SENTER FOR SAMISKE STUDIER 2001

Transkript

1 15 ÅRSMELDING: SENTER FOR SAMISKE STUDIER 2001 I. INNLEDNING Senter for samiske studiers overordnede målsetninger er å bidra til økt forskning og undervisning om samiske forhold, styrke rekrutteringen til slik forskning, stimulere til tverrfaglig samarbeid på dette området og bidra til å samordne undervisning og forskning om samiske forhold ved Universitetet i Tromsø. Sentret skal videre drive informasjon og fremme kontakt nasjonalt og internasjonalt vedrørende samiske forhold. Universitetet i Tromsø er et internasjonalt tyngdepunkt når det gjelder studier av samiske spørsmål og urfolk- og minoritetsspørsmål. Universitetet har et klart nasjonalt ansvar for samisk og urfolksrelatert forskning, undervisning og formidling. Samisk forskning er derfor et prioritert område for universitetet. II. SAMISK STRATEGIPLAN Samisk strategiplan gir føringer på det videre arbeid med å styrke Universitetet i Tromsø som et nasjonalt og internasjonalt tyngdepunkt innenfor universitetssektoren når det gjelder studier av urfolks- og minoritetsspørsmål og samiske spørsmål spesielt. Som en oppfølging av Samisk strategiplan sendte Universitetsdirektøren på grunnlag av Universitetsstyrets vedtak (S ), en søknad om ekstraordinær bevilgning til flere departementer. Et avslag på søknaden foreligger og Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet svarer at søknaden fra Universitetet i Tromsø vil bli vurdert i lys av en egen stortingsmelding om samisk høyere utdanning og forskning. Som et grunnlag for søknaden utarbeidet senteret i samarbeid

2 16 med studiedirektøren handlingsprogram for og finansiering av Samisk strategiplan der de foreslåtte tiltakene i Samisk strategiplan er strukturert i tre overordnede temaområder: a) styrking av samisk språk, b) styrking av rammevilkår for forskning og undervisning c) rekruttering, informasjon og institusjonssamarbeid. Handlingsprogrammet fungerer som en konkretisering og strukturering av strategiplanen, og er et viktig instrument i arbeidet med å realisere de ulike tiltakene. I brev av fra senteret til institutt og enheter ved UiTø redegjøres det for senterets arbeid med oppfølgingen av strategiplanen. Det bes om at de enheter som er inne i en prosess med å gjennomgå eller utarbeide forskningsstrategier ved egen enhet, ser på muligheten for å innarbeide relevante problemstillinger knyttet til samisk og urfolksrelatert forskning og undervisning. Senteret vil følge opp dette ved å utarbeide en oppdatert oversikt over omfang av pågående og planlagt samisk og urfolksrelatert forskning og undervisning. Universitetsstyret har videre i vedtak (S ) bevilget 1 mill kr årlig i 5 år til gjennomføring av tiltakene i Handlingsprogrammet, og stilt midlene til disposisjon for senteret som skal prioritere mellom tiltakene i planen. Det legges vekt på at begynneropplæring i samisk prioriteres, og tiltaket kan ses på som en videreføring av universitetets Handlingsplan for samisk språk som gjaldt for perioden Egen evaluering av handlingsplanen for samisk språk ble foretatt vinteren 2001 og behandlet av senterstyret i sak SS 16/01. III. FORSKNING OG UNDERVISNING 3.1 Etablering av en urfolksmaster Senter for samiske studier har i 2001 intensivert arbeidet med etablering av en master i urfolksstudier, og senterstyret har ved flere anledninger behandlet saken (SS 17/01, 29/01, 34/01). En urfolksmaster vil inngå som en viktig komponent i arbeidet med å videreutvikle universitetet til et internasjonalt tyngdepunkt både når det gjelder studier av samiske spørsmål og urfolkog minoritetsspørsmål, samt å realisere Universitetsstyrets styringssignal til Senter for samiske studier om å opprette et senter for urfolksstudier ved universitetet. Arbeidet med urfolksmasteren vil framskyndes på grunn av både økende etterspørsel, arbeidet med ny gradsstruktur generelt og koplingen til andre aktuelle mastertilbud. Senteret har nedsatt en faggruppe 1 for urfolksmasterarbeidet bestående av vitenskapelig ansatte ved UiTø. 3.2 SARVVIS-programmet I forbindelse med søknadsprosessen for Senter for fremragende forskning utarbeidet Samisk senter en søknad som fokuserte på problemstillinger knyttet opp mot temaene rein, ressurser og rettigheter, som ble sendt Norges forskningsråd innen fristen 4. april Søknadsarbeidet ble ledet av professor Bjørnar Olsen og professor Svein Jentoft. Selv om SFF-søknaden ikke nådde opp i konkurransen til andre søknadsrunde, anser senteret det som viktig å bygge videre på det arbeid som ble gjort i tilknytning til søknaden SARVVIS - Arctic Research Centre on Reindeer Husbandry and Resource Management. Senteret har derfor vurdert flere muligheter for å realisere målsettingene om å utvikle et SARVVISprogram for reindriftsrelatert forskning. Disse initiativene har bakgrunn i den 1 Faggruppa består av Bjørnar Olsen, Jens Revold, Ann Gøril Johansen, Bjørn Bjerkli og Johanna Ijäs.

3 17 utarbeidede søknaden, men må ses uavhengig av den forutgående søknadsprosessen. Som et første ledd i dette arbeidet har senteret bedt om at en stipendiatstilling tildelt over revidert nasjonalbudsjett 2001 øremerkes reindriftsrelatert forskning jf. SS 48/01, et forslag universitetsstyret fulgte opp i S Universitetsstyret har dessuten bevilget kr ,- til senteret som et bidrag til å realisere målsettingene om å utvikle et SARVVIS-program. Senteret har videre i desember 2001 søkt Reindriftens Utviklingsfond om to stipendiatstillinger. Etter forespørsel fra Universitetsdirektøren har senteret utarbeidet en oversikt over rein- og reindriftsrelatert forskning og undervisning ved Universitetet i Tromsø, som ble lagt til grunn for behandling i Universitetsstyret. Rapporten Kartlegging av rein- og reindriftsrelatert forskning og undervisning ved Universitetet i Tromsø er sendt Forskningsavdelingen og vil oppdateres etter hvert som ny informasjon foreligger. I forbindelse med oppsigelsen av en rammeavtale mellom reindriftsadmi nistrasjonen og Universitetet i Tromsø om to eksternt finansierte førsteamanuensisstil linger i reinforskning, uttrykte senterstyret i SS 09/01 sin bekymring for at disse to reinforskerstillinger skulle opphøre. 3.3 Urfolksnettverket Urfolksnettverket har vært finansiert av Norges Forskningsråd i 4 år, og 19. september 2001 ble nettverket avsluttet med et evalueringsseminar ved Universitetet i Tromsø. På seminaret presenterte kjernegruppene en oversikt over iverksatte tiltak og faglige problemstillinger. Nettverket har for øvrig bestått av følgende kjernegrupper: Kolasamisk språk, Samisk språk i samfunnet, Samisk språkteknologi, Selvbestemmel sesbestrebelser, politisk organisering og institusjonsbygging, Skoleforskning, Forskning på tros-, livssyn og verdispørsmål, Reindriftssamfunnet og Sedvanemessig arealbruk og rettigheter. Seminaret uttrykte et klart ønske om å videreføre samarbeidet i Urfolksnettverket. I tillegg ble det uttrykt ønske om at det overordna nettverkssamarbeidet videreføres. Det var enighet om at Nordisk Samisk Institutt peker seg ut som koordineringsenhet. Dermed vil det nordiske perspektivet i sterkere grad synliggjøres, og det kan tilrettelegges for et bredere nordisk samisk forskningssamarbeid. Fra NSIs side ble det imidlertid understreket at hvis NSI skal påta seg denne koordinerings- og sekretariatsfunksjonen, er det nødvendig med ekstern finansiering, noe styringsgruppen 2 i Urfolksnettverket er innforstått med. I etterkant av evalueringsseminaret, arrangerte urfolksnettverket i samarbeid med Samisk institutt ved Humanistisk fakultet et forskningssymposium for samisk språk og litteratur ( ). Formålet var å gi forskere og doktorgradsstudenter mulighet til å presentere egne forskningsprosjekter, samt å gi en oversikt over den samiske språk- og litteratursituasjonen innenfor norsk, svensk og finsk forskning og utdanning. Dette var en videreføring av et lignende symposium arrangert på midten av 1990-tallet av Nordisk Samisk Institutt og Samisk høgskole. Samisk senter har hatt sekretariatsfunksjonene fram til nettverkets avslutning, men har i 2001 ikke hatt midler til disse funksjonene. Senteret har utarbeidet to nyhetsbrev både på samisk og norsk. Det vises til egen evaluering av Urfolksnettverket. 3.4 Strategimidler I likhet med tidligere år har Senter for samiske studier prioritert strategimidlene til bruk for hovedfags- og forskningsprosjekter. 2 Styringsgruppen har i perioden september 2000-september 2001 bestått av Kjell Kemi, Samisk høgskole, Ándde Sara, Nordisk Samisk Institutt og Bård A. Berg, Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø.

4 18 Senter for samiske studier hadde i 2001 kr ,- i strategimidler til fordeling. Det kom inn 37 søknader med et samlet søknadsbeløp på NOK ,-. Senteret har aldri tidligere fått inn så mange søknader, noe som illustrerer behovet for denne type strategimidler. 3.5 Forum for urfolksspørsmål i bistanden arrangerte senteret den andre konferansen i regi av forum for urfolkspørsmål i bistanden. Tema for konferansen var Indigenous Peoples and Competence Building. Konferansen debatterte barrierer og muligheter for urfolk i forskjellige utdanningssystemer. Det ble videre fokusert på mulighetene for styrket samarbeid mellom nord og sør når det gjelder utdanning for urfolk. I tillegg til interessante forelesere og tematikker fra det sørlige Afrika og Mellom-Amerika var det bred representasjon fra samiske og norske forsknings- og bistandsmiljøer. I tillegg deltok representanter for andre samiske institusjoner. I tillegg til å arrangere forumsmøter har prosjektet omfattet oppbygging og konsolidering av nettverk mellom relevante miljøer i Norge og i ulike samarbeidsland, og informasjons- og forskningsformidling, blant annet gjennom epostlister og websider. Sekretariat og rådsmedlemmer har det siste året knyttet kontakter med relevante personer og institusjoner i det sørlige Afrika, Mellom-Amerika og Asia/Kina. Senteret oppsøkes jevnlig av delegasjoner fra en rekke land og urfolksgrupper, og slike kontakter benyttes av forumet både som utgangspunkt for konferanser/invitasjoner, og som basis for ny kunnskap/informasjon om situasjonen til urfolk i ulike deler av verden. Forumet søkes videreført i 2002 og nytt styre 3 ble oppnevnt under styresak 55/ Urfolk og globalisering I 2001 fikk prosjektet The Challenge of Indigenousness: Politics of Rights, Resources and Knowledge tildelt støtte fra Norges forskningsråd under programmet Globalisering og Internasjonalisering. Prosjektet administreres av Samisk senter, og ledes av professor Henry Minde. Målet med dette prosjektet er å studere fremveksten og utviklingen av indigenousness på et internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå. Prosjektet er treårig med en samlet budsjettramme på kr 4,3 mill. Hoveddelen starter opp i år I begynnelsen av november 2001 utlyste prosjektet en doktorgradsstipendiatstilling og noen hovedfagsstipend. Det er i etterkant foretatt tildeling av både doktorgradsstipendet og 4 hovedfagsstipend. 3.7 Arctic University samarbeidet I Arctic University samarbeidet har senteret i 2001 konsentrert sin innsats til å gjelde arbeidet med en Bachelor of Circumpolar Studies. Her har senteret bidratt med vesentlige innspill i prosessen, og oppnevnt styreleder og historiker Bård A. Berg som representant i arbeidsgruppa for Bachelor of Circumpolar Studies. Bård A. Berg er også universitetets representant i Rådet for University of the Arctic, og er samtidig sekretær for Rådet. 3.8 Mellomstilling i samisk historie Amanuensis Regnor Jernsletten har i 2001 vært fast lærer ved det tverrfaglige semesteremnet i samisk kulturkunnskap som U-VETT tilbyr. Han forbereder en publikasjon fra en sosialhistorisk undersøkelse i et fleretnisk samfunn i Øst-Finnmark på og 1800-tallet. 3 Forumsstyret består av Sidsel Saugestad, SV-fak (leder), Henry Minde, SV-fak, Kristin Jernsletten, Hum.fak, Leif Halonen (Samerådet), Georg Henriksen, Universitetet i Bergen og Hans Petter

5 19 IV. REKRUTTERINGS- OG SPRÅK- TILTAK Senter for samiske studier arrangerte Samisk fagdag 5. oktober 2001 i Hiet, Hovedgården. Tema for årets fagdag var Hvordan skrive en hovedfagsoppgave?. Målgruppen var studenter som skal begynne, eller som nylig har begynt på hovedfag. Toril Iversen som gikk opp til hovedfagseksamen i sosialantropologi våren 2001 og hovedfagsstudent Sunna Pentha ved Institutt for biologi, delte sine opplevelser og erfaringer med de frammøtte. Senteret fikk positive tilbakemeldinger på opplegget fra de frammøtte. Som et motiveringstiltak har senterstyret i SS 50/01 vedtatt å øremerke et studentstipend på kr årlig til studier av samisk språk. Stipendet kalles Joho Niillas stipeanda, og ble foreslått etablert under markeringen av Nils Jernslettens overgang til pensjonistenes rekker. Stipendet deles ut første gang i 2002 til studenter på mellom- og hovedfagsnivå. Senteret har også i 2001 støttet deltakelse for samisk ungdom i et feltarbeid på Svalbard som gikk ut på telling og klassifisering av rein, samt undersøkelser av reinkadaver i Adventdalen. Tiltaket er et ledd i å motivere samisk ungdom til universitetsstudier. Dette vil skje gjennom en tilrettelegging der samisk ungdom kan delta på ulike typer feltarbeid som skjer av i regi av Universitetet i Tromsø. I sammenheng med gjennomføringen av tiltakene i Samisk strategiplan, vil prosjektet utvikles slik at de fagmiljøene som har feltarbeid inviteres til å tilby feltarbeid for samisk ungdom mot at kostnadene for oppholdet finansieres ved hjelp av særskilte midler. Språkkonsulentens oppgaver består for det meste av oversetting av diverse materiell for senteret. Språkkonsulenten har også ansvaret for senterets samiske hjemmesider. Samisk senter ønsker å heve samiskspråklig kompetanse ved enheten, og språkkonsulenten har igangsatt intern språkopplæring av de ansatte ved senteret. Språkkonsulenten er videre en viktig ressursperson for avdelingene ved sentraladministrasjonen når det gjelder samisk språk, blant annet ved oversetting av informasjonsmateriell, studiemateriell og stillingsannonser. Språkkonsulenten har høsten 2001 samarbeidet med RiTøs samiske avdeling angående samisk skiltterminologi ved UiTø og RiTø. Samisk institutt ved UiTø har bistått med sin kompetanse i dette arbeidet. Forslag er sendt til Sametingets språkavdeling for godkjenning. V. UTTALELSER 5.1 Behov og grunnlag for en Nordisk samekonvensjon Senteret utarbeidet utkast til høringsuttalelse som ble behandlet av Universitetsstyret i S Uttalelsen fra Universitetet i Tromsø kan oppsummeres i følgende hovedpunkter: - Det er behov for en nordisk samekonvensjon som kan bidra til en harmonisering av statlig politikk overfor samene som ett folk. Men det må ikke medføre at samene i en stat taper rettigheter som allerede er anerkjent i nasjonal lovgivning i en eller flere stater. - En samekonvensjon må være en konvensjon med samene, og samenes urfolksstatus må fastslås i en nordisk samekonvensjon. - En avklaring og definering av konvensjonstema må skje av partene selv. Universitetet peker likevel på at samisk selv- og medbestemmelse, samt samisk språk

6 20 og undervisning, forskning og utdanning framstår som sentrale tema. Blant annet heter det at samarbeid om samiske språk- og undervisningstiltak som i dag vanskeliggjøres av ulik praksis når det gjelder finansiering, administrative forhold og regelverk, må styrkes enten i form av avtaler eller i en konvensjonssammenheng. Dette gjelder også samarbeid om samisk høyere utdanning og forskning over landegrensene. Et nordisk samarbeid om samisk forskerutdanning vil bidra til å tilrettelegge et helhetlig tilbud som gir brede kunnskaper om samisk språk, kultur og samfunn. 5.2 Sametingets reindriftsplan I senterets høringsuttalelse vedrørende Sametingets reindriftsplan ble det påpekt at høyere utdanning i sterkere grad må vektlegges, og at rekruttering av studenter med reindriftssamisk bakgrunn må stå sentralt. Når det gjelder rekruttering foreslås det at det arbeides for at Norges forskningsråd kan gi støtte til samisk forskning innenfor naturvitenskap. Det pekes videre på at det må vies større oppmerksomhet til flerfaglige forskningsprosjekter, blant annet må landskapsforståelse, sosiokulturelle endringer i reindriften og endringer i reindriftens rammevilkår vies større oppmerksomhet, samtidig som eksisterende kunnskapsbygging om biologiske forhold og næringsutvikling forsterkes. 5.3 Handlingsplan for det sørsamiske området I senterets høringsuttalelse på Sametingets handlingsplan for det sørsamiske området, har man konsentrert oppmerksomheten mot de deler av planen som omhandler høyere utdanning og forskning. Når det gjelder eksisterende tiltak, har senteret oversatt rekrutteringsbrosjyren også til sørsamisk. Samisk institutt har utarbeidet studieplan for en sørsamisk variant av samisk mellomfagstillegg. Tilbud om sørsamisk mellomfagstillegg ble for første gang gitt høstsemesteret Imidlertid mangler det litteratur på sørsamisk og senteret foreslår derfor at økt produksjon av litteratur på sørsamisk må stimuleres. Dessuten må det arbeides for på lengere sikt å realisere planene om et studietilbud i sørsamisk språk på hovedfagsnivå. Universitetet bidrar til kompetanseøkning ved sin forskning på sørsamiske forhold. I dag forskes det på sørsamisk tematikk innen flere fagområder ved universitetet, men denne innsatsen må styrkes. 5.4 Handlingsplan for samisk språk og kulturkompetanse for Troms fylkeskommune Senteret støtter Troms fylkeskommunes målsettinger når det gjelder å heve samisk språk og kulturkompetanse, og gir sin tilslutning til ambisjonsnivået man har lagt seg på for å ivareta kravene i Samelovens språkregler. De foreslåtte tiltakene er svært konkrete, noe som gjør iverksettingen av planen mer håndgripelig. Senteret påpeker også at en tilstrekkelig ressurstilgang vil være viktig for å lykkes med gjennomføringen av tiltakene. Når det gjelder fylkeskommunens egen kompetanseoppbygging, viser senteret til at de ulike studietilbud ved universitetet vil være et viktig bidrag når det gjelder samisk språk- og kulturkompetanse. 5.5 Vedtekter for kompetansesenteret for urfolksrettigheter I senterets høringsuttalelse (styresak SS 56/01) heter det blant annet at Universitetet i Tromsø finner Kommunal- og regionaldepartementets forslag 2 Kompetansesenterets virksomhet, klargjørende for virksomheten senteret skal

7 21 utøve, men at spørsmålet om utvidelse av senterets virksomhetsområde må vurderes med grunnlag i den kompetanse senteret etter hvert opparbeider seg. Det understrekes at kompetansesenteret i Kautokeino vil være et viktig supplement til eksisterende institusjoner for å øke kunnskapen og forståelsen for urfolksrettigheter og samiske rettigheter. Universitetet i Tromsø ønsker å bidra aktivt i å støtte senteret i en slik virksomhet. Hensynet til urfolks rett til deltakelse i beslutningsprosesser, tilsier at i oppnevnelsen av kompetansesenterets styre bør Regjeringen og Sametinget være likeverdige parter. Universitetet i Tromsø anser det som naturlig at Sametinget og Kongen i Statsråd oppnevner styremedlemmer og varamedlemmer til kompetansesenteret for urfolksrettigheter. Utnevnelsen må skje med utgangspunkt i innhentede forslag fra Universitetet i Tromsø, Nordisk Samisk Institutt, Samisk Høgskole og Institutt for menneskerettigheter. Senterets uttalelse ble sendt Universitetsdirektøren som grunnlag for universitetets uttalelse. VI. MØTER, SEMINARER, FORMID- LING OG KONTAKT 6.1 Møter og seminarer : Møte med ny norsk ambassadør i USA, Knut Vollebæk, for senteret møtte Else Grete Broderstad og Henry Minde : Gjesteforelesning v/professor Russel Barsh, New York University School of Law, Can Indigenous peoples reform the United Nations? Future possibilities in the light of past experience, arr.: Samisk senter og Institutt for historie : Johnny Leo Jernsletten deltok på seminar om Canadian- Norwegian Arctic Co-operation : Videokonferanse om opprettingen av menneskerettighetss enteret i Kautokeino, som medlem i urfolksnettverkets styringsgruppe og som nettverkets sekretær møtte henholdsvis Bård A. Berg og Else Grete Broderstad : Besøk av master- og PhDstudenter opprinnelig fra Botswana som i regi av NUFU-programmet besøkte UiTø : Besøk av Tuomas Magga og Riitta Kataja fra Oulu universitet : Møte med Samenet : Møte med professor Zhao Xiong president ved Yunnan Institute of the Nationalities og Mr Huang, (YIN), Kina. Instituttet har et spesielt ansvar for studenter fra minoritetsgrupper i Kina, og tildeler hvert år omtrent 40 stipend. Dette stipendet kalles Kong Haralds V stipend og ble stiftet av Kong Harald og dronning Sonja under deres besøk i Kina i : Elisabeth Sandersen representerte senteret på seminar on indigenous food and health rights. Organisert av International Project on the Right to Food in Development (IPRFD), Sted: Norwegian Institute of Human Rights : Anne Silja Turi fra Drag skole har praksisuke ved senteret.

8 : Besøk av en delegasjon kinesiske jurister, møte med Samisk senter og Juridisk fakultet : Monika A. Olsen deltok for senteret på den 2. verdenskongressen for reindriftsfolk Finland i regi av World Reindeer Herders Association : Bård A. Berg representerte senteret på Sørsamisk kulturseminar på Harran, Nord-Trøndelag : Deltakelse på Sommer- Melbu. Foredrag under bolken Miljø og dagligliv i Barentsregionen v/bård A. Berg: Reindriften - en hoggestabbe for media? og Dikka Storm: Inne ute ute inne Samisk kunnskapsformidling samisk fortids innvirkning på samisk nåtid : Bård A. Berg deltok på et møte med styret og administrasjonen for Sitji jarnge/samisk kultursenter i Hattfjelldal : Internseminar for styret og administrasjonen på Sommarøya. Tema: Samisk strategiplan, videreutvikling av senteret og den nye gradsstrukturen : Evalueringsseminar, urfolksnettverket : Forsknings- og veiledningssymposium i samisk språk og litteratur, Tromsø, arrangør: urfolksnettverket : Møte i regi av Samisk senter: Debatt mellom rektorkandidatene om samisk forskning ved UiTø : Senteret arrangerte Åpen dag i Gammen, tema: Sanking og bruk av nord-norske urter ved Tom Lien, Nordnes i Gáivuotna/Kåfjord, utstilling og salg av nordnorske urter. Arrangementet som ble holdt i forbindelse med forskningsdagene 2001, var svært godt besøkt : Senteret arrangerte Samisk fagdag, se pkt IV : Terje Lilleeng møtte i vennskapsforeningen Tromsø- Quetzaltenango : Møte med det biologiske reinforsker miljøet, informasjon om kartlegging av reindriftsrelatert forskning v/terje Lilleeng : Markering av Nils Jernslettens overgang til pensjonist. Som en felles gave fra Samisk senter og Hum.fak fikk Nils en joik som var laget og ble fremført av Ivvár Niillas - Nils I. Porsanger fra Tana. Senteret har videre avsatt midler til et studentstipend for samisk språk, jf. pkt IV : Møte hos Norske Reindriftssamers Landsforbund, tema: forskning og forskningsformidling, fra senteret møtte: Bård A. Berg, Else Grete Broderstad og Terje Lilleeng : Terje Lilleeng representerte senteret på årsmøtet til Samisk studentforening : Dikka Storm representerte senteret på seminar om samisk helseforskning i Karasjok. Storm

9 23 er også oppnevnt som medlem i styret i Sámi dearvvašvuođadutkamiid guovddaš / Senter for samisk helseforskning : Besøk av kanadisk delegasjon - Paul Chartrand, Alan Cairns and Marilyn Whitaker, senteret arrangerte en rundebordskonferanse der de besøkende og representanter for det samiske forskningsmiljøet ved UiTø fikk utveksle informasjon om urfolksforskning og konkrete forskningsprosjekter : Else Grete Broderstad deltok på universitetsseminar om prosjektet Venner for livet : Forumskonferanse, se pkt III, Forum for urfolkspørsmål i bistanden : Terje Lilleeng og Elisabeth Sandersen representerte senteret på seminar Maya competence buidling : Møte i Oulu, en person fra urfolksmaster-faggruppa og tre fra senteret reiste til Universitetet i Oulu, Finland for å diskutere et mulig samarbeid/ utveksling mellom Universitetene i Umeå, Tromsø, Oulu, og to universiteter i USA og Australia : Senteret tilrettela for møtet i Gammen mellom Sametinget og Dalai Lama, tilstede fra senteret: Siri Johnsen og Terje Lilleeng. DIEHTORÁIDU - ny faglig seminarrekke ved Senter for samiske studier: : Vineeta Hoon: Changing Gender Roles in Pastoral Societies: A comparative Study of the Sami Reindeer Herders and Himalayan Bhotiyas : Trond Trosterud: Kan datamaskiner lære samisk grammatikk? Ja : Johnny-Leo Jernsletten: Presentasjon av Arktisk Råd programmet Sustainable Reindeer Husbandry : Henry Minde m.fl: Presentasjon av Urfolksprosjektet innenfor NFR programmet Globalisering og internasjonalisering: The Challenge of Indigenousness: Politics of Rights, Resources and Knowledge 6.2 Formidling I 2001 er et nytt nummer i senterets skriftserie utgitt: nr 10 Porsánggu lávlagat. Mearrásámi lávlunárbevierru ja olmmoslaš reaškinkulturvra. Det må poengteres at nr 10 er den første samiskspråklige utgivelsen i serien. Rapporten fra Forum for urfolksspørsmål i bistanden 2000 ble ferdigstilt og presenterte noen av de spesielle utfordringene knyttet til urfolksbistand og andre typer internasjonalt urfolksarbeid. Det ble satt fokus på urfolkssatsningen i FN og EU, og på erfaringer fra etablerte nettverk og ulike typer urfolksprosjekter. I regi av Urfolksnettverket ble det i 2001 utgitt 2 nyhetsbrev.

10 24 All relevant informasjon fra både senteret og andre sendes kontinuerlig ut på senterets elektroniske infoliste. Til sammen er rundt 210 personer tilknyttet denne lista. Senteret har satt et sterkere fokus på strategisk informasjonsarbeid av hensyn både til arbeidet med oppfølgingen av Samisk strategiplan og planene om å videreutvikle senteret til et internasjonalt urfolkssenter jf. SS 44/01. Store deler av aktivitetene ved senteret er i dag knyttet til ulike former for informasjonsarbeid, blant annet diverse tiltak vedrørende studentrekruttering og ulike konferanse-, seminar- og temakveldarrangementer. Senteret legger mye arbeid i seminar- og konferanseplanlegging. Høsten 2001 har det vært arbeidet med konferansen samisk selvbestemmelse som arrangeres og den internasjonale ma ktutredningskonferansen som arrangeres Senterets administrasjon arbeider med å oppdatere og fornye egne hjemmesider som vil bli mer fokusert. Senteret har videre gjort et nytt opptrykk av en enkelt presentasjonsbrosjyre med en versjon samisk/norsk (spesielt rettet mot studenter) og en versjon engelsk/russisk (rettet mot et mer allment publikum). Senteret har gjennom hele året møtt både norske og utenlandske journalister som ønsker informasjon om samisk og urfolksrelaterte forhold. 6.3 Kontakt med miljø utenfor Universitetet i Tromsø Internasjonal kontakt Senteret har etablert et samarbeid med Universitetet i Oulu v/ Internasjonalt kontor og Samisk Institutt hvor det arbeides med Internationalization of Sámi Studies og en satsning på et utvekslingssamarbeid med University of Newcastle, Newcastle, New South Wales, Australia og University of Kansas, Lawrence, Kansas, USA. Senteret har for øvrig en kontinuerlig kontakt med forskere og studenter ved utenlandske universiteter og andre type forskningsinstitusjoner. Denne kontakten opprettes både gjennom besøk ved UiTø og ved direkte henvendelser og forespørsler til senteret. Lokale og regionale kontakter I tilknytning til utenlandske besøk og konferansedeltakelse ved universitetet, har senteret lagt til rette for ekskursjoner til Manndalen for å få et innblikk i et sjøsamisk lokalsamfunn. Ája Samisk senter i Manndalen har tilrettelagt for slike besøk. Denne type ekskursjoner er nyttig for andre urfolksrepresentanter fordi de får en mulighet til å danne seg et komparativt bilde av samiske og egne lokalsamfunn. I forbindelse med markeringen av Iver Jåks 70-års dag høsten 2002, har flere miljø ved UiTø (Senter for samiske studier, UB, Institutt for kunsthistorie, Tromsø museum og Unni Grøneng) og utenfor universitetet (Nord Norsk Kunstmuseum og Bjarne Eilersten) gått sammen for å markere 70 års dagen til Iver Jåks. Senter for samiske studier ivaretar koordineringen av arbeidet. Det planlegges blant annet utstillinger, seminar og festskrift. Tana kommune har invitert senteret til å delta i prosjektet Samisk juridisk terminologi. Senteret stiller seg positiv til initiativet fra Tana kommune om å etablere et samisk juridisk

11 25 terminologiprosjekt som skal utvikle juridisk terminologi på nordsamisk innenfor noen sentrale rettsområder som rettskildelære, forvaltningsrett, alminnelig strafferett, prosessrett, helseog sosialrett, samerett, reindriftsrett og folkerett. Behovet er aktualisert gjennom den nylig vedtatte opprettelsen av indre Finnmark tingrett, som skal bidra til å ivareta rettssikkerheten for befolkningen i indre Finnmark. Styremedlem Erling Ravna vil representere senteret i styringsgruppa. VII. EKSTERNE PROSJEKTER Senter for samiske studier har hatt følgende eksterne prosjekter i 2001: Forum for urfolksspørsmål i bistanden. Prosjektleder Elisabeth Sandersen. Støttet av NORAD, prosjektet søkes videreført i 2002, se også punkt III. Sustainable Reindeer Husbandry. Prosjektleder Johnny-Leo Jernsletten. Støttet av Utenriksdepartementet og Landbruksdepartementet, sluttføres i Urfolksnettverket, et samarbeid mellom Samisk høgskole, Nordisk Samiske Institutt og Universitetet i Tromsø. Ole Henrik Magga har vært forskningsleder. Prosjektet som i 2001 ble støttet av Norges forskningsråd, ble avsluttet i september 2001, jf III. Sametinget nye forutsetninger for demokrati og makt (Maktutredningen), prosjektleder Bjørn Bjerkli. Prosjektet støttes av Kommunal- og regional departementet og Norges forskningsråd. Det ble avholdt et arbeidsseminar som grunnlag for en større internasjonal konferanse planlagt gjennomført i Prosjektet videreføres dermed i Undersøkelse om holdninger til samer og samiske rettigheter, prosjektleder Bård A. Berg, støttet av Kommunal- og regional departementet. Prosjektet ble avsluttet i VIII. SPESIELLE OMRÅDER Senteret har i gjennom høstsemesteret 2001 hatt flere møter med plandirektør Unni Grøneng og arkitektene som er koplet på prosjektet Teorifagbygget. Senterets huskomite består nå av Bård A. Berg, Else Grete Broderstad, Siri Johnsen, Johnny Leo Jernsletten og Nils Jernsletten. På møtene har man drøftet både den samiske kulturdelen og kontorlokalene i bygg nr 2. For begge delene er tegningene klare og man drøfter konkrete behov for de ulike rommene. I denne sammenheng har senterstyret påpekt sammenhengen mellom den pågående kompetanseoppbyggingen innenfor samisk og urfolksrelatert forskning og undervisning og de fysiske rammebetingelsene (jf. SS 51/01). Det påpekes at det er nødvendig for senteret å kunne disponere kontorer til gjesteforskere og eksterne prosjekter, et behov som forsterkes av senterets ambisjoner om å utvikle seg til et internasjonalt forskningssenter ved at forskere rekruttert nasjonalt og internasjonalt knyttes til senteret gjennom åremålsstillinger. Senterstyret ser det som viktig at de planlagte kontorlokalene for senteret i bygg nr 2 Teorifagbygget, muliggjør en større satsning på samisk og urfolksrelatert forskning og undervisning. Senterets planer

12 26 og ambisjoner gjør at kontorbehovene i 2003/2004 vil være langt større enn tilfellet er på nåværende tidspunkt. I planleggingen av kontorlokalene kan derfor ikke det arealet som senteret i dag disponeres legges til grunn. Styret understreker at universitetet nå har en unik mulighet til å sikre de fysiske rammebetingelse for den ønskede satsningen på samisk og urfolksrelatert forskning. i samisk historie og en økonomikonsulent i 50% stilling. Dessuten har senteret engasjert en førstekonsulent i 50% stilling og en konsulent med oppgaver knyttet til pre-press, grafisk formgivning og web-design i full stilling ved hjelp av dekningsbidrag og midler fra Aetat. I tillegg inngår prosjektlederne på Forum for urfolksspørsmål i bistanden og Sustainable Reindeer Husbandry i senterets stab. IX. STYRETS SAMMENSETNING I 2001 OG SENTERETS ADMINISTRASJON Styreleder: Bård A. Berg, Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Nestleder: Monica A. Olsen, Det medisinske fakultet (forskningsfri fra høsten 2001). Styremedlemmer: Dikka Storm, Tromsø Museum, (nestleder fra og med ). Erling Ravna, Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet, (forskningsfri våren 2001, styremedlem høsten 2001). Anders Klemetsen, Norges fiskerihøgskole, (styremedlem i Ravnas fravær). Bjørnar Olsen, Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Johanna Ijäs, Det humanistiske fakultet. Ann-Gøril Johansen, Det juridiske fakultet (styremedlem i Monica A. Olsens fravær). Silje Muotka, studentrepresentant. Fra har Else Grete Broderstad vært administrativ leder ved senteret. Johnny-Leo L. Jernsletten har permisjon fra stillingen fram til Sentret har i tillegg en studieveilderstilling, en samisk språkkonsulentstilling, en amanuensisstilling