Tidspunkt og værets betydning Været hadde igen innvirkning på feltarbeidet. Årstiden var gunstig med tanke på ettersøkte artsgrupper.

Transkript

1 Leirsjøen *** Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP3 Kommune: Snåsa Inventør: SRE, THH Kartblad: 1823 IV Dato feltreg.: , UTM: Ø:383605, N: Areal: daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Alpin Areal: daa Vegetasjonseksjon: Sammendrag Det undersøkte området ligger i nedre deler av Lurudalen, helt nord i Snåsa kommune, ca 15 km sørøst for Grong sentrum. Området omfatter indre deler av et åpent og flatt nordvendt dalføre med slake lisider og åpne bekkedaler fra omkringliggende fjell- og kollepartier i øst, sør og vest. Furu dominerer på skrinne småkoller i myrlandskapet i bunn av dalføret, og langs bakkemyrer i slake partier av lisidene. Langs bekker og i mer produktive lisider overtar gran dominansen. Bjørk finnes jevnt i hele området, mest som undersjikt i barskogen og i myrkanter. Vegetasjonen på furumark er dominert av røsslyng-blokkebærskog med små innslag av brælyngskog på veldrenerte partier. I liene dominerer blåbærgranskog, med enkelte innslag av småbregneskog. I fuktigesøkk inngår i tilegg mindre areal med fattig gran-bjørkesumpskog. Noe høgstaudeskog finnes fragmentarisk lokalt på konkave partier i de bratte lisidene nord for Rangstjønna. Myrene i området er overveiende fattige med dominans av arter som rome, trådstarr, kvitlyng, blåtopp, bjønnskjegg. Eldre naturskog av gran og furu preger landskapet, særlig mot østre halvdel av undersøkelsesområdet. Furuskogen innenfor de to store kjerneområdene er spesielt godt utviklet, med god aldersspredning og jevn forekomst av gamle trær og god kontinuitet i død ved. Den mer kompakte og produktive granskogen i lisidene, bærer preg av en noe hardere utnyttelse enn furuskogen mot dalbunnen. Skogen er svakt- til godt sjiktet med tydelig færre gamle trær og mindre død ved. Grove dimensjoner er tydelig underrepresentert og få trær er over 200 år. Mot grusveien nordvest for Leirsjøen, blir skogen gradvis mer påvirket. Små hogstflater og gjennomhogster av nyere dato finnes stedvis, særlig langs grusveien og i østhellingen av Leirsjøhøgda. En rekke krevende gammelskogsarter ble påvist gjennom hele området, både knyttet til gran og furu. Særlig var mangfoldet av kontinuitetsbetingede sopp knyttet til død ved av furu godt utviklet med flere krevende og enkelte nasjonalt sjeldne arter. Leirsjøen oppfyller enkelte kriterier påpekt i mangelanalysen av skogvern (Framstad 2002, 2003) relativt godt. Av de generelle manglene oppfyller furuskogen i området kriteriet; større forekomster av gammel skog under overveiende naturlig dynamikk på relativt store areal. Av regionale mangler oppfyller deler av arealet kriteriet; urskogspreget furuskog. Området er vurdert som nasjonalt verneverdig (***). Det er da særlig lagt vekt på store areal lite påvirket furuskog og områdets betydning for artsmangfold knyttet til død ved av furu. Feltarbeid Feltarbeidet ble utført på en lang dag av Sigve Reiso (nordre halvdel) og Tom H. Hofton (sørlige halvdel). Landskapet var åpent og vi fikk god oversikt over undersøkelsesområdet. Mest tid og fokus ble lagt på de minst påvirkede skogarealene i sørøst og nordøst. Tidspunkt og værets betydning Været hadde igen innvirkning på feltarbeidet. Årstiden var gunstig med tanke på ettersøkte artsgrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet. Grensene for verneverdig areal følger stort sett grensene til undersøkelsesområdet. Tidligere undersøkelser De produktive delene av området er nøkkelbiotopkartlagt sommeren 2003 (Korbøl 2004). To nøkkelbiotoper er avgrenset innenfor området og samsvarer rimelig godt med det avgresede kjerneområdene 1. Beliggenhet Leirsjøen ligger i nedre deler av Lurudalen, helt nord i Snåsa kommune, ca 15 km fra Grong sentrum.

2 Naturgrunnlag Topografi Området omfatter indre deler av et åpent og flatt nordvendt dalføre med slake lisider og åpne bekkedaler fra omkringliggende fjell- og kollepartier i øst, sør og vest. Dalbunnen rundt og nord for Leirsjøen er relativt flat med store treløse myr- og våtmarksareal i mosaikk med enkelte skogkledde koller og rygger. Lisidene er mer skogdominert men også her finnes betydelige areal treløse bakkemyrer. Noe mer markert topografi finnes på kollen nord for Rangtjønna med stedvis bratte lisider og enkelte bergheng. Leirsjøen drenerer nordover mot Medalåa, som svinger vestover og renner ut i Luruelva rett før sammøtet med Sanddøla lenger nord. Geologi Bergrunnen i området er dominert av granitt og gneis. Løsmassene i området består stort sett av et tynt morenedekke i veksel med torv og myr. Noe bart fjell finnes på koller og opp mot høyfjellet (NGU 2006a,b). Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen i området er vurdert som liten. Fattige vegetasjonstyper dominerer, og topografien er relativt ensformig med slake monotone lisider. Høydespennet med skogdekt areal er noe bedre, men uten å trekke særlig i positiv retning. Vegetasjon og treslagsfordeling Furu dominerer på skrinne småkoller i myrlandskapet i bunn av dalføret, og langs bakkemyrer i slake partier av lisidene. Langs bekker og i mer produktive lisider overtar gran dominansen. Bjørk finnes jevnt i hele området, mest som undersjikt i barskogen og i myrkanter. Vegetasjonen på furumark er dominert av røsslyng-blokkebærskog med små innslag av brælyngskog på veldrenerte partier. I liene dominerer blåbærgranskog, med enkelte innslag av småbregneskog. I fuktigesøkk inngår i tilegg mindre areal med fattig gran-bjørkesumpskog. Noe høgstaudeskog finnes fragmentarisk lokalt på konkave partier i de bratte lisidene nord for Rangstjønna. Myrene i området er overveiende fattige med dominans av arter som rome, trådstarr, kvitlyng, blåtopp, bjønnskjegg. Skogstruktur og påvirkning Eldre naturskog av gran og furu preger landskapet, særlig mot østre halvdel av undersøkelsesområdet. Furuskogen innenfor de to store kjerneområdene er spesielt godt utviklet, med god aldersspredning og jevn forekomst av gamle trær og død ved. Furugadd finnes jevnt i hele området, også i mer produktive områder som i dag er dominert av gran. Trolig er dette et resultat av selektiv furuhogst, og senere års brannbekjempelse som har gjort det vanskelig for furu å forynge seg. Brannspor på gamle læger og gadd understreker at brann tidligere har vært viktig økologisk faktor i området, i motsetning til de mer humide traktene lenger vest i regionen. Av liggende død ved er det godt nedbrutte læger som dominerer, men spredte forekomster av ferske og midlere nedbrytningsstadier. Selv om tettheten av død ved jevnt over er liten, er det totalt sett en god kontinuitet i dødt trevirke på landskapsnivå. Enkelte spredte gamle furulæger er av grove dimensjoner (større enn 80 cm i diam.). Disse er i sterk kontrast til dagens relativt småvokste skog, med få levende trær over 45 cm. Dette er mest sannsynlig et resultat av tidligere plukk-og dimensjonshogster, der virkesrik furuskog systematisk er blitt tatt ut. Dominerende trealder på furuskogen er på år i øvre alderssjikt. Enkelte gamle trær på rundt 400 år finnes også spredt. Den mer kompakte og produktive granskogen i lisidene, bærer preg av en noe hardere utnyttelse enn furuskogen mot dalbunnen. Skogen er svakt- til godt sjiktet med tydelig færre gamle trær og mindre død ved. Grove dimensjoner er tydelig underrepresentert og få trær er over 200 år. Mot grusveien nordvest for Leirsjøen, blir skogen gradvis mer påvirket. Her er gammelskogen mer påvirket av tidligere gjennomhogster, og har tydelig mindre død ved og færre gamle trær enn lenger sør og øst i undersøkelsesområdet. Små hogstflater og gjennomhogster av nyere dato finnes også stedvis, særlig langs grusveien og i østhellingen av Leirsjøhøgda. Noen spor etter forsiktige gjennomhogster finnes også i myrlandskapet nord for Leirsjøen og nord i Kittilåsen. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Leirsjøen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Rangtjønnhøgda V Naturtype: Gammel barskog - Gammel furuskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: A Hoh: moh Areal: 975,93daa Store deler av området er beskrevet som nøkkelbiotop i Korbøl Sørvestvendt åpent dalføre med gammel granskog i lisidene og gammel furuskog langs myrer mot bunn av dalen. Vegetasjonen på furumark er dominert av røsslyng-blokkbær, med flekker bærlyngskog. Blåbær dominerer i granskogen, med innslag av noe småbregne og høgstaudeskog på små areal. Furuskogen er tydelig påvirket av tidligere plukk- og dimensjonshogster, men er allikevel godt sjiktet med relativt god kontinuitet i både kronesjikt og død ved. Midlere og ferske nedbrytningstadier av død ved, samt grove dimensjoner er riktignok underrepresentert. Flere

3 småvokste trær ble målt til over 400 år. Artsmangfoldet knyttet til død ved av furu er rikt, med flere kontinuitetskrevende arter. Granskogen er noe mer påvirket i tidligere tider og har mer spredte forekomster av nøkkelelementer som gamle trær og død ved. Dette resulterer i et noe svekket artsmangfold med kun enkeltfunn av krevende arter. Totalt sett er området et av de best utviklede furuskogsmiljøene vi kjenner til i Midt-Norge. Artsmangfoldet er rikt med flere krevende arter. Området er på bakgrunn av dette vurdert som svært viktig (A). 2 Leirsjøen SØ Naturtype: Gammel barskog - Gammel furuskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: A Hoh: moh Areal: 1748,39daa Opp fra Leirsjøen strekker slake, nord- til vestvendte hellinger seg opp mot snaufjellet. Her står en mosaikk mellom røsslyng-blokkebærfuruskog, barblandingsskog og mindre partier grandominerte hellinger (blåbærskog), samt mindre fattigmyrer. Det meste er litt glissen furuskog, men det er også mye relativt kompakt furu-barblandskog, dels i form av fint utviklet furu-gran-blandskog i hellinger. Skogen er gjennomgående gammel og lite påvirket, godt flersjiktet og med god aldersspredning på trærne. Vanlig alder på furua er år, men klassen over dette er noe underrepresentert. Karakteristisk er et høyt innslag av grov, gammel furugadd, både i ren furuskog og i barblandingsskog. Det er også ganske mye furulæger, dels av grove dimensjoner. Kontinuiteten i død furu virker god, med bra spredning på nedbrytningsstadier (inkludert eldgamle spor av læger). Ei kjempefurulåg i barblandingsskog var rundt 100 cm diameter. Mot nord blir det gradvis økende grandominans, og også granskogen er gammel, særlig i fuktige søkk. Grana ser ut til å ha ekspandert på bekostning av furua, og er sakte i ferd med å utkonkurrere furua i de mer produktive partiene. Langvarig fravær av brann er trolig en viktig årsak til dette. Artsmangfoldet virker noe svakere enn ventet (i hvert fall sammenliknet med gammel furuskog på Østlandet), men er likevel relativt rikt, og ved nøyere undersøkelser ville sikkert avdekket flere sjeldne arter. CR-kjuka Antrodiella canadensis ble funnet utenfor kjerneområdet mot vest, som første funn i Norge. Dette er et stort område med sjeldent gammel furuskog, og vurderes derfor som svært viktig - verdi A. Artsmangfold En rekke krevende gammelskogsarter ble påvist gjennom hele området. Særlig var mangfoldet av kontinuitetsbetingede sopp knyttet til død ved av furu godt utviklet. Furuskogen innehar relativt store bestander av naturskogsarter som svartsonekjuke, brun hvitkjuke, furuplett og Skeletocutis lenis, samt enkeltforekomster av de mer krevende Hyphodontia curvispora (VU), Physodontia lundellii (VU) og Antrodiella canadensis (CR). Særlig interessant er funnet av den kritisk truede A. canadensis. Funnet ved Leirsjøen er eneste kjente lokalitet av denne nørdøstlige arten i Norge. Arten er ikke kjent fra Sverige men har et titalls funn i gammel naturskog i nordøst Finland. Et funn av den meget sjeldne Hypodontia microspora (DD) er også verdt å nevne spesielt. Funnet ved Leisjøen er det andre funnet av arten i Norge og det første funnet av arten på naturlig substrat. Tidligere er arten kjent fra sentrum av Oslo, på et tak angrepet av hussopp. Et slikt artsmangfold knyttet til død ved av furu er ikke tidligere kjent fra Midt-Norge, og fører Leirsjøen helt opp i toppsjiktet av artsrike furuskogsområder både regionalt og nasjonalt. Granskogen har spredte forekomster av de vanligste signal- og rødlistede soppartene knyttet til død ved i regionen. Typiske arter er svartsonekjuke, gammelgranskål og duftskinn. Lavfloraen er noe rikere med enkeltfunn av mer krevende skorpelav som gråsotbeger, trollsotbeger og granbendellav. Forekomsten av granbendellav, samt stedvis rike gubbeskjegg forekomster og et funn av huldrelav på basis av en gammel gran, signaliserer relativt fuktige lokalforhold. Potensialet for videreutvikling av disse fuktighetskrevende lavsamfunnene i området regnes som godt, i takt med at skogen blir eldre og antall nøkkelelementer (gamle trær med stabil bark, døde greiner og gadd) øker i granliene. Karplantefloraen i området er stort sett fattig og triviell, uten funn av særlig krevende arter. I sammenheng med omkringliggende fjellskog har området en viktig funksjon som leveområde for arealkrevende gammelskogsarter som lavskrike og tretåspett. Hakkemerker etter tretåspett var vanlig forekommende og et tretåspettkull ble observert lengst nordøst i området. Tabell: Artsfunn i Leirsjøen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Brevicellicium exile 1 Hypomyces aurantius 1 Tubulicrinis accedens 1 Spettefugler Picoides tridactylus Tretåspett NT 2 Spurvefugler Perisoreus infaustus Lavskrike 2 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 2 Skorpelav Bactrospora corticola Granbendellav VU 2 Calicium denigratum Blanknål 20 20

4 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Cyphelium inquinans Gråsotbeger VU Cyphelium karelicum Trollsotbeger VU Gyalecta friesii Huldrelav NT Pyrrhospora elabens Sopp vedboende Antrodiella canadensis CR Hyphodontia curvispora VU 1 Hyphodontia microspora DD 1 Sopp vedboende Antrodia albobrunnea Brun hvitkjuke NT Chaetoderma luna Furuplett NT Cystostereum murrayi Duftskinn NT 2 Leptoporus mollis Kjøttkjuke Oligoporus sericeomollis 1 Phellinus chrysoloma Granstokkjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Physodontia lundellii VU Pseudographis pinicola Gammelgranskål NT Skeletocutis lenis NT Veluticeps abietina Praktbarksopp Avgrensing og arrondering Verneforslaget er relativt godt arrondert, særlig ved at det fanger opp landskapsrommet rundt Leirsjøen på en helhetlig og god måte. Grensen følger langs koller og høydedrag i sør og vest for sjøen og mot Blåfjella - Skjækerfjella nasjonalpark i øst. Mot nord er grensen trukket langs kommunedelet (eiendomsgrensen), på tvers av dalføret. Avstandsvurderinger antyder at gammel gran- og furuskogkog, av samme type som rundt Leirsjøen, fortsetter videre nordover inn i Grong kommune. Grensen mot nord blir dermed mindre gunstig, særlig med tanke på å fange opp størst mulig areal sammenhengende gammelskog i dalføret. Andre inngrep Mellom Leirsjøhøgda og Kittilåsen strekker en grusvei seg ca 700 m inn i området fra vest. En gapahuk er satt opp til fiskere i nordenden av Leirsjøen. Vurdering og verdisetting Leirsjøen utgjør et større naturskogsområde avgrenset i et velarrondert landskapsrom. Området er representativt for de fattige barskogsområdene i regionen, men skiller seg ut fra landskapet ellers ved å fremvise større areal med lite påvirket naturskog av furu. Her finnes god kontinuitet i død ved på landskapsnivå, og det er påvist en rekke krevende og flere nasjonalt sjeldne arter. Regionalt sett tilhører Leirsjøen uten tvil toppsjiktet med tanke på både mengde og diversitet av arter knyttet til død ved av furu. Nyere hogstinngrep i vestre deler av området i tilknytning til grusvei, er derimot klare negative elementer. Disse områdene bør riktignok ses på som restaureringsareal, som kan utvikle naturskogskvaliteter og styrke kvalitetene i området på lang sikt. Leirsjøen oppfyller enkelte kriterier påpekt i mangelanalysen av skogvern (Framstad 2002, 2003) relativt godt. Av de generelle manglene oppfyller furuskogen i området kriteriet; større forekomster av gammel skog under overveiende naturlig dynamikk på relativt store areal. Av regionale mangler oppfyller deler av arealet kriteriet; urskogspreget furuskog. Området er vurdert som nasjonalt verneverdig (***). Det er da særlig lagt vekt på store areal lite påvirket furuskog og områdets betydning for artsmangfold knyttet til død ved av furu. Ta fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Rangtjønnhøgda V *** ** *** *** * - * ** * *** - - *** 2 Leirsjøen SØ *** ** ** *** * - * * 0 ** - - *** Totalt for Leirsjøen ** ** *** *** * - * * 0 *** ** *** *** Samlet verdi

5 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Korbøl, A Nøkkelbiotoper og hensynsområder i statskoger og statsallmenninger i Midt Norge. Delrapport 5. Prevista rapport 3/2004. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2006a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2006b. Kvartærgeologiske kart:

6 Leirsjøen (Snåsa, Nord-Trøndelag). Areal daa, verdi *** Medalåa Fiskløysa Rangstjønn- 449 høgda Rangstjønna 202 Litlleirsjøen Leirsjøbekken Leirsjøhøgda Leirsjøen Kittilåsen myran Bøgse 39 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer Bøgsetflyan ± Verneforslag Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN2006) Flåmyra Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte mE mE mN

7 Bilder fra området Leirsjøen Store fattigmyrer langs Leirsjøbekken i bunn av dalen. Foto: Sigve Reiso Fuktig blåbærgranskog med mye gubbeskjegg. Foto: Sigve Reiso Gammel furuskog med gamle trær og død ved fra KO 1. Foto: Sigve Reiso Grov furulåg i kjerne 2. Foto: Tom Hellik Hofton