Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Næring, Miljø, Ressurs Møtested: Møterom 4 Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Næring, Miljø, Ressurs Møtested: Møterom 4 Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 18:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/olaug Johanne Tveiten. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Omstillingsstyret vil orientere om arbeidet. Rollag kommune, Olaug Johanne Tveiten politisk sekretær Det vil bli et ekstra møte i NMR den 21/ med mulig befaring.

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 29/16 RS 3/16 PS 30/16 Sakstittel Referat Tilsynsrapport fra tilsyn med brannvesenet i Rollag kommune Delegerte saker Lukket/åpen PS 31/16 Søknad om dispensasjon - bygging av hytteveg - 27/3/4 - Kim Flengel PS 32/16 Søknad om dispensasjon - møne- og gesimshøyde - hytte - 10/51 - Tonje Krogstad PS 33/16 Søknad om dispensasjon - endring av vegtrase - 29/2/20 - Anne Kathrine Cappelen PS 34/16 Søknad om dispensasjon - areal hytte - 29/1/33 - Drømmehytta AS PS 35/16 Søknad om dispensasjon - takvinkel hytte - 11/4 tomt 70 - Arnfinn Ruud PS 36/16 Søknad om dispensasjon - areal anneks - 34/12 - Bertil Hogganvik PS 37/16 Søknad om dispensasjon - lagringsplass ved Årset, Vegglifjell PS 38/16 Søknad om dispensasjon areal - hytte - 10/74 - KB Prosjekter AS PS 39/16 Mindre endring reguleringsplan Veggli friluftspark PS 40/16 Sluttbehandling reguleringsplan - Wårviken masseuttak - 78/4 PS 41/16 Motorferdsel i utmark Vegglifjell Friluftslag PS 42/16 Utvidet prøvedrift - Fossan laguneanlegg PS 43/16 Kongsbergregionens næringsutviklingsprogram

3 PS 29/16 Referat RS 3/16 Tilsynsrapport fra tilsyn med brannvesenet i Rollag kommune Skriv fra Fylkesmannen vedrørende klage på gnr. 10/56 tomt 33.

4 PS 30/16 Delegerte saker Se vedlagte liste.

5 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 27/3/4/0 Saksmappe : 2014/733 Avd. : Teknisk Saksbehandl er : Tanja Grinde Bjørkgården Søknad om dispensasjon - bygging av hytteveg - 27/3/4 - Kim Flengel Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Næring, Miljø, Ressurs /16 Utvalgssak Utvalgsleders forslag til vedtak: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for stikkveg til hytte til eiendommen gnr./bnr. 27/3/4. En gjør oppmerksom på følgende: Før byggearbeidet kan ta til må det godkjennes med eget vedtak om byggetillatelse. Fakta: Tiltakshaver er Kim Flengel Det søkes om dispensasjon for stikkveg til hytte på disposisjonsplan for Årset-Votndalen. Dispensasjonen begrunnes med: «Hyttevei ønskes hovedsakelig av 2 nedenstående grunder, i tillegg til at vi selv ønsker veg inn til hytten. Første grund: Min kones far Odd Stenhaug er 89 år gammel, og er dårlig til bens, han har pr dags dato endnu ikke kunne besøke hytten da der er planke sti ind til hytten de siste ca. 100 meter. Andre grund: Vi ønsker å erstatte dagens snurredass og installere Jets vakuum toalett, med oppsamlingstank under hytten. Denne tank skal tømmes 1 gang pr år. Septiktankbil trenger derfor vei frem til hytten. Veien skal stå i samme stil og blive en videreføring av den eksisterende hytteveg som er laget for følgende 3 hytter. Gnr. 27 Bnr. 73 Gnr. 27, Bnr 3. Fnr. 14

6 Gnr. 27, Bnr. 3, Fnr. 4» Tiltaket er varslet og det er ikke merknader til tiltaket. Det foreligger fullmakt fra grunneier. Så vidt vi vurderer vil ikke denne saken berøre regionale eller nasjonale interesser og er derfor ikke sendt på høring. Saksbehandlers vurdering: Dispensasjonen gjelder stikkveg til hytte på disposisjonsplan for Årset-Votndalen. Plan- og bygningsloven sier: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Tiltaket er i det følgende vurdert i overensstemmelse med prinsippene i NMLs Vegen vil være en stikkveg til hytte. Den vil ikke krysse bekker eller skiløype. Det er ikke registreringer i Direktoratet for Naturforvaltning sin Naturbase eller i Artsdatabanken som er til hinder for bygging av vegen. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) vurderes i dette tilfellet å være tilstrekkelig for å belyse hensyn som skal vurderes. Det vurderes ikke å være risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet ( 9) Tiltakets samlede belastning på økosystemet vurderes i dette tilfellet å være liten ( 10) Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på naturmangfoldet som må hindres eller begrenses på en slik måte at tiltakshavere pålegges å dekke kostnadene ( 11) Tiltaket innebærer ikke bruk av teknikker eller driftsmetoder som kan skade naturmangfoldet i en slik grad at det i dette tilfellet krever særlige tiltak ( 12) Etter en samlet vurdering finner vi at bygging av stikkveg til hytte ikke er til skade for naturmangfoldet. Det er ikke kommet inn merknader fra naboer. En bygging av denne stikkveien vil etter en samlet vurdering være til større fordeler enn ulemper. Tiltaket vil ikke forringe eller berøre nasjonale eller regionale interesser Etter en samlet vurdering finner en i denne saken å kunne anbefale dispensasjonene innvilget, da hensynene til reguleringsplanen vurderes til ikke å bli vesentlig tilsidesatt. Rådmannens konklusjon: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for stikkveg til hytte til eiendommen gnr./bnr. 27/3/4. En gjør oppmerksom på følgende: Før byggearbeidet kan ta til må det godkjennes med eget vedtak om byggetillatelse. Vedlegg: kart

7 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 10/51/0/0 Saksmappe : 2016/354 Avd. : Teknisk Saksbehandl er : Tanja Grinde Bjørkgården Søknad om dispensasjon - møne- og gesimshøyde - hytte - 10/51 KB Prosjekter AS Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Næring, Miljø, Ressurs /16 Utvalgssak Utvalgsleders forslag til vedtak: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for økning av gesims- og mønehøyde i henhold til søknaden på eiendommen gnr. 10, bnr. 51. En gjør oppmerksom på følgende: Før byggearbeidet kan ta til må det godkjennes med eget vedtak om byggetillatelse. Fakta: Tiltakshaver er KB Prosjekter AS. Eiendommen ligger på reguleringsplanen Deveg. Reguleringsplanen sier blant annet: «Generelt skal ikke gesimshøyden overstige 3,5 m og mønehøyden 5,0 m over gjennomsnittlig planert terreng.» Dispensasjonen begrunnes med: «Det søkes dispensasjon fra møne og gesimshøyde i reguleringsbestemmelsene. Hytta er avgjørende for at kunden vil velge denne tomta. Mønehøyden på høy del er 5,8 m og det er 0,8 m over. Gesimshøyden på høy del er 4,2 m, og det er 0,7 m over. Reguleringsbestemmelsene står det «generelt skal ikke» gesimshøyden/mønehøyden overstige 3,5m/5 m.

8 Hytta er planlagt plassert lavere i terrenget enn samtlige naboer rundt. Med liten utnyttelse av BYA reduserer også reduksjon i utsyn. (det er regulert for hytte med 5m mønehøyde og takets lengde kunne gjerne vært minst 16 m, her er det under 11 m). For Gnr. 10/31 ser det ut som det ikke kan redusere noe horisontalutsikt pga topografien i mot nord. For Gnr.10/30 vil bygget redusere litt utsikt, men den ligger ca.4 m lavere i terrenget så det er begrenset redusert. For Gnr. 10/33 vil bygget i liten grad redusere noe utsikt, over 50m avstand og ligger ca. 7m lavere i terrenget. For Gnr. 10/45 vil bygget redusere litt utsikt, men vil ligge 3,5 m lavere i terrenget ut ifra vurdert naturlig plassering på tomta. Søker disp på 5,8 m mønehøyde Søker disp på 4,2 m gesimshøyde.» Tiltaket er varslet og det er kommet en merknad. Bjørn Johansen gnr/bnr 10/33. «Vi er villige til å samtykke til tiltak hvis hytten flyttes ca. 2 meter sørøst, hytten vil da ligge utenom utfarts-sti og litt lavere i terrenget (kotehøyde ca. 837 m) Du bekreftet på sms i dag at kotehøyden på toppen av grunnmurssåle er 838 meter slik det er vist i situasjonskart. Maks gesimshøyde og mønehøyde hvis dispensasjon innvilges blir da henholdsvis på 842,2 og 843,8 meter. Vi ønsker at vi kan beholde sti som vi har brukt i alle år mellom tomt 3 og 4 for turer til Lomtjenn og Vorsetfjell. Hvis man ser vedlegg til godkjent reguleringsplan for Deveg I er det tegnet inn friareal mellom tomt 3 og 4 som sikrer fri ferdsel mellom tomtene. Slik den nye hytten på tomt 3 er planlagt nå kommer hjørne av verandaen midt i stien, ref. befaring på lørdag. Vi vil i tillegg miste deler av utsyn til Lomtjern pga takhøyde på den nye hytta.» Merknaden er besvart av utbygger. «1. det vil ikke være riktig i forhold til Gnr. 10/30 å flytte sydover, de ligger vesentlig nærmere og lavere enn dere. 2. Gnr. 10/51 grenser helt inntil Gnr. 10/45 så det er ikke friområde imellom tomtene der de går i spiss (se vedlegg av oppmålte tomter) men hva som naboer blir enige om kan jo være noe annet. 3. Hvis vi legger hytte med møneretning nordvest/sydøst med 5 m mønehøyde og 4 m fra nordlig grense så ville utsynet Deres bli vesentlig redusert i forhold til valgt hytte, valgt plassering og valgt møneretning. De som er på tomta har ikke signert før de får vite om de får bygge på tomta. Hvis dette ikke blir noe, så er man ikke kjent med hva som kan komme. Nå er det mulighet til å si ja til et kjent alternativ som har svært liten reduksjon av utsyn i forhold til naturlig plassering av hytte på tomta. Anbefaler at Dere samtykker i tiltaket, så det kan bli en god start med nye naboer.» Det er i etterkant kommet bekreftelse fra nabo at de samtykker i tiltaket. «Hei forutsatt at kotehøyde er riktig så aksepterer vi tiltak da hytten ikke blir høyere enn terreng tilsier. Ifølge vedlegget ditt er det mulighet å bli enig med naboer å få en vei mellom tomtene til Lomtjenn og Vorsetfjell som er viktig for oss.» Så vidt vi vurderer vil ikke denne saken berøre regionale eller nasjonale interesser og er derfor ikke sendt på høring. Saksbehandlers vurdering: Hytta vil ligge på reguleringsplan for Deveg. Plan- og bygningsloven sier: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon

9 være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. I denne saken er det søkt om en økning av mønehøyden til 5,8 m og gesimshøyde 4,2 m. Dette er henholdsvis 0,8 m og 0,7 m over bestemmelsene i reguleringsplanen. Reguleringsbestemmelsen legger likevel inn en åpning da de sier at generelt skal ikke gesimshøyde og mønehøyden overstige. Dette vil gi en mulighet for tilpasning til terrenget og omgivelsene. Det er kommet en merknad til søknaden som ønsker å flytte noe på hytta. Kotene på kartet viser en høydeforskjell på hyttene på 8 meter og avstanden mellom hyttene vil være ca. 60 meter. Etter dette er det kommet e-post om at de samtykker i tiltaket. Det vurderes til at en endring av gesims- og mønehøyden i denne saken ikke vil tilsidesette hensynene bak bestemmelsene i reguleringsplanen eller lovens formålsbestemmelser. Videre vurderes det etter en samlet vurdering at fordelene vil være større enn ulempene. Tiltaket vil ikke forringe område eller berøre nasjonale eller regionale interesser. Etter en samlet vurdering finner en i denne saken å kunne anbefale dispensasjon innvilget. Rådmannens konklusjon: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for økning av gesims- og mønehøyde i henhold til søknaden på eiendommen gnr. 10, bnr. 51. En gjør oppmerksom på følgende: Før byggearbeidet kan ta til må det godkjennes med eget vedtak om byggetillatelse. Vedlegg: Kart Tegninger

10 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 29/2/20/0 Saksmappe : 2016/353 Avd. : Teknisk Saksbehandl er : Tanja Grinde Bjørkgården Søknad om dispensasjon - endring av vegtrase - 29/2/20 Anne Kathrine Cappelen Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Næring, Miljø, Ressurs /16 Utvalgsleders forslag til vedtak: Saken befares. Utvalgssak Fakta: Tiltakshaver er Anne Kathrine Cappelen Det søkes om dispensasjon for endring av stikkveg til hytte på reguleringsplan for del av Årset-Votndalen. Dispensasjonen begrunnes med: «Begrunnelse (PBL kap. 19): Det er ikke forekomster av prioriterte naturtyper eller spesielle artsfunn på Direktoratet for naturforvaltning sin Naturbase eller i Artsdatabanken sin artsdatabase i nærheten av omsøkt trase. Søknaden er ikke i konflikt med godkjent sti- og løypenett, eller andre kjente friluftsinteresser. Søknaden er ikke i konflikt med registrerte kulturminner med grunnlag i det arbeid som er utført i forbindelse med overordnet plan. Traseen ligger ikke utsatt i forhold til fare for ras eller flom Traseen er ikke i konflikt med eksisterende eller ubebygde hyttetomter. Søknaden er i tråd med det kommunale ønsket om økt standard av infrastruktur, og derav også økt bruk av hyttene for familiene i årene som komme, og også være i samsvar med prinsipper om universell utforming. Oppsummering:

11 På bakgrunn av erfaringen med planen søkes det med dette om bedre og mer terrengtilpasset løsning for framføring av veg til hytte. Den omsøkte løsningen vil være til fordel for allerede bebygde hytter og framtidige hytteeiere på de ubebygde tomter. Fordelene vil være klart større enn ulempene, og kravene som er stilt i Plan- og bygningsloven 19-2 burde klart være oppfylt for et positivt vedtak. Søknaden er en oppfølging av muntlig avtale mellom avdøde grunneier Alfred Rauland og tiltakshaver Cappelen v/åge Indahl.» Tiltaket er varslet. Fristen for nabovarselet går ut Dersom det skulle komme merknader til tiltaket innen fristen vil søknaden måtte tas opp til ny behandling. Så vidt vi vurderer vil ikke denne saken berøre regionale eller nasjonale interesser og er derfor ikke sendt på høring. Saksbehandlers vurdering: Dispensasjonen gjelder endring av stikkveg til hytte på reguleringsplan for del av Årset- Votndalen. Plan- og bygningsloven sier: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Søknaden gjelder en endring av framføring av stikkveg til hytte. Planlegger forslag i vedlegg 1 og 2 viser tenkt ny framføring. En slik løsning vil medføre at tomt 29/2/24 ved denne dispensasjonen vil miste regulert veg til sin hytte. Selv om denne hytteeieren ikke i dag ønsker veg, vil det stride mot tanken om økt standard om infrastruktur, slik det er nevnt i søknaden. Dersom vegen skal endres bør likevel de samme tomtene fremdeles ha tilgang til regulert veg. Det står videre i vedlegg 1 at stien er planlagt bygd der dagens sti går. Vedlegg 3 viser at dagens sti går inne på eksisterende tomt. Det anbefales at saken befares for å se om det er gjennomførbart å endre vegen i henhold til søknaden uten å krysse eksisterende tomt. I tillegg bør vegen legges slik at den kan bygges til både 29/2/20 og 29/2/24. Fristen for nabovarselet går ut Dersom det skulle komme merknader til tiltaket innen fristen vil søknaden måtte tas opp til ny behandling. Rådmannens konklusjon: Saken befares

12 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 29/1/33/0 Saksmappe : 2016/327 Avd. : Teknisk Saksbehandl er : Tanja Grinde Bjørkgården Søknad om dispensasjon - areal hytte - 29/1/33 - Drømmehytta AS Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /16 Utvalgsleders forslag til vedtak: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for hytte på 137 m² på eiendommene gnr./bnr. 29/1/33. En gjør oppmerksom på følgende: Før byggearbeidet kan ta til må det godkjennes med eget vedtak om byggetillatelse. Fakta: Tiltakshaver er Drømmehytta AS Eiendommen ligger på reguleringsplan for del av Årset-Votndalen. Reguleringsplanen sier blant annet: «Grad av utnytting pr tomt er BYA = 175 m². Hvorav 35 m² er øremerket parkering. Fritidsboligen størrelse skal ikke overstige 120 m². BYA m² kan fordeles på fritidsbolig og inntil to separate bygg (uthus/anneks).» Dispensasjonen begrunnes med: «På grunneier Solveig Kongsjorden sin tomt, gnr/bnr/fnr: 29/1/33, søkes det herved om dispensasjon fra bestemmelsene om areal. Omsøkte hytte har et P-rom på 110 m2, men med takoverbygg over uteareal, kommer BYA på 137 m2. Tiltaket berører ingen naboer, da hytten plasseres slik i terrenget at takoverbygget ikke vil hemme utsyn fra nabohytte.

13 Det er ingen innsigelser fra naboer vedrørende omsøkte tiltak. Det vurderes at nevnte takoverbygg gir uteoppholdsareal vesentlig bedre funksjonalitet, og bedre arkitektonisk kvalitet. Det vurderes at tiltaket ikke vil ha noen innvirkning på helse, miljø, sikkerhet eller tilgjengelighet. Det vurderes at tiltaket ikke vesentlig tilsidesetter hensynene bak bestemmelsene det disponeres fra og at fordelene er klart større enn ulempene. I dette legges at selve hyttens arkitektoniske fremtoning ikke virker ruvende, men nevnte takoverbygg gir et større BYA. Vi håper på positiv behandling av søknaden.» Tiltakene er varslet og det er ikke merknader til tiltakene. Så vidt vi vurderer vil ikke denne saken berøre regionale eller nasjonale interesser og er derfor ikke sendt på høring. Saksbehandlers vurdering: Hytta vil ligge på reguleringsplan for del av Årset-Votndalen. Plan- og bygningsloven sier: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. En økning av arealet i denne saken, vil likevel ikke medføre at hytta vil virke dominerende for omgivelsene. Det vurderes til at oppføring av hytte på 137 m² i denne saken ikke vil tilsidesette hensynene bak lovens formålsbestemmelser. Videre vurderes det etter en samlet vurdering av fordelene vil være større enn ulempene Etter en samlet vurdering finner en i denne saken å kunne anbefale dispensasjon innvilget. Rådmannens konklusjon: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for hytte på 137 m² på eiendommene gnr./bnr. 29/1/33 En gjør oppmerksom på følgende: Før byggearbeidet kan ta til må det godkjennes med eget vedtak om byggetillatelse. Vedlegg: Kart og tegninger

14 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 11/4/0/0 Saksmappe : 2016/335 Avd. : Teknisk Saksbehandl er : Tanja Grinde Bjørkgården Søknad om dispensasjon - takvinkel hytte - 11/4 tomt 70 - Arnfinn Ruud Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /16 Utvalgsleders forslag til vedtak: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for takvinkel på 32 grader på gnr./bnr. 11/4 tomt 70. En gjør oppmerksom på følgende: Før byggearbeidet kan ta til må det godkjennes med eget vedtak om byggetillatelse. Fakta: Tiltakshaver er Arnfinn Ruud. Eiendommen ligger på reguleringsplan for Svartløk-Smylehaug-Sundtjønn Vest.. Reguleringsplanen sier blant annet: «Alle bygninger skal ha saltak med takvinkel mellom » Dispensasjonen begrunnes med: «Vi ønsker å sette opp ei Saltdalshytte type 172B. Denne hyttetypen har en takvinkel på 32 grader og en høyde på 5 m fra støpt dekke. Høyden på hytta vil da være 1 m lavere enn 6 m som er maks høyde i reguleringsplanen. En takvinkel på 32 grader gir en innvendig høyde på 1,9 m grunnet møneforsterkninger. Vi vurderer det slik at siden høyden på hytta blir 1 m lavere enn maks høyde vil endring av takvinkel ikke være til noen ulempe.»

15 Tiltaket er varslet. Fristen for nabovarselet går ut Dersom det skulle komme merknader til tiltaket innen fristen må saken tas opp til ny behandling. Så vidt vi vurderer vil ikke denne saken berøre regionale eller nasjonale interesser og er derfor ikke sendt på høring. Saksbehandlers vurdering: Hytta vil ligge på reguleringsplan for Svartløk-Smylehaug-Sundtjønn Vest. Plan- og bygningsloven sier: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Takvinkelen vil ikke medføre at hytta blir mer dominerende for omgivelsene eller tilsidesette hensynene bak lovens formålsbestemmelser. Videre vurderes det etter en samlet vurdering av fordelene vil være større enn ulempene Etter en samlet vurdering finner en i denne saken å kunne anbefale dispensasjon innvilget da hensynene til reguleringsplanen vurderes til ikke å bli vesentlig tilsidesatt. Løsningen vil ikke forringe området eller berøre nasjonale eller regionale interesser. Rådmannens konklusjon: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for takvinkel på 32 grader på gnr./bnr. 11/4 tomt 70. En gjør oppmerksom på følgende: Før byggearbeidet kan ta til må det godkjennes med eget vedtak om byggetillatelse. Vedlegg: Kart Tegninger

16 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 34/12/0/0 Saksmappe : 2016/351 Avd. : Teknisk Saksbehandl er : Tanja Grinde Bjørkgården Søknad om dispensasjon - areal anneks - 34/12 - Bertil Hogganvik Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /16 Utvalgsleders forslag til vedtak: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for anneks på eiendommene gnr./bnr. 34/12. En gjør oppmerksom på følgende: Før byggearbeidet kan ta til må det godkjennes med eget vedtak om byggetillatelse. Fakta: Tiltakshaver er Bertil Hogganvik. Eiendommen ligger på reguleringsplan for Persbu-Rust. Reguleringsplanen sier blant annet: «Bebygd areal pr tomt skal ikke overstige 120 m2» Dispensasjonen begrunnes med: «Da vi har brukt opp arealet for bygging på tomta ifølge reguleringsplanen for Persbu/Rust, søker vi om dispensasjon for bygging av et anneks. BYA på hytta er 130,7 kvm. Annekset skal erstatte brakka vi har hatt stående siden Den ble revet for et par år siden. Den skal brukes som redskapsbod for bl.a. snøfreser, trillebår og annen redskap slik at det er ryddig og ikke til sjenanse for naboer og turgåere. Et ekstra rom skal benyttes til musikkrom og hobby og ved behov, til overnatting. Annekset skal også fungere som en sikringsbu i tilfelle brann. BYA på annekset blir ca. 42 kvm

17 Annekset skal plasseres omtrent der brakke har stått, bare forskjøvet noe mot nordøst. Vi søker samtidig om dispensasjon til å beholde veien til annekset er ferdig. Graving og støping av platting er planlagt høsten, mens yttervegger og tak kommer på plass i løpet av våren/sommeren 2017.» Tiltaket er varslet og det er ikke merknader til tiltaket. Så vidt vi vurderer vil ikke denne saken berøre regionale eller nasjonale interesser og er derfor ikke sendt på høring. Saksbehandlers vurdering: Hytta vil ligge på reguleringsplan for Persbu-Rust. Annekset har i henhold til tegningene et bebygd areal (BYA) på ca. 35 m². Plan- og bygningsloven sier: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ut fra situasjonskart og tegninger vil tiltaket ikke virke dominerende på seg selv eller omgivelsene i denne saken Det vurderes til at oppføring av anneks på ca. 35 m² ikke vil tilsidesette hensynene bak lovens formålsbestemmelser. Videre vurderes det etter en samlet vurdering av fordelene vil være større enn ulempene Etter en samlet vurdering finner en i denne saken å kunne anbefale dispensasjon innvilget. Rådmannens konklusjon: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for anneks på eiendommene gnr./bnr. 34/12. En gjør oppmerksom på følgende: Før byggearbeidet kan ta til må det godkjennes med eget vedtak om byggetillatelse. Vedlegg: Kart og tegninger

18 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 29/1/0/0 Saksmappe : 2016/83 Avd. : Teknisk Saksbehandl er : Tanja Grinde Bjørkgården Søknad om dispensasjon - lagringsplass ved Årset, Vegglifjell Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Næring, Miljø, Ressurs /16 Utvalgssak Utvalgsleders forslag til vedtak: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for lagringsplass ved Årset, Vegglifjell. Det settes følgende vilkår til vedtaket: Området må avgrenses med minimum 20 meters avstand til elva. Det må bygges voll som sikrer området for flom Det er ikke tillatt med inert avfall Drenering av myrområdet i overkant tillates ikke Dispensasjon gis for 7 år, og området må være oppryddet og tilbakeført innen Dersom det under anleggsarbeid framkommer automatisk freda kulturminne, må arbeidet straks stoppes og utviklingsavdelinga i fylkeskommunen varsles, jfr. Kulturminnelova 8, 2. ledd En gjør oppmerksom på følgende: Før byggearbeidet kan ta til må det godkjennes med eget vedtak om byggetillatelse. Saken gjelder: Søknad om lagringsplass for byggevarer og andre materialer på Vegglifjell.

19 Fakta: Tiltakshaver er Solveig Kongsjorden. Området ligger på kommunedelplanen for Vegglifjell som LNF- område. Det søkes om dispensasjon fra kommunedelplan for Vegglifjell for lagring av byggevarer og andre materialer ved Årset på Vegglifjell. Dispensasjonen begrunnes med: «Vi søker med dette om å få anlegge opptil ca. 5 daa stor lagringsplass ved Årseth på gnr 29/1, ref. vedlagte kartutsnitt. Bakgrunnen for søknaden er at det er et behov blant utbyggere og entreprenører for lagerplass sentralt på Vegglifjell nord. Pr. dato finnes det få muligheter å mellomlagre byggevarer og andre materialer andre steder enn inne i hyttefeltene. Alle brukere av fjellet har en felles interesse av at containere og pallevarer blir lagret unna hytteområdene. Det er også ønskelig å bruke området til å mellomlagre rene (ikke forurensede) masser, for eksempel jord og torv. Området vi ønsker å disponere til dette formålet ligger skjermet for alle, men samtidig sentralt på Vegglifjell nord. Nærmeste nabo er ei hytte på den andre siden av elven, ca. 150 meter unna. Mellom omsøkte areal og hytta er det tett granskog, så nærmeste bebyggelse vil ikke bli belastet med innsyn til området. Veien inn på området er også skjermet av skog. Området er forholdsvis flatt, og det vil kreve små ressurser å ta det i bruk, på samme måte vil det være lite ressurskrevende å sette det tilbake til naturlig stand. Området ligger skjermet for innsyn og lunt for vær og vind. Normann slepa ligger ca. 200 meter unna. Nørståi ligger rett ved siden av omsøkte område, men har aldri så langt vi kjenner til, hatt så stor vannføring at den vil komme inn over området. Høydeforskjell fra planert område og ned til elva vil være ca. 4 meter. Det er vanskelig å definere varigheten av behovet for denne lagringsplassen. Så lenge aktiviteten på hyttebyggingen er så høy vil det være behov. Om aktiviteten går nedover og det ikke lenger er behov for plassen, skal den saneres. Lagringsplassen skal heller ikke være til hinder om det skulle være ønskelig å regulere inn andre aktiviteter i nærområdet. Det er gitt muntlig tillatelse for å anlegge avkjøring fra Vegglifjellvegen SA v/hallgeir Tveiten.» Saken er sendt på høring og det er kommet tilbakemelding fra Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud Fylkeskommune og NVE. Buskerud Fylkeskommune: Me kjenner ikkje til automatisk freda kulturminne på staden, men ber om at følgjande uttale vert innarbeida ved eit eventuelt vedtak om dispensasjon: «Dersom det under anleggsarbeid framkjem automatisk freda kulturminne, må arbeidet straks stoppast og utviklingsavdelinga i fylkeskommunen varslast, jmf. Kulturminnelova 8, 2. ledd» Fylkesmannen i Buskerud: «Fylkesmannen vil på et generelt grunnlag fraråde kommunen å tilrettelegge for midlertidig lagringsplass ut fra oversendte søknad. Det fremkommer ikke i søknaden hvordan mellomlagring av rene masser skal håndteres eller hvordan området er sikret tilbakeført etter endt bruk. Videre fremkommer det av søknaden at det er vanskelig å estimere hvor lenge det er behov for området. Fylkesmannen vil med dette anbefale kommunen å sette krav til utarbeidelse av reguleringsplan for å sikre tilbakeføring av området og at opparbeidelsen av området ivaretar bekkedraget på nedsiden og myrområdene på oversiden i tilstrekkelig grad.

20 De viser videre til fare for forringelse og mulig drenering av myrområdet i overkant og hensyn til vassdrag og 100 metersbeltet langs vassdrag. De påpeker også faren for avrenning fra mellomlagring av rene masser. De forutsetter at det ved en eventuell dispensasjon settes vilkår som sikrer dette. «Fylkesmannen vil her påpeke faren for avrenning fra mellomlagring av rene masser. Forebyggende tiltak burde vært utredet eller foreslått i søknaden. Fylkesmannen forutsetter at det ved en eventuell dispensasjon settes vilkår som sikrer dette. Fylkesmannen har etter tilsyn i fylket sett at det på et generelt grunnlag ikke er god nok kontroll på de massene som ankommer de rene massetippene. Det har forekommet at forurenset jord har blitt deponert i rene massetipper. I etterkant er det i praksis umulig å finne igjen massene for å få dem fjernet. Grunneier er til slutt ansvarlig for å kartlegge og/eller rydde opp i forurensningen hvis ikke selve forurenser kan identifiseres. Vi minner derfor på at masser som betong, asfalt, tegl, murstein eller lignende er ikke rene masser, men definert som inert avfall. Til slutt vil vi anbefaler at kommunen begrenser varigheten av en eventuell dispensasjon. Fylkesmannen har forståelse for at det er vanskelig å estimere hvor lenge det er behov for en slik lagringsplass. Men ut fra en vurdering av tiltaket anbefaler vi at kommunen ikke gir varig dispensasjon som kan medføre at lagringsplassen blir permanent. Dersom tiltakshaver ønsker en permanent lagringsplass bør det gjøres gjennom en reguleringsplan. Fylkesmannen ber om å bli holdt orientert om saken.» NVE: De sier blant annet: «Vi støtter Fylkesmannen i deres uttalelse i søknaden. NVE vil også fraråde kommunen i å tilrettelegge for midlertidig lagringsplass ut fra oversendte søknad. NVE vil her anbefale at det blir utarbeidet reguleringsplan. I en planprosess vil saken opplyses i større grad og det er også et krav til mer omfattende vurdering av risiko og sårbarhet. Elveløp og randsoner langs vassdrag er blant de mest artsrike og bevaringsverdige med hensyn til landskapsøkologi og biologisk mangfold. I tillegg er vassdragsnaturen viktig i frilufts sammenheng. I en plan vil slike vurderinger og hensyn kunne ivaretas i større grad. Det bør videre gjøres en konkret vurdering av og begrunnelse for byggeavstand mot vassdrag. Kommunen må foreta en konkret vurdering av om det foreligger særlige grunner for å gi dispensasjon. Vedtak om dispensasjon bør ha en god begrunnelse ut fra de konkrete forholdene som er knytta til saken, for å unngå at det blir skapt en uheldig presedens. Kommunen er videre ansvarlig for at 28-1 i plan- og bygningsloven blir oppfylt.» På bakgrunn av høringen har grunneier og tiltakshaver kommet med en nærmere redegjørelse: 1. Varighet: Vi søker om dispensasjon for å ha lagringsplassen i 7 år 2. Nærhet til elv: I søknaden kommer det ikke frem hvilke tiltak som kan gjøres for å sikre lagringsplassen mot flom. Tiltak: Det anlegges en voll mot elva i ytterkant av området, dette vil også hindre evt. uønsket avrenning fra området. Plassen anlegges med 20 meters avstand fra elv. 3. Avklaring av hvilke typer masse som skal kunne lagres. Det presiseres fra oss at det er kun rene masser som skal lagres på området. Bakgrunnen er at det pr i dag ikke finnes noe område på fjellet der man kan lagre

21 masser som er av god kvalitet for gjenbruk, f.eks. jord fra utgraving av tomter og veier. Inert avfall skal ikke mellomlagres eller deponeres på området. 4. Myrområdet i overkant. Det skal ikke dreneres eller gjøres andre tiltak mot myrområdet på oversiden av lagringsområdet, naturlige myrsig skal bevares. 5. Tilbakeføring av området. Når dispensasjonen går ut skal området beplantes med gran. Pr. i dag er det et spredt granskogbestand på en lav bonitet på området. Saksbehandlers vurdering: Plan- og bygningsloven sier: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Lagringsplass ved Årset: Det er ikke registreringer i Direktoratet for Naturforvaltning sin Naturbase eller i Artsdatabanken som er til hinder for bygging av vegen. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) vurderes i dette tilfellet å være tilstrekkelig for å belyse hensyn som skal vurderes. Det vurderes ikke å være risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet ( 9) Tiltakets samlede belastning på økosystemet vurderes i dette tilfellet å være liten ( 10) Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på naturmangfoldet som må hindres eller begrenses på en slik måte at tiltakshavere pålegges å dekke kostnadene ( 11) Tiltaket innebærer ikke bruk av teknikker eller driftsmetoder som kan skade naturmangfoldet i en slik grad at det i dette tilfellet krever særlige tiltak ( 12) Etter en samlet vurdering finner vi at en lagringsplass ved Årset ikke er til skade for naturmangfoldet. En lagringsplass på fjellet vil medføre at byggeområdene blir ryddigere. Hytteområder kan avsluttes uten mellomlagringer innenfor hyttefeltene og det blir mindre kjøring av masser fra bygda opp til fjellet og ned igjen. Området ligger avskjermet til og er lett å tilbakeføre til naturlig stand. På kartet er området avtegnet som en firkant med rette linjer. Det er ønskelig at det tegnes inn med en linje parallelt med elva som er minimum 20 meter fra elva. I tillegg må det føres opp en voll som sikrer lagringsplassen mot flom. Dette for å ivareta elva og dens natur- og miljø samt friluftsliv og allmenne interesser langs elva. Dette vil også kunne sikre avrenning. Det er ikke tillatt med inert avfall. Videre er det ikke tillatt med tiltak som kan medføre drenering av myrområdet i overkant. Dispensasjonen kan gis for 7 år og innen må området være tilbakeført til naturlig tilstand og alle eventuelle mellomlagringsmasser må være oppryddet. Det er ikke kommet inn merknader fra naboer.

22 En tillatelse til dispensasjon for denne lagringsplassen vil etter en samlet vurdering med de krav som er stilt være til større fordeler enn ulemper. Tiltaket vil ikke forringe eller berøre nasjonale eller regionale interesser Etter en samlet vurdering finner en i denne saken å kunne anbefale dispensasjonene innvilget, da hensynene til kommunedelplanen vurderes til ikke å bli vesentlig tilsidesatt. Rådmannens konklusjon: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for lagringsplass ved Årset, Vegglifjell. Det settes følgende vilkår til vedtaket: Området må avgrenses med minimum 20 meters avstand til elva. Det må bygges voll som sikrer området for flom Det er ikke tillatt med inert avfall Drenering av myrområdet i overkant tillates ikke Dispensasjon gis for 7 år, og området må være oppryddet og tilbakeført innen Dersom det under anleggsarbeid framkommer automatisk freda kulturminne, må arbeidet straks stoppes og utviklingsavdelinga i fylkeskommunen varsles, jfr. Kulturminnelova 8, 2. ledd En gjør oppmerksom på følgende: Før byggearbeidet kan ta til må det godkjennes med eget vedtak om byggetillatelse. Vedlegg: Kart

23 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 10/74/0/0 Saksmappe : 2016/355 Avd. : Teknisk Saksbehandl er : Tanja Grinde Bjørkgården Søknad om dispensasjon areal - hytte - 10/74 - KB Prosjekter AS Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /16 Utvalgsleders forslag til vedtak: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for hytte på 135 m² på eiendommene gnr./bnr. 10/74. En gjør oppmerksom på følgende: Før byggearbeidet kan ta til må det godkjennes med eget vedtak om byggetillatelse. Fakta: Tiltakshaver er KB Prosjekter AS Eiendommen ligger på reguleringsplan for Deveg II. Reguleringsplanen sier blant annet: Prosent bebygd tomteareal (BYA) er inntil 15 % av tomtas areal; BYA = 15 %. Utnyttelsesgraden for det enkelte bygg er BYA = 115 m² for hovedhytte + anneks/uthus BYA=25 m² + parkeringsareal BYA= 35 m². Samlet for tomta, BYA= 175 m². Generelt skal ikke gesimshøyden overstige 3,5 m og mønehøyde 5,0 m over gjennomsnittlig planert terreng. Fyllinger skal ha mask høyde 1,0 m.» Dispensasjonen begrunnes med: «Vi søker om dispensasjon fra arealbegrensning 115 m2 BYA for hovedhytte. Det søkes om øket til 135 m2. Tomta er på ca m2 og utnyttelsesgraden er satt til 15%. Det vil si 238 m2. Ved 135 m2 hovedhytte, 35 m2 parkering og et eventuelt anneks/uthus 25 m2 er da 195 m2. Så i forhold til utnyttelsesgrad så er vi godt under. Med bakgrunn i så stor tomt så opprettholder vi åpenheten på en god måte selv med økning på 20 m2 BYA på hyta.

24 Det er en stor familie som har behov for stor plass. Fordelene synes vesentlig i forhold til ulempene.» Tiltakene er varslet og det er ikke merknader til tiltakene. Så vidt vi vurderer vil ikke denne saken berøre regionale eller nasjonale interesser og er derfor ikke sendt på høring. Saksbehandlers vurdering: Hytta vil ligge på reguleringsplan for Deveg II. Den totale utnyttelsen for tomta vil ikke overskrides. Plan- og bygningsloven sier: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved å øke arealet på denne store tomta er likevel den totale utnyttelsen av tomta under begrensningene i reguleringsplanen. Hytta vil ikke virke dominerende for omgivelsene. Det vurderes til at oppføring av hytte på 135 m² ikke vil tilsidesette hensynene bak lovens formålsbestemmelser. Videre vurderes det etter en samlet vurdering av fordelene vil være større enn ulempene Etter en samlet vurdering finner en i denne saken å kunne anbefale dispensasjon innvilget. Rådmannens konklusjon: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for hytte på 135 m² på eiendommene gnr./bnr. 10/74. En gjør oppmerksom på følgende: Før byggearbeidet kan ta til må det godkjennes med eget vedtak om byggetillatelse. Vedlegg: Kart og tegninger

25 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : L12 Saksmappe : 2016/210 Avd. : Teknisk Saksbehandl er : Tanja Grinde Bjørkgården Mindre endring reguleringsplan Veggli friluftspark Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Næring, Miljø, Ressurs /16 Utvalgsleders forslag til vedtak: Utvalgssak Mindre endring av reguleringsplan Veggli friluftspark vedtas i henhold til plan- og bygningslovens Det settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i PBL. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Jordlovens 12 gjøres gjeldende i byggeområder. Plankart og bestemmelser oppdateres for hele området og tomter med tillatt areal opp til 200 m² merkes av på kartet. Utendørs belysning skal skjermes mot horisonten for å unngå lysforurensning. Før planens godkjennes skal avtale om utbyggingsavtaler underskrives. Fakta: Det søkes om mindre endring av reguleringsplan for Veggli friluftspark. Søknaden begrunnes med: «Det vises til dialog rundt området F5 Veggli friluftspark. Det har de siste årene vært flere revisjoner av områdene F1 til F4 der formålet har vært færre og større tomter.

26 Området F5 er på ca. 7,8 daa og området er regulert til fritidsbebyggelse leilighetsbygg. I tidligere vedtatt tomtedelingsplan så er det på området tegnet inn 10 leilighetsbygg. Området kan totalt bebygges med inntil 1400 m2 BYA og en mønehøyde på inntil 11 meter. Området er eid av Øst Prosjekt AS gnr. 32 bnr. 187 og Creal AS gnr. 32 bnr Det har i Veggli friluftspark vært utbygging de siste 10 årene, og vi mener det er viktig for naboer og andre berørte at området ferdigstilles så raskt og forutsigbart som mulig, og i størst mulig grad i tråd med den øvrige bebyggelsen. Markedet etterspør frittliggende hytter på store tomter og vi mener dette er den mest hensiktsmessige måten å utnytte også F5 området. VEVAS har allerede tilrettelagt for strøm og VA til 8 frittliggende hytter innenfor F5. Det fremmes derfor ny tomtedelingsplan for feltet F5 i Veggli friluftspark, i samsvar med gjeldende reguleringsplan, men med en mindre vesentlig endring ved at det åpnes for frittliggende fritidsbebyggelse. Den nye tomtedelingsplanen inneholder 8 tomter til fritidsboliger i stedet for 10 leilighetsbygg som vist på tidligere vedtatte tomtedelingsplaner. Hver tomt lir på ca. 1 daa. Vi ønsker fritidsboliger som kan bebygges med inntil 175 m² BYA. Øvrige vedtatte bestemmelser for området F2 til F4 blir gjeldende også for F5. Total utnyttelse for F5 er uendret på 1400 m2 BYA, men høydebegrensningen reduseres fra en maksimal mønehøyde på 11 meter til 7,5 meter. Vi ber derfor planutvalget ta stilling til følgende: Området F5 i Veggli friluftspark kan bebygges med frittliggende fritidsbebyggelse Antall tomter er 8 stk i samsvar med vedlagte tomtedelingsplan, datert Tomtene kan bebygges med 175 m² BYA Vi håper på en snarlig behandling i planutvalget i Rollag kommune.» Saken er forelagt berørte myndigheter og naboer. Fylkesmannen har kommet med følgende merknad: «Fylkesmannen anser ikke endringen til å berøre våre ansvarsområder i vesentlig grad. Vi har tillit til at kommunen vurderer endringene opp mot nasjonale føringer og forventninger. Vi har derfor ingen ytterligere kommentarer til mindre endring av reguleringsplan.» Buskerud fylkeskommune: «Automatisk freda kulturminne Ovanfor nemnde plamområde er tidligare registrert av oss, sjå brev av Då det ikkje blei funne automatisk freda eller nyare tids kulturminne, har me ingen merknadar til reguleringsplanen.» Det er ellers ikke kommet noen merknader til høringen. Saksbehandlers vurdering: Saken vurderes å være en mindre endring av reguleringsplanen. Dette åpner for at saken kan behandles på en enklere måte jf. lovkommentar til plandelen av ny plan- og bygningslov datert Saken skal imidlertid forelegges berørte myndigheter før det treffes vedtak om mindre endring av reguleringsplan, og eiere og festere av eiendommer som direkte berøres av vedtaket skal gis anledning til å uttale seg. Kommunen er positiv til at mindre justeringer gjøres som en reguleringsendring mot for at det kommer dispensasjonssøknader. Det er også søkt om at fritidsboligene kan ha en størrelse på 175 m² BYA. Resten av planen har bestemmelser som sier: «Bebygd areal (BYA) for hver fritidsbolig er inntil 120 m² medregnet evt. utvendig bod. Inntil 15 av enhetene kan bebygges med inntil 200 m² BYA.» (disse 15 er avmerket på kart)

27 En endring av disse tomtene til 175 m² BYA vil ikke være i strid med resten av planen. For å få en helthetlig oversikt over Veggli friluftspark og de endringene som er gjort må det lages et reguleringskart som viser hvilke tomter som kan bebygges med hvilke arealer. I tillegg må det lages ny felles oppdatert reguleringsbestemmelse for Veggli friluftspark. Det bør legges inn bestemmelse om belysning som i andre reguleringsplaner for Vegglifjell. Rådmannens konklusjon: Mindre endring av reguleringsplan Veggli friluftspark vedtas i henhold til plan- og bygningslovens Det settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i PBL. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Jordlovens 12 gjøres gjeldende i byggeområder. Plankart og bestemmelser oppdateres for hele området og tomter med tillatt areal opp til 200 m² merkes av på kartet. Utendørs belysning skal skjermes mot horisonten for å unngå lysforurensning. Før planens godkjennes skal avtale om utbyggingsavtaler underskrives. Vedlegg: kart

28 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : L12 Saksmappe : 2015/776 Avd. : Teknisk Saksbehandl er : Tanja Grinde Bjørkgården Sluttbehandling reguleringsplan - Wårviken masseuttak - 78/4 Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /16 Kommunestyre Utvalgsleders forslag til vedtak: Reguleringsplan Wårviken masseuttak datert , planbeskrivelse og bestemmelser datert godkjennes. Den kan derved gis sluttbehandling ved kommunestyrets egengodkjenning i medhold av plan- og bygningslovens Saken gjelder: Sluttbehandling av reguleringsplan Wårviken masseuttak. Fakta: Planen ble førstegangsbehandlet i NMR og planen ble lagt ut på høring med høringsfrist Det er kommet merknader fra Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, Direktoratet for mineralforvaltning, NVE og Mattilsynet. Planlegger har kommet med sin vurdering av merknadene. Denne ligger vedlagt. Administrasjonen kan støtte seg til de vurderingene som er gjort i denne saken.

29 Saksbehandlers vurdering: Plankartet og bestemmelsene er justert i henhold til merknadene som er kommet og planen er nå i tråd med alle innspill. Rådmannens konklusjon: Reguleringsplan Wårviken masseuttak datert , planbeskrivelse og bestemmelser datert godkjennes. Den kan derved gis sluttbehandling ved kommunestyrets egengodkjenning i medhold av plan- og bygningslovens Vedlegg: Plankart

30 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : K01 Saksmappe : 2016/358 Avd. : Utvikling Saksbehandl er : Ellen Skarsten Motorferdsel i utmark Vegglifjell Friluftslag Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /16 Utvalgsleders forslag til vedtak: Søknad fra Vegglifjell Friluftslag om dispensasjon etter 6 for bruk for bruk av ATV med henger for utkjøring av flis på barmark/snødekt mark i sykkeltraseen mellom Heimsetervegen og Høybulivegen innvilges for inntil 30 turer i tidsrommet Tillatelsen skal medbringes og forevises ved eventuell kontroll. Søker må innhente eventuell tillatelse fra grunneier før kjøring kan finne sted. Saken gjelder: Vegglifjell Friluftslag ved Ulrik Hoff søker om dispensasjon etter 6 i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag for bruk av ATV med henger til transport av flis. Fakta: Vegglifjell Friluftslag skal ruste opp sykkelløypa mellom Høybulivegen og Heimsetervegen denne sommeren. Strekningen er på 2100 meter. Det er meningen å kjøre inn fra begge sider sik at ca halvparten av flisa blir kjørt inn fra Heimsetervegen og halvparten inn fra Høybulivegen. Jobben skal utføres i løpet av barmark eller tidlig vintersesong Det søkes om turer for perioden

31 Saksbehandlers vurdering: Etter forskrift til Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 6, kan kommunestyret i unntakstilfeller gi tillatelse til motorferdsel dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke kan dekkes på annen måte. Det skal stilles strenge krav til hva som defineres som særlige behov og likedan til at behovet ikke skal kunne dekkes på annen måte. Eventuelle dispensasjoner etter 6 knyttes til et begrenset antall turer og definert tidsrom. Rollag kommune har utarbeidet kriterier for tildeling av dispensasjon. Ved søknad etter 6 gjelder følgende kriterier (vedtatt i kommunestyret ): 6 Tillatelse ved særlige behov: 1. Alle søknader etter 6 skal behandles i NMR. 2. Det må dreie seg om et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. 3. Søknader etter 6 skal tolkes restriktivt, spesielt når det gjelder barmarkskjøring. Det er bare i unntakstilfeller det kan gis tillatelse etter Det kan ikke gis tillatelse etter 6 dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. 5. Enkeltturer eller antallsbegrensning. I de kommunale kriteriene for tildeling av dispensasjon er det kun gitt åpning for enkeltturer eller antallsbegrensning når det gis dispensasjon etter 6. Det bør likevel presiseres at Vegglifjell Friluftslag er ansvarlig for at dispensasjonen ikke misbrukes, og at tillatelsen kun benyttes til nødvendig transport i forbindelse med omsøkte formål. Dispensasjonen påvirker ikke den rett grunneier har til å forby motorisert ferdsel på sin eiendom, og det skal derfor innhentes tillatelse fra berørte grunneiere/rettighetshavere før kjøring finner sted. Naturmangfoldloven(NML): Tiltaket er vurdert i overensstemmelse med prinsippene i NMLs Rådmannens konklusjon: Søknad fra Vegglifjell Friluftslag om dispensasjon etter 6 for bruk for bruk av ATV med henger for utkjøring av flis på barmark/snødekt mark i sykkeltraseen mellom Heimsetervegen og Høybulivegen innvilges for inntil 30 turer i tidsrommet Tillatelsen skal medbringes og forevises ved eventuell kontroll. Søker må innhente eventuell tillatelse fra grunneier før kjøring kan finne sted. Vedlegg: Kart

32 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : M42 Saksmappe : 2015/345 Avd. : Teknisk Saksbehandl er : Gjermund Otterholt Utvidet prøvedrift - Fossan laguneanlegg Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /16 Utvalgsleders forslag til vedtak: NMR holder fast ved tidligere vedtak av etter kapittel 13 i forurensingsloven og tar ikke klage fra Marit Bakkerud vedrørende forventet luktplager i prøveåret 2016 til følge. Vedtaket begrunnes i følgende: 1. Prosessen skal nå være tilnærmet luktfri og vil derfor neppe sjenere nabo 1,5 km unna. Den lukten nabo måtte kjenne, må komme fra annen kilde. Viser også til naturgjødselspredning den 7.mai. 2. Det kan vanskelig finnes andre plasser i kommunen til avvanning som i samme grad er skjermet. 3. Prøvedriften er nødvendig for å avklare om framtidig slammottak skal lokaliseres på Fossan eller i tiknytning til renseanlegg i Flesberg. 4. Kommunen vil følge opp luktproblematikken i prøveåret og sjekke alle eventuell konkrete merknader om lukt som naboene måtte ha. En gjør oppmerksom at kommunen, for å få avsluttet driften med lagunene, må tømme de lagunene som var i drift før stenging av plassen. Gjennom dette arbeidet vil det oppstå lukt. Vedtaket oversendes fylkesmannen i Buskerud for endelig avgjørelse. Saken gjelder: Utvidet prøvedrift Fossan laguneanlegg.

33 Fakta: Den i sak 37/15 ble det etter søknad fra Asplan Viak a/s gitt tillatelse for prøvedrift for 5000 l ejektvann fra mobil avvanning på Fossan. I sak 28/16 den ble det gitt forlenget prøvedrift for et år iht. kapittel 13 i forurensingsforskriften. Vilkår for vedtaket var at det ikke kom inn merknader til nabovarselet innen klagefristen. Nå har det imidlertid kommet klage jamfør vedlegg og saken må behandles på ny. Normalt sett skal klagen behandles to ganger av planutvalget før den oversendes fylkesmannen. Slik denne saken har utviklet seg vil det etter mitt skjønn sannsynligvis føles som urimelig lang behandlingstid for klageren og en velger å sluttbehandle klagen i kommunen nå. Klagen er sendt fra Anne Marie Bakkerud og i tillegg er det skrevet opp en del naboer av henne på klageskrivet, men disse har ikke underskrevet. Det forståes slik at disse samtykker, men at det allikevel kun er en klagepart. I sin klage viser hun til. «Vi motsetter oss forlenget prøvetid utover det aktuelle prøveåret- og bakgrunnen er, som nevnt i tidligere brev, den luktplagen som igjen har oppstått i denne prøveperioden.» Saksbehandler har hatt tett kontakt med Bakkerud og avtalt kontakt dersom det skulle lukte. I det første prøveåret 2015 var det kontakt et par ganger, men dessverre i ettertid slik at vi ikke fikk avklaringer den tiden lukta var. Den 7. mai i år fikk vi denne tekstmeldingen fra klager: «Kom heim fra fjellet i dag og da luktet det møkk» På det tidspunkt hadde vi ikke startet aktivitet og det ble straks avklart av saksbehandler at lukta kom fra naturgjødselspredning i området og klageren innrømte da feil. Saksbehandlers vurdering: I utgangspunktet skal prosessen med avvanning være tilnærmet luktfri. Vi har nå foretatt avvanning i et par ukers tid og heller ikke fått noen ytterligere merknader. En kan derfor vanskelig forstå at det skal oppstå ubehagelig lukt i 1,5 km fra anleggsstedet. Vi vil også peke på at det er flere naboer, vesentlig nærmere (jfr. vedlegg), som vi ikke hører noe fra. Området har en del dyrket mark og vi tror lukta kan være forvekslet med naturgjødselspredning slik som den 7. mai. Tidligere ble området drevet som en lagune med helt annen luktproblematikk og vi vurderer det også slik at naboene er redd for at dette skal komme tilbake og protesterer av prinsipp. Rådmannens konklusjon: NMR holder fast ved tidligere vedtak av etter kapittel 13 i forurensingsloven og tar ikke klage fra Marit Bakkerud vedrørende forventet luktplager i prøveåret 2016 til følge. Vedtaket begrunnes i følgende:

34 5. Prosessen skal nå være tilnærmet luktfri og vil derfor neppe sjenere nabo 1,5 km unna. Den lukten nabo måtte kjenne, må komme fra annen kilde. Viser også til naturgjødselspredning den 7.mai. 6. Det kan vanskelig finnes andre plasser i kommunen til avvanning som i samme grad er skjermet. 7. Prøvedriften er nødvendig for å avklare om framtidig slammottak skal lokaliseres på Fossan eller i tiknytning til renseanlegg i Flesberg. 8. Kommunen vil følge opp luktproblematikken i prøveåret og sjekke alle eventuell konkrete merknader om lukt som naboene måtte ha. En gjør oppmerksom at kommunen, for å få avsluttet driften med lagunene, må tømme de lagunene som var i drift før stenging av plassen. Gjennom dette arbeidet vil det oppstå lukt Vedtaket oversendes fylkesmannen i Buskerud for endelig avgjørelse. Vedlegg: Utslippsøknad fra Asplan Viak a/s av Vedtak om utslippstillatelse sak 37/15 den Vedtak om utvidet prøvedrift sak 28/ Informasjon i forbindelse med nabovarslet av

35 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : U01 Saksmappe : 2016/338 Avd. : Rådmann Saksbehandl er : Hans Henrik Thune Kongsbergregionens næringsutviklingsprogram Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /16 Kommunestyre Utvalgsleders forslag til vedtak: 1. Rollag kommune slutter seg til anbefalingene i rapporten «Fremtidig organisering av Samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen», og deltar i næringssamarbeidet i Kongsberg. 2. Rådmannen bes om å rapportere tilbake til kommunestyret dersom det skjer vesentlige endringer i budsjett og finansieringsplan. Saksopplysninger: Kongsbergregionen ønsker en helhetlig tilnærming til innovasjon og næringsutvikling og ønsker å gjennomføre et næringsprogram i regionen. Programmets hovedmål er å øke antall arbeidsplasser i regionen. Programmet gjennomføres i fire løp som beskrevet i saken. Ressursene som kommune allerede disponerer for næringsutviklingsarbeidet vil gjennom dette bli koordinert inn mot felles mål for næringsutviklingen i vår region. Kongsbergregionens næringsliv er svært variert, fra store aktører i global konkurranse til små aktører med lokalt marked. Det offentlige virkemiddelapparatet i Kongsbergregionen bærer preg av mange aktører helt eller delvis offentlig finansiert, med formål å bidra til næringsutvikling. Disse aktørene er spredt, både med tanke på ressurser, geografisk fokus og målgruppe. I tillegg er det spredning i kompetanse og virkemidler knyttet til hvilken fase

36 bedriftene er i. Det er en del funksjoner som dekkes godt i regionens, mens for andre behov finnes det ikke et godt nok tilbud. Kommunene i Kongsbergregionen har samarbeidet med næringsutvikling helt siden etableringen i I 2015 ble det gjennomført et forprosjekt som evaluerte kommunenes regionale næringssamarbeid. Dette arbeidet avdekket gode erfaringer innen ide- og kunnskapsoverføring, men lite konkrete prosjekter og liten målbar effekt. Det ble også klart at et slikt samarbeid må være mer forpliktene fra hver kommunes side for at alle skal kunne dra effekt ut av dette. Evalueringen som ble gjort viste at det er et stort potensiale i å øke antall arbeidsplasser i regionen gjennom et mer konkret og koordinert næringsarbeid et helhetlig innovasjonsmiljø. Det er søkt midler til gjennomføringen av programmet gjennom regionale utviklingsmidler fra fylkeskommunen. Kommunene vil stille med egeninnsats gjennom det etablerte næringssamarbeidet. Et næringsutviklingsprogram for Kongsbergregionen vil gå over følgende fire løp: 1. Etablering av et regionalt innovasjonsmiljø For å oppnå målsetningen for programmet, nemlig å skape en regional innovasjonsstruktur, trengs en felles arena hvor aktørene kan samle kompetanse. I Kongsberg kommune har det vært gjennomført en forstudie for etableringen av et innovasjonsmiljø med flere av regionens aktører. Dette vil være et miljø som blant annet inneholder virkemiddelaktører, kontorplasser for SMB er og studentbedrifter, start-up arena med mer. Etableringen av et slikt miljø vil være viktig for å skape et regionalt innovasjonsmiljø, hvor man etter hvert også kan se for seg flere lokasjoner i regionen med lignende innretning. Som en del av programmet, etableres og driftes et slikt miljø. Dette vil være avgjørende for å oppnå en samhandling som kreves for å nå ambisjonene i programmet. 2. Salg av regionen/rekruttering av virksomhet Det er et behov for å selge regionen inn til de som tar beslutninger om utvidelser eller lokaliseringer av virksomhet. Kongsbergregionen er i nasjonal og global konkurranse om arbeidsplasser og det er store gevinster ved å samarbeide om å øke kapasiteten for å kunne lande beslutninger som bidrar til å nå næringsprogrammets målsetning. Det skal etableres en oversikt over hvilke ressurser som er tilgjengelige av arealer, bygninger, kompetansemiljøer, tilgang på arbeidstagere, digital og fysisk infrastruktur osv. Dette vil utgjøre en portefølje av løsninger, men det er beslutningstakerne som har behovene. Kongsbergregionen skal ha fokus på å skreddersy løsningene og synliggjøre hvorfor vårt område er det beste valget. I en slik struktur vil også kobling av gode ideer og kapital være en del av arbeidsoppgavene. 3. Kompetansemobilisering og spredning For å sikre utvikling og omstillingsevne i næringslivet i Kongsbergregionen, vil det være viktig å spre og utvikle kompetanse i næringslivet. Det er mange enkeltpersoner som har stor erfaring og fartstid i næringslivet, som kan organiseres i et coach/mentornettverk. En annen tilnærming er den mer tradisjonelle kompetansemeglingen hvor bedrifters utfordringer kobles til forskningsmiljøer med spisskompetanse knyttet til konkrete problemstillinger. En tredje tilnærming er knyttet til de mange relevante høyskolestudienes studenter. Kan disse ta en rolle innen å framskaffe ny kunnskap for bedrifter i regionen.

37 Det er to kommuner i regionen med omstillingsstatus. Dette gir disse kommunene unik tilgang på kompetanse hos Innovasjon Norges omstillingsprogram. Det vil være viktig å kunne høste erfaringer fra disse arbeidene, og sørge for at kompetanse og erfaring spres til resten av regionen. Det er flere initiativ i Kongsbergregionen som er innenfor kategorien, og det er naturlig å ta tak i flere av disse for å få på plass et helhetlig system. Blant flere nevnes Kongsberg Næringsforums prosjekt rettet mot små og mellomstore bedrifter. En viktig del av arbeidet vil også være å ta i bruk det øvrige virkemiddelapparatet. Det er viktig at man har kunnskap og vet om mulighetene knyttet til virkemidlene i for eksempel Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd. Dette programområdet vil for eksempel ha et ansvar for å rekruttere godt til Innovasjon Norges kurs i regionen. Det vil i hovedsak være programmets ansvar å sørge for at denne kunnskapen er på plass. 4. Næringsrettet planarbeid En av kommunenes viktigste oppgaver ovenfor næringslivet er å være planmyndighet. Dette er ofte et viktig treffpunkt mellom privat næringsliv og det offentlige. I mange tilfeller kan tilgjengeliggjøring av attraktive arealer for næringsformål, være avgjørende for bedriftsattraktiviteten. Samtidig er det mange hensyn knyttet til kommunal planlegging og det er flere lovverk som regulerer dette. Dette er for eksempel knyttet til vassdrag, dyrka mark, kulturarv. Alle disse tre kan være årsaker til innsigelser fra øvrige planmyndigheter. I mange tilfeller vil slike hensyn settes høyt før kommunens behov for å være attraktiv for bedrifter. I dette arbeidet er det spesielt tre målsetninger som må ligge til grunn for et mer næringsrettet planarbeid: 1. Større bevissthet i kommunen for næringslivets behov innen planlegging. 2. Proaktive planlegging som sikrer arealer for å ta høyde for kommende etableringer. Dette vil styrke salgs- og rekrutteringsarbeidet i regionen 3. Sikre nok kapasitet i kommunene når det kommer henvendelser om utvidelser eller etableringer. Dette vil kreve at man øker samarbeidet om planressurser i perioder mellom kommunene i regionen. Ressursbehov og dokumentasjon For å realisere et slikt program, kreves det spesielt to faktorer. Den første er nok tid - utviklingsarbeid trenger tid til å finne arbeids-, og samhandlingsform. Den andre faktoren er nok ressurser handlingsrom er avgjørende for å utgjøre en forskjell. Hvis man ønsker å gjøre en forskjell, kan man ikke opprette nok en sårbar aktør avhengig av å søke støtteordninger som kan ta fokus fra målene. Det er ulikt omfang innen de ulike programområdene, men programmet er avhengig av en programleder som følger opp løpene og initiativene. Denne vil rapportere på de mål som er satt til daglig leder i Kongsbergregionen og programstyret. Programstyret foreslås å være Næringssamarbeidet i Kongsbergregionen. Med tanke på tidshorisonten for et slikt program, er det vanskelig å se for seg finansiering utover tre år, men det understrekes nok en gang viktigheten av å ha langsiktighet i arbeidet. Det anbefales derfor at man også har en mulighet til å forlenge programmet med to år, hvis evalueringen viser at dette er nyttig. Følgeforskning/- evaluering av oppnådde resultater vil være viktig. Vanligvis evaluerer man til slutt i et slikt program, men her er man avhengig av å erfare, lære og justere kursen. Dette er avgjørende for å kunne etablere et regionalt innovasjonsmiljø som fungerer. Arbeidet må være kunnskapsbasert. Kongsbergregionens næringsprogram løfter fram en del muligheter som vil være interessante for andre statlige og regionale myndigheter, og kunnskapsmiljøer. Det er svært få regioner i landet som har så store forskjeller i sammensetning og kompetanse i

38 næringslivet. Får man til en regional innovasjonsstruktur vil dette kunne gi store gevinster innad i regionen, men det vil også kunne bidra med nyttig kunnskap og erfaringer til andre regioner med lignende muligheter. Kan man snakke om en regional modell for innovasjon og næringsutvikling som strekkes utover de tradisjonelle næringshage-, reiselivs- og omdømmesamarbeidene vi ser i landet. Det anbefales derfor også at det vurderes en form for følgeforskning i tilknytning til programmet. Foreløpig styringsmodell: Budsjett og finansiering: