FRAMTIDIG SELSKAPSFORM JUNI 2011

Transkript

1 FRAMTIDIG SELSKAPSFORM JUNI 2011

2 INNHOLD 1 Innledning og sammendrag Mandat, vedtak og prosess Styrets vurderinger av fremtidig selskapsform Mandat fra representantskapet Formål og behandlingsprosess Utviklingen av IVAR fram til Etableringen av IVAR eierkommunenes visjoner og mål Viktige beslutninger og milepeler fram til Vann - verdens viktigste næringsmiddel Det er behov for mer vann i IVAR regionen Avløpsrensing og avfallsbehandling Avløpsrensing: Bærekraftige løsninger krever kompetanse Avfallsbehandling: Et komplett tilbud Fra avfall til ressurs IVAR framtidige utvikling Mandat fra eierne Mål og strategi Utfordringer og muligheter IVAR besitter stor VAR-kompetanse og har naturlige fortrinn Krav til dynamikk og samhandling Framtidig selskapsstruktur Ulike modeller for framtidig organisering Modell 1 fortsette som i dag Modell 2 oppløse IVAR og etablere nytt aksjeselskap Modell 3 beholde IVAR IKS, virksomheten overføres til IVAR AS Valg av modell Forholdet til dagens selskapsavtale i IVAR IKS Styringsorganer og eierstyring Vedtekter i IVAR AS Forholdet til selvkostregelverket Konsesjoner fra offentlige myndigheter Skattemessige konsekvenser Ny lov om kommunale vann- og avløpsanlegg Lov om offentlige anskaffelser Forholdet til de ansatte Kostnader forbundet med ny organisasjonsmodell Styrets anbefaling til eiere og representantskap Vedlegg 1: Utkast til vedtekter i IVAR AS

3 1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG IVAR IKS forsyner sine eierkommuner med rent vann, renser avløpsvann og behandler og gjenvinner avfall. IVAR har ved utgangen av 2010 bokførte investeringer i anlegg og utstyr for til sammen ca 1 milliard kroner. IVAR-regionen har i dag nesten innbyggere og befolkningsveksten er betydelig. Statistisk Sentralbyrå sine prognoser tilsier at regionen innen 2030 vil øke med nærmere innbyggere til bortimot Det er IVAR s ansvar å dekke de nye innbyggernes behov for vann, avløpsrensing og renovasjons-tjenester. Samtidig øker kravene til vannkvalitet, rensing av avløpsvann og gjenvinning av avfall. Avfall ble tidligere vurdert som unyttig og verdiløst. I dag er det en økende bevissthet rundt de verdier avfall representerer. Renseanlegg og renovasjonsvirksomhet kan etter hvert mer sammenlignes med raffinerier og foredlingsanlegg. IVAR skal ivareta sitt ansvar som regionens hovedleverandør av vannavløps- og renovasjonstjenester. For å ivareta dette ansvar må IVAR: Gjennomføre investeringer i nye vannkilder og økt rensekapasitet for å imøtekomme behovet som følge av økt befolkning. Investeringene antas å beløpe seg til 1-2 milliarder. Gjøre større bruk av de verdier som avløp og avfall representerer og delta aktivt i relevant næringsvirksomhet som trenger IVARs kompetanse og innovasjonspotensiale. Behovet for samarbeid med andre offentlige eller privateide selskaper forventes å øke gjennom etablering av nye felleseide selskaper. Dette fordrer nye investeringer. IVAR er i dag et interkommunalt selskap (IKS). Lov om interkommunale selskaper har forbud mot at et IKS kan stille garantier i forbindelse med investeringer eller kontraktsinngåelser. Videre er det sannsynligvis ikke tillatt for et IKS å ta opp lån for å investere i andre selskaper. IVAR har ikke egne midler som kan investeres i andre selskaper og slike investeringer må derfor lånefinansieres. Mangel på investeringskapital og forbud mot å stille garantier vil kunne utgjøre et reelt hinder for IVAR s fleksibilitet og evne til å lage tilpassede produkter og tjenester for innbyggerne. Styret i IVAR IKS igangsatte i 2009 en evaluering av IVAR s fremtidige selskapsform og har fått gjennomført vurderinger av både økonomiske og juridiske forhold ved en eventuell overgang til aksjeselskap (AS). Representantskapet i IVAR behandlet saken i møte 29. april 2011 og vedtok å be styret utforme en samlet saksframstilling. I dette dokumentet utredes IVAR s fremtidige selskapsform i lys av de utfordringer selskapet må løse for å kunne ivareta sine plikter overfor eierkommunene. Styret i IVAR IKS anbefaler at IVAR s samlede virksomhet overføres til et nystiftet heleid datterselskap - IVAR AS. IVAR IKS vil etter en slik gjennomført omorganisering være eneste eier av IVAR AS og ha full kontroll over selskapet. 4 5

4 2 MANDAT, VEDTAK OG PROSESS 2.1 STYRETS VURDERINGER AV FREMTIDIG SELSKAPSFORM Styret i IVAR har siden 2009 arbeidet med spørsmålet om IVAR s selskapsform og vurdert alternativer til dagens organisering som et IKS. Styret fattet følgende vedtak 30.september 2009: 2.2 MANDAT FRA REPRESENTANTSKAPET IVAR s fremtidige selskapsform ble drøftet med eierkommunene i et eiermøte den 26. april Saken ble tatt opp til behandling i representantskapet den 29. april Styret ønsker en nærmere utredning om hvilke konsekvenser en omdannelse fra IKS til AS har for selskapet og for eierne av selskapet. Administrasjonen skal arbeide sammen med de tillitsvalgte og revisor for å tilrettelegge selskapets syn på en eventuell omdannelse. Utredningen skal presenteres for styret som vurderer en eventuell videre behandling i representantskapet. I etterkant av dette vedtaket har det blitt utarbeidet grundige konsekvensanalyser og vurderinger av økonomiske og juridiske forhold. De ansatte har deltatt aktivt i denne prosessen og gitt sitt syn i saken. Styret har hatt saken til behandling ved flere anledninger siden 2009 og har fattet slike vedtak: 27. august 2010: Styret er positive til å endre organisasjonsformen til IVAR fra IKS til AS. Styret ber administrasjonen om å utforme et grundig beslutningsgrunnlag som skal fremlegges for representantskapet. 11. februar 2011: 1. Styret er positive til utredningen som er gjort. For å få en videre god behandling ønsker styret å invitere eierne til en grundig presentasjon og drøfting av saken. 2. Etter eiermøtet går saken tilbake til styret og eventuell behandling i representantskapet. 26. april 2011: 1. Styret ser positivt på å organisere IVAR som AS, og vurderer alternativ 3 (kalt modell 2 i rapport fra Kluge) som den beste løsningen. 2. Saken fremmes for representantskapet i møtet Representantskapet fattet i dette møtet følgende vedtak: Representantskapet ser positivt på at det arbeides videre med en utredning som vurderer omdanning av IVAR IKS etter modell 3 presentert av Ernst & Young på eiermøtet Representantskapet ber styret utforme en samlet saksframstilling for behandling i kommunene. Saksutredningen må bl.a. belyse: Fordeler og ulemper ved driften av IVAR som AS i forhold til IKS, herunder hvordan et fortsatt konkurransedyktig VAR-tjeneste- tilbud (selvkosttjenestene) kan ivaretas innenfor rammene av dagens IKS-organisering. Det ønskes også utredet en videreutvikling av IVAR med eventuelle nye tjenester og produkter organisert i et eget datter- selskap (AS) utenfor rammen av selvkosttjenestene. Mulighetene for verdiskapning og videreutvikling ved IKS og AS. Eiernes innflytelse i et AS og IKS styringsorganer. Behovet for endringer i vedtekter og selskapsavtale. Eventuelle skattemessige forhold. Forholdet til innkjøpsregelverket. Forholdet mellom selvkostvirksomheten og øvrige aktiviteter. Kommunene bes om å behandle saken innen utgangen av september. 2.3 FORMÅL OG BEHANDLINGSPROSESS Dette informasjonsdokumentet har som formål å gi en samlet framstilling av spørsmålet om selskapsform, slik representantskapet vedtok i sitt møte 29. april Utredningen konkluderer med at IVAR s virksomhet anbefales overført til et nystiftet datterselskap, IVAR AS. IVAR IKS vil da bestå som selskap og det gjøres ingen endringer i selskapsavtalen for dette selskapet. En ekstern juridisk vurdering har konkludert med at det er representantskapet i IVAR IKS som beslutter en overføring av virksomheten fra IVAR IKS til IVAR AS. Dette dokumentet sendes til IVAR s eierkommuner som grunnlag for den behandling de vil ha i forkant av representantskapets endelige behandling og vedtak i saken. 6 7

5 3 UTVIKLINGEN AV IVAR FRAM TIL ETABLERINGEN AV IVAR - EIERKOMMUNENES VISJONER OG MÅL Det interkommunale samarbeidet på Nord-Jæren innen vann, og senere avløp og renovasjon, ble etablert på slutten av 1950-tallet. I begynnelsen var kun et fåtall kommuner med i samarbeidet men flere kommuner har kommet til etter hvert. I 2011 omfatter VAR samarbeidet 11 kommuner og en befolkning på innbyggere. Strand kommune kan også bli medlem i IVAR i 2011 men endelige vedtak er ikke fattet ennå. En forenklet fremstilling av IVAR s virksomhet i 2011 kan illustreres slik: I videreutviklingen av IVAR er det derfor nødvendig å erkjenne at selskapet må løse VAR-oppgaver på en trygg og effektiv måte slik at eiere og innbyggere stadig ser nytten for hver enkelt kommune ved å drive og videreutvikle dette viktige interkommunale samarbeidet. 3.2 VIKTIGE BESLUTNINGER OG MILEPELER FRAM TIL 2010 IV, ble stiftet 21. mars Bakgrunnen var erkjennelsen av at vann - forsyningen til Stavangerområdet (med daværende kommuner Stavanger, Madla og Hetland) måtte baseres på et samarbeid ut over kommune - grensene. Det nye vannverket, Langevannverket, basert på vannkilder i Gjesdal kommune, med overføringsledning til Stavanger ble åpnet i Etter hvert kom Jærkommunene med i samarbeidet: Jærledningen, basert på forsyning fra Hagavatn i Hå kommune, ble koplet til og tatt i bruk Sikre, råvann Rensing, transport og behandling av rent vann kommunal vanndistribusjon, transport av avløpsvann og avfallsinnsamling Etter hvert ble det presserende å finne gode regionale løsninger også innen renovasjon og avløpshåndtering. De gode erfaringene fra samarbeidet om å sikre godt drikkevann bidro nok sterkt til at en valgte å utvide IV sitt virkeområde til også å omfatte avfallsbehandling og avløpshåndtering. IV ble derfor til IVAR 1. oktober Arne Rettedal skrev i 1986 (i boken Fra IV til IVAR 25 år ) at Jæren er et arnested for samarbeid over kommunegrensene og han gjengir flere eksempler på dette. IVAR ble opprettet som et såkalt 27 selskap etter kommuneloven. I 1999 ble selskapet organisert etter Lov om Interkommunale selskap, den såkalte IKS-loven. Hensikten var da å gi virksomheten rammevilkår mer på linje med operativ selskapsvirksomhet for øvrig. Han skriver videre at Det ligger store oppgaver og muligheter foran oss her på Jæren. Mange av oppgavene er like og enkelte av dem kan løses gjennom samarbeid kommunene imellom. Forutsetningen for at inter - kommunalt samarbeid skal lykkes, er at kommunene, og innbyggerne i disse kommunene, - klart kan se at samarbeidet er til felles nytte. Samarbeidet avlastet også kommunene for arbeidskrevende oppgaver og han skriver følgende: Fordelene ved den samarbeidsform som ble valgt i IVAR var at kommunene ble avlastet mange praktiske oppgaver, samtidig som de hadde alle muligheter til å ta initiativ overfor selskapet. Av det som er gjengitt ovenfor må en kunne konkludere med at kommunene hadde en rasjonell tilnærming til spørsmålet om samarbeid, dvs. at de så gevinster ved å samarbeide framfor å drive denne virksomhet hver for seg. Når også evnen til og erfaringen med samarbeid var til stede var det mulig å realisere IVAR. Få, om noen, andre kommuner i Norge har lykkes i å gjennomføre et interkommunalt VAR samarbeid for en så stor befolkning som IVAR betjener. IVAR framstår i dag som en moderne, oppdatert VAR-leverandør. Selskapet har utviklet tidsmessige og kostnadseffektive løsninger innenfor forsynings - områdene. Gebyrene i regionen er blant landets laveste. Når det gjelder større satsinger kan nevnes: Nytt hovedrenseanlegg i Mekjavik Nytt vanbehandlingsanlegg på Langevann og nye hovedledinger Hogstad komponeringsanlegg Energi gjennvinningsanlegget på Forus Ny gjennvinningsstasjon på Forus Nytt basseng på Ullandhaug i Stavanger Renseanlegg Grødaland Oppgradering sanlegg biogass i Sentralrenseanlegget IVAR leverer i dag vannforsyning, avløpsrensing og avfallsbehandling til 11 eierkommuner med ca innbyggere: Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Klepp, Time, Hå, Gjesdal, Finnøy, Kvitsøy og Rennesøy. Strand kommune har søkt om medlemskap. Saken behandles p.t. i medlems kommunene. 8 9

6 3.3 VANN - VERDENS VIKTIGSTE NÆRINGSMIDDEL Vann er verdens viktigste næringsmiddel og alt liv er avhengig av vann. I Norge har vi hatt nok rent vann tilgjengelig for alle til en lav kostnad. Vi har derfor i liten grad vært oppmerksomme på hvor viktig vann er. I mange land er rent vann mangelvare. Vannmangel er ikke bare et problem i de land vi tradisjonelt har omtalt som u-land. Vannmangel er et stigende problem i mange land. Økt vannmangel skyldes blant annet økt befolkning som forbruker stadig mer vann samt klimaendringer som fører til endringer i nedbørsmønstre. Folkerike nasjoner som Kina og India opplever at deres tilgang på rent drikkevann i 30-års perioden har blitt redusert med mer enn 25% (kilde:un FAO aquastat database). I land som for eksempel Kypros har nedbøren blitt redusert i de seneste år og myndighetene har måttet rasjonere ved at vanntilførselen til abonnentene har blitt stengt på bestemte dager. Vanndirektivet er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, av både vassdrag, grunnvann og kystvann. 3.4 DET ER BEHOV FOR MER VANN I IVAR REGIONEN IVAR har i perioden økt vannleveransene med mer enn 20 %. Tidligere prognoser for utviklingen utfordres nå av SSBs nye anslag for befolkningsutvikling i regionen nye innbyggere i den kommende 20 års perioden skal sikres nok, godt og sikker tilgang på drikkevann. Illustrasjonen under viser at kapasitetsgrensen trolig nås allerede i Samtidig registreres, blant annet som følge av klimaendringene, en tydelig økning i fargetallet på råvannet. I enkelte perioder er det av den grunn behov for forbedringer når det gjelder farge, lukt og smak. Det gjennomføres derfor en omfattende forsøksvirksomhet for å optimalisere vannbehandlingen ved Langevatn både med tanke på kapasitet og prosess/kvalitet. Konklusjonene i dette prosjektet, sammen med behovet for å utvide forsyningskapasiteten, vil medføre store investeringer og stille de største krav til faglig kompetanse og finansiell gjennomføringsevne. Det forventes et investeringsbehov på 1 milliard kroner i ny vannkilde og økt behandlingskapasitet. Det er all grunn til å anta at oppmerksomheten rundt nok rent vann blir stadig større i årene fremover. Det må forventes økt forskningsinnsats for å utvikle nye vannkilder og for å fremskaffe ny teknologi for blant annet rensing

7 4 AVLØPSRENSING OG AVFALLSBEHANDLING 4.1 AVLØPSRENSING: BÆREKRAFTIGE LØSNINGER KREVER KOMPETANSE Sentralrenseanlegget i Mekjarvik har fungert i 20 år og må oppgraderes for å møte den økte belastningen og dagens krav til renseeffekt. Kapasiteten planlegges økt fra personekvivalenter (pe) til pe og renseprosessen legges om til biologisk rensing. I alt utredes 14 ulike prosesstekniske løsninger med tanke på å finne en god løsning for våre forhold, ikke minst med tanke på plassutnyttelse. Anlegget ligger innbygd i fjell og utvidelse krever i seg selv store investeringer. 4.3 FRA AVFALL TIL RESSURS En viktig utfordring ligger nå i å utnytte mulighetene til verdiskaping i den samlede virksomheten, blant annet ved å bidra til at kommersielt interessante nedstrømsløsninger blir fulgt opp. Viktige eksempler på dette er: Produksjon og omsetning av biogass: Ved sentralrenseanlegget produseres ca 30GWh biogass i slambehandlingen. Biogassen oppgraders nå i eget anlegg og distribueres via Lyse sitt gassnett. Det forligger planer for å utvide produksjonen til 60 GWh ved å tilrettelegge mottak av eksternslam og bioavfall fra storhusholdning og fiskeindustri. Kostnadseffektive løsninger er en sentral målsetting for IVAR. Selskapet bygger og opererer en rekke renseanlegg spesielt tilpasset utslipp fra befolkning og næringsliv i hele regionen. Valget av renseprosess må tilpasses avløpsvannets sammensetning og de lokale resipientforholdene. Renseanlegget på Grødaland er et godt eksempel. Anlegget er utviklet spesielt for å håndtere belastningen fra konsentrasjonen av næringsmiddelindustri i området. Høy faglig prosesskompetanse og god utnytting av den samlede kapasiteten i anleggene gir grunnlag for kostnadseffektiv drift, gode miljømessige løsninger og lave gebyrer. 4.2 AVFALLSBEHANDLING: ET KOMPLETT TILBUD Avfallsmengdene i Norge har økt med over 30 % siden 1995 (kilde:ssb). Avfall har tradisjonelt vært betraktet som unyttig og verdiløst. Kostnadene som næringsliv og husholdinger må dekke til avfallsbehandling øker på grunn av økte avfallsmengder men også grunnet økte krav til rensing, behandling og gjenvinning. IVAR har et komplett system for mottak og behandling av avfall. Kompost - eringsanlegget på Hogstad og energigjenvinningsanlegget på Forus er i full drift. Energigjenvinningsanlegget utvides nå til kapasitet tonn i året for å dekke regionens behov etter nedleggingen av Sele avfallsplass. De bemannede gjenvinningsstasjonene på Forus og Sele er en stor suksess og har vært i drift i flere år. Alle kommunene opererer hentesystemer med egne dunker for restavfall, papir og organisk, i tillegg har flere innført egen innhenting av plast. Gjenvinningsandelen for husholdningsavfall er oppe i nesten 90 %. IVAR vurderer muligheten for å øke andelen som går til materialgjenvinning gjennom å etablere eget sorteringsanlegg for restavfallet. Videre planlegges anlegg for produksjon av biogass på Grødaland i Hå kommune. Anlegget er tenkt basert på slamproduksjon fra renseanleggene på Jæren og mottak av våtorganisk avfall fra husholdningene. Det kan også utvides enkelt i et potensielt marked for prosessering av husdyrgjødsel. Som produsent av biogass er IVAR interessert i at markedet utvikles videre for å oppnå god lønnsomhet. Viktige bruksområder er: Buss, ferjer og diverse transport. Jordforbedring og gjødselproduksjon: Bioresten fra slambehandlingen og gassproduksjonen utgjør en viktig del av verdikjeden. Det arbeides nå med å kommersialisere et gjødselprodukt basert på dette gjennom å etablere en gjødselfabrikk i IVAR-regi. Gjenvinning av næringsstoffer: Gjenvinning av nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) i bioresten og returstrømmene er en mulighet som vurderes ved sentralrenseanlegget. Nitrogen og Kalium er viktige råstoffer i gjødsel - produksjon. Fosfor er i ferd med å bli en global mangelvare og det forventes prisutvikling deretter. Energiproduksjon fra restavfall: Avfall som ikke materialgjenvinnes utnyttes til energiproduksjon ved forbrenningsanlegget på Forus. Anlegget bygges nå ut til dobbel kapasitet, ca tonn / år. Sortering og materialgjenvinning: 54 % av husholdningsavfallet går til materialgjenvinning. Fraksjonene forhandles og omsettes i det åpne markedet. For å øke materialgjenvinningen vurderer en nå å etablere et sorteringsanlegg for restavfallet

8 5 IVAR FRAMTIDIGE UTVIKLING 5.1 MANDAT FRA EIERNE De 11 IVAR-kommunene representerer ett bo- og arbeidsmarked område. I et så tett befolket og integrert område er det store gevinst muligheter ved å kunne samarbeide. Eierkommunene ser gevinstene ved samarbeidet og våren 2006 gjorde de følgende vedtak: Disse målene gir sterke føringer for den videre utvikling av IVAR og tilkjennegir et ønske om å være et selskap som kontinuerlig videreutvikles. Som redegjort for i dette dokumentet er oppgavene mange og krevende. Økte VAR behov, økte myndighetskrav og nye gevinstmuligheter vil i årene fremover fordre nye store investeringer og økt behov for kompetanse. Det regionale samarbeidet innen Vann og Avløp skal videreutvikles. IVAR er det naturlige instrument for videreutviklingen. Den videre utviklingen bør skje i regi av de styrende organ i IVAR. Motivet er: Videreutvikling av framtidsrettede regionale fellesløsninger Fortsatt effektivisering Utvikling av et sterkt kompetansemiljø. 5.2 MÅL OG STRATEGI Dette tydelige mandatet fra eierne representerer et viktig fundament for den videre utvikling av selskapet. IVAR s framtidige mål og strategier har vært drøftet og behandlet i alle IVAR s styrende organer. Resultatet fra disse prosessene kan sammenfattes slik: IVAR skal: utvikle og utvide tjenesteleveransene i regionen. være garantist for utvikling, kvalitet og miljø. ha en prisutvikling lavere enn KPI. være en sterk merkevare med et godt omdømme. være en aktiv medspiller for regional utvikling. være en attraktiv og utfordrende arbeidsplass basert på kompetanse. være basert på sunne etiske prinsipper. være i fremste rekke når det gjelder HMS. 5.3 UTFORDRINGER OG MULIGHETER IVAR- regionen er en sterk vekstregion og Statistisk Sentralbyrå har utarbeidet en prognose for framtidig befolkningsutvikling. Prognosen tilsier at befolkningen vil øke med over 30 % til nærmere innbyggere innen Dette innebærer at det må skaffes betydelig mer vann bare på grunn av økt befolkning. Hvis man samtidig tar inn over seg regionens rivende næringsutvikling og nye krav fra regler og forskrifter, så som vanndirektivet, avløpsdirektivet og avfallsdirektivet, er det på høy tid å tilpasse løsninger for forsynings- og behandlingskapasitet til disse realitetene. Nye vannkilder må fases inn, vannbehandlingen bygges ut og transportnettet forsterkes. Videre må Sentralrenseanlegget bygges om til biologisk rensing, rensekapasiteten på Jær-anleggene utvides og sluttbehandlingsanlegg for slam og avfall skal bygges. Renseanlegg og sluttbehandlingsanlegg blir mer enn tidligere fabrikker eller raffineringsanlegg. Råstoffet er slam og avfall og sluttproduktene er kommersielt høyverdige produkter som elektrisitet, fjernvarme, biogass, fullgjødsel og jordprodukter. Restavfall bli i tillegg råstoff til nye produkter fra utsortert materiale. Disse er som oftest handelsvarer i et internasjonalt marked, slik som plast, glass, papir, papp og metaller. IVAR må ha en organisasjon tilpasset disse realitetene. En fellesnevner for disse utfordringene er at de medfører betydelige økte investeringer. IVAR har i dag en gjeld til banker og kredittinstitusjoner på Befolkningsutviking i IVAR regionen (kilde SSB) 14 15

9 ca 1 milliard kroner. Det må forventes nye investeringer som antas å kunne beløpe seg til 1-2 milliarder i de nærmeste 5 år. Innenfor behandling av avfall kan det være naturlig å gjennomføre invester inger sammen med andre selskaper på samme måte som IVAR i dag er deleier i Forus Energigjenvinning. IVAR s fremtidige investeringer styres av følgende hovedforhold: 1.Økte behov for vann og avløp 2.Innfri myndighetspålagte krav til for eksempel rensing 3.Utnytte kommersielle muligheter på områder hvor IVAR har kompetanse og naturlige fortrinn Når det gjelder pkt 1 og 2 er det naturlig å legge til grunn at IVAR i hovedsak gjennomfører slike investeringer på egen hånd, dvs. uten samarbeid med andre selskaper. Når det gjelder å utnytte kommersielle muligheter så vil det på en del av disse områdene kunne være alternative måter å løse utfordringene på. IVAR kan velge å holde seg helt utenfor ulike former for material- og energigjenvinning forutsatt at de innfrir lovpålagte oppgaver. IVAR kan også velge å engasjere seg aktivt fordi selskapet mener å ha kompetanse og naturlige fortrinn til å gjennomføre slike prosjekter. Det vil i alle prosjekter være en grunnleggende forutsetning om at investeringer skal gi en økonomisk og eller miljømessig avkastning. De skal komme innbyggerne til gode og ikke føre til en økning i VARgebyrene uten at det er begrunnet i miljøgevinster. Det er mange interessante prosjekter som kan bli aktuelle og følgende punktvise oversikt illustrerer dette: Biogassanlegg, Biologisk renseanlegg, Biologisk gjødselfabrikk Prosessløsninger (ref. for eksempel ekstrahering av fosfor og nitrogen) Produktutvikling, som f. eks. biogjødsel, jordforbedringsprodukter Sorteringsanlegg for restavfall, Logistikkløsninger, sporingsløsninger, etc. Laboratorietjenester 5.4 IVAR BESITTER STOR VAR-KOMPETANSE OG HAR NATURLIGE FORTRINN Kompetanse er en immateriell verdi som opparbeides ved mange års iherdig og målrettet innsats. Kompetanse har det til felles med vann at den får liten oppmerksomhet hos folk flest så lenge det er nok av det. Først når vannet ikke renner fra springen, eller ikke kan drikkes, innser befolkningen hvor avhengige man er av kompetanse. Befolkningen må ha tillit til at de som er ansvarlige for leveranse av vann, verdens viktigste næringsmiddel, faktisk er eksperter på sitt fagfelt. IVAR har siden starten i 1959 gradvis opparbeidet en kompetanse på vannbehandling som er blant de fremste i Norge. Kompetansebygging betinger et tilstrekkelig stort og kompetent fagmiljø, krevende oppgaver, en målrettet selskapsledelse og et kompetent styre. Det faktum at IVAR i dag forsyner nærmere innbyggere, samt mange industrikunder, med rent vann har gjort det mulig å bygge en organisasjon som er stor nok og interessant nok til at kompetansebyggingen har hatt gode vekstvilkår. IVAR besitter spisskompetanse på flere viktige områder, blant annet innen vannbiologi og mikrobiologi. Behovet for denne type spiss - kompetanse blir stadig større. Vannrelaterte sykdommer påaktes mer og kravene til hygienisk sikker drikkevannsforsyning krever kontinuerlig overvåking og riktige vitenskapelige tiltak. Norske vannkilder viser tegn til økt mikrobiologisk vekst, med potensielt skadelige organismer som Giardia og Cryptosporidium: Det kreves kompetanse og årvåkenhet både når det gjelder overvåking og renseteknologi for å sikre kundene et hygienisk sikkert drikkevann. Høy kompetanse gir og muligheter til å utvikle bærekraftige løsninger for produktutvikling innen organiske gjødsel- og jordprodukter og innen biogassproduksjon. På avløpsiden gjelder det samme: I kraft av sin størrelse bygger og driver IVAR avløpsrenseanlegg og pumpestasjoner tilpasset behov og forhold i alle deler av regionen. Moderne avløpsanlegg er kompliserte prosessanlegg der kompetanse innen drift, prosjektering, automasjon, styring og forvaltningssystem spiller en avgjørende rolle for sluttresultatet. Det kreves omfattende prosesskompetanse ikke bare i forhold til rense - prosessen, men også med tanke på de mekaniske og biologiske prosesser. Sentralrenseanlegget i Mekjarvik var det første i Norge til å ta i bruk termisk tørking og hygienisk stabilisering av slam. Gassproduksjonen ved anlegget utnyttes i dag kommersielt som biogass etter at oppgraderingsanlegget for gassen ble satt i drift i Gjennom dette arbeidet har selskapets ansatte utviklet kompetanse som gir mulighet til ytterligere verdiskaping. I samarbeid med andre kan IVAR skape grunnlag for kommersielt bærekraftig gassproduksjon ved Grødaland og biogjødselproduksjon ved SNJ for å nevne noe. IVAR ser det som en viktig oppgave å stille denne kompetansen til rådighet for andre etter behov. Denne kompetanse representerer verdier for eiere og innbyggere som ikke alltid lett kan måles og synliggjøres. Den er imidlertid helt sentral i videreutviklingen av IVAR. Dersom IVAR ikke skal delta i etablering av prosjekter og utnytte de muligheter (som redegjort for i punktet ovenfor) vil dette representere et viktig strategisk valg. 5.5 KRAV TIL DYNAMIKK OG SAMHANDLING Dersom IVAR skal videreutvikles i tråd med de utfordringer som er beskrevet ovenfor må IVAR fremstå med en dynamisk og profesjonell organisasjonsform som leverer teknisk gode løsninger til en konkurranse - dyktig pris og som samtidig tiltrekker seg profesjonelle samarbeidspartnere. For å oppnå dette må IVAR organiseres og drives slik at forvaltningen av selskapet blir optimal. IVAR må ha effektive beslutningsprosesser, profesjonell drift og forvaltning, samt enkel tilgang på finansiering når det er behov for kapital til investeringer. En mulig framtidig utvikling av IVAR kan illustreres slik: Utvidet energigjennvinningsanlegg Sorteringsanlegg restavfall Biologisk rensing SNJ Samarbeid om nettsanering Ny vannbehandling Ny hovedvannkilde Nytt biogassanlegg Store regionale utviklingsprosjekter 16 17

10 6 F R A M T I DI G SE L SKA PSST R U KT U R 6.1 ULIKE MODELLER FOR FRAMTIDIG ORGANISERING Det er vurdert ulike modeller for framtidig organisering. Det vil nedenfor bli drøftet 3 ulike modeller. kontrakter. Dersom IVAR etablerer et selskap sammen med andre vil dette selskapet kunne ha behov for å ta opp banklån. Banken kan be eierne, herunder IVAR, om å garantere for dette lånet. En slik garanti kan IVAR etter IKS-loven ikke gi. 6.2 MODELL 1 - FORTSETTE SOM I DAG Det er vurdert å fortsette videreutviklingen av IVAR ved bruk av dagens selskapsform Egenskaper ved IKS som selskapsform Interkommunalt selskap (IKS) er, sett fra kommunenes ståsted, det samme som et ansvarlig selskap med fullt ansvar. Dersom IVAR ikke skulle være i stand til å innfri sin gjeld kan långivere og kreditorer søke dekning hos eierkommunene. I et aksjeselskap har kommunene ikke ansvar for selskapets gjeld, kun for det som allerede er skutt inn av kapital. Av den grunn er det naturlig at et IKS har tydelige regler for hvordan et IKS kan operere uten at det må søke sine eiere om samtykke. Følgende forhold illustrerer dette: Lånefinansiering av nye investeringer Et IKS kan lånefinansiere kjøp av egne varige driftsmidler. Det er imidlertid mest sannsynlig at et IKS ikke kan oppta lån for å skyte inn som aksje/eierkapital i andre selskaper. IVAR har ikke likvide frie midler de kan benytte til å investere i andre selskaper og slike investeringer må finansieres med låneopptak. Da IVAR mest sannsynlig ikke har anledning til å ta opp slike lån innebærer dette at IVAR vil ha store vanskeligheter dersom de skal etablere et selskap sammen med andre eiere Garantistillelser Et IKS kan ikke stille garantier, ei heller for hel- eller deleide datterselskaper og heller ikke byggegarantier i forbindelse med inngåelse av større Nye lånerammer fordrer endring i selskapsavtale Når IVAR skal ta opp lån for å investere i for eksempel nye vannanlegg vil dette måtte finansieres med opptak av lån. Lånerammene er fastsatt i IVAR s selskapsavtale. Ved behov for utvidelse av lånerammene må selskapsavtalen endres. Dette innebærer behandling i alle selskapsorganer samt flertallsvedtak i alle kommunestyrer i eierkommunene. I praksis innebærer dette en prosess på noen måneder samt det forhold at en enkelt kommune kan blokkere endringene Godkjenning av fylkesmann Nye låneopptak må godkjennes av fylkesmannen. Dersom fylkesmannen stiller tvil om låneopptak, eller dette sitt formål, må godkjenning av låneopptak behandles av departementet. Dette selv om både styret og representantskapet har godkjent låneopptaket En eier kan forhindre opptak av nye lån Dette innebærer at økninger i IVAR s lånerammer, slik de er fastsatt i selskapsavtalen, er en tidkrevende prosess. I tillegg er det beheftet med usikkerhet ved at enkelteiere kan forhindre nødvendige endringer. Det er neppe til det beste både for IVAR, og det interkommunale samarbeidet at en eier, uten begrunnelse, kan blokkere nye låneopptak Videreutvikling av IVAR som IKS IVAR har utviklet og utvidet sin virksomhet og levert VAR-tjenester til en stadig økende befolkning. Selskapet har drevet virksomheten som et IKS, siden lov om interkommunale selskaper ble vedtatt i Investeringer i nye vannkilder og avløpskapasitet Som redegjort for i denne rapporten vil IVAR måtte foreta store MODELL 1 - Fortsette som i dag 11 kommuner MODELL 2 - Dagens IKS oppløses, nytt AS etableres 11 kommuner MODELL 3 - Dagens IKS beholdes, virksom heten overføres til et nystiftet datterselvskap 11 kommuner 100% IVAR IKS 100% IVAR AS 100% IVAR IKS 100% IVAR AS 18 19

11 investeringer i nye vannkilder, i økt avløpskapasitet og i økt foredling og gjenvinning. Investering i nye vannkilder vil kunne gjennomføres i IVAR IKS forutsatt at samtlige eiere gir samtykke til å endre selskapsavtalen slik at IVAR kan ta opp nye lån Investering i økt foredling og samarbeid med andre Når det gjelder investering i økt gjenvinning og økt foredling av avfall vil dette kunne skje i samarbeid med andre selskaper, på samme måte som det i dag skjer gjennom Forus Energigjenvinning hvor IVAR eier ca 44 %. IKS. IVAR er videre forhindret fra å gi noen form for garantier i forbindelse med etablering eller drift av slike selskaper, enten i form av byggegarantier eller garantier til bank. IVAR vil altså kunne videreutvikle deler av sin virksomhet som et inter - kommunalt selskap. Imidlertid vil IVAR være forhindret fra å kunne gjennomføre viktige investeringer sammen med andre selskaper/eiere. Dagens selskapsform vil derfor representere et hinder for å realisere styrevedtatt strategiplan. Dersom IVAR skal etablere et selskap sammen med andre eiere vil det kreve kapital som må lånes i bank. IVAR har innhentet en rettslig vurdering av om selskapet har anledning til å oppta lån for å investere i andre selskaper. Rapporten konkluderer med at opptak av lån til slik bruk mest sannsynlig ikke er lovlig. Dersom IVAR skal gi garantier for lån som selskap de er deleier i har tatt opp, er det forbudt i henhold til lov om interkommunale selskap. 6.3 MODELL 2 - OPPLØSE IVAR OG ETABLERE NYTT AKSJESELSKAP Dette alternativet innebærer at IVAR IKS oppløses som selskap. All virksomhet overføres til et nystiftet aksjeselskap - IVAR AS, som eies av kommunene med samme eierbrøk som de i dag eier IVAR IKS Sammendrag av modell 1 Det er sannsynlig at IVAR selv, uten medvirkning eller i samarbeid med andre selskaper vil gjennomføre investeringer i nye vannkilder og avløpsanlegg. Denne virksomheten kan videreutvikles i IVAR IKS men det betinger at alle eierne gir samtykke til nødvendige endringer i selskap savtalen slik at selskapet kan ta opp nye lån. Når det gjelder avfallsbehandling og foredling av avfall fra avløp er det naturlig og rasjonelt for IVAR å gjennomføre slike nye investeringer sammen med andre selskaper, på samme måte som IVAR i dag er deleier i Forus Energigjenvinning. Begrunnelsen for å investere sammen med andre kan være: industrikompetanse, tilgang til marked for produktene samt kapitaltilgang. IVAR har ikke frie investeringsmidler og vil måtte ta opp lån for å gjennomføre investeringer i andre selskaper. Slike lån har IVAR sannsynligvis ikke anledning til å oppta så lenge selskaper driver som et Oppløsning av et interkommunalt selskap reguleres av Lov om inter - kommunale selskaper. Oppløsningen gjennomføres slik: Styre og representantskap fatter vedtak om oppløsning Kommunestyrene i alle eierkommunene må fatte vedtak om oppløsning Oppløsningen må godkjennes av departementet som kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av avviklingen Aksjeselskapsformen Aksjeselskapsformen er den avgjort vanligste selskapsform i Norge, den benyttes av både private og offentlige eiere. Lyse er organisert som et aksje - selskap og har etablert mange aksjeselskap som de eier helt eller delvis. Et aksjeselskap har eiere på samme måte som et IKS men med den store forskjell at eierne ikke er ansvarlig for selskapets gjeld. Eierne kan kun risikere å tape den kapitalen de allerede har skutt inn i selskapet

12 6.3.2 Overføring av avtaler Oppløsningen av IVAR og overføring til et nystiftet aksjeselskap er en meget omfattende administrative prosess i tillegg til at det påløper betydelige kostnader. IVAR driver i dag virksomhet i hele regionen og har et omfattende ledningsnett og en rekke ulike anlegg og installasjoner. IVAR har av den grunn mange eiendommer, rettigheter til ulike eiendommer og et stort antall avtaler. Ved en oppløsning av IVAR må alle avtaler og rettigheter overdras til IVAR AS. En slik overføring krever samtykke fra alle avtaleparter og forventes å innebære en stor administrativ oppgave siden IVAR har drevet virksomhet i over 50 år. I tillegg må det forventes at noen avtaler ikke vil kunne overføres uten at motparten vil fremme økonomiske krav Dokumentavgift Ved overføring av eiendomshjemler påløper det dokumentavgift til Staten på 2,5% av virkelig verdi. Det er gjennomført juridiske vurderinger som konkluderer med at dokumentavgift vil påløpe ved en overføring av eiendommer og hjemler til IVAR AS. Det er ikke gjennomført en grundig analyse av hvor mye avgiften kan beløpe seg til. Ved utgangen av 2010 har IVAR bokførte verdier i anlegg på ca 1 milliard kr. Dersom bokførte verdier legges til grunn vil dette innebære en avgift på 25 mill kr. Dette gir ingen fasit, men en god indikasjon på at dokumentavgiften vil representere store beløp Lån IVAR har pr lån til kredittinstitusjoner på 990 mill kr. Ved en overføring til IVAR AS vil lånene måtte reforhandles. Siden kommunene ikke er ansvarlig for gjelden til IVAR AS vil bankene kreve en høyere rente. Det er ikke innhentet tilbud fra banker men det er gjort vurderinger som tilsier at renten vil øke med 0,5-1,0 %. dvs. en årlig kostnadsøkning i størrelses orden 5-10 mill kr. 6.4 MODELL 3 - BEHOLDE IVAR IKS, VIRKSOMHETEN OVERFØRES TIL IVAR AS I modell 3 blir IVAR IKS beholdt som selskap, dvs. det skjer ingen opp løsning av selskapet. Ansatte, virksomhet, eiendommer og forpliktelser overføres til et nystiftet selskap IVAR AS. IVAR AS får kun en eier IVAR IKS Hjemler og avtaler En slik overføring utløser ikke dokumentavgift, forutsatt at hjemlene forblir i IVAR IKS. Det er ikke nødvendig å overdra hjemlene og en løsning som foreslått er både vanlig og alminnelig i mange andre sammenhenger. Det er innhentet en juridisk vurdering som bekrefter dette. Når det gjelder avtaler som er inngått vil det være naturlig at disse overføres så langt det lar seg gjøre. Avtaler som av ulike grunner ikke kan overføres kostnadsfritt, eller av andre grunner, kan forbli i IVAR IKS. Disse avtalene vil da forvaltes av IVAR AS Finansiering I modell 3 vil de lån IVAR IKS har i dag kunne forbli i IVAR IKS og viderelånes til IVAR AS. Selskapets to hovedlångivere har skriftlig bekreftet dette. Det blir dermed ingen kostnadsøkning for de lån som IVAR har i dag. Nye investeringer forutsettes finansiert av IVAR AS. Rentene på disse lånene må forventes å bli høyere fordi kommunene nå ikke lenger har det samme ansvar for disse lånene. Den økte lånerenten må imidlertid kunne ses på som en forsikringspremie dvs. den pris kommunene betaler for å slippe gjeldsansvaret

13 7 VALG AV MODELL De ulike modellene er vurdert mot hverandre. Modell 1 har betydelige ulemper i forhold til finansiering og dermed videreutvikling av IVAR. Modell 2 er kostnadskrevende å gjennomføre ved at det blant annet må betales dokumentavgift på mange millioner kroner samt at en rekke avtaler og rettigheter må gjennomgås med motparter som må gi sitt samtykke. Modell 3 fremstår derfor som den mest aktuelle modellen. Denne gir IVAR fleksibilitet til å kunne oppta lån og gjennomføre nødvendige investeringer. Ved bruk av denne modellen har IVAR AS kun en aksjonær som er dagens IVAR IKS. Modell 3 utløser ikke dokumentavgift. Avtaler som vanskelig lar seg overføre vil kunne forbli i IVAR IKS og administreres av IVAR AS. Dagens lån vil kunne forbli i IVAR IKS men viderelånes til IVAR AS og en får derved ingen kostnadsøkning på eksisterende lån. 7.1 FORHOLDET TIL DAGENS SELSKAPSAVTALE I IVAR IKS Det er gjennomført en juridisk vurdering av om det er behov for å endre dagens selskapsavtale i IVAR IKS dersom virksomheten overføres til et 100 % eid datterselskap. Denne utredningen har konkludert med at det ikke er behov for å endre dagens selskapsavtale i IVAR IKS. 7.2 STYRINGSORGANER OG EIERSTYRING Selskapsorganer i IVAR AS Et aksjeselskap må, på samme måte som et IKS, ha et styre. Styret i IVAR IKS består av 7 personer, inkl. 2 representanter valgt av og blant de ansatte. Den viktigste funksjonen til IVAR IKS vil bli å være eier i IVAR AS. Det er derfor naturlig at styret i IVAR IKS velges som styre i IVAR AS. Aksjeselskap som har over 200 ansatte har, etter aksjeloven, plikt til å ha bedriftsforsamling. IVAR har ca 150 ansatte og det vil derfor ikke oppstå plikt til å ha et bedriftsforsamling Eierstyring IVAR IKS vil ha full og ubegrenset kontroll over IVAR AS fordi de eier dette selskapet 100 %. Eierne har i dagens selskapsavtale for IVAR IKS gitt representantskapet spesifikke oppgaver. Dette er nærmere omtalt i selskapsavtalens Representantskapet skal: velge 5 styremedlemmer med varamedlemmer vedta selskapets mål og økonomiplan vedta budsjett og regnskap gjøre eventuelle vedtak om å erverve, avhende eller pantsette fast eiendom gjøre vedtak om å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av eierne velge/ansette revisor fastsette godtgjørelse til representantskapets og styrets leder, og til begge organers medlemmer. I et AS er det som utgangspunkt styret som ivaretar flere av de funksjonene som er nevnt ovenfor. Det foreslås imidlertid at representantskapet fortsatt skal ha disse oppgavene, uansett hvordan virksomheten er organisert, for eksempel vedta budsjett. Derfor er utkastet til vedtektene i IVAR AS utformet slik at disse oppgavene skal avgjøres av generalforsamlingen i IVAR AS, og ikke av styret. Når representantskapet også er generalforsamling i IVAR AS innebærer dette at eierstyringen forblir uendret i forhold til dagens ordning i IVAR IKS. Generalforsamlingen er det øverste organet i et aksjeselskap. Representantskapet i IVAR IKS, som består av 23 eieroppnevnte representanter, kan være generalforsamling i IVAR AS og det synes å være et naturlig og godt valg i denne saken

14 7.3 VEDTEKTER I IVAR AS Det er utarbeidet vedtekter for IVAR AS (vedlegg 1). Det foreslås å vedtektsfeste følgende, i tillegg til lovbefalte forhold: Når IVAR IKS anses som en skattefri institusjon, skal en evt. gevinst ved overføringen av virksomheten til IVAR AS ikke utløse skatt for IVAR IKS. Det er innhentet juridiske vurderinger, som legger dette standpunktet til grunn. Utvide generalforsamlingens oppgaver til å omfatte oppgaver som i dag ivaretas av representantskapet i IVAR IKS At generalforsamlingen skal bestå av representantskapet i IVAR IKS 7.4 FORHOLDET TIL SELVKOSTREGELVERKET IVAR opptrer i samsvar med selvkostregelverket. Dette regelverket legger føringer for beregning av de gebyrer IVAR kan belaste kommunene for sine tjenester. En overføring av virksomheten til IVAR AS vil ikke endre disse forhold. På samme måte som i dag må IVAR fortsatt sikre seg at kommersiell næringsvirksomhet ikke subsidieres av den gebyrbelagte virksomheten. IVAR har allerede i dag etablert et aksjeselskap, IVAR Næring AS, som omfatter IVAR s næringsvirksomhet. Dette vil bli videreført uten endringer. For å unngå usikkerhet rundet skattemessige forhold er det i juni 2011 sendt søknad til Skatt Vest om en bindende forhåndsuttalelse. Behandlingstiden for en bindende forhåndsuttalelse er fra 4 uker til 3 måneder. Det innebærer at en kan forvente en endelig avklaring på de skattemessige forhold innen utgangen av august. Dersom Skatt Vest bekrefter IVAR vurdering av de skattemessige forhold kan overføringen skje uten at det er noen risiko for at denne vil utløse skatt i ettertid. Dersom Skatt Vest skulle konkludere med at eierandelene i Forus Energigjenvinning KS ikke kan overføres skattefritt vil disse forbli eiet av IVAR IKS. I følge innhentede juridiske vurderinger vil også IVAR AS kunne anses som en skattefri institusjon etter skatteloven 2-32, så fremt virksomheten fortsatt drives etter selvkostprinsippet. 7.5 KONSESJONER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER IVAR har konsesjoner knyttet til blant annet utslipp. Det er avholdt møter med fylkesmannen hvor det er redegjort for den foreslåtte omorganiseringen. Fylkesmannen hadde ingen innvendinger mot planene forutsatt at selskapet fortsatt er eid fullt ut av kommunene. 7.7 NY LOV OM KOMMUNALE VANN- OG AVLØPSANLEGG Regjeringen varslet i Prop. 115S (kommuneproposisjonen 2012) at det våren 2011 vil bli lagt fram ny lov om kommunale vann- og avløpsanlegg. Regjeringen skriver at Målet med lovforslaget er å sikre offentlig eierskap til vann- og avløpsinfrastruktur. 7.6 SKATTEMESSIGE KONSEKVENSER IVAR IKS anses pr. i dag som en skattefri institusjon etter skatteloven 2-32, fordi selskapet ikke har erverv til formål. Det innebærer at selskapet er fritatt for formues- og inntektsskatt. IVAR eier 44,4% i Forus Energi - gjenvinning KS. IVAR betaler inntektsskatt på sin andel av overskuddet fra dette selskapet. IVAR er, og skal forbli, eid av kommunene og det forventes ikke at ny lov vil ha konsekvenser for IVAR s virksomhet

15 7.8 LOV OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Forhold knyttet til overføring av den operative virksomheten i IVAR IKS til et AS etter modell 3 er grundig vurdert juridisk. Konklusjonen i utredningen fra advokatene i KS-bedrift er at det framstår som uproblematisk i forhold til innkjøpsregelverket og egenregikravet, dersom datterselskapets styre ikke får for stor frihet og myndighet i forhold til morselskap og eier kommunene, og eierkommunene bevarer kontroll over beslutningsprosessene. Dette oppfylles dersom det besluttes at representantskapets medlemmer i IVAR IKS utgjør generalforsamling i aksjeselskapet, og styret som velges er det samme styret som i IVAR IKS. I så fall vil man ha samme eiermessige kontroll som i IVAR IKS, og egenregikravet vil være oppfylt. 7.9 FORHOLDET TIL DE ANSATTE Fagforeningene i IVAR IKS har vært orientert om prosessen med overgang fra IKS til AS. En overføring av virksomheten til IVAR AS vil være en virksomhetsoverdragelse og reguleres av arbeidsmiljølovens kapittel 16: Arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Samtlige ansatte vil bli tilbudt ansettelse i IVAR AS på de samme vilkår som de i dag har i IVAR IKS. Når et aksjeselskap har over 200 ansatte skal det som et utgangspunkt velges bedriftsforsamling hvor 1/3 av representantene velges av og blant de ansatte. Det kan imidlertid avtales at selskapet ikke skal ha bedrifts - forsamling. Det er ikke uvanlig at det inngås avtale om at det ikke skal etableres bedriftsforsamling mot at de ansatte øker sin representasjon i styret. IVAR har i dag ikke over 200 ansatte og dermed ikke krav til bedriftsforsamling. Gjennom forhandlinger med de ansatte er det oppnådd enighet om at IVAR ikke skal ha bedriftsforsamling men at de ansatte i stedet tilbys å øke sin representasjon i styret med 1 observatør. I forslaget til vedtekter er dette innarbeidet KOSTNADER FORBUNDET MED NY ORGANISASJONSMODELL Det er ovenfor redegjort for at det ikke vil påløpe kostnader til verken skatt eller dokumentavgift eller økte kostnader til finansiering i forbindelse med selve omorganiseringen. Kostnader ved drift av et aksjeselskap eller et IKS antas å være de samme. Det blir imidlertid stiftet et nytt selskap, IVAR AS, samtidig som IVAR IKS beholdes. Siden IVAR IKS vil ha tilnærmet ingen aktivitet, annet enn å være låntaker for dagens lån som lånes videre til IVAR AS, bør kostnader til drift av dette selskapet bli minimale. Ekstra kostnader til administrasjon, regnskapsføring og revisjon, som følge av det nå blir to selskaper, antas å bli helt uvesentlige. Siden representantskapet utgjør generalforsamlingen i IVAR AS og styret i begge selskapene er like blir det heller ikke behov for ekstra møtedager, da oppgavene som representantskap i IVAR IKS bør kunne gjennomføres på samme dag som de utfører oppgavene som general - forsamling i IVAR AS STYRETS ANBEFALING TIL EIERE OG REPRESENTANTSKAP Styret i IVAR IKS har ved flere anledninger behandlet spørsmålet om framtidig selskapsform. Det er innhentet eksterne vurderinger av ulike konsekvenser ved en overgang fra å drive virksomheten i et inter kommunalt selskap til å drive som et aksjeselskap. Styret har i møte 14.juni 2011 behandlet denne rapporten og fattet følgende vedtak: Styret i IVAR IKS anbefaler representantskapet å vedta at virksom - heten overføres fra IVAR IKS til IVAR AS med virkning fra 1.januar 2012, etter den modell som i dette dokumentet er omtalt som modell 3. 28

16 8 VEDLEGG 1: UTKAST TIL VEDTEKTER I IVAR AS 1 Foretaksnavn Selskapets foretaksnavn er IVAR AS. Selskapet er et aksjeselskap. 2 Forretningskontor Selskapets forretningskontor er i Stavanger kommune. 3 Selskapets formål Selskapets formål er å: levere drikkevann til morselskapets eierkommuner motta og behandle avløpsvann fra morselskapets eierkommuner motta og behandle avfall fra morselskapets eierkommuner 6 Generalforsamling Representantskapet i IVAR IKS skal være generalforsamling i selskapet. Generalforsamling skal: 1. Behandle og godkjenne årsregnskapet og årsberetningen, herunder utdeling av utbytte. 2. Behandle og vedta selskapets, budsjett og økonomiplan 3. Gjøre vedtak om å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av morselskapets eierkommuner. Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver som selskapet måtte bli enig med sin eier om. 4. Behandle andre saker som etter loven eller vedtektene hører under generalforsamlingen Selskapet kan inngå samarbeidsavtaler med kommuner, andre selskaper og virksomheter. 7 Aksjeeier Selskapet eies av IVAR IKS. Selskapet kan delta på eiersiden i andre selskaper når dette bidrar til å fremme selskapets formål. 9 Forholdet til aksjeloven For øvrig henvises til den til enhver tid gjeldende aksjelovgivning. 4 Aksjekapital Selskapets aksjekapital er NOK [tilsvarende egenkapital i IVAR IKS] fordelt på [Antall må bestemmes når kapitalen er kjent] aksjer, hver pålydende NOK Ledelse Selskapets styre består av syv medlemmer med personlige varamedlemmer. To av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte samt en observatør. Generalforsamlingen velger styreleder. Selskapets firma tegnes av to styremedlemmer i felleskap. Styret kan meddele prokura. Selskapet skal ha administrerende direktør. 30

17 32 IVAR IKS, Breiflåtveien Postboks 8134, N-4069 Stavanger Telefon , Telefax