Rapport og planer ( ) Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU)

Transkript

1 Rapport og planer ( ) Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU)

2 2 Rapport og planer ( ) 1 Innledning Resultatrapportering for Måloppnåelse for 2009 i henhold til mål og styringsparametere fastsatt av KD Rapportere om følgende forhold System for risikostyring Helse, miljø og sikke rhet (HMS) Likestilling Analyse om internasjonalisering Regnskap Personaldata Arealdata Planer for Plan for virksomheten i Plan for tildelt bevilgning for Vedlegg...88

3 3 1 Innledning I 2009 markerte SIU at det var fem år siden senteret ble etablert som et statlig forvaltningsorgan og regjeringen fremmet den første stortingsmeldingen som er laget om internasjonalisering. Stortingsmelding nr. 14 ( ), Internasjonalisering av utdanning, var en viktig melding - for internasjonaliseringsområdet generelt og for SIU spesielt. Stortingsmeldingen understreker SIUs betydning for arbeidet innenfor dette fagfeltet. Stortingsmeldingen ga også startskuddet til at SIU skal videreutvikles til et service- og kompetansesenter også for skoler og skolemyndigheter. SIU har fått både midler og mandat for en satsing på dette området i Denne utviklingen er helt i tråd med SIUs strategi og vil styrke SIU som kompetanseorgan. Arbeidet i 2009 har vært utført i henhold til SIUs vedtekter og virksomhetsplan og rapporteringen for året viser at mål og delmål for SIUs fem hovedområder i all hovedsak er nådd. Programforvaltning En bredt sammensatt programportefølje der ikke minst EUs program for livslang læring og store programmer innenfor utviklingssamarbeid står sentralt, danner grunnlaget for at SIU skal kunne fylle sin viktige rolle i forhold til internasjonalisering av utdanning i et helhetlig perspektiv. Erasmus Mundus og Nordic Master Programme (NMP) fremstår som flaggskip for internasjonalisering i henholdsvis Europa og Norden. SIU fikk i 2009 tilsagnet om å administrere NMP på vegne av Nordisk Ministerråd. I Norge, som i mange andre land, har det de senere år vært en nedgang i søkningen til Erasmus-programmet. For studieåret ser denne tendensen ut til å snu for Norges del. En fortsatt målrettet satsing overfor norske studenter vil imidlertid være av stor betydning i tiden som kommer for å opprettholde og styrke en positiv trend. Et av SIUs mål i inneværende strategiperiode er å bidra til økt kapasitet og institusjonsbygging i prioriterte utviklingsland. SIUs kompetanse på dette området er etterspurt. NUFU-konferansen i Malawi samlet hele 130 deltakere i februar 2009 og resulterte i innspill som NUFUs programstyre vil bruke i drøftingene om et nytt program etter Denne typen arrangementer er en god anledning til å videreutvikle og formidle kunnskap på et viktig felt. Profilering av Norge som studie og forskningsland Gjennom profileringsarbeidet skal SIU bidra til å skape et godt renommé for norsk utdanning og forskning og slik øke Norges evne til å konkurrere om gode studenter og forskere til våre institusjoner. Det er derfor gledelig å konstatere at antall utenlandske studenter i Norge fortsetter å øke.

4 4 Det tar lang tid før konkrete resultater i form av økt mobilitet kan måles, men antall besøk på nettstedet studyinnorway.no er et godt mål på om kommunikasjonen når frem til målgruppene. Besøksstatistikken her viser tydelig sammenheng med SIUs møter, besøk og øvrige aktiviteter. SIU tok høsten 2009 initiativ til prosjektet "Research in Norway" for å videreutvikle nettsider og konseptet Study in Norway til tydeligere å inkludere forskning og forskerutdanning. I den forbindelse har SIU hatt kontakt med Forskningsrådet og sistnevnte har oppnevnt to representanter til å sitte i prosjektets referansegruppe. Informasjon og kommunikasjon Mangel på informasjon oppgis i undersøkelser som et av de viktigste hindrene for mobilitet. SIU lanserte i 2009 sin nye nettportal studeriutlandet.no. Det nye nettstedet vil være et viktig virkemiddel for at stadig flere norske studenter skal velge å ta hele eller deler av utdanningen sin i utlandet. SIU elektroniske nyhetsbrev er blitt et godt supplement til informasjonen som gis på siu.no og i trykte publikasjoner. I 2009 startet SIU også med et eget nyhetsbrev direkte til lederne i den høyere utdanningssektoren. Også i 2009 har SIU økt sin synlighet i media. Ikke minst har profilering av internasjonale prosjekter knyttet til SIUs programmer i lokale medier vært en vellykket satsing. Kompetansebygging for å fremme internasjonalt samarbeid i sektoren SIU skal være et kompetanseorgan i internasjonaliseringsarbeidet for norske myndigheter og utdanningsinstitusjoner. Det er senterets klare ambisjon at SIUs to årlige publikasjoner, tilstandsrapporten om internasjonaliseringsarbeidet ved norske universiteter og høgskoler, og mobilitetsrapporten, skal være verdifulle bidrag for å øke kunnskapen på feltet. Kurs og konferanser står sentralt i SIUs arbeid for kompetansebygging. I 2009 vil SIU trekke fram mobilitetskonferansen og et seminar basert på OECDs rapport "Competition for the Highly Skilled". SIUs konferanse Bridges of Knowledge arrangeres annethvert år og var planlagt i november 2009, med temaet Abroad at Home: Towards Global Competence in Higher Education. Lav påmelding til konferansen gjorde at SIU så seg nødt til å avlyse. Ledelsen vil foreta en grundig evaluering av konseptet, slik at Bridges of Knowledge kan arrangeres som planlagt i Rådgivning og utredning Gjennom organisasjonsendring som ble iverksatt i 2009, har SIU nå en egen seksjon for utredning og analyse. I løpet av 2009 har SIU gjennomført en rekke ulike prosjekter og utredningsoppgaver. Gjennom bestillinger bruker Kunnskapsdepartementet senterets kompetanse på en god måte. Senteret har også iverksatt flere egne initiativer i året som har gått. SIU ønsker å styrke satsingen på utredning og analyse i årene fremover. Organisasjon Gjennom de to siste årene har administrasjonen i SIU jobbet målrettet med utviklingen av et helhetlig kvalitetssystem og innarbeiding av gode kvalitetsrutiner. Høsten 2009 ble SIU sertifisert i henhold til ISO 9001:2008-standarden. Med ISO-sertifiseringen er en viktig milepæl nådd og arbeidet med kontinuerlig forbedring har høy prioritet.

5 5 Arbeidsmiljøundersøkelsen som ble gjennomført våren 2009 ga nok en gang gode resultater, og viser at arbeidsmiljøet i SIU er meget bra. I en kompetanseintensiv bedrift som SIU er dette av stor betydning både for å rekruttere og for å holde på dyktige medarbeidere. Organisasjonsendringen som ble iverksatt på begynnelsen av året ser ut til å fungere tilfredsstillende og organisasjonen er godt rustet for de mange oppgavene senteret skal utføre i tiden som kommer. Det vil bli foretatt en evaluering av omorganiseringen i Studentorganisasjonene Studentorganisasjonene NSU og Stl er representert i SIUs styre med en styremedlem og en fast møtende vara. Styremedlem og varamedlem alternerer mellom de to studentorganisasjonene. Studentene er også representert i programstyrene. Ledelsen i SIU har i 2009 hatt et svært positivt møte med ANSAs nye president samt representanter fra administrasjonen i ANSA. I løpet av året har SIU også hatt kontakt med ANSA i forbindelse med arbeidet med nettportalen studeriutlandet.no. ANSA har en representant i arbeidsgruppen som er nedsatt for å vurdere det fransk-norske samarbeidet omkring studiesenteret i Caen, OFNEC.

6 6 2 Resultatrapportering for Måloppnåelse for 2009 i henhold til mål og styringsparametere fastsatt av KD Mål 1: SIU skal motivere og stimulere utdannings- og forskningssektoren til vektlegging av internasjonalisering som virkemiddel for økt kvalitet i utdanning og forskning. Kommunikasjon og web I henhold til SIUs kommunikasjonsstrategi, er web den viktigste informasjonskanalen for senteret. Ut fra en erkjennelse av at nettstedet i dag ikke er godt nok, iverksatte SIU våren 2009 et prosjekt for å gjennomgå og forbedre siu.no. Lansering av nytt nettsted er planlagt til februar Når det nye nettstedet lanseres vil SIU gjennomføre kampanjer for å øke besøkstallene, blant annet knyttet til satsing på målgrupper innenfor grunnopplæringen. SIU vil gjennomføre en brukerundersøkelse av nye siu.no i løpet av SIU har i 2009 også i økende grad tatt i bruk sosiale medier, og er nå tilstede både på Facebook og Twitter med egne profiler og nyhetsoppdateringer. Nettstedet studeriutlandet.no som retter seg direkte mot norske studenter ble lansert tidlig høsten 2009, og det ble i løpet av høst og vinter gjort kontinuerlige forbedringer. Nettstedet fungerer i stor grad som en metaportal, med pekere videre til relevant informasjon hos ANSA, Lånekassen og de norske UH-institusjonene. ANSA var også en viktig støttespiller under utarbeidelsen av nettstedet. Nettadressen er spredd gjennom en rekke ulike kanaler, og SIU vil i 2010 begynne å logge besøkende på nettstedet. Også Studeriutlandet har egne profiler på Facebook og Twitter. SIU anser at studeriutlandet.no representerer et viktig supplement til institusjonenes egen informasjon rettet mot studenter og vil i 2010 jobbe for at UHinstitusjonene lenker opp nettstedet fra sine egne sider. SIUs faste publikasjoner, Global Knowledge, Itinera og Europavegen er fortsatt viktige virkemidler i informasjonsarbeidet og bidrar på ulike måter til å motivere og stimulere til internasjonalisering. I 2009 valgte SIU å slå sammen vårens utgaver av Global Knowledge og Itinera til en jubileumsutgave av Global Knowledge, der deler av stoffet var på engelsk og deler på norsk. Magasinet presenterte artikler om internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid innenfor tre ulike hovedområder: utviklingssamarbeid, kreativitet og innovasjon og Nordområdene. Gjennom gode artikler og bilder representerer denne utgivelsen etter SIUs mening en god synliggjøring av bredden og kvaliteten i den norske UH-sektorens internasjonaliseringsarbeid, og det er grunn til å tro at denne typen synliggjøring også virker som en inspirasjon til økt engasjement. Både Global Knowledge og Itinera kom også ut med ordinære utgaver høsten 2009, med henholdsvis vann og voksnes læring som tema. Grunnet tidspress ble utgivelsen av Europavegen utsatt til januar Dette magasinet gir eksempler og skal fungere som inspirasjon for norsk deltakelse og etablering av nye samarbeidsprosjekter i Europa. Det blir gjennomført leserundersøkelser av SIUs publikasjoner med jevne mellomrom. I 2010 vil både Europavegen og Global Knowledge bli evaluert på denne måten.

7 7 SIU måler deltakertilfredshet på alle sine arrangementer. I løpet av 2009 har SIU arrangert nærmere 50 ulike konferanser, møter og seminarer rettet mot svært ulike målgrupper og av svært ulik størrelse og omfang. Seminarer som gir søkerinformasjon er svært populære og deltakertilfredsheten er tydelig høyere på seminarer og konferanser med et konkret innhold, gjerne knyttet til program. Andre typer konferanser, som SIUs mobilitets- og profileringskonferanser, er tyngre å rekruttere til og disse får også mer variabel skåre på deltakertilfredshet i etterkant, selv om snittet også for disse møtene er godt. Styringsparametere (KDs tildelingsbrev): 1) Antall utreisende delstudenter fra norske UH-institusjoner gjennom institusjonelt samarbeid (DBH-tall) i 2008/2009 (Kilde: Lånekassen). Dette er det høyeste tallet noensinne, men her er alle utreisende som har mottatt støtte fra lånekassen talt med, uansett lengde på opphold. DBH-tall fra høst 2008 og vår 2009 er totalt 5170, men det er kun studenter som er på en utvekslingsavtale 3 måneder eller mer. 2) Antall besøk på Figur 1 1 Bruken av siu.no har ikke vist en så positiv utvikling som vi kunne ønske. Antall besøk og brukere på siu.no har økt med vel 8 prosent, noe som er langt under målet om en 20-prosents økning. 3) Brukerundersøkelse ¹ SIU avventer KDs evaluering av senteret og har valgt ikke å gjennomføre en slik spørreundersøkelse i Med dette menes en enkel spørreundersøkelse blant universitetene og høyskolene om tilfredshet med og bruk av SIUs arbeid

8 8 Mål 2: SIU skal sørge for god og bred deltakelse i programmene organisasjonen forvalter og bidra til at ulike aktører bruker programmer og ordninger aktivt som virkemiddel for å gjennomføre de internasjonale strategiene og målene sine. Styringsparametere (KDs tildelingsbrev): 1) Antall søknader til LLP og andre ordninger og programmer SIU forvalter for KD 2) Antall og type institusjoner og organisasjoner som søker til de ulike ordningene og programmene 3) Antall norske studenter som tar utenlandsopphold under Erasmus 4) Antall lærere og andre ansatte ved norske universiteter og høyskoler som tar utenlandsopphold under Erasmus 5) Antall innreisende elever, lærere og instruktører på grunnopplæringsnivå under ordninger og programmer SIU forvalter for KD PROGRAMMET FOR LIVSLANG LÆRING (LLP) Programmet for livslang læring (LLP), gikk i 2009 inn i sitt tredje år. Som i tidligere år, ble nye tiltak føyet til programmet, denne gang gjaldt det Grundtvig-programmet. Mer om dette senere. Noe av det viktigste for å oppnå suksess i programdriften er nær kontakt med brukergrupper og interesseeiere. Ordningen med programutvalg for hvert av sektorprogrammene er videreført og nye utvalgsmedlemmer ble oppnevnt for perioden Målrettet informasjonsarbeid Videre fortsatte SIU det målrettede arbeidet med informasjonsmøter om høsten. Dette er en aktivitet som involverer medarbeidere på tvers av programmene, og der også den nordiske porteføljen presenteres. I 2009 ble informasjonsmøtene holdt allerede i september, slik at deltakerne også skulle ha en mulighet til å melde seg på kontaktseminar utover høsten. I alt ble det holdt fire informasjonsmøter, i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø og nærmere 400 deltok til sammen. Det er omtrent en dobling fra 2008, og SIU er spent på å se om søknadstallene vinteren 2010 også vil vise en positiv tendens. I informasjonsarbeidet er det lagt vekt på en sterkere målgruppeorientering. I våre magasiner Itinera og Europavegen er f. eks. både Nordplus- og LLP-prosjekter presentert. På den måten søker SIU å utnytte merverdien ved å være Norges nasjonale programkontor for utdanningsprogram. Vår viktigste informasjonskanal er utvilsomt nettsidene, og disse vil bli lansert i ny drakt i Mye arbeid er utført i løpet av 2009, og nettopp sterkere målgruppeorientering er et hovedtrekk for de nye nettsidene. Profilering gjennom vårt månedlige nyhetsbrev er også en viktig informasjonskanal. Quality and impact monitoring SIU mottok tre monitoreringsbesøk fra Europakommisjonen i To av dem var såkalte quality and impact monitoring av Grundtvig og Leonardo da Vinci-programmet, mens den siste var en systems monitoring visit på forvaltningen av hele LLP. Hovedhensikten med gjennomgangen av Gundtvig og Leonardo da Vinci (LdV) var å undersøke hvordan programmene blir brukt og oppfattet nasjonalt, hvordan de passer sammen med nasjonale målsettinger i sektorene og hvordan SIU som nasjonalkontor arbeider for å nå målet om best mulig deltakelse. Både for Grundtvig og LdV var konklusjonene entydig positive: Programmene er viktige verktøy også for å implementere nasjonal politikk, og SIU har gjort

9 9 en god jobb i å nå relevante målgrupper. Særlig blir arbeidet med å bruke de nasjonale programutvalgene aktivt og strategisk fremhevet. Systems monitoring visit Den såkalte systems monitoring visit dreide seg om SIUs administrasjon og forvaltning av LLP-programmet. SIU har arbeidet systematisk med kvalitetsutvikling i forvaltningen, men innføringen av LLP i 2007 medførte en kraftig økning av byråkrati og ansvar for nasjonalkontorene, i og med at sluttbrukerne skulle oppleve forenkling og færre kontroller. Man kan si at mange av kontrollfunksjonene og mye av rapporteringsbyrden ble flyttet fra prosjektkoordinator til nasjonalkontor. Dette har vært svært arbeidskrevende for alle nasjonalkontorene, ikke minst siden verktøyene for drift og rapportering som kommisjonen stiller til rådighet, har vært mangelfulle. Kommisjonen tar selvkritikk for dette og dialogen mellom kontorene og kommisjonen oppleves nå som både åpen og konstruktiv. Ved alle monitoreringsbesøkene ble også KD som ansvarlig nasjonal myndighet intervjuet, og rapportene er også sendt dit. For ytterligere detaljer vises det derfor til disse. Sentralisering slår negativt ut Etter innføringen av LLP i 2010 har ikke lenger nasjonalkontorene noen rolle å spille for de sentraliserte prosjektene ut over å være et innledende informasjonspunkt som skal lede interessenter videre til Europakommisjonen. Mens de ulike tiltakene i hvert program tidligere utgjorde en integrert helhet, er det nå etablert et mye skarpere skille mellom hva som, forvaltes nasjonalt og hva som forvaltes sentralt. For Norges del ser dette ut til å ha slått svært uheldig ut med en nedgang i antall søknader, særlig innenfor Comenius og Grundtvig. En viktig årsak til dette er trolig at norske skoler og mindre institusjoner og organisasjoner er ikke er så vant til å forholde seg til EU-systemet direkte som man er i medlemslandene. Behovet for en mer aktiv rolle for SIU er altså til stede, men er ikke en del av oppdraget som nasjonalkontor, slik det er definert av Europakommisjonen, Her bør man derfor søke nasjonale løsninger sammen med departementet. COMENIUS Comenius-programmet er rettet mot barnehager, skoler og høyskoleverket og er ett av fire sektorprogram innenfor EUs program for livslang læring (LLP). Comenius partnerskap Antall søknader til Comenius partnerskap er stabil, jf tabell 1. De innvilgede søknadene i 2009 fordeler seg på 85 multilaterale og 9 bilaterale partnerskap. I 2009 er innvilgelsesprosenten på 78 % for de multilaterale partnerskapene, mens den var på 67 % i For de bilaterale søknadene ble halvparten innvilget både i 2008 og Tabell 1: Antall søknader og innvilgede søknader på Comenius partnerskap År Antall søknader Innvilgede søknader I prosent 2007* 263 (136 nye) 168 (56 nye) 41 % av nye søkere % % *2007 var et overgangsår mellom to ulike finansieringsordninger. Når så få nye partnerskap ble innvilget, skyldtes det at partnerskap som allerede var i gang og som måtte søke fornyelse hvert år, ble prioritert.

10 10 At det samlede antallet innvilgede partnerskap er lavere i år enn i fjor, skyldes at mobilitetssatsene økte i 2009 samt at stadig flere søker om flest mulig mobiliteter. Hvert partnerskap blir dermed dyrere. Det har vært en økning i antallet innvilgede multilaterale partnerskap i år, og dette skyldes først og fremst at Europakommisjonens nye finansieringsordning med et eget reservefond for de multilaterale partnerskapene, har slått heldig ut. I fjor var situasjonen den at mange norske multilaterale partnerskap falt fordi andre land ikke hadde stort nok budsjett til å finansiere sine partnere. Utregninger fra Europakommisjonen viser at dersom den gamle finansieringsordningen hadde blitt brukt i år, ville Norge fått innvilget 82 partnerskap mot altså 85 med den nye finansieringsordningen. I år brukte Norge dermed opp 99 % av allokerte midler til multilaterale partnerskap mot 89 % i SIU vurderer bare de søknadene som har norsk koordinator, og hver søknad vurderes av en ekstern og en intern evaluator. Den gjennomsnittlige poengsummen etter kvalitetsvurderingen av norskkoordinerte partnerskap er 70 for de multilaterale og 66 for de bilaterale partnerskapene. I fjor viste oversikter fra Europakommisjonen at Norge lå noe under gjennomsnittet i Europa i kvalitetsvurderingen av søknader. Europakommisjonen har imidlertid fått tilbakemeldinger fra nasjonalkontorene om at det er for stor forskjell fra land til land i vurderingen av søknader. I 2010 vil det derfor bli satt i gang tiltak for å sikre en så god og rettferdig vurdering som mulig. Fylkesmessig fordeling Det er et viktig mål for programmet at det er god geografisk spredning i deltakelsen. De siste årene har derfor enkelte fylker vært prioritert, det vil si at de har fått ekstra poeng i vurderingen. Vi har imidlertid bestemt oss for ikke lenger å prioritere enkelte fylker i utlysningen for Den fylkesmessige fordelingen av søknader og innvilgete søknader i 2009 er slik: Figur 2 Fordeling av søknader og innvilgete søknader per fylke i 2009

11 11 Selv om tendensen er at noen fylker alltid har mange søkere, er de øvrige variasjonene små og kanskje mer et utslag av tilfeldigheter. I alle år har Hordaland (2008: 14 søkere) og Rogaland (2008: 6 søkere) vært to av fylkene med flest søkere. I Akershus var det en fordobling av antall søkere i år i forhold til i fjor (2008: 11 søkere) og antallet innvilgede partnerskap er også nesten fordoblet (2008: 7 partnerskap innvilget). I år er det ingen partnerskap fra Finnmark som er blitt innvilget (2008: 2 partnerskap innvilget), men tre fra Telemark (2008: Ingen partnerskap innvilget). SIU vil satse på å bygge gode nettverk også i de regionene og fylkene som år etter år er underrepresenterte. I fylker med mange søknader har vi eksempler på at noen regioner eller skoleslag er overrepresenterte: I Hordaland er 10 av søkerne fra fire kommuner i Sunnhordland, en region som i mange år aktivt har satset på internasjonalisering som ledd i å øke kvaliteten i skoler og barnehager. Forum for oppvekst i Sunnhordland arrangerer blant annet studiebesøk i Norge gjennom Studiebesøksprogrammet, og de har på denne måte skaffet seg et godt europeisk nettverk som de kommer drar nytte av i regionens utviklingsarbeid. Nordland fylke er også godt representert, men her er det bare videregående skoler som deltar. I 2009 fikk seks videregående skoler innvilget støtte, mens tre fikk støtte i Det er 18 videregående skoler i Nordland, og det betyr at halvparten av disse deltar i Comeniusprogrammet i inneværende år. Også dette kan ses på som et resultat av Nordland fylkeskommune mangeårige satsing på internasjonalisering. For eksempel arrangeres det regelmessige kurs i internasjonalisering på fylkesnivå. Fordeling av søkere på barnehage og skoleslag Fordelingen av søkere på barnehage og skoleslag er også stabil fra år til år. Rundt halvparten av skolene som deltar, er grunnskoler. Dette er et høyt antall i forhold til andre land i Europa, hvor majoriteten av deltakere kommer fra videregående skoler. En liten økning er det også i antall barnehager som deltar og vi nådde målet om at 5 % av søkerne til partnerskap skulle komme fra barnehagesektoren. Comenius-prisen til Samisk videregående skole Comenius-prisen, som første gang ble delt ut i 2005, er stiftet for å fremheve gode resultater i europeisk skole- og barnehagesamarbeid. Prisen gikk i 2009 til Samisk videregående skole i Karasjok som har vært med i fire Comenius-prosjektet. Prosjektene har handlet om økosystemet i nærområdet (LEASE - getting to know and use the local environment and ecosystem) og muligheten for å finne alternative energikilder ( Leaner og cleaner ). Heroes var et bilateralt språkprosjekt med Slovakia hvor elevene sammenlignet helteepos i de to landene og i tilegg lærte litt slovakisk. Nå er de med i partnerskapet Embracing uniqueness cultural diversity as a European asset der de samarbeider med skoler i Tyrkia, Polen, Spania og Italia. Samisk videregående skole i Karasjok har også vært vertsskole for flere europeiske lærerassistenter. Til sammen sju lærerstudenter fra Tyskland, Slovakia og England har på denne måten fått innblikk i norsk og samisk språk og kultur, samtidig som de selv har bidratt med opplæring på sitt eget morsmål og nye impulser til undervisningen, ikke minst har de gitt et løft for skolens satsing på tysk som fremmedspråk.

12 12 I årets ulysning av Comenius-prisen ønsket vi å løfte frem gode eksempler på spredning av resultater og planer for etterbruk. Samisk videregående skole i Karasjok har på en forbilledlig måte spredd sine erfaringer, blant annet i de lokale og regionale avisene i Finnmark. Skolen rapporterer også at de internasjonale prosjektene har vært positive for de samiske elevene og deres eget syn på den samiske kulturen. Ute i Europa opplever de en nysgjerrighet rundt det samiske som de ikke alltid er forunt på hjemmebane. Ønsker mer fokus på realfag, teknologi og matematikk Flertallet av Comenius partnerskapene dreier seg om språk og kulturforståelse. Selv om dette er prioriterte områder i programmet, er det også et mål å få flere prosjekter som har fokus på entreprenørskap, kreativitet og innovasjon, og da kanskje først og fremst i realfag, teknologi og matematikk. Rælingen videregående skole samarbeider med ti andre land i prosjektet PCM PC based Math Project for High School Students. Målet er å øke kvaliteten i matematikkundervisningen ved hjelp av IKT. Lærerne som deltar i prosjektet, rapporterer om økt kompetanse i bruk av moderne programvare, noe som igjen har ført til bedre og mer motiverende matematikkundervisning for elevene. Samarbeid med de nasjonale ressurssentrene Å utvikle et godt samarbeid med de nasjonale ressurssentrene er et uttalt mål for Comeniusprogrammet. Et viktig tiltak i denne strategien er kontaktseminarene som SIU i årevis har arrangert i samarbeid med sentrene. Temaet for årets seminar var tidlig språklæring og det ble holdt i Halden i samarbeid med Fremmedspråksenteret. På seminaret fikk deltakerne vite mer om den norske satsningen på tidlig språklæring, blant annet bruken av IKT, og implementeringen av Den europeiske språkpermen. 51 deltakere fra 19 land deltok og ved avslutningen av seminaret lå det utkast til ni partnerskapssøknader med fokus på tidlig språklæring. 3 norske skoler deltok. Comenius Regio Comenius Regio partnerskap var en nyskaping i Programmet er et bilateralt samarbeidsprogram som er ment å skulle gi utdanningsmyndigheter, skoler og institusjoner i en region mulighet til å samarbeide med en tilsvarende region i et annet europeisk land om felles utfordringer. Partnerskapet er toårig og skal bestå av en utdannings- /opplæringsmyndighet i hver region som involverer minst en barnehage eller skole og minst en institusjon som har opplæring som en av aktivitetene. Ettersom målgruppen for programmet først og fremst er utdanningsmyndigheter som fylker, kommuner, opplæringskontor eller samarbeidsorgan mellom dem, gikk SIU ut med særskilt informasjon til disse. Responsen var god og viste at det er et behov for denne målgruppen å kunne samarbeide på tvers av landegrensene også innenfor rammen av et LLP-partnerskap. Innen fristen 20. februar kom det sju søknader med norsk deltakelse, tre av disse har norsk koordinator. Av søkerne var tre fylkeskommuner og fire kommuner. Fem av søknadene fikk støtte, blant dem de norskkoordinerte. Aktivitetene i Comenius Regio partnerskap er mange og teller kampanjer, mindre forskningsprosjekt, konferanser, seminar og mobilitet, for å nevne noen. Temaene er like mange, men skal ha et utdanningspolitisk siktemål. De norske deltakerne søkte om støtte for å bekjempe vold i skolen, arbeid med yrkesopplæring, styrking av læreryrket, bruk av ny

13 13 teknologi, strategi for bedre lesekunnskaper, samarbeid for å minske frafall og bringe glede i læring inn igjen i skolen. Comenius etterutdanning Comenius-programmet tilbyr gode etterutdanningsmuligheter for lærere i alle fag. Stipendene kan brukes til å delta på kurs og konferanser eller til hospiteringsopphold på europeiske skoler. Tilbakemeldingene fra de som har deltatt er positive, og på en skala fra 1-4, rapporterer 90 % at utbyttet av å delta har vært stort eller svært stort. Betydelig økning i antall søknader til etterutdanningsstipend De siste årene har det vært forholdsvis lav søknad til etterutdanningsstipendene. I 2008 ble bare 60 % av det allokerte beløpet til etterutdanningsstipend brukt opp, og det resterende beløpet ble overført til andre tiltak. Målet for 2009 var derfor å øke antallet søknader med minst 25 %. Økningen i antall søkere på over 60 % fra 2008 er gledelig og skyldes ikke minst det gode samarbeidet med Fremmedspråksenteret. Tabell 2 Etterutdanningsstipend Antall søkere Antall innvilgede søknader SIU har deltatt på Fremmedspråksenterets fagdidaktiske kurs i Oslo, Bergen og Tromsø for å informere om stipendmulighetene, og i tillegg er det sendt ut informasjon om stipendene til alle spansklærere i Norge gjennom senterets nettverk. Spansklærere er den største gruppen av stipendmottakere i 2009, og Norge er faktisk det eneste landet i Europa hvor ikke majoriteten søker om etterutdanningsstipend i engelsk. Det som kjennetegner de som søker om spansk, er at de allerede er kvalifiserte lærere, men at de studerer spansk på deltid gjennom desentraliserte studietilbud for å imøtekomme skolens behov for spansklærere. Det er derfor særlig behovet for muntlig praksis som går igjen i søknadene. SIU igangsatte i 2009 en egen utredning om etterutdanningsordningen. Målet er blant annet å få mer kunnskap om deltakernes utbytte av etterutdanningen, men også mer om de utfordringer som lærere møter når de ønsker å søke stipender, også på sine egne skoler. Dette vil være viktig informasjon i det videre arbeidet med stipendordningen. Lærerassistenter Lærerassistent-ordningen er et tilbud om undervisningspraksis til fremtidige lærere i alle skolefag. Målgruppene er studenter og nyutdannede lærere. Stipendet gir støtte til et opphold på 3 10 måneder. Målet for 2009 var 30 søknader. Vi mottok 23 søknader; en økning på vel 50 % fra året før. Økningen skyltes trolig at vi benyttet Fremmedspråksenterets nettverk til å spre informasjon om ordningen i tillegg til de kanalene vi vanligvis bruker. 21 kandidater ble godkjent. Budsjettet dekket 14 stipend. Assistentene dro til Storbritannia, Frankrike, Spania, Tyskland, Østerrike, Bulgaria og Belgia. Målsettingen for 2009 var 40 vertsskolesøknader og innkommende assistenter fra EU. SIU mottok 36 søknader mot 44 i På tross av et forholdsvis lavt antall søknader fra skoler, lyktes vi likevel å få tildelt 31 assistenter fra EU. Den største gruppen kom fra Tyskland (8). De øvrige assistentene kom fra Latvia, Portugal, Frankrike, Belgia, Polen, Italia, Finland, Danmark, Ungarn og Spania. Som tidligere år ønsket de fleste vertsskolene hjelp til

14 14 fremmedspråkopplæringen, men vi ser en gradvis endring mot også å inkludere andre fag; som matematikk, kunstfag, idrett, helse og historie/samfunnsfag. GRUNDTVIG Alle som på en eller annen måte legger til rette for voksnes læring kan søke om midler i Grundtvig-programmet. Aktørene er mange. Kommunale voksenopplæringssentre er viktige, men også andre utdanningsinstitusjoner, kulturinstitusjoner og frivillige organisasjoner. Tabell 3 Norsk deltakelse i Grundtvig Budsjett Søknader om partnerskap Innvilgete partnerskap 34 19* 21 Individuelle stipend ** Kontaktseminar/forberedende besøk *fra og med 2008 er alle partnerskap toårige, og en søker ikke lenger om fornyelse etter ett år. **fra 2009 ble individuelle stipend splittet opp, samt at nye tiltak ble innført. I 2009 ble innvilget 19 stipend til etterutdanning +17 stipend til studiebesøk. I 2009 ble det innført flere og nye tiltak i Grundtvig. En forandring var at etterutdanningsstipendene ble fordelt på tiltak for etter- og videreutdanning, og studiebesøk og utveksling. Partnerskap Gjennom Grundtvigprogrammet kan organisasjoner søke om ulike aktiviteter til støtte for voksnes læring, men partnerskapene er og blir kjerneaktiviteten i programmet. Grundtvig partnerskap er prosjektsamarbeid mellom organisasjoner i minst tre land om tema knyttet til voksnes læring. De skal arbeide nær målgruppa og helst dra den voksne lærende med i prosjektarbeid og på reiser. I løpet av 2009 har 60 Grundtvig partnerskap vært i aktivitet i Norge. 20 prosjekter med oppstart i 2007, 19 som har vært i gang siden høsten 2008, og 21 med prosjektstart høsten Hovedtyngden av partnerskapene er, i år som ellers, rettet mot utfordringer knyttet til språklig og kulturelt mangfold, noe som samsvarer godt med prioriteringene i programmet. De 20 avsluttede partnerskapene rapporterer om positive erfaringer og få problemer. De fleste har strukket budsjettet og gjennomført flere reiser enn det de søkte om. Et godt eksempel er Dysleksiforbundet, som har gode erfaringer med deltakelse i programmet. I disse dager forbereder de søknad til Europakommisjonen om et større Grundtvigprosjekt. De som er midtveis i prosjektarbeidet melder stort sett at arbeidet går etter planen. Det oppstod imidlertid et problem for Fredrikstad internasjonale skole i deres prosjekt YOURSTORY. Elevene i prosjektet er innvandrere uten norsk statsborgerskap. Disse fikk ikke visum til Storbritannia i forbindelse med en planlagt reise. Utlegg til reisen gikk tapt og prosjektdeltakerne opplevde avslaget som ydmykende. Oslo voksenopplæring, avdeling Sinsen, tar aktivt del i programmet. En engasjert skoleledelse har gjort internasjonalt samarbeid til et sentralt satsingsområde. Prosjektet Diversonopoly som

15 15 startet i 2008, utvikler et brettspill til trening av muntlige ferdigheter og som stimulerer til refleksjon rundt kulturelle forskjeller og likheter. Dette er et både morsomt og enkelt produkt som lett kan tas i bruk av andre. Etter- og videreutdanning I 2009 mottok vi 31 søknader om støtte til etter- og videreutdanningskurs. Av disse ble 19 innvilget. Begrunnelse for avslag var at noen av søkerne falt utenfor målgruppen for disse stipendene og noen av søkerne fikk innvilget samme type stipend i Studiebesøk og utveksling Vi mottok i alt 28 søknader om støtte til studiebesøk og utveksling. Av disse ble 17 innvilget. Hovedbegrunnelse for avslag var mange søknader fra en og samme institusjon. Disse var særlig knyttet til deltakelse på en konkret konferanse i England i sommer. Kontaktseminar og forberedende besøk 2009 ble det arrangert ni kontaktseminarer med til sammen ni norske deltakere. Den norske deltakelsen er lavere enn i fjor. Dette kan blant annet skyldes tidligere påmeldingsfrister enn det som har vært normalt. Flere av seminarene har blitt avlyst på grunn av lav påmelding. To norske deltakere ble direkte berørt av dette. Et annet forhold som kan ha påvirket søknadsmengden fra norsk side har vært knapphet på ressurser til å følge opp og promotere kontaktseminarene blant målgruppene for Grundtvig. I tillegg til de ni som har vært på kontaktseminar har tre fått stipend til å reise på forberedende besøk som institusjonene selv har arrangert. Nye tiltak i 2009 Assistentordningen er i stor grad modellert etter Comenius lærerassistenter. Assistentordningen retter seg i hovedsak mot dem som er ferdig med sin utdanning og tar sikte på å arbeide innenfor feltet voksnes læring. Ved dette tiltaket gis de anledning til å ha et utenlandsopphold hos en institusjon som arbeider innenfor relevante områder i forhold til voksnes læring. SIU mottok ingen søknad i fjor. Norge har få utdanningstilbud som særskilt retter seg mot å arbeide innen voksenopplæring, og målgruppen for tiltaket blir derfor vanskelig å nå. Grundtvig Frivillig 50+ retter seg mot frivillige organisasjonen som vil sende ut og motta deltakere til frivillig arbeid. Dette tiltaket bygger på avtaler mellom to organisasjoner som vil sende og motta frivillige. En kan sende og motta inntil 6 deltakere. På tross av flere framstøt mot ulike organisasjoner som er engasjert i frivillig arbeid lyktes vi ikke å få søkere til dette tiltaket. Her må vi også tenke nytt og bedre er europeisk år for frivillighet, og frivillighet vil da trolig komme høyere på den politiske dagsorden. Denne situasjonen vil vi kunne bruke til å promotere tiltaket. Grundtvig Workshop er et tilbud til norske organisasjoner som ønsker å arrangere en workshop rettet mot deltakere over 18 år. Man kan søke om støtte til å arrangere workshop for deltakere. To av åtte søknader ble innvilget. Disse var Læringsentrepenørene (DA) med Value based leadership for young adults og Stovner Hundeklubb med The local dog Training Club s role as part in developing lifelong learning activities and local community development With a special focus on quality of and structure in the learning process.

16 16 3) Antall norske studenter som tar utenlandsopphold under Erasmus (Styringsparameter KD) ERASMUS Studentmobilitet Tilnærmelsesvis alle norske høgskoler og universiteter som er kvalifisert deltar i Erasmus. 54 institusjoner har nå fått det såkalte Erasmus University Charter som er inngangsbilletten til å søke om midler i programmet. I 2009 feiret EU-kommisjonen Erasmus-student nr. 2 millioner. Den store begivenheten overskygger likevel ikke det faktum at programmet er inne i en fase med stagnasjon og nedgang i studentmobiliteten i store og volummessig viktige deler av Europa. Også i Norge har denne utviklingen gitt utslag på deltakelsen i programmet med en merkbar nedgang i studiemobiliteten både i og For studieåret ser imidlertid trenden ut til å være brutt og vi ser nok en gang en økning i aktiviteten. Figur 3 Erasmus studentmobilitet ut av og inn til Norge, Gjennom ulike promoteringstiltak, håper SIU at den positive utviklingen skal fortsette i årene fremover. Etter lanseringen av magasinet Eurotrigger i 2008 har nettsatsingen blitt prioritert og det har vært lagt ned mye arbeid i å få Erasmus-delen av den nye studentportalen for utenlandsstudier opp og gå. I den forbindelse er vi også til stede i sosiale nettmedier for å nå potensielle Erasmus-kandidater tidlig og gjøre dem oppmerksomme på mulighetene et utvekslingsopphold gjennom programmet gir. For første gang prøver vi og nå avgangselever i den videregående skolen. Informasjon om Erasmus er en del av en landsdekkende skoleturné til videregående skoler som går av stabelen på nyåret Inkludert i tallene i figuren over er også praksismobilitet, en aktivitet som først kom inn i Erasmus i Utviklingen for de to årene er positiv med en tilnærmet dobling av antallet praksisstudenter, fra 51 i til 93 i Selv om aktiviteten er faguavhengig, er

17 17 det en utfordring å få institusjonene til å legge til rette for praksis i utdanningsløpet også utenom profesjonsstudiene. Hele 51 av studentene i hørte inn under helsefagene. I , det første året de norske institusjonene deltok i programmet, fikk 155 europeiske studenter et utvekslingsopphold i Norge. Det har siden vært en kontinuerlig vekst og i tok utdanningsinstitusjoner over hele landet imot hele 2847 Erasmus-studenter. Dette er gledelig at Norge er et attraktivt studieland. Likevel skaper den europeiske studentmobiliteten til Norge også utfordringer og flere institusjoner melder nå om kapasitetsproblemer. I 2009 var det flere kritiske presseoppslag i italienske aviser om mangel på studentboliger i Trondheim og Oslo. Utvekslingsmuligheter for ansatte Erasmus omfatter også to utvekslingsmuligheter for ansatte i UH-sektoren. Den tradisjonelle lærermobiliteten har vært og er et viktig verktøy for å sende ansatte ut på kortere undervisningsopphold til samarbeidsinstitusjoner i Europa. Figur 4 Lærermobilitet ut og inn til Norge, Det er spesielt høgskolene og institusjoner som tidligere hadde høgskolestatus som er ivrige brukere av denne aktiviteten i Erasmus: Universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og NTNU sendte samlet ut kun 33 av totalt 335 lærere i Den andre muligheten for ansatte innenfor Erasmus er fersk og kom først inn i programmet i Vi har dermed kun to rapporteringsår som bakgrunn, men vi ser at tendensen er positiv: I sendte 24 institusjoner ut 135 ansatte på opplæringsopphold, i var ytterligere 2 institusjoner kommet på banen og antallet deltakere steg til 154. Aktiviteten er et godt verktøy for å øke kunnskapen om Erasmus i sektoren og på alle nivåer av institusjonene og er også en god mulighet til å heve kompetansen hos alle typer ansatte i universitet- og høgskolesektoren. En SIU-studie gjennomført våren 2009 viser at det primært var det faglige

18 18 personalet som benyttet seg av disse midlene, og tilbakemeldingene fra brukeren er svært positive. Intensivprogram Antallet prosjekter i Erasmus intensivprogram (IP) har økt betydelig siden tiltaket ble desentralisert i Antallet innvilgede prosjekter med norsk koordinator har økt fra to i 2007 til åtte i Oppslutningen over hele Europa har økt så mye at man nå i større grad enn før vurderer ulike tiltak for å øke konkurransen og begrense mulighetene til gjentakelse over tid. Prosjektene kan søke om støtte for et treårsløp, men flere prosjekter har også hatt flere slike sykluser uten noen vesentlig endring i innholdet. Tabell 4 Antall søknader og antall innvilgede søknader på Erasmus IP Antall søknader med norsk koordinator Innvilgede søknader med norsk koordinator I tillegg til de åtte innvilgede programmene som er koordinert av norsk institusjon, deltar en rekke fagmiljøer i programmer koordinert av institusjoner i andre land. I de seinere årene har dette ligget stabilt på mellom 25 og 30 programmer. Institusjonen som koordinerer et program mottar en fast sum for dette. I Norge er beløpet for tiden per gjennomføring. Institusjoner som deltar som partnere, vil normalt ikke motta noe av disse midlene, selv om det er fullt mulig å fordele noe av disse pengene ut til partnerne. Deltakerne i programmet er studenter og lærere fra partnerinstitusjonene. Deltakerne får dekket, helt eller delvis, kostnadene til reise og opphold. Normalt er det koordinatorinstitusjonen som dekker lønn til lærerne under oppholdet, samt kostnader i forbindelse med planleggingen av programmet. Overgangen fra sentralisert til desentralisert tiltak har redusert terskelen for å søke råd og veiledning fra nasjonalkontoret, og dette er nok også en grunn til at interessen har økt så betydelig. Formålet med intensivprogrammene (IP) er å fremme undervisning på smale fagområder, samt å fremme innovasjon både i faglig og pedagogisk forstand. En sideeffekt som vi også ser eksempler på blant de norskkoordinerte IP-ene, er at samarbeidserfaringene gir motivasjon for videre oppfølging med mer omfattende samarbeid. Eksempelvis har intensivprosjektet IPEDAK ved NTNU ført til samarbeid om en søknad til Erasmus Mundus i 2009 (og 2010), mens WISSTRANS ved Høgskolen i Østfold har resultert i et tidsskrift og en uttalt interesse for en Erasmus Mundus-søknad. SIUs målsetting i 2010 er 10 innvilgede IP-prosjekter. I retningslinjene for tildelingen i 2010 er imidlertid tilskuddet som kan gis til dekning av oppholdskostnader for studenter kraftig redusert. Det kan få betydning for oppslutningen framover. Mange av deltakerne kommer fra relativt fattige land, der fulldekning av oppholdskostnader kan være en avgjørende faktor for deltakelse. Det vil de nye satsene ikke kunne dekke. ERASMUS MUNDUS 2009 var første søknadsrunde i Erasmus Mundus II, etter et opphold på ett år. Programmet viderefører hovedtrekkene fra den første programfasen ( ), men med en del justeringer. Programmet består nå av 3 hoveddeler (aksjoner).

19 19 Aksjon 1 omfatter det som de fleste forbinder med Erasmus Mundus: felles gradsprogrammer. De viktigste endringene her er: - Godkjenning og stipendiering av utdanningsprogrammer er utvidet til å omfatte doktorgradsprogrammer, i tillegg til mastergradsprogrammer. - Stipendier er tilgjengelige også for europeiske studenter - Tredje lands institusjoner kan delta i større grad enn tidligere Aksjon 2 - partnerskap - er helt ny, og inkorporerer det som tidligere har vært kalt Erasmus Mundus External Cooperation Windows. Dette er samarbeidsprosjekter som omfatter mange (opp til 20) institusjoner i spesifiserte geografiske områder, og som fremmer mye mobilitet. Denne aksjonen er ikke knyttet til spesifikt utviklede programmer, men kan omfatte både langvarige og kortvarige opphold innenfor alle utdanningsnivåer, fra bachelor til ph.d. og forskeropphold. Midlene til denne aksjonen kommer fra en rekke ulike støtte-/samarbeidsprogrammer, der de fleste har et sterkt bistandspreg. EØS-landene må derfor betale særskilt for å kunne delta her. Så langt har Norge valgt ikke å gjøre dette, og norske institusjoner kan derfor ikke delta i denne delen av Erasmus Mundus. Dette er synd, fordi flere institusjoner nå har blitt oppmerksomme på denne muligheten, og fordi noen av de aktuelle geografiske områdene samsvarer godt med norske satsinger. Selve ordningen er også interessant som internasjonaliseringsverktøy for norske institusjoner. Aksjon 3 Promoteringsprosjekter - viderefører den tidligere aksjon 4, kortvarige promoteringsprosjekter, men aksjon 3 har en noe annen innretting og organisering. Norske institusjoner har deltatt i 7 forskjellige prosjekter under aksjon 4. Potensial for økt norsk deltakelse i Erasmus Mundus Interessen for Erasmus Mundus, både i Norge og Europa har holdt seg høy, til tross for at de økonomiske vilkårene for institusjonene ikke er spesielt attraktive. I årets søknadsrunde kom det inn 180 søknader til Master-programmer og 129 til ph.d.-programmer. Norske institusjoner deltok i 24 søknader, enten som koordinator eller som partner. 17 av søknadene gjaldt masterprogrammer, mens sju gjaldt ph.d.-programmer. Antallet søknader til masterprogrammer har vært stabilt i forhold til siste utlysning under Erasmus Mundus I (16). Tre av mastergradskonsortiene hadde norsk koordinator, i likhet med tre av ph.d.-søknadene. Ved denne søknadsrunden måtte de programmene som fikk støtte ved de to første utlysningene søke på nytt dersom de ønsket å fortsette. Dette gjaldt fem programmer med norsk deltakelse. Av disse valgte ett program ikke å søke, mens to av de fire andre ikke fikk støtte denne gangen. I alt fikk seks masterprogrammer med norsk deltakelse støtte, mens ingen av ph.d.-søknadene ble innvilget. Av de seks godkjente programmene var ett med norsk koordinator: Høgskolen i Oslo. HiO fikk støtte til IMEC og koordiner dermed to Erasmus Mundus-masterprogrammer. Det eneste programmet fra Erasmus Mundus I med norsk koordinator (HEEM fra Universitetet i Oslo) falt ut i denne omgangen. I alt deltar Norge i 15 programmer, noe som er en netto tilvekst på ett program i forhold til Programmene fordeler seg på i alt åtte forskjellige institusjoner, av disse har Universitetet i Bergen flest med fire, mens NTNU deltar i tre. Høgskolen i Oslo utmerker seg positivt gjennom å koordinere to programmer, mens Universitetet i Oslo ikke lenger er med i noen

20 20 prosjekter. UiO er heller ikke med på mange søknader til Erasmus Mundus, noe som er bemerkelsesverdig for landets største institusjon. Andre institusjoner som kan trekkes fram er Norges Idrettshøgskole, som deltar i to programmer og NTNU som har kommet med i to prosjekter under Erasmus Mundus External Cooperation Windows. Under Erasmus Mundus I hadde Norge forholdsvis god uttelling i forhold til antall søknader, og vi var omtrent på linje med våre nordiske naboer. For Danmark og Finland var søknadsmasse og uttelling i 2009 også på nivå med tidligere og omtrent som Norge. Men i den siste søknadsrunden deltok svenske institusjoner i 82 søknader. Kungliga Tekniska Högskolan deltok alene i hele 25 søknader. Sverige har dermed om lag doblet antallet aktive prosjekter. Sveriges høye deltakelse kan tyde på at det er et potensial for økt norsk deltakelse i framtiden. Mye vil nok avhenge av rammebetingelsene, både de generelle og spesifikt på den enkelte institusjon. Tabell 5 Oversikt over søknader til aksjon 1 med norsk deltakelse År Søknader Master Innvilget Master Søknader ph.d. Innvilget ph.d Ikke aktuelt Ikke aktuelt Endring + 6 % + 50 % ~ ~ Bologna-ekspertene og ECTS/DS Label Ordningen med Bolognapromotører/-eksperter har eksistert siden ECTS og DS Labels ble lansert samme år, men lagt på is noen år da oppslutningen var lavere enn ønsket. EUkommisjonen relanserte ordningen med ECTS Label og Diploma Supplement Label i Disse tildelingene er tenkt som honorære utmerkelser til institusjoner som oppfyller visse kriterier knyttet til bruk av hhv ECTS og Diploma Supplement. Med virkning fra 2009 ble tildelingsperioden til Bolognaekspertene gjort toårig. Ordningen med en basistildeling og en aktivitetsbasert tildeling ble videreført. Basistildelingen er bygd på et grunnbeløp samt på størrelsen av studentpopulasjonen i det enkelte land, mens den aktivitetsbaserte tildelingen ikke har noen spesielle begrensninger mht beløp. Ordningen skal støtte samarbeidsprosjekter mellom flere nasjonalkontor, og hvert nasjonalkontor kan bare søke om ett prosjekt. I 2008 deltok SIU i et prosjekt initiert av British Council, og fikk selv midler til et nordisk samarbeidsprosjekt. I har SIU fått midler til en videreføring av det nordiske prosjektet, hvis hovedelementer er nordiske seminarer innen sentrale Bologna-temaer og et Bologna Newsletter. Den direkte etterspørselen etter assistanse fra institusjonene er ikke stor, men flere av medlemmene i Bolognaekspertgruppen brukes i mange tilsvarende sammenhenger, selv om dette ikke registreres direkte inn som assistanse fra gruppen som sådan. Ved søknadsfristen for Labels i januar, kom det inn 26 søknader om DS Label og to søknader om ECTS Label. Imidlertid var det større eller mindre svakheter ved de fleste av disse, og vurderingskriteriene er slik at enhver mangel medfører avvisning. Etter den nasjonale vurderingen gikk derfor kun fem søknader om DS Label og 1 om ECTS Label videre til den endelige vurderingen på sentralt hold. Det viste seg at den nasjonale vurderingen hadde vært svært grundig, og alle søknadene som ble videresendt til den sentrale vurderingen, ble derfor

21 21 innvilget, mens det for øvrig var et relativt stort antall av de innsendte søknader fra andre land som ble avvist i andre vurderingsrunde. De fem institusjonene i Norge som fikk DS Label i 2009 er: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Universitetet i Agder Høgskolen i Østfold Universitetet i Bergen UMB Universitetet i Agder fikk ECTS Label (var også den eneste i forrige tildelingsrunde) I arbeidet med Label-søknadene ble det avdekket en del uklarheter og usikkerhet mht ansvar for ulike deler av Bolognaprosessen. SIU tok derfor initiativ til et felles seminar med NOKUT i Bergen i mai. I høst ble det også invitert til et søkerseminar. Begge seminarene var godt besøkt og det er grunn til å vente større uttelling i form av innvilget Label. Søknadsfristen for Labels for 2010 var 15. januar og det kom inn 18 søknader, alle til DS Label. Foreløpig ser det ut til at kravene til ECTS Label er for omfattende til at institusjonene er villige til å søke om dette. Det er tatt initiativ til et møte med de ulike aktørene i Bolognaarbeidet i Norge for å drøfte roller og oppgavefordeling i arbeidet med Bolognaprosessen. LEONARDO DA VINCI Strategisk forvaltning av Leonardo da Vinci-programmet Leonardo da Vinci (LdV) er EUs program for fag- og yrkesopplæring samt etter- og videreutdanning i arbeidslivet. SIU har ansvar for tre typer ordninger innen dette programmet: mobilitetsprosjekt, partnerskapsprosjekt og videreutviklingsprosjekt. Gjennom strategisk forvaltning av dette programmet, bidrar SIU til oppnåelse av viktige nasjonale utdannings- og næringspolitiske mål: rekruttering til yrkes- og fagopplæring motvirking frafall fra videregående opplæring utvikling av innovative pedagogiske modeller og perspektiver stimulere til bruk av internasjonalisering som virkemiddel for økt kvalitet og relevans i norsk utdanning. I samarbeid med det nasjonale LdV-utvalget utviklet SIU i 2009 nasjonale prioriteringer, som identifiserte fokusområder for den nasjonale implementeringen av LdV-programmet. Gjennom de nasjonale prioriteringene blir spesielt fokus lagt på prosjekter som motvirker frafall, gjør fag- og yrkesopplæring mer attraktiv, øker kvaliteten i opplæringstilbudet, sikrer gjennomføring, bidrar til økt kvalitet og omfang av karriereveiledning, samt sikrer bedre kommunikasjon og kunnskapsforvaltning gjennom oppdatering og videreutvikling av lærernes kompetanse. Søkere som bidrar til implementeringen av disse prioriteringene gjennom sitt prosjektarbeid, oppnår tilleggspoeng i søknadsbehandlingen. Søkere blir informert om de nasjonale prioriteringene gjennom omfatende informasjons- og kommunikasjonsarbeid.