ÅRSMELDING: SENTER FOR SAMISKE STUDIER 2002

Transkript

1 ÅRSMELDING: SENTER FOR SAMISKE STUDIER 2002 I. INNLEDNING Senter for samiske studiers overordnede målsetninger er å bidra til økt forskning og undervisning om samiske og urfolksforhold, styrke rekrutteringen til slik forskning, stimulere til tverrfaglig samarbeid på dette området og bidra til å samordne undervisning og forskning om disse forhold ved Universitetet i Tromsø. Sentret skal videre drive informasjon og fremme kontakt nasjonalt og internasjonalt innenfor dette feltet. Universitetet i Tromsø er et internasjonalt tyngdepunkt når det gjelder studier av samiske, urfolk- og minoritetsspørsmål. Samisk og urfolksforskning er et prioritert område for universitetet. Universitetet har et klart nasjonalt ansvar for samisk og urfolksrelatert forskning, utdanning og formidling. II. SAMISK STRATEGIPLAN Et mer omfattende arbeid med å implementere Samisk strategiplan ble igangsatt i Planen skal supplere det ordinære strategiplanarbeidet ved UiTø. Til grunn for realiseringen av Samisk strategiplan er det utarbeidet et handlingsprogram for og finansiering av Samisk strategiplan der de foreslåtte tiltakene er strukturert i tre overordnede temaområder: a) styrking av samisk språk, b) styrking av rammevilkår for forskning og undervisning og c) rekruttering, informasjon og institusjonssamarbeid. Styrking av samisk språk: I 2002 ble det arbeidet med å etablere og utarbeide fagplan for begynneropplæring i samisk. Prosjektleder for tiltaket ble ansatt fra Tilbudet ble igangsatt våren Under samme temaområde er det i 2002 bevilget midler til tiltakene: Linux i skolen, oversettingsstøtte til vitenskapelige tekster, samiske tegn i forvaltningen og Joho Niillas stipeanda. Styrking av rammevilkår for forskning og undervisning: Universitetsstyrets bevilgning på 1 mill kr årlig i 5 år (163-01), har gjort det mulig å utvide rammen for strategimidlene fra kr til kr Dette innebærer en generell styrking både i forhold til etablerte forskere og studenter som arbeider innen dette forskningsfeltet. For å styrke samiske og urfolksrelaterte komponenter i doktorgradsutdanningen, har senteret i tillegg lyst ut støtte til doktorgradskurs som fokuserer på samiske og urfolksrelaterte tema. Senteret har også kontaktet Institutt for filosofi og foreslått at det utarbeides et opplegg som inkluderer en samisk komponent i examen philosophicum. Dette vil være i tråd med Samisk strategiplan som understreket at det er et mål å styrke kunnskapen om samisk samfunnsliv og samisk kultur innenfor alle fag. Som et ledd i den videre oppfølgingen av planen har senteret igangsatt en møterunde med de ulike avdelingene og enhetene. Et av målene med møterunden er å få en oppdatert oversikt over omfang av både pågående og planlagt samisk og urfolksrelatert forskning og undervisning. Møterunden startet med et møte med Norges fiskerihøgskole. SÁMI DUTKAMIID GUOVDDÁS / SENTER FOR SAMISKE STUDIER Universitetet i Tromsø, N-9037 Tromsø, telefon , telefaks Else Grete Broderstad, fung. adm. leder, direkte innvalg , e-post else.g.broderstad@sami.uit.no

2 NFH informerte om at man har utarbeidet en forskningsstrategi og et tre-årig handlingsprogram. I disse strategiene er ikke samiske problemstillinger eksplisitt nevnt. NFH har likevel mange enkelttiltak som har aktualitet og relevans for samiske problemstillinger. Det gjelder både innenfor fiskeriforvaltning, kystsoneforvaltning, bioøkonomi og fersksvannsbiologi. Samisk senter fremmet et forslag om å igangsette arbeidet med et tverrfaglig forskningsprogram om samiske interesser i fiskeriene en parallell til SARVVIS-programmet. Det var enighet om at senteret går videre med denne ideen. Rekruttering, informasjon og institusjonssamarbeid: I tilknytning til dette temaområdet er det bl.a. tildelt støtte til rekrutterings-prosjekt: samisk ungdom. Senteret tildelte støtte til Institutt for arkeologi og Institutt for biologi for å kunne engasjere samiske ungdommer i et feltarbeid sommeren Feltarbeidet i arkeologi er et pionerarbeid om bosettings-utvikling og kulturkontakt ved kysten av Finnmark i jernalder og mellomalder, og av stor betydning for samisk historie. Feltarbeidet i biologi var et feltopphold på Svalbard i tilknytning til det pågående prosjektet Varig ustabilitet og bestandsregulering hos Svalbardrein. Målet var å øke ungdommenes interesser for realfaglige studier ved UiTø. III. FORSKNING OG UNDERVISNING 3.1 Master programme in indigenous studies Senter for samiske studier fortsatte arbeidet med å koordinere gruppen av fagpersoner fra relevante enheter ved UiTø som har planlagt det nye studietilbudet i urfolksstudier. Arbeidet resulterte i en studieplan oversendt Universitetsstyret til behandling i februar Det er lagt stor vekt på at tilbudet skal ha en tydelig profil, og tilstrekkelig fordypning i urfolksproblematikk. Studietilbudet vil inneholde emner fra enheter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det humanistiske fakultet, Det juridiske fakultet og Det medisinske fakultet. Det er søkt om 5 kvoteplasser og 5 studieplasser gjennom NORAD Fellowship Programme. Styret i Senter for samiske studier har på flere møter drøftet spørsmålet om ansvarsforhold og organisering av urfolksmasteren. Urfolksmasterprogrammet har en faglig bredde som involverer minst fire fakultet samt Universitetsmuseet. Styret har derfor påpekt at denne tverrfaglige og flerfakultære profilen gjør at programmet ikke naturlig kan sies å inngå i porteføljen til noen av de eksisterende fakultetene. På grunn av at senteret ikke er tillagt undervisning har imidlertid Det samfunnsvitenskapelige fakultet fått det overordnede ansvar for studietilbudet. Senteret vil i samarbeid med fakultetet drøfte det videre spørsmålet om ansvarsforhold og organisering av urfolksmasteren, og det forutsettes at senteret vil spille en sentral rolle i den videre utviklingen av mastertilbudet. Hjemmesider: SARVVIS-programmet for reindriftsrelatert forskning Arbeidet med SARVVIS-programmet for reindriftsrelatert forskning må ses i sammenheng med universitetets kompetansebygging innenfor det samiske og urfolksrelaterte forskningsfeltet. Som et ledd i dette arbeidet fikk programmet i 2001 tildelt en stipendiatstilling, og i 2002 ble stillingen lyst ut og ansettelsen avklart. Universitetsstyret bevilget videre kr ,- til senteret som et bidrag til å realisere målsettingene om å utvikle programmet. Programstyret er sammensatt av professor Svein Jentoft, stipendiat Ann-Gøril Johansen, stipendiat Johnny-Leo Jernsletten, professor Rolf Anker Ims og reindriftsutøver Inger Anita Smuk. side 2

3 I november 2002 innvilget Norges forskningsråd midler til et 5 årig prosjekt - Økosystem Finnmark. Ved UiTø er Institutt for Biologi, Mat. Fak. og SARVVIS-programmet involvert i prosjektet som ledes av professor Rolf Anker Ims. Prosjektet er tverrfaglig over fagaksen økologi samfunnsfag, og har til hensikt å belyse årsakene til og konsekvensene av variasjoner i reindriften i Finnmark. Seminarvirksomhet Informasjonsseminar om SARVVIS: arrangerte senteret et informasjonsseminar om etableringen av SARVVIS-programmet. På seminaret ble det redegjort for planene om videre utvikling av programmet og hvilken rolle dette kan spille i oppbyggingen av reindriftsrelatert forskning ved UiTø. SARVVIS-seminar: Mandag arrangerte SARVVIS-programmet i samarbeid med Fylkesmannen i Troms en workshop i reindriftssamisk begrepsforståelse hadde som mål: - å forklare hvordan terminologi i reindrift er oppdelt, i forhold til objektets funksjon, for eksempel hvordan ulike alders- og funksjonsgrupper av rein er inndelt, og - gi deltagerne innblikk i samiske termer for ulike deler av rein og reindriftssamfunnet. Innleggene fokuserte på følgende tema: reintaksonomi, reinbeite/snø og siidaforvaltning/sedvane. Innledere var Nicholas Tyler, UiTø, Mikkel Nils Sara, Samisk høgskole og Nils Oskal, Nordisk Samisk Institutt. Seminarrekke: startet seminarrekken Næringsutvikling og forskning i reindriften, med en forelesning av Anders Oskal om SNDs verdiskapningsprogram for reindrift. Seminarrekken er et samarbeid mellom Nordnorsk kompetansesenter Holt, Senter for samiske studier og Arktisk natur- og landbruksstudium ved Universitetet i Tromsø. Dette skal være et forum hvor utøvere og ulike fagmiljøer med interesse for næringsutvikling og forskning i reindrift kan møtes. Senteret har også utarbeidet en egen internettside om programmet, se Urfolk og globalisering Prosjektet "The Challenge of Indigenousness: Politics of Rights, Resources and Knowledge" er tildelt støtte fra Norges forskningsråd under programmet "Globalisering og Internasjonalisering." Målet er å studere fremveksten og utviklingen av "indigenousness" på et internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå. Prosjektet er treårig med en samlet budsjettramme på NOK 4,3 mill, og ledes av professor Henry Minde. Prosjektet startet opp i vårsemesteret Prosjektet arrangerte våren 2002 i samarbeid med senteret en seminarrekke med følgende tema fra globaliseringsprosjektet: Urfolk og naturressurser: Forvaltning, interesser og rettigheter. Den urfolkske utfordring: Kultur eller interesse? Perspektiver på den kulturelle og politiske framveksten av en internasjonal urfolksbevegelse. Kunnskap og selvrepresentasjoner i urfolksdiskursen. FNs Permanente Forum for urfolksspørsmål - et veiskille i internasjonal anerkjennelse av urfolks rettigheter? Fra 15. februar til 15. mai var personlig rådgiver i Kommunal- og regiondepartementet, Leif Dunfjeld, engasjert i prosjektet som gjesteforsker. Forskerne på prosjektet har i 2002 hatt flere utenlandsopphold (Guatemala, USA, Nicaragua, Australia). Bl.a. har disse vært tilstede i New York under opprettelsen av FNs permanente forum for urfolk. side 3

4 Prosjektet har også en klar rekrutteringsprofil og har innvilget flere studentstipend til hovedfagsstudenter. Prosjektet har også tilknyttet en doktorgradsstudent. Det vises for øvrig til prosjektets nettside: Strategimidler Senter for samiske studier fikk i 2002 økt det totale tildelingsbeløp fra ,- til ,- ved hjelp av Samisk strategiplan. Det kom inn i alt 28 søknader med et samlet søknadsbeløp på NOK ,-. Senteret anser strategimidlene for å være et viktig bidrag til å sikre rekrutteringen til samisk og urfolksrelatert forskning ved Universitetet i Tromsø. Tildelinge r Strategim idler Senter for s am iske studie r Forskere 24 % A nnet 20 % Hovedfag 15 % Doktorgrad 41 % Hovedfag Doktorgrad Forskere A nnet Se rapporter fra de som fikk støtte her: Forum for urfolksspørsmål i bistanden Senter for samiske studier har siden høsten 2000 fungert som sekretariat for Forum for urfolksspørsmål i bistanden. Forumet er en møteplass for representanter fra forskningsmiljøer, bistandsmiljøer og interesseorganisasjoner i Norge, samiske områder og internasjonalt, med erfaringer fra og interesse for ulike typer internasjonalt urfolksarbeid. Sekretariatsarbeidet består i å planlegge og gjennomføre årlige konferanser og seminarer, samt i å vedlikeholde hjemmesider, rapportere fra avholdte arrangementer og oppdatere epost- og adresselister. Den tredje Forum-konferansen ble avholdt 2. oktober 2002 og hadde tittelen Strategies for Development Cooperation with Indigenous Peoples. Programmet inkluderte følgende tema: Den Europeiske Union: Strategier for bistand til urfolk, og erfaringer fra EUs politikk. Fokus på norske strategier for bistand til urfolk og NORADS nye retningslinjer. Sammenligning av urfolk-til-urfolk prosjekter og øvrig urfolksbistand Aktuelle tema, oppdatering om kompetansesenteret for urfolksrettigheter Rapport fra konferansen vil foreligge i mars Hjemmesider: side 4

5 3.6. Vitenskapelige publikasjoner Regnor Jernsletten: a) The development of a Saami élite in Norden. Karppi and Eriksson (eds.): Conflict and cooperation in the North. Umeå. ISBN s. b) Samisk organisasjonsarbeid. Kap. 6 i Tveterås, Arntsen og Jernsletten: Samisk kunst- og kulturhistorie. Vett og Viten. ISBN s. Else Grete Broderstad: Noen tanker knyttet til spørsmålet om nasjonalstatenes integritet og samisk selvbestemmelse. I Diedut nr 2/2002, Samisk selvbestemmelse, red. Nils Oskal, Nordisk Samisk Institutt. Johnny Leo L. Jernsletten and Konstantin Klokov: Sustainable Reindeer Husbandry. Arctic Council Published by Centre for Sami Studies, IV. REKRUTTERINGS- OG SPRÅKTILTAK (se også punktet om Samisk strategiplan) Reisestøtteordningen: I 2002 ble det tildelt reisestøtte til et studieopphold ved Western Sydney University, Australia til en hovedfagsstudent i engelsk litteratur ved Det Humanistiske fakultet. Den andre som fikk reisestøtte var en doktorgradsstudent ved Det Juridiske fakultet som hadde et opphold ved Faculty of Law, University of Ottawa og Faculty of Law, University of British Columbia, Canada. Prosjektet hans omhandler samenes rettslige situasjon i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dessuten har styret i samarbeid med Det humanistiske fakultet tildelt et kvalifiseringsstipend til en russisk student, som ønsket å kvalifisere seg for mastergradsstudier ved Universitetet i Tromsø gjennom 10 vekttallstudier i lingvistikk, semesteremne. Ved årets slutt ble en mindre sum restmidler utlyst for å støtte reiser tilknyttet studentprosjekter i Norge. Joho Niillas stipeanda: I tillegg til den årlige tildelingen av strategimidler vedtok styret i SS 50/01 å øremerke kr ,- til Joho Niillas stipeanda som ble foreslått etablert under markeringen av Nils Jernslettens overgang til pensjonistenes rekker. Stipendet er et stimuleringstiltak for å få flere studenter på mellom- og hovedfagsnivå til å studere samisk språk. På styremøte ble det vedtatt å dele ut to stipender à kr til Trond Are Anti og Lena Kappfjell. Samisk språkarbeid ved Universitetet i Tromsø: Språkkonsulentens oppgaver består blant annet av oversetting av diverse materiell for senteret. Språkkonsulenten har også ansvaret for senterets samiske hjemmesider. Språkkonsulenten er videre en viktig ressursperson for avdelingene ved sentraladministrasjonen når det gjelder samisk språk, blant annet ved oversetting av informasjonsmateriell, studiemateriell og stillingsannonser. Senterstyret går i SS 18/02 inn for at Romssa universitehta i tillegg til Universitetet i Tromsø blir det formelle offentlige navnet på universitetet. Dette må ses i sammenheng med at Universitetet i Tromsø høsten 2002 begynte gjennomgangen av universitetets grafiske profil. Det samiske navnet Romssa universitehta må sikres som en integrert del av universitetets nye grafiske profil. I denne sammenheng kan det nevnes at det nye studentkortet for Universitetet i Tromsø er både på samisk, norsk og engelsk, og det samiske navnet Romssa universitehta er trykt på kortet. side 5

6 I et notat av fra senteret til Universitetsdirektøren om bruken av samisk språk ved Universitetet i Tromsø, redegjøres det for senterets arbeid med Samisk strategiplan, handlingsprogrammet og språkkonsulentens arbeid som ledd i videreføringen av arbeidet med å fremme samisk språkbruk ved universitetet. Ved hjelp av strategiplanen og det tilhørende handlingsprogrammet er det etablert samisk begynneropplæring ved Samisk institutt, Hum.fak. I notatet har senteret pekt på at i tilknytning til dette undervisningstilbudet bør permisjonsordningen for vitenskapelig ansatte som har behov for å lære seg samisk revideres og videreføres. V. UTTALELSER UTARBEIDET AV SENTER FOR SAMISKE STUDIER PÅ VEGNE AV UNIVERSITETET I TROMSØ 5.1 Utredning om samisk opplæring utenfor forvaltningsområdet for samisk språk Våren 2000 igangsatte Sametinget et utredningsarbeid om samisk opplæring utenfor forvaltningsområder for samisk språk. UiTø konsentrerte sine kommentarer til noen av utvalgets vurderinger og forslag i kapittel 14, og understreket bl.a. behovet for motivering og veiledning for skoleeiere, skoleledere og lærere med sikte på en styrket kunnskapsformidling om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Universitetets innspill berørte forutsetninger for samiskopplæring, samiske førskolebarn, tiltak angående praktisk undervisning og IKTsatningen i undervisningen og rekrutteringen til lærerutdanningen. I tillegg ble det pekt på noen av universitetets tiltak bl.a. begynneropplæring i samisk som vil være av betydning for en styrket samiskopplæring utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. 5.2 Uttalelse vedrørende mordet på Francisco Valle I et brev fra rektor i mai 2002 til den nicaraguanske ambassaden, til FNs høykommissær for menneskerettigheter og til den norske ambassaden i Nicaragua, er det med sorg Universitetet har mottatt nyheter om det tragiske mordet på Francisco Valle som var gift med dr. Maria Luisa Acosta. Acosta samarbeider med det samiske og urfolksrelaterte forskermiljøet ved Universitetet i Tromsø. I brevet uttrykker man dyp sympati for familien. Man frykter at mordet har sammenheng med Acostas arbeid med å sikre urfolksrettigheter i Nicaragua, og forventer at myndighetene i Nicaragua iverksetter en sterkest mulig innsats i etterforskningen av mordet på Francisco Valle. 5.3 St. meld. nr 34 ( ) Kvalitetsreformen om høyere samisk utdanning og forskning Universitetet i Tromsø er tilfreds med at stortingsmeldingen om høyere samisk forskning og utdanning er lagt fram. Meldingen vil bedre kunne legge til rette for en helhetlig kunnskapspolitikk innenfor området samisk og urfolksrelatert forskning og utdanning. Meldingen vektlegger nødvendigheten av samarbeid mellom forsknings- og utdanningsinstitusjonene. Universitetet i Tromsø vil understreke betydningen av et bredt samarbeid, og vi vil gjennom vår egen satsning på dette forskningsfeltet bidra til å bygge ut forskningssamarbeidet. For universitetet er det viktig å styrke samarbeidet mellom de samiske forsknings- og utdanningsinstitusjonene og andre institusjoner som befatter seg med samisk og urfolksrelatert tematikk. Det er derfor positivt at regjeringen legger vekt på at samarbeidet mellom utdannings- og forskningsutførende institusjoner skal styrkes. Ved hjelp av de tiltak som er foreslått i meldingen vil samisk forskning og utdanning styrkes. Universitetet i Tromsø vil ivareta forpliktelsene som følger med et overordnet ansvar for dette brede forsknings- og utdanningsfeltet. side 6

7 5.4 St. meld. nr. 55 ( ) Om samepolitikken og St. meld. nr. 33 ( ) Tilleggsmelding til St. meld. nr. 55 ( ) Om samepolitikken I sammenheng med prinsippmeldingen om norsk samepolitikk, har universitetet uttalt seg som en viktig kunnskapspolitisk aktør, og kommet med innspill som kan styrke kunnskapsgrunnlaget for politiske beslutninger. For Universitetet i Tromsø er det viktig at man gjennom forskningsformidling og undervisning kan viderebringe kunnskap og informasjon om samiske og urfolksforhold til en norsk allmennhet. Innenfor alle sektorer i samfunnet er det behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om urfolksforhold og om samisk kultur og samfunnsliv. I uttalelsen er det under de ulike deltemaene pekt på en del områder der universitetet ser et behov for økt forskning for å skaffe fram et bedre kunnskapsgrunnlag for senere beslutninger. 5.5 Samisk tegnsett og IT Høringsuttalelsen tar for seg to elementer - tegnsett og tastatur. Universitetet i Tromsø tilrår at dokumentet til høring blir brukt som referanse i det pågående arbeidet med samisk standardisering, men at Samisk parlamenterisk råd i samarbeid med de nordiske standardiseringsorganene (NTS og dets søsterorganisasjoner) og samisk språkråd legger til rette for å utarbeide et mer hensiktsmessig og dekkende dokument enn det som nå er ute til høring. Slik dokumentet nå står er det ikke i stand til å fylle behovet det er satt til å dekke. 5.6 "Framtidig tilknytningsform for de samiske videregående skolene" - høringsuttalelse fra Universitetet i Tromsø. En arbeidsgruppe nedsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet har vurdert den fremtidige tilknytningsformer for statens samiske videregående skoler i Finnmark: Samisk videregående skole i Karasjok og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Universitetet i Tromsø har i sin høring valgt å spesielt kommentere forhold som har betydning for samisk forskning og høyere utdanning. Det gjelder spesielt forhold knyttet til rekruttering av samisk ungdom til høyere utdanning. I denne forbindelse vises det til både iverksatte og planlagte rekrutteringstiltak ved UiTø. Universitetets prosesser bl.a. knyttet til SARVVISprogrammet, og Arktisk naturbruk og landbruk, gjør det naturlig å også anse samisk videregående skole og reindriftsskole og Universitetet i Tromsø som framtidige samarbeidspartnere. UiTø slutter seg til arbeidsgruppens utgangspunkt om at en samisk videregående skole må etableres, drives og utvikles på samiske premisser. Arbeidsgruppen anbefaler at de to samiske videregående skolene i framtida knyttes til Sametinget. Universitetet slutter seg til arbeidsgruppens syn. 5.7 Høringsuttalelse: Rettslig vern mot etnisk diskriminering Lovutvalget leverte sin innstilling i juni I henhold til mandatet skulle utvalget utrede forslag til et styrket rettslig vern mot etnisk diskriminering. Utvalget har også hatt som oppdrag å vurdere hvordan FNs rasediskrimineringskonvensjon kan innarbeides i norsk rett. Utvalget foreslår at det rettslige vernet blir styrket gjennom en lov mot etnisk diskriminering. Det foreslås også endringer i visse andre lover, derunder i menneskerettsloven med sikte på å inkorporere FN's rasediskrimineringskonvensjon i norsk rett. I sin uttalelse berører Senter for samiske studier de forhold som har relevans for den samiske befolkningen i Norge. Senteret har merket seg at utvalget har avgrenset sitt arbeid tematisk mot samerettsutvalgets utredningsarbeid. Utvalget foreslår blant annet et generelt forbud mot å diskriminere på grunnlag av etnisitet. Det foreslås å innføre en aktivitetsplikt for offentlige myndigheter og for arbeidsgivere i både privat og offentlig virksomhet for å fremme likestilling og unngå etnisk diskriminering. Aktivitetsplikt foreslås også for arbeidslivets organisasjoner. I tillegg foreslås rasediskrimineringskonvensjonen inkorporert i norsk rett ved endring av menneskerettsloven. Senteret stiller seg positiv til utvalgets forslag. Utvalget foreslår opprettet et tilsynsorgan, side 7

8 Diskrimineringstilsynet, og en klagenemnd, Klagenemnda for etnisk diskriminering, for å håndheve loven. I tillegg foreslås opprettet Kompetansesenter for etnisk likestilling for dokumentasjon om etnisk diskriminering, påvirknings- og holdningsskapende arbeid, veiledning og kunnskapsformidling. Utvalget foreslår at det nåværende Senter mot etnisk diskriminering, SMED, organiseres til å bli et slikt kompetansesenter. Senteret finner utvalgets forslag hensiktsmessig for å ivareta håndhevelsen av loven samt til å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser i forhold til urfolk og øvrige grupper. VI. STØRRE KONFERANSER OG SEMINARER 6.1 Samenes selvbestemmelsesrett som urfolk Samerettsgruppa ved Det juridiske fakultet og Senter for samiske studier arrangerte en nordisk konferanse om samenes selvbestemmelsesrett som urfolk i tidsrommet 28. februar - 1. mars Til sammen deltok omtrent 200 personer på konferansen. Det ble tolket mellom skandinavisk, samisk og engelsk. Norges forskningsråd, Kommunal- og regionaldepartementet og Justisdepartementet bidro med økonomisk støtte til konferansearrangementet. I tillegg har NorFA bidratt med støtte til oppstarten og oppbyggingen av et juridisk forskernettverk. Tromsø kommune ved ordføreren bidro dessuten med en mottakelse for deltakere i forkant av konferansens festmiddag. Konferansen satte fokus på selvbestemmelsesrett og landrettigheter. Utviklingstrekk i internasjonal rett, samiske sedvaner i domstolene, hensynet til samisk kultur i arealforvaltningen, samisk rettspleie og selvbestemmelsesretten som en individuell, gruppe eller kollektiv rett, var blant de tema som ble behandlet. Blant innlederne var professor Martin Scheinin som er medlem av Menneskerettighetskomiteen og høyesterettsdommer Magnus Matningsdal som var førstvoterende i Selbu-saken. Stipendiat Ann-Gøril Johansen, Jur.fak., hadde det overordnede faglige ansvar for konferansen. I september 2002 utgav senteret en konferanserapport Samenes selvbestemmelsesrett som urfolk Indigenous Politics: Aspects of Power and Democracy I tidsrommet oktober 2002 arrangerte Senter for samiske studier sammen med den norske Makt- og demokratiutredningen en internasjonal konferanse om endrede betingelser for makt og demokrati som ledd i utviklingen av en samisk offentlighet. Fokuset ble satt på formaliseringen av en samisk offentlighet og utviklingen av et samisk politisk system som berører de fleste samfunnsområder. Denne utviklingen er også en del av en bredere internasjonal prosess hvor urfolk i varierende grad og med utgangspunkt i ulike løsninger er gitt anledning til å utvikle egne politiske organer og delta i overordnede politiske fora. Blant foredragsholderne på konferansen var den internasjonale eksperten Madam Erica-Irene Daes, leder for FNs permanente urfolksforum Ole Henrik Magga, professor James Anaya, professor Douglas Sanders og sametingspresidentene Sven-Roald Nystø, Pekka Aikio og Lars Anders Bær. Førsteamanuensis Bjørn Bjerkli, SV-fak. og professor Per Selle, Makt- og demokratiutredningen, hadde det overordnede faglige ansvar for konferansen. Troms fylkeskommune ved fylkesordføreren bidro med en mottakelse for deltakere i forkant av konferansens festmiddag. Det ble tolket mellom skandinavisk, samisk og engelsk. Norges forskningsråd, Kommunal- og regionaldepartementet, Utenriksdepartementet, Makt- og demokratiutredningen, Den kanadiske ambassade i Norge og Universitetet i Tromsø bidro med økonomisk støtte til konferansearrangementet. side 8

9 6.3 Kunstfaglig seminar I forbindelse med markeringen av Iver Jåks sin 70 års dag, arrangerte Senter for samiske studier og Institutt for kunsthistorie ved Universitetet i Tromsø i samarbeid med Nord Norsk Kunstmuseum, et kunstfaglig seminar med fokus på Jåks som samtidskunstner i en samisk, norsk og internasjonal kontekst. Seminaret ble finansiert av Samisk kulturfond, Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Tromsø og Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø. Seminaret inngikk i en større markering i 2002 av Iver Jåks. Utfyllende informasjon om disse markeringene finns på: VII. ANDRE MØTER, SEMINARER, FORMIDLING OG KONTAKT 7.1 Møter og seminarer : Nettverksmøtet i Alta vedrørende arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om samisk forskning. Studiedirektør ved UiTø Ingrid Bergslid Salvesen og administrativ leder ved senteret Else Grete Broderstad representerte Universitetet i Tromsø : Møte med den rådgivende komiteen i Europarådet vedrørende rammekonvensjon for nasjonale minoriteter. Else Grete Broderstad, førsteamanuensis ved SV-fak. Bjørn Bjerkli og amanuensis ved senteret Regnor Jernsletten representerte det samiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Tromsø : Australsk besøk ved UiTø av Hon. Mr Philip Ruddock, MP, Minister of Immigration and Multicultural and Indigenous Affairs, Mrs Heather Ruddock, His Excellency Dr. Malcolm Leader (den australske ambassadøren) og Mrs Faye Leader, Mr. Peter Templeton, Senior Advisor to the Minister, Mr. William Farmer, Secretary of the Ministry. I anledning dette besøket arrangerte senteret et møte med universitetsledelsen og et program for å informere den australske ministeren om samiske forhold og utviklingen innen samisk politikk : Forskningsetisk seminar i Tromsø: samisk forskning og forskningsetikk i regi av Norges forskningsråd : Senterets språkkonsulent Berit Merete Nystad deltok på konferanse om samiske tegn i IT-sammenheng i forvaltningen. Konferansen ble arrangert i Oslo av Norsk Teknologisenter og Kommunal- og regionaldepartementet : Førstekonsulent ved senteret Elisabeth Sandersen deltok på konferanse i Brüssel: "Speaking Out: Indigenous Views of Development and the Implementation of the EU Policy on Indigenous Peoples." : Møte med den kanadiske ambassadøren i Norge, for senteret møtte styreleder Bård A. Berg og nestleder ved administrasjonen Per K. Hætta : Møte med Görel Oscarsson vedrørende samisk forskning og utdanning ved Universitetet i Umeå side 9

10 : Universitetet i Tromsø fulgte Sametingets plenumsbehandlingen av St. meld nr 34 om samisk forskning, rektor Jarle Aarbakke, Bård A. Berg, studentrepresentantene Anja Skjelnes og Sigbjørn Skåden og Else Grete Broderstad representerte UiTø : Åpen høring i Stortingets Utdannings- og forskningskomite om St. meld nr 34 - samisk forskning. Rektor Jarle Aarbakke, Bård A. Berg, Anja Skjelnes og professor Nils Jernsletten representerte UiTø : Møte med statssekretær Anders J. H. Eira i Kommunal- og regionaldepartementet : Møte mellom SARVVIS-programstyret og NRLs leder Aslak J. Eira : Møte med Samerådet i Kiruna: Elisabeth Sandersen og nestleder ved senterets administrasjon Siri Johnsen møtte for senteret og informerte om Forum for urfolk i bistanden : Åpen høring i kommunalkomiteen om St.meld. nr. 55 ( ) Om samepolitikken og St.meld. nr. 33 ( ) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 55 ( ) Om samepolitikken. Rektor Jarle Aarbakke, Henry Minde, Ann-Gøril Johansen og Else Grete Broderstad representerte UiTø : Møte med United Nations Development Programme (UNDP)/Oslo Governance Centre, Elisabeth Sandersen deltok på møtet : Møte i Karasjok med representant for Giellagas Instituttet, Oulu Universitet, Finland angående WIGE (World Indigenous Graduate Exchange), en utveksling mellom Universitetene i Oulu (og Tromsø og Umeå), og University of Newcastle, Newcastle, New South Wales, Australia og University of Kansas, Lawrence, Kansas, USA. Elisabeth Sandersen deltok på møtet : Troms fylkeskommunes samekonferanse i Manndalen, førstekonsulent Terje Lilleeng og Elisabeth Sandersen representerte senteret og hadde innlegg på konferansen. (informasjon om senterets stipendordninger, og studietilbud ved UiTø som kan være spesielt relevante for samiske studenter, blant annet samisk begynneropplæring og urfolksmasteren). 7.2 Formidling Faglige foredrag: - Regnor Jernsletten: : Om Elsa Laula Renberg på Samefolkets dag - Else Grete Broderstad: : Urfolkspolitisk innflytelse i en ny europeisk kontekst. Foredrag på den internasjonale konferansen: Indigenous Politics: Aspects of Power and Democracy arrangert av Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø i samarbeid med Den norske makt- og demokratiutredningen. - Johnny L. Jernsletten: : Presentasjon av prosjektet Sustainable Reindeer Husbandry på ministermøte i Arktisk Råd i Rovaniemi. Senter for samiske studier deltok med følgende arrangement under forskningsdagene 2002: "SARVVIS - Grabukk eller et seriøst forskningsprosjekt? - Et lysbildeforedrag om den sirkumpolare reindriften", ved Johnny-Leo L. Jernsletten, Senter for samiske studier. side 10

11 Rapporten fra Forum for urfolksspørsmål i bistanden 2001 er ferdigstilt og presenterer erfaringer fra Sør-Afrika, Guatemala, Nicaragua, fra norske NGO er (Working Group for Indigenous Minorities/Botswana, The Kuru Development Trust/Botswana, The!Xun and Khwe Trust/Sør Afrika, FADCANIC/Nicaragua, Samerådet, Kirkens nødhjelp og SAIH), samt erfaringer fra universitetssamarbeid og norske strategier i utviklingssamarbeidet. All relevant informasjon fra både senteret og andre sendes kontinuerlig ut på senterets elektroniske infoliste. Til sammen er nærmere 300 personer tilknyttet denne lista. Senteret har satt et sterkere fokus på strategisk informasjonsarbeid av hensyn både til arbeidet med oppfølgingen av Samisk strategiplan og planene om å videreutvikle senteret til et internasjonalt urfolkssenter. Store deler av aktivitetene ved senteret er i dag knyttet til ulike former for informasjonsarbeid, blant annet diverse tiltak vedrørende studentrekruttering og ulike konferanse-, seminar- og temakveldarrangementer. Senteret legger mye arbeid i seminar- og konferanseplanlegging. I juni 2002 forandret senteret den grafiske profilen på hjemmesidene. For å få ett bedre overblikk over bruken av nettsidene har vi analysert loggene fra Disse viser at senteret hadde individuelle besøkende (nettotrafikk), dette blir gjennomsnittelig 98 nye besøkende hver dag. Bruttotrafikken (inkluderer alle daglige besøk) oversteg treff i Loggen viser også markante topper i trafikken rundt konferansearrangement og hjemmesidene er blitt ett viktig verktøy i den praktiske gjennomføringa av våre arrangement. De fleste nettsidene foreligger på samisk, norsk og engelsk. Senteret ligger langt fremme i å vise samisk tegnsett på internett. Hjemmesidene er dermed senterets viktigste kommunikasjonsredskap. 7.3 Kontakt med miljø utenfor Universitetet i Tromsø Internasjonal kontakt Senteret har i 2002 fortsatt samarbeidet med Universitetet i Oulu v/internasjonalt kontor og Samisk Institutt. Ved utgangen av 2002 var programmet WIGE (World Indigenous Graduate Exchange) etablert. Dette er en satsning på et utvekslingssamarbeid med University of Newcastle, Newcastle, New South Wales, Australia og University of Kansas, Lawrence, Kansas, USA. Senteret har for øvrig en kontinuerlig kontakt med forskere og studenter ved utenlandske universiteter og andre type forskningsinstitusjoner. Denne kontakten opprettes både gjennom besøk ved UiTø og ved direkte henvendelser og forespørsler til senteret. Lokale og regionale kontakter arrangerte senteret første seminardag i seminarrekken Samiske forhold og Troms fylkeskommune. Senteret er faglig ansvarlig og praktisk arrangør for seminarrekken som spesielt er utarbeidet for ansatte i Troms fylkeskommune. De øvrige seminardagene arrangeres i I forbindelse med markeringen av Iver Jåks 70-års dag høsten 2002, samarbeidet flere miljø ved UiTø (Senter for samiske studier, UB, Institutt for kunsthistorie, Tromsø museum og Unni Grøneng) og utenfor universitetet (Nord Norsk Kunstmuseum og Bjarne Eilertsen) for å markere 70 års dagen til Iver Jåks. Senteret koordinerte arbeidet som innbefattet utstillinger, seminar, festskrift og nettsiden. Opprettelse av domstol i Indre Finnmark: Universitetet i Tromsø samarbeider med Tana kommune om å etablere et samisk juridisk terminologiprosjekt som skal utvikle juridisk terminologi på nordsamisk innenfor rettsområder som rettskildelære, forvaltningsrett, side 11

12 alminnelig strafferett, prosessrett, helse- og sosialrett, samerett, reindriftsrett og folkerett. Styremedlem Erling Ravna representerer senteret i styringsgruppa. I den åpne høringen i kommunalkomiteen om prinsippmeldingen om norsk samepolitikk understreket UiTø nødvendigheten av at prosjektet sikres finansiering. VIII. EKSTERNE PROSJEKTER Senter for samiske studier har hatt følgende eksterne prosjekter i 2002: "Forum for urfolksspørsmål i bistanden." Prosjektleder Elisabeth Sandersen. Støttet av NORAD, prosjektet søkes videreført i 2003, se også punkt 3.5. "Sustainable Reindeer Husbandry". Prosjektleder Johnny-Leo Jernsletten. Støttet av Utenriksdepartementet og Landbruksdepartementet, sluttført i Senteret deltok også som medarrangør under konferansen "Reindeer Husbandry in a Circumpolar Perspective", April 26-27, Kautokeino. Survey of Living Conditions in the Arctic: Levekårsundersøkelsen Survey of Living Conditions in the Arctic; Inuit, Saami, and the Indigenous Peoples of Chukotka (SLICA), er iverksatt etter initiativ fra Hjemmestyret på Grønland og Grønland Statistik. Prosjektet er et internasjonalt prosjekt som skal lede fram til en komparativ studie av levekårene til urfolk bosatt i det sirkumpolare området. Undersøkelsen ledes av et internasjonalt styre og har i tillegg prosjektledere med ansvar for hvert enkelt område. Senteret har påtatt seg arbeidsgiveransvaret for prosjektets sekretær som skal gjennomføre den norske delen av SLICA. Sametinget nye forutsetninger for demokrati og makt (Maktutredningen), prosjektleder Bjørn Bjerkli. Prosjektet ble støttet av Kommunal- og regionaldepartementet og Norges forskningsråd. Se punkt 6.2. IX. SPESIELLE OMRÅDER Æresdoktor I samarbeid med Det juridiske fakultet foreslo senteret i januar 2002 at Universitetet i Tromsø skulle utnevne professor Erica-Irene Daes som æresdoktor ved universitetet. Daes er en høyt respektert akademiker, diplomat og FN-ekspert som har viet store deler av sitt yrkesaktive liv til å fremme grunnleggende friheter og menneskerettigheter. Et særlig hensyn som ligger til grunn for forslaget er professor Daes innsats i FNs arbeidsgruppe for urfolksrettigheter (Working Group on Indigenous Populations) siden I perioden var hun ordfører for denne arbeidsgruppen. Daes har ledet arbeidsgruppens vanskelige og ofte politisk sensitive arbeid med en fast hånd og med stor faglig dyktighet og integritet, og er høyt respektert i det akademiske miljøet, og blant regjeringer og urfolk. Arbeidet med de nye lokalene i Teorifagbygget og den samiske kulturdelen Senteret har i 2002 fortsatt samarbeidet med plandirektør Unni Grøneng og arkitektene som er tilknyttet prosjektet Teorifagbygget. Senterets huskomite i 2002 har bestått av Bård A. Berg, Else Grete Broderstad, Siri Johnsen, Johnny Leo Jernsletten og Nils Jernsletten. side 12

13 X. STYRETS SAMMENSETNING I 2002 OG SENTERETS ADMINISTRASJON Styreleder: Bård A. Berg, førsteamanuensis ved SV-fakultetet. Nestleder: Erling Ravna, professor ved Mat.nat fakultetet. Styremedlemmer: Bjørnar Olsen, professor, SV-fak., Siri Broch Johansen, prosjektmedarbeider, TMU, Ann-Gøril Johansen, stipendiat, Jur.fak. og Sigbjørn Skåden, studentrepresentant. Eira Söderholm, førsteamanuensis, Hum.fak s representant har ikke kunnet møte i Hennes vara førsteamanuensis Geir Grenersen møtte som styremedlem i vårsemesteret, men har i høstsemesteret hatt forskningsfri. I perioden har Else Grete Broderstad vært administrativ leder ved senteret. Johnny-Leo L. Jernsletten hadde permisjon fra stillingen fram til , men sa opp sin stilling høsten 2002, og stillingen ble dermed utlyst. Sentret har i tillegg en studieveilderstilling, en samisk språkkonsulentstilling, en amanuensisstilling i samisk historie og en økonomikonsulent i 50% stilling. Språkkonsulenten hadde utdanningspermisjon i perioden Høsten 2002 ble det videre bestemt at en reinforskerstilling tilknyttes senteret i første omgang som en prøveordning på ett år. Dessuten har senteret engasjert en førstekonsulent i full stilling med særlig ansvar for økonomiforvaltningen av eksterne prosjekter, og en førstekonsulent i 50% stilling, samt en konsulent med oppgaver knyttet til prepress, grafisk formgivning og web-design i full stilling ved hjelp av dekningsbidrag og midler fra Aetat. I tillegg inngår prosjektlederne på "Forum for urfolksspørsmål i bistanden," "Sustainable Reindeer Husbandry" og "SLICA" i senterets stab. side 13