen

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015 Vurdering for læring 3. samling for pulje 5 dag 1 13. og 14. april 2015 Velkommen til 3. samling! Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal Dag 1: få økt innsikt i 2. og 3. prinsipp,

Detaljer

Ekstern vurdering Tanabru skole

Ekstern vurdering Tanabru skole Ekstern vurdering Tanabru skole Kvalitetsmål Alle elever opplever et trygt og godt skolemiljø Ansatte i skolen fremstår som tydelige og samstemte voksne i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø Foreldre

Detaljer

Dengodedagen i SFO. Vedtatt i Kommunestyret

Dengodedagen i SFO. Vedtatt i Kommunestyret Dengodedagen i SFO Vedtatt i Kommunestyret 9.06.17 arnehage - Skole - B arnehage - Skole - Barnehage - Skole - Barnehage - S kole - Barnehage Formålet med planen Et styringsredskap for skoleeier, rektorer,

Detaljer

Dokumentnummer xxx, Versjon 1.0 Endret:

Dokumentnummer xxx, Versjon 1.0 Endret: RFK Reglement / Prosedyrer Opplæring Rutinedokument nytt kapittel 9a Dokumentnummer xxx, Versjon 1.0 Endret: 02.05.2018 Godkjent av: Seksjonssjef opplæring i skole Gyldig fra til: 01.08.2017-01.08.2021

Detaljer

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Vår dato: 23.11.2012 Vår referanse: 2012/5682 Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Dette dokumentet inneholder informasjon om planer og

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kastellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kastellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Kastellet skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Kvalitetsplan for Hafrsfjord skole

Kvalitetsplan for Hafrsfjord skole 2016-2020 Kvalitetsplan for Hafrsfjord skole 1 Kvalitetsplan 2016-2020 Hafrsfjord skoles nye kvalitetsplan som gjelder fra 2016 202. Planen er forankret i Kunnskapsløftet og knyttet opp mot Stavanger kommune

Detaljer

Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014

Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Utkast per 08.04.2014 1 Nittedal kommunes strategiske styringsmål 2 Gode tjenester iverksettes for å nå dette Elevene skal ha gode lese-, skrive- og regneferdigheter,

Detaljer

ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger a. Overgang barnehage Fulgt rutiner for overganger skole/barnehage b. Overgang u.sk Fulgt rutiner for overganger barneskole/u.skolen c.

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Uranienborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten Uranienborg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Uranienborg skole Uranienborg skoles handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø: Visjon: Uranienborg skole er en inkluderende skole. Elevene våre skal utfordres

Detaljer

HURUM KOMMUNE. Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Vedlegg til planen:

HURUM KOMMUNE. Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Vedlegg til planen: HURUM KOMMUNE Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ Vedlegg til planen: Vedlegg 1: Opplæringslovens Kap 9A Vedlegg 2: Ordensreglement for Tofte skole Vedlegg 3: Aktivitetsplan

Detaljer

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN KROER SKOLE 2011

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN KROER SKOLE 2011 PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN KROER SKOLE 2011 Alle elever får et fleksibelt og tilpasset opplæringstilbud Ansvarlig Kritisk suksessfaktor Strategisk initiativ Konkrete tiltak Alle Systematisk bruk av vurderingsverktøyet

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011/12

HANDLINGSPLAN 2011/12 HANDLINGSPLAN 2011/12 VISJON: MESTRING OG GLEDE Verdier: På Austrheim skole skal vi være: engasjerte rause lærende modige SATSINGSOMRÅDER A. TIDLIG INNSATS B. LESING OG REGNING GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER

Detaljer

Flekkerøy Skole 2015/2016. Våre barn forandrer verden. Trivselsplan

Flekkerøy Skole 2015/2016. Våre barn forandrer verden. Trivselsplan Flekkerøy Skole 2015/2016 Våre barn forandrer verden Trivselsplan TIL FORESATTE En av de viktigste oppgavene for skolen er å sørge for at barna trives. Trivsel er grunnlaget for å lære. I dette arbeidet

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE 1. Bakgrunn Lovgrunnlaget slår tydelig fast at alle barn og unge har rett til et trygt og godt skolemiljø. leksehjelp og skolefritidsordningen.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan. Korsvoll skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan. Korsvoll skole Utdanningsetaten Strategisk plan Korsvoll skole 2019 Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...5

Detaljer

Årshjul for internkontroll 9a ved skolene i Rendalen

Årshjul for internkontroll 9a ved skolene i Rendalen Årshjul for internkontroll 9a ved skolene i Rendalen 9a Elevenes psykososiale miljø Hele året Tverrfaglig samarbeid (bl.a. PPT, BUP, BUT, Barnevern, helsesøster) Tett samarbeid med ulike instanser som

Detaljer

Kvalitetssikring av praksis

Kvalitetssikring av praksis 1 Kvalitetssikring av praksis Hva må være på plass? PPT, skoleledere og leseveiledere i Nord Gubrandsdalen Vigdis Refsahl Statped sørøst 2 Skolens praksis Støtter Tilpasser Avhjelper Styrker Læringssyn

Detaljer

«Læring for livet» i Drammen kommune

«Læring for livet» i Drammen kommune 1 «Læring for livet» i Drammen kommune - et treningsprogram for livsmestring i ungdomsskolene i Drammen Agenda: Starten; konteksten på en av ungdomsskolene i Drammen Verdigrunnlaget De tre hovedområdene

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Målsetting: Alle elever skal ha et trygt skolemiljø, uten mobbing Definisjon: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

VIKESÅ SKULE. - Et innblikk i hverdagen

VIKESÅ SKULE. - Et innblikk i hverdagen VIKESÅ SKULE - Et innblikk i hverdagen BESTILLING En praksisfortelling - klasseledelse Litt om kommunen (veldig kort) Pilene Utfordringene Bedre Læringsmiljø Utviklingsarbeid fokus og fremover Kort og

Detaljer

Ledelse av læreres læring

Ledelse av læreres læring Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse 2017-2018 Plan for sosial kompetanse Stangeland skole Sandnes kommune 20.08.2017 SOSIAL KOMPETANSE Med sosial kompetanse mener vi: De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjon menneskene trenger

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Trasop skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Trasop skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Trasop skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre.

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing. Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole Avdekke, stoppe og forebygge mobbing. FORORD Glomfjord skole har utarbeidet en tiltaksplan mot mobbing, denne planen ivaretar bestemmelsene som er gitt i Opplæringslovens

Detaljer

Det er mobbing når noen plager andre

Det er mobbing når noen plager andre HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VOLDEN SKOLE Mål for planen: Det er nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering på Planen bygger på Opplæringslovens 9 A2. Alle elever har rett

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KONGSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE Versjon 1.0, pr. 21. februar 2011 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov, og Læringsplakaten

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Maridalen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...5

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Bogstad Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Drømmejobben: Ressurslærer

Drømmejobben: Ressurslærer Drømmejobben: Ressurslærer Muligheter - Motivasjon - Mestring Ressurslærere Skolesjef Kommunal ressurslærer 50% Harestad skole 1-10 704 elever Grødem skole 1-10 481 elever Goa skole 1-10 300 elever (b-trinn

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Ila skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...5

Detaljer

Den naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning)

Den naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) Den naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) Fra oktober 2013 til oktober 2014 Datainnsamling: Samtaler med utdanningsmyndigheter

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Handlingsplan mot mobbing og krenkelser 01.08.2017 ble det foretatt endringer i Opplæringslova 9A. Skolens handlingsplan mot mobbing og krenkelser er revidert i tråd med nytt regelverk. Opplæringsloven

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 7

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 7 Saksbeh.: Berit Aarnes, 35 58 62 32 Vår dato 05.12.2014 Deres dato «REFDATO» Vår ref. 2014/1232 Deres ref. «REF» Til kommunene i Telemark v/skolefaglig ansvarlig Til private skoler i Telemark Invitasjon

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Maridalen skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

Ansvarlige internt/eksternt Milepæler Evaluering. Tema Skole i utvikling:

Ansvarlige internt/eksternt Milepæler Evaluering. Tema Skole i utvikling: Tema Skole i utvikling: Utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter på tvers av fag gjennom god læringsledelse og vurdering for læring Tiltaksplan for Holen skole Mål fra Skolens strategisk plan Læringsledelse:

Detaljer