KULTURVERTHEFTE FOR ELEVER I BUSKERUDSKOLEN

Transkript

1 KULTURVERTHEFTE FOR ELEVER I BUSKERUDSKOLEN

2 INNHOLD INNLEDNING 03 ELEVENES ERFARINGER 04 SJEKKLISTE 05 SKOLEBESØK FRA A TIL Å 06 ORGANISERING 08 MARKEDSFØRING 09 TEKNIKK OG LOKALE 10 ORDLISTE ARRANGEMENT 11 ORDLISTE LYD 12 ORDLISTE LYS 13 EN GOD ARRANGØR 14 SI DIN MENING 15 TILLEGG: LÆRE MER? 16 UNGE ARRANGØRER 17 HVORDAN LAGE ET EGET PROSJEKT? 18 Redaksjon: Anne Elisabeth Sæter, Kari Gjerde og Eline Moe Melgalvis. Tekstproduksjon: Fredrik Heggelihaugen, Iver Waage, Eline Moe Melgalvis, Mari Iversen og Lars-Erik Schjerpen Design: Jo Tandrevold Foto: Lars Opstad (side 1), Ameli Jakobsen (side 3, 13,og 15) Simen Øyen UKM-Nettredaksjon (side 11) og Thomas Fritsø (side 6, 7, 9 og 14) Takk til Victoria, Thea, Saria, Marte, Fredrik, Nora og Torstein for elevarrangørers erfaringer. Kulturverter: Oda, Wilma, Pia og Thea fra Gulskogen skole Heftet er utviklet av Arrangørskolen og UKM Oslo for Den kulturelle skolesekken i Oslo. Heftet bygger på Turneorganisasjonens Elevarrangørhefte og Arrangørskolens materiell utviklet i samarbeid med Norsk Rockforbund. Tekst og bilder er tilpasset bruk i Buskerud av Buskerud musikkråd.

3 INNLEDNING Dette heftet er for deg som er kulturvert. Som kulturvert vil du få en smakebit på arrangørfaget som du vil ha god nytte av i mange sammenhenger senere i livet, enten du vil lage en fotballturnering, en fest eller rett og slett vil lage en egen festival. Kulturverter kan utgjøre en stor forskjell for arrangementene som presenteres på din skole. Vi ser at utøvere er mye mer fornøyd på skoler som har kulturverter. De risikerer ikke å komme til en stengt dør og en tom gymsal, eller at elever og lærere ikke aner hva som skal foregå. Stor forskjell fra skole til skole når det gjelder hvem som tar i mot oss når vi kommer Vi er særlig fornøyd der de praktiserer kulturverter! - sitat utøver Skoler med skoleverter er topp! - sitat utøver Som kulturvert har du mulighet til å lage en god ramme rundt arrangementet og skape en best mulig opplevelse for flest mulig. Det finnes ingen fasitsvar på alle situasjoner som kan oppstå under et arrangement, men er dere godt forberedt, har et godt team og pågangsmot, kan dere løse de fleste situasjoner som kan oppstå. I dette heftet finner dere mer informasjon om hva det vil si å være kulturvert. Vi har lagt ved en liten fordypningsdel til slutt i dette heftet tilpasset ungdomsskole og videregående for de som vil jobbe mer med arrangørfaget. Lykke til med arrangementene! Hilsen fra Den kulturelle skolesekken i Buskerud 3 20

4 ELEVENES ERFARINGER Konnerud skole i Drammen fant opp kulturverter! De startet opp med elever i DKS-arbeidet i 2002, og har blitt brukt som inspirasjon rundt om i landet ved flere anledninger. Hva vil det si å være kulturvert i Drammen? - Kulturvertene er elever som har viktige oppgaver når skolen får besøk i forbindelse med Den kulturelle skolesekken : - Markedsføre aktiviteten (henge opp plakater/oppslag) - Gjøre klar rom der aktiviteten skal være - Handle inn mat, lage lunsj og spise sammen med gjestene - Møte gjestene utenfor skolen, og vise dem hvor de skal - Hjelpe til med å bære utstyr som gjestene har med seg - Ønske velkommen og takke for besøket - Rydde - Være blid, høflig og villig til å hjelpe Kulturvertene på Danvik sier: Vi liker å ta imot nye mennesker. Moro å presentere gjestene, ønske dem velkommen og hjelpe med forskjellige ting. Vi lærer masse av å få ansvar og presentere skolen vår på en positiv måte! Kulturvertene på Åskollen sier: Vi føler oss litt spesielle når vi kan hjelpe til, det er moro å være med på mange konserter og forestillinger. Og vi slipper skoletimer! Vi får rigget opp anlegg og utstyr sammen med utøverne. På den måten lærer vi masse nytt. Vi blir kjent med nye mennesker og møter mennesker fra andre kulturer Kulturvertene på Brandengen sier: Vi må oppføre oss høflige og greie, både når vi tar imot utøverne og elevene til forestillingene. Vi må ta ansvar med å møte opp tidligere enn skolen starter noen ganger, hjelpe til å bære inn nødvendig materiell samt ordne gymsalen slik kulturkontakten ved skolen har fortalt. Vi må tørre å stå foran et publikum og ønske velkommen eller takke for forestillingen. Noen ganger får de som kommer til oss litt mat og da må vi både handle inn, dekke på og snakke med utøverne. Vi lærer masse og blir trygge på oss selv! Vi vil gjøre mye!! 4 20

5 SJEKKLISTE MALER FINNER DU PÅ FØR FORESTILLING / ARRANGEMENT ANSVARLIG FRIST OK? Gå inn på finn oversikt over skolen din og skriv ut info/faktaark om det aktuelle arrangementet Avtale møte med kulturkontakt / kontaktlærer og fordele oppgaver Heng opp plakater en ukes tid før forestilling / arrangement Informer i klasserom og på personalrom en dag eller to før forestilling DAG FOR FORESTILLING / ARRANGEMENT ANSVARLIG FRIST OK? Salen/lokalet er oppvarmet og rigget som beskrevet på faktaark Salen er mørklagt dersom det er beskrevet Ta imot artister til avtalt tidspunkt Sørge for bære-/riggehjelp Sette frem vann/kaffe til utøver/tekniker Slå av skoleklokka under forestilling / arrangement Slippe inn og plassere publikum i sal når riggen er klar Introdusere artister / utøvere Takke for konsert / forestilling / arrangement ETTER FORESTILLING ANSVARLIG FRIST OK? Bærehjelp hjelper til med nedrigg Rydde lokalet Takke utøverne før de drar videre Sende inn vurdering på

6 SKOLEBESØK FRA A-Å Kulturvertene planlegger DKS-besøket Det er viktig å henge opp plakat så folk vet når forestillingen begynner! Salen må rigges før forestillingen Kulturverten tar i mot artisten Kulturvertene hjelper til med utstyr 6 20 Noen ganger får kulturvertene lov til å hjelpe til med å rigge opp utstyr.

7 Artistene er alltid veldig glade i kaffe! Kulturverten ønsker velkommen! Konserten er i gang, og alt er lagt til rette for en kjempefin opplevelse! Kulturverten takker publikum og artist for arrangementet Utstyret må rigges ned igjen etter arrangementet Det er viktig å evaluere etter konserten, for å se hva man kan bli bedre på til neste DKS-besøk. 7 20

8 ORGANISERING En skole får mange forskjellige besøk i løpet av et år og første steg for arrangørteamet er å skaffe seg en oversikt over hvilke besøk skolen får. Informasjon om arrangementene som kommer og hva utøverne trenger, finner dere på Et arrangørteam har ofte ulike roller som leder/arrangementsansvarlig, sekretær, teknisk ansvarlig, markedsføringsansvarlig og artistansvarlig. Rollene kan gå på rundgang. Det kan være lurt å lage seg en arrangørperm som elevene etter dere kan ha glede av. TIL ARRANGØRPERMEN MALER FINNER DU PÅ NAVN PÅ ARRANGØRGRUPPA: MÅL FOR GRUPPA: MØTETIDER: TEMA FOR MØTET: ANSVARSFORDELING: PRODUKSJONER OG BESØK FREMOVER - EKSEMPEL DATO RIGGING* FORESTILLINGSSTART UTØVER HVA FOR HVEM ARR. ANSVARLIG ** min ÆSJ! Litteratur 3. trinn Astrid min DUO Sara og Natalie Musikk trinn Ivar min Edvard Frost Litteratur 6. trinn Elise min Kamuflasje Scenekunst trinn Edvin * Rigging: Hvor lang tid tar det å sette opp utstyret til forestillingen? ** Arrangementsansvarlig: følger opp sjekkliste for arrangementet 8 20

9 MARKEDSFØRING MALER FINNER DU PÅ Det er lurt å ha noen faste rutiner for når plakater henges opp, når dere informerer i klasserom eller på lærerværelse og så videre. Da bruker dere ikke unødvendig mye tid, og dere husker å gjøre det dere skal. Ha en idédugnad på hvordan dere kan markedsføre arrangementene på deres skole. Her er det bare kreativiteten som setter grenser. VANLIGE MARKEDSFØRINGSTILTAK Plakater, flyers, radio/tv, nettsider, e-post, skolens info-skjermer, banner, stunts, jungeltelegrafen, SMS, sosiale medier (Facebook/Instagram/SnapChat/Twitter). Hvilke av disse passer for dere? OVERSIKT OVER MARKEDSFØRING - EKSEMPEL UTØVER/ DATO TYPE MARKEDSFØRING FRISTER ANSVARLIG ÆSJ! DUO Sara og Natalie Edvard Frost Kamuflasje Plakater/Facebook Info i klasserom/ på lærerværelse Plakater/Facebook Info i klasserom/ på lærerværelse Plakater/Facebook Info i klasserom/ på lærerværelse Plakater Info til lærere og elever på 9. trinn 2 uker før 2 dager før 2 uker før 2 dager før 2 uker før 2 dager før Astrid lager plakat Alle Knut lager plakat Alle Lise lager plakat Alle 2 uker før Isa lager plakat Alle 9 20

10 TEKNIKK OG LOKALE MALER FINNER DU PÅ Skolekonserter og forestillinger er ofte i gymsalen, aulaen eller i klasserommet. Både dere og utøverne må gjøre det beste ut av det rommet dere har. For de kreative finnes det mange måter å dekorere en gymsal eller aula på, som gjør opplevelsen litt ekstra spesiell for både utøvere og publikum. HUSKELISTE Er lokalet reservert med nok tid? Kommer skoleklokka til å ringe midt i arrangementet? Er det nok sceneplass til innslaget? Er det nok stoler? Krever innslaget at lokalet mørklegges? Er det nok strømuttak og skjøteledninger til artistens utstyr? Er det nok bærehjelp som er på plass når utøverne kommer? Er det en vaktmester eller lærere til stede som kan hjelpe om noe skulle mangle? Du finner alt om tekniske krav på under praktisk informasjon til den enkelte produksjon. Hvis noe ikke lar seg gjøre må det kommuniseres til utøverne i forkant av arrangementet. TEKNISK OVERSIKT - EKSEMPEL UTØVER/ DATO INFORMASJON BÆREHJELP ANSVARLIG ÆSJ! Maks publikumsantall: 35 Oppriggingstid i minutter: 10 Nedriggingstid i minutter: 10 2 stykker Vaktmester + Ståle DUO Sara og Natalie Max publikumsantall: 150 Oppriggingstid i minutter: 35 Nedriggingstid i minutter: 10 Ingen Vaktmester + Janne Edvard Frosts Ekspedisjoner Max publikumsantall: 60 Oppriggingstid i minutter: 5 Nedriggingstid i minutter: 5 Ingen Vaktmester + Truls De fleste utøvere som har behov for mye lyd og/eller lys har med seg egen tekniker. Som arrangører er det likevel veldig greit å skjønne litt av hvordan ting henger sammen. Du finner også en ordliste med kjente begreper innen arrangementer, lyd og lys på sidene 11, 12 og 13. Du finner alt om tider og tekniske krav for forestillinger på

11 ORDLISTE ARRANGEMENT AKKOMPAGNEMENT: Musikere som spiller sammen med en vokalist eller solist ARRANGEMENTSANSVARLIG: Den som har hovedansvar for et arrangement. ARTISTANSVARLIG: Den som har ansvar for å ta seg av utøverne/artistene som kommer på besøk på skolene BACKSTAGE: Rommet hvor artisten kan slappe av før konsert BOOKINGANSVARLIG: Den som finner artister som skal opptre BÆREHJELP: Personer fra for eksempel skolen som hjelper artisten med å bære inn utstyret CREW: De som jobber under arrangementet DELEGERE: Fordele oppgaver på flere personer og ikke gjøre alt selv DKS: Forkortelsen for Den kulturelle skolesekken. Det er en ordning som gir alle elever flere møter med profesjonell kunst og kulturutøvere i løpet av året. DKS administreres av fylkeskommunen, og det er også en DKS-kommunekontakt i hver kommune. GAFFA-TEIP: Gaffa-teip er en type bredt limbånd som ofte blir brukt av lyd- og lysteknikere. GET IN: Tidspunktet for når en artist skal møte opp. HONORAR: Hvor mye artisten skal ha betalt for å opptre KONTRAKT: En skriftlig avtale mellom arrangør og artist KONFERANSIER: en person som har i oppdrag å introdusere og binde sammen ulike opptredener i et arrangement KULTURKONTAKT: Kulturkontakt er en lærer på en skole som har ansvar for DKS på sin skole. Kulturkontakten er den læreren som hjelper kulturvertene med å gjøre jobben sin. LYDPRØVE: Når artisten sjekker at lydutstyret virker som det skal MANAGEMENT: Et selskap som tar seg av interessene til en artist MARKEDSFØRINGSANSVARLIG: Den som har hovedansvar for markedsføring av et arrangement PLAYBACK: Forhåndsinnspilt musikk som brukes under forestillingen PR: Et annet ord for markedsføring PRAKTISK INFORMASJON: Detaljer som forteller hvordan scenen og salen skal være på et arrangement, hvilket utstyr utøverne trenger og andre detaljer. Praktisk informasjon om DKS-besøkene som kommer til din skole finner du på PRODUSENT: En person som har ansvaret for helheten i konserten/teaterstykket. RIDER: Et skriv fra artisten som sier noe om hva han trenger til arrangementet SCENEMESTER: Personen som har ansvaret for alt som skjer på scenen SJEKKLISTE: En liste som forteller hva man skal gjøre, f. eks før et DKS-arrangement. Det er også plass til å skrive hvem som skal gjøre oppgaven og når den skal være gjort. TEKNISK ANSVARLIG: Den som har ansvar for at det tekniske utstyret på et arrangement, og at lokalet for arrangementet er slik det skal. UTØVERE/ARTIST: Utøvere/artister er musikere, forfattere, kunstnere, skuespillere og andre som kommer på besøk på skolene for å formidle. VOKALIST: En som synger 11 20

12 ORDLISTE LYD VIKTIGE BETEGNELSER FOR KOBLING AV LYD: AKTIV HØYTTALER: En høyttaler som har innebygd forsterker AKUSTIKK: Hvordan lyd oppfører seg i forskjellige rom DI-BOKS: Brukes ofte som en mellomkobling fra instrument til miksepulten DYNAMISK MIKROFON: En type mikrofon som tåler høyt lydtrykk EFFEKTER: Brukes om klang- og delaymaskiner m.m. Brukes på instrumenter og vokal for å berike lydbildet EQUALIZER (EQ): Brukes til å justere (jevne/ fase ut) ulike frekvensområder. Grov inndeling av frekvensområder er bass, mellom og diskant FEEDBACK: Høy pipelyd som kommer dersom det blir for høy lyd mellom en mikrofon og en høyttaler. Mikrofonen tar opp lyden fra høyttaleren og sender den tilbake i høyttaleren. Mikrofonen tar igjen opp den lyden sender den tilbake i høyttaleren osv., og du får feedback (eller rundhyl på norsk) FLIGHT: En kasse til å ha teknisk utstyr og instrumenter i FORSTERKER: Brukes til å forsterke lyden fra et instrument eller en mikrofon GAIN: Et forsterkerledd på mikseren, som øker styrken på signalet HØYTTALER: Brukes for å fremstille lyd som er forsterket HØYTTALERSTATIV: Et solid stativ som gir høyttalere den riktige høyden og vinkel JACK: En ledning som kobles fra gitar til forsterker KABEL: En ledning ment for å føre strøm KONDENSATOR: En type mikrofon som lettere tar opp svake lyder MINI-JACK: Brukes ofte som kobling i telefon, musikkspillere og data MIKROFON: Sender lydsignaler til forsterker og ut i PA MIKROFONSTATIV: Brukes til å holde mikrofoner i riktig høyde og stilling MIKSEBORD: Et bord, som tar imot lydsignaler og videresender til høyttalere MONITOR: En høyttaler som brukes til lytting for musikere på scenen MULTIKABEL: En kabel som består av mer enn 2 ledere f.eks. 2/4/8/10/12/16/24/32/64 pars multikabler. Brukes i sammenheng med miksebord PA: Betegnelse på hovedhøytalerne som leverer lyd til publikum PASSIV HØYTTALER: En høyttaler som ikke har innebygd forsterker PHONO/RCA: Brukes til å koble sammen f.eks. CD-spiller og forsterker XLR: Brukes ofte til mikrofoner FORSTERKER XLR JACK MINI-JACK PHONO/RCA DI-BOKS 12 20

13 ORDLISTE LYS VIKTIGE BETEGNELSER FOR KOBLING AV SCENELYS: AMPERE: Betegnelse på strøm, hvor mye du kan trekke ut av en kurs BLENDING: Hindre at dagslys slipper inn i rommet ved å dekke til vinduer DIMMER: En strømbryter som er variabel der du begrenser hvor mye strøm som går igjennom FILTERRAMMER: En ramme som holder lysfilteret på plass på lampa FRESSNELL: En lampe der du kan zoome eller avgrense lyset GULVPARCAN: En lampe designet til å stå på gulvet JORDET STIKKONTAKT: Brukes om en egenleder som fører overskuddsstrøm ut og ned i bakken KURS: Brukes som betegnelse på en strømkilde. Kurser kommer i 10\16\32\63\128\256 Ampere LAMPER: Brukes til å lyse opp ting eller gjøre det koselig i stua LYSFILTER: En type farget plastfilter som du setter foran lyset for å gi det en spesiell farge LYSMIKS/LYSBORD: Enhet som gir deg oversikt over kursene dine LÅVEDØRER: Brukes som dører foran en lampe for å avgrense lyset PARCAN: Betegnelse på en spesiell lampe som kan henges opp og justeres for å treffe riktig PROFIL: En lampe designet for å sende lys et bestemt sted der du har enorme avgrensingsmuligheter for lyset SIKRINGER: Et vern mot å trekke for mye strøm ut av en kurs STYRELEDNING DMX: Et elektrisk signal som brukes til å kontrollere bevegelige lamper WATT: Betegnelse på hvor mye strøm lyskastere trekker 13 20

14 EN GOD ARRANGØR Send oss gjerne din kunstkritikk eller anmeldelse! E-post Hva er det beste arrangementet du har vært på? Det er veldig fort gjort å være opptatt av detaljene som hvor mange stoler som skal på plass, og glemme det overordnede. Hva er det som gjør at et arrangement er godt? Hvordan kan vi legge til rette for gode opplevelser? Det er ikke alltid like lett å vite hva som gjør et arrangement godt eller dårlig. Publikum kan ha helt ulik opplevelse av ett og samme arrangement avhengig av hva de trodde de skulle oppleve, hva de spiste til lunsj, og hvem de satt ved siden av. Uavhengig av dette vil samspillet mellom lokale, publikum, arrangør og utøvere påvirke utfallet av opplevelsen i god eller dårlig retning. Som arrangør kan du ikke styre hva publikum har spist til lunsj eller hvem de sitter sammen med, men det er veldig mye annet du kan gjøre. EN GOD ARRANGØR PASSER PÅ AT: Arrangementet promoteres på en måte som gjør at forventningene stemmer med produksjonen som kommer Lokalet er tilpasset utøvernes behov Det tekniske er på plass Tidsskjema holdes Utøverne som kommer har fått god pleie og er fornøyd Publikum får god nok informasjon fra de møter opp til de går ut igjen Rammene rundt konserten bidrar til en god sosial opplevelse for alle SOM ARRANGØR HAR DU ALLTID MULIGHETEN TIL Å UTVIKLE DEG: Evaluer neste arrangement du er på og plukk opp gode og dårlige triks arrangørene gjorde, for å lære å lage enda bedre arrangement. Se figur side

15 SI DIN MENING SKRIV EN KUNSTKRITIKK ELLER ANMELDELSE Elevenes evaluering av Den kulturelle skolesekkens tilbud er viktig. På hjemmesidene til Den kulturelle skolesekken, kan du laste ned et eget evalueringsskjema og si din mening om arrangementene som har vært på skolen deres. Evalueringsskjemaet inneholder følgende punkter som du skal svare på: Navn, trinn, skole, tittel på tilbudet, stedet der tilbudet ble gjennomført (skolen, et teater, museum, annet). BESKRIV KORT DET DU HAR VÆRT MED PÅ Beskrivelsen skal være enkel og nøyaktig. Her skal du ikke si noe om hva du selv mener om det du har deltatt på, men beskrive det du opplevde. FORTELL HVA DU MENER OM DET DU HAR VÆRT MED PÅ Fortell litt om publikum (hvor mange, hvilken alder, virket de interessert, kjedet de seg) Fortell litt om utøverne / artistene (var de flinke, fikk de god kontakt med publikum, annet) Var det en opplevelse du er glad for å ha vært med på? Hvorfor/ hvorfor ikke? Er dette en opplevelse du vil anbefale for andre? Hvorfor/ hvorfor ikke? ANBEFALING! Vi kan tenke oss at terningkastene betyr omtrent slik: 1=veldig dårlig!!/ 2=ganske dårlig/ 3=litt bra, sånn passe/ 4=ganske bra/ 5=veldig bra!/ 6= enormt bra!! Hvilket terningkast vil du gi dette tilbudet? BILDER Sett gjerne inn bilder, tegninger eller annet i anmeldelsen din

16 LÆRE MER? STEDER Å JOBBE VIDERE SOM ARRANGØR: Delta som arrangør i UKM lokalmønstring, på fylkesmønstring og UKM festivalen i Trondheim Lyst til å delta som arrangør på UKM? Se og kontakt UKM Buskerud som hjelper deg videre Delta på arrangementer og arrangørteam på fritidsklubben der du bor eller hjelp til om kulturskolen, idrettslaget eller korpset ditt skal ha et arrangement. LAG DINE EGNE PRODUKSJONER Har du ideer til egne arrangementer kan du; Søk støtte hos lokale ungdomsråd eller ANBEFALT LITTERATUR: Norske konsertarrangører har laget flere gode håndbøker for arrangører, blant annet Feite forestillinger, Sikkerhetshåndboken og There s Gonna be some Rockin. Disse kan bestilles fra booking/ kontraktskunnskap attraktiv arrangør innhold: kvalitet/engasjement mediaarbeid nødvendighet: mål og visjoner public relations nettverksbygging/ samarbeid produksjon/ teknisk kunnskap GOD ARRANGØR (SKAL OGSÅ VÆRE GØY) sponsorarbeid strategi økonomistyring interne strukturer: arbeids og ansvarsfordeling publikumsbygging: medlemspleie/rekruttering rutiner (dokumentert) sikkerhet søknadsprosesser 16 20

17 UNGE ARRANGØRER UKM er mange små lokale mønstringer hvor ungdom kan delta med alle slags kulturuttrykk. Hver kommune sender kvalifiserte ungdommer videre til en fylkesmønstring som representanter for sin kommune. Hvert fylke sender i neste omgang ca. 30 deltakere til den nasjonale UKM-festivalen. Alle ungdommer under 20 år kan delta på UKM. Det er mange måter å jobbe som arrangør i UKM-systemet. Her er noen av oppgavene man kan ha: UNG ARRANGØR: Du er med på å arrangere hele UKM og får store og små arbeidsoppgaver avhengig av alder, hva du har jobbet med før og interesse UKM MEDIA: Hvis du liker å ta bilder, skrive artikler eller publisere på nett, så er dette midt i blinken for deg! TEKNISK: For deg som liker lyd, lys og jobbing på scene. Ta kontakt med lokalkontakten i din kommune. Informasjon om dette finner du på ukm.no Elvefestivalen UNG ble arrangert for første gang i august 2015, og holdes under den årlige Elvefestivalen i Drammen. Festivalen har fri entré, fri aldersgrense og er selvfølgelig rusfri. Målet med festivalen er å tilby et godt og trygt festivaltilbud av høy kvalitet også for de under 18 år. På scenen er det en kombinasjon av lokale ungdomsartister og kjente navn. Det bookes navn som er gode trekkplaster, og i tillegg til å opptre på selve festivalen så gjør mange av artistene en workshop med ungdommene i forkant av festivalen. Hele festivalen arrangeres av ungdommer, med ungdommer og for ungdommer. Ungdomskulturhuset G60 tilbyr et halvt års program innen entreprenørskap, som heter Ung Leder Drammen. Ungdommene som deltar på dette kurset danner et ungdomsstyre som jobber fram mot Elvevill

18 HVORDAN LAGE ET EGET PROSJEKT? Hva er ditt drømmeprosjekt? Er det noe du alltid har hatt lyst til å gjøre? Konkretiser ideen og få den ned på papiret. Bygg opp ideen med en tittel, en undertittel, mål, målgrupper, innhold, fremdriftsplan og se på hva det vil koste å gjennomføre ideen. Tenk på hvem som kunne hjulpet deg og se på hvor mye tid du vil måtte bruke for å få ideen realisert. Hvilke økonomiske og sikkerhetsmessige risikoer er det? Test ideen din på omverden. Er det noe som fenger? Er det andre som allerede gjør det du har lyst til å gjøre? Hvis du vil lage en sommerfestival og det allerede finnes 5 sommerfestivaler i bydelen din, er det kanskje greit å samarbeide med en av de som finnes for å få til din vri i deres allerede etablerte rammer. Når ideen er ferdig utviklet er det bare å begynne å finne ressurser for å kunne sette i gang. Om du vil skaffe finansiering bør du være ute i god tid slik at du rekker at søknadene blir behandlet før du skal gjennomføre prosjektet. HVA KAN DERE SØKE STØTTE TIL OG HVEM KAN DERE SØKE AV? Det finnes støttemuligheter for: Ungdomsprosjekter Ulike produksjoner og prosjekter Utstyr Kurs Reisestøtte og utvekslingsprosjekter Se for oversikt over støtteordninger. I tillegg kan dere få støtte og tjenester fra næringslivet gjennom sponsoravtaler. HVORDAN LAGE EN GOD SØKNAD? Les formålet til støtteordningen Se på tideligere tildelinger Bruk tid på layout Sørg for at det er tydelig hvem som er avsender og hva som er søknadssum Ha en god prosjektbeskrivelse som er realistisk og gjennomførbar Ha et godt budsjett som er realistisk og gjennomførbart 18 20

19 HVORDAN LAGE BUDSJETT? Et budsjett gir oversikt over hva det vil koste å gjennomføre en produksjon og hvilke penger dere kan få inn for å kunne betale kostnadene. Mulige inntekter: Ulike støtteordninger Sponsoravtaler: annonser, hovedsponsor, billetter, gratis tjenester Billettinntekter Medlemsskap Mulige utgifter: Honorarer, transport og opphold Lokale Lyd og lys Servering Diverse Sikkerhet SPONSORAVTALER Henvend deg i god tid før budsjettene er lagt eller pengene er brukt opp. Finn gode argumenter for fordeler bedriften kan ha av samarbeidet. Hvis f.eks. bedriften har kjerneverdier kan det hende at deres arrangement bygger opp under disse. Reis i møter, presentér prosjektet deres og hva dere kan tilby, men ikke vær så opptatt av å presentere dere selv at dere glemmer å høre etter hva det er de har bruk for. Følg opp møtet med kontakter i etterkant og lag gjerne et tilpasset tilbud etter at dere har hørt deres behov. RAPPORTERING Ofte får du først støtten etter du har gjennomført prosjektet og har sendt en rapport og regnskap. Husk å ta vare på kopier av alle søknader slik at du ser hva du søkte om når du skal rapportere. For å gjøre det enklest mulig kan du sette budsjettet opp mot regnskap og rapportere ut i fra søknadstekst. Sørg for å ta vare på alle kvitteringer slik at en revisor kan attestere regnskapet deres om det er nødvendig. Har du fått sponsorstøtte? Husk å ta bilder av arrangementet og send en rapport med hva de var med å støtte, bilde av logoprofilering og program og plakater med logo på

20 DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I BUSKERUD utarbeider et gratis kulturprogram til skolene hvert år arbeider for å sikre høy kvalitet på alle tilbudene arbeider for at skolene blir gode mottakere og brukere av kunst- og kulturtilbud og integrerer tilbudene i sitt læringsarbeid BUSKERUD MUSIKKRÅD musikklivets paraplyorganisasjon i Buskerud arbeider for at musikklivet skal få så gode utviklingsmuligheter som mulig er et servicekontor og kompetansesenter for musikklivet arrangerer UKM på vegne av Buskerud fylkeskommune UKM (UNG KULTUR MØTES) for ungdom mellom 13 og 20 år påmelding i alle kommuner i Buskerud mulighet til å være med som kunstner, musiker, tekniker og arrangør en møteplass for ungdommer med forskjellige interesser