De nye spesialskolene: Praktisk hverdag. Reportasje 24 Norske velger samisk, samer kan bare norsk Gylne øyeblikk 33 Med hjarte for urokråker

Transkript

1 Reportasje 20 Læring i kulissane Portrettet 28 Grensesprengeren Reportasje 24 Norske velger samisk, samer kan bare norsk Gylne øyeblikk 33 Med hjarte for urokråker oktober 2012 utdanningsnytt.no Hovedsaken De nye spesialskolene: Praktisk hverdag

2 Redaksjonen oktober 2012 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist 12 Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Ståle Johnsen Korrekturleser/bokansvarlig Synnøve Maaø Markedssjef Hovedsaken: Mellom praksis og teori Lillegården kompetansesenter har gjennomført landets eneste omfattende kartlegging av elever som tas ut i smågruppetiltak. Den viser at praktiske aktiviteter tok det meste av skoletiden. Sindre (14) bruker en dag i uka med Kjell Flåten i verkstedet på Møllerhaugen spesialtiltak i Rogaland. Gylne augeblikk Svein Thore Hagen minnest ein student som var urokråke som barn, men som greidde fagbrev i byggfag, vart fallskjermjeger og seinare ingeniør. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Reportasje 20 Aktuelt 27 Portrett 28 Friminutt 32 Frisonen 33 På tavla 34 Innspill 36 Debatt 42 Kronikk 48 Stilling ledig/ kunngjøringer 52 Lov og rett 55 Fra forbundet Læring i kulissane Utan elevar og lærarar frå Eid vidaregående skule hadde ikkje «Madame Butterfly» ved Opera Nordfjord blitt den ho er. F.v. Eirik Rothaug, Kristian M. Sæteren, lærarane Kjell Meland og Albert Muller, Henrik Rand og Steffen Taklo. Bak studieleiar på yrkesfag, Ove Lillestøl. 2 Utdanning nr. 17/19. oktober 2012

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu De vanskelige valgløftene 28 Portrettet 18 år gammel mistet han armen i ei arbeidsulykke. Det endret livet mitt positivt, sier Kjell Bjelland, spesialpedagog og trener med førskolelærerutdanning i bagasjen. 24 Paradokser i Tana Mange paradokser og vonde minner om brutal fornorskning preger samespråkets stilling i dag. Kristin Tvare (14) og Marit Tapio Guttorm (28) (bildet), forteller hva samisk betyr for dem. Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2011: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Med bakgrunn i atferdsproblematikk defineres elever som praktiske, ikke teoretiske, og tas så ut i spesialtiltak, ifølge forskning. Sindre (14) på spesialtiltaket Møllerhaugen har imidlertid praktisk arbeid bare én dag i uka. Foto Marie von Krogh Leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre Stoltenberg-regjeringen la for et par uker siden fram forslaget til statsbudsjett for Det er et budsjett som skulle glede dem som er opptatt av samferdsel, kommuneøkonomi, velferd og utdanning. Vi skal være forsiktige med å tegne et altfor negativt bilde, men det er i alle fall ikke et budsjett vi tar bølgen for. Kommunene får ikke de ekstra midlene de trenger, og det blir heller ikke den lærersatsingen som vi har ventet på en god stund. En regjering som både har økonomisk handlefrihet og et flertall på Stortinget i ryggen, bør kunne få til noe bedre enn dette. Aftenposten hadde nylig en gjennomgang av de viktigste postene i budsjettet, og fortsatt er det mye som ikke er innfridd eller bare delvis innfridd. «Fortsatt et stykke til Soria Moria», lød overskriften. Målinger som er gjort, viser at utdanning og skole er den viktigste saken for folk flest, og Høyre er blant partiene som har størst troverdighet på dette området. Det er ingen tvil om at Høyre har store ambisjoner i skolepolitikken, men det er grunn til å minne om noe av det som skjedde sist de satt med ansvaret: Klassedelingstallet ble fjernet, og det førte til en utvikling med flere store klasser og mindre mulighet for å følge opp hver enkelt elev. Kunnskapsløftet ble ikke den store skolereformen som mange hadde håpet, i flere sammenhenger er det heller blitt pekt på negative enn positive effekter av reformen. Omfanget av spesialundervisning i grunnskolen har økt, og frafallet i videregående opplæring er fortsatt veldig høyt spesielt innenfor yrkesfag. De rødgrønne partiene er et godt stykke unna å innfri løftene de kom med i forkant av de to siste valgene, og vi er redde for at det ikke kommer til å se så veldig annerledes ut ved utgangen av neste stortingsperiode uansett om det blir regjeringsskifte i 2013 eller ikke. De to største borgerlige partiene snakker fortsatt mye om skattekutt, og da kan det bli lite igjen til styrket kvalitet i barnehagene, et bedre skoletilbud og økt satsing på forskning og høyere utdanning. Det hjelper ikke med fine formuleringer om å satse på lærerne når kommunene ikke får de ressursene de trenger til å gjøre det i praksis. Det er et snaut år igjen til valget, og vi kommer til å se og høre mye spenstig i månedene som kommer. Valgkampen er allerede i full gang, og det er stor fare for at vi nok en gang blir pepret med flotte løfter. Det hadde vært ekstremt befriende hvis partiene hadde vært ærlige nok til å si at vi ikke kan få til alt, men vi er nødt til å prioritere det aller viktigste: Barn, ungdom og utdanning. Det er vel å håpe på litt for mye. 3 Utdanning nr. 17/19. oktober 2012

4 Aktuelt Stockholm inkluderer best Stockholm har lyktes best i å integrere etterkommere av innvandrere. Her har foreldres utdanning og arbeidsmarkedsstatus minst å si for ungdommenes arbeidsmarkedstilknytning sammenlignet med sju andre storbyer, ifølge samfunnsforskning.no. Statsbudsjettet: 166 skoler får flere lærere i statsbudsjettet er det avsatt penger til 600 flere lærerstillinger. de skal fordeles på 166 ungdomsskoler landet over. tekst Marianne ruud mr@utdanningsnytt.no Prislappen er 1,5 milliarder kroner over fire år. For 2013 alene er prislappen 157 millioner. Det er stor variasjon i hvor mange lærere hvert fylke får, fra 67 nye lærere i Vestfold til én ny lærer i Sogn og Fjordane. Se lista over skolene på no/166skoler Vi har valgt å prioritere klasser med over 20 elever. Dessuten ønsker vi å prioritere skoler med karakterpoeng under landssnittet, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen da hun 8. oktober presenterte departementets budsjett på en pressekonferanse. - Vi ble raskt enige om at vi ikke skulle smøre de 600 nye stillingene tynt utover. Det ville ført til at svært mange av stillingene ville havnet i Oslo vest eller i Bærum, der skoleresultatene alt ligger over landsgjennomsnittet, sa Halvorsen. Lærernorm kommer Kunnskapsministeren vil at de nye lærerstillingene fylles med kvalifiserte lærere. Det er argumentet for at hun nå ikke vil øke lærertettheten mer. Hun imøtegikk kritikken om at regjeringen ikke har vedtatt en minstenorm for lærertetthet: Dette er en begynnelse. På et senere tidspunkt kommer vi til å konkretisere antall elever per lærer, sa Halvorsen, og understreket at dette var et løfte. Hva ønsker du at den økte lærertettheten skal føre til? For eksempel til å dele elevene inn i mindre grupper for en periode. Perioden kan brukes til å jobbe mer intensivt innen noen fagområder. Jeg ønsker også at det skal legges bedre til rette for mer praktiske og varierte metoder i undervisningen, sa Halvorsen og fortsatte: I tillegg er det viktig at lærerne jobber for å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter i matematikk, lesing og skriving, slik vi legger vekt på i Ny Giv, departementets opplegg for bedre gjennomføring i videregående skole. Flere læreplasser Den svake gjennomføringen i fag- og yrkesopplæringen er en utfordring, kan vi lese i årets forslag til statsbudsjett. Bare 60 prosent av elevene som begynner, fullfører og består. Hva slags økonomiske virkemidler foreslår regjeringen? Vi vil videreføre de 200 millioner kronene i læretilskudd til bedriftene også neste år. Dessuten foreslår vi 30 millioner kroner som skal bidra til at flere får læreplass og til å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring, sa Halvorsen. Trenger mer til skolebygg Til bygging og rehabilitering av skolebygg er det satt av 20 millioner statlige kroner. Statsråden innrømmer at hun gjerne skulle hatt mer penger til dette. Også innen høyere utdanning er det behov for mer penger over statsbudsjettet til bygging og rehabilitering, innrømmet Halvorsen. 4 Utdanning nr. 17/19. oktober 2012

5 Dignity Day Alle Oslo-skolene markerer Dignity Day 17. oktober med en undervisningsøkt på to timer. Målet er å rette oppmerksomheten mot respekt, toleranse, likeverd og inkludering, melder Oslo kommune på sine nettsider. Sterk innsats i yrkes-em Helsefagteamet fra Stavanger Universitetssykehus tok gull i Yrkes-EM i Belgia. Norge sikret seg også sølv i faget «hotellresepsjon» og bronse i mekatronikk, ifølge worldskills.no. 4 prosent lønnsøkning i 2013 Statsbudsjettet går ut fra en lønnsvekst for 2013 på 4 prosent. Det kan ligge an til et bra lønnsoppgjør neste år. Tekst Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Historiske tall viser at lønnsoppgjøret ofte ligger høyere enn forslaget til statsbudsjettet. Forventet prisstigning neste år er på 1,9 prosent. Det betyr liten risiko for stor renteøkning, men tvert om til en liten rentenedgang, ifølge statsbudsjettet. Lav prisstigning øker kjøpekraften, og lave renter og god kjøpekraft bidrar til økt etterspørsel. Både privat forbruk og boligpriser vil øke, slår regjeringen fast. Ill.foto: Inger Stenvoll Klasser med over 20 elever og skoler med karakterpoeng under landssnittet er prioritert når det gjelder de nye lærerstillingene, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Her i Stortinget sammen med finansminister Sigbjørn Johnsen under framleggelsen av statsbudsjettet. Foto: Heiko Junge, Ntb Scanpix Barnehagekvalitet under press I budsjettet er det satt av 20 millioner kroner til kompetansetiltak for ufaglærte assistenter. Utdanningsforbundets beregningssjef, Rasmus T. Gjestland, kaller likevel budsjettet et hvileskjær for kvaliteten i barnehagen. I neste års statsbudsjett er det ikke avsatt friske midler til kompetanseheving for førskolelærere. Kvaliteten Ingen store satsinger Kommunenes frie inntekter øker med 5 milliarder kroner neste år. Det er akkurat nok til å holde hjulene i gang, men betyr ingen store satsinger, ifølge Utdanningsforbundet og KS. Regnestykket er ikke komplisert: Av de 5 milliardene går 3 milliarder kroner til å dekke opp for forventede økte utgifter på grunn av den demografiske utviklingen. I tillegg øker utgiftene til pensjon med 1,5 milliarder kroner. På toppen av dette anslår KS at i barnehagesektoren er fortsatt under sterkt press, sier Gjestland til Utdanning. Statsbudsjettet legger ikke opp til en økning av pedagogtettheten i barnehagen, slår Gjestland fast. I forslaget til budsjett mener han at det ikke er lagt inn rekrutteringstiltak som vil kunne ha noen effekt som sikrer barnehagekvaliteten på landsbasis. «kostnadsveksten i ressurskrevende tjenester og enkelte andre tjenesteområder» vil utgjøre 500 millioner kroner. Samlet vil de forventede økningene utgjøre om lag 5 milliarder kroner. Vi er fornøyde med at regjeringen sørger for at veksten i de frie inntektene dekker kostnadsøkningene, slik at vi slipper alvorlige kutt i tjenestetilbudet. Men det er samtidig viktig å understreke at dette budsjettet ikke gir rom for store nye satsinger i vår sektor, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS. Høyre ut mot liten lærersatsing Det er oppsiktsvekkende at en regjering som har råd til det aller meste, nedprioriter forskning og etter- og videreutdanning av lærere, sier finanspolitisk talsmann i Høyre, Jan Tore Sanner. Sanner innledet sin tilmålte tid fra talerstolen i Stortinget under framleggelsen av forslaget til statsbudsjett med å si at Høyre er fornøyd med at regjeringen bremser oljepengebruken. Han reagerer imidlertid på at regjeringen «prioriterer alt annet høyere enn forskning». Oljepengebruken er doblet i løpet av de rødgrønne årene. Det brukes mer penger, men brukes de til å bygge Norge som kunnskapsnasjon? spurte Sanner. I sitt tilsvar valgte finansminister Sigbjørn Johnsen ikke å gå inn på uttalelsene fra Sanner. Skuffet over ett opptak Foreldreutvalget for barnehager (Fub) er skuffet over at to barnehageopptak i året ikke er tatt inn i statsbudsjettet. Dermed er det fortsatt mange barn som må vente veldig lenge før de får plass, sier Fub-leder Lena Jensen i en pressemelding. Fub forventer at Stortinget i løpet av behandlingen av budsjettet vil vedta en bemanningsnorm i barnehagen. 5 Utdanning nr. 17/19. oktober 2012

6 Aktuelt gjør mindre lekser I 2010 var andelen lekselesere blant 9-12-åringene 67 prosent og for åringene 57 prosent. Tilsvarende andeler i 2000 var henholdsvis 74 og 60 prosent, ifølge en artikkel seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå, Odd Vaage, i Samfunnspeilet. Spesialundervisning Oslo tar flest elever ut av nor Oslo har den klart største andelen av grunnskoleelever i forsterkede avdelinger, mens i Oppland er nesten ingen i slike tiltak. tekst Sonja holterman sh@utdanningsnytt.no Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no Utdanning har kartlagt alle de over 400 forsterkede avdelingene i Skole-Norge som ble rapportert inn til Grunnskolens informasjonssystem (GSI) i Kartleggingen viser at det er store forskjeller mellom fylkene i hvor mange elever som har skoledagen i slike spesialtilbud. Elevene i forsterkede avdelinger skal ha sin faste tilhørighet i en spesialskole eller spesialgruppe, og de er derfor hovedsakelig tatt ut av den vanlige klassen. I Oslo er over 1000 elever i forsterkede avdelinger, noe som utgjør 1,75 prosent av elevmassen. På bunnen av listen er Oppland, hvor kun 20 elever er i forsterkede avdelinger. Det utgjør bare 0,09 prosent av elevene i fylket. Vi har prøvd å bevisstgjøre skoleeierne om regelverket rundt dette, og vi har vektlagt at forskningen viser at det inkluderende fellesskapet gir best utbytte. Elevene lykkes da bedre enn om de tas ut i egne grupper, sier Trond Johnsen, utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Oppland. Permanent marginalisering Johnsen mener det er viktig å være ydmyk for at det er mange gode hensikter med de forskjellige spesialtiltakene. Men er det å tas ut av normalskolen og få tilbudet på en alternativ arena et godt grunnlag for videre yrkes- og samfunnsliv? I en del tilfeller kan det i stedet føre til en permanent marginalisering, sier Johnsen, som selv har jobbet i skolen i mange år. Jeg vet at dette er veldig krevende problemstillinger. Mye tyder på at mest mulig normalitet for flest mulig er den beste forebyggingen vi kan drive, sier Johnsen. Han sier store fylkesvise forskjeller åpner for noen spørsmål. Er det for eksempel utviklet en skolekultur enkelte steder hvor det å dytte elever ut i alternative opplegg er lettere og mer vanlig? Hvis det blir for mange alternative tilbud, vil det lett føre til utstøtingsmekanismer, sier Johnsen. Politikerne avgjør Hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus bekreftes det at Oslo tar mange elever ut av normalskolen, og også Akershus kommer høyt på listen. Der blir rundt 700 elever gitt tilbud i forsterkede avdelinger. Hvorfor kommunene opprettholder disse tilbudene, er selvsagt en politisk vurdering i hver enkelt kommune, sier Bjørg Ølstad, utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fylkesmannen gjennomfører regelmessige tilsyn med slike tiltak i skolene, og Ølstad mener de har god oversikt over omfanget. Det er også interessant at de klagene vi får inn angående dette, utelukkende kommer fra foreldre som har søkt, men ikke fått plass for sitt barn i slike spesialtilbud, sier Ølstad. 6 Utdanning nr. 17/19. oktober 2012

7 Samekvinne ble forsøkt påtent Et overvåkingskamera fanget opp episoden der Eli Anne Nystad (23) fra Karasjok ble hånet og forsøkt påtent fordi hun var samisk, ifølge NRK. Saken er nå anmeldt til politiet. Amnesty: Retten til organisering er viktig Retten til å organisere seg var viktig da Amnesty International søkte om årets TV-aksjon, som finner sted 21. oktober. Unio oppfordrer medlemmer og tillitsvalgte til å stille som bøssebærere. malskolen I Oslo er 1,75 prosent av hele elevmassen i forsterkede avdelinger, i Oppland 0,09 prosent. ill.foto: Marie von Krogh Fylke Elever i grunnskolen Elever i forsterket Andel i prosent 2011 avdeling Oslo ,75 % Østfold ,30 % Telemark ,19 % Vestfold ,15 % Buskerud ,00 % Vest-Agder ,93 % Akershus ,92 % Rogaland ,88 % Hedmark ,70 % Troms ,65 % Hordaland ,59 % Aust-Agder ,54 % Sør-Trøndelag ,49 % Finnmark ,48 % Møre og Romsdal ,34 % Nordland ,31 % Nord-Trøndelag ,28 % Sogn og Fjordane ,19 % Oppland ,09 % TOTAL ,82 % Bakgrunn Utdannings kartlegging Vanskeligere med større klasser Hun mener at geografiske og demografiske forhold kan være en del av forklaringen på at Oslo og Akershus har en større andel elever enn Oppland i slike tilbud. Større befolkningstetthet og kortere vei mellom skolene kan være med på å presse frem at kommunene oppretter flere gruppetilbud. Det kan også ha sammenheng med større klasser, noe som gjør det vanskeligere å drive tilpasset opplæring i de ordinære klassene, sier Ølstad. De statlige spesialskolene i Norge ble lagt ned i en omfattende reform i 1992 fordi politikerne ønsket en mer inkluderende skole. Men 20 år etter har det isteden vokst frem et mylder av lokale spesialtiltak ingen har oversikt over, og forskerne slår alarm om en total mangel på oversikt over tilbudet til elever som står utenfor normalskolen. Hun påpeker at skolene i Akershus ikke ligger spesielt høyt på statistikken når det kommer til andelen elever som mottar spesialundervisning. Vi er opptatt av at det ikke skal vokse frem holdninger som gjør at skolene lettere tyr til løsningen å ta ut elever i spesialtilbud. Det er verdt å stille spørsmål ved om ikke flere elever burde gått i ordinær klasse, sier Ølstad. > Les mer på Utdanning har gjennom et halvt års arbeid vært i kontakt med samtlige av de over 400 skolene som rapporterte til GSI at de hadde forsterket avdeling på sin skole høsten Kartleggingen viser: Over 5000 elever står utenfor normalskolen. 170 skoler har 10 elever eller mer i forsterket avdeling. Det utgjør rundt 4000 av de 5000 elevene. Rundt 80 av de forsterkede avdelingene er rene spesialskoler. GSIs definisjon av forsterket avdeling Egne grupper for spesialundervisning hvor elevene har sin faste tilhørighet i disse gruppene selv om de kan være integrert i ordinære grupper i enkelte fag eller tema. Rene spesialskoler regnes også som forsterket avdeling. 7 Utdanning nr. 17/19. oktober 2012

8 Aktuelt ingen norske universitet blant de beste Både Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen falt ut av topp 200-lista over verdens beste universiteter ved siste måling fra Times Higher education's World University Rankings. Universitetet i Tromsø faller fra gruppen og ned til gruppen. Utviklingsland global jentedag det har vært økning i antallet jenter som begynner på skolen både i asia, afrika og Latin amerika. Men dette gjelder for byene, sier generalsekretær Helen Bjørnøy i Plan norge. tekst Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no - Særlig på landsbygda vet vi altfor lite om hvor mange som fullfører en utdanning, sa Bjørnøy da hun presenterte Plan Norges rapport «Learning for Life» på et seminar forrige torsdag. Framleggingen av rapporten var også en markering av FNs nye dag, den internasjonale jentedagen. FNs jentedag ble markert ved at landemerker ble lyst opp i rosa, blant annet Empire State Building i New York, London Eye, Niagara Falls, CN Tower i Toronto og pyramidene i Egypt, fortalte Bjørnøy. Arrangementet hadde i år særlig oppmerksomhet mot barneekteskap. Globalt blir rundt én av tre unge kvinner i alderen 20 til 24 år, rundt 70 Stadig flere jenter får utdanning. likevel går 39 millioner jenter mellom 11 og 15 år ikke på skolen. illustrasjonsfoto: KIRSTeN ROPeID millioner, gift før de fyller 18. Til tross for en nedgang i den samlede andelen av barnebruder de siste 30 årene, fortsetter dette å være en utfordring, særlig på landsbygda og blant de fattigste. Samtidig ønsket FN å få oppmerksomhet om de 39 millioner jenter mellom 11 og 15 år som ikke går på skole. Viktige årsaker til at jenter dropper ut av skolen tidlig er fattigdom og diskriminering, at de giftes bort i ung alder, at de blir satt til å gjøre husarbeid og at de blir gravide. FNs leder Ban Ki-moon sa fra et seminar i New York om jentedagen: Jeg oppfordrer regjeringer, religiøse ledere, det sivile samfunn, næringslivet og familier spesielt menn og gutter til å fremme jenters rettigheter. Vi må jobbe for å få slutt på barneekteskap og la jenter være jenter, ikke barnebruder, sa Ban Ki-moon. Rektor påvirker elevenes resultater svenske forskere har som et tankeeksperimentet byttet en rektor som er blant de «dårligste» 3 prosentene med en som er blant de «beste» 30 prosentene. da forbedres gjennomsnittsresultatene blant elevene med 3,5 prosent på de nasjonale prøvene og 1,5 prosent på karakterene. tekst Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Rektor har også mye å si for hvordan lærerne setter karakterer, utskiftninger i personalet, langvarig sykdom, lønnsfordeling blant lærerne, andelen ufaglærte og andelen mannlige lærere i skolen, ifølge Institutt for arbeidsmarkeds- og utdanningspolitisk evaluering i Sverige (IFAU) - Selv om vi har dokumentert rektorens betydning for hvordan en skole fungerer, er det vanskelig å peke nøyaktig på hva godt lederskap består av, sier en av forskerne, Erik Grönqvist. Høyt utdannete rektorer ser ut til å bidra til høyere karakterer og høyere andel elever som får bestått, men disse rektorene er ikke like flinke til å få bedre resultater på nasjonale prøver. Hos rektorer som har lærerhøyskole, men ikke lederutdanning, får elevene lavere snitt på karakterene, men ikke på nasjonale prøver. Lederegenskaper og IQ, målt ved militær sesjon, synes ikke å spille noen rolle. I tillegg til å påvirke elevenes resultater på skolen, har rektors lederegenskaper også mye å si for utskiftninger i personalet og langtidssykefravær blant lærerne. 8 Utdanning nr. 17/19. oktober 2012

9 Atferdsproblemer kan skyldes synet Utfordringene til barn som har fått diagnosene dysleksi, lærevansker eller ADHD kan skyldes synsforstyrrelse. Det melder forskning.no og viser til forskningsprosjektet «Barns synsforstyrrelser» ved Høgskolen i Bergen. Snusglede i Nordland For ett år siden vedtok Nordland fylkeskommune at elever og ansatte ikke skulle ha lov til å snuse i skole- og arbeidstida. Nå har Kommunal- og regionaldepartementet erklært vedtaket ugyldig. Utdanningsforbundet Ikke sats på «skole» Det går ikke an å satse på «skole». Det er for bredt. Utdanningsforbundet må bestemme seg for hvilke symbolsaker som er de viktigste, sier tidligere Senterpartipolitiker Guri Størvold. Tekst Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Hun var invitert til Utdanningsforbundets representantskapsmøte i Oslo sist uke. Oppdraget var å gi råd om hvordan Utdanningsforbundet kan være tidligere ute og komme tettere på politikerne i forkant av neste års stortingsvalg. Hva er det viktigste Utdanningsforbundet kan gjøre for å få satt utdanning på den politiske agenda før valget neste år? De må bestemme seg for hvilke saker de ønsker på dagsordenen innenfor sitt saksfelt, sier Guri Størvold til Utdanning etter møtet. En halv seier Hun tar som eksempel løftet fra Arbeiderpartiet om å fylle alle bassenger. Det er den type løfter som forbundet må jobbe for at politikere skal jobbe med, sier hun. Her snakker du om tydelighet. Er forbundet tydelig nok? Jeg synes ikke forbundet er tydelig nok når det gjelder hvilke saker de vil at politikerne skal jobbe med. De må bli flinkere til å si hvilke konkrete saker politikerne skal forplikte seg til. Foreløpig har de ikke gjort det, sier hun. Forbundet favner bredt, fra barnehage til høgskole. Er det en hemsko? Sånn vil det alltid være, uansett om man styrer et departement eller en organisasjon. Det er mange interesser og de favner bredt, og da må man prioritere. Man får ikke løftet fram alt til enhver tid. Har medlemmene grunn til å være skuffet i saken om en fast norm for lærertetthet? Jeg skjønner at de ikke er fornøyde med at det ikke ble vedtatt en fast norm for alle skoler i statsbudsjettet. Samtidig har forbundet foten i døra ved at det settes i gang et forsøksprosjekt, og det er en god strategi. Prosessen er i gang, og nå kan det være rom for å få partier til å avgi løfter som gjør at denne saken kan bli gjennomført i neste stortingsperiode. Det er ikke et tap, men en halv seier, sier hun. Sutrer mindre nå Størvold minner om strategien til klimastiftelsen Zero: «Man må jobbe for det man er for, ikke mot det man er mot.» Det er en strategi som er fornuftig. På spørsmål fra salen om hun synes forbundet virker sutrete sett utenfra, svarte hun: Forbundet har lyktes godt i å snu måten dere møter omverden må, og er noe helt annet nå enn for noen år siden og mindre sutrete. Det forbundet nå kommuniserer utad, handler mer om innholdet i det dere skal levere: en god skole og opplæring, og det skal gjøres gjennom flinke lærere. Hun sier at de viktigste sakene under dette valget blir skole og utdanning, eldre- og omsorgspolitikk, helse og sykehjem, innvandrings- og asylpolitikk og samferdsel. Hun er imidlertid sikker på at vår neste statsminister ikke tilhører de rødgrønne. Med mindre det skjer et mirakel, heter landets statsminister Erna Solberg etter valget. Finanskrisa reddet de rødgrønne i Jeg lurer på hva som skal redde dem i 2013, sier hun. Tidligere Sp-politiker Guri Størvold mener Utdanningsforbundet ikke sutrer så mye som før, men må bli flinkere til å finne symbolsaker. Foto: Paal M. Svendsen Flere nyheter på nettsiden vår: utdanningsnytt.no 9 Utdanning nr. 17/19. oktober 2012

10 Aktuelt navn Likestillingsmåleren Det har vært langt større politisk vilje til å endre sammensetningen i styre rommene enn til å gjøre noe med elevers kjønnsdelte utdanningsvalg, mener Hege Skjeie. Nylig overleverte hun likestillingsutvalgets omfattende sluttrapport til statsråd Inga Marte Thorkildsen. Tekst Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no foto Marte Christensen / NTB scanpix Hege Skjeie Hvem Professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Aktuell Overleverte utredningen «Politikk for likestilling» 25. september. «Det arbeides altfor dårlig i skolen i dag med å støtte opp under utradisjonelle fagvalg.» Hva er hovedårsakene til at videregående opplæring fremdeles er så kjønnsdelt? Yrkesfagene er tydeligst kjønnsdelte. Det arbeides altfor dårlig i skolen i dag for å støtte opp om utradisjonelle fagvalg, og det finnes få politiske innsatser som er skrudd sammen nettopp for å motivere til slikt. Utvalget refererer til en undersøkelse som forteller at lærere tar likestilling for gitt. Hva skal til for å endre lærernes bevissthet om likestillingsspørsmål? Det er ikke nødvendigvis bevisstheten det står på. Utfordringen er heller den store avstanden mellom offisielle politiske viljeserklæringer om likestilling i skolen, og tilgangen på praktiske undervisningsverktøy. Hvorfor er det lettere å få kvinner inn i styrerommene enn å få gutter til å bli førskolelærere og helsefagarbeidere? Fordi det har vært langt større politisk vilje til å endre sammensetningen av styrerommene. Fordi styrekvotering er et bitte lite tiltak i den store likestillingssammenhengen. Og fordi det kan være vanskelig for alle og enhver å gå mot strømmen. Du var Norges første kvinnelige professor i statsvitenskap. Hva skal til for å få utnevnt flere kvinnelige professorer? Hardt arbeid av institusjonene selv. De må ustoppelig være villige til å granske egne rekrutteringspraksiser. Utredningen tar opp vold, overgrep og manglende likestilling i minoritetsmiljøer. Kan jakten på det negative bli en barriere for å nå ut til disse miljøene? Vi er ikke spesielt opptatt av minoritetsmiljøer. Vi gransker vold og overgrep i alle slags miljøer. Hva er dine beste egenskaper som underviser? Jeg tror ikke jeg er noen spesielt god underviser. Det er vel heller ett av mine særlig svake punkter. Du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Den handler om hvorfor vi både bør etterspørre kunnskap og se med skepsis på all autoritet. Hvilke lag og foreninger er du medlem i? Jeg pleide å være ihuga korpsmamma, men det er jeg nå blitt for gammel til. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? I hvert fall den jeg nå har holdt på med i snart ett år, Jonatan Franzens første bok: The Twenty-Seventh City. Kommer ikke særlig videre i den, og det er ikke fordi den er dårlig. Hvem er din favorittpolitiker? Jeg har ingen favoritter. Jeg vet for mye om politiske spill til å klare å ha det. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Favoritten min er det sikkert mange som kjenner til: Helga Hernes, professor, statssekretær og ambassadør. Hun fant opp begrepet «statsfeminisme». Hva gjør du for å få ut frustrasjoner? Da tømmer jeg hodet med en film. Jeg går ikke en tur. Hvilket av de tiltakene likestillingsutvalget foreslår, vil du helst bli husket for å ha vært en pådriver for? Jeg vil ikke velge ett. Jeg håper utvalget blir husket for den grundige analysen vi har gjort av likestillingspolitikken, og for at vi fremmer forslag som radikalt kan endre dagens situasjon til det bedre. 10 Utdanning nr. 17/19. oktober 2012

11 mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for elever på 6. trinn Det populære undervisningsopplegget med SMAK på timeplanen inneholder enkle, praktiske øvelser som engasjerer elevene. Materiellet består av elevhefte og lærerhefte samt en quiz. Undervisningen tar 3 timer å gjennomføre (pluss forberedelser) og opplegget har fått gode tilbakemeldinger fra lærere og elever. I undervisningsopplegget står smaken i fokus, og elevene får lære å kjenne de ulike smakene. Dette vil: Utfordre elevene til å bruke sansene sine og oppdage smakssansen på nytt Bevisstgjøre elevene på hva som påvirker smaksopplevelsen La elevene få trene seg på å beskrive smak med ord Utvikle elevenes matglede Last ned gratis materiell i dag på: smakensuke.no Smakens uke er en årlig begivenhet som i år gjennomføres fra 29. oktober til 2. november. I den forbindelse har Landbruks- og matdepartementet og Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid utviklet et undervisningsopplegg for elever på 6. trinn.

12 Hovedsaken Elevene utenfor En annen sk Elever med atferdsproblemer og lav skolemotivasjon tas i stadig større grad ut av normalskolen. Forskere gir Kunnskapsløftet mye av skylden. 12 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

13 oledag Ikke alle dager er like, eller like lette, selv på Møllerhaugen spesialtiltak i Rogaland. Fire av fem dager er viet teori. Denne dagen begynte med en time i vinduskarmen. 13 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken spesialtiltak Et verksted, båthus eller en gård er skolen til mange elever. Flere spesialtiltak bruker halvparten av tida på praktiske aktiviteter. tekst Sonja Holterman Jørgen Jelstad FOtO Marie von Krogh Jobber i skoletida I en låve på Jæren i Rogaland får en gruppe ungdommer skolegangen sin. Hestene gresser utenfor det hvite lave bygget, en firhjuling står parkert på låven, og et verksted fyller nesten halve bygget. Men, hestene tilhører ikke skolen, verkstedet er tomt, og firehjulingen skal ikke brukes i dag. Jeg vil advare skoler mot å gå i pølse-på-båletfella, sier Seri Refsnes, leder for Møllerhaugen, ett av de mange spesialtiltakene i skole-norge. Ja, for det var mye av det til å begynne med her, sier mannen som har det administrative ansvaret, rektor ved Nærbø ungdomsskole, Leif Obrestad. Men det er åtte år siden, den gang spesialtiltaket het «Bygdakjelleren». Det var selvfølgelig ikke bare friluftsliv, men kjernen var trivsel og sosial læring. Det ble mindre teori, sier Obrestad. Møllerhaugen fungerer som en liten skole. 13 ungdommer får undervisning i et ombygd fjøs. Refsnes er enig i at det var for stor vekt på det praktiske tidligere. Vi ville finne noe de likte, men det er ikke bare det elevene vil. De vil ha karakterer og være så normale som mulig, sier hun. I dag er derfor om lag fire av fem dager viet teori. I store deler av det alternative Skole-Norge er imidlertid virkeligheten en ganske annen. Dette vokser En kartlegging Utdanning har gjennomført av Skole-Norges forsterkede avdelinger, viser at over 80 skoler har egne avdelinger for elever med sosioemosjonelle vansker. Det betyr at rundt 1000 elever har sin faste tilhørighet i spesialskoler og grupper hvor et kjennetegn er at de bruker mye mer tid på praktiske aktiviteter enn normalskolen. Kartleggingen viser at gårder, verksteder, båter og friluft ofte brukes som klasserom for elevene i opptil halvparten av tida. Noen av tiltakene har faste jobbedager, mens andre deler inn dagen i teori- og jobbeøkter. Det er et problem at disse elevene, gjerne på mellomtrinnet, defineres som praktiske, ikke teoretiske. Det gjøres utelukkende på bakgrunn av atferdsproblematikk, og så tas de ut i slike tiltak. Dermed fratas de i praksis sin rett til en normal skolegang, sier forsker Svein Nergaard ved Lillegården kompetansesenter i Porsgrunn, Telemark. Ved dette landsdekkende kompetansesenteret i Statped arbeides det med utvikling av gode læringsmiljø i skolen. Ved Lillegården har man gjennomført landets eneste omfattende kartlegging av elever som tas ut i smågruppetiltak på grunn av atferdsproblematikk. Både endags- og heltidstilbud ble kartlagt, og undersøkelsen favner derfor enda bredere enn Utdannings kartlegging av elever som er segregert i mer enn halvparten av tida. Forskerne ved Lillegården fant at i underkant av 4000 elever ble tatt ut i del- eller heltids spesialtiltak grunnet problematferd. Det er grunn til å tro at dette vokser. Det er også grunn til å være redd for en underrapportering, for lærere og rektorer skjønner hva de burde svare når de får slike spørsmål, sier Nergaard. Lillegårdens kartlegging viste også at praktiske aktiviteter tok det meste av skoletiden. I snitt brukte ungdomstrinnet 2/3 av tiden til praktiske aktiviteter og sosial trening, mens på barnetrinnet brukte man i 35 prosent av tiltakene 3/4 av tiden til slike aktiviteter. Nergaard mener ansvaret for å følge opp disse tiltakene er skjøvet stadig lenger nedover i systemet, og at de som sitter på toppen og styrer, derfor ikke vet stort om hva som foregår. Hvor mange av disse smågruppetiltakene som er gode for elevene på lang sikt, vet vi ærlig talt ingenting om, sier Nergaard. Han lener seg litt frem i stolen og forteller at elevene i slike spesialtiltak tross alt omfatter en vesentlig del av de barna som skolen sliter mest med, og som selv sliter med skolen. Sannsynligheten for at man finner igjen mange av disse elevene i senere Nav-statistikker er stor, tror Nergaard. Vi må ikke snu ryggen til dem, men det har det offisielle Norge til en viss grad gjort. Leder ved spesialtiltaket Møllerhaugen, Sire Refsnes (øverst), diskuterer skolehøsten med rektor fra Nærbø ungdomsskole, Leif Obrestad (i midten) og leder for pedagogiskpsykologisk tjeneste i Hå, Jan K. Larsen (nederst). 14 Utdanning nr. 17/19. oktober 2012

15 Sindre og lærer Kjell Flåten har vært i kjelleren og sett på planker til nye skilt. Spesialtiltaket Møllerhaugen holder til i et ombygd fjøs på Nærbø i Rogaland. Elevene lager skilt til turløyper i området. Tett på normalskolen Ute trenger sola gjennom skylaget og skinner over jærlandskapet. I vinduskarmen er det grått. En av elevene på Møllerhaugen har en dårlig dag, og første time tilbringes i vinduskarmen, med hetta trukket over hodet og knærne til støtte. I rommet bak ham er det matematikktime. En lærer og en elev er bøyd over kladdeboka. Denne delen av låven er bygd om til undervisningslokaler. Ungdommene er fordelt på rommene, en eller to sammen, og alle har en voksen som hjelper. Dagen starter med felles frokost og TV2-nyheter. Nå skrives det stil, leses på geografi og matematikkstykker løses. Fra hele Hå kommune kommer ungdommer til Møllerhaugen for å få ekstra oppfølging. Elevene her har gått på lokalskolen sin tidligere. Det har ikke fungert så bra. Klasseromssituasjonen blir vanskelig å håndtere, og elevene føler seg ofte mislykkede og dårlig likt. Miljøet kan være for stort og utrygt, og noen trenger å komme ut av negative roller og situasjoner, sier leder Seri Refsnes. Møllerhaugen overtar ikke elevene helt, bare undervisningen. Når skolearbeidet er gjort, sendes det til faglærer ved lokalskolen. At Møllerhaugen-elevene vurderes på linje med elevene i hjemskolen, er viktig. Det gjør gleden over en firer enda større. Alle vil være «vanlige». Jo mindre spesialbehandling, jo bedre, sier Refsnes. Hun vet at det høres rart ut. Hun jobber jo i et spesialtiltak. Elevene hører til hjemmeskolen sin. Vi forsøker å få dem til å være der én dag eller to i uka, og etter hvert kanskje hele tida. Noen ganger går det likevel ikke, og da ser vi at elevene har det best hos oss, sier hun. Dette skal ikke være et sted hvor skolen setter bort vanskelige elever, sier leder av pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Hå kommune, Jan K. Larsen. Kunnskapsløftet førte til segregering Møllerhaugen Møllerhaugen i Hå kommune på Jæren i Rogaland er en liten skoleavdeling med 20 elever; noen på heltid, andre deltid. Skolen har én praktisk avdeling. Én dag i uka driver elever med sveising, dreiing, trearbeid og merking av turløyper. Møllerhaugen administreres av Nærbø ungdomsskole. Elevene har sosio-emosjonelle vansker. Enkelte har diagnoser som AD/HD, Asperger og autisme. Det økte fokuset på elevprestasjoner gjennom Kunnskapsløftet er en del av forklaringen på at antallet elever som tas ut, øker. Det er veldig betenkelig, sier Thomas Nordahl. I stortingsmeldingen «Læring og fellesskap» fra 2010 ble det pekt på store fylkesvise forskjeller i bruken av spesialtiltak, og at ulike lokale tolkninger av Kunnskapsløftet kan føre til at det «indirekte benyttes for å legitimere ulike segregerte opplæringstilbud». Påstanden får støtte fra andre forskere Utdanning har snakket med, blant annet Thomas Nordahl. Professoren ved Høgskolen i Hedmark har stått bak en undersøkelse som viste at andelen elever i segregerte tiltak økte med 100 prosent i løpet av fire år etter innføringen av Kunnskapsløftet. «Den nasjonale styringen over denne segregerende utviklingen i grunnskolen ser på mange måter ut til å være fraværende», skriver Nordahl og en kollega i en forskningsrapport fra Også Nordahl understreker at noen av disse spesialtiltakene er veldig gode, men han mener det er problematisk at stadig flere elever med litt dårligere forutsetninger enn resten tas ut av klassen. Andelen elever som får spesialundervisning, øker etter Kunnskapsløftet, til tross for målene om å redusere andelen. Andelen segregerte elever øker, til tross for målene om å redusere andelen. Det er klart det er ubehagelig for politikerne at målene ikke innfrir, sier Nordahl. > 15 Utdanning nr. 17/19. oktober 2012

16 Hovedsaken spesialtiltak Sindre (14) sitter på et stille Møllerhaugen-rom og skriver stil på bokmål. Det er litt vanskeligere på den andre skolen. Lærerne der har ikke så god erfaring med sånne elever som meg, sier han. «De lærer 50 prosent mer enn de gjorde i skolene de kom fra.» Åsmund Pedersen, rektor ved Skarva skole i Bærum, Akershus. Elevene søker seg selv til Møllerhaugen, ingen plasseres der mot sin vilje. Plassene er populære. Refsnes mener den praktiske biten er noe av grunnen til dette. Elevene driver fortsatt med sveising, dreiing, trearbeid og merking av turløyper. Og vi går fortsatt på tur. For flere av elevene er det viktig å få lykkes med praktisk arbeid, siden teori kan bli tøft, sier hun. Ved mange spesialtiltak legger man enda mer vekt på det praktiske. Kontroll og mestring Vi rekker gjennom om lag 50 prosent av pensumet som elevene i ordinærskolene har, sier Åsmund Pedersen. Han er rektor ved Skarva skole i Bærum i Akershus, en av de mange alternative skolene med mye aktiviteter. Skarva har 11 elever. Halvparten av tida brukes på teori og resten på praktiske aktiviteter: ridning, kjøkkenarbeid, vedlikehold, friluftsliv. Da lærer elevene dine bare halvparten av det de kunne lært ved ordinærskolen? Nei, de lærer 50 prosent mer enn de gjorde i skolene de kom fra. Ingen av mine elever har noen gang hatt en 28 timers uke. Her jobber de aktivt med 50 prosent av pensum. Det er betraktelig mer enn 0, sier Pedersen. Alle elevene ved Skarva skole har vedtak fra PPtjenesten som skolen følger. Vi forholder oss til loven. Man kan fravike læreplanen så mye man vil, bare det er nedfelt i vedtaket eleven har, sier han. De fleste elevene på Skarva har eksamen. I fjor regnet rektor ut at elevene steg med 1.1 poeng i gjennomsnitt. Endringen i karakterer fra de kom hit til de gikk ut, var på over ett poeng. I positiv retning, sier Pedersen. Forklaringen på bedringen, til tross for at elevene nå bruker store deler av dagen på praktiske aktiviteter, er følelsen av mestring, mener han. Og dette er den pedagogiske begrunnelsen for at den alternative skolen driver med praktiske aktiviteter. Lykkes du med noe, for eksempel klarer å ri, lykkes du ofte med annet også, sier Pedersen. Stilen I annen etasje, i det innerste rommet på Møllerhaugen, sitter Sindre (14) og skriver stil. Om mobbing. Dette er noe Sindre kan mye om. Jeg ble mobba selv. Mye, sier Sindre. Etter å ha trukket litt på det, leser han høyt fra stilen: «Du er en pyse som ikke kommer på skolen, sto det på Facebook.» Sindre tar en pause og forklarer hva som har skjedd med hovedpersonen hans. Gutten var dum, sa noe stygt og fikk hele skolen mot seg. Nå skriver de stygge ting, på Facebook og mobilen. Den unge gutten forteller ikke noen om hvordan han har det, og fortellingen har ingen god slutt. Og så tok han livet av seg. Sånn kan det bli. Alle var imot han. Det er så vanskelig, og da tenkte han at verden var bedre uten han. Elevene her blir sett, sier Obrestad. Selv er han rektor ved en ordinær ungdomsskole, og innser at lærerne der ikke har mulighet til å følge opp slik de voksne på Møllerhaugen gjør. Her er det bare en eller to elever på hver voksen, og de kan følge opp tett både faglig og sosialt, sier Obrestad. Jeg var litt annerledes enn alle de andre på skolen. Jeg er annerledes her og, men det er litt mer likheter, sier Sindre. Han er ikke i tvil om hva som er fordelen med Møllerhaugen. Den beste grunnen til at jeg er her er at det er lettere å lære, sier han. Samtidig savner han medelevene. Det er litt kjipt. Det er folk jeg kjenner og har gått på skole med lenge. Men jeg passet ikke inn. Grunn kvalitetsvurdering Med jevne mellomrom framstilles diverse spesialtiltak som gode løsninger i lokalaviser landet rundt. Da gjerne med ungdommer som bygger båt, hogger ved, går tur i skogen og er glade og fornøyde. Det er gildt her. Hvis det er noe, er det lett å få snakket om det, sier Melinda, elev ved Møllerhaugen. Smågruppetiltak for atferdselever Lillegården kompetansesenter gjennomførte en kartlegging av smågruppetiltak på ungdomstrinnet i 2005 og på barnetrinnet i De delte opp tiltakene i interne tiltak lokalisert på skolen, eksterne tiltak lokalisert et annet sted enn på skolen, og selvstendige tiltak som var administrert på en annen måte enn av en grunnskole. 16 Utdanning nr. 17/19. oktober 2012

17 Svein Nergaard ved Lillegården kompetansesenter vet at virkeligheten er mer nyansert. Det stilles lite kritiske spørsmål til disse tilbudene, for eksempel om de er godt egnet for at elevene skal få ut sitt potensial for læring. Foreldrene vil selvsagt ha et tilbud som er tilrettelagt med ekstra ressurser, det er ikke rart. Problemet er at nesten alle disse tilbudene kvalitetsvurderes veldig grunt, sier Nergaard. Han understreker imidlertid at det finnes en del gode smågruppetiltak, og at det store flertallet av de snaut fire tusen elevene de har kartlagt, er i slike tiltak på deltid. Undersøkelsen på ungdomstrinnet viste at 60 prosent er i slike tiltak på deltid, og de fleste kun én dag i uka. På barnetrinnet er deltidsandelen enda høyere, sier Nergaard. Han tror også at tilbud fort gir etterspørsel. Finnes et spesialtiltak med plass til et visst antall elever, vil plassene fylles opp hvert år, rett og slett fordi tilbudet finnes, sier Nergaard. Kunne og burde mange av disse elevene vært i normalskolen? Ja, helt klart. Og dette er kanskje ikke først og fremst et spørsmål om ressurser, men om holdninger og kunnskap. Fra to til fire Melinda (15) går rolig rundt på plassen foran Møllerhaugen. Det er friminutt. Jeg ble mobba på den andre skolen. Til slutt nekta jeg å gå, og sa at hvis jeg ikke fikk komme hit, ble jeg hjemme, sier den unge jenta og smiler. I høst fikk hun det som hun ville. Karakterene har steget fra to til fire, og mobbesaken er ordnet opp i: I livssynsfaget lå jeg mellom én og to. Nå fikk jeg nettopp fire på en prøve, smiler hun fornøyd. Melinda er på Møllerhaugen tre dager i uka. Jeg ville helst bare være her. Det er så lite folk og alle er venner med alle, sier hun. Forklaringen på at hun lærer mer, er enkel. Det virker som de respekterer meg her. Jeg får skikkelig kontakt med lærerne og klarer mye mer, sier hun. Leder for PP-tjenesten i Hå kommune, Jan K. Larsen, sier at alt skal være forsøkt før man tar en elev ut av fellesskapet i ordinærskolen. Og selv om de tas ut, skal de ha kontakt med hjemmeskolen, sier han Målet er at elevene skal tilbake til hjemskolen, og at det ikke lenger er behov for tiltakene. Det er langt dit. Lærepresset på denne gruppa elever har økt etter Kunnskapsløftet. Dersom de ikke når de faglige målene, definerer skolen at elevene har behov for noe mer. Derfra er veien ut i spesialtiltak ikke så lang. Internasjonal forskning: Hjelper ikke elevene Å lage spesialklasser hjelper skolene å bli kvitt elever med atferdsproblemer, men det hjelper ikke elevene, sier professor Ben Levin. Levin er professor ved universitetet i Toronto, forskningsleder for det canadiske skolelederprogrammet og har skrevet boken «How to Change 5000 Schools». For noen år siden satte han seg grundig inn i internasjonal forskning på dette feltet. Han fant ikke forskningsmessig belegg for at det er en god strategi å ta elever ut i spesialtiltak utenfor normalklassen. Bevisene var da ganske klare: Segregerte skoler og tilbud fører til dårligere resultater og er dyrere, sier Levin til Utdanning. Hva kan grunnen være til at det allikevel øker? Det er nok fordi lærere kjenner et stort press fra de elevene de ikke klarer å håndtere, og en løsning er da å ta dem ut av klassen. Men jeg mener løsningen er å hjelpe lærerne med økt kompetanse slik at de kan jobbe godt med disse elevene i klassen, sier Levin. Kan et sterkere søkelys på resultater og rangeringer føre til mer segregering? Det er nokså sannsynlig. På alle områder hvor folk rangeres ut fra resultater, vil det være et sterkt insentiv til å bruke alle midler for å få bedre resultater, sier Levin. antall smågrupper på ungdomstrinnet: antall smågrupper på barnetrinnet: Ungdomstrinnet: smågruppetiltak elever fikk hele eller deler av sin opplæring i smågruppetiltak = 1,2 prosent av alle norske ungdomsskoleelever. 60 prosent av disse var i smågruppetiltaket kun på deltid. 0,6 prosent av alle norske ungdomsskoleelever var i eksterne eller selvstendige tiltak. Det er en fordobling av antall elever i slike tiltak siden Barnetrinnet: smågruppetiltak elever fikk hele eller deler av sin opplæring i et smågruppetiltak = 0,4 prosent av alle norske barneskoleelever. 75 prosent av disse var i smågruppetiltaket kun på deltid. 17 Utdanning nr. 17/19. oktober 2012

18 Kort og godt «Betre å vere god manns frille enn ille gift.» Færøysk ordtak Yrkesfag Bøker Hospiteringsordninga evalueres I januar skal erfaringene med hospiteringsordninga diskuteres på en konferanse på Gardermoen. Hospiteringsordninga har gitt instruktører og faglige ledere mulighet til å hospitere på en skole og yrkesfaglærere mulighet til å hospitere i bedrift. Ordninga er et ledd i satsinga på etterutdanning og kompetanseheving av yrkesfaglærere og instruktører. Utprøving av hospiteringsordninga starta opp høsten 2010 og avsluttes høsten Forskningsstiftelsen Fafo evaluerer ordninga, melder Utdanningsdirektoratet. Faglærere har fått mulighet til å hospitere i bedrift. ILL.FOTO: TOM-EGIL JENSEN Det flerspråklige bibliotek er et kompetansesenter for bibliotektilbud til språklige minoriteter. ILLUSTRASJONSFOTO: LENA OPSETH Norsk bibliotek fikk europeisk språkpris Namn Ivar Aasen sentralstasjon Å døype eit oljefelt etter Ivar Aasen, som regjeringa nå foreslår, er ein velmeint og hyggeleg gest. Men regjeringa treng ikkje å stoppe der, seier Vebjørn Sture, leiar i Norsk Målungdom, i ein pressemelding. Oljebransjen er kontroversiell, og ei omdøyping av Draupne-feltet kan bli sett som ei rosemåling av petroleumsindustrien. Det inntrykket kan kanskje bøtast på ved å gje fleire plassar namn etter Ivar Aasen, seier Sture. Han føreslår Oslo S. Ivar Aasen reiste ufatteleg mykje i Norge. Såleis er sentralstasjonen i Oslo, sjølve hjartet i jernbanenettet, ein opplagt kandidat. «Ivar Aasen sentralstasjon» vil òg hindre at Aasen-namnet blir klistra til oljeutvinning åleine, sidan togtransport er ein av dei mest miljøvenlege reisemåtane som finst, argumenterer Sture. Det ligg også ein flott symbolikk i at sentralstasjonen i Oslo knyter saman jernbanelinene frå dei ulike delane av landet, ikkje ulikt slik Aasen knytte dialektane saman til eitt skriftspråk, avsluttar Sture. Det flerspråklige bibliotek ved Deichmanske bibliotek i Oslo gikk helt i topps i konkurransen om den europeiske utmerkelsen «European Language Label of the Labels Awards». Det flerspråklige bibliotek et kompetansesenter for bibliotektilbud til språklige minoriteter. Bibliotekets ansatte er rådgivere for andre bibliotek over hele landet og kjøper inn og låner ut bøker og andre medier på en rekke språk. DFB vant prisen for prosjektet «Mitt språk ditt språk». Prosjektet kombinerer språklæring for barn med kulturelle aktiviteter og tilbyr språkkurs, utstillinger og nettjeneste skreddersydd for språklige minoriteter. Prisen ble utdelt av Europakommisjonens kommissær for utdanning, kultur, flerspråklighet og ungdom, Androulla Vassiliou, i Limassol på Kypros 26. september. Ønsker samiske lærere til Oslo Skolene i Oslo trenger samiskkyndige. FOTO: BJØRN ERIK RYGG LUNDE Byråd for utdanning i Oslo, Torger Ødegaard (H), besøkte Samisk høgskole i Kautokeino nylig, for å friste flere samiske lærere til å søke jobb i hovedstaden, skriver sagat.no. Oslo-skolene får flere elever de neste ti årene, og vi ansetter rundt nye lærere årlig. Byen trenger også flere samiske lærere, sier Ødegaard. I dag får 28 barn et samisk tilbud i Oslo. Ødegaard mener langt flere kunne få et slikt tilbud. De som bor i Oslo og har samisk bakgrunn, skal ha lyst å sende barna i samisk barnehage og skole. Da må Oslo ha god kompetanse tilgjengelig, sier Ødegaard. Han har ikke dårlig samvittighet for å lokke samiskkompetanse sørover. Jeg har ansvar for at Oslos samiske elever har et best mulig tilbud. Folk må få bestemme selv hvor de vil slå seg ned, sier byråden. 18 UTDANNING nr. 17/19. oktober 2012

19 Ut i verden Tyskland Kina Lærer skuggespel Den kjende skuggespelkunstnaren Zhang Xiangdong har starta undervisning for ein grunnskoleklasse i skole nummer 6 i Qinhuangdao, Changli i provinsen Hebei. Han er redd den gamle kunstforma skal gå tapt om ikkje dei unge får betre kjennskap til skuggespel. FOTO YANG SHIYAO, ZUMA PRESS/SCANPIX Magesjuke ungar Sist i september vart skolar og barnehagar i Berlin og austre Tyskland ramma av magesjuke. Berre i Berlin hadde over 2000 barn i 58 skolar og 22 barnehagar fått oppkast og diaré. Helsestyresmaktene leita desperat etter smittekjelden. Skolematleverandørane vert granska, melder dpa. Kenya Spesialisert pensum Minister for høgare utdanning i Kenya, Margaret Kamar, vil ha smalare pensum i vidaregåande opplæring. Elevane skal arbeide mye smalare og konsentrere seg om kunnskapen dei vil få bruk for i spesifikke yrke. Det vil gjere det lettare for dei i yrkeslivet, ifølgje Kmar, som er sitert i Daily Nation. LYDLEK LEKBASERT Nyhet! De norske språklydene/ språklydkombinasjonene Språklydstrening Artikulasjonstrening Leseforberedende aktiviteter 5 permer + diverse spillutstyr m/bl.a. fiskedam i plast Kop. or. Kun BM Samlet pris kr 4000,- + mva HISTORIE OG GEOGRAFI Forenklet opplegg. To nivå NORGESHISTORIE Tre permer Kop. or. Kun BM CD m/ elevoppg. PP presentasjoner Samlet pris kr 2800,- + mva. GEOGRAFI Norge og Norden + CD Europa + CD Verdensdelene + CD Kop. or. Kun BM CD m/ elevoppg. PP presentasjoner Kr 600,- pr. perm inkl. CD + mva. Nyhet! REPETERT LESING Effektiv lesemetode Repetert lesing ABC 1. og 2. trinn Repetert lesing og 4. trinn Repetert lesing trinn Oppgavemiks. Artikler artikler i 6 hefter U. trinn, vgs, voksne. Kop. or. BM og NN Pris kr 400,- pr. hefte Dersom digital versjon ønskes, kommer mva. i tillegg. JEG VIL LÆRE Å REGNE 1-5 Begynneropplæringen i matematikk POPULÆRE BØKER PÅ 1. TRINN Kr 50,- pr. bok. A5 format BM og NN ARBEID MED ORD Tlf: UTDANNING nr. 17/19. oktober 2012

20 Reportasje «Vi har flytta verkelegheita inn i skulen.» Ove Lillestøl, utdanningsleiar for yrkesfag Lærin kulis 20 Utdanning nr. 17/19. oktober 2012