Forfall meldast snarast på tlf eller til Saker til behandling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forfall meldast snarast på tlf. 32 02 90 00 eller til postmottak@gol.kommune.no. Saker til behandling"

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utval for natur og næring Dato: kl. 8:30 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/ Forfall meldast snarast på tlf eller til Varamedlemer møter berre etter nærare avtale. Rådmannens kvarter Ca. kl befaring i sak 66 og 67 SAKSKART Side Saker til behandling 65/13 13/ Relokalisering og evt. etablering av Europris på Glitre 6 66/13 13/ /13 12/ Gnr. 14, bnr Søknad om dispensasjon for bruksendring, Klemmavegen Detaljregulering K-B4 og K-N1 (Eidsgaard) 1.gangs behandling /13 13/ Gnr. 25 bnr Søknad om deling av eiendom 24 69/13 13/ /13 13/ Gnr. 25, bnr Søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom Gnr. 23, bnr. 90 og gnr. 23, bnr søknad om konsesjon for delar av eigedomen /13 13/ Tilskudd til private vegar i Gol kommune /13 13/ /13 13/ Søknad om løyve til å auke bomavgifta for vegen Robru-Gjesthus-Fv51 Felles retningslinjer for fritak frå renovasjon i Hallingdal /13 13/ Gnr. 32, bnr. 64 -Klage på avvik i areal etter 44 1

2 75/13 13/ /13 12/ /13 13/ oppmålingsforretning på Smylistølane Søknad om dispensasjon fra kommunedelplan for oppføring av flisfyringssentral på Glitre Lokal tiltaksanalyse for Gol kommune i Vannområde Hallingdal Etablering av varmesentral for fjernvarme i Gol tettstad /13 13/ Reguleringsplan Sjauset F8 - mindre endring 62 79/13 12/ /13 13/ /13 12/ /13 13/ /13 13/ Reguleringplan for Nerebekken K2-1 gangs behandling Gnr. 32, bnr 65 - Søknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbustad på frådelt tomt, Guriset Gnr. 14, bnr Søknad om dispensasjon frå krav om sprinkling: delar av tidlegare Thorstens appartement, Sentrum Atrium Gnr. 23, bnr Søknad om dispensasjon for oppføring av anneks med driftsgarasje, Vermelii Søre Status planarbeid status for plansakshandsaming per Delegerte saker /13 12/ Gnr. 17, bnr Ferdigattest hytte, Hjartingstølane Innvilga 347/13 12/ Gnr. 14, bnr Ferdigattest: tilbygg til driftsbygning, Stølsdokken Innvilga 348/13 12/ Gnr. 14, bnr Ferdigattest hytte Skutuset Innvilga 349/13 12/ Gnr. 47, bnr Ferdigattest: tilbygg til hytte, Lauvset Innvilga 350/13 12/ /13 12/ /13 12/ Gnr. 14, bnr Ferdigattest garasje, Golbergremmen Gnr. 10, Bnr Endringsløyve fra tomannsbolig til enebolig med sokkelleil. - Tronderudvegen Gnr. 10, Bnr Igangsettingsløyve: oppføring av ny hytte - Øvre Kamben, tomt H84 Innvilga Innvilga Innvilga 353/13 13/ Gnr. 45, bnr Ferdigattest vedlager/redskapshus, Innvilga 2

3 354/13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ Magnetunvegen 235 Gnr. 13, bnr Ferdigattest: tilbygg fritidsbustad Ørterstølen Gnr. 14, bnr Midlertidig bruksløyve: hytte Skutuset, tomt 4 Gnr. 5, bnr. 4 - rekvisisjon av oppmålingsforretning - frådeling av bebygd parsell ved Nystølen i Hoftun sameige Gnr. 14, bnr Igangsettingsløyve grunn- og betongarbeid for tilbygg til Vesterhuset barnehage Innvilga Delvis innvilga Delvis innvilga /13 13/ Gnr. 28, bnr 21 - Tilskot til drenering av jordbruksjord Innvilga 359/13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ Gnr. 2, bnr. 50, Brøtavegen 9 - oppdeling i 4 eigarseksjonar - Gorolie boligsameige Gnr. 9, bnr Begjæring om oppdeling i 2 eigarseksjonar - Renslovegen 15AB - Petterbråten Boligtun 3 Gnr. 9, bnr Søknad om utsleppsløyve og bygging av avløpsanlegg, hytte på Kamben Gnr. 49, bnr. 3 -oppmålingsforretning - tilleggsareal til gbnr. 35/53 på Lauvset Gnr. 35, bnr Rekvisisjon av oppmålingsforretning - grensejustering mot gbnr. 35/26 på Lauvset Gnr. 23, bnr oppmålingsforretning for frådeling av tomtene H43 og H44 i Bjødnalie, øvre Kamben Gnr. 14, bnr 4 (skal frådelast) - Igangsettingsløyve - oppføring av fritidsbustad, Einarset, tomt h4 Innvilga Innvilga Innvilga Innvilga Innvilga Innvilga Innvilga 366/13 13/ Gnr. 39, bnr Tilskot til drenering av jordbruksjord Innvilga 367/13 13/ /13 13/ /13 13/ Gnr. 48, bnr oppmålingsforretning for frådeling av tilleggsareal til bebygd hyttetomt gbnr. 48/109, Valdresvegen 1802 Gnr. 26, bnr Igangsettingsløyve: oppføring av fritidsbolig Hjartingstølan Gnr. 6, bnr. 9 - Igangsettingsløyve: nytt våningshus, Herad Innvilga Innvilga Innvilga 3

4 370/13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ Gnr. 4, bnr Igangsettingsløyve: Ny fritidsbustad Nystølfjellet tomt 6 Gnr. 37, bnr Søknad om utsleppsløyve og bygging av avløpsanlegg for hytte, Lauvsjø Gnr. 25, bnr Igangsettingsløyve II - oppføring av ny hytte, Auenhauglia Gnr. 14, bnr oppmålingsforretning for frådeling av areal frå hyttetomt som tilleggsareal til støl på gbnr. 14/391, Skutuset Vedtak om mindre endring av reguleringsplan for Auenhauglie - bytte formål tomt 73 og 75 Gnr. 26, bnr Igangsettingsløyve: oppføring av hytte Hjartingstølan Gnr. 33, bnr oppmålingsforretning - innløysing av festenr. 7 i Vermelia Gnr. 9, bnr Igangsettingsløyve - bruksendring del av 1. etg. Søndreligården (gml. sak) Gnr. 37, bnr. 6 - Igangsettingsløyve - Bygging av røkterbu, Auenhauglia 96 Innvilga Innvilga Innvilga Innvilga Innvilga Innvilga Innvilga Innvilga 379/13 13/ Gnr. 12, bnr.9 - Tilskot til drenering av jordbruksjord Innvilga 380/13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ Gnr. 15, bnr Dispensasjon/igangsettingsløyve: oppføring av garasje Tuppeskogen Gnr. 13, bnr. 174, tomt 20/H3 - Ferdigattest, fritidsbustad Bualie Gnr. 35, bnr Dispensasjon omlegging/bygging av veg, Kleppestølvegen Gnr. 36, bnr Midlertidig bruksløyve tilbygg til hytte, Guriset Gnr. 37, bnr Igangsettingsløyve: Bygging av ny hytte og uthus, Auenhauglie tomt 27 Gnr. 37, bnr. 9 (skal frådelast), tomt TB4 Golsfjell fjellstue - Igangsettingsløyve: oppføring av utleigehytte Gnr. 4, bnr Dispensasjon og igangsettingsløyve for garasje, Nystølfjellet, tomt 2 i F1-området Innvilga Innvilga Innvilga Delvis innvilga Innvilga Innvilga Innvilga 4

5 387/13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ Gnr. 27, bnr Igangsettingsløyve: oppføring av garasje/carport, Golreppen 223 Gnr. 14, bnr Igangsettingstillatelse: utviding av garasje, Pålstigen Gnr. 14, bnr Ferdigattest: Utviding av garasje, Pålstigen Gnr. 23, bnr Igangsettingsløyve: tilbygg til skogskoie Innvilga Innvilga Innvilga Innvilga 391/13 13/ Gnr. 14, bnr Tilskot til drenering av jordbruksjord Innvilga 392/13 13/ Gnr. 48, bnr Tilskot til drenering av jordbruksjord Innvilga 393/13 13/ Gnr. 5, bnr. 2 - Tilskot til drenering av jordbruksjord Innvilga 394/13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ Gnr. 9, bnr Igangsettingsløyve: Søknad om tillatelse til tiltak utan ansvarsrett, carport Gnr. 48, bnr Dispensasjon/igangsettingsløyve: tilbygg til Jondalen varmestue + redskapsbu m/ teknisk rom for VA Gnr. 22, bnr Løyve til etablering av sokkelleilegheit, enebolig Tuppeskogvegen Gnr. 13, bnr Rammeløyve: ny hytte med uthus i Bualie, tomt 32 i H4-området Innvilga Innvilga Innvilga Innvilga Gol, Jon Anders Hefte, utvalsleiar 5

6 Saker til behandling 65/13 Relokalisering og evt. etablering av Europris på Glitre Arkivsak-dokument: 13/ L82 Saksbehandler: Harald Huse 1 Utval for natur og næring /13 2 Formannskapet Saka vert avgjort av: Utval for natur og næring/ Formannskapet Vedlegg: 1. Presentasjon/førespurnad frå Europris 2. Utsnitt reguleringpsplan Glitre 3. Utsnitt kommunedelplan for Gol tettstad Dokument i saka: 1. Presentasjon/førespurnad frå Europris 2. E-post ang. møte med Europris, postført Saksopplysningar: Europris AS ved etableringsdirektør Gunnar Børresen skriv i e-post at dei er i ein prosess der dei i løpet av hausten skal beslutte kor dei ønskjer å satse vidare i Hallingdal. Det vil såleis vere avgjerande å vite kva mogleigheiter dei har på Gol då dagens lokalisering ikkje er framtidsretta for verksemda. Dei skriv at dagens butikk på Gol er den minste i kjeda (650 m 2 ) og manglar 700 m 2 for å vere drivverdig og framtidsretta. Storleiken på salsflate og lager medfører at butikken må begrense sitt sortiment av store arealkrevjande varer. Den presenterer såleis ikkje ein standard Europris-butikk. Begrensa salsareal medfører lite effektiv drift og lågare omsetnad/lønsemd enn krava frå kjeda. Butikkens framtid er avhengig av ei flytting i nær tid. Grunngjevinga for å relokalisere dagens butikk er: Ønskjer etablering nær hovudveg og god infrastruktur for øvrig då 95% av kundane deira handlar med bil. Dei er avhengig av sikker og god logistikk/varemottak, der handtering med truck er mogeleg. Dei mottek om lag 4500 paller pr. år med levering 2-3 gonger i veka. Ønskjer samlokalisering med andre handelsaktørar innan plasskrevjande handel. Dei ønskjer generelt lokaliseringar som avlastar sentrumsnære områder med tungtrafikk og parkering. 6

7 Ein ny Europris på Gol vil utgjere om lag 1400 m 2 for sal av ein stor andel plasskrevjande og volumstore varegrupper. Over 50% av butikkens areal vil bestå av varegrupper som er plasskrevjande eller varer som naturleg er tilhøyrande desse plasskrevjande varene. I Europris blir det ikkje selt ferskvarer. Andelen produkter som blir ansett som tradisjonelle daglegvareprodukter (mat) utgjer kun 12% av totalt antall hyllemeter. Som eksempel på varer og varegrupper i Europris-sortimentet som er volumkrevjande og har tung vekt oppgjer dei: Trampoliner Møblar og hagemøblar Tyngre verktøy som kompressor, vedkløyvar og kappsag Treningsutstyr, vekter, syklar. Ved og brensel Hagejord og hageredskap Pengeskåp, brannsafe, kjøleskåp, TV Parkett, interiør og eksteriør måling, toaletter Storforpakningar av presenning, papir I tillegg er det vist foto av fritidsbåt, gummibåt, sagbord, vedovn. Verksemda driv også Europris «Better Business» - engroshandel for lokalt næringsliv med eigen bedriftskundeavis med prisar eks. mva, system med bedriftskonto, rekning i posten med mva spesifisert på faktura. I møte med kommunen er ulike lokaliseringar på Glitre oppgitt som aktuelle. Dei ønskjer ei tilbakemelding frå kommunen om verksemda blir vurdert å samsvare med reguleringsformål/arealbruk, og vidare prosess/tidsperspektiv. Faktura for behandling er sendt ut med forfall innan møte i Utval for natur og næring. Forhold til overordna plan: Reguleringsplan for Glitre, stadfesta , rev Reguleringsformål er byggjeområde Industri. I reguleringsføresegnene står det m.a. at bygningsrådet i kvart tilfelle skal godkjenne anleggets art, utforming og plassering, og kan fastsetje at bedrifter som ein reknar med vil medføre særlege ulemper, vert vist til bestemte delar av arealet eller til andre industriområder Kommunedelplan for Gol tettstad, vedteken , sak 49/06. Arealbruken her er i hovudsak I3 byggjeområde industri/lager. Her er det tillatt med lett industri, verkstad, lager, engros og plasskrevjande varesal. Varesal av plasskrevjande type er oppgitt til sal av bilar og motorkøyretøy, båtar, landbruksmaskiner, trelast og andre plasskrevjande byggevarer og sal frå planteskular og hagesenter. Ny detaljhandel og større kontor- og servicebedrifter er ikkje tillete. Grad av utnytting er TU = 100%. Mønehøgda skal ikkje overstige 14 meter. Gesimshøgda skal ikkje overstige 10 meter. 7

8 For arealet i sørvestre del av planen er arealbruken VS vegserviceanlegg avmerka med V; rekkefølgekrav om infrastrukturtiltak. Reguleringsplan for Glitre er lista opp som planar som planar som avviker frå kommunedelplanen og difor blir overstyrt av den nye kommunedelplanen, men med «eventuelt dersom skysstasjon» i parantes. Miljøkonsekvenser: Ikkje vurdert Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ikkje vurdert Økonomiske konsekvensar: Ingen direkte for kommunen bortsett frå vanlege skattar og avgifter Vurdering: Ved at eldre reguleringsplan frå 1976 ikkje er oppheva vil det i utgangspunktet vere denne som blir lagt til grunn for vurdering av både formål og grad av utnytting. Her er reguleringsformålet for heile området industri, der det i hovudsak blir overlete til bygningsrådet og godkjenne kva type verksemd som kan etablerast. I kommunedelplanen frå 2006 er det meste av området avsett til I3 industri, men med område vegserviceanlegg VS i sørvestre hjørne. Området ved skøytebana kan ikkje byggast ut før ny bane er etablert. Planen listar opp fleire stafesta reguleringsplanar, herunder Glitre, som ein av dei som avviker frå den nyare kommunedelplanen, og difor blir overstyrt av denne, men med ein parantes «eventuelt dersom skysstasjon». I notat «Status næringsarealer Glitre» utarbeidd av Asplan Viak AS den er det presisert at grad av utnytting i nyare kommunedelplan overstyrer reguleringsplanen. Ved etablering av vegserviceanlegg vil det vere krav om detaljplan for dette området ikkje ved etablering av anna type næring. Ved at vegserviceanlegg er innregulert lenger aust langs riksveg 7 etter at kommunedelplanen vart vedteken, vil område VS i praksis vere lite aktuelt på Glitre. Intensjonen gjennom ny kommunedelplan er mest truleg at også arealbruken for området skal overstyre/presisere formålet i reguleringsplanen, og at arealbruk I3 blir lagt til grunn for VS-området sidan det ikkje blir etablert vegserviceanlegg. Gjeldande arealbruk blir med dette: byggjeområde industri/lager der det er tillatt med lett industri, verkstad, lager, engros og plasskrevjande varesal. Varesal av plasskrevjande type er oppgitt til sal av bilar og motorkøyretøy, båtar, landbruksmaskiner, trelast og andre plasskrevjande byggevarer og sal frå planteskular og hagesenter. Ny detaljhandel og større kontor- og servicebedrifter er ikkje tillete. Kommuneplanutvalet v/ ordførar har utarbeidd eit notat Her er det i tillegg til denne opplistinga medteke «I tillegg ynskjer ein annan volumkrevjande vareslag som t.d. 8

9 møblar». Innanfor «annan volumkrevjande vareslag» kan truleg også kvitevarer medreknast, herunder kjøleskåp. Opplistinga i kommunedelplanen samsvarar langt på veg med unntaka i rikspolitisk bestemmelse RPB om mellombels etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale delar av byar og tettstader. Miljøverndepartementet har til denne uttalt at dei finn det rimeleg at det er tillete med sal av t.d. spiker, skruar, lim, snekkerverktøy og liknande varegrupper som det er naturleg å nytte i samband med kjøp av trelast og andre større byggevarer i lokaler godkjent for trelast og andre større byggevarer. Tilsvarande kombinasjonar bør også kunne tillatast i samband med sal av hageplanter. Kva for konsept som skal tillatast må vurderast i kvart enkelt tilfelle. Vilkåret må vera at den altovervegande del av salslokala blir nytta til plassrevjande varer og at dei supplerande varegruppene har ein klar samanheng med hovudvaregruppa. Delar av dei opplista vareslaga kan vurderast å vere i samsvar med det som framgår under «plasskrevjande varesal» i kommunedelplanen: møblar (og hagemøblar), fritidsbåt/ gummibåt, vedkløyvar, kappsag, sagbord, vedovn/ved/brensel, hagejord/ hageredskap, parkett, måling, engros. For etablering av ny Europris-butikk på Glitre vil det avgjerande vera om dei oppgitte plasskrevjande vareslaga med naturleg tilhøyrande supperande varer vil utgjere ein dominerande del av salslokala. Dette blir ikkje vurdert å vere tilfellet for den eksisterande Europris-butikken på Gol i dag, men ut frå dei opplysningane som er gitt vil over 50% av den nye butikkens areal bestå av varegrupper som er plasskrevjande eller varer som naturleg er tilhøyrande desse plasskrevjande varene. På Glitre er det i dag etablert fleire bilforretningar, Bohus, Biltema, landbruksmaskiner, plantesal, trelast. Tidlegare har det vore m.a. lampeforretning i området. Rundt om i landet er det etablert fleire Europris-butikkar i industriområder/områder avsett til plasskrevjande varesal. Dette kan tyde på at vareutvalet er vurdert å samsvare med reguleringsføremålet. Det er likevel registrert at det har vore diskusjon rundt temaet. T.d. er det registrert ei sak ved Grini Næringspark der Bærum kommune i 2012 vurderte at butikkane Europris og Kid ikkje hadde eit vareutval som samsvara med «plasskrevjande varer». Planutvalet påla endring i vareutval/ reduksjon i detaljvarer. Konklusjonen rundt dette er at definisjonen av plasskrevjande varer varierer i ulike kommunar. Iflg. notatet frå Europris AS så vil over 50 % av butikkens areal bestå av varegrupper som er plasskrevjande eller varer som naturleg er tilhøyrande desse plasskrevjande varene. Kommunen si vurdering blir om desse varegruppene må bestå utelukkande av varer i opplistinga ovanfor i tillegg til kommunen si suppering med møblar og kvitevarer + engros. Eventuelt om også andre plasskrevjande varer kan vurderast å samsvare med formålet. Eit framlegg til konklusjon kan vere: Utval for natur og næring vurderer på bakgrunn av førespurnad/presentasjon frå Europris AS at konsept for ny butikk på Gol er i samsvar med vedteken arealbruk for Glitre industriområde. Det blir presisert at over 50% av butikkarealet må bestå av plasskrevjande 9

10 varegrupper eller varer som naturleg er tilhøyrande desse varene - alternativt engros. Utvalet må vurdere om ein større del av butikkarealet, t.d. 70% av butikkarealet skal ha plasskrevjande varegrupper, eller varer som naturleg tilhøyrer desse varene. alternativt engros. Utvalet kan alternativt vurdere dette vareutvalet til ikkje å samvare med arealbruken for området. Ordføraren si innstilling: Skriv inn forslag til vedtak Ikkje framlegg til vedtak Underskrift Hallvor Lilleslett -ordførar- Vedlegg til sak 10

11 66/13 Gnr. 14, bnr Søknad om dispensasjon for bruksendring, Klemmavegen Arkivsak-dokument: 13/ /417 Saksbehandler: Harald Huse 1 Utval for natur og næring /13 Saka vert avgjort av: Utval for natur og næring Vedlegg: 1. Søknad fra DBC AS, datert Utsnitt reguleringsplankart 3. Utsnitt kommundelplankart Dokument i saka: 1. Nabomerknad, mottatt Søknad om dispensasjon fra DBC AS, datert Saksopplysningar: DBC AS søker på vegne av tiltakshaver Vidar Opheim AS om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for bruksendring fra allmennyttig formål til næring for eiendommen gnr 14, bnr 417 ved Vesterhuset. Eiendommen er på ca 3 daa. Frem til i dag har eiendommen vært benyttet som menighetshus for Smiths venner. Mot sør grenser tomta mot regulert industriområde, mot vest Klemmavegen/ eksisterende boligområde, mot nord regulert allmennyttig formål (eksisterende boligområde i kommunedelplanen) og mot øst riksveg 52. Som begrunnelse for dispensasjon blir det vist til at eiendommen har vært til salgs i flere år. Når eiendommen nå har fått ny eier er det med utgangspunkt i at det ikke eksisterer noe marked for bedehus eller bygg for allmennyttig formål i dette området, og at det er ønskelig med omdisponering til næringsareal i tråd med reguleringsformål på naboeiendommene. Foreløpig er det ikke klart hvile type virksomhet som kan bli etablert på eiendommen, men det er en forutsetning at aktiviteten blir i samsvar med det som er tillatt i det eksisterende næringsområdet langs Klemmavegen. Søker skriver at alternativ til søknad om dispensasjon vil være å fremme eget reguleringsforslag for eiendommen. Siden dette er en eksisterende opparbeidet tomt, avgrenset til ca 3 mål, kan de ikke se at en gjennom et eventuelt reguleringsforslag avklarer noe som ikke allerede er kjent gjennom arealbruken for næringsområdet i eksisterende plan og denne 11

12 dispensasjonssøknaden. Søker kan heller ikke se at en gjennom reguleringsplan i detalj styrer hvilken type virksomhet som blir etablert, og viser her til at eksisterende område har varierende bruk med forskjellige virksomheter som i svært ulik grad genererer trafikk, støy, støv osv. Det opplyses at Vidar Opheim driver med kjøp og salg av bruktbiler, som hovedsakelig foregår over internett/telefon. Han har ikke noen tradisjonell forretning med utstilte biler, men leier i dag oppstillingsplass og garasjeplass for vask og klargjøring et annet sted. Reparasjonsarbeid kjøpes ved andre verksteder i Gol. Planen for eiendommen er at bruktbilvirksomheten flyttes hit. Det vil da blir nødvendig å oppføre en garasjehall i nedre del av tomta i tillegg til utplanert areal for oppstilling av biler. Eksisterende forsamlingslokale på eiendommen er et bygg i to plan med grunnflate 300 m 2. Disse lokalene er tenkt utleid til annen type næringsvirksomhet da han ikke har behov for de selv. Det blir vist til at kommunedelplanen gir svært detaljert og god beskrivelse av hvilken virksomhet som kan etableres i industriområder, herunder bilutsalg. Andre etableringer etter planen kan være lett industri, lager- og plasskrevende varesalg. Ny etablering av detaljhandel og større kontor- og servicebedrifter er ikke tillatt. Med de detaljerte rammene som er gitt i kommunedelpalnen kan de ikke se at en gjennom å utarbeide en egen reguleringsplan for denne tomta avklarer noe som helst. De mener det vil være unaturlig å utarbeide egen plan for et så avgrenset området, og å eventuelt stille andre krav til arealbruken enn det som er gitt i kommunedelplanen. Med utgangspunkt i at det ikke har vært mulig å selge eiendommen til allmennyttige formål og at det er iflg. oppslag i Hallingdølen er stor mangel på næringsareal i Gol, mener søker at de allmenne interessene er større for å få omdisponert eiendommen til næringsformål enn å beholde den som bedehus. Eiendommen ligger også naturlig som en forlengelse av det eksisterende næringsomårdet. Samlet sett mener de derfor at fordelene ved å gi dispensasjon til omsøkt bruksendring veier tyngre enn ulempene. Søker skriver at etter deres syn så bør kommunen vurdere om nabomerknaden avvises siden den er fremsatt for sent. Ikke at selve merknaden ikke vurderes, men at det ikke blir gitt klagerett på vedtaket. Nabovarsling: Kvittering for nabovarsel er av Posten datert Det er mottatt en felles nabomerknad fra Helge Bakken (gbnr 14/418) og Olav J. Bøthun (gbnr 14/442) datert / mottatt De visert til mottatt brev, og at det her ikke klart fremkommer hvilken type virksomhet som skal utøves. På dette grunnlaget kan de ikke støtte at det blir gitt dispensasjon, og foreslår derfor at det blir utarbeidet en detaljert reguleringsplan som viser hva eiendommen skal brukes til. Da kan en gjennom en demokratisk prosess i kommunale organ få den nødvendige innsikten i saken og anledning til å uttale seg på et mer fullstendig grunnlag. 12

13 Forhold til overordna plan: Reguleringsplan for Vesterhuset, stedfestet av Fylkesmannen i Buskerud Reguleringsformål Allmennyttig formål (bedehus, barnehage osv.). Kommunedelplan for Gol tettstad , vedtatt i kommunestyrets møte Sak 049/06. Arealbruk er A1 allmennyttig formål; forsamlingslokale. Miljøkonsekvenser: Konsekvensene ved endring av bruk fra allmennyttig formål til industri/næring vil være avhenging av den konkrete virksomheten som blir etablert. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Konsekvensene ved endring av bruk fra allmennyttig formål til industri/næring vil være avhenging av den konkrete virksomheten som blir etablert. Økonomiske konsekvensar: Ingen for kommunen bortsett fra vanlige skatter og avgifter Vurdering: Det søkes om dispensasjon for bruksendring/omdisponering fra allmennyttig formål til næring/industri, altså en endring av reguleringsformålet for eiendommen. Iflg. veileder fra Fylkesmannen i Buskerud er en dispensasjon et unntak i et enkelt tilfelle til å fravike plan- og bygningsloven og arealplaner, og medfører ikke en endring av planen. Skal reguleringsformålet endres må det skje gjennom en planendring. En dispensasjon kan med dette ikke omfatte en generell endring av reguleringsformålet for eiendommen som omsøkt, men vil måtte begrenses til konkrete tiltak/bygninger på eiendommen. I tillegg vil en dispensasjon være begrenset til tiltakenes levetid. Blir det gitt dispensasjon for bruksendring eller oppføring av bygg i strid med reguleringsformålet vil f.eks. en gjenoppføring etter brann være betinget av dispensasjon. Plan- og bygningsloven 19-2 sier dette om dispensasjonsvedtaket: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens 13

14 bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Ved ny plan- og bygningslov er terskelen for å innvilge dispensasjon hevet. En vedtatt reguleringsplan eller kommunedelplan er også blitt til gjennom en omfattende prosess og vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Det bør da ikke være kurant å fravike denne gjennom en dispensasjon. Det blir her vist til Plan- og bygningsrett (Pedersen, Sandvik m.fl.) s.200: «Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Innstrammingen er likevel ikke til hinder for at det f.eks. dispenseres fra eldre planer som ikke er fullt utbygget, og der reguleringsbestemmelsene er til hinder eller direkte motvirker en hensiktsmessig utvikling av de gjenstående eiendommene. Dette fører til at det blir liten plass for dispensasjon fra arealplaner. For det første må ikke dispensasjonsadgangen brukes slik at de intensjoner kommunestyret har lagt i planen, blir tilsidesatt. Dernest tilsier hensynet til offentligheten at en plan endres etter samme saksbehandlingsregler som ble fulgt da den ble vedtatt. Dette fører til at det er legitimt å avslå en søknad om dispensasjon med at spørsmålet bør tas opp i en sak om reguleringsendring, og gjelder det en nylig vedtatt plan, forutsetter forarbeidene at dispensasjon ikke kan gis.» Iflg. rundskriv fra Miljøverndepartementet T-5/84 bør det normalt ikke gis dispensasjon for så omfattende avvik fra planen at de går utenfor rammen av hva som kan karakteriseres som «mindre vesentlig endring» etter plan- og bygningsloven. Endring av reguleringsformål faller normalt utenfor denne definisjonen. Søker antyder bruktbilsalg for deler av eiendommen, men forutsetter en mer generell bruk i samsvar med område i sør som er regulert til industri. Det blir vist til formålet i reguleringsplanen, men også arealbruken i kommunedelplanen. I gjeldende reguleringsplan er reguleringsformålet for naboeiendom i sør Industri. I reguleringsbestemmelsene står det bl.a. at bygningsrådet i hvert tilfelle skal godkjenne art, utforming og plassering av anlegget. Der industriområdet grenser mot boligområde er det ikke tillatt med anlegg som ved lukt, røyk eller støy vil sjenere boligområdet. Tomta skal utenfor byggelinje opparbeides som park, og kan ikke benyttes for lagring. Utnyttingsgrad er fastsatt til maksimalt 0,6 med en begrensning på 2 etasjer og 8 m høyde. Det skal etableres minst 1 biloppstillingsplass for hver 100 m 2 gulvflate til industri, og for hver 200 m 2 gulvflate til lager. 14

15 I kommunedelplanen er arealbruken for tilgrensende område I2: lett industri, verksted, lager, engros, ikke detaljhandel og større kontor- og servicebedrifter. Iflg. søker vil det være svært unaturlig å utarbeide en egen reguleringsplan for et så avgrenset område, og å eventuelt stille andre krav til arealbruken enn det som er gitt i kommunedelplanen. De mener heller ikke at en plan vil avklare noe som helst med de detaljerte rammene for arealbruk som er gitt i denne. At eiendommen kun er på ca 3 daa vil være et moment som kan vektlegges da en planendring eller detalplan kan fremstå som en omfattende prosess for en enkelt eiendom. Derimot vil vurderingen av om arealbruken skal endres fra allmennyttig formål til industri/næring være noe som normalt bør vurderes gjennom en planprosess. En endring fra allmennyttig formål til industri kan medføre ulemper for omgivelsene, særlig når området grenser inntil et boligområde. Trafikk, støy, lukt o.l. vil være avhengig av bruken, som ikke er endelig avklart slik søknaden er formulert. F.eks. vil etablering av et regnskapskontor eller tilsvarende ikke påvirke boligområdet i vesentlig ulik grad enn et forsamlingslokale, som samsvarer mer dagens reguleringsformål. Derimot vil verksted, industri, engros kunne medføre ulemper i form av øket trafikk av tyngre kjøretøy og ev. støy. En eventuell dispensasjon vil derfor måtte ta høyde for ulike alternativer. I dette tilfellet kan det tale for dispensasjon at reguleringsplanen er fra Arealbruken er likevel opprettholdt gjennom kommunedelplan vedtatt i At reguleringsformål er uhensiktsmessig er iflg. veileder fra Fylkesmannen ikke et relevant argument. Heller ikke rent økonomiske hensyn, som at eiendommen har vært for salg i flere år. At området hovedsakelig er ferdig utbygget, og ev. har endret karakter, kan derimot vektlegges. På plankartet er det vist byggegrense 12,5 m til senter av Klemmavegen og 30 m til senter av riksveg 52. Byggegrense mot Klemmavegen samsvarer noenlunde med eksisterende bygg og mot riksveg 52 ligger byggegrensen utenfor eiendommen. Søker skriver at etter deres syn så bør kommunen vurdere om nabomerknaden avvises siden den er fremsatt for sent. Ikke at selve merknaden ikke vurderes, men at det ikke blir gitt klagerett på vedtaket. I Plan- og bygningsrett (Pedersen, Sandvik m.fl.) Kap. 11 s. 241 fremgår; «Også en nabo som har signert på nabovarselet, og ikke har protestert på tiltaket, kan ha rettslig klageinteresse se Somb 2008 s Forutsetningen er at vedtaket påvirker hans interesser». Ut fra dette vurderes at alle naboer/gjenboere som blir påvirket av tiltaket vil ha rettslig klageinteresse, uavhenging om de har levert merknad eller ikke, og om denne har kommet før eller etter fristen. Kommer merknadene inn etter fristen er ikke kommunen pliktig til å vurdere innholdet i disse, men nabo vil uansett ha mulighet for å påklage vedtaket. Moment som taler mot dispensasjon: Plan- og bygningsloven åpner ikke for at endring av reguleringsformål kan skje gjennom dispensasjon, da denne er begrenset til konkrete tiltak på eiendommen. 15

16 En dispensasjon er begrenset til tiltakets levetid, og utvidelser/endringer/ gjenoppbygging etter brann krever ny dispensasjonsbehandling. Bruksendring fra allmennyttig formål til industri/næring kan medføre konsekvenser av et omfang som bør vurderes gjennom en planprosess der flere parter blir involvert, herunder Fylkesmannen, Statens vegvesen m.fl. Eiendommen grenser inntil etablert boligområde. Moment som taler for dispensasjon: Gjeldende reguleringsplan er gammel, vedtatt i 1979 (men argumentet svekkes ved at arealbruk er opprettholdt gjennom kommunedelplan vedtatt nov. 2006). Planendring eller detaljplan vil være noe omfattende for en eiendom på ca 3 daa. Eiendommen grenser inntil område regulert til industri. Rådmannen si innstilling: På bakgrunn av innkommet nabomerknad er avdelingsleder vurdert som inhabil, og dermed også avdelingens saksbehandlere. Av den grunn er rådmannen saksbehandler, og saken blir lagt frem uten innstilling. Underskrift Hege Mørk rådmann Vedlegg til sak 16

17 67/13 Detaljregulering K-B4 og K-N1 (Eidsgaard) 1.gangs behandling Arkivsak-dokument: 12/ Saksbehandler: Hanne Cecilie Nes 1 Utval for natur og næring /13 Saka vert avgjort av: Utval for Natur og næring Vedlegg: Planskildring Plankart Planføresegner Illustrasjonar- snitt Dokument i saka: Alle dokument i sak 12/04858 i kommunen sitt saksarkiv 360. Dersom det er behov for innsyn i fleire dokument ta kontakt med Utbyggingsavdelinga eller sekreteriatet. Saksopplysningar: I områdeplan Gol sentrum vest er område K-B4 og K-N1 på eigedom GBNR 22/26 og 34/13 avsett til blanda føremål næring/bustad. Det er i områdeplanen sett krav til detaljregulering for desse områda. Gol kommune har nn.nn motteke forslag til reguleringsplan frå Heggelund & Koxvold as arkitekter mnal på vegne av Ica Eigedom AS og grunneigar Anders Eidsgård. ICA Eiendom Norge AS ynskjer å etablere ny daglegvareforretning på tomta. I høve dette er det ynskje om å sjå heile området i ein større samanheng med tanke på etablering av blanda formål (bustad/ tjenesteyting/ næring/ forretning/ kontor). Det er planlagt ei løysing der daglegvare kan etablerast utan å rive dagens hotell daglegvareforretning. Det er vidare tenkt etablert i ei samla løysing på eit seinare byggetrinn. Motellbygning og bustadhus syd på tomta er planlagt å rive. Hallingstugu som står nordaust i området med blant anna frisør vert flytta frå området. Planfremjar ynskjer også ein turveg langs elva Hemsila for å betre turmoglegheitene i området, men også for å sørgje for tettare kopling mellom Gol sentrum og elva. Det er p.t. tenkt en soneinndeling av byggeområdene innanfor planområdet. I forslag til soneinndeling, sjå illustrasjon neste side, vert det foreslått fylgjande bruk/ verksemder: Sone A Forretning i 1.etg., kontor 2.etg. og bolig 3.etg. Sone B Næringsvirksomhet (i 1. og 2. etg.) som bevertning, forretning, og kontor i øverste etasjer 17

18 Sone C Dagligvare og post-i-butikk i 1.etg., kontor i evt. øvrige etasjer Sone D Bustader (i hovedsak) i form av leiligheter (3 etasjer) For meir detaljar om planforslaget vert det vist til planskildringa. Forhold til overordna plan: Planområdet inngår i områdereguleringsplan Gol sentrum vest og omfattar områdene K-B4 og K-N1. Områdeplanen vart vedteke av Gol kommunestyre i møte som sak K 053/12. Planområdet omfattar store deler av Gol sentrum vest, delvis avgrensa av Gamlevegen, Sentrumsvegen, Rundingen, Gymnasvegen, Sislevegen. Området legg til rette for ny utbygging i samsvar med intensjonane i kommunedelplan for Gol tettstad frå For K-B1 kan nyttast til blanda formål, herunder forretning, service, kontor, bevertning og bustader. Områda K-N1 kan nyttast til blanda formål, herunder kontor, hotell/overnatting og bevertning. I innlevert planforslag er reguleringsgrena utvida vestover for også omfatte grøntdrag mot elva Hemsil. Planframlegget er difor ikkje i samsvar med overordna plan. Det må difor vurderast om planforslaget fell inn under 3 i Forskrift om konsekvensutredninger; Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriftens 4, jfr. forskriftens vedlegg II. Sjå under pkt. n under vurdering for Rådmannens kommentar. Miljøkonsekvenser: Planområdet ligg i sentrumskjerna og omfattar i utgangspunktet allereie opparbeida areal med unntak av delar av bustadeigedommen i syd der delar av eigedommen er naturtomt. Planfremjar har også strekt planområdet ut til også omfatte eit grøntbelte mellom bebyggelse og elva Hemsil. Hensikta med utviding av planområdet er å legge til rette for ein turveg langs elva Hemsila for å betre turmoglegheitene i området, men også for å sørgje for tettare kopling mellom Gol sentrum og elva. Etter naturmangfaldloven 7 skal prinsippa i lovens 8-12 leggast til grunn som retningslinjer ved 18

19 utøving av offentleg mynde, og vurdering og vektlegging skal gå fram av vedtaket. Planen for Eidsgard vil i svært liten grad medføre nedbygging av natur, men vil likevel bli råka av naturmangfoldlovas prinsipp då det blant anna vert lagt opp til ferdsel langs elvekanten. Planområdet for Eidsgard har ikkje naturtype/artar merkt i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning og heller ikkje i Artsdatabankens artskart. Det treng ikkje å tyde på at verdfull naturmangfald ikkje finns i området, men at det ikkje har vore kartlagt. Effekten av utvidinga av eksisterande utbygging med 33 fritidseiningar, samt turveg i skråninga mot elva vurderast til å ha liten/ingen verknad for naturmangfaldet. Føre-var-prinsippet i 9 tvileggast derfor mindre vekt i saken. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Planfremjar har utarbeidd ROS-analyse for tiltaket etter mal frå Direktoratet for sivil beredskas (DSB). Det er i denne analysa ikkje avdekka forhold som krev spesielle tiltak, men rådmann ser likevel grunn til å ha særskilt fokus på flom/erosjonsfare frå elva Hemsil, samt støypåverknad frå trafikk og vareleveranse når det gjeld nærleik til bustader. Dette er nærare handsama i Rådmannens vurdering Energi, vatn og avlaup: Alle nye bygg skal knytast til offentleg vatn- og avlaupsanlegg. Kablar skal leggast i bakken. Søknad om tilkobling skal følgje byggesøknaden. Radon Alle nye bygg skal ha førebyggjande tiltak mot radon som sikrar at anbefalte grenseverdiar frå Statens strålevern blir ivareteke. Sikring av radon er no obligatorisk i alle nye bygningar. Dette kravet kjem derfor inn som ein del av byggesakshandsaminga. Avbøtande tiltak mot flom og erosjon: I områdeplan for Gol sentrum vest står det fylgjande: «Det skal ikkje tillatast nye bygg i fareområde for 200-års flom. I område K-B4 er det i et 20 m belte langs vassdraget forbode å fjerne og overfylle eksisterande naturleg vegetasjon og markdekke. Det er ikkje tillatt å bygge nærare topp elveskråning enn 20 meter, jfr. uttale frå NVE.» Flom og erosjon er nærare omhandla under Rådmannens vurdering. Støy Før det vert gjeve rammeløyve for utbygging av område med bygningar for støyfølsom bruk, skal det føreligge naudsynt dokumentasjon som syner at grenseverdiane i tabell 2 i støyretningsline T-1442 er ivareteke. Førebyggande tiltak for påverknad av støy er nærare omhandla under Rådmannens vurdering. Økonomiske konsekvensar: Dette er ei privat utbygging som ikkje påverkar investering- eller driftsbudsjettet for Gol kommune direkte. Utbygginga kan gje positive ringverknadar for Gol dersom innkjøp av tenester og varer skjer lokalt, utbygginga gir også ringverknader i form av arbeidsplassar knytta til forretningsverksemd. Det er sendt ut gebyr for saksbehandling til 1.gangsbehandling. Det er p.t ikkje betalt innan fristen. Det er ein føresetnad at både dette gebyret og stipulert gebyr for antal einingar og oppføring av forretningsbygg er betalt før behandling. Kommunen og oppdragsgvier kan inngå avtale om noko anna. Jfr framlegg til nytt gebyrregulativ pkt. 51 og 52. Vurdering: 19

20 Planområdet ligg sentralt i Gol sentrum, det er difor viktig at området vert nytta i samsvar med intensjonane i overordna plan for å sikre ynskja sentrumsutvikling. Rådmann er av den oppfatning at planforslaget i stor grad tilfredsstillar dette då området er tenkt nytta til blanda føremål, forretning, service, kontor, bevertning og bustader. Planforslaget er ikkje i samsvar med overordna plan på grunn av utviding av plangrense. Planforslaget er difor vurdert opp mot forskrift om konsekvensutredning 4.Rådmann har vurdert dette og komt fram til at dersom det blir framlagt meir konkret flomvurdering(konsekvens av bygg nær Hemsil) samt støyutredning og presisering i planføresegnene vil det ikkje være påkrevd med konsekvensutredning. Når det gjeld hovudhensikta med utviding av planområdet som går ut på å legge til rette for turveg, så stiller Rådmann seg svært positivt til dette. Rådmann er også difor einig i 3.12 Rekkefølgekrav i føresegnene «Opparbeidelse av turvei med tilhørende anlegg skal være gjennomført før midlertidig brukstillatelse/ ferdigattest kan gis for ny bygningsmasse langs elva og/ eller for ombygging av dagens næringsbygg. Dette gjelder ikke oppføring av ny dagligvarebutikk innenfor planområdet.» Men Rådmann meiner det er meir hensiktsmessig å bytte ut omgrepet «midlertidig brukstillatelse/ferdigattest med» «igangsettingstillatelse» Rådmann har også vurdert om tilknytning med gangbro til Eidsvalsøni som grep for å betre nærfriluftsmoglegheitene for bustadene i området, men har ikkje konkretisert desse tankane då dette vil være eit relativt stort prosjekt. Planfremjar sendte ut oppstartsvarsel nn.nn og mottok 5 innspel: 1. Hallingdal Kraftnett AS Fylkesmannen i Buskerud Buskerud fylkeskommune Statens Vegvesen Region Sør Norges Vassdrags- og Energidirektorat I kapittel 3.1 i planskildringa frå planfremjar er det laga samandrag av desse innspela. Desse vert ikkje direkte gjengitt i dette saksframlegget, men fleire av anbefalingane som ligg i innspela, og som Rådmann ikkje finn godt nok redegjort for frå planfremjar er tekne med i Rådmannens vidare vurdering og innstilling. Då dette er ein reguleringsplan som baserear seg på ein relativt fersk områdeplan ser Rådmann det som føremålstjeneleg at planforslaget i størst mogleg grad baserar seg på føringane som gjeld for områdeplanen. Rådmannen har gått igjennom dei ulike krava som er sett i områdeplanen og sett desse i forhold til føresegnene i planforslaget. Rådmann finn fylgjande område tilfredsstillande: Uteopphaldsareal - bustader Estetisk kvalitet på bygg og utomhusareal Byggehøgder og grad av utnytting Grønnstruktur - naturområde, turveg Når det gjeld punkta under vil Rådmann be om endring/innhenting av meir Kunnskap/informasjon Støy: Temaet er omhandla i føresegnene og planskildring, men Rådmann ber om at det vert lagt fram utredning og at det vert utarbeidd konkret planføresegn knytt til støybegrensande tiltak Krav til parkering og varelevering Temaet er omhandla i føresegnene og planskildring, men Rådmann ber om at det vert lagt til føresegn som sikrar at varelevering får ei plassering som i minst mogleg grad påverkar 20

21 bustader med støyplager, det same gjeld kjølevifter og liknande. Krav til parkering bør følgje kravet sett i områdereguleringa. I tisvarande saker er dette knytta opp mot byggetrinn. Klima og energi: Temaet er omtalt i planskildringa, men rådmann ber om at det også vert teke inn i føresegnene med fylgjande tekst frå områdeplanen: «I samband med utbygging av nye byggeområde skal det leggast til rette for bærekraftige energiløysingar og eit forsyningsnett basert på vassbåren varme. Med tilrettelegging vert det her meint at det skal settast av areal til traséar for ledningar og eventuell varmesentral.» I tillegg skal administrasjonen i samarbeid med planframstillar undersøke moglegheitene for tilkopling til flisfyringsanlegg som er under planlegging like sør for planområdet. Universell utforming: I planføresegnene står det fylgjande: Universell utforming skal legges til grunn for gjennomføring av tiltaket med tilhørende uteområder. Fylkesmannen har i sitt høyringssvar bedt om meir konkrete føresegner, Rådmannen vil at slik føresegn skal innarbeidast. Bygg som skal bevarast Det er ikkje registrert verna bygningar på området, men den eldste delen av hotellbygninga er registrert som bygg med middels historisk verdi. Det same gjeld hallingstugu nordaust i området. Rådmann ynskjer føresegn som sikrar at desse bygningane vert ivaretekne i sentrumsbiletet i Gol. Avbøtande tiltak mot flom og erosjon I områdeplan står det i kap 5.6: Det skal ikkje tillatast nye bygg i fareområde for 200-års flom. I område K-B4 er det i et 20 m belte langs vassdraget forbode å fjerne og overfylle eksisterande naturleg vegetasjon og markdekke. Det er ikkje tillatt å bygge nærare topp elveskråning enn 20 meter, jfr. uttale frå NVE. Rådmann har vore i dialog med planfremjar og bedt om betre dokumentasjon i form av vurdering mtp. Erosjon ved storflom. Rådmann ber om at det vertlagt fram vurdering frå fagkompetanse på flom/skred. Parkering: I områdeplan er det sett fylgjande krav: Minst 40 % av dei nye parkeringsplassane skal plasserast i parkeringsanlegg under bakken eller i bygg. Parkeringsplassane skal vere opparbeidd før midlertidig bruksløyve eller ferdigattest blir gitt. I planføresegnene er parkeringsplassar under bakken redusert til 20% Rådmann vil sjå dette i samanheng med dei ulike byggetrinna med tanke på ynskje om overflateparkering i forb. med daglegvareforretning. Rådmannen meiner det bør vera rimeleg å legge til ein rekkefølgjeføresegn som er knytta opp mot parkering under bakken eller i hus ved bygging av leiligheter, men parkeringskravet skal følgje områdereguleringen. Leikeareal: Dette er ikkje omhandla i føresegnene, Rådmann ber om at dette vert teke inn i samsvar med føringane i områdeplanen. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Plankartet syner fire avkjøyringar og samsvarer med dagens situasjon. Rådmann meiner trafikksituasjonen i området er belasta og at det difor er ynskjeleg å redusere antal avkøyringar. Dette er diskutert med planfremjar som har svart med at avkøyringa lengst vest kan fjernast. Rådmann er imidlertid av den oppfatning at dette ikkje er den mest problematiske avkøyringa. Rådmann er meir oppteken av den sørlegaste avkøyringa. Ny avkøyring vis a vis etablert og eksisterande avkøyring ut frå «polgården» vil gi eit enda meir belasta trafikkbilde. Fører til oppstuving Med grunnlag i desse vurderingane tilrår Rådmann at planen vert lagt ut til offentleg ettersyn etter at endringar/tillegg er gjort i samsvar med pkt. I, II og III i Rådmannens innstilling. Rådmannen si innstilling: I 21

22 Med heimel i Plan- og bygningsloven (PBL) og 12-11, tilrår utval for natur og næring at privat detaljregulering for K-B4 og K-N1, PID , med tilhøyrande føresegner og planomtale, vert lagt ut på offentleg ettersyn. UNN ber om at fylgjande endringar/tillegg i kart og føresegenr vert gjort før planen vert lagt ut på offentleg ettersyn: 1. Før planen vert lagt ut til offentleg ettersyn skal planfremjar legge fram ein enkel vurdering frå fagperson på området /erosjon/flaum som gir ein konkret vurdering på plassering av bygg nær Hemsil 2. Før planen vert lagt ut til offentleg ettersyn skal planfremjar legge fram støyutredningar som syner støyverdiane for planområdet. Denne utredninga skal gje grunnlag for tillegg i planføresegn 3.6 som sett konkrete krav om ivaretakelse av støyforhold i samsvar med anbefalte grenseverdier. 3. Sørlegaste avkøyring skal fjernast og det skal leggjast fram ein vurdering eller analyse av korleis trafikkbilde påvirkast, også før offentleg ettersyn 4. Setninga «For boligene tillates det ikke ensidig belyste leiligheter som vender mot nord og/ eller øst.» i pkt. i reguleringsføresegnene vert tatt ut. 5. Områdeplanenens «Kap. 5.7 Leikeareal» vert teke inn i reguleringsføresegnene. 6. Til pkt Varelevering vert det lagt til fylgjande setning; «Område for varelevering skal ikkje etablerast rett under bueiningar eller i umiddelbar nærheit til bueiningar. 7. Hallingstugu som står nordaust i planområdet er tenkt flytta. Rådmann kan tilrå flytting av hallingstugu under føresetnad at det vert lagt til eit punkt i planføresegnene som sikrar at den vert flytta til eigna tomt der den framleis vil vere ein del av sentrumsbiletet i Gol. 8. I 3.12 Rekkefølgekrav i planføresegnene vert omgrepet «midlertidig brukstillatelse/ferdigattest bytta ut med» «igangsettingstillatelse» 9. Det vert lagt til føresegn for ivaretakelse av universell utforming 10. Det skal innarbeidast ein rekkefølgjeføresegn der parkering under bakken eller i hus trer inn ved byggetrinn 2, leiligheter. II Før planen blir lagt ut på offentleg ettersyn skal alle gebyr vera innbetalt dersom ikkje anna er avtalt mellom partane. III Det delegerast til administrasjonen å kvalitetssikre endringar og tillegg før offentleg ettersyn Gol, Hege Mørk rådmann Hanne Cecilie Nes avdelingsleiar - UB Vedlegg til sak 22

23 23

24 68/13 Gnr. 25 bnr Søknad om deling av eiendom Arkivsak-dokument: 13/ / V61 Saksbehandler: Tove Solheim 1 Utval for natur og næring /13 Saka vert avgjort av: Utval for natur og næring Vedlegg: Dokument nr. 1 og 2. Dokument i saka: 1. Søknad om deling, datert Kjøpekontrakt, datert Diverse kart 4. Utskrift fra tinglysningen, datert Saksopplysningar: Gerd Nibstad søker om fradeling av to areal fra Roseteren gnr. 25 bnr. 34. Arealet består hovedsakelig av skog og beite. Det søkes også om fradeling av tre skogretter beliggende i sameier på Golsfjellet. Eiendommen til Gerd Nibstad består, i følge skog og landskap, av følgende areal: Fulldyrka areal 19,5 daa Overflatedyrka areal 10,4 daa Innmarksbeite 21,0 daa Skog 288,2 daa Skog (uprod.) 100,5 daa Anna areal 378,5 daa Sum 818,1 daa Arealene som søkes fradelt er i følgje skog og landskap et skogareal definert som uproduktivt areal på 42 daa og et skogareal på 44 daa definert som lav bonitet. Ca 10 av det sistnevnte arealet er består av tidligere dyrka mark. Formålet med fradelingen er at Anders Viljugrein skal kjøpe arealet og få det tillagt som tilleggsjord til sin eiendom. Forhold til overordna plan: Eiendommen ligger innenfor LNFR område. 24

25 Miljøkonsekvenser: Ingen merknad Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ingen merknad Økonomiske konsekvensar: Ingen for kommunen utover vanlige skatter og avgifter Vurdering: Søknaden fra Gerd Nibstad er en søknad om deling av landbrukseiendom og må vurderes ut fra Jordlova 1 og 12. Formålet med jordlova ( 1) gir rammene for de avgjørelser som kan gjøres med hjemmel i loven. Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tjeneleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessige gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltninga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. Rundskriv M-35/95 omhandlar jordlova sitt formål. Her står det om jordloven 1 første ledd, målet i 1 følgende: Det overordnede målet er at ressursene skal brukes på den måten som er best for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Loven tilgodeser ulike interesser. Når arealene skal brukes på en best mulig måte, skal de også gis vern slik at produksjonsevne og utnyttelsesmuligheter sikres for framtidige generasjoner. Videre står det at samfunnets interesser skal tilgodeses gjennom lovens regler om arealdisponering. Inn under samfunnets interesser hører interessene til dem som helt eller for en del har yrket sitt i landbruket. Jordlovens mål for bruksstruktur og eiendomsutforming er knyttet til et mål om å skape grunnlag for stabile arbeidsplasser og lønnsomhet i landbruket. Svært mange bruk i landet har for små arealressurser for å gi et slikt grunnlag. Et av jordlovens mål er derfor at driftsenhetene bør styrkes gjennom virkemidlene i loven, og gjennom de ordningene det blir lagt til rette for i forskrifter hjemlet i loven. I andre ledd går det fram at arbeidet med å styrke ressursgrunnlaget skal det ikke bare tas hensyn til hva bruket trenger av jord- og skogbruksarealer, men også arealer som kan nyttes i forbindelse med aktuelle tilleggsnæringer. 25

26 Hvordan virkemidlene bør brukes for å skape ressurssterke landbruksenheter må bero på helhetlige vurderinger der en trekker inn en rekke moment knyttet til hva som er best samfunnsutvikling i området og best for det enkelte bruk. Ved avveining av hvilken bruksstørrelse som er ønskelig skal bruket sitt ressursgrunnlag vurderes i et langsiktig perspektiv. Videre i andre ledd går det fram at arealressursene skal disponeres på en måte som gir tjenlig variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området. Det skal legges vekt på hensynet til bosetting, arbeidsplasser og driftsmessige gode løsninger. Etter jordlova 1 skal saka bl.a. vurderes etter disse momentene: Bosetting: Det skal legges hovedvekt på bosetting. Denne saken vil ikke få konsekvenser for bosettingen. Arbeid: Det skal legges vekt på hensynet til arbeid. I dette tilfelle vil det fradelte arealet kunne bli drevet mer rasjonelt siden kjøper driver naboeiendommen og skal legge det fradelte arealet til som tilleggsareal til egen eiendom. Driftsmessige gode løsninger: Det skal legges vekt på driftsmessige gode løsninger. Det er i denne saken fradeling av driftsarealer og vurdering av driftsmessige gode løsninger må vurderes. Driftsarealene er skog og beitemark og deler av arealet har tidligere vært dyrka. Eiendommen som er søkt fradelt skal selges som tilleggsjord til nabo som i dag driver aktivt landbruk på sin eiendom. Eiendommen som skal fradele arealer er i dag ikke drevet som selvstendig eiendom med drift, men er bortleid som tilleggsjord til andre aktive eiendommer. Det vil være en driftsmessig god løsning å selge det omsøkte arealet som tilleggsjord. Deling må hjemles i Jordlova 12. I jordlova 12 går det fram at deling av eiendom som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk må godkjennes av departementet. Dette skal hindre at bruk blir stykket opp eller på annen måte får redusert sitt ressursgrunnlag. Jordlova ble endret 1. juli 2013 og inneholder ikke lenger et forbud mot å dele eiendommer som er brukt eller kan brukes til jord- og skogbruk slik som tidligere. Utgangspunktet for bestemmelsen om deling skal være at deling skal tillates dersom det ikke går ut over de interessene bestemmelsen skal verne om. Bestemmelsen omfatter bebygde og ubebygde eiendommer som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk. Det er uten betydning om eiendommen består av kun dyrka jord eller kun skog. Ved avgjørelse av om samtykke til deling skal gis, skal det etter tredje ledd første punktum legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. 26

27 En godkjenning etter 12 krever at det foreligger særlige grunner jf. 3. ledd som lyder slik: «Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.» Selv om det etter tredje ledd ikke ligger til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke gis dersom deling vil ivareta hensynet til bosetting i området. Eiendommen må ha en slik størrelse og beliggenhet at den kan gi grunnlag for lønnsom drift. Vurdering etter jordlova 12: Den samlede eiendommen er en liten eiendom i Gol målestokk. Eiendommen har forholdsvis lite dyrka mark, men en likevel en eiendom som kan drives som selvstendig bruk. Eiendommen i denne saken drives ikke av eier, men blir leid ut. Arealene som skal deles fra skal selges som tilleggsjord. Det skal tas hensyn til vern av arealressursene. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. Produktive arealer vil i de fleste tilfeller ikke kunne fradeles uten å komme i strid med hensynet til avkastningen eiendommen kan gi. Begrepet «arealressurser» omfatter ulike ressurser enten de består av jord, skog, bygninger eller retter, og er hentet fra jordloven 1. Begrepet omfatter også ressurser som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruk. Når det skal legges vekt på «vern av arealressursene», kan det ved fradeling av areal til tilleggsjord legges vekt på om ressursene blir like godt eller bedre vernet ved at de blir lagt til nabobruket. Det skal legges vekt på om delingen fører til en driftsmessig god løsning. Dette innebærer at det må legges vekt på en utforming av eiendommen som kan føre til kostnadseffektiv drift. Arronderingsmessige forhold som avstander, utforming av teiger og lignende skal trekkes inn i vurderingen. Vurderingen må gjøres ut fra hva som er påregnelig drift og i et langsiktig perspektiv. I denne saken er det snakk om fradeling til tilleggsjord og det må da vurderes om delingen fører til en driftsmessig god løsningen både for eiendommen som deles og eiendommen som tilleggsarealet legges til. Dersom søker får dele fra de to skogteigene vil eiendommen miste noe produktivt skogsareal. Det vil frata eiendommen ressurser, men det bør også legges vekt på at eiendommen i dag ikke drives selvstendig, men som tilleggsjord til andre aktive eiendommer. 27

28 Når det gjelder vern av arealene vil det være ivaretatt ved at arealene skal selges som tilleggsjord til aktiv eiendom. Arronderingsmessig ligger arealet gunstig til for fradeling da kjøper er nærmeste nabo. Uttale fra utbyggingsavdelingen: Søknaden gjeld deling etter jordlova deling av eksisterande landbrukseining, som òg medfører deling etter plan- og bygningslova. Ytterlegare opplysningar i høve til innsendt materiale er supplert av Anders Viljugrein ved besøk her på kontoret i dag, kl Gnr. 25, bnr. 34 er ei matrikkeleining registrert med 4 teigar i matrikkelkartet. I tillegg omfattar eigedomen tre skogteigar/rettar i sameiget, som ikkje er særskilt registrert i matrikkelkartet (det finnes foreløpig ikkje registreringsbase for servituttar). Eigedomen er bebygd med stølsbu og hytte, samt nokre uthus på den eine teigen. Matrikkeleininga ligg plassert i Auenhauglia, og er omfatta av reguleringsplan for Auenhauglia, vedteke av Gol kommunestyre , samt kommuneplan for Gol Partane har avtala oppgjer på eiget vis. Dette er frå Utbyggingsavdelinga si side ikkje noko vi vurderer. Eigedomen har følgjande teigar: Hovedteig ved stølsvollen ca. 24 daa, bebygd med hytte og stølsbu, skal fortsatt vera del av landbrukseininga gbnr. 25/34. Er i plankartet regulert til LNF, samt byggeområde for fritidshus rundt hytta. Hytta er i dag ikkje frådelt og gitt eiget matrikkelnummer. Teig rett vest for stølsvollen ca. 7,6 daa LNF-område samt to regulerte tomter nr. 61 og 62 i reguleringsplan for Aunehauglia. Skal fortsatt høyre til landbrukseininga. Grensar i nordaust til hovedteigen. Teig rett søraust for Løggestølen ca. 41,8 daa skal selgast til A. Viljugrein. Er i dag vist som LNF-område i reguleringsplanen for Auenhauglia. Grensar i nordaust til areal som kjøpar har sjølv, på gbnr. 39/14. Er i dag delvis skogvokst Teig nord for vegen til Glomsrud, og nord for sideveg frå Glomsrud til Løggestølen oppgitt å vera ca. 44 daa skal selgast til A. Viljugrein. Er ein del av større teig registrert med 106 daa, både nord og sør for vegen til Løggestølen, det er den nordlegaste teigen som skal selgast. I reguleringsplanen for Auenhauglia frå 2010 ligg ca. 8,6 daa av den omsøkte parsellen vist som areal for «massedeponi». Det vil seie at ca. 35,4 daa står att som LNF-område. Skogen på arealet er i dag stort sett hogd, det står att noko kantvekst, og arealet kan dyrkast, eller nyttast til beite. Skogrettane er ikkje registrert i noko særskilt register i Matrikkelen foreløpig. Desse rettane er privatrettslege, og går i stor grad fram av gamalt økonomisk kartverk. Når det gjeld servituttar/skogteigar, har det i mange tilfeller vist seg at registreringa på ØK ikkje er fullstendig eller korrekt. Størstedelen av eigedomen ligg i område som er avsatt til LNFR: landbruks-, natur- og friluftsføremål. 28

29 Ein søknad om deling vil i utgangspunktet føre til etablering av nye matrikkeleiningar. Denne søknaden gjeld i første rekke deling etter jordlova. Delinga vil òg føre til etablering av to nye teigar med felles matrikkelnummer. Teigane er av slik storleik at dei må kartfestast og målast opp. Dette medfører gebyr etter areal i samsvar med matrikkellova. Ei deling vil etter Utbyggingsavdelinga si vurdering ikkje endre føremålet som er satt i planen. Den vil derimot legge til rette for heimelsoverføring for del av landbrukseininga. Utbyggingsavdelinga har difor ikkje merknader til delinga som er omsøkt, ut frå dei tilhøve som skal vurderast etter plan- og bygningslova. Arealet er ikkje avsatt til byggeområde, og delinga vil difor ikkje føre til ytterlegare krav om vatn og avlaup. Forhold til veg, vatn og avløp vil etter vår vurdering ikkje bli endra som følgje av ei eventuell landbruksdeling jfr. pbl. 27-1, 27-2 og Vurdering etter plan- og bygningsloven Søknad om deling er ikkje nabovarsla. Delinga omfattar to skogteigar med fleire tilgrensande naboar. Arealet må ved frådeling målast opp, og grensepunkt kartleggast i samråd med naboar. Manglande nabovarsling vert difor kompensert ved innkalling til oppmålingsforretning. Søknaden vert òg fakturert i etterkant for behandling etter plan- og bygningslova i samsvar med gebyrregulativet. Formålet med delinga er fortsatt bruk av arealet til landbruksføremål, altså i samsvar med formål satt i reguleringsplanen. Delinga legg til rette for heimelsoverføring. Dette er heller ikkje i strid med reguleringsplanen, som kun styrer korleis ein skal bruke areala, og ikkje kven som brukar areala. Konklusjon De nye reglene gir økt lokalt handlingsrom og de skal gjøre det enklere å fradele dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. I dette tilfelle gjelder det fradeling til tilleggsjord. Det vil si at delingen vil ha påvirkning for næringsgrunnlaget til kjøper. Saksbehandler mener det vil være rett å gi tillatelse til fradeling av eiendom gnr. 25 bnr. 34. Det som taler for å innvilge deling vil styrke eiendommen som skal kjøpe arealene. Det som taler mot deling er bl.a. at det er ressurser på eiendommen som kan brukes dersom det er ønskelig å sette eiendommen i drift igjen. Rådmannen si innstilling: I henhold til jordlova 12 gir Utval for natur og næring tillatelse til fradeling av deler av gnr. 25 bnr. 34, samt tre skogrettigheter. Med heimel i plan- og bygningslovas 20-1, 1.ledd, bokstav m, og matrikkellovas 5, 1. ledd, bokstav a), vert søknad om frådeling av to parsellar med samla areal ca. 86 daa frå gnr. 25, bnr. 34 i Auenhauglia godkjent. Godkjenninga omfattar òg skogrettar i Nørelie, Auenhauglia og Guriset, vist på kartvedlegg 1,3 og 4 i søknaden. Søknaden er vurdert i høve til reguleringsplan for Auenhauglia, datert , sak K 020/10. Arealet skal leggast til stølseigedomen gnr. 25, bnr. 33. Søknaden vert elles godkjent på følgjande vilkår: Arealet skal samanføyast med gnr. 25, bnr. 33. Arealet skal nyttast i samsvar med føremål gitt i reguleringsplan for Auenhauglia. 29

30 Gol Hege Mørk rådmann Petter Owesen avdelingsleder Vedlegg til sak 30

31 69/13 Gnr. 25, bnr Søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom Arkivsak-dokument: 13/ / V60 Saksbehandler: Tove Solheim 1 Utval for natur og næring /13 Saka vert avgjort av: Utval for natur og næring Vedlegg: Dokument 1. Dokument i saka: 1. Søknad om konsesjon, mottatt Saksopplysningar: Behandlinga av søknaden frå Anders Viljugrein om konsesjon på deler av gnr. 25 bnr. 34 i Gol kommune forutsett at Utval for natur og næring har innvilga søknaden frå Gerd Nibstad om frådeling av deler av gnr. 25 bnr. 34. Anders Viljugrein søkjer om konsesjon ved erverv av deler av gnr. 25 bnr. 34 i Gol kommune. Arealet består, i følgje opplysningar frå skog og landskap, av skog av lav bonitet og uproduktiv skog. Noko av arealet har tidligare vore dyrka. I tillegg inneheld ervervet tre skogretter. Søkjer driv i dag eigedomen gnr. 48 bnr. 14 og gnr. 25 bnr. 33 m.fl. og det erverva arealet skal leggast til eigedomen som tilleggsareal. Arealet skal nyttast i skogsdrift. Kjøpesummen er satt til kr. Forhold til overordna plan: Eigedomen ligg i LNFR- område stadbunden næring. Miljøkonsekvenser: Ingen så lenge eigedomen blir drive Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ingen merknad Økonomiske konsekvensar: Ingen utover vanlege skatter og avgifter Vurdering: 31

32 Når ein skal vurdere om ein skal gje konsesjon på erverv av fast eigedom, må ein ta omsyn til konsesjonslova sin føremålsparagraf ( 1). Denne lyder slik: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresse. 5. hensynet til bosettingen Konsesjonslovas 9 gjev vidare føringar for særlege tilhøve som skal trekkast inn ved vurdering av søknad om konsesjon på eigedom som skal nyttast til landbruksføremål. Denne lyder slik: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. Denne søknaden gjeld del av landbrukseigedom og skal vurderast etter 9 i konsesjonslova, og det skal til fordel for søkjar leggast særleg vekt på: Om den avtalte prisen tilgodeser ei forsvarleg prisutvikling. Når det gjeld pris på arealet viser vi til rundskriv M-2/2012 frå Landbruks- og matdepartementet. Der det går fram at det er aksept for høgare verdi på tilleggsjord. Konsesjonssøkjar eig naboeigedomen til arealet som han nå søkjer konsesjon på og søkjar skal nytte arealet som tilleggsjord. Ut frå ei vurdering frå skogbrukssjefen er det ingen merknad på prisen. Det blir presisert at dette gjeld denne saka og ikkje dannar presedens for verdivurdering i andre liknande saker der pris skal vurderast. Om ervervars formål vil ivareta hensynet til busetjing i området. Konsesjonssøknaden gjeld kjøp av tilleggsjord til landbrukseigedomen som kjøpar eig. Søkjar driv eigen eigedom og omsynet til busetjing i området er difor ivaretatt. Om ervervet inneber ei driftsmessig god løysing. Søkjar har eigedom frå før og skal drive dei erverva areala frå gnr. 25 bnr. 34 som tilleggsjord til eigen eigedom. Dei vil vera med å styrkje eigedomen til søkjar. Sakshandsamar meiner at det er ein god løysning at areala vert kjøpt av søkjar så lenge dei erverva areala vert drive og skjøtta på ein god måte saman med resten av kjøpar sin eigedom. Om kjøpar er skikka til å drive landbrukseigedomen. 32

33 Søkjar har drive som aktiv gardbrukar sidan 1985 og vil drive dei erverva areala saman med eigen eigedom. Ut frå jord- og konsesjonslovas føremål ( 1) skal ein legge til rette slike eigar- og brukstilhøve som er samfunnsmessig mest føremålstenlege. Med bakgrunn i dette vurderer sakshandsamar det som svært positivt at søkjar får kjøpe areala som omsøkt. Konklusjon Sakshandsamar meiner søknaden er i tråd med intensjonen i konsesjonslova si 1 og 9 og vil være ein god løysing sida det blir fast busetnad på eigedomen og at søkjarane skal drive eigedomen som tidlegare med grasproduksjon, beite og skogsdrift. Rådmannen si innstilling: I medhald av konsesjonslova av 28. november 2003 nr. 98, gir Utval for natur og næring Anders Viljugrein konsesjon på erverv av eigedomen gnr. 25 bnr. 34 i Gol kommune som omsøkt. Anders Viljugrein vil etter hjemmelsoverføring væra eigar av 86 daa av gnr. 25 bnr. 34 samt skogsrettar i sameige. Gol, Hege Mørk rådmann Petter Owesen avdelingsleiar Vedlegg til sak 33

34 70/13 Gnr. 23, bnr. 90 og gnr. 23, bnr søknad om konsesjon for delar av eigedomen Arkivsak-dokument: 13/ / V60 Saksbehandler: Tove Solheim 1 Utval for natur og næring /13 Saka vert avgjort av: Utval for natur og næring Vedlegg: Dokument 1. Dokument i saka: 1. Søknad om konsesjon datert Erklæring om konsesjonsfrihet, datert Verdivurdering, datert Saksopplysningar: Geir Flatland skal overta eigedomen gnr. 23 bnr. 90 og gnr.23 bnr. 119 i Gol kommune. Desse teigane har i dag to eigarar, søkjars bestefar (Knut T. Bakken) og onkelen til søkjars mor (Ingvar Bakken). Det vert søkt om konsesjon på den delen av eigedomen han overtek etter Ingar Bakken. På den andre halvdelen er det levert eigenerklæring. No søker han om konsesjon for å overta eigedomene slik at han då vil bli eigar av heile eigedomen. Teigane har eit areal på 41 daa og er ikkje bebygd. Kjøpesummen for eigedomen er oppgitt til kr. Eigedomen har vore eit sameige med 2 eigarar. Det er no Geir Flatland som overtek alle eigardelane. Eigedomen består av 18,6 daa med produktiv skog, 6,7 daa uproduktiv skog og 15,6 daa myr. Søkjar eig ikkje andre eigedomar i Gol. Det omsøkte arealet vil bli brukt til skogsdrift som tidlegare. Forhold til overordna plan: Eigedomen ligg i LNFR- område stadbunden næring. 34

35 Miljøkonsekvenser: Ingen så lenge eigedomen blir drevet Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ingen merknad Økonomiske konsekvensar: Ingen andre enn dei som følgjer av vanlege skatter og avgifter Vurdering: Når ein skal vurdere om ein skal gje konsesjon på erverv av fast eigedom, må ein ta omsyn til konsesjonslova sin føremålsparagraf ( 1). Denne lyder slik: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresse. 5. hensynet til bosettingen Konsesjonslovas 9 gjev vidare føringar for særlege tilhøve som skal trekkast inn ved vurdering av søknad om konsesjon på eigedom som skal nyttast til landbruksføremål. Denne lyder slik: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. Konsesjonslova 9 seier også noko om sameige. I 9 andre ledd står det: Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen eller antall sameiere økes. Ervervet av skogteigen vil føre til at 2 partar i sameiga blir til ein eigar. Utrykket i alminnelighet er brukt for å få fram at ein kan leggje vekt på det generelle erfaringsmaterialet ein har som viser at opprettelse eller utvidelse av tal sameigarar i ein landbrukseigedom kan vera uheldig for drifta av eigedomen. Tal sameigarar, driftsform, behovet for investeringar og vedlikehald kan tilleggas vekt. Ulempevurderingane skal baserast på forholda i den einskilde saka, og det må gjerast ei vurdering av korleis det er sannsynleg at forholda vil utvikle seg framover med den aktuelle sameigeformen. Ervervet inneber difor ei driftsmessig god løysing fordi det etter ervervet vert ein eigar. Kva angår pris er det etter ei vurdering frå skogbrukssjefen ingen merknad og sett frå forvaltninga bør ikkje pris vere utslagsgivande i denne saka då ervervet inneber ei løysning som 35

36 er til det betre. Det presiserast at dette gjeld denne sak og ikkje dannar presedens for verdivurdering i andre liknande saker kor pris er eit vesentlig spørsmål. Ut frå jord- og konsesjonslovas føremål ( 1) skal ein legge til rette slike eigar- og brukstilhøve som er samfunnsmessig mest føremålstjenlege. Med bakgrunn i dette vurderer sakshandsamar det som svært positivt at eigedomen etter sal berre vert eigd av ein eigar. Eigedommane er eit lite areal, og erfaringsmessig syner det seg at det er lettare og drive eit areal der det er færre heimelshavere, då det er meir interessant å drive for ein eigar enn det er for fleire i forhold til investeringar og mogeleg utbytte. Overtakinga utløyser ikkje buplikt etter endring i lovverket Konklusjon: Sakshandsamar meiner søknaden er i tråd med intensjonen i konsesjonslova 1 og 9, og vil vera ei driftsmessig god løysing. Det vil redusere talet på eigarar i sameiga og gje ein eigar på eit areal på 41 daa. Sakshandsamar tilrår utvalet å gje Geir Flatland konsesjon på omsøkte eigedom gnr. 23 bnr.90 og 119. Etter at konsesjon er gitt, og heimelen er overført vil Geir Flatland vera heimelshavar av heile arealet gnr. 23 bnr. 90 og 119 i Gol kommune. Rådmannen si innstilling: I medhald av konsesjonslova av 28. november 2003 nr. 98, gir Utval for natur og næring Geir Flatland konsesjon på erverv av eigedomen gnr. 23 bnr. 90 og 119 i Gol kommune som omsøkt. Gol Hege Mørk rådmann Petter Owesen avdelingsleiar Vedlegg til sak 36

37 71/13 Tilskudd til private vegar i Gol kommune 2013 Arkivsak-dokument: 13/ Q10 Saksbehandler: Hallgrim Berg 1 Utval for natur og næring /13 Saka vert avgjort av: Utval for natur og næring Vedlegg: Retningslinjer for tildeling av vedlikeholdstilskudd sak K55/04 den Dokument i saka: Retningslinjer for tildeling av vedlikeholdstilskudd sak K55/04 den Tildeling av tilskudd for 2012, sak UNN 56/12 den Saksopplysningar: Gol kommune har i budsjett for 2013 satt av kr ,- i tilskudd til drift og vedlikehold av private veger. Siden tilskuddet utbetales etterskuddsvis gjelder denne saken tilskudd for Gol kommunestyre har i sak K55/04 vedtatt retningslinjer for tildeling av vedlikeholdtilskudd.unn har fullmakt til å tildele tilskudd innefor årlige økonomiske rammer, fastsette tilskuddsatser og inndeling av disse, minste veglengde og minstebeløp for utbetaling. Forhold til overordna plan: Ingen merknad Miljøkonsekvenser: Ingen merknad Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ingen merknad Økonomiske konsekvensar: I budsjettet for 2013 er det bevilga kr ,- til formålet. Vurdering: Administrasjonen legger retningslinjer i sak K55/04 til grunn for fordelinga i I retningslinjer for tildeling av vedlikeholdstilskudd står det: 37

38 5 Tilskotssatsar og berekning av tilskot Tilskota til den enkelte veg blir berekna ut frå følgjande faste kriteriar: Vegkategori og krav til denne Veglengde i løpemeter med eventuell fråtrekk for minste fastsatte veglengde Tilskotsats pr. løpemeter veg Det kan fastsetjast tilskotssatsar for kvar vegkategori. Det kan også fastsetjast fleire tilskotssatsar innafor den einskilde vegkategori dersom kommunen finn dette som tenleg. 9. Tildeling av tilskot og fastsetjing av tilskotssatsar Utval for Natur og Næring tildeler tilskot ein gong i året innanfor dei økonomiske rammer som er sett av i kommunens årsbudsjett. Utvalet fastset også tilskotssatsane og inndelinga av desse ved den årlige tilskotstildelinga. Når ein veg er godkjent for tilskotsordninga, treng ein ikkje søkje dei påfølgjande år dersom vegen blir halden i stand og vurdert til å vere innanfor dei vegkategoriane som blir tildelt tilskot. Dersom kommunen finn at vegen ikkje lenger kjem inn under tilskotsordninga, vil vegen blir teke ut av ordninga ved neste tilskotstildeling og uten varsel frå kommunen. I 2012 vart det nytta lik sats for alle vegkategoriane. Rådmannen si innstilling: Tilskudd frå Gol kommune til private vegar for 2013 blir fordelt slik: Vegkategori A. Viktige fjellveger/gjennomfartsveger: Faktisk lengde m Fratrekk minstelengde m Tilskotberettiga lengde. Fjellheim -Oset , Oset Glomsrud , Rekkjeset Einarset , Veg til Guriset , Haugen - Raudalen , Sørbølkrysset-Glomsrud , Haugen - Smylistølan , Granli skole- Sjauset , Sum kategori A Sats Sum Vegkategori B.Veger med krav om skoleskyss. Sats Sum Liabru-Toppen , Sorteberg- Engeseth , Robru-Gjesthus , Arnegjergutu-Bjørkedokken , Fv51-Rust , Fv51-Rudningen ,

39 Jegleim-Lauvdokken , Åldelet-grov , Eiklidvegen,Gol stasjon-vesth , Løstegård-Magnetun , Sum kategori B Vegkategori C.Andre grendeveger. Sats Sum Steinmoen-Grov(Grovv) , ,8 Fv51-Åsgårdskrysset-Brenn , ,5 Sum kategori C ,3 Totalt m Sum Hallgrim berg, avdelingsleiar kommunalteknisk 39

40 72/13 Søknad om løyve til å auke bomavgifta for vegen Robru-Gjesthus-Fv51 Arkivsak-dokument: 13/ Q15 Saksbehandler: Hallgrim Berg 1 Utval for natur og næring /13 Saka vert avgjort av: Utval for Natur og Næring Vedlegg: Ingen Dokument i saka: Søknad frå styret for Gjesthusvegen v/arne Bleiktvedt datert Saksopplysningar: Styret for vegen Robru-Gjesthus-Fylkesveg 51, «Gjesthusvegen» ber om samtykke frå kommunen om å auke bomavgifta på vegen frå kr. 20,- til kr. 30,- Styret grunngjev søknaden med auka vedlikehaldsutgifter. I.h.t. delegasjonsreglementet 2, pkt. 2 kan UNN behandle alle kurante saker etter veglova dersom dette ikkje er delegert til ordføraren. Saka blir behandla etter veglova 56. Forhold til overordna plan: Ingen Miljøkonsekvenser: Ingen Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ingen Økonomiske konsekvensar: Vegen har fått tilskot frå Gol kommune i samband med tildeling til private vegar. For 2012 var tilskotet på kr ,- Vegen får støtte som tiltaksveg frå ECO-energi as for 2013 var det kr 3584,5 Gol kommune er deleigar i vegen og må dermed være med å dekke utgifter ut over det som dekkes av bomavgifta. Bortsett frå dette har ikkje auken økonomiske konsekvensar for Gol kommune. Vurdering: 40

41 Det er lenge sidan vegen har justert prisen. Vedlikehaldsutgifter for veg har i følge SSB dei siste10 åra auka med ca. 70%. Kommunalt tilskot har det siste året gått ned. Rådmannen si innstilling: I medhald av Vegloven av nr. 23, 56, gjev Gol kommune samtykkje til at bomsatsen for vegen Robru-Gjesthus-Fylkesveg 51, Gjesthusvegen, blir satt til kr. 30,-. Hallgrim Berg, avdelingsleiar kommunalteknisk 41

42 73/13 Felles retningslinjer for fritak frå renovasjon i Hallingdal Arkivsak-dokument: 13/ M5 &16 Saksbehandler: Hallgrim Berg 1 Utval for natur og næring /13 Saka vert avgjort av: Utval for Natur og Næring Vedlegg: Forslag til felles retningslinjer. Utarbeida av Hallingdal renovasjon i samarbeid med hallingdalskommunane. Dokument i saka: Retningslinjer. Datert Saksopplysningar: Kommunene har tidligere ikke hatt felles retningslinjer for fritak fra Avfallsforskriften i Hallingdal og Krødsherad. Den enkelte kommune har hatt sine egne fritaksregler. Kommunene har lik avfallsforskrift selv om den er vedtatt for den enkelte kommune. Mye av avfallsforskriften følges opp av et felles renovasjonsselskap - Hallingdal Renovasjon IKS. Det er hver enkelt kommune som behandler søknader om fritak for renovasjons- gebyr og ordning. Kommunene og IKS et har den senere tid samarbeidet med å utarbeide felles retningslinjer. Dette fører til likebehandling blant kommunenes abonnenter og forenklet administrasjon. Forhold til overordna plan: Felles retningslinjer for fritak har hjemmel i Avfallsforskriften for Hallingdal og Krødsherad. Miljøkonsekvenser: Felles retningslinjer for fritak fra renovasjonsordningen vil forhåpentligvis sørge for enda bedre kontroll med abonnentene og således forhindre uønsket forurensing. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ingen Økonomiske konsekvensar: Administrasjonen vil med dette lettere kunne fatte delegerte vedtak etter bestemte rammer. Det vil bli mer forutsigbart hvilke abonnenter som kan få innvilget fritak fra ordningen og dermed lette selvkostberegning i budsjettsammenheng. Vurdering: 42

43 Felles retningslinjer for fritak gir en mer lik behandling av abonnentene i de ulike kommunene. Det gjør det lettere å dele erfaringer mellom kommunene. Abonnentene i de forskjellige kommunene får utført lik renovasjonstjeneste fra IKS et og det bør derfor etterstrebes lik behandling for eventuelle fritak. Rådmannen si innstilling: Utvalg for Natur og Næring i Gol kommune vedtar felles retningslinjer for fritak frå renovasjon i Hallingdal og Krødsherad. Hallgrim Berg, avdelingsleiar kommunalteknisk 43

44 74/13 Gnr. 32, bnr. 64 -Klage på avvik i areal etter oppmålingsforretning på Smylistølane Arkivsak-dokument: 13/ /064 Saksbehandler: Knut Ohnstad 1 Utval for natur og næring /13 Saka vert avgjort av: Utvalg for natur og næring, eventuelt Fylkesmannen i Buskerud Vedlegg: Vedlegg 1-14 Dokument i saka: 1. Gnr. 32 bnr. 64 Rekvisisjon av oppmålingsforretning - datert Kvittering betaling av faktura for oppmåling Gnr. 32 bnr. 64 Avvik i areal på oppmålingsforretning / Oppmåling 32/ Gnr. 32 bnr. 64 Vedk. avvik i areal på oppmålingsforretning / Oppmåling 32/64 - vedr. avvik datert / Oppmåling 32/64 svar fra Gol kommune / VS:13/ Oppmåling 32/ Gnr. 32 bnr. 64 Klage på oppmåling Varsel om oppmålingsforretning 32_ Protokoll til oppmålingsforretning gnr. 32 bnr _64 Areal datert Matrikkelbrev for eigedomen Skylddelingsforretning - datert inn til Gol kommune Saksopplysningar: Det kom inn rekvisisjon av oppmålingsforretning på e-post den Eigedomen ligger i reguleringsplan for Smylistølane og Snuforinkje, eigedomen er i reguleringsplanen ikkje avsatt til byggeområde. Det har vore søkt om disp. frå føremål i reguleringsplan for oppføring av hytte på eigedomen i to rundar. Første gongen var i januar 2010, andre gong var i juni begge gongene enda det med avslag i UNN og endeleg klagehansaming med avslag hos Fylkesmannen i Buskerud. Det vart holdt oppmålingsforretning den kl på Smylistølane.. Under oppmålingsforretningen fant vi tre grensesteiner som vi er sikre på og eit punkt ved eit gammelt gjerde som partene vart einige om, og som vart merka på nytt. Etter at Kari Lyngås mottok matrikkelbrev, sendt over gnr. 32 bnr. 64 klaga ho på arealet på 44

45 eigedomen. Kari Lyngås har etter dette klaga på avvik fra eit kart, skrevet ut fra seeiendom.no, som viser eigedomen gnr. 32 bnr. 64 før oppmålingsforretningen. Kari Lyngås skreiv: Det er et avvik i mitt disfavør på over 14 % til sammen. Da jeg ikke kan forstå/godta at det er så stort avvik, ber jeg om informasjon fra deg, på hvordan jeg skal gå fram videre, for å få rettet/korrigert!! Eg svara: Under skylddelingsforretningen den vart alle grenser merka med merkesteiner, alle lengder er mest sannsynlig målt med målband etter terreng. Når jeg så måler med GPS i oppmålingsforretningen så vil alle lengder være målt horisontalt, som fører til at sidelengdene er litt kortere enn i skylddelingsforretningen. Viss jeg legger inn alle lengdene som er i skylddelingsforretningen, så vil gnr. 32 bnr. 64 få et areal på maks 939,60 m 2. Kari Lyngås skreiv på nytt: Takk for svar, men jeg forstår fortsatt ikke, se vedlegg fra seeiendom.no, hvor det står 1047 m 2. «Mitt neste spørsmål er, hvordan går jeg fram for å få endret siste målet, eventuelt hvor klager jeg?» Håper på snarlig tilbakemelding. Eg svara: Arealet fra seeiendom.no, hvor det står 1047m 2 er tatt fra eigedomsbasen før Oppmålingsforretningen. Viss du ser på tegnforklaringen for grenselinjene, så er du at eigedomen er merket med (Lite nøyaktig eller skissenøyaktighet). Kartet fra seeiendom.no hvor det står 1047 m 2 er lagt inn i kartet etter skisse lenge føre oppmålingsforretningen. Du kan sjå på eigedom 32/71 på vedlegget ditt, så ser du at denne har grønne grenser og har tegnforklaring (nøyaktig måling), denne er lagt inn etter kartforretning. Det er nesten ingen eigedommar som har samme areal før og etter oppmålingsforretning, det ligger som regel feil i kartet før innmåling. 46. Klage Enkeltvedtak etter denne lova kan klagast på etter kapittel IV til VI i forvaltningslova. Det kan alltid klagast over vedtak om: a) matrikkelføring av saker som krev oppmålingsforretning etter 6, under dette feil ved varslinga eller utføringa av forretninga. Klagefristen er 3 veker, rekna frå den dagen vedtaket, matrikkelbrevet er sendt , Slik sett var klagefristen ute når det formelle klagebrevet kom den No var det dessverre ikkje opplyst om klagefrist i vårt brev datert den Den første e-posten frå Kari Lyngås angåande avvik i arealet på 32/64 kom den , altså innen fristen. Forhold til overordna plan: Eigedomen ligger i reguleringsplan for Smylistølane og Snuforinkje, eigedomen er i reguleringsplanen ikkje er avsatt til byggeområde. Miljøkonsekvenser: Heile eigedomen ligg nærare enn 50 m frå vassdrag. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: 45

46 Helse-/miljø og beredskapstilhøve er ikkje vurdert i denne saka. Økonomiske konsekvensar: Økonomiske konsekvensar er ikkje vurdert i denne saka. Vurdering: Det vart holdt oppmålingsforretning den kl på Smylistølane. Der møtte Kari Lyngås, heimelshaver av gnr. 32 bnr. 62, Anita Åboen eigar av gnr. 32 bnr. 38 og Bjørn Opheim på vegne av Nina Stensgård for gnr. 32 bnr. 4.. Kari Lyngås hadde på forhand sendt inn kopi av Skylddelingsforretningen av til Gol kommune. Vi fant tre grensesteiner som vi er sikre på og eit punkt ved gjerde som partene vart einige om, og som vart merka på nytt. Det var ingen tvist om det nye grensepunktet under oppmålingsforretningen. Eigedomsgrenser for gbnr. 32/64 som er vist i systemet seeiendom.no er basert på skisser, og er henta frå tidlegare registrering i matrikkel. Det er nesten ingen eigedommar som har samme areal før og etter oppmålingsforretning, det ligger som regel feil i kartet før innmåling, det er derfor ein har oppmålingsforretning. Kartutsnitt som viser grense frå skisse i raud, og innmålt grense med grønn! Dette seier matrikkellova om oppmålingsforretning: 33. Oppmålingsforretning Oppmålingsforretning går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar i tråd med partane sine påstandar og framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt tinglysing. Den som utfører 46

47 oppmålingsforretninga, skal ta vare på alle partar sine interesser og utføre forretninga i samsvar med god landmålarskikk. Oppstår det under forretninga tvil eller tvist om ei eksisterande grense og det ikkje blir oppnådd semje, skal dette markerast i kravet om matrikkelføring. I forretning som gjeld oppretting av ny matrikkeleining eller arealoverføring, skal dei nye grensene merkjast i marka i samsvar med kommunalt løyve etter plan- og bygningslova. Den som utfører forretninga kan samtykkje i mindre avvik, for å kunne få ei gagnleg grense ut frå tilhøva i terrenget. Partane og den som utfører forretninga, har tilgang til privat og offentleg eigedom i samsvar med 41. Oppmålingsforretning over areal som inngår i sak for jordskifteretten, blir utført av jordskifteretten etter reglane i jordskiftelova med mindre jordskifteretten bestemmer noko anna. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om varsling og proklama, og om utføring og dokumentasjon av oppmålingsforretning. Endra med lov 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007, etter res. 29 juni 2007 nr. 760). Arealet fra seeiendom.no, hvor det står 1047 m 2 på gnr. 32 bnr. 64 som Kari Lyngås viser til, er tatt fra eigedomsbasen før Oppmålingsforretningen. Konklusjon: Arealet fra seeiendom.no, hvor det står 1047 m 2 på gnr. 32 bnr. 64 som Kari Lyngås viser til er feil! Matrikkelova seier i 33. Oppmålingsforretning: Oppstår det under forretninga tvil eller tvist om ei eksisterande grense og det ikkje blir oppnådd semje skal dette markerast i kravet om matrikkelføring. Under oppmålingsforretning den vart partene einige om eit nytt punkt ved eit gammelt gjerde, det oppsto ingen tvil eller tvist. Det kan etter oppmålingsingeniøren si oppfatning, sjå ut som om Kari Lyngås var samd i kvar grensepunkt skulle stå, men ikkje i arealet. Rådmannen si innstilling: Klage på resultat av oppmålingsforretning for gnr. 32 bnr. 64 på Smylistølane avholdt vert avvist. Grunnlaget for avvisinga var at det under oppmålingsforretningen ikkje kom fram tvil eller tvist knytta til dei påviste grensepunkta. Dermed er grunnlaget for berekninga av arealet godkjent av rekvirenten. Underskrift Gol, Hanne Cecilie Nes Avdelingsleiar Knut Ohnstad Kart- og geodataing. Vedlegg til sak 47

48 48

49 49

50 75/13 Søknad om dispensasjon fra kommunedelplan for oppføring av flisfyringssentral på Glitre Arkivsak-dokument: 13/ Saksbehandler: Jørn Magne Forland 1 Utval for natur og næring /13 Saka vert avgjort av: Utval for natur og næring Vedlegg: 1. Flaumnotat frå kjøparar, motteke Kvittering på mottatte nabovarsler 3. Uttale frå NVE, motteke Uttale frå Fylkesmannen i Buskerud, motteke Høyringsbrev, sendt Søknad om kjøp og omdisponering av areal , frå SUS v/ Asle Bråtalien Dokument i saka: Alle vedlegg Saksopplysningar: Det vert no jobba med etablering av ein flisfyringssentral som skal forsyne Nortura, Pers Hotell og Gol kommunehus med bioenergi til oppvarming. Det er snakk om ca. 5 gwh årlig. I samband med oppføring av bygg er det behov for ein tomt som ikkje ligg for langt unna varmekundane, og som samtidig ikkje ligg i nær tilknyting til boligområde/ sentrum. Valgte tomt ligg på Glitre industriområde, men tomten er ikkje innanfor det som i kommuneplanen for Gol tettstad er regulert til industri/næring (sjå figur under, område ramma inn med raudt). Gbnr 26/157 er kommunalt areal på Glitre, som i stor grad omfattar vegareal, samt «randsona» mot Hemsil i nordaustre del. Aktuelle tomt ligg i LNF-område, og det er då behov for å dispensere frå plan. I tillegg vil det være naudsynt å legge byggegrense/veg noko nær vassdraget Hemsil, skal tomten kunne nyttast til formålet (Nok snuplass, sjå vedlegg 4). Sal av tomt er godkjent av formannskapet i eige sak den , sak 60/13. Gol kommune har sendt saka på høyring til Fylkesmannen i Buskerud, Norges vassdrags - og energidirektorat og Statens vegvesen. Høyringsfristen er satt til Både NVE og Fylkesmannen si miljøvernavdeling har komme med innspel: 50

51 Fylkesmannen meiner det er positivt at kommunen legg til rette for fornybar energi og følgjer opp føringane i energi og klimaplanen for Gol. Dei meiner også det er viktig å utvise varsemd i forhold til byggetiltak langs vassdrag med tanke på viktige natur-, landskap- og friluftsverdiar som grøntkorridoren langs Hemsil representerer. Fylkesmannen har ingen spesielle merknader til saken forutsatt at kantvegetasjonen mot Hemsil vert bevart og at det vert lagt til rette for at framtidig turveg gjennom området skal kunne opparbeidast. So minnar Fylkesmannen også om at ein eventuell dispensasjon må verte begrunna nøye ut frå konkrete forhold i den aktuelle saka for å unngå at det vert skapt ein uheldig presedens i forhold til tilsvarande saker. NVE rår kommunen til ikkje å gje dispensasjon frå kommuneplanen, då det ikkje er avklart korleis tryggleiken mot flaum skal verte ivaretatt. Dei viser til ein rapport Sweco har utarbeida for Storøyne, og som tek for seg flaumfare. I dette området ligg ein 200-års flaum over kote 215, og heile området som skal nyttast til flisfyringssentral ligg under dette nivået. Rapporten syner også at hastigheita på vatnet forbi område er svært stor. NVE påpeiker at dersom kommunen likevel ynskjer å gje dispensasjon må det visast korleis tryggleiken mot flaum skal ivaretakast, og at det må vurderast korleis desse tiltaka vil påverke flaumfaren for omkringliggande område. Tiltakshavarane har utarbeida eit notat som syner berekningar knytta til 200-årsflaum, og kva dette vil ha å seie for praktisk opparbeiding på tomta (masser og kostnad), samt kva dette kan ha å seie for flaumsikkerheiten til Nortura. Dette reiser utfordringar som må avklarast før det vert endeleg avgjort om tomta kan og skal nyttast til formålet. Tiltakshavarane har sjølv sørga for at berørte naboer har vorte varsla, men det er ingen som har merknader til omdisponeringa og etablering av flisfyringssentral på dette tidspunktet. Figur 1. Raudt innramma område syner dispensasjonsområdet 51

52 Forhold til overordna plan: Området er i dag regulert som LNF-område i kommunedelplan for Gol tettstad Miljøkonsekvenser og vurdering etter naturmangfoldsloven 8-12: For alle saker som vedkjem naturmangfaldet følgjer det av naturmangfoldloven 7 at prinsippa i naturmangfoldloven 8-12 skal leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit, og det skal framkomme av avgjerda korleis desse prinsippa er vurdert og vektlagt i saken. Det er utført ein utsjekk i Naturbasen til Direktoratet for Naturforvaltning og i Artsdatabankens artskart, jf. at tiltaket påverkar natur. I tillegg er kommunens viltkart sjekka. Det er ikkje registrert prioriterte artar, trua eller nær trua artar på Norsk rødliste for artar 2010, utvalte naturtypar eller trua eller nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar 2011 i området. Det er ikkje kjente registreringar av spesielle naturverdiar i området. Endring av planformål med påfølgjande bygging medfører ikkje inngrep som førar til at det må innhentast nye data eller kunnskap om biologisk mangfald. Kravet i 8 om at saken skal baserast på eksisterande og tilgjengeleg kunnskap, er oppfylt. Med bakgrunn i at naturmangfaldet i liten grad blir påverka og at det kan ikkje kan visast til negative effektar av tiltak på verdifull natur, blir det lagt til grunn at det ikkje er naudsynt å gjera grundigare vurderingar etter dei andre miljørettslege prinsippa i naturmangfoldloven Dei miljørettslege prinsippa i naturmangfoldloven for å fatta offentlege vedtak vert vurdert å være oppfylt. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ikkje vurdert Økonomiske konsekvensar: Ikkje vurdert Vurdering: Dispensasjonssaker etter plan og bygningsloven vert handsama etter 19-2 i samme lov. Her vert det opna opp for at det blant anna kan verte dispensert frå kommuneplanens arealdel, samt byggeforbodsavgjerda i 100-metersbeltet langs sjø i pbl 1-8. Det er kommunen som har mynde til å gi dispensasjon jmf Det kan gis dispensasjon når fordelene ved dispensasjonen er klart større enn ulempene etter ein samlet vurdering. Ved en dispensasjon frå loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvensar for helse, miljø, sikkerhet og tilgjenge.. Vurdering om hensyna bak avgjerdene vert vesentleg tilsidesatt: Området på Glitre er avsatt til LNF-formål, og dei generelle omsyna bak avgjerda er å fremje og legge til rette for friluftsinteressar. I planen er det vist framtidig turveg/sti på langs i 52

53 aktuelle område. I søknaden om dispensasjon er omsyna til friluftsinteressene ivareteke, ved at turveg/sti skal gå langs elvekanten til Hemsil. Vurdering av om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene: Å leggje til rette for ein fornybar varmeproduksjon sentralt i Gol kommune er ein direkte oppfølging av kommunens eigen energi og klimaplan, i tillegg til den regionale klimaplanen også Gol kommune har vedtatt. Det aktuelle området på Glitre ligg nært inntil mange bygg som kan vere aktuelle varmekundar, i tillegg til at vegen opp til sentrumsområdet er relativt kort. Etablering på eit område som grensar til industri/næringsområde vil vere mindre konfliktfylt samanlikna med ei etablering nærmare bustadområda/sentrum. Flaumsikring er eit viktig tema, noko NVE viser i si uttale. Det aktuelle utbyggingsområdet ligg på ei utsatt område for 200-årsflaum og det er avgjerande å finne løysingar som sikrar området mot flaum på same tid som dette ikkje fører til auke i flomfare for omkringliggande område. Nortura ligg utsatt til på motsatt side av utbyggingsområdet, og langs Dalaåni på innsida av Storøyni ligg det bygningar som kan verte utsatt. Bygging av flissentral vil nødvendigvis føre til at grunnen må verte planert og tilpasse til å kunne romme eit bygg, i tillegg til naudsynt areal for transport av flis inn. Eksisterande vegetasjon og området sin attraksjon er ikkje brukarvenleg då det er bratt og uframkommeleg. Det vil difor ikkje vere ei ulempe for ålmenheita at det vert bygd på området. Kommunen vil likevel stille krav til at det vert sikra areal til framtidig turveg/sti langs Hemsil. Vurdering av om kommunen finner grunnlag for å gi dispensasjon: I Gol kommune sin energi og klimaplan er satsing på fornybar energi til varme et viktig punkt, og en realisering av en flisfyringssentral i Gol tettstad vil representere starten på en videre utbygging av fjernvarmenett til andre varmeforbrukere med vannbåren varme. Disse fins både på Glitre og videre oppover i Gol sentrum. Uttdrag fra energi og klimaplanen til Gol kommune K-sak , se Gol-kommune/ - Gol kommune skal jobbe for at 4 prosjekt vert bygd ut med felles varmeforsyning basert på bioenergi eller varmepumpe. - Arbeide for lokal etablering av flisproduksjon I kommunedelplanen er det vist framtidig turveg/sti gjennom området. Det blir i dispensasjonssaken lagt inn en sone mot vassdraget hvor denne traseen kan legges en gang i framtida (se vedlegg 2). Gol kommune eier tomta, og dersom denne blir solgt vil det bli stilt krav om at kantvegetasjon mot elva blir stående og at det blir mulig å legge inn en framtid turveg/sti der. Dette er også eit viktig punkt Fylkesmannen trekker fram i si uttale. Omsynet til vassdragsnatur og friluftsinteressene må kommune ivareta. Om presedens: Fylkesmannen påpeiker at denne saka ikkje må føre til ein uheldig presedens i tilsvarande saker. Det er administrasjonen einig i. Normalt skal byggeforbodet langs vassdrag gjelde for 53

54 å ivareta ålmenheita si tilgang til vassdrag og vassdragsnatur. I tillegg har soner langs vassdrag ei betydning for flamsikkerhet og for biologisk mangfald. I denne saka er det snakk om etablering av ein flisfyringssentral som skal forsyne Pers Hotell As, Nortura SA og Gol kommunehus med fornybar energi til oppvarming. Valet på aktuelle stad er ikkje det fyrste og beste alternativet, men har etter ein vurdering vorte trukke fram som eit godt val. Flisfyringsanlegg slepp ut røyk og vil av nokon kunne opplevast som sjenerande. Då vil det vere fornuftig at eit slikt anlegg ligg i eit område der det ikkje bur nokon. Samstundes er det viktig at ikkje avstanden til dei fyrste varmekundane vert for stor, då dette fører til høgare varmepris og auka varmetap i ledningsnettet. Administrasjonen vurderer det slik at etableringa av flisfyringssentral på omtalte område ikkje legg føringar for at andre automatisk kan få til det same, då dette er eit samfunnsmessig positivt tiltak og i tråd med den kommunale energi og klimaplanen til Gol kommune. Om flaumfare og flaumsikring: Kommunen kan berre gje dispensasjon dersom aktuelle utbyggingsområde vert tilstrekkeleg sikra mot ein 200-års flaum, Utbyggar har i vedlagte notat vist kva dei meiner må gjerast for å flaumsikre området, og kommunen meiner dette er godt nok dersom NVE godkjenn utrekningane. Sikringstiltaka kan få konsekvensar for omkringliggande område, som Nortura og Storøyni-området og det må også visast korleis ein kan sikre desse mot eventuell auka flaumfare. Rådmannen si innstilling: Med heimel i 19-2 i plan og bygningsloven gir Utval for natur og næring dispensasjon frå formål i kommunedelplan for etablering av flisfyringsanlegg på ein parsell av gbnr 26/157 på Glitre. Vilkår for dispensasjonen er følgjande - Framtidig trase for turveg/trase langs vestsida av Hemsil i henhald til kommunedelplan for Gol tettstad må sikrast ved ei utbygging - Det som kan sikrast av eksisterande kantvegetasjon mot elv må bli ståande - Området må sikrast tilstrekkeleg for ein 200-års flaum - Flaumsikringstiltaka må ikkje medføre auka flaumfare for omkringliggande område, og det må gjerast ei utredning som syner konsekvens og flaumsikringstiltak i desse områda. Hege Mørk Rådmann Jørn Magne Forland Miljøvernrådgjevar Vedlegg til sak 54

55 55

56 76/13 Lokal tiltaksanalyse for Gol kommune i Vannområde Hallingdal Arkivsak-dokument: 12/ K54 &30 Saksbehandler: Jørn Magne Forland 1 Utval for natur og næring /13 Saka vert avgjort av: Utval for natur og næring Vedlegg: Ingen Dokument i saka: Ingen Saksopplysningar: Lokal tiltaksanalyse for vannområde Hallingdal skildrar tiltak som vurderast som naudsynte å iverksetje for å nå målet om eit godt vannmiljø. Lokal tiltaksanalyse inngår som eit grunnlagsdokument til regional vannforvaltningsplan. Regional vannforvaltningsplan vert utarbeida ihht plan- og bygningslovens 8-4 som regional plan med formål å sikre heilhetlig beskyttelse og berekraftig bruk av vannressursane (grunnvann, vassdrag og kystvann). Innretninga av den regionale planen følgjer av forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) fra Utkast til regional vannforvaltningsplan kjem på offentleg høyring i perioda 1. juli 2014 til 31. desember Denne regionale planen skal verte vedteken i fylkestinget før sommaren Etter fylkestingets handsaming vert planen sendt over til Miljøverndepartementet for godkjenning ved kongelig resolusjon. Den regionale planen er ikkje juridisk bindande for berørte kommuner og sektormyndigheter, men skal legges til grunn for offentleg planlegging og saksbehandling. Planen gjeld for perioda og tiltak ihht. planen skal være operative innan Vedtak om gjennomføring av tiltaka skal verte gjort av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning. Kommunane og sektormynde har ansvaret for å foreta ytterlegare avklaringar og vurderingar ved dei enkelte tiltak før vedtak om endelig avgjerd. Gol kommune er representert i dei tre faggruppene som har utarbeida tiltaksanalysa for vannområdet; faggruppe Landbruk, faggruppe fysiske inngrep og faggruppe VA/ forureining. Vannforekomstane i Gol som har moderat eller dårlegare tilstand er fyrst om fremst knytta til VA sektoren og landbruk. Det er også slik at dei regulerte vassdraga i Gol, som Hemsil og Hallingdalselva heller ikkje har tilfredsstillande godt vannmiljø (minimum god økologisk 56

57 tilstand ref, vannforskrifta). No pågår revisjon av konsesjonsvilkår for Hemsilvassdraget, og det er i tillegg søkt om konsesjon for Hemsil 3. Utfallet av desse sakene vil ha mykje å seie for desse vassdraga. Revisjon av Uste-Nes konsesjonen skal påstarte i 2014, og vil venteleg få mykje å sei for vannmiljøet, spesielt i Hol og Ål. Tiltaksanalysa for vannforekomstane i Gol syner at det fyrst og fremst må gjerast nærare undersøking og kartlegging av desse før ein kan seie meir om kva som er utfordringa/årsaka til den dårlege tilstanden. Det må også nevnast at store delar av vannforekomstane på Golsfjellet høyrer til i VO Valdres, og kjem under tiltaksanalysearbeidet der. Utfordringane der er fyrst og fremst knytta til spreidt avløp og landbruk, men også vassdragsreguleringa av Åbjøra. Revisjonen av konsesjonsvilkår pågår hos NVE. Overvåking av Hallingdalselva har pågått i mange år, og har gjeve oss viktig kunnskap om miljøtilstanden i vassdraget. I tillegg har vassdragsovervåking på Golsfjellet pågått i ei årrekke, og vil vere til god hjelp i det kommande arbeidet. Nye prøvepunkter frå 2013 er Liaåni og Verma. Overvaking av desse vassdraga er betalt av Fylkesmannen i Buskerud, som eit ledd i vannovervakingsarbeidet. Ved revidering av Hovedplaner innan VAR-området for Gol kommune vil den regionale vannforvaltningsplanen vere implementert. Eit viktig punkt i vannforskrifta er at det ikkje er lov til å forringe tilstanden til ein vannforekomst. Det er kanskje ei like stor utfordring som gjennomføring av tiltak, og difor viktig at vert ein del av rutinane til plan og byggesakshandsaminga til kommunen Forhold til overordna plan: Ikkje vurdert Miljøkonsekvenser: Gjennomføring av naudsynte tiltak i kvar einskilt vannforekomst gjer at me vil få eit godt vannmiljø i desse. Dette er sjølvsagt positivt for biologisk mangfald, ferskvannsorganismer og fisk, men også for all bruk av vannmiljøa: friluftsliv, bading, fiske, rekreasjon, reiseliv m.m. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ikkje vurdert Økonomiske konsekvensar: Sjå under avsnittet vurdering Vurdering: På den eine sida kan me seie at gjennomføring av tiltaka som endeleg vert ein del av den regionale planen ikkje får den store økonomiske konsekvensen for kommunane, då «forureiner betaler-prinsippet» gjeld. På den andre sida vil kartlegging og overvaking generere meir arbeid for kommunane, og også få ein kostnad. Kommunane er uansett forureiningsmynde etter forureiningslova, og pliktar å følgje opp avvik/manglar som for eksempel er knytta til private reinseanlegg. Landbrukslovgivninga sett også krav til at 57

58 kommunane må gjere tilsyn. I og med at fyrste steg i tiltaksanalysa er kunnskapsinnhenting vil det vere lite hensiktsmessig å meine noko no om den kva den samla kostnaden av tiltaksanalysa vil verte i Gol kommune. Etablering av felles avløpskontor for Hallingdalskommunane vil kunne vere eit viktig sted i retning av felles handtering av saker der private avløpsanlegg utgjer eit problem for vannforekomstane. Landbrukskontora i Hallingdal har fleire faste møter kvart år, og vil kunne samordne gode rutiner og oppfølging. Når det gjeld fysiske inngrep/ vasskraftutbygging har Hallingdalskommunane god tradisjon for å samordne seg, for eksempel når det er snakk om revisjon av konsesjonar. Det er viktig å vere samde om kvifor me jobbar fram underlagsdata for den regionale vannforvaltningsplanen til Vest-viken. Det er å ha godt vatn. Me er vande med å ha det slik i våre område, men det betyr ikkje at me ikkje står ovafor utfordringar. Me får stadig eldre private VA-anlegg, og dei har ikkje ubegrensa levetid. Dei seinare år har kommunen fått ei auka mengde av saker som dreier seg om forureina drikkevatn. Årsaka er ofte satt saman av fleire faktorar; dårleg sikra vassbrønn, meier ekstrem nedbør/snøsmelting, feil med avløpsanlegg, endra bruk og landbrukspåvirkning. Rådmannen si innstilling: Gol kommune tek lokal tiltaksanalyse for vannområde Hallingdal til orientering og anbefaler at den inngår som grunnlag til regional vannforvaltningsplan for vannregion Vest-Viken. Hege Mørk Rådmann Jørn Magne Forland miljøvernrådgjevar 58

59 77/13 Etablering av varmesentral for fjernvarme i Gol tettstad Arkivsak-dokument: 13/ S81 Saksbehandler: Jørn Magne Forland 1 Utval for natur og næring /13 2 Formannskapet Saka vert avgjort av: Formannskapet Vedlegg: Ingen Dokument i saka: Ingen Saksopplysningar: Energi og klimaplanen til Gol kommune, vedteken i 2012, inneheld ein tiltaksdel som det er viktig å følgje opp skal kommunen lykkast med å redusere energibruk og klimgassutslepp. Under tiltaksområde fornybar energibruk og biovarme, NEB 2, står det at kommunen skal jobbe for at 4 prosjekt vert bygd ut med felles varmeforsyning basert på bioenergi eller varmepumpe. Vidare står det under NEB 3 at kommunen skal arbeide for lokal etablering av flisfyringssentral. Tidleg på vinteren i 2013 tok Gol kommune kontakt med Nortura og Pers Hotell for å diskutere eit samarbeid om varmekjøp. Tidlegare utredning gjort av Sweco (forprosjekt 2007) har konkludert med at det kan vere grunnlag for etablering av ein varmesentral basert på bioenergi (pellets) i Gol sentrum sør. Imidlertid må det då vere snakk om eit visst varmebehov. Kommunehuset, Nortura og Pers Hotell har tilsaman eit varmeforbruk på ca 5,2 gwh årleg. Gol kommune v/ rådmann og styreleiar i GKE, Nortura SA og Pers Hotell vart einige om å gå vidare med tanken om varmekjøp, og underteikna ei intensjonsavtale på dette. Siv. Ing Kjell Gurigard vart engasjert for å leie prosessen fram til eit eventuelt varmekjøp. Det vart lyst ut konkurranse på Doffin i juni, og saman vart det spurt om pris på ferdig levert varme til alle kundane. Det er altså ikkje eit ynskje frå partane å eige og drive ein varmesentral. Pris vart vekta med 70 %, medan leveringssikkerhet/ dokumentert erfaring med drift vart vekta 30 %. Det vart også bedt om pris på varme med og utan spisslast/reservelast, og det vart forutsatt at varme anten vert produsert ved hjelp av bioenergi eller varmepumpe. Det vart altså samarbeida om forhandling medan det skal skrivast 3 inviduelle avtalar for 15 år, med opsjon på 10 nye år. Det er forutsatt ein avtale pr kunde gitt positive vedtak. Hvis 59

60 det ikkje vert oppnådd akspeptabel varmepris kan kvar av aktørene velje å ikkje inngå kontrakt. 6 interessentar leverte inn anbod, og alle desse kunne anten tilby varmesentral med pellets eller flis som energibærar. Partane har vore gjennom 2 rundar med forhandling og vinnar av konkurransen vart til slutt SUS v/ Asle Berg Bråtalien, Egil Berg Bråtalien og Torgrim Bleiktvedt. Dei ynskjer å tilby kundane varme basert på flis, og dei ynskjer vidare å tilby kundane flis frå hogst på Golsfjellet i tillegg til ordinær flis frå marknaden ikring. Etablering av flisfyringssentral på eigna tomt vert det arbeida med i eigen sak. Formannskapet har godkjent sal av kommunal tomt, ca 5 daa, til dette formålet på Glitre. Eigedomen må omregulerast frå LNF til næring, og er underlagt handsaming etter plan og bygningslova. Soleis må denne saka vere avgjort før partane kan gå vidare og få på plass ei endeleg avtale. Dette skjer når naudsynte avklaringar og tomt og rørtrase er gjort. Forhold til overordna plan: Etablering av varmesentral basert på flis er ei direkte oppfølging av energi og klimaplan for Gol kommune. Miljøkonsekvenser: Utslepp av røyk frå eit flisfyringsanlegg kan virke sjenerande for omgjevnaden, og det er difor viktig at plassering av eit slikt anlegg ikkje ligg for tett inntil bustader og uteområder der folk oppheldt seg mykje. Imidlertid er det strenge krav til slike anlegg i forureiningsforskrifta kapittel 27. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Eit flisfyringsanlegg er underlagt strenge krav til utslepp og skal ikkje vere til ulempe for folk si helse. Økonomiske konsekvensar: Pris per kwh varme skal skal vere konkurransedyktig i forhold til straumpris. Det skal soleis ikkje verte dyrare for Gol kommune å velje flis til oppvarming enn å nytte straum som i dag. Vurdering: Avtalen som per i dag er framforhandla sikrar Gol kommune miljøvenleg varme til ein gunstig pris. Ved å velje flis som oppvarmingskjelde og bidra til etablering av ein biovarmesentral vert eit viktig punkt i energi og klimaplanen realisert, og kan også representere starten på eit viktig steg for fjernvarmeutvikling i Gol sentrum Ei anna positiv side er at dette er med på utvikle planane Golfjellet utmarkslag har for etablering av flislager på Golsfjellet i riktig retning. Mykje av fjellskogen er uønska, men gjer samtidig for dårlig utnytting i konvensjonell hogst. Kan heiltre verte nytta til flisproduksjon fjernar ein alt frå utmarka ved hogst, og dette er med på å opne opp fjellområda som no er truga av attgroing fleire stader. Prosjektet til GU er framleis under utvikling. 60

61 Ei tomt som kan vere eigna ligg mellom Hemsil og Monterbygget på Glitre. Det er kort veg over til varmekundane på sentrumssida, medan det også er kort veg til potensielle kundar på Glitre. Det er ingen privatbustader i nærleiken og truleg vil røyk frå anlegget følgje luftstrømmane som går langs elva. Vurdering av tiltaket etter naturmangfoldslova er gjort i dispensasjonssaka. Som nemnt under saksopplysningane vert det arbeida med ein dispensasjon frå kommunedelplan for Gol tettstad, og denne saka må verte avgjort før det vert endeleg bestemt om plassering av sentral vert mellom Hemsil og Monterbygget. Då etablering av ein varmesentral er eit tiltak i energi og klimaplanen til Gol kommune, vedteken av k-styret i mai 2012, er denne saka meint som ei orientering og det er også innstilling til rådmannen. Rådmannen si innstilling: Gol kommune tek sak om etablering av varmesentral for fjernvarme i Gol tettstad til orientering. Hege Mørk Rådmann Jørn Magne Forland miljøvernrådgjevar 61

62 78/13 Reguleringsplan Sjauset F8 - mindre endring Arkivsak-dokument: 13/ Saksbehandler: Harald Huse 1 Utval for natur og næring /13 Saka vert avgjort av: Utval for natur og næring Vedlegg: Eksisterande og nytt plankart Utsnitt av kryss V3 med foto Dokument i saka: 1. Justering av adkomstveg V3, E-post ang. faktura, Fakturagrunnlag, Søknad om mindre endring av reguleringsplan F8- Sjauset, Saksopplysningar: Søknad frå Vidda Ressurs AS: «Vedlagt oversendes søknad fra 4 grunneiere om mindre vesentlig endring av reguleringsplanen F8- Sjauset som ble vedtatt i Gol kommune den som K-sak 015/013. Endringene gjelder for følgende grunneiere: Erling Lio, matrikkelnummer /16 (tomtene T4 og T5 på reguleringskartet) Nina Beathe Sæther, matrikkelnummer /18 (tomtene T15, T17, T18 og T19 på reguleringskartet) Tor Inge Brennhovd, matrikkelnummer /20. (tomtene T11 og T13 på reguleringskartet) Stian Orvedal, matrikkelnummer /2 (tomt T26 og T27 på reguleringskartet) Bakgrunnen for søknaden er følgende. 1. For tomtene til Erling Lio som skal fradeles grunneiendommen 38/16 er det et registrert kulturminne som skal ivaretas mellom tomtene T4 og T5. Ved tidspunktet for plassering av grensene til tomtene var kulturminnet oppmålt av Fylkeskommunen. 62

63 Ved senere oppmåling viser det seg at kulturminnet lå ca 13 meter lenger mot nord enn data frå fylkeskommunen viste. Det søkes derfor om å justere grensene slik at tomtene kan utnytte terrenget rundt kulturminnet på en best mulig måte. Forslag til endring er oversendt Buskerud Fylkeskommune og Håvard Hoftun har akseptert forslaget. Se kopi av vedlagt epost. 2. For tomtene til Tor Inge Brennhovd var de eksisterende gamle grensene mot naboeiendommene ikke riktige på eiendomskartet ift gjeldene skylddelingspapirer. Etter oppmåling og registrering av dette sammen med Gol kommune fredag 4. oktober viser det seg at det vil bli noen små konflikter med eksisterende tomter og nye. I forslag til justering er dette tatt inn og T11, T12, T13 og T14 er nå justert iht grenseoppgang med Knut Ohnstad i Gol kommune. 2. For tomtene til Nina Beathe Sæther justeres disse for å få best mulig utnytting av arealet(t15). Ved T17 viser det seg at eksisterende parkeringsplass er ønskelig å beholde i den utstrekning den er i dag. Dette gjelder spesielt ved høytid og ferietider på vinteren da det er mye trafikk på grunn av skimulighetene på Sjauset. For tomt T18 er det konflikter mht kabler mot eksisterende trafokiosk slik at tomten får begrenset utnyttelsesmulighet. Det er derfor ønskelig med noe bedre arealutnyttelse mot veien i nord. For å utnytte mulighetene til felles ledningsnett for nabotomter i området blir det nødvendig å legge til et areal på tomt T19 slik at det er mulig å plassere en planlagt hytte utenfor ledningstraseen. 3. Det foreslås å flytte innkjøringen mellom T26 og T27 5m mot sør for å unngå skjæring mot T26 ved innkjørselen. Alle berørte naboer er varslet og har samtykket til justeringene som det legges opp til. Forslaget til endringer på T4 og T5 akseptert og godkjent av Håvard Hoftun i Buskerud Fylkeskommune. Vi håper Gol kommune ser positivt på søknaden og ser at forslag til justeringer på plankartet er såpass små at saken kan behandles som en mindre vesentlig endring av reguleringsplan.» Supplering av endringar: T11 har fått redusert arealet noko, frå 1,1 daa til 0,95, i tillegg til at naboeigedomen gbnr. 48/150 er lagt inn med faktiske eigedomsgrenser. Dei to har ikkje felles grenser. T 12 ligg ikkje heilt inntil vegareal i sør og vest, og er redusert i storleik, frå ca. 1,1 daa til 1,0 daa. Tomta har ikkje felles grenser med andre eigedomar eller tomter. T13 har fått justert arrondering og er trukket lengre mot nord, på vestsida av felles privat veg i teigen til gbnr. 38/20. Arealet er fortsatt 1,1 daa, men «fasongen» er endra. Har ikkje felles grenser med andre eigedomar eller tomter i feltet. T14 har fått endra plassering, sørover mot intern veg til gbnr. 46/80. Har fått endra areal, frå 1,4 daa til 1,2 daa, og har no felles grense mot gbnr. 48/137 i nord som følgje av kartlegging. I tillegg er grensene for gbnr. 48/135, som i utgangspunktet ikkje hadde felles grenser med 63

64 andre enn avgjevareigedomen no kartlagt, slik at den i realiteten har felles grense i sør med gbnr. 48/137. I tillegg blir byggeområdet (gul farge på plankartet) utvida i samsvar med eigedomsgrenser for gbnr 46/71, 46/136, 46/83, 46/182, 46/80 og 46/150. Regulert veg er lagt om ved T11. Nabovarsling er supplert på grunn av dette. Kommunen har ikkje mottatt merknader når saka blir skrive. Forhold til overordna plan: Kommuneplan for Gol, vedteke i K sak 38/11. Område F8 er avsett til fritidsbebyggelse. Miljøkonsekvenser: Ingen verknader som følgje av enringane. Ingen nye tomter eller områder som blir etablert, kun mindre justeringar og forskyvingar innanfor planområdet, m.a. som følgje av oppmålng av grenser. Registrert kulturminne blir ivareteke. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ingen verknader som følgje av endringane Økonomiske konsekvensar: Ingen direkte økonomiske konsekvensar for kommunen utanom det som følgjer av vanlege skatter og avgifter. Vurdering: Plan- og bygningslova seier slik om mindre/bagatellmessig endring av plan: Endring og oppheving av reguleringsplan For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. Små endringer kan delegeres til administrasjonen. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, skal gis anledning til å uttale seg. Jf. for øvrig Det er vurdert at endringa kan behandlast etter reglane i plan- og bygningslova! Det er også vurdert slik at endringa ikkje berører statlege eller fylkeskommunale instansar. Endringa har ingen konsekvensar for grad av utnytting og/eller byggehøgder. Heller ingen endring av arealbruk samla sett for området, ut over interne justeringar og tilpassingar m.a. som følgje av oppmåling av grenser. Grenser for tomt T4 og T5 er justert rundt kulturminne ID som følgje av at innmåling i felt avdekke feil i tidlegare kart. Dette er klarert med Buskerud fylkeskommune. 64

65 For tomtene T11, T12, T13 og T14 er det gjort mindre justeringar som følgje av grenseoppgang med kommunen, og desse blir vurdert som uproblematiske. For T17 er det ei mindre justering for å betre parkering og for T18 og T19 grunna kablar i bakken. Avkøyring mellom T26 og T27 blir justert for å unngå skjering mot T26, som blir vurdert som positivt. I tillegg blir byggeområdet (gul farge på plankartet) utvida i samsvar med eigedomsgrenser for gbnr 46/71, 46/136, 46/83, 46/182, 46/80 og 46/150. Denne justeringa er gjort etter innmåling i felt, og blir vurdert som ei korrigering iht. faktiske grenser. For regulert veg ved T11 er det gjort ein mindre endring ved at denne er retta ut/lagt om som følgje av justering av grenser for T11 og medfører ei mindre forbetering iht. trafikk. Rådmannen si innstilling: I samsvar med plan- og bygningslova godkjenner Utval for natur og næring endring av reguleringsplan for F8-Sjauset iht. søknad frå Vidda Ressurs AS datert vedlagt plankart med revisjon nr 01 datert Underskrift Hanne Cecilie Nes Avdelingsleiar Utbyggingsavdelinga Harald Huse Byggesaksbehandlar Vedlegg til sak 65

66 79/13 Reguleringplan for Nerebekken K2-1 gangs behandling Arkivsak-dokument: 12/ Saksbehandler: Hanne Cecilie Nes 1 Utval for natur og næring /13 Saka vert avgjort av: Utval for Natur og næring Vedlegg: Planleveranse postført Plankart og føresegner blir sendt med som vedlegg. Desse dokumenta er datert Dersom det er behov for innsyn i fleire dokument ta kontakt med Utbyggingsavdelinga eller sekreteriatet. Dokument i saka: 1. Planbeskrivelse Utgave 1, datert Plankart, datert Reguleringsbestemmelser datert Trafikkvurdering, datert Konsekvensvurdering Naturmiljø datert Helningskart, datert Fakturagrunnlag, datert Referat frå oppstartmøte datert Alle dokumentane er utarbeidd av Asplan Viak Saksopplysningar: Asplan Viak har utarbeidd privat detaljregulering for område K2 på Einarset. Oppdragsgiverane er Thor O Bakken, Ivar Bjørnebråten og Guttorm Frøysok. Planen omfatter revisjon og fortetting av gjeldande reguleringsplan for Nerebekken, vedteke Det er lagt til rette for fortetting med 34 nye hytter, frå før er det 38 eksisterande hytter. Planområdet ligger mellom Skutusethovda og Storefjell, rett vest for atkomstvegen til Einarset og Storefjell Resort Hotel. Nerebekken avgrenser planområdet mot nord. Planområdet er på ca. 280 daa. Området er delvis utbygd med veger, VA-anlegg og eksisterande hytteeigedomar. Skiløype knytta til hovedløypenettet på Golsfjellet ligg rett nord for planområdet. Planområdet strekk seg frå ca. 870 moh ved brua over bekken i aust til ca. 950 moh i Sørvestre del av planområdet. Dette omfatter vegetasjonstyper som er karakteristiske for den nordboreale sonen. Nordsida av planområdet er begrensa av 66

67 Nerebekken som flyter fra vest mot øst. Den nordøstlige delen av planområdet består av myrvegetasjon mens den sørlege delen er dekt av granskog. Hyttene er knytta til hovedbilvegen med to grusveger. Planområdet grenser i vest mot åpen gran- og furuskog, i nord mot Nerebekken og tilknyttede myrområder og i øst mot bilveien mellom Rv 51 og Storefjell. I sør fortsetter granskogen også utanfor planområdet. Tilkomst til planområdet er via eksisterende atkomst fra Fv 51 til Storefjell Resort Hotel. Forhold til overordna plan: Kommuneplan for Gol, vedteke , Ksak 38/11. Området K2 er i kommuneplan avsett til kombinert formål. Vi finn slik tekst saksa frå kommuneplan: Eksisterende reguleringsplaner for områder med fritidsbebyggelse og områder med kombinert formål fritidsbebyggelse/fritids- og turistformål skal gjelde uforandret i forhold til antall fritidsboliger. Unntatt fra denne bestemmelse er uregulerte byggeområder samt: - Einarset (K1 og K2) Miljøkonsekvenser: Jfr. Konsekvensvurdering Naturmiljø, saksdok nr. 5 Planområdet K2 Nerebekken i Gol kommune, Buskerud, er kartlagt med hensyn til biologisk mangfold, med hovedvekt på registrering av prioriterte naturtyper/naturtypelokaliteter (dvs. spesielt viktige områder for biologisk mangfold) og eventuelle rødlistede arter. Det er ikke registrert naturtypelokaliteter som kan defineres som spesielt viktige områder for biologisk mangfold ut fra kriteriene i DN-håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007) i registreringsområdet. Generelle hensyn er foreslått: Generelt bør det tas hensyn til bekkedrag inkludert kildeområder. Myrområdene sør for Nerebekken er artsrike og de bør ivaretas. Det antas at tiltaket vil ha liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området. Grøntstrukturen er ivareteke samanhengande gjennom planområdet. Eksisterande bekk er hensyntatt med omkringliggande grøntstruktur og byggegrense hovedsakleg på 50 meter.planområdet er forholdsvis flatt og monotont, og ligger ikkje eksponert til i terrenget. Miljørettslege prinsipp etter naturmangfoldlova av 19 juni til 12. Naturmangfaldlova er ei lov om bærekraftig bruk og vern (forvaltning) av naturmangfaldet, det vil seie det biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfaldet. Bakgrunnen for lova er behovet for ei samordna lovgjeving om naturen sitt mangfald, og behovet for eit verktøy for å stanse tapet av biologisk mangfald. Naturmangfaldlova er ikkje ei overordna lov, men ein lov som utfyller plan- og bygningslova og særlovgivinga. Punkta 8 til 12 i lova omhandlar miljørettslege prinsipp. Desse paragrafane skal leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg mynde. Dette gjeld både dispensasjonar, og i 67

68 reguleringsplanar. Det er krav om særskilt grunngjeving, og at det skal framgå av vurderinga korleis prinsippa er vurdert. 8 kunnskapsgrunnlaget. Offentlege vedtak skal så langt det er rimeleg, bygge på vitenskapleg kunnskap om artar, naturtyper- og effekten av påverknad. 9 føre var prinsippet. Dette er nær knytta til 8 kunnskapsgrunnlaget. I offentlege vedtak som ikkje bygger på tilstrekkeleg kunnskap om kva verknad det kan ha for naturmiljøet, skal ein vera føre var. 10 økosystemtilnærming og samla belastning. Ei påvirkning av eit økosystem skal vurderast ut frå den samla belastninga som økosystemet er eller vil bli utsett for. 11 kostnadane ved miljøforringelse skal dekkast av tiltakshavar. Tiltakshaver skal bære kostnadane ved å hindre eller avgrense skade på naturmangfaldet som tiltaket volder. 12 miljøforsvarlige teknikkar og driftsmetoder. Val av driftsmetoder, teknikk og lokalisering for å avgrense skade på natur, og gir dei beste samfunnsmessige resultata. Naturmangfoldlova skal inn i sakshandsaminga som ei lov som set fokus på naturmangfaldet etter anna lovverk som eksempelvis jordlov og plan- og bygningslov. I denne saka er det mellom anna kvalitetane i natur og landbruksområdet som skal vurderast etter lova. Jfr. Utredning om naturkvalitetar. Vi er ikkje kjent med at det er vilt eller trekkruter som er berørt av tiltaket. Vi har heller ikkje opplysningar som seier at det er konflikter i forhold til biologisk mangfald. Det er heller ikkje gitt opplysningar som tilseier at friluftsliv eller interesser for barn og unge er berørt. Dei miljømessige konsekvensane av planforslaget er totalt å sjå på som begrensa. Andre miljøfaglege moment: Det er allereie eit godt utbygd sti og løypenett i Einarset og Storefjell område. Løypenettet er ein del av eit større løypenett på kryss og tvers av heile Golsfjellet. Det er i føresegnane sett krav om at utbyggjar skal utrede energireduserande løysningar, alternative energikilder og vannboren varme før det blir gitt igangsettingsløyve. Vidare går det fram at det skal vera minst to oppvarmingssystem, der minst eitt skal være basert på biobrensel eller geovarme. Strømtilførsel og behov for evt. nye trafoplasseringer vil bli vurdert i sama På bakgrunn av planområdets beliggenhet er ikkje vegtrafikkstøy eitt tema. Planområdet tilfredsstiller støyretningslinje T-1442 med god margin. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Risiko og sårbarhetsanalysen er gjennomført med sjekkliste basert på veileder «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging» utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet i ROS analysen er utarbeidd som ein del av planbeskrivelsen. Økonomiske konsekvensar: Ingen spesielle for Gol kommune utover det som følgjer av kommunale skatter og avgifter. Nye hytter vil bli omfatta av kommunens nyleg vedtekne eigedomsskatt. Skattetaksten tek utgangspunkt i areal på bygg, eigedom, standard m.m.det er privat avløpsutbygging. Kommunen ser ikkje behov for utarbeiding av Utbyggingsavtale. Eksisterande og nytt VAanlegg vurderast i eigen VA-plan før 2.gangbehandling av planforslaget. 68

69 Vurdering: Uttaler til varsel om oppstart med vurdering og kommentar frå planframstiller: Statens Vegvesen,Datert Påpeiker at det er viktig for Statens Vegvesen at nye byggeområder er vurdert i overordna plan (kommuneplan) Fylkesmannen ibuskerud, datert Ber om at forhold knytta til friluftsliv, grøntstruktur, biologisk mangfold, vassdrag og landskap blir tilstrekkeleg ivareteke i tråd med nasjonale føringar. Skal vera avklart i kommuneplan. Det er i tillegg utarbeidd eigen trafikkvurdering FM kjem med standard uttale. Det blir vist til eigen utredning/rapport om naturmiljøkartlegging BuskerudFylkeskommune, Datert Området er registrert tidligere ifm utarbeiding av kommunedelplan for Golsfjellet. Registreringane er gjort i BFK er ikkje kjent med at det finnes automatisk freda kulturminner innenfor planområdet. BFK har ingen merknader til planen, men ber om at det innarbeides føresegn knytta til kulturminnelovens 8.2 Mattilsynet,datert Mattilsynet anbefaler felles løsninger for VAanlegg,og at disse ivaretas i planarbeidet. Anbefaler også permanent inngjerding beitedyr/vilt. avhyttene med krav til type gjerde ift beitedyr og vilt. Er innarbeid i reguleringsføresegnane. Jfr. pkt. 2, 4 avsnitt. Har ikkje krevd nye kulturminneregistreringar.. Eksisterande og nytt VA-anlegg skal på plass til 2.gangs behandling. Inngjerdeing av bygg er tilatt og innarbeidd i føresegnane på same måte seom dei fleste andre seinare hytteplaner på Golsfjellet. Marit Holmen (14/288) Har henvendt seg til planleggjar pr. telefon. Ønsker å få vurdert tilkobling til felles VA anlegg Ønsker å få vurdert tilkobling til felles VA anlegg. Vil jo vera positivt i forhold til kostnader og generellt at eksisterande hytter vil vera med på fellesanlegg Planleveransen er gjennomgått av Utbyggingsavdelinga med innvolvering av byggesaksbehandlar. Næring og miljøavdeling, kommunalteknisk avdeling og miljøretta helsevern vil bli invitert til innspel under offentleg ettersyn i likhet med statleg/fylkeskommunale berørde instanser og sjølsagt alle parter elles. Planforslaget er i samsvar med overordna plan og det kjem ikkje fram at fortetting med 34 nye tomter/hytter kjem i direkte konflikt med allmenne natur og friluftsinteresser. Reguleringsføresegnane er tradisjonelt oppbygd og generelt basert på føresegnane i kommuneplan. Dei blåe utleigeeiningane er samlokalisert i 2 klynger lengst vest og sør i feltet. Byggegrense er lagt 69

70 inn med betryggande avstand til vassdrag med unntak av gnr.10 bnr.3 festenr.2, der den er ca. 20 meter. Når det gjeld føresegner vedrørande Utforming og bruk av arealer, bygg og anlegg i samsvar med pbl nr.1 er desse relativit like føresegnane til andre seinare hytteplaner på Golsfjellet. Heile hytteområdet er lite eksponert og det er ikkje behov for differansiering av høgder og utnyttingsgrad. Erfaringsmessig vil stramme føresegner vedrørande utforming av matrialbruk, farger, taktekking osb fort føre til dispensasjoner. Føresegn 1.8 tillett ikkje takstein eller shingel som er vanleg taktekking på hytter i omrdet i dag. I grunnkartet og matrikkelen går det fram at to sirkeltomter ikkje lenger ligg inne som byggetomter i planen. Desse er erstatta av nye tomter med betre lokalisering. Tomtane bør tilbakeførast til LNF område og samanføyast med hovedbruket. Konklusjon: Totalt sett vurderer administrasjonen planleveransen som godt gjennomarbeidd i forhold til at denne skal legge premissane for framtidig bruk av hytteområde K2. Administrasjonen tilrår å legge planen ut på offentleg etteryn med nokon endringar i kart og føresegner. Vann og avløpsutbygging skal vera privat og det vil ikkje vera behov for bruk av Utbyggingsavtale. Rådmannen si innstilling: I Utval for Natur og næring tilrår å legge reguleringplan for K2 på Einarset ut på offentleg ettersyn i samsvar med plan- og bygningslova med slike endringar i kart og føresegnene. I føresegnane: - I føresegn 1.8 skal det tilføyast shingel og takstein - Føresegn 1.3, siste setning i 2 avsnitt skal lyde: Bygninger skal legges i balanse mellom skjæring og fylling. Terreng ved plassering av bygg, adkomst og parkering kan endres inntil 1,5 m. I reguleringkartet: - Byggegrensa for eigedomen gnr.10 bnr/3 festenr. 2 rettast slik at den blir 40 meter. II VA plan for både eksisterande og nytt anlegg skal ligge føre før 2.gangsbehandling av framlegget. III Sirkeltomter, gnr.14 bnr.. og skal samanøyast med hovedbruket og tilbakeførast LNF område. 70

71 Underskrift Hanne Cecilie Nes Avdelingsleiar Vedlegg til sak 71

72 80/13 Gnr. 32, bnr 65 - Søknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbustad på frådelt tomt, Guriset Arkivsak-dokument: 13/ / L42 Saksbehandler: Harald Huse 1 Utval for natur og næring /13 Saka vert avgjort av: Utval for natur og næring Vedlegg: 1. Kartutsnitt, flyfoto og foto 2. Situasjonsplan 3. Terrengsnitt 4. Teikningar av fritidsbustad Dokument i saka: 1. Søknad om dispensasjon frå Eikås Hytter og Hus, datert Fakturagrunnlag, Brev til Fylkesmannen i Buskerud, ber om uttale, datert Brev frå Fylkesmannen i Buskerud, høyringssvar, datert 5. Supplering av søknad pr. e-post, Saksopplysningar: Eikås Hytter og Hus AS søkjer på vegne av heimelshavar Ole Skredegård om dispensasjon frå arealbruk LNFR i gjeldande kommueplan for oppføring av fritidsbustad på ubebygd tomt på Guriset. Tomta var med i tidlegare kommunedelplan for Golsfjellet, med arealbruk framtidig byggeområde; utviklingsområde for reiseliv (utleieenheter) og hytter. I dag er delplanen oppheva og arealbruken er LNFR i kommuneplanen. Oppføring av ny fritidsbustad blir dermed betinga av dispensasjon frå formålet. Iflg. matrikkelen er eigedomen oppretta ved skylddelingsforretning Bruk av grunn er oppgitt som Fritidseigedom. Arealet er oppgitt til 2267,6 m 2, men er truleg noko mindre då det iflg. eigar skal vere ei stripe avsett til «kuparsell» mellom denne eigedomen og nabotomt på gnr 32, bnr 49. Tomta er for det meste rydda, men med noko brisk og enkelte grantre. Søknaden blir grunngjeven med at tomta er frådelt til fritidsbustad i 1971 og er ei relativt stor tomt. Den grensar inntil veg og eit regulert område. Tvers overfor vegen ligger Guriset Fjellstue, vest for tomta er det regulert renseanlegg, medan det på austsida ligger ein 72

73 fritisbustad. Det er også fritidsbustader i nærleiken. Slik sett ligg ikkje tomta i eit heilt åpent og urørt område. Det er gjennomført synfaring med tiltakshavar på eigedomen I søknaden blir det vist til kommuneplanens pkt. 2.1 der mønehøgde er sett til 6,5 m, utnyttingsgrad 210 m 2 BRA, at 40% av grunnflata kan byggjast med tverrloft, og at det kan vere inntil 0,7 m synleg mur. Fritidsbustaden er godt innanfor desse krava med m.a. ei mønehøgd på 5,5 m. I tillegg vil den bli utført av materialar som er godt forankra i tradisjonell utføring. Dette gjer at dei vurderar at den ikkje vil vere eksponert, men godt tilpassa terrenget og omkringliggjande bygg. Den vil ikkje vere til hinder for naboar som er varsla og samtykkjer til tiltaket. Søkjar meiner at planlagt fritidsbustad med si plassering og utforming ivaretek krava som er sett i arealplanen, og kan ikkje sjå at intensjonen i planen blir sett til side om dispensasjonen vert imøtekomen. I e-post mottatt har tiltakshavar supplert søknaden med ytterlegare argument: kun 1 stk nabo 32/49, ikkje sjenerande for solgang/utsyn/beliggenhet for nabo 32/49, hytta har kun 5,5 m mønehøgde og blir lagt fint i terrenget, inngangspartiet som er mot ferdselsveg har nøytral utsjånad og virkar lavtliggjande i terrenget, hytta ligger 1 meter under kravet for mønehøgde i kommuneplanen, stor tomt og god avstand til einaste nabo (ca 26 meter), innkøyring på det lågaste punktet, maks. høgdeskilnad frå høgaste punkt vestleg retning til nabo 32/49 er 2 meter, hytta blir plassert ca 1 meter ned i terrenget for å utlikne høgdeskilnad, ingen høg skjering/skråning mot nord, 2 stk. biloppstillingsplassar ved sida av hytta, ingen utleige/firma, ny reg.plan i 2011 den gamle tilsa 5,5 m mønehøgde som det i denne søknad er att omsyn til, frådeling til hyttetomt vart godkjent i 1971 og hyttas storleik er klart innanfor kravet/reg.plan. BYA 134,6. Uttale frå Fylkesmannen i Buskerud: Miljøvernavdelinga minner om vilkåra som framgår av plan- og bygningslova kap. 19 for at kommunen skal kunne innvilge dispensasjon. I tillegg viser dei til naturmangfaldlova og den europeiske landskapskonvensjonen. Kommunen må vurdere lokaliseringa av fritidsbustaden ut frå forholdet til ålmenne interesser knytt til friluftsliv, naturmangfald og landskap. Dei er ikkje kjent med at det er spesielle miljøverdiar av regional eller nasjonal karakter i dette området, men området ligg høgt over havet og er eksponert mot Tisleifjorden. Det bør derfor sjåast på ei utforming som harmonerer med landskapet. Grunna landskapstilhøva på staden rår dei difor til ei låg hytte utan tverrloft. Når det gjeld ev. negative verknader for lokale miljøverdiar eller lokale interesser må kommunen sjølv vurdere dette. Fylkesmannen ber om at kommunen legg spesielt vekt på presedensverknadene i denne saka. Ein eventuell dispensajon må kunne grunngjevast nøye ut frå konkrete forhold i denne aktuelle saka for å unngå at det blir skapt ein uheldig presedens for tilsvarande saker i same område eller i andre område i kommunen. Dei ber om at kommunen vurderer alle relevante forhold i saka og dei forholda som er nemnd ovanfor, slik at lokale miljøverdiar og lokale interesser i tilstrekkeleg grad blir ivareteke. Forhold til overordna plan: 73

74 Eigedomen inngår i kommuneplan vedtatt den i sak K38/11. Arealbruken er LNFR (landbruks-, natur- og friluftsformål). Miljøkonsekvenser: Den omsøkte parsellen kjem ikkje i konflikt med anna landbruksareal i området. Ut frå tilgjengelege kart og databasar er det ikkje registrert trekkruter for vilt i området. Heller ikkje turstiar. Iflg. tilgjengeleg artsdatabase er det ikkje treff på eigedomen. «Kuparsell» blir oppretthalde. Det er foreløpig ikkje lagt fram dokumentasjon i høve til eit framtidig utslepp på eigedomen, og om grunnen er egna til rensing. Det vil bli vurdert som eigen søknad dersom dispensasjon for bygging blir innvilga. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Eigedomen grensar inntil vinterbrøyta veg til Guriset fjellstue og hyttefelt. Økonomiske konsekvensar: Ikkje andre enn dei som følgjer av vanlege skattar og avgifter. Vurdering: Plan- og bygningslova 19-2 har denne bestemmelsen om dispensasjon: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker At tomta er frådelt som hyttetomt, og området var avsett til framtidig hytteområde i tidlegare kommunedelplan for Golsfjellet kan tale for å innvilge dispensasjon. Også at tomta grensar inntil veg, næringsareal og eksisterande hytte. Det er såleis ikkje eit område med stor verdi for landbruk eller friluftsliv som blir berørt. Eldre ferdselsåre «kuparsell» mellom denne og nabotomt vil bli oppretthalde. I gjeldande kommuneplan sine retningsliner er det opna for å føre opp hytte på eldre, ubebygde einskildparsellar. Dette er tomter som er frådelt, tinglyst og overdratt til tredjeperson før 6. mars 1973, og der forholda ligg til rette for høg eller middel standard. Administrasjonen har ikkje funne dokumentasjon på om dette er ein «einskildparsell», men 74

75 dette kan vere truleg, og den er frådelt i Sjølv om retningslinene ikkje er juridisk bindande så er det eit moment som talar for at dispensasjon kan innvilgast. Ut frå tilgjengelege kart så er det kun ein tilsvarande eigedom (36/53) i området, og faren for uheldig presedens er difor begrensa. Omsøkt hytte har eit bruksareal på 144 m 2, som er under den generelle maksimalgrensa på 175 m 2 BRA i gjeldande kommuneplan. Mønehøgda er 1 m under den generelle maksimalgrensa. Tverrloftet bidreg likevel til at bygget kjem lenger fram (10,2 m breidde + ev. platting som vist på planteikning), og krev difor meir terrengoppfylling enn om dette var utelate. I tillegg til auka eksponering mot Tisleifjorden ved denne fasaden. Ei hytte utan tverrloft ville vore betre tilpassa terreng, nabohytte og byggeskikken i Hallingdal. Når det gjeld utforming og terrenginngrep så viser søkjar til Guriset Fjellstue, Gurisetlia og Bualie. Fjellstua og hyttefelt blir ikkje heilt samanliknbart, sjølv om det er heilt rett at det i dei seinare åra er oppført mange «oppstuguhytter» m.a. i Bualie. Mange av desse er også vesentleg meir ruvande og krev større terrenginngrep enn denne hytta. Likevel bør det stillast strengare krav når det gjeld eksponering og terrengtilpassing ved oppføring av ei meir frittståande hytte i eit LNF-område der bygging er betinga av dispensasjon. Nabohytter har ikkje oppstugu/ tverrloft, og dette har heller ingen stor tradisjon i byggeskikken i Hallingdal. Det er vanskeleg å sjå at det er nokon direkte fordelar som følgje av tiltaket, men heller ikkje mange ulemper. Iflg. rettleiar frå Fylkesmannen blir det vist til SOM 2004 s. 258: «neppe grunn til å stille opp et absolutt krav om at det også må foreligge positiv grunn på søkersiden». Fylkesmannen tilrår at det blir valgt ei låg hytte utan tverrloft. Grunna skrånande tomt med eksponering mot Tisleifjorden og at tverrloft verken harmonerer med byggeskikken i Hallingdal eller nabohytta deler administrasjonen denne vurderinga sjølv om høgde og areal er under dei generelle maksimalgrensene. Iflg. lovteksten bør ikkje kommunen dispensere når statleg/regional mynde har uttalt seg negativt. Blir det derimot valgt ei betre tilpassa hytte vil ulempene som følgje av tiltaket bli så redusert at kravet om at fordelane skal vere klagt større en ulempene kan vurderast som oppfylt. Moment som talar for dispensasjon: Eigedomen er frådelt som fritidstomt og arealet var avsett til framtidig hyttebygging i tidlegare kommunedelplan. Tomta grensar inntil veg, hytte og regulert næringsareal. I kommuneplanen sine retningslinjer (ikkje juridisk bindande) er det opna for å godkjenne oppføring av hytte på eldre, ubebygde «einskildparsellar». Omsøkt hytte er under dei generelle maksimalgrensene i gjeldande kommuneplan. Basert på matrikkelinformasjon er det kun ei tilsvarande ubebygd tomter i området, og faren for presedens der difor begrensa. Det føreligg ingen nabomerknader. 75

76 Moment som talar mot tidspensasjon: Oppføring av nye hytter bør i hovudsak vere avklart gjennom plan. At arealbruk er endra frå framtidig byggeområde i oppheva kommunedelplan til LNFR i kommuneplan kan tyde på at det ikkje vart tenkt bygging på eigedomen. Det kan også vere tilfeldig. Valgt hyttemodell med tverrloft på ei åpen og skrånande tomt fører til ekstra terrenginngrep/fylling i tillegg til noko ekstra eksponering mot Tisleifjorden. Fylkesmannen tilrår at det blir valgt ei låg hytte utan tverrloft. Iflg. lovteksten bør det ikkje dispenserast når statleg eller regional mynde har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Konklusjon: Etter ei samla vurdering er konklusjonen at ein dispensasjon for oppføring av hytte på tomta ikkje i vesentleg grad tilsideset omsyna bak bestemmelsen det blir søkt dispensasjon frå eller omsyna i lovas formålsbestemmelse. Derimot kan det vere vanskeleg å sjå at vilkåret om at fordelane skal vere større enn ulempene er oppfylt. Fylkesmannen rår også til at det blir valgt ei låg hytte utan tverrloft grunna landskapstilhøva. Tilrådinga blir dermed (under tvil) at dispensasjon for oppføring av hytte som omsøkt blir avslått, men at Utval for natur og næring delegerar til administrasjonen å innvilge dispensasjon for oppføring av ei hytte utan tverrloft. Rådmannen si innstilling: Utval for natur og næring finn ikkje at vilkåret om at fordelane skal vere større enn ulempene er oppfylt, og avslår dispenasjon frå LNFR-formålet i gjeldande kommuneplan for oppføring av hytte som omsøkt på gnr 32, bnr 65. Vedtaket er gjort med heimel i plan- og bygningslova Grunngjevinga er at omsøkt hyttemodell medfører noko uheldig eksponering og terrenginngrep på den aktuelle eigedomen. Utval for natur og næring delegerar til administrasjonen å innvilge dispensasjon for oppføring av ei låg hytte med tilsvarande bruksareal, men utan tverrloft, dersom dette blir omsøkt. Hanne Cecile Nes avdelingsleiar - Utbyggingsavdelinga Harald Huse byggesaksbehandlar Vedlegg til sak 76

77 77

78 81/13 Gnr. 14, bnr Søknad om dispensasjon frå krav om sprinkling: delar av tidlegare Thorstens appartement, Sentrum Atrium Arkivsak-dokument: 12/ / L42 Saksbehandler: Harald Huse 1 Utval for natur og næring /13 Saka vert avgjort av: Utval for natur og næring Vedlegg: 1. Søknad om dispenasjon frå krav om sprinkling av leilegheiter og endra bruk til utleigeleilegheiter (A1-A3 og B1-B3) Sentrum Atrium frå DBC AS, datert Revidert søknad om dispensasjon frå Bergastølen ANS, datert Plan- og snitteikningar 4. Dokumentliste Dokument i saka: Det blir her vist til vedlagt dokumentliste Saksopplysningar: Utval for natur og næring innvilga i saknr. 36/12 den dispensasjon frå plankrav m.m. for påbygging/ombygging av tidl. Thorstens appartement i Sentrumsvegen 71. Nytt namn på bygget er Sentrum Atrium. Søknaden omfatta påbygging av ny etasje over dei 12 einingane slik at desse blir over 2 plan + bruksendring frå appartement til bustader for fastbuande. Den var det gitt igangsettingsløyve. Ansvarleg søkjar er DBC AS og tiltakshavar ANS Bergastølen. Grunna sviktande sal av leilegheiter vart det den søkt om bruksendring tilbake til korttidsutleige for halve bygget samt endring av bygget ved at denne halvparten likevel ikkje skulle oppførast ei ny etasje, kun lyskasse med rømningsmoglegheit på tak for leilegheitene lengst bak. Endringsløyve vart gitt DBC AS søkjer om bruksendring av heile bygget tilbake til korttidsutleige (som iflg. tiltakshavar var intensjonen også ved forrige søknad). Ved endring til korttidsutleige hamnar bygget i risikolklasse 6 der det iht. teknisk forskrift er krav om sprinkling for den delen som har meir enn ei høgd. Det blir søkt om midlertidig dispensasjon frå kravet om sprinkling med grunngjeving at dei ser for seg at leilegheitene igjen kan bruksendrast tilbake til bustad for fastbuande når marknaden tek seg opp. I tillegg vil sprinkling medføre store kostnader. Saka blir sendt til Hallingdal brann- og redningsteneste IKS for uttale. Dei leverer denne uttala pr. e-post : 78

79 Tidlegare (før 1997) var det «vanleg» å gje dispensasjonar. Ved innføring av funksjonsbaserte forskrifter i 1997, med opning for å dokumentere tilfredsstillande sikkerheit på alternative måtar, er det etter brannvesenets syn ikkje lenger grunnlag for å gje dispensasjonar. Kan ein ikkje oppfølge krav i lovverk, må det ved ei analyseløysing beskrivast kompenserande tiltak, enten varig eller for ei periode. Kan ein ikkje finne/forsvare andre løysingar må det byggjast etter preakseptert løysing. Uttale frå brannvesenet i denne aktuelle saka er difor at brannvesenet ikkje meiner at det skal gjevast dispensasjon frå kravet om sprinkling i 2 år ved ombygging av tidlegare Thorstens Appartement, Sentrum Atrium. Den leverer tiltakshavar ANS Bergastølen justert søknad. Her framgår det at dei mest sannsynleg i løpet av 1-2 år ønskjer å selje i alle fall dei 6 to-etasjes leilegheitene som ordinær bustad for fastbuande. Det ville difor vere positivt om ein fekk høve til i denne «venteperioden» å leige ut dei to ferdigstilte leilegheitene som feriebustader. Med utgangspunkt i dette blir søknad om dispensasjon frå DBC AS oppretthalde med følgjande føresetnader: 1. Det blir oppretthalde søknad om at alle 6 leilegheitene A1-A3 og B1-B3 gis formål ferieleilegheiter for utleige. 2. Primært blir det søkt om dispensasjon frå kravet om sprinkling på dei to ferdigstilte (A1 og B1) i eitt år til I denne perioden ligg dei 4 A2-A3 og B2-B3 som uinnreia leilegheiter som ein betydeleg brannsikker seksjonering mellom dei 6 einetasjes ferieleilegheitene mot vest. 3. Subsidiært om denne dispensasjonen ikkje kan innvilgast blir det søkt om alternativ bruk av A1-B1 til formål lagtidsutleige for fritidsbustad i 2 år (risikoklasse 4). Søknaden kom inn like før/etter frist for innlevering av saker til utvalsmøte 3. desember. Saksutgreiinga ber noko preg av dette, men saka blir likevel lagt fram då det er siste møte i 2013, og at det grunna byggeprosess er ønskjeleg med rask avklaring. Forhold til overordna plan: Kommunedelplan for Gol sentrum vest, vedteke i Gol kommunestyre Arealbruk K-B15; bustad, forretning og kontor. Miljøkonsekvenser: Ikkje vurdert Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ein dispensasjon frå forskriftskrav til sprinkling kan medføre konsekvensar ved ein ev. brann. Økonomiske konsekvensar: I utgangspunktet ingen ut over vanlege skattar og avgifter, men ved å dispensere frå forskriftskrav til brann kan kommunen bli risikere å bli ansvarleg ved ein ev. brann. Vurdering: 79

80 Ideelt sett er det mest ønskjeleg at tiltaket blir ferdigstilt om omsøkt, og selt som bustader for fastbuande. Men om marknaden for tida ikkje etterspør slike leilegheiter kan likevel ikkje kommunen pålegge utbyggjar å ferdigstille bygget. Det kan då vere eit alternativ med korttidsutleige, men for delar av bygget vil det då oppstå eit krav om sprinkling, som medfører ein del ekstra kostnader. Om bruksendringa kun blir kortvarig, slik søknaden skisserer, kan kostnadene ved å etablere sprinkling for denne perioden vurderast som store for ein begrensa periode. Det er også forståeleg at utbyggjar ønskjer å unngå slike kostnader når det ikkje har lukkast å selge nokon av leilegheitene. At ein dispensasjon er midlertidig og kun omfattar enkelte av leilegheitene kan og gjere at krava for å dispensere blir noko redusert. Likevel er grunngjevinga i all hovudsak økonomi. Det er presisert av Fylkesmannen at dette ikkje er ein relevang grunn for at kommunen skal kunne dispensere. Om marknaden er uendra når fristen går ut kan det vere sannsynleg at det då blir søkt om utvida dispensasjon. Å nytte leilegheitene i midten som «brannsikker seksjonering» kan vere eit relevant moment i forhold til branntryggleik. Ein ev. søknad om å likevel ta desse i bruk på eit seinare tidspunkt, og dermed ny dispensasjon, må vurderast dersom det blir aktuelt. At brannvesenet så tydeleg rår til at det ikkje blir gitt midlertidig dispensasjon frå krav om sprinkling talar for at dispensasjon bør avslås. Om kommunen innvilgar dispensasjon mot råd frå brannvesenet og den generelle presiseringa til Fylkesmannen kan kommunen risikere å bli ansvarleg ved ein ev. brann. Sjølv om det er lite sannsynleg, er det eit moment som talar mot å dispensere. Ved å dispensere for midlertidig bruk som langtidsutleige til fritidsbustad (risikoklasse 4) vil det ikkje oppstå krav om sprinkling. Denne bruken kan også vurderast å liggje mellom dagens regulering og tidlegare godkjenning som appartement, og såleis i liten grad i strid med intensjonen i plan. Pr. telefon den har brannvesenet uttalt seg til revidert dispensasjonssøknad. Dei vil framleis rå til at det ikkje blir gitt dispensasjon. Dette gjeld alle 3 alternativa. I teorien vil bruksendring til fritidsbustad medføre at einingane hamnar i risikoklasse 4 utan krav til sprinkling. Ein ulempe er at einingane også fell utanfor den type bygg som brannvesenet har tilsyn med. Det blir også stilt spørsmål ved om ein slik bruk vil vere reell. Rådmannen si innstilling: Utval for natur og næring avslår med heimel i plan- og bygningslova 29-5 søknad om midlertidig dispensasjon frå krav om sprinkling i teknisk forskrift gjeldande leilegheiter for korttidsutleige (risikoklasse 6), både alternativet med 6 og 2 leilegheiter. Også alternativet med bruksendring til fritidsbustad. Grunngjevinga er at økonomiske forhold ikkje gjev grunnlag for å dispensere og at brannvesenet rår til at det ikkje blir gitt dispensasjon. Underskrift 80

81 Vedlegg til sak 81

82 82/13 Gnr. 23, bnr Søknad om dispensasjon for oppføring av anneks med driftsgarasje, Vermelii Søre Arkivsak-dokument: 13/ / L42 Saksbehandler: Harald Huse 1 Utval for natur og næring /13 Saka vert avgjort av: Utval for natur og næring, delegert til administrasjonen Vedlegg: 1. Søknad frå Pir II AS, mottatt Kartutsnitt og teikningar 3. Høyringssvar frå Fylkesmannen i Buskerud, datert Dokument i saka: 1. Søknad om dispensasjon/rammeløyve; oppføring av anneks med driftsdel, datert mottatt Oversendt saka på høyring til Fylkesmannen i Buskerud Høyringssvar frå Fylkesmannen i Buskerud, datert Saksopplysningar: Om eigedomen: Vermelii søre - gnr. 23, bnr. 41 ligg mellom Tunnetjern og Skutuset. Eigedomen består av ein hovedteig på om lag 40 daa og ein skogsteig på om lag 70 daa. På hovedteigen er det ein fritidsbustad med uthus i nordaustre del. Arealbruken i gjeldande kommuneplan er LNF(R), der det er kun tillatt å oppføre bygg som er nødvendige innan landbruksnæringa. Nord for eigedomen er det regulert hyttefelt, og mot sør er det i hovudsak skog. Søknaden: Pir II AS sivilarkitekter MNAL søkjer på vegne av heimelshavar Erling Rytter om dispensasjon frå LNF(R)-formålet for oppføring av anneks med «driftsdel». Anneksdelen av bygget har eit bruksareal BRA på 29,8 m 2 og «driftsdelen», som består av traktorgarasje, har eit BRA på 35,5 m 2. Frå før er det ei hytte og eit mindre uthus (vedbod/utedo) på tomta. Søkjar skriv at for Vermelii som gamal stølseigedom vil omsøkte tiltak med traktorgarasje lette nødvendig rydding og drift, og kan bidra til å tilbakeføre noko landbruksaktivitet på tomta. Tomta er stor og har dermed utvida utfordringar knytta til drift samanlikna med ei meir konvensjonell hyttetomt. Omsøkte bygg framstår som eit samla volum, og den todelte funksjonen er ikkje framtredande. Bygget er utforma på same måte som den eksisterande stølshytta slik at eigedomens uttrykk som stølseigedom blir vidareført, og inngår på ein naturleg måte i kulturlandskapet. 82

83 Mønehøgda på 5,4 m blir grunngjeve med at dette er nødvendig i forhold til traktorgarasje og at annekset skal ha same takvinkel som hytta. Vidare at bygget er lagt skånsomt i terrenget - i balanse mellom fylling og utgraving, og bak ein naturleg voll. Hyttene er også omgitt av høge tre, og bygget vil knapt vere synleg frå den planlagte hytteutbygginga ovanfor. At bygget vil vere lite framtredande i landskapet blir vurdert å samsvare med hovedintensjonen bak bestemmelsen. Ved dispensasjonar skal retningslinjer i kommuneplanens pkt. 2.1 nyttast. Her er øvre arealgrense 210 m 2 BRA. Etter utbygging vil eigedomen på eit samla areal på 225 m 2 T-BRA. Overskridinga på 15 m 2 skuldast driftsdelen av bygget. Denne blir grunngjeven med at det er behov for meir utstyr enn vanleg. Driftsarbeider blir beskrive som sikring mot tilgroing, sikre vintertilgang, tilbakeføring av noko grasproduksjon (tidlegare vart eigedomen nytta av støl Sortebråten til sommarbeite av kyr). Iflg. vedlagt situasjonsplan var avstanden mellom anneks og hytte 8 meter, men søkjar har seinare bekrefta at dei vil redusere denne til 7 meter for å samsvare med retningslinjer i kommuneplanen/ redusere moglegheitene for seinare frådeling. Søkjar meiner at intensjonen bak bestemmelsen ikkje blir tilsidesett då det her er snakk om ein driftsgarasje som kjem av eit behov knytta til tomtas spesielle driftsføresetnader. Iflg. søkjar har heile øvre del av eigedomen på om lag 40 da har vore inngjerda frå før krigen, og omsøkt tiltak vil ikkje medføre endring når det gjeld ferdsel. Heile søknaden blir ikkje gjengitt i saksutgreiinga, men det blir vist til søknaden over tre sider datert Utval for natur og næring avslo søknad om dispensasjon for oppføring av anneks på eigedomen i møte den , sak 27/13. Dette var eit betydeleg større bygg med BRA på 213 m 2 der Landbruksavdelinga uttalte seg negativt og Fylkesmannen i Buskerud vurderte å påklage ein ev. dispensasjon. Naboar: Kommunen har ikkje mottatt merknader til utsendt nabovarsel. Høyringssvar frå Fylkesmannen i Buskerud: Fylkesmannen meiner det er positivt at bygget er redusert i storleik, men rår framleis til at søknaden ikkje blir imøtekomen på bakgrunn av nasjonale føringar for forvaltning av fjellområda og faren for uheldig presedens. Dei minner om vilkåra for dispensasjon, naturmangfaldlova og Den europeiske landskapskonvensjonen. Kommunen må ta ei konkret vurdering av søknaden og leggje avgjerande vekt på omsynet til dei ålmenne interessene som kommuneplanen skal ivareta, til dømes ålmenne interesser knytt til landskap, friluftsliv og naturmangfald. Kommunen må og vurdere om saka kan ha negative verknader for lokale miljøverdiar eller lokale interesser. Dei påpeikar at det er viktig at det ikkje blir lagt til rette for byggetiltak som blir liggjande eksponert i landskapet. Dei ber om å bli orientert om kommunens vidare sakshandsaming. Forhold til overordna plan: 83

84 Kommuneplanens arealdel for Gol kommune vedtatt i K-sak 38/11, sist oppdatert Arealbruken er LNF(R). Oppføring av anneks til fritidsbustad er betinga av dispensasjon. Under kap. 3 i kommuneplanen står det at ved søknad om dispensasjon for utviding av fritidsboligar i LNF-områder skal det foretas ei konkret vurdering angåande størrelse, utforming m.m. med vekt på bestemmelsane i pkt Her er utnyttelsesgrad angitt til 210 m 2 BRA fordelt på 3 bygningar og inkl. 2 overflateparkeringsplassr a 18 m 2. Det kan byggast ein fritidsbustad (med ei brukseining), eit anneks på maks. 30 m 2 BRA og eit uthus på maks. 30 m 2. Maks. mønehøgde for anneks/uthus er 4,5 m. Det er ikkje tillatt med frittståande garasjer eller garasje saman med uthus/anneks. Anneks skal plasserast så nær hovudbygget at det ikkje kan frådelast (< 8 m). Anneks/uthus skal ha tilnærma same takvinkel som hovudhuset. Miljøkonsekvenser: Om tiltaket bidreg til at kulturlandskapet blir halde i hevd vil det vere positivt. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Små, bortsett frå ev. avløpsanlegg som blir behandla som eigen sak. Økonomiske konsekvensar: Ingen for kommunen ut over vanlege skattar og avgifter Vurdering: Plan- og bygningslova 19-2 seier dette om dispensasjon; Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Omsøkt tiltak er betinga av dispensasjon frå arealbruk LNFR. I tillegg går det ut over rammene for dispensasjon når det gjeld samla T-BRA, mønehøgde, BRA for anneks og at det ikkje er tillatt med garasje som er frittståande/samanbygd med uthus/anneks. Eksisterande bygningsmasse ligg i nordaustre del av den tidlegare stølsvollen. Nytt bygg er tenkt plassert vest for fritidsbustaden. Bortsett frå vollen som er rydda er det i dag skog på det meste av hovudteigen, noko som begrensar eksponeringa. I tillegg er bygget plassert inntil ein naturleg voll. Det nye bygget framstår som godt tilpassa omgjevnadane, og blir vurdert å ha kvalitetar i seg sjølv. At tiltakshavar engasjerer arkitekt for å få eit best mogeleg resultat er positivt. Det er 84

85 lagt vekt på å utforme eit bygg som er tilpassa omgjevnadane og som har kvalitetar i seg sjølv. Annekset er i liten grad synleg utanfrå tunet, og har såleis ikkje negative konsekvensar for landskapet. Ved at avstanden mellom anneks og hytte er redusert til 7 meter vil det samsvare med retningslinjer i kommuneplanen og redusere sjansen for framtidig press om etablering av eiga eining ev. frådeling. Anneksdelen av bygget er på bakgrunn av råd frå kommunen redusert til under 30 m 2, som er den generelle maksimalgrensa i kommuneplanen. Ein dispensasjon vil difor ikkje skape presedens for størrelsen på anneks. Det er kun «driftsdelen» som bidreg til overskridinga i forhold til kommuneplanens maksimalgrense. Samla arealoverskriding for eigedomen er 15 m 2,som blir vurdert som moderat. At den tidlegare stølseigedeomen blir teke vare på ved m.a. hogst og tiltak for å hindre attgroing vil vere positivt. Med ein eigedom på 40 daa + 70 daa skog vil det vere behov for noko lagerplass til nødvendig utstyr til dette føremålet. Administrasjonen vurderar at 35 m 2 ekstra areal kan forsvarast ut frå behovet for ein traktor, slåmaskin og skogsredskapar. Størrelsen på eigedomen gjer at presedensverknaden blir liten då det finst svært få fritidseigedomar av ein slik storleik. Dispensasjon for eit tilsvarande anneks på ein fritidseigedom av normal storleik ville blitt avslått. Eigedomen har iflg. søknaden vore inngjerda sidan før krigen, og eit nytt anneks vil såleis ikkje ha konsekvensar for etablerte ferdselsårer eller trekkruter. Annekset har ei plassering som gjer at eks. kulturlandskap/voll ikkje blir berørt. Naturmangfaldlova: Det er utført ein utsjekk i Naturbasen til Direktoratet for Naturforvaltning og i Artsdatabankens artskart, jf. at tiltaket påverkar natur. I tillegg er kommunens viltkart sjekka. Det er ikkje registrert prioriterte artar, trua eller nær trua artar på Norsk rødliste for artar 2010, utvalte naturtypar eller trua eller nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar 2011 i planområdet. Det er ikkje kjente registreringar av spesielle naturverdiar i området. Bygging av anneks medfører ikkje inngrep som førar til at det må innhentast nye data eller kunnskap om biologisk mangfald. Kravet i 8 om at saken skal baserast på eksisterande og tilgjengeleg kunnskap, er oppfylt. Med bakgrunn i at naturmangfaldet i liten grad blir påverka og at det kan ikkje kan visast til negative effektar av tiltak på verdifull natur, blir det lagt til grunn at det ikkje er naudsynt og gjera grundigare vurderingar etter dei andre miljørettslege prinsippa i naturmangfoldloven Dei miljørettslege prinsippa i naturmangfoldloven for å fatta offentlege vedtak vert vurdert å være oppfylt. 3 bygg på eigedomen er i samsvar med gjeldande retningsliner. Rådmannen si innstilling: Utval for natur og næring finn at det føreligg ei overvekt av grunnar og innvilgar dispensasjon for oppføring av anneks på gnr 23, bnr 41 som omsøkt. 85

86 Grunngjevinga er at ein «driftsdel» for traktor og redskapar kan bidra til å lette arbeidet med å halde kulturlandskapet og hindre tilgroing på ein så stor eigedom. Anneksdelen er i hovudsak i samsvar med retningsliner i kommuneplanen, og framstår som godt utforma og tilpassa omgjevnadane. Omsyna bak LNF-formålet blir ikkje vurdert som vesentleg tilsidesett og ulempene små. Presendensverknaden blir vurdert som liten då det finst svært få eigedomar av denne storleiken. Underskrift Hanne Cecilie Nes Avdelingsleiar Utbyggingsavdelinga Harald Huse Byggesaksbehandlar Vedlegg til sak 86

87 83/13 Status planarbeid status for plansakshandsaming per Arkivsak-dokument: 13/ L10 Saksbehandler: Sigrid Breivik 1 Utval for natur og næring /13 Saka vert avgjort av: Utval for Natur og næring. Vedlegg: Planlista sist revidert og oppdatert per Dokument i saka: 1. Planlista, sist revidert Saksopplysningar: Planlista har vore handsama sist i møte i 27.august Sidan den tid har det gått ut to saker - Sjauset og Kristenbråten, og vi har fått inn ei ny sak. Det er notert endringar i følgjande saker: Nr. 1 GORD. Nr. 3 Storøyne-Pers resort. Nr. 7 Geiteryggen. Nr. 8 Vikojordet og delar av Storøyne. Nr. 11 Einarset Nerebekken K2. Nr. 12 Hemsedal golfalpin F11. Nr. 13 Storefjell H7. Nr. 14 Golsfjell hotell H2. Nr. 17 Skagahøgde fjellgrend. Nr. 18 Eidsgård hotell K-N1 og K-B4. Nr. 19 Hallingmo. Nr. 20 Sjauset F8 mindre endring. Det er administrasjonens intensjon at planlista vert handsama 3-4 gonger i året, avhengig av aktivitetsnivået i plansakene, til informasjon for politikarane og andre interesserte. Forhold til overordna plan: Vert vurdert i kvar enkelt plansak, i forhold til overordna planar kommuneplan eller kommunedelplan. 87

88 Miljøkonsekvenser: Ikkje relevant i denne saka. Vert vurdert særskilt i kvar enkelt plansak. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Vert vurdert og utgreidd i kvar enkelt plansak etter som den vert handsama i UNN og eventuelt andre organ. Økonomiske konsekvensar: Vert vurdert i kvar enkelt plansak, mellom anna med tanke på eventuell avtale om utbygging, handsama parallelt med kommunestyrevedtaket. Vurdering: Det er levert eit konkret nytt forslag sidan siste handsaming. I tillegg har eit par av dei planane som har stått på lista ei stund endeleg kome med konkret planmateriale, som no vert handsama i UNN i desember Utval for Natur og næring må sjølve vurdere om eit par av planane som har stått på lista i fleire år utan at det har skjedd noko, skal gå ut av lista. Dette gjeld til dømes pkt. 1: GORD og pkt. 7: Geiteryggen. Rådmannen si innstilling: Utval for Natur og næring tek planlista, sist revidert , til orientering i sitt vidare arbeid med plansaker for Gol kommune. Gol, Hanne Cecilie Nes avdelingsleiar Utbyggingsavdelinga Sigrid Breivik teknikar same stad Vedlegg til sak 346/13 Gnr. 17, bnr Ferdigattest hytte, Hjartingstølane Arkivsak-dokument: 12/ / L42 Saksbehandler: Harald Huse 1 Utval for natur og næring /13 88

89 347/13 Gnr. 14, bnr Ferdigattest: tilbygg til driftsbygning, Stølsdokken Arkivsak-dokument: 12/ / L42 Saksbehandler: Harald Huse 1 Utval for natur og næring /13 348/13 Gnr. 14, bnr Ferdigattest hytte Skutuset Arkivsak-dokument: 12/ / L42 Saksbehandler: Harald Huse 1 Utval for natur og næring /13 349/13 Gnr. 47, bnr Ferdigattest: tilbygg til hytte, Lauvset Arkivsak-dokument: 12/ / L42 Saksbehandler: Harald Huse 1 Utval for natur og næring /13 350/13 Gnr. 14, bnr Ferdigattest garasje, Golbergremmen Arkivsak-dokument: 12/ / L42 Saksbehandler: Harald Huse 89

90 1 Utval for natur og næring /13 351/13 Gnr. 10, Bnr Endringsløyve fra tomannsbolig til enebolig med sokkelleil. - Tronderudvegen Arkivsak-dokument: 12/ / L42 Saksbehandler: Harald Huse 1 Utval for natur og næring /13 Vedlegg til sak 352/13 Gnr. 10, Bnr Igangsettingsløyve: oppføring av ny hytte - Øvre Kamben, tomt H84 Arkivsak-dokument: 12/ / L42 Saksbehandler: Harald Huse 1 Utval for natur og næring /13 353/13 Gnr. 45, bnr Ferdigattest vedlager/redskapshus, Magnetunvegen 235 Arkivsak-dokument: 13/ / L42 90

FORMANNSKAP 13.03.12 VEDTAK:

FORMANNSKAP 13.03.12 VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 13.03.12 Saknr. Tittel:

Detaljer

FORMANNSKAP 21.08.12. Rådmannens forslag til VEDTAK:

FORMANNSKAP 21.08.12. Rådmannens forslag til VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: 13.08.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Lisa Grenlund Langebro Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 21.08.12 Saknr.

Detaljer

Vår ref. 2009/3777-14. Særutskrift - BS - 139/68 - garasje - Herøysundet - Odd Åge Helvik

Vår ref. 2009/3777-14. Særutskrift - BS - 139/68 - garasje - Herøysundet - Odd Åge Helvik Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Søgne kommune Arkiv: 75/2 Saksmappe: 2014/1381-3336/2015 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 26.01.2015 Saksframlegg Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/15

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. I tillegg til den jorda som ønskes kjøpt fra bnr. 5, leies det også areal fra bnr. 18.

SAKSFRAMLEGG. I tillegg til den jorda som ønskes kjøpt fra bnr. 5, leies det også areal fra bnr. 18. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter

Detaljer

Saksframlegg. Behandling etter jordloven 12 - Fradeling - GB 19/3 Føreid

Saksframlegg. Behandling etter jordloven 12 - Fradeling - GB 19/3 Føreid Søgne kommune Arkiv: 19/3 Saksmappe: 2013/1629-4751/2014 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 04.02.2014 Saksframlegg Behandling etter jordloven 12 - Fradeling - GB 19/3 Føreid Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

FORMANNSKAP 04.06.12 VEDTAK:

FORMANNSKAP 04.06.12 VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: 24.05.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 04.06.12 Saknr.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL Arkivsaksnr.: 10/1871-1 Arkivnr.: GNR 51/97 Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL Hjemmel: Konsesjonsloven

Detaljer

FORMANNSKAP 04.06.12. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt faller samtykke bort.

FORMANNSKAP 04.06.12. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt faller samtykke bort. LEKA KOMMUNE Dato: 22.05.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 04.06.12 Saknr.

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 72/2012 10.05.2012 Jordlovsbehandling - deling av driftsenhet

Detaljer

Saksfremlegg. Søker/eier: Svein Kyrre Karlsen, Nordsiveien 980, 9470 GRATANGEN Erverver: Roger Kristiansen, Marihansstien 20, 8515 NARVIK

Saksfremlegg. Søker/eier: Svein Kyrre Karlsen, Nordsiveien 980, 9470 GRATANGEN Erverver: Roger Kristiansen, Marihansstien 20, 8515 NARVIK GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 14/507 Sakstittel: NY BEHANDLING AV SØKNAD OM FRADELING AV CA 5,5 DAA INNMARKSBEITE OG SKRINN FASTMARK FRA GNR 36 BNR 3 - TILLEGGSAREAL TIL GNR 36 BNR 33 Innstilling:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

Vår ref. 2013/1763-7. Særutskrift - 82/5, 4 - deling - Rosendal - Jens Bjørnar Alsterberg og Anne-Marie Alsterberg Handeland

Vår ref. 2013/1763-7. Særutskrift - 82/5, 4 - deling - Rosendal - Jens Bjørnar Alsterberg og Anne-Marie Alsterberg Handeland Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - JORDLOVSBEHANSDLING GNR/BNR 16/1 I DØNNA. ROLF OLE FORSLAND Rådmannens innstilling: Med hjemmel

Detaljer

Vår ref. 2011/3538-7. Særutskrift - DS - 244/2 - deling av grunneigedom - Utåker - Egil Heimvik

Vår ref. 2011/3538-7. Særutskrift - DS - 244/2 - deling av grunneigedom - Utåker - Egil Heimvik Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering

Detaljer

Vår ref. 2011/4033-5. Særutskrift - BS - 241/74 - garasje - Sandvoll - Linda Soma og Øystein Ersland

Vår ref. 2011/4033-5. Særutskrift - BS - 241/74 - garasje - Sandvoll - Linda Soma og Øystein Ersland Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Vår ref. 2013/1716-5. Særutskrift - 250/22 - driftsbygning i landbruket - Matre - Haldor Matre Skålnes

Vår ref. 2013/1716-5. Særutskrift - 250/22 - driftsbygning i landbruket - Matre - Haldor Matre Skålnes Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 05/1508-9606/08 Saksbeh.: Berit Marie Galaaen Arkivkode: PLAN 301/1 Saksnr.: Utval Møtedato 82/08 Formannskap/ plan og økonomi 05.06.2008 43/08 Kommunestyret 19.06.2008

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/787-21317/14 Saksbeh.: Arkivkode: Saksnr.: Utval Møtedato 70/14 Formannskap/ plan og økonomi 28.08.2014 60/14 Kommunestyret 18.09.2014 Magnhild Gjengedal PLAN

Detaljer

Melding om vedtak. 1. gongs handsaming og utlegging til offentleg ettersyn og høyring for detaljregulering Hovden Appartement gnr/bnr 1/113 & 1/116

Melding om vedtak. 1. gongs handsaming og utlegging til offentleg ettersyn og høyring for detaljregulering Hovden Appartement gnr/bnr 1/113 & 1/116 Bykle kommune Rådmannsstaben SPISS Arkitektur & Plan AS Postboks 151 4662 KRISTIANSAND S Melding om vedtak Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2014/616-18 Hanne Heieraas Evju, 37938500 L12 23.04.2015

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utval Type Dato 006/16 Utval for landbruk, miljø og teknikk (LMT-utvalet) PS 12.01.2016 012/16 Kommunestyret PS 26.01.

Sakspapir. Saksnr Utval Type Dato 006/16 Utval for landbruk, miljø og teknikk (LMT-utvalet) PS 12.01.2016 012/16 Kommunestyret PS 26.01. Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Rune Roalkvam K2 - L12, Gnr/bnr - 145/1,16 07/2102 Saksnr Utval Type Dato 006/16 Utval for landbruk, miljø og teknikk (LMT-utvalet) PS 12.01.2016 012/16 Kommunestyret

Detaljer

Vedtak i klagesak som gjeld dispensasjon frå reguleringsplan for deling av hyttetomt frå gbnr. 54/34 i Sogndal kommune

Vedtak i klagesak som gjeld dispensasjon frå reguleringsplan for deling av hyttetomt frå gbnr. 54/34 i Sogndal kommune Sakshandsamar: Signe Rauboti Vår dato Vår referanse Telefon: 57643188 10.10.2014 2014/2531-423.1 E-post: fmsfsra@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 26.05.2014 Tone Kristin Urheim Fæsteråsen 182

Detaljer

DETALJPLAN AV KYRKJEVEGEN 2, GNR 45 BNR 322, MANGER, RADØY KOMMUNE. MOTSEGN

DETALJPLAN AV KYRKJEVEGEN 2, GNR 45 BNR 322, MANGER, RADØY KOMMUNE. MOTSEGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201000669-14 Arkivnr. 714 Saksh. Vinje, Signe; Ege, Ingun; Skår, Øystein, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet

Detaljer

Formannskap - Næringssaker

Formannskap - Næringssaker GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Møteinnkalling Formannskap - Næringssaker Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 04.03.2015 Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på

Detaljer

Odd Holde (H), Tove Eggen Lien (Sp), Iren Halbjørhus (H), Pål Terje Rørby (Sp), Anita Bækken (Sp), Tronn Inge Tuv (Frp), Olav Syversbråten (Ap)

Odd Holde (H), Tove Eggen Lien (Sp), Iren Halbjørhus (H), Pål Terje Rørby (Sp), Anita Bækken (Sp), Tronn Inge Tuv (Frp), Olav Syversbråten (Ap) MØTEPROTOKOLL Hovudutval Plan og Ressurs Dato: 21.11.2013 kl. 12:00-15:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/03159 Tilstades: Møtande varamedlemer: Odd Holde (H), Tove Eggen Lien (Sp), Iren Halbjørhus

Detaljer

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 27.01.2014 Kl. 17.15 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.

Detaljer

Frådeling jfr. plan- og bygningsloven 20-1, m

Frådeling jfr. plan- og bygningsloven 20-1, m Bygland kommune Drift og forvaltning Rettleiing for søknad om: Frådeling jfr. plan- og bygningsloven 20-1, m Søknad om frådeling er både søknad om frådeling til sjølvstendig tomt eller søknad om frådeling

Detaljer

Vår ref. 2013/520-6. Særutskrift - 94/2 - bustadhus - Seimsfoss - Bjarte Naterstad

Vår ref. 2013/520-6. Særutskrift - 94/2 - bustadhus - Seimsfoss - Bjarte Naterstad Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 029/15 Plan- og Miljøutvalet PS 26.05.2015 032/15 Bystyret PS 09.06.2015

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 029/15 Plan- og Miljøutvalet PS 26.05.2015 032/15 Bystyret PS 09.06.2015 Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 029/15 Plan- og Miljøutvalet PS 26.05.2015 032/15 Bystyret PS 09.06.2015 Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Kjell Aage Udberg ARP - 20120109, K2 - L12 12/2108 Privat detaljreguleringsplan

Detaljer

1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: 2 Byggjeområde for frittliggande småhusbustader, FS01-07

1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: 2 Byggjeområde for frittliggande småhusbustader, FS01-07 Privat forslag til reguleringsplan ANGELTVEIT VEST Gnr/Bnr - 23/ 4 og 6 m.fl. Fjell Kommune FØRESEGNER 1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: I II III

Detaljer

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Arkiv: 201205 Arkivsaksnr: 2012/1089-12 Sakshandsamar: Rune Iversen Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune 90/2014 18.08.2014

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig på GB 47/4 og 47/9 - Åloveien 41

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig på GB 47/4 og 47/9 - Åloveien 41 Søgne kommune Arkiv: 47/4 Saksmappe: 2013/2373-4363/2014 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 03.02.2014 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/644-6867/14 Saksbeh.: Arkivkode: Magnhild Gjengedal PLAN sone Saksnr.: Utval Møtedato 27/14 Formannskap/ plan og økonomi 03.04.2014 SAMLA SAK - REGULERINGSENDRING

Detaljer

DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 39/32 M. FL., SJOARBAKKEN, STORD KOMMUNE

DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 39/32 M. FL., SJOARBAKKEN, STORD KOMMUNE DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 39/32 M. FL., SJOARBAKKEN, STORD KOMMUNE PlanID: 201221 REGULERINGSFØRESEGNER 1 REGULERINGSFØREMÅL. 1.1 Det regulerte området er vist på planen med plangrense. 1.2 PBL 12 5

Detaljer

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 020/15 Plan- og miljøutvalet PS 04.02.2015 009/15 Kommunestyret PS 19.02.2015

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 020/15 Plan- og miljøutvalet PS 04.02.2015 009/15 Kommunestyret PS 19.02.2015 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 020/15 Plan- og miljøutvalet PS 04.02.2015 009/15 Kommunestyret PS 19.02.2015 Saksbehandlar ArkivsakID Julie Daling 14/1856 2.gongs handsaming av detaljreguleringsplan

Detaljer

DETALJPLAN FOR DELER AV ØSTRE EINARSET, K1-2.GANGS BEHANDLING

DETALJPLAN FOR DELER AV ØSTRE EINARSET, K1-2.GANGS BEHANDLING Arkivsak-dok. 13/00020-25 Saksbehandler Hanne Cecilie Nes Saksgang Utval for natur og næring Kommunestyret DETALJPLAN FOR DELER AV ØSTRE EINARSET, K1-2.GANGS BEHANDLING Saka vert avgjort av: Utval for

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Endring av reguleringsplan for Kubbedalen gnr 41/756 m.fl. - Arefjord. Slutthandsaming. Tiltakshavar: Kubbedalen AS

SAKSDOKUMENT. Endring av reguleringsplan for Kubbedalen gnr 41/756 m.fl. - Arefjord. Slutthandsaming. Tiltakshavar: Kubbedalen AS Arkiv: Saksmappe: 2013/699-17427/2014 Sakshandsamar: Lene Takvam Dato: 14.08.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 95/14 Komité for plan og utvikling 02.09.2014 123/14 Komité for plan og utvikling

Detaljer

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD LINDÅS KOMMUNE KVERNHUSMYRANE 20 5914 ISDALSTØ Bergen, 6. juli 2015 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD På vegne av Anders Myking Fammestad, søker as i samarbeid

Detaljer

1 REGULERINGSFØRESEGNER

1 REGULERINGSFØRESEGNER 1 REGULERINGSFØRESEGNER REGULERINGSPLAN FOR: KOMMUNE: Kviteseid REGULERINGSOMRÅDE: Furuheim Hyttegrend, del av Gnr. 14 bnr. 6 DATO KOM.STYRETS VEDTAK: 14.06.07 DATO FOR SISTE REVISJON: : 10.06.09 1.1 GENERELT

Detaljer

Dato: 27.02.2013 kl. 9:00, møtet er forventa og vare ut dagen. Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/03153 Arkivkode: 033

Dato: 27.02.2013 kl. 9:00, møtet er forventa og vare ut dagen. Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/03153 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Kommuneplannemnda Dato: 27.02.2013 kl. 9:00, møtet er forventa og vare ut dagen. Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/03153 Arkivkode: 033 Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp

Detaljer

FORMANNSKAP 08.04.2014

FORMANNSKAP 08.04.2014 LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 24.03.14 Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Tove Rørmark Møtedato FORMANNSKAP 08.04.2014 Saknr. Tittel: 24/14 Ester Kvalø, landbruskeiendommen gnr 14 bnr 2, i

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for tilbygg til hytte - GB 25/127 - Sørvest Borøya

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for tilbygg til hytte - GB 25/127 - Sørvest Borøya Søgne kommune Arkiv: 25/127 Saksmappe: 2015/1053-20656/2015 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 26.05.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for tilbygg til hytte - GB 25/127 - Sørvest Borøya Utv.saksnr

Detaljer

STRANDA KOMMUNE SAKSPAPIR

STRANDA KOMMUNE SAKSPAPIR STRANDA KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, råd, utval Møtedato Saknr FAST UTVAL FOR PLANSAKER 06.08.2009 069/09 KOMMUNESTYRET 19.08.2009 078/09 FAST UTVAL FOR PLANSAKER 12.11.2009 100/09 FAST UTVAL FOR

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 22.10.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 kl. 14:45 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

REGULERINGFØRESEGNER

REGULERINGFØRESEGNER Reguleringsplan for bustadfelt Eikelitunet REGULERINGFØRESEGNER Utarbeida for: Edvard Jarle Bolstad Grethe Finsrud Agerlie Karl Magne Bolstad Planleggjar: FORTUNEN AS Torgallmenningen 7 5014 Bergen 1/

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 15.02.2005 037/05 RUVI

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 15.02.2005 037/05 RUVI Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 15.02.2005 037/05 RUVI Avgjerd av: Saksh.: Rune Vik Arkiv: N-511, GBNR-J114/0092 Objekt: Arkivsaknr 2004002002

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 108/2 Arkivsaksnr.: 12/286

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 108/2 Arkivsaksnr.: 12/286 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 108/2 Arkivsaksnr.: 12/286 SØKNAD OM DISPENSASJON TIL FASADEENDRING OG TILBYGG TIL HYTTE GNR 108/2 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal Turnlag Turgruppa

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal Turnlag Turgruppa Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2015/2374-9 Hildegunn Furdal Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen ehandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal

Detaljer

FORMANNSKAP 11.02.14 VEDTAK:

FORMANNSKAP 11.02.14 VEDTAK: LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Dato: 03.02.2014 Referanse Vår saksbehandler Per Helge Johansen Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 11.02.14 Saknr. Tittel: 03/14 Tor Audun Kvaløy, landbruskeiendommen gnr 14

Detaljer

ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat

ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat Birger Standal 6174 Barstadvik Saksnr Løpenr. Saksansvarleg Arkiv Dato 2013/250 12860/2013 WANGEN 170/7 28.11.2013 MELDING OM VEDTAK I SAMFUNNSUTVALET 26.11.13, SAK PS

Detaljer

Vår ref. 2013/769-5. Særutskrift - 243/26 - reidskapshus og tilbygg hytte - Salbuvik - Utåker - Lars Magne Stølen

Vår ref. 2013/769-5. Særutskrift - 243/26 - reidskapshus og tilbygg hytte - Salbuvik - Utåker - Lars Magne Stølen Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Vår ref. 2011/2157-9. Særutskrift - DS - 145/28 - frådeling av tomt - Husnes - Jorunn Marit Røsseland

Vår ref. 2011/2157-9. Særutskrift - DS - 145/28 - frådeling av tomt - Husnes - Jorunn Marit Røsseland Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Karl G Gaare Sildråpeveien 40 C 7048 TRONDHEIM Deres ref: Vår ref: FLUDEM 2014/4329 Dato: 27.03.2015 Sakstype: Delegert byggesak Eiendom:

Detaljer

Innkalling for Hovudutval for plan, landbruk og teknisk

Innkalling for Hovudutval for plan, landbruk og teknisk Radøy kommune Innkalling for Hovudutval for plan, landbruk og teknisk Møtedato: 23.04.2014 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 08:30 Saksliste Saksnr Tittel 027/2014 Byggesak Gnr 45/314 Manger dispensasjon

Detaljer

84/59 -DISPENSASJON - GARASJE BYGGET UTEN TILLATELSE OG I STRID MED PLAN

84/59 -DISPENSASJON - GARASJE BYGGET UTEN TILLATELSE OG I STRID MED PLAN Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 11/1338-10 Arkivnr.: GNR 84/59 Saksbehandler: Byggesaksbehandler,

Detaljer

REGULERINGSPLAN GRUNNAVÅGEN 2, MOSTER, BØMLO KOMMUNE

REGULERINGSPLAN GRUNNAVÅGEN 2, MOSTER, BØMLO KOMMUNE 1 Endring av 3.1.1-3.2.3-3.2.4 Endring merket med RØDT. Blå utgår B REGULERINGSPLAN GRUNNAVÅGEN 2, MOSTER, BØMLO KOMMUNE REGULERINGSFØRESEGNER 1 REGULERINGSFØREMÅL. 1.1 Det regulerte området er vist på

Detaljer

Retningslinjer for fortetting

Retningslinjer for fortetting Retningslinjer for fortetting Retningslinjer som skal brukast ved behandling av søknader om fortetting, vesentleg ombygging og nybygg i etablerte bustadområde 05.01.2015 Føremål Føremålet med retningslinjene

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN

Saksfremlegg. Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.12.2012 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.12.2012 Tid: 10.00 RANA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.12.2012 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens plankrav og pbl. 1-8 for fradeling av en parsell på GB 47/38 - Frøyslandsveien 56.

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens plankrav og pbl. 1-8 for fradeling av en parsell på GB 47/38 - Frøyslandsveien 56. Søgne kommune Arkiv: 47/38 Saksmappe: 2015/41-4550/2015 Saksbehandler: Øystein Sørensen Dato: 04.02.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens plankrav og pbl. 1-8 for fradeling av en

Detaljer

Ing. Egil Ulvund A/S, 5627 Jondal

Ing. Egil Ulvund A/S, 5627 Jondal Ing. Egil Ulvund A/S, 5627 Jondal Jf. adresseliste Dato: 22. mars 2013 VARSEL OM OPPSTART AV PRIVAT DETALJREGULERING, 2. GONGS VARSEL, FOR DEL AV GNR. 50, BNR. 13-18 M. FL. FRITIDSBUSTADER STREITET, KYSNESSTRAND,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14 Rådmannens innstilling: Formannskapet avslår klage datert 6.5.2013,

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309 SØKNAD DELING AV EIENDOM GNR/BNR 54/1. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det tillatelse til fradeling

Detaljer

Porsanger kommune. Planutvalget. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 23.05.2013 Tid: 09:00

Porsanger kommune. Planutvalget. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 23.05.2013 Tid: 09:00 Porsanger kommune Møteinnkalling Planutvalget Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 23.05.2013 Tid: 09:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon 78 46 00 00, eller pr

Detaljer

FORMANNSKAP 06.11.12. 95/12 Søknad om fradeling av tomt fra landbrukseiendommen gnr 16 bnr 43 i Leka, Per Otto Furre. Rådmannens forslag til VEDTAK:

FORMANNSKAP 06.11.12. 95/12 Søknad om fradeling av tomt fra landbrukseiendommen gnr 16 bnr 43 i Leka, Per Otto Furre. Rådmannens forslag til VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: 12.10.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Lisa Grenlund Langebro Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 06.11.12 Saknr.

Detaljer

Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med grenseline på reguleringskart.

Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med grenseline på reguleringskart. Fjell Kommune Privat forslag til reguleringsplan TONA SØR GNR/BNR del av 41/ 1 og 41/20, 41/136 FØRESEGNER 1 Allment Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med grenseline på reguleringskart. Det

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

Særutskrift - 143/3 - eigedomsdeling - Husnes - Sør - Norge Aluminium A/S

Særutskrift - 143/3 - eigedomsdeling - Husnes - Sør - Norge Aluminium A/S Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune

Saksframlegg. Kvinnherad kommune Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2005/1835 Ingo Bewer Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2007/92 Forvaltningskomiteen 23.05.2007 2007/47 Formannskapet 07.06.2007 2007/160 Forvaltningskomiteen 21.06.2007

Detaljer

Det regulerte område, som er synt på planen med grenseline, er nytta til:

Det regulerte område, som er synt på planen med grenseline, er nytta til: Reguleringsbestemmelser: Reguleringsføresegner til reguleringsplan for deler av Våge, g.nr. 38, b.nr 145. Rennedalen, g.nr 39, b.nr. 1,2,3,4,5,7,9,10,12,13,22,23,25,26,27,28, og Knarrevik, g.nr. 40, b.nr.

Detaljer

Framlegg for revidering Gbnr. 15/129 m.fl., Eivindvik, reguleringsplan for Øvre Stølen I,II og III

Framlegg for revidering Gbnr. 15/129 m.fl., Eivindvik, reguleringsplan for Øvre Stølen I,II og III Arkivsak: 14/1481 Løpenummer: 15/84 Arkivkode: FA-L13, GNR-15/129 Saksbehandlar: Frank van den Ring Saksnummer Utval Møtedato 016/15 Hovudutval for plan og utvikling 27.02.2015 012/15 Formannskapet 13.03.2015

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivkode: 20050901 L12 JournalpostID: 13/27453. Saksnr: Utval: Dato: 64/2014 Plan- og bygningsutvalet 03.04.2014

SAKSFRAMLEGG. Arkivkode: 20050901 L12 JournalpostID: 13/27453. Saksnr: Utval: Dato: 64/2014 Plan- og bygningsutvalet 03.04.2014 OS KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Henning Wenaas Ribe Arkivsaksnr.: 13/695 Arkivkode: 20050901 L12 JournalpostID: 13/27453 Saksnr: Utval: Dato: 64/2014 Plan- og bygningsutvalet 03.04.2014 Godkjenning

Detaljer

02/368-108/K1-140//LTA Manger: 16.03.2005 KOMMUNEPLAN FOR RADØY AREALDEL 2005 2017. Føresegner

02/368-108/K1-140//LTA Manger: 16.03.2005 KOMMUNEPLAN FOR RADØY AREALDEL 2005 2017. Føresegner RADØY KOMMUNE Dok. ref. Dato: 02/368-108/K1-140//LTA Manger: 16.03.2005 KOMMUNEPLAN FOR RADØY AREALDEL 2005 2017 Føresegner Den grøne øya Tryggleik, trivsel og livskvalitet for alle Vedtatt: 08.09.2005

Detaljer

Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER

Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER 1 Reguleringsplan for Bruvik sentrum, del aust på g.nr.153, Osterøy kommune Reguleringsplan utarbeidd av : FORTUNEN AS v/

Detaljer

Framlegg for revidering Gbnr. 15/129 m.fl., Eivindvik, reguleringsplan for Øvre Stølen I,II og III

Framlegg for revidering Gbnr. 15/129 m.fl., Eivindvik, reguleringsplan for Øvre Stølen I,II og III Arkivsak: 14/1481 Løpenummer: 15/84 Arkivkode: FA-L13, GNR-15/129 Saksbehandlar: Frank van den Ring Saksnummer Utval Møtedato 016/15 Hovudutval for plan og utvikling 27.02.2015 Formannskapet 13.03.2015

Detaljer

Roar Jenssen 11/21Lii- /3 531b/)2 Myrvold 8800 SANDNESSJØEN

Roar Jenssen 11/21Lii- /3 531b/)2 Myrvold 8800 SANDNESSJØEN Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Margrethe Benson, 75 54 78 62 13.04.2012 2012/2125 422.5 fmnombe@fylkesmannen.no Deres dato Deres

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Thomas Winther Leira Arkivsak: 2013/438 Løpenr.: 5336/2013. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Samfunnsutvalet

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Thomas Winther Leira Arkivsak: 2013/438 Løpenr.: 5336/2013. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Samfunnsutvalet ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Thomas Winther Leira Arkivsak: 2013/438 Løpenr.: 5336/2013 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Samfunnsutvalet GNR/BNR 18/483 - SØKNAD OM OPPFØRING AV BUSTADHUS OG GARASJE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Hans Løvmo SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien Søgne kommune Arkiv: 38/139 Saksmappe: 2015/1081-1684/2016 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 14.01.2016 Saksframlegg Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien Utv.saksnr Utvalg

Detaljer

Reguleringsføresegner Myrkdalen Camping

Reguleringsføresegner Myrkdalen Camping Reguleringsføresegner Myrkdalen Camping Side 1 av 7 Planid.: 05031 Arkivsak: 05/1709 Arkivkode: PLAN soneinndeling, L12 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR MYRKDALEN CAMPING Utarbeidd av: Anda & Hirth ANS

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM GNR 35, BNR 1,5,15 OG GNR 1, BNR 8. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i jordloven

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 148/1,2 Arkivsaksnr.: 11/854

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 148/1,2 Arkivsaksnr.: 11/854 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 148/1,2 Arkivsaksnr.: 11/854 SØKNAD OM DISPENSASJON OG FRADELING AV BOLIGTOMT FRA HOVLAND GNR 148 BNR 1 MFL Rådmannens forslag til vedtak: Med

Detaljer

Deling av landbrukseiendommer til andre formål enn landbruk

Deling av landbrukseiendommer til andre formål enn landbruk Landbruksavdelingen Deling av landbrukseiendommer til andre formål enn landbruk v/ellen Nitter-Hauge Arealformål LNF(R) Arealbrukskategorien «landbruks-, natur, friluftsområde samt reindrift» må i kommuneplanens

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

Vår ref. 2011/1676-7. Særutskrift - BS - 43/5 - basseng og tilbygg - Kysnesstrand - Asbjørn T. Rognaldsen

Vår ref. 2011/1676-7. Særutskrift - BS - 43/5 - basseng og tilbygg - Kysnesstrand - Asbjørn T. Rognaldsen Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-6 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-6 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-6 Klageadgang: Ja GBNR 078/012 - BOLIG - DISPENSASJONSSØKNAD Rådmannens innstilling: ::: &&&

Detaljer

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: MARHOV 2015/3626 Dato: 21.10.2015 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom:

Detaljer

Reguleringsføresegner 010013 Reguleringsplan for Voll-Hyttefelt

Reguleringsføresegner 010013 Reguleringsplan for Voll-Hyttefelt Reguleringsføresegner 010013 Reguleringsplan for Voll-Hyttefelt Arkivsak: 01/00998 Arkivkode: PLAN 146/1 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR VOLL-HYTTEFELT Vedtak i planutvale om oppstart den 28.06.01 sak

Detaljer

Klage på vedtaket i Utval for natur og næring i Gol kommune 22.10.2013. Sak 62/13

Klage på vedtaket i Utval for natur og næring i Gol kommune 22.10.2013. Sak 62/13 Mona og Oddvar Henninge Skaraåsvegen 900 3550 Gol 11.11.2013 Utval for natur og næring 3550 Gol Klage på vedtaket i Utval for natur og næring i Gol kommune 22.10.2013. Sak 62/13 Søknaden gjelder fradeling

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for reparasjon av eksisterende brygge - GB 24/56 - Amfenesveien 177

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for reparasjon av eksisterende brygge - GB 24/56 - Amfenesveien 177 Søgne kommune Arkiv: 24/56 Saksmappe: 2014/1343-23838/2014 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 14.08.2014 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for reparasjon av eksisterende brygge - GB 24/56 - Amfenesveien

Detaljer

Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022

Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022 Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022 Disposisjon Plan- og bygningsloven Planer Kommuneplan Reguleringsplan Planprosess Byggesaksbehandling Kommuneplanens arealdel 2010-2022

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Hovedutval for teknikk, miljø og næring 62/12 30.08.2012 Kommunestyret 73/12 13.09.2012

Utval Utvalssak Møtedato Hovedutval for teknikk, miljø og næring 62/12 30.08.2012 Kommunestyret 73/12 13.09.2012 Arkiv: 20110009 Arkivsaksnr: 2011/1865-21 Saksbehandlar: Håvard Stensønes Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovedutval for teknikk, miljø og næring 62/12 30.08.2012 Kommunestyret 73/12 13.09.2012 Vedlegg

Detaljer

Vår ref. 2014/220-6. Særutskrift - 12/2,7 - fylling i sjø - Dalsjøen - Ølve - Kvinnherad kommune

Vår ref. 2014/220-6. Særutskrift - 12/2,7 - fylling i sjø - Dalsjøen - Ølve - Kvinnherad kommune Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Vår ref. 2013/1732-10. Særutskrift - BS - 93/2 - fasadeendring og bruksendring av løe - Seimsfoss - Gøril Guddal

Vår ref. 2013/1732-10. Særutskrift - BS - 93/2 - fasadeendring og bruksendring av løe - Seimsfoss - Gøril Guddal Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer