Rapport og planer ( ) Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU)

Transkript

1 Rapport og planer ( ) Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) 1

2 Innhold 1 Innledning Resultatrapportering for Måloppnåelse for 2011 i henhold til mål og styringsparametere fastsatt av Kunnskapsdepartementet Mål 1: SIU skal motivere og stimulere utdannings- og forskningssektoren til vektlegging av internasjonalisering som virkemiddel for økt kvalitet i utdanning og forskning Mål 2: SIU skal sørge for god og bred deltakelse i de programmene senteret forvalter, og bidra til at ulike aktører bruker program og ordninger som aktivt virkemiddel til å gjennomføre sine internasjonale strategier og mål Administrasjonen av programmet for livslang læring (LLP) Comenius Grundtvig Leonardo da Vinci Studiebesøksprogrammet Erasmus Europass Erasmus Mundus Pestalozzi Kvoteordningen Ordningen for Norgeskunnskap ved høyere læresteder i utlandet Samarbeid med Frankrike Samarbeid med Tyskland Nord-Amerika-strategien Avtaler med Nordisk ministerråd Avtaler med Norad Tanzania-avtalene Avtaler med Utenriksdepartementet Avtale med EFTA Pakistan Higher Education Commission (HEC) Mål 3: SIU skal bidra til å øke Norges evne til å konkurrere om gode studenter og forskere ved å profilere Norge som studie- og forskningsland i utlandet Styringsparametere (KD) Interne styringsparametere Mål 4: SIU skal ha en personal- og økonomiforvaltning som sikrer effektiv utnyttelse av ressursene

3 Styringsparametere for personal-og økonomiforvaltning Arkivprosjektet Mål 5 (fastsatt av SIU): SIU skal være et kompetansesenter for internasjonalisering av utdanning på alle nivå, og gi råd til beslutningstakere i spørsmål av relevans for dette feltet Arenaer for informasjon og læring Analyser av internasjonaliseringstiltak Kompetanse på internasjonalisering av forskning og utdanning inklusive politikkfeltet Rapportering om andre forhold Regnskap Intern styring og kontroll System for risikostyring Personaldata Likestilling Helse, miljø og sikkerhet (HMS), inkluderende arbeidsliv og etiske retningslinjer Sikkerhet og beredskap Arealdata, forvaltning av bygninger og lokaler Planer for Plan for virksomheten i Godkjenning og revisjon av virksomhetsplanen VPL Risikovurdering Styring og rapportering Styring Tidsplan for utarbeidelse av planer og rapportering Årshjul for SIU Plan for tildelt bevilgning for Budsjett Inntekter Kostnader Oversikt over tabeller og figurer

4 1 Innledning 2011 har vært et år med store forandringer for Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU). Utgangspunktet var Stortingets beslutning i 2009 om å evaluere SIU, en evaluering som ble lagt fram i oktober Deretter fulgte Kunnskapsdepartementets høringsrunde med frist i januar Resultatet av denne prosessen har naturlig nok satt sitt preg på virksomheten, både faglig og administrativt. Rundt 90 prosent av SIUs virksomhet er knyttet til administrasjon av programmer og prosjekter på oppdrag fra oppdragsgivere som Kunnskapsdepartementet, Utenriksdepartementet, Norad, EU og Nordisk ministerråd. Denne delen av vår virksomhet fikk meget god omtale gjennom evalueringen. Det ble likevel gitt noen utfordringer til SIU som organisasjon, spesielt SIUs rolle overfor utdanningsinstitusjonene og den gjennomgående styringsstrukturen knyttet til programmer og andre oppdrag SIU forvalter. Kunnskapsdepartementet har i henhold til sin totale gjennomgang av SIUs virksomhet benyttet muligheten til også å initiere og gjennomføre andre endringer. I løpet av 2011 har departementet vedtatt nye vedtekter, konsultert oss om ny målstruktur og oppnevnt nytt styre for SIU. Gjennom vedtektsendringen kom også beslutningen om å endre organisasjonens navn til Senter for internasjonalisering av utdanning et navn som reflekterer at SIU fra 2011 også har som ansvar å jobbe med internasjonalisering på grunnopplæringsområdet. Som en naturlig følge av evalueringen og den etterfølgende høringsrunden i UH-sektoren har både styret og administrasjonen i SIU hatt oppmerksomheten rettet mot to hovedområder i For det første er det brukt mye tid på å etablere en god dialog om oppgaver og roller med universitets- og høyskolesektoren i bred forstand og på å kartlegge mulighetene og etablere kontakt med fylkeskommunene om internasjonalisering på grunnopplæringsområdet. For det andre har vi brukt mye ressurser på intern innretning for å bli en best mulig organisasjon i henhold til mandatet. Vi mener at vi har kommet et langt stykke på vei innenfor begge områder. Internt har SIU benyttet muligheten til å gjennomføre endringer på en rekke områder. Vi har for det første strømlinjeformet og iverksatt en ny målgruppeorientert organisasjonsstruktur. Dernest har vi gjennomført en stor prosess med å utarbeide forslag til ny strategi for SIU for perioden I tillegg har foretatt en gjennomgang av mange av våre styringsdokumenter og interne rutiner. Spesielt vi vi nevne innføringen av en ny økonomistyringsmodell med tilhørende dokumentasjon og endring av arbeidsrutiner. I tillegg har SIU foretatt en omfattende oppgradering av IKT-området, jobbet med ny arkivplan, økonomistyringsmodell, ny kontoplan, offentlig elektronisk postjournal, nye lokaler og en gjennomgang av SIUs standardkontrakter til bruk ved oppdrag. SIU som kompetansesenter Etter SIUs vurdering har arbeidet med å videreutvikle kompetansesenterrollen hatt en positiv utvikling i Dialogen med myndigheter, utdanningssektoren og andre relevante aktører både innen høyere utdanning og i grunnopplæringen, har vært viktig for bedre å kunne definere krav og forventninger til denne rollen. Utredningsarbeidet har resultert i rapporter som har bidratt til å styrke SIUs kunnskapsgrunnlag, og som er godt mottatt av målgruppene. Det samme gjelder andre samarbeidsaktiviteter med nasjonale og internasjonale aktører. I tillegg er det satt i gang et arbeid med å systematisere kompetanse internt for å styrke SIUs rolle som kompetansesenter. Programforvaltning I 2011 forvaltet SIU over 20 programmer og ordninger for ulike oppdragsgivere. SIU avsluttet i 2011 sitt oppdrag på vegne av den norske ambassaden i Tanzania, og sluttførte også UDs Russlandsprogram og Norads kulturutdanningsprogram. Nye avtaler ble signert med Utenriksdepartementet om forvaltning av et nytt Russlandsprogram SIU har forhandlet med Norad og med NMR om et nytt Norden-Russlandsprogram. For neste generasjon Nordplusprogrammer ble det inngått nye avtaler med NMR for rollen som hovedkoordinator for 4

5 administratorkonsortiet for perioden og som hovedadministrator for Nordplus Horisontal for perioden Med EFTA-sekretariatet i Brussel ble det inngått avtale om å fylle rollen som såkalt Donor Programme Partner for EØS-stipendfondene. I all hovedsak vurderes interessen for og deltakelsen i de ulike programmene som positiv. Særlig er SIU fornøyd med den gode responsen som mottas på våre forespørsler om innspill fra UHinstitusjonene i utviklingsfasen for nye programmer. Dette er en praksis som viser seg svært nyttig, både for å skape tidlig oppmerksomhet om muligheter i nye programmer, og for å justere innretningen i programmene og i noen grad også forventninger i sektoren. Vi ønsker også å framheve at de fleste delprogrammene i LLP opplevde økende interesse, og spesielt at Erasmus-deltakelsen var den høyeste noensinne, både blant ansatte og studenter. Internasjonalisering av grunnopplæringen SIU har videreført arbeidet med kartlegging og analyse av grunnopplæringen i Utredningene innenfor grunnopplæringen har gitt kunnskap som bidrar til økt forståelse av særtrekk ved denne delen av sektoren, og som er grunnleggende for at SIU skal kunne fylle rollen som kompetansesenter også for skoler, skoleeiere og myndigheter. Samlet sett representerer denne delen av virksomheten et viktig tilskudd til arbeidet med å utvikle SIU som kompetansesenter i generell forstand. SIU har på sikt et ønske om å kunne være enda mer proaktiv overfor myndigheter og oppdragsgivere. Dette fordrer en bedre balanse mellom oppdrag og egeninitierte analyser og rapporter. I 2011 har det meste av utredningskapasiteten vært bundet opp i oppdrag og bestillinger. Formidling og kommunikasjon Mye av SIUs kommunikasjonsarbeid er knyttet til programvirksomheten. Godt informasjonsarbeid er nødvendig for at SIU skal oppnå aktivitet og bred deltakelse i de programmene vi forvalter. Samtidig legger våre oppdragsgivere stadig større vekt på god resultatformidling fra programvirksomheten. Gjennom en betydelig økning i trafikken på siu.no, samt flere invitasjoner til å holde presentasjoner på eksterne arenaer, fremstod SIU som mer synlig overfor sine målgrupper i Det er fremdeles et potensial for å øke målgruppeorienteringen i kommunikasjonsarbeidet. Profilering av Norge Mandatet for å profilere Norge som samarbeids- og studieland ligger hos SIU. Norge har et godt omdømme som studieland og opplever økende interesse fra utenlandske studenter. Dette blir bekreftet av SIUs omdømmeundersøkelse, og stadig flere utenlandske studenter velger å ta deler av eller hele grader i Norge. Dette gjenspeiles også i økt trafikk på nettstedet studyinnorway.no og oppslutningen om SIUs profileringstiltak. Et av satsingsområdene for SIU i 2011 har vært å styrke forankringen av profileringsarbeidet i norsk utdanningssektor. Det er avgjørende at SIU og institusjonene samarbeider godt i dette arbeidet. I 2011 fikk SIU i oppdrag fra KD å utarbeide «et forslag til en nasjonal strategi for hvordan norske universiteter og høgskoler kan fremstå som mer attraktive samarbeidspartnere for utenlandske institusjoner». SIU har i stor grad involvert UH-institusjonene i dette arbeidet. Strategien vil bli sluttført i løpet av våren 2012, og vil være førende for SIUs tiltak og prioriteringer på dette området i Økonomi- og personalforvaltning SIU har lagt ned mye arbeid og ressurser i 2011 for å gjøre nødvendige endringer og bedre kvaliteten innenfor økonomi- og personalforvaltning, inklusive IKT-systemene. Kunnskapsdepartementet har bevilget ekstra midler til fornying og robustgjøring av IKT-systemer, og midlene er disponert fullt ut i I tillegg er SIU etablert i tilleggslokaler i Bergen sentrum fra oktober 2011, med store etableringskostnader for et tidsmessig kommunikasjonssystem mot «hovedkontoret» og utad. 5

6 Arbeidet med fornying av IKT-plattform og utstyr fortsetter i Ressursbehovet overskrider midlene til ordinær drift og det har vært nødvendig å utsette annen aktivitet for å kunne gjennomføre denne helt påkrevde omleggingen. SIU har i løpet av 2011 arbeidet med å etablere en ny økonomimodell som skal gi organisasjonen en modell for fordeling av felleskostnader som er transparent, enkel og etterprøvbar. Modellen ble iverksatt 1. januar Det er lagt ned en stor innsats i 2011 og arbeidet med implementeringen av den nye økonomimodellen vil fortsette i For å gjennomføre dette løftet for økonomiforvaltningen i SIU har det vært nødvendig med innleie av konsulenthjelp, noe som er dekket gjennom ordinær bevilgning. I arbeidet med å få på plass en ny økonomimodell er også behovet for personalressurser innenfor området avdekket. SIU vil som følge av dette rekruttere en controller fra 1. april SIUs administrasjon har i 2011 rapportert til SIU-styret om utviklingen av modellen og vil fortsette med dette i En annen virkning av dette arbeidet vil være at fokuset på regnskapsanalyse og avviksrapportering blir økt, som et ledd i forbedret økonomistyring og -kontroll. 6

7 2 Resultatrapportering for Måloppnåelse for 2011 i henhold til mål og styringsparametere fastsatt av Kunnskapsdepartementet Mål 1: SIU skal motivere og stimulere utdannings- og forskningssektoren til vektlegging av internasjonalisering som virkemiddel for økt kvalitet i utdanning og forskning Gjennomgående deltakertilfredshet på alle seminarer og konferanser arrangert av SIU er 70 % god eller meget god, mens målet er 75 %. Alle seminarer er imidlertid ikke blitt evaluert i 2011, men SIU vil arbeide for at antall evalueringer av interne seminarer og konferanser blir høyere i Formidle resultater fra internasjonalisering av grunnopplæringen SIU deltar i mai på den store årlig konferansen NKUL i Trondheim som samler over 800 deltakere. SIU har hvert år ansvaret for minst to sesjoner, og deltar også som utstiller. I 2011 hadde vi den ene sesjonen som et utstillerseminar, og den andre sammen med IKT-senteret som presenterte etwinning. To skoler som har hatt prosjekt i Comenius og etwinning presenterte sine resultater. Styringsparametere KD 1. Antall utreisende delstudenter fra norske UH-institusjoner gjennom institusjonelt samarbeid (DBH-tall) studenter reiste på utvekslingsopphold til utlandet i 2011, en økning på 6 % fra året før. De siste fire studieårene har reisemønsteret blant norske delstudenter vært ganske stabilt. USA er det viktigste destinasjonslandet, fulgt av Australia og Storbritannia. Tanzania har i vært det fjerde viktigste destinasjonslandet i pertioden, med Frankrike og Kina på de neste plassene. Tyskland ligger på 8. plass. I desember 2011 fikk SIU en ekstra tildeling for tiltak for å øke mobilitet til og fra Tyskland og Frankrike. Tiltakene iverksettes i KD 2. Antall besøk på I informasjonsarbeidet legger SIU stor vekt på tydelig målgruppeorientering, klare budskap og på god sammenheng mellom de ulike informasjonstiltakene. Den viktigste kommunikasjonskanalen er Internett, og SIU lanserte nye målgruppeorienterte nettsider i desember 2010 ( I 2011 har det også vært gjort et arbeid med å inkludere informasjon om internasjonalisering av grunnopplæringen på siu.no, i tråd med SIUs utvidete mandat på området. har hatt en økning i nettrafikken i 2011 sammenliknet med året før. Fra 1. januar- 31. desember 2011 hadde besøk (knapt i 2010). Dette er en økning på 25 %. Antall unike besøkende har også økt, fra i 2010 til i Dette tilsvarer en økning på 27 %. SIU etablerte en webredaksjon i 2011 som blant annet skal arbeide for at SIU sikrer god kvalitet og tilgjengelighet på sine nettsider. Siu.no ble i 2011 for første gang evaluert i Difis kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder. Resultatet viser at siu.no ligger omtrent på landsgjennomsnittet hva angår brukertilpasning (skåre på 70 %) og nyttig innhold (54%). Når det gjelder tilgjengelighet derimot, skårer SIU svært dårlig (kun 39 %), noe som betyr at det gjenstår en del før nettsidene er tilgjengelige for alle aktuelle brukergrupper. Tilgjengelighet er derfor et satsingsområde i Internt styringsparameter: Andre nettsider ble opprettet i 2009 og er SIUs nettside for målgruppene elever og studenter. Det er også etablert en Facebook-profil med same navn og formål. Nettstatistikken viser 7

8 at gjennomsnittlig antall unike besøkende pr måned til nettstedet er om lag i Studeriutlandet.no sin Facebook-side har 237 «likes». Grunnet begrenset kapasitet på kommunikasjonsavdelingen i 2011 ble promotering av studeriutlandet.no ikke prioritert, med unntak av tiltak knyttet til spesifikke programbehov (for eksempel rekruttering til Toulouse-avtalene). Likevel er antall besøkende i 2011 mer enn fordoblet fra 2010 og enkelte konkrete tiltak gir seg tildels store utslag i statistikken - for eksempel messedeltakelse og søknadsfrister. Internett er den viktigste informasjonskanalen for elever og studenter når de skal ta sine studievalg. er et offentlig eid nettsted og skiller seg av den grunn fra mange tilsvarende kommersielle nettsteder. Nettstedet er så langt positivt mottatt av både studenter/elever og rådgivere i videregående skole, som kan ha stor innvirkning på studievalg. I 2012 vil SIU i større grad ha en helhetlig tilnærming til arbeidet med markedsføring overfor de nevnte målgruppene og nettstedet vil være en naturlig del av denne. Dette gjelder både for programmer der SIU har direkte rekrutteringsansvar for studenter (for eksempel Toulouse) og programmer der SIU har et nasjonalt informasjonsansvar samt der utdanningsinstitusjonene har rekrutteringsansvaret (for eksempel Erasmus). må utvikles slik at det gir merverdi til høyere utdanningsinstitusjoners arbeid og være en god informasjonskilde for rådgivere og andre i videregående skole. En forankring hos disse vil føre til mer trafikk på nettstedet. KD 3. Brukerundersøkelse SIU gjennomførte en brukerundersøkelse i 2011 og som var avgrenset til høyere utdanning og fokus på programforvaltning. Målgruppen for undersøkelsen var ledere av internasjonalt kontor eller ansvarlige for internasjonalisering ved institusjonene. SIU ønsket tilbakemelding på hvordan SIU fungerer som programkontor. Undersøkelsen omhandlet informasjon om eksisterende og kommende programmer og ordninger, tilrettelegging i søknadsfasen, gjennomføring og rapportering, organisering av seminarer og konferanser knyttet til programmene samt involvering av institusjonene i utvikling av nye ordninger. SIU fikk gjennomgående gode resultater. Spesielt positivt er det at SIUs serviceinnstilling, responstid og faglige kompetanse oppnådde høy skåre i undersøkelsen. Svarene peker også på noen områder der SIU kan bli bedre: ledelse og faglig ansatte ved institusjonene bør i større grad delta på SIUs konferanser og seminarer. Rapportering av programmidler kan også i noen tilfeller gjøres enklere. Oppfølging av undersøkelsen blir viktig og blir sett i sammenheng med tidligere evalueringer av SIU. Resultatene fra brukerundersøkelsen er blitt bredt presentert internt på SIU, og eksternt på SIUs nettsider og i nyhetsbrev. KD 4. Antall invitasjoner til SIU til å gi presentasjoner på norske arrangementer om nternasjonalisering av utdanning Medarbeidere ved SIU er invitert 30 ganger i 2011 for å holde presentasjoner på nasjonale arrangementer om internasjonalisering av utdanning, og målet på 15 invitasjoner ble dermed nådd med god margin. Hovedvekten av invitasjonene er knyttet til høyere utdanning. Invitasjonene kom fra arrangementer i regi av høyere utdanningsinstitusjoner og andre aktører som UHR, Norad og ANSA for å nevne noen. Temaene for presentasjonene spenner vidt, fra programvirksomhet, profilering og formidling av analyser til presentasjoner av SIU. Det er positivt at SIU anses som en naturlig partner i arrangementet om internasjonalisering av høgere utdanning. Det var imidlertid bare tre av invitasjonene som kom fra arrangører knyttet til grunnopplæringen. Med utvidet mandat 8

9 mot grunnopplæringsfeltet må det også være et mål at SIU i større grad får invitasjoner fra denne delen av utdanningsfeltet. Annet informasjonsarbeid Trykksaker og publikasjoner SIU utga i 2011 fire magasiner: Global Knowledge, Itinera, Europavegen og Eurotrigger. I tillegg ble det produsert fire rapporter og fire årsmeldinger. Mindre informasjonsbrosjyrer og foldere ble ikke produsert i Generelt får SIU gode tilbakemeldinger på det trykte materialet. Som ledd i arbeidet med å jobbe mer helhetlig med kommunikasjon av programporteføljen, har SIU hatt en gjennomgang av alle publikasjoner i 2011 og vurdert behov og ressursbruk. Målet har vært å bli mer målrettet i kommunikasjonen gjennom trykt materiell. Dette er også i tråd med tilbakemeldingene fra etatsstyringsmøtet i 2011, der SIU ble bedt om å se på mulighetene for å rasjonalisere sitt arbeid med programmene ved å se oppfølgingen av dem mer i sammenheng, for eksempel i informasjonsarbeidet. Magasinet Global Knowledge blir nedlagt, og SIUs engelskspråklige journalistikk vil nå konsentreres til internett, både internt på siu.no/engelsk og eksternt på Science Nordic, ACA Newsletter og andre relevante kanaler. Eurotrigger kom i opptrykk i 2011 og skal ikke produseres i Vi vil evaluere og se all kommunikasjon mot studenter og elever i sammenheng. Evalueringen skal skje våren 2012, og presenteres i en helhetlig plan for arbeidet med å øke studentmobiliteten innenfor alle relevante program. Europavegen skal som før utgis som et magasin om internasjonaliseringen av grunnopplæringen. SIU ønsker å endre Itinera til å bli et magasin for høyere utdanning med større vekt på trender og analyse. Synliggjøring av SIUs rolle i det offentlige rom (media) I 2011 ble SIU omtalt 157 ganger i media, alle kilder medregnet. Dette er en nedgang fra 2010, da tallet var over av sakene var relaterte til mobilitetstall for studenter ut og inn av Norge. Programmene som SIU administrerer ble omtalt 790 ganger i 2011, med Comenius på topp (276 ganger), etterfulgt av Erasmus (228). Leonardo da Vinci oppnådde 94 omtaler og Grundtvigprogrammet 58. Nedgangen i mediaomtale av SIU er trolig en følge av mindre ressurser til PR-arbeidet for synliggjøring av SIU i Dette medførte en nedgang i antall egeninitierte saker og i antall SIUsaker publisert på forskning.no, der SIU hadde fire artikler. PR-arbeidet som ble gjort, førte likevel til resultater. Blant annet ble SIUs omdømmeundersøkelse brukt som grunnlag for en artikkel i Aftenposten høsten Seksjon for kommunikasjon og profilering er inne i en endringsprosess når det gjelder arbeidsmetoder, og opprettet høsten 2011 en nyhetsredaksjon for saker både til egne og eksterne formål. En viktig del av arbeidet til redaksjonen er økt fokus på PR-arbeid, og synliggjøring av SIU som kompetansesenter. Dette vil bli et satsningsområde i

10 2.1.2 Mål 2: SIU skal sørge for god og bred deltakelse i de programmene senteret forvalter, og bidra til at ulike aktører bruker program og ordninger som aktivt virkemiddel til å gjennomføre sine internasjonale strategier og mål Administrasjonen av programmet for livslang læring (LLP) I forbindelse med oppstarten av LLP-programmet i 2007, utviklet SIU en bred informasjons- og kommunikasjonsplattform for å nå aktører innen utdannings-, næringslivs- og forskningssektoren. Dette arbeidet har etter hvert kommet alle aktørene i og brukerne av programmet til gode. SIU har som mål å tilrettelegge for god og bred deltakelse i LLP, og stimulere aktørene til å bruke ordningene aktivt som virkemiddel for å gjennomføre sine internasjonale strategier og nå sine mål. Gjennom SIUs hovedkanaler, siu.no, nyhetsbrevet og magasinene Europavegen og Eurotrigger, samt gjennom deltakelse på ulike informasjonsmøter, konferanser og seminarer, blir potensielle søkere og deltakere informert om muligheter i programmet, også eksempler på beste praksis, igangsetting, forankring og gjennomføring av LLP-prosjekter, samt bruk av de ulike ordningene for å oppnå organisasjoners strategiske mål for internasjonalisering. I 2011 har SIU hatt en mer helhetlig og strategisk tilnærming til arbeidet med LLP-programmet. Det som tidligere ble sett som kun programrelatert arbeid, ble i 2011 satt i sammenheng med større prosesser rettet mot intensivering av internasjonalisering i grunnopplæringen. I forberedelsen av informasjonsmøtene har SIU for eksempel brukt kartleggingen Internasjonalisering i den videregående skolen, som blant annet viser programrelatert aktivitet i de ulike fylkene. Dette kunnskapsgrunnlaget gav SIU muligheten til å identifisere underrepresenterte regioner og til å introdusere spesielle tiltak, for eksempel legge informasjonsmøter til disse stedene. Videre ble dette arbeidet også mer strategisk gjennom tettere samhandling med relevante aktører. I 2011 har SIU prioritert tettere samarbeid med fylkeskommunene, nasjonale sentre og de regionale Brusselkontorene. Det er avgjørende for SIUs virksomhet å ha gode samarbeidspartnere lokalt og regionalt. Det har derfor vært prioritert å bidra til at SIUs samarbeidspartnere har god oversikt over muligheter som ligger i programmene og dermed bedre kan støtte skoler, barnehager, bedrifter og andre brukere i den videre i prosessen. Det har vært viktig å informere om SIUs nye mandat og å forankre dette arbeidet. Et eksempel på et slikt samarbeid i 2011 var et informasjonsmøte som ble arrangert i Steinkjer i september, hvor SIU informerte om internasjonalisering i utdanningen og mulighetene i programmene for institusjonen, den enkelte lærer/instruktør og elever/lærlinger. Møtet ble arrangert sammen med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Hele Trøndelagsregionen var invitert til å delta og målgruppen for informasjonsmøtet var barnehage, grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæringen. Oversikt over deltakelse og formidling av resultater er viktig for SIU i arbeidet med å motivere nye søkere. I 2010/2011 har SIU lansert og videreutviklet nye nettsider. Hovedendringene har vært å styrke brukerfokuset og tilpasse informasjonen til målgruppene. Det har også vært et viktig mål å kunne gi en samlet oversikt over eksisterende programmer og tiltak og å styrke formidlingen av gode eksempler. Ett av verktøyene som er utviklet er en prosjektdatabase som viser deltakelse i de aller fleste program og ordninger som SIU har ansvar for. Prosjektdatabasen har en søkefunksjon som gir brukerne ulike muligheter til filtrering av informasjon. Som eksempel kan nevnes at en kan søke på tildelte prosjekter innen LLP for et fylke og få informasjon om hvor mange prosjekter og midler som er tildelt, samt en kort beskrivelse av de ulike prosjektene og kontaktinformasjon til prosjekteier. SIU mener at denne løsningen vil være et godt bidrag for å gjøre det lettere å nå direkte ut til potensielle søkere som kan finne eksempler på god praksis. Det gir også enkel tilgang til prosjektresultater for interesseeiere blant utdanningsmyndigheter lokalt, regionalt og nasjonalt. En annen formidlingskanal for resultater og erfaringer nasjonalt er konferanser og seminarer. Det viktigste og største arrangementet i så måte er den årlige LLP-konferansen, som ble avholdt i 10

11 november. Tema denne gangen var utdanning og arbeidsliv; merverdier av internasjonalt samarbeid. Konferansen samlet i overkant av 100 deltakere. Den ble evaluert og de fleste deltakerne var godt eller svært godt fornøyd med konferansen totalt sett og med faglig relevans. For SIU er det viktig å kunne vise hvordan mange LLP-finansierte prosjekt bidrar innen prioriterte utdanningspolitiske områder. SIU er også engasjert i samarbeidsprosjekt med andre nasjonalkontor gjennom såkalte tematiske nettverk finansiert av Europakommisjonen. Her samarbeider flere nasjonalkontor innen et tematisk område og hovedmålet med nettverkene er å dele erfaring, utvikle kompetanse og bygge nettverk mellom nasjonalkontorene, beslutningstakere, prosjektdeltakere og nøkkelpersoner innen tematikken. Dette gjøres gjennom seminarer, konferanser og annen informasjonsformidling. I 2011 deltok SIU i følgende fire nettverk: 1. New Skills Network koordineres fra Island og har som mål å sikre at LLP støtter medlemslandene i oppgradering og tilpassing av kunnskap og kvalifikasjoner gjennom mobilisering av eksisterende EU-politikk og bruk av EU-midler. I 2011 er det utarbeidet faktaark for hvert land og lister over interessegrupper i deltakerlandene. Flere partnere har arrangert nasjonale seminarer og SIU arrangerte sitt nasjonale seminar i tilknytning til årets LLP-konferanse. 2. Det tematiske nettverket CityM - Creative, innovative and transferable methods in the training of teachers and trainers er koordinert fra Romania, og ytterligere 11 land deltar. Nettverkets mål er å lage en oversikt over alle LLP-prosjekter som har utviklet kreative metoder for lærere og instruktøropplæring. Metoder som har høy overføringsverdi til andre som driver med opplæring, vil bli løftet spesielt frem. Nettverket har utviklet en nettside hvor prosjektene presenteres. I tillegg vil det i 2012 bli laget en rapport med resultater og anbefalinger som skal oversendes utdanningsmyndigheter i alle landene som deltar i LLP. CityM avsluttes med en konferanse i Romania i mars QALLL - Quality Assurance in LLP with Focus on VET and Adult Education er koordinert fra Østerrike og ytterligere 15 land er partnere i nettverket. Målsettingen for QALLL er å bidra til debatten om kvalitetssikringen av opplæringstilbud og å bidra til utvikling og presentere anbefalinger for relevante premissgivere, partene i arbeidslivet, nasjonale myndigheter og andre sentrale aktører innen fag- og yrkesopplæring. SIU arrangerte i januar 2012 en workshop sammen med Utdanningsdirektoratet hvor medlemmer av Leonardo- og Grundtvig-utvalgene deltok. 4. NetECVET European Credit system for Vocational Education & Training er koordinert fra Tyskland og 13 andre land er partnere. Hovedmålet for nettverket er å støtte utøvere av transnasjonal mobilitet som har begynt å arbeide med ECVET. Nettverket skal utvikle en verktøykasse som vil hjelpe mobilitetsprosjekter i bruken av ECVET. Denne verktøykassen tar utgangspunkt i beste praksis blant mobilitetsprosjekter som allerede prøver ut ECVET-basert modulisering av opplæringen. Den endelige versjonen vil være klar i slutten av prosjektet i Som ledd i dette arbeidet vil det i løpet av 2012 bli arrangert 7 worskshops i Europa med ulike tema. SIU vil arrangere en av disse i samarbeid med Sverige. Som nasjonalkontor er SIU pålagt detaljerte regler for administrasjonen av LLP. Ikke minst er kravene til økonomiføring økt kraftig siden innføringen av LLP i I løpet av 2011 er det gjennomført to revisjoner, en fra Price Waterhouse Cooper i forbindelse med KDs avlevering av årsrapporten til Europakommisjonen, og en fra KPMG som SIUs internrevisor. Disse revisjonene er nyttige og lærerike, men også svært arbeidskrevende for SIU. Revisjonene viser en positiv utvikling. Konklusjonen fra KPMG i desember var at SIU har gode rutiner og systemer som sikrer en korrekt og transparent forvaltning. Utvikling av sjekklister og kontrollpunkt ble spesielt trukket fram. 11

12 SIU leverte LLP-rapporten for 2010 til KD den 28. februar Etter ekstern revisjon utført av Price Waterhouse Coopers ble endelig rapport innsendt av KD til Europakommisjonen i mai Antall merknader («observasjoner» i EU-terminologi) ble redusert også til tre fra seks i Merknadene skal besvares til rapportfrist 28. februar utlysningen er den femte for LLP. Det gjenstår fortsatt to utlysninger, men Europakommisjonen er allerede i gang med å planlegge neste fase av utdanningsprogrammene, som vil løpe fra 2014 til Slik som programforslaget ser ut nå, fremstår det som et spennende program med gode muligheter og interessante utfordringer. SIU ser fram til å bistå departementet i utviklingen av Norges og EFTAs synspunkter på EUs utdannings- og ungdomsprogram med arbeidstittelen Erasmus for All Comenius Comenius-programmet er rettet mot barnehager, skoler og lærerutdanningen ved universitet og høgskoler. Programmets overordnede mål er gjennom ulike støtteordninger å utvikle elevers og læreres kjennskap til og forståelse for kultur og språklig mangfold i Europa, samt legge til rette for tilegnelse av grunnleggende ferdigheter som er nødvendige for personlig utvikling, arbeidsliv og medborgerskap. Disse målene skal nås ved å forbedre kvaliteten på og øke omfanget av mobilitet for elever og ansatte i skolen, og ved partnerskap mellom skoler i deltakerlandene. Comenius Regio Comenius Regio er et bilateralt samarbeidsprogram som skal gi aktører i utdanningssektoren i en region mulighet til samarbeid med en tilsvarende region i et annet europeisk land. Partnerskapet er toårig, og fra hver region skal minst én utdannings- eller opplæringsmyndighet, minst én barnehage eller skole, og minst én institusjon som har opplæring som en av aktivitetene (f.eks. bibliotek, idrettsklubb) delta. Viktige tema for Comenius Regio-samarbeid er overordnede spørsmål som entreprenørskap, lærerprofesjonalisme og arbeid med elever med særskilte behov. Europakommisjonen har satset sterkt på tiltaket i meldingsåret, blant annet gjennom en større internasjonal LLP-konferanse hvor også SIU deltok. SIU har også nasjonalt drevet intensivt informasjonsarbeid mot målgruppen for programmet, blant annet ved direkte henvendelser til samtlige av landets fylkeskommuner og mot kommune-norge gjennom SIUs nyhetsbrev og andre kanaler. Vi har i 2011 sett en økning til tolv søknader til Comenius Regio, mot fem i Åtte av søknadene ble innvilget fra henholdsvis tre fylker og fem kommuner med i alt euro. Fire av disse var norskkoordinerte. SIU er fornøyd med økningen i antall søknader på Regio-tiltaket. Å involvere myndighetsnivået i programmet, ser vi på som viktig for å øke interessen for og kunnskapen om Comenius generelt, samtidig som den potensielle effekten av aktivitetene øker fordi de forankres på eier- og beslutningstakernivå. I besøksrunden til fylkeskommuner i 2010 og 2011 ble Regio viet særlig oppmerksomhet, og dette ser ut til å ha gitt resultater både hva angår antall søknader og kvaliteten på dem. Tabell 1. Søknader til Comenius Regio År Antall søknader Antall innvilgede

13 Partnerskap Comenius partnerskap gir norske skoler og barnehager mulighet til å samarbeide med europeiske skoler om et selvvalgt tema. Partnerskap kan være multi- eller bilaterale. Begge samarbeidsformene innebærer både lærer- og elevmobilitet. Bilaterale partnerskap kan bare inngås av skoler og skal omfatte språkopplæring. Hovedsatsningen fra oppdragsgivers side er de multilaterale partnerskapene, hvilket reflekteres i fordelingen av søknader og tildelinger. I 2011 var 140 søknader til multilaterale partnerskap og 19 til bilaterale, og av de innvilgede var 86 multilaterale og 6 bilaterale. Blant søknadene til multilaterale partnerskap var 22 norskkoordinerte. Antall norskkoordinerte blant de bilaterale søknadene var ti. Tabell 2. Søknader Comenius partnerskap År Antall søknader Antall innvilgede prosjekt Fordeling på opplæringstrinn Barnehager er som i tidligere år underrepresentert blant søkerne, selv om vi ser en liten økning i forhold til Et av de tiltakene som kan bli en inspirasjon for barnehager å delta i Comeniusprogrammet, er tildelingen av Comenius-prisen til Oksval barnehage, for sitt prosjekt Language through play, som de gjennomførte sammen med partnere fra Belgia og Storbritannia. Det er første gang Comenius-prisen blir tildelt en barnehage. Prosjektet er lagt tett opp til hovedmålsettingene for programmet, og handler om barns språklæring gjennom lek og aktiviteter. Barnehagen rapporterer om stor entusiasme og godt utbytte for deltakerne. Barna har vært aktivt inkludert i hele prosjektperioden, og de gjennomførte aktivitetene har hatt en naturlig sammenheng med prosjekttema. Oksval barnehage har informert om prosjektet lokalt gjennom utstillinger og møter. SIU vil styrke arbeidet mot dette opplæringstrinnet og planlegger derfor å arrangere et eget informasjonsmøte for barnehager i det kommende året. Tabell 3. Comenius partnerskapsøknader fordelt på opplæringstrinn Opplæringstrinn Søknader Innvilget Barnehage 6 3 Grunnskole Videregående opplæring Andre (kompetansesenter etc.) 2 2 Totalt Geografisk fordeling I 2011 fikk Akershus, Vestfold og Sør-Trøndelag flest innvilgede partnerskap. Det har også vært en oppgang i disse fylkene de siste par år, mens Hordaland og Rogaland, som tidligere år har toppet statistikken, har hatt en klar nedgang. Vi merker oss også at selv om Agder-fylkene og særlig Buskerud hadde en økning i antall søknader, ble uttellingen lav i forhold til innvilgede partnerskap. Det å utelukkende se på antall innvilgede søknader kan være noe misvisende. Indikatorer som innvilgede søknader i forhold til antall innbyggere eller antall skoler i fylket gir gjerne et annet bilde av den internasjonale aktiviteten i et fylke. Vi kan her vise til SIUs rapport Internasjonalisering i skolesektoren fra 2010, som gir en mer nyansert fremstilling av aktivitetsnivået i alle fylkene. 13

14 Tyskland Storbritannia Frankrike Spania Italia Tyrkia Polen Nederland Romania Portugal Irland Belgia FL Sverige Danmark Hellas Ungarn Østerrike Finland Litauen Island Kypros Tsjekkia Bulgaria Slovakia Estland Latvia Slovenia Luxenburg Kroatia Sveits Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Nedenfor vises en oversikt over antall innvilgede søknader fordelt fylkesvis og etter opplæringstrinn. Denne, også sett i sammenheng med tilsvarende oversikt over fullstendig søknadsmengde, kan gi SIU en indikasjon på hvilke skoleeiere som kan ha behov for målrettet informasjon om søknadsmulighetene og -prosessen Barnehage Grunnskole Videregående Andre (Kompetansesentra, opplæringssenter etc) Figur 1. Geografisk oversikt over søknader fordelt på opplæringstrinn Samarbeidsland For multilaterale partnerskap er det Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Spania flest norske skoler har samarbeid med. Dette har blant annet sammenheng med at disse landene har forholdsvis romslige budsjetter for finansiering av internasjonalisering. Enkelte samarbeidsland ligger markant høyere i statistikken for søknader enn for innvilgede prosjekt, først og fremst Tyrkia, Romania og Bulgaria. Vi vet at dette er land med svært mange søknader og dermed lavere innvilgelsesandel. For 2011 har de fleste norske partnerne i bilaterale partnerskap utgangspunkt i klasser med tysk som fremmedspråk. Ettersom både tysk og fransk er satsingsområder for norsk utdanningspolitikk, vil SIU fra kommende år arbeide for å styrke også de bilaterale partnerskapene med franskspråklige miljø Figur 2. Samarbeidsland etter innvilgede multilaterale partnerskap 14

15 Tema Et enkelt Comenius partnerskap tar vanligvis opp flere ulike tema. Åtte tema peker seg særskilt ut i søknadsrunden for 2011: Fremmedspråk, med mer enn 30 prosjekt som oppgir dette som et av temaene; europeisk dimensjon og borgerskap; kulturarv; miljøspørsmål; interkulturell utdanning; kunnskap om andre land; aktivt medborgerskap; helse. Elevutveksling Ungdomsskoler og videregående skoler som deltar eller har deltatt i et Comenius skolepartnerskap, kan søke om støtte for elever som skal kunne bo og gå på skole i tre til ti måneder i et annet land var andre året tiltaket ble gjennomført, og SIU mottok fem søknader fra skoler om å arrangere elevutveksling mot tre i En skole trakk søknaden, så til sammen reiste 16 norske elever fra fire skoler til Italia og Spania. Samtlige skoler var også vertsskole for utenlandske elever. I tillegg til disse mottok to norske skoler utenlandske elever. Samlet kom 21 elever fra Italia, Spania og Frankrike til Norge. De fleste norske elevene som reiste ut, søkte om tre måneders opphold. Tre var på utveksling i et helt skoleår. Verken Storbritannia eller Tyskland, to land som svært mange norske skoler samarbeider med, deltar i Comenius elevutveksling. Dette er trolig en viktig årsak til at elevutveksling foreløpig er et lite tiltak. At også Irland har valgt å ikke delta i programmet, gjør at eventuelle elever som har lyst å reise på utveksling for å forbedre engelsken sin, faller bort. Det medfølger en betydelig mengde administrativt merarbeid for skoler som ønsker å gjennomføre elevutveksling. Tilbakemeldinger fra skoler som har deltatt er at administrasjonstilskuddet de mottar i liten grad kompenserer for merarbeidet. Til tross for dette søkte samtlige skoler som deltok i fjor om å delta på nytt, i tilegg til to nye skoler, noe som tyder på at Comenius elevutveksling blir oppfattet som nyttig og positivt. Elevutvekslingen har fått en trang fødsel. Siden store land ikke deltar i tiltaket, vil nødvendigvis mulighetene for å inngå samarbeid om utveksling bli begrenset. Samtidig sikres kvaliteten i utvekslingen ved at partnerne allerede kjenner hverandre godt gjennom tidligere samarbeid, noe som gjenspeiler seg i fornøyde elever og lærere. På denne bakgrunn er SIU rimelig fornøyd med nivået på norsk deltakelse, men forventer også en økning etter hvert som flere land slutter seg til tiltaket. Lærerassistentordningen Som Comenius lærerassistent kan studenter og lærere som ennå ikke har begynt å undervise, motta stipend for å oppholde seg inntil ett skoleår ved en skole eller barnehage i Europa. Norske skoler og barnehager kan søke om å være vertsskole for en lærerassistent fra et annet europeisk land. I 2011 mottok vi 18 assistentsøknader, hvorav 14 assistenter endte med å bli tildelt vertsskole og stipend. SIU opplever at enkelte norske assistenter som reiser ut kan være lite forberedt på de ulike utfordringer et lengre utenlandsopphold kan medføre, og noen få avslutter oppholdet før tiden hvert år. For at ordningen skal fungere optimalt, er det viktig at assistentene forberedes godt før utreise, og at man er bevisst denne problematikken i organiseringen av oppholdet. SIU vil arrangere møte for utreisende assistenter i 2012 og legge større vekt på å forberede assistentene, for å sikre en bedre gjennomføring. De siste årene har vi opplevd en økning i innkommende assistenter, fra før 2008 til mer enn 30 de senere år. I 2011 fikk SIU 39 vertsskolesøknader. Opprinnelig ble 36 vertsskoler (inkludert 1 barnehage) tildelt assistent. Etter at et par assistenter trakk seg og en av skolene takket nei til tilbudet er nå 33 skoler (og barnehagen) vert for en assistent. Tyskland er det landet som sender flest assistenter til norske skoler etter søknadsrunden i Vi ser at dette kan være en spesielt god 15

16 mulighet for skoler som er involvert i Comenius partnerskap til å få inn en assistent fra partnerlandene. Etterutdanning Alle som har befatning med grunnopplæring i det norske utdanningssystemet, kan søke om stipend til å delta på kurs, konferanser, eller hospiteringsopphold i Europa. Tabell 4. Søknader og tildeling Comenius etterutdanning År Antall søknader Innvilget SIUs målsetting er at rundt 70 % av søkerne skal være lærere i fremmedspråk. I 2011 søkte totalt 143 lærere om stipend for å delta på språkkurs og 7 lærere søkte om å delta på kurs relatert til språkundervisning. Dette utgjør 69 % av alle søknadene, og er en liten nedgang fra 2010 da 74 % av søkerne ønsket å delta på språkkurs. Dette ser SIU som som uproblematisk, ettersom det er et mål at også andre lærere enn språklærere skal bli klar over hvilke muligheter for kompetanseheving som ligger i tiltaket. Tabell 5. Søkere til Comenius etterutdanning, fordelt på tema Tema for kurs Antall søkere Engelsk 54 Spansk 72 Fransk 8 Tysk 7 Italiensk 2 Hospitering 3 Annet 72 Totalt 218 Kategorien «annet» har økt fra 2010 til Lærere søker om å delta på kurs innenfor en rekke ulike fagområder, som for eksempel geografi og historie. Kurs innen IKT har vært populære de siste par årene, og i 2011 ser vi at 14 lærere har søkt om å delta på IKT-kurs på Malta. I tillegg har 16 lærere søkt om å delta på kurs innen temaet «vurdering», noe som SIU finner svært positivt og i tråd med nasjonal satsning innen utdanning. Bare tre av søknadene var til hospiteringsopphold. Videre opplever vi også at barnehageansatte er underrepresentert blant søkerne. Hospitering kan være godt egnet for barnehageansatte som ønsker å øke sin kompetanse, ettersom et mindretall av strukturerte etterutdanningskurs er relevante for dem. Det er også gjort gode erfaringer med dette i Sverige. For 2012 har vi som mål å promotere hospitering som et alternativ til strukturerte kurs for førskolelærere og lærere i barnetrinnet, blant annet gjennom å inkludere informasjon om etterutdanningsmuligheter i forbindelse med informasjonsmøte for barnehager Grundtvig Grundtvig er EUs program for voksnes læring. Programmet er rettet mot et vidt spekter av aktører som tilbyr opplæring til voksne, både på formelle og uformelle arenaer. 16

17 For 2010 rapporterte SIU om fallende interesse for programmet ble et langt bedre år og antall søknader er det høyeste vi har hatt siden LLP ble iverksatt i Vi vet av erfaring mye om hva som gir gode resultat, særlig med tanke på kvaliteten av det internasjonale engasjementet. Kvalitet er tematisk relevante og institusjonelt forankrede tiltak. Det oppnår vi gjennom samarbeid med relevante fagmiljø, oppsøkende arbeid i forkant av kontaktseminar og å kontakte skoler og andre som har gode, lokale prosjekt eller andre tiltak som vi tror kan ha nytte av europeisk samarbeid. I 2012 vil vi satse på å få innpass på allerede eksisterende arenaer for voksenopplæring. Dette skal skje i samarbeid med KD og Utdanningsdirektoratet, blant annet som en oppfølging av et bilateralt møte mellom KD og SIU i oktober Nettverket til de som allerede tar del i programmet kan være en viktig kilde til rekruttering av nye deltakere. Gjennom kontakt med institusjoner og kjennskap til feltet ser vi ofte at det er faglig kontakt mellom deltakerinstitusjonene, gjerne ved at de har lokalt samarbeid. Som tidligere år har hovedtyngden av søkerne foregående erfaring med Grundtvig-samarbeid. Dette, samt tilbakemeldinger i sluttrapporter fra tidligere prosjekter tyder på at deltakernes erfaringer er gode. Tabell 6. Antall innvilgede Grundtvig-søknader (antall søknader i parentes) År Partnerskap Individuelle stipend Kontaktseminar/ forberedende besøk (35) 36 (69) 12 (12) (24) 37 (84) 14 (22) (36) 55 (97) 18 (22) Partnerskap Som tabellen viser mottok vi i søknader, mot 24 året før. Fire av prosjektsøknadene var koordinert fra Norge og to av dem ble godkjent, begge fra VOX. I 2010 var det ingen norskkordinerte søknader. Grundtvig-programmet er åpent for mange aktører frivillige organisasjoner, private bedrifter og utdanningsinstitusjoner som legger til rette for voksnes læring. Voksne som står i fare for å falle ut av arbeids- og samfunnsliv ellers er den prioriterte målgruppen. De siste par årene har vi registrert en tendens til mindre interesse fra den formelle voksenopplæringen, men i 2011 var skolesektoren igjen på banen. Dette kan ha sammenheng med SIUs intensiverte innsats mot grunnopplæringen både for voksne og barn. En stor andel voksne under formell opplæring har innvandrerbakgrunn, noe som tydelig avspeiler seg i programaktivitetene - brorparten har økt språklig og kulturelt mangfold som bakgrunn og tema. Vi ser også at det er flere som søker støtte til forberedende besøk og de fleste av disse har reist på kontaktseminar. Dette gir gode utsikter til flere partnerskapssøknader i Etterutdanning Tabellen viser god økning i antall søknader og innvilgede individuelle stipend til etterutdanning kurs, utveksling og studiebesøk. Dette er også de høyeste tallene i LLP-perioden. Det er spesielt gledelig å se at det er mange nye organisasjoner som benytter seg av denne muligheten. Forhåpentligvis blir dette en vei inn til flere sider av Grundtvig-programmet for de nye gruppene. Den største andelen søknader kommer fra ansatte ved kommunale voksenopplæringsinstitusjoner. Kun et fåtall av søknadene var til hospiteringsopphold («job shadowing»). Hospitering er et godt alternativ til strukturerte etterutdanningskurs for institusjoner som vil lære mer om eksempelvis en spesifikk metode som praktiseres på en institusjon man allerede har etablert kontakt med. Andre programaktiviteter I tillegg til kjerneaktivitetene, partnerskap og etterutdanning er det tre andre tiltak i programmet assistentordning, utveksling av voksne i frivillig arbeid, samt workshop som voksne i målgruppen kan søke om å delta på. I år som tidligere år har det vært liten interesse for disse tiltakene, og SIU har i 17

18 samråd med Grundtvig-utvalget valgt ikke å prioritere dem, da vi finner dem lite relevante i henhold til nasjonal politikk og prioriteringer på voksenopplæringsfeltet. Europeisk konferanse og kontaktseminar om grunnleggende ferdigheter I oktober arrangerte SIU i samarbeid med The European Basic Skills Network (ESBN) en konferanse med etterfølgende kontaktseminar i Sandefjord. ESBN har 54 medlemsorganisasjoner fra 34 land og er koordinert av VOX. Der var 70 deltakere fra 21 land. Flere var interessert i å komme, men måtte avvises av plasshensyn. En kritikk av kontaktseminarene innenfor LLP har vært at det har vært for lite faglige innspill på temaet for seminarene. På konferansedagen hadde vi både norske og utenlandske innledere fra sentrale lærerutdanningsinstitusjoner, noe som gav godt faglig innhold til det etterfølgende kontaktseminaret. I 2013 vil de første resultatene fra PIAAC foreligge. I statsbudsjettet for 2012 er det satt av fem mill. kroner til forskning på voksnes lese- og tallforståelse. I en pressemelding understreker KD betydningen av at Norge har kompetanse og kapasitet til å utnytte dette materialet. Resultatene vil skape debatt og økt oppmerksomhet mot feltet, slik ALL (Adult Literacy and Life skills, 2003) gjorde. Med denne konferansen/ kontaktseminaret har vi bidratt til å legge grunnlaget for relevante søknader i kommende år. Over tid er utviklingen i Grundtvig-programmet positiv. Den plutselige og kraftige nedgangen i antall søknader i 2010, var heldigvis ikke begynnelsen på en nedadgående trend, og det målrettede arbeidet med å knytte voksnes læring opp mot SIUs utvidede mandat på grunnopplæringen har båret frukt. Det er særlig verd å merke seg den positive utviklingen i antall søknader om individuelle stipend de siste tre årene (40 % økning fra 2009 til 2011) Leonardo da Vinci Leonardo da Vinci (LdV) er EUs program for fag- og yrkesopplæring samt etter- og videreutdanning i arbeidslivet. SIU har ansvar for tre typer ordninger innen dette programmet: mobilitetsprosjekt, partnerskapsprosjekt og videreutviklingsprosjekt. Gjennom strategisk forvaltning av programmet bidrar SIU til oppnåelse av viktige nasjonale utdannings- og næringspolitiske mål, som for eksempel rekruttering til fag- og yrkesopplæring, motvirking av frafall, utvikling av den interkulturelle dialogen og den europeiske dimensjonen i utdanningssystemet, samt stimulering til bruk av internasjonalisering som virkemiddel for økt kvalitet og relevans i norsk utdanning. Det legges spesielt vekt på å engasjere partene i arbeidslivet og små og mellomstore bedrifter og det er et mål å styrke samarbeidet og koblingen mellom opplæring og arbeidsliv. Det er derfor gledelig å se at videregående skoler, opplæringskontor, fylkeskommuner, bedrifter, bransjeorganisasjoner og andre aktører som er knyttet til fag- og yrkesopplæring deltar i programmet. Nettopp denne bredden i deltakende organisasjoner er programmets styrke. Enda større involvering av partene i arbeidslivet og bedrifter er et ønskelig mål i programmet, og i tråd med Europakommisjonenes anbefalinger. I 2011 har SIU gjort spesielle tiltak rettet mot større deltakelse fra arbeidslivssektoren. Blant slike tiltak kan vi nevne deltakelse på kompetanseforumet ved NHO, informasjonsmøtet hos Orkla og den årlige LLP-konferansen som hadde tettere koblingen mellom LLP og arbeidslivssektoren som tema. SIUs observatørrolle i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) har vært et viktig bidrag til å styrke dialogen og samarbeidet med partene. Som tidligere år merker SIU en positiv utvikling i interesse for og søkertall i programmet. En nærmere gjennomgang av statistikken i ulike LdV-ordningene viser at det er stort behov for programmet. Søkertall i partnerskapsordningen har nesten doblet seg til 2011 fra oppstarten i Videreutviklingsprosjekt viser stabile tall og prosjekter med høy kvalitet. Mobilitetsordningen viser en liten nedgang i søknadstall, men en av årsakene til dette er at SIU for å rasjonalisere det 18

19 administrative arbeidet har anbefalt institusjonene å sende inn én større søknad istedenfor flere mindre. Samtidig er det positivt å merke tilstrømmiming av nye søkere til alle LdV-ordningene. SIUs arbeid med å sikre god og bred deltakelse har bidratt til en god geografisk og faglig spredning blant søkerne, søknader med god kvalitet og mer målrettet bruk av internasjonale prosjekt som et middel til å fremme kvaliteten i ulike opplæringstilbud. Det som kjennetegner arbeidet 2011 er ennå sterkere satsing på det faglige innholdet og kobling til læreplanene. Det er bred faglig orientering i de ulike søknadene og alle ni utdanningsprogram har vært representert de siste fire årene. Det er likevel fortsatt potensial for å øke aktiviteten innen noen av programfagene, som for eksempel elektro, service og samferdsel og medier og kommunikasjon. Videre bør det understrekes at SIU i 2011 har fokusert spesielt på tettere kobling mellom mobilitet og læreplanene/ kompetansemål. Det ble formidlet i sterkere grad enn før at læringsmobilitet ikke bør forstås som en reise til utlandet, men skal føre til utvikling av den enkeltes språklige, sosiale eller faglige ferdigheter og oppnåelse av bestemte kompetansemål. Denne tydeliggjøringen er en oppfølging av de intensjonene som er skissert i St. meld. Nr. 14 Internasjonalisering av utdanning. Det er derfor positivt å merke at mange utdanningsinstitusjoner bruker mobilitetsprosjekter som et virkemiddel for å øke rekruttering innen ulike fag, fremme læringslyst og motivasjon, motvirke frafall, og forberede norske elever og lærlinger til flerkulturelle arbeidsplasser. Resultatformidling, samt analyse av effekter og resultater, har også fått sterkere fokus i Dette må sees i sammenheng med parallelle prosesser som har foregått på SIU det samme året, spesielt med tanke på vår oppgave som kompetansesenter for internasjonalisering innen grunnopplæringen. I kjølvannet av dette har SIU gjennomført flere større undersøkelser vedrørende bruk og virkninger av ulike mobilitetsprogram innenfor grunnopplæringen, som omfatter fag- og yrkesopplæring. Dette arbeidet ble lagt merke til av Europakommisjonen, som i sin rapport etter monitoreringsbesøket i Norge har anbefalt SIU å utvikle videre dette arbeidet. Mobilitetsprosjekt Det overordnede målet med mobilitetsprosjekter er å tilrettelegge for kompetanseutvikling gjennom transnasjonale utplasseringer i bedrifter og/eller i yrkesfaglige opplæringsinstitusjoner i europeiske land. Mobilitetsprosjekter fordeler seg i tre kategorier etter målgruppen de retter seg mot: Elever og lærlinger (Initial Vocational Training IVT) Arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende, arbeidsledige og nyutdannede som ønsker etter- og videreutdanning innen sitt yrke (People in the Labour Market PLM) Instruktører/lærere, yrkesveiledere og andre som jobber med fag- og yrkesopplæring (Professionals in Vocational Education and Training VETPRO) Antall søknader til LdV viser at begrensningene ikke ligger i mangel på interesse, men i de finansielle rammebetingelsene. År etter år registrerer SIU at søkertall er mye høyere enn budsjett. Hovedtendensene i 2011 er følgende: Ved søknadsfristens utløp i 2011 hadde SIU mottatt 81 søknader til mobilitetsprosjekter innenfor Leonardo-programmet. Det er søkt om midler for totalt deltakere. Programmet har hatt en nedgang på 11 søknader sammenlignet med Antall deltakere det er søkt midler til viser en reduksjon på 186. Det er 8 søknader hvor søker ikke oppgir å ha mottatt støtte fra Leonardo eller beslektede programmer tidligere. Vi har derfor valgt å definere disse som nye søkere. For 2010 var tallet på nye søkere 17. Totalt søkes det støtte til 23 deltakere med spesielle behov. I 2010 ble det søkt om støtte til 14 deltakere med spesielle behov. 19

20 Hovedgruppen av deltakere i Leonardo da Vinci mobilitetsprogram er elever og lærlinger i forskjellige programområder, samt følgepersoner for disse. Dette avspeiles også i søkerstatistikken. Det er søkt om støtte til elever, 464 lærlinger og 298 følgepersoner. De 53 søknadene knyttet til IVT dekker alle de 9 programfagene. Fordelingen er imidlertid relativ skjev mellom dem, med Helse- og sosialfag på topp og Medier og kommunikasjon på bunn. I 6 av søknadene framgår det ikke hvilket programfag søknaden er knyttet til. God geografisk spredning blant fylkene. Når det gjelder destinasjonsland, er de fleste EU og EØS-landene representert i 2011 (med unntak av Bulgaria, Kypros og Luxembourg). Til sammen 152 institusjoner ønsker å sende ut deltakere, mens antallet mottakerinstitusjoner er 260 i totalt 27 partnerland (noen institusjoner mottar deltakere fra flere norske institusjoner). Storbritannia, Frankrike og Spania er de mest populære destinasjonslandene. Tabell 7. LdV mobilitetssøknader Antall søknader Antall personer Prosjekttype IVT PLM VETPRO Total

21 IVT PLM VETPRO Figur 3. Søknader til LdV mobillitetsprosjekt antall deltakere fordelt på prosjekttype Helse- og sosialfag Restaurant- og matfag Bygg- og anleggsteknikk Teknikk og industriell produksjon Naturbruk Design og håndtverk Elektrofag Service og samferdsel Medier og kommunikasjon Ikke spesifisert Figur 4. Programfag knyttet til søknader til LdV mobilitetsprosjekt

22 Nordland Oslo og Akershus Hordaland Nord-Trøndelag Oppland Rogaland Sogn og Fjordane Vestfold Møre og Romsdal Finnmark Hedmark Sør-Trøndelag Troms Vest-Agder Østfold Aust-Agder Buskerud Telemark Figur 5. Søknader til LdV mobilitetsprosjekt fordelt på fylke 22

23 Partnerskapsprosjekt Partnerskap er en aktivitet i LdV-programmet som fyller rommet mellom mobilitets- og videreutviklingsprosjekter. Mål med partnerskapsprosjekt er: å gjøre fag- og yrkesopplæring mer attraktiv og øke kvaliteten å støtte utvikling og implementering av felles verktøy innen fag- og yrkesopplæring å styrke felles læring og invitere alle aktører innen fag- og yrkesopplæring til å delta Partnerskapsprosjekt legger til rette for fagsamarbeid mellom skoler, bedrifter, partene i arbeidslivet og andre organisasjoner innen fag- og yrkesopplæring. Ofte fungerer partnerskap som en inngangsbillett for internasjonalt samarbeid og faglige nettverk i Europa. Sammenlignet med 2010, merker SIU økning i både søknad- og søkerantall. Hovedtendensene i 2011 er følgende: SIU har mottatt 53 søknader, mot 45 i 2010 Søknadene omfatter mobilitet for minimum 570 personer og det er søkt om EUR. Deltakerprofil kjennetegnes av bredde, i likhet med mobilitetsordningen. I 2011 er søkermassen fordelt slik etter organisasjonstype: 12 videregående skoler, 5 bedrifter, 6 opplæringskontorer (3 fylkeskommuner som representerer andre opplæringskontor/-sentre er inkludert i dette tallet), 13 andre offentlige organisasjoner (høyere utdanningsinstitusjoner, institusjoner for voksenopplæring, sykehus, osv.) Videre viser økning i omsøkte beløp at det etableres større partnerskap, bredere faglige nettverk og/eller at aktivitetsnivået i prosjektene er høyere (flere deltakere og/eller flere reiser). En god geografisk fordeling. Partnerskapene går over 2 år, noe som kan bety at det ikke er samme søkergrunnlag hvert år. Tabell 8. Søknader til LdV partnerskap Søknader Mobilitet Søkt sum Figur 6. Søknader til LdV partnerskap fordelt på fylke

24 Kort oppsummert bruker SIU forskjellige tiltak og ordninger for å sikre god og bred implementering av partnerskapsprosjekt ut ifra kunnskapspolitiske behov og interesser. SIU oppfordrer deltakerorganisasjoner til å sette partnerskapsprosjekt i sammenheng med utvikling av opplæringstilbud, kompetanseutvikling eller strategiske satsinger. I St.meld. nr.14 Internasjonalisering av utdanning blir det å kunne måle seg opp mot andre sett som et premiss for å etablere et bedre sammenlignings- og samhandlingsgrunnlag med andre land og gjøre informerte valg om kvalitetsutvikling i det nasjonale opplæringssystemet. Implementeringen av partnerskapsprosjekt viser at internasjonal fagsamarbeid av mange blir sett på som et verktøy som bidrar til utvikling av institusjonen, den enkeltes faglige og personlige vekst, tilfører nye impulser og fungerer som en døråpner til relevante faglige nettverk i Europa. Videreutviklingsprosjekt (Transfer of innovation) Målet med videreutviklingsprosjekter er å spre ny metodikk, nytt faginnhold og/eller bruk av ny teknologi innen fag- og yrkesopplæringen. Dette er toårige prosjekter der det tas utgangspunkt i allerede eksisterende opplæringsprosjekter og -produkter som videreutvikles og spres i samarbeid med minimum tre europeiske partnere. Prosjektene kan omhandle eksport og/eller import av kunnskap. Søknadsmengde og nye krav fra EU-kommisjonen Til søknadsfristen i februar kom det inn 11 søknader (ref. tabell søknader og tildelinger ). Budsjettet for 2011 tillot innvilging av 5 prosjekter, gitt tilfredsstillende kvalitet og prioriteringer. Kvaliteten på søknadene lå jevnt over høyt. Etter evaluering ble de 5 prosjektene med høyest kvalitet (poengsum) innstilt og rangeringen sendt til Europakommisjonen. Europakommisjonen endret denne innstillingen for å tilfredsstille kravet om best mulig spredning på de seks europeiske prioriteringene i programmet. SIU var i dialog med Europakommisjonen for å argumentere for den opprinnelige innstillingen. Det lyktes ikke, og medførte at tre av de kvalitetsmessig beste søknadene fikk avslag til fordel for søknader med inntil 23 (av maks 115) poeng lavere poengsum. Tabell 9. Søknadsmengde og godkjente prosjekt År Fullstendige søknader Godkjente prosjekt Type søkere (tema)/geografi 5 av de 11 søkerorganisasjonene var nye søkere til videreutviklingsprosjekt i Dette er en gledelig utvikling som vi har arbeidet for over lengre tid. Blant søkerne var det 2 høgskoler, 2 videregående skoler, 1 bransjeorganisasjon, 2 stiftelser, 2 bedrifter, 1 voksenopplæringsinstitusjon og 1 industrilag. Geografisk er søkerne fordelt slik: 2 fra Akershus, 1 fra Hordaland, 1 fra Nordland, 4 fra Oslo, 1 fra Sør-Trøndelag og 2 fra Rogaland. Søknadene som fikk tildeling i 2011 kommer fra Rogaland Kurs- og kompetansesenter (Bruk av ny teknologi for å motivere grupper med spesielle vansker i utdanning og arbeidsliv), Dalane videregående skole (Opplæring av vindmølleteknikere), NTI-MMM (Nettbasert verktøy for organisering av mobilitetsprosjekter og tilhørende dokumentasjon av kvalifikasjoner), Opus Hadsel (Kvalitetsutvikling i yrkesveiledningen) og Høgskolen i Akershus (Utvikling av database for å koble utdanning/karriere med godkjenning av kvalifikasjoner). 24

25 Videreutviklingsprosjektene kan hente ny kunnskap utenfra (import), eller spre norsk kunnskap til andre land (eksport). Av årets søknader handlet åtte om import og tre om eksport, og av de fem innvilgete er fordelingen fire import og en eksport. Videre arbeid I videreutviklingsordningen er det viktigere å identifisere de riktige miljøene og få et tilfang av kvalitetsmessig gode søknader, som å få opp antallet søknader. De siste årene har vi gjennomført et ganske omfattende informasjonsarbeid med tanke på å få økt tilskuddet av søknader fra nye miljøer. Vi har i det arbeidet fokusert på temaene samarbeid næringsliv/utdanning, rådgivning og frafall, i tillegg til en mer generell informasjon mot alle relevante miljøer. En annen problemstilling er håndhevingen av de europeiske prioriteringene i søknadsrunden For et lite land som Norge får det store konsekvenser når prosjekter med høy kvalitet (skår på evalueringen) blir fortrengt til fordel for prosjekter med riktig prioritering, men dårligere kvalitet. Det vanskeliggjør søknadsveiledningsarbeidet, og kan skremme vekk interessante søkere. SIU frykter at søknadstallet kan gå markert ned i 2012 ettersom bare den aller beste søknaden innen en prioritering når opp i konkurransen. Generelt vil vi i tråd med SIUs kommunikasjonsprofil satse på informasjonsarbeid som er mindre programspesifikk og mer tematisk orientert. Publisering av nyheter og artikler via interne (nyhetsbrev og siu.no) og eksterne informasjonskanaler som forskning.no, samt arrangering av og deltagelse i tematisk relevante fora, blir viktige elementer i informasjonsarbeidet for Leonardo videreutvikling i Studiebesøksprogrammet Studiebesøksprogrammet er et stipendprogram som retter seg mot personer med ekspertise og beslutningsmyndighet i opplæring. Dette kan blant annet omfatte administrativ og pedagogisk ledelse i skolen, ansatte i lærer- og faglærerutdanning, partene i arbeidslivet, opplæringsmyndigheter og bedriftsledere. Stipendet dekker reise og opphold for deltakelse på studiebesøk. Temaene for besøkene følger nasjonale og europeiske prioriteringer for utdanning og opplæring, og gir deltakerne mulighet til å møte eksperter og spesialister med ulik bakgrunn fra andre land. De vil også kunne være inngangsport til å utvikle nye prosjekt og nettverk. Tabell 10. Søkere til studieprogrammet fordelt på søkergruppe Søkere Rektorer Avdelingsledere Fylkesadministrasjon Udir UH-sektoren Annet Totalt Norge har 37 plasser for utreisende stipendiater. Av årets 47 søknader ble 11 avslått, seks av formelle årsaker og de resterende fordi de ikke nådde opp i konkurransen enten om midler eller om plass på ønsket studiebesøk. 25

26 Søkertallet varierer noe fra år til år, mindre nå enn tidligere. Årsakene til dette er vanskelig å angi, ettersom SIU bruker stort sett de samme kanaler for informasjon til potensielle søkere. Det er også et forholdsvis lavt antall søkere i inneværende år, samt svakere geografiske spredning enn tidligere, med mer enn halvparten av søkerne fra sentrale østlandsområder. Rektorene er i flertall av deltakerne i programmet, men det er liten forskjell i skoleslagene de tilhører på videregående nivå. Programmet har siden 2008 også inkludert deltakere fra små og mellomstore bedrifter og partene i arbeidslivet. Et lite antall deltakere fra disse har deltatt også i 2011, men fremdeles er dette på langt nær så høyt som programmet har plass til. Cedefop, som administrerer ordningen på vegne av Europakommisjonen, gir hvert år ut brosjyrer særlig rettet mot disse gruppene og har i tilegg tilpasset oversikten over studiebesøk fra 2011 til de ulike målgruppene. Dette vil styrke SIU sitt informasjonsarbeid slik at vi i større grad kan formidle målgrupperettet informasjon om ordningen. SIU er ikke fornøyd med interessen for studiebesøksprogrammet. Selv om man bruker de midlene som er avsatt til tiltaket og kvaliteten på søknadene jevnt over er god, skulle vi gjerne sett hardere konkurranse om stipendene, og ikke minst jevnere geografisk fordeling. I 2012 vil vi derfor intensivere informasjonsvirksomheten mot myndighets- og skoleledernivået gjennom våre etablerte kanaler. SIU ser det som svært viktig å engasjere disse nivåene for å gjøre skole- og opplæringssektorens internasjonale engasjement mest mulig bærekraftig. Norske institusjoner, først og fremst kommuner, fylkeskommuner og opplæringskontor, arrangerer i 2011/2012 fire studiebesøk. Fire er det maksimale antall studiebesøk vi etter programmets størrelse i Norge har anledning til å avholde. SIU prøver å fordele disse kursene mellom de ulike landsdelene og til ulike målgrupper. Kursene har til hensikt å gi informasjon til utenlandske eksperter om norsk utdanningspolitikk i praksis og innsyn og deltakelse i norsk utdanningspolitisk debatt, sett i et europeisk perspektiv. SIU ser derfor disse kursene som et viktig bidrag til norsk utdanningspolitikk. Kvaliteten på de norskarrangerte kursene er også etter deltakerevalueringene å dømme høy Erasmus Studentmobilitet; studier og praksisopphold Erasmusprogrammet retter seg mot studenter, faglige og administrativt ansatte ved de høyere utdanningsinstitusjonene, og tilbyr blant annet stipendordninger for mobilitet mellom utdanningsinstitusjoner i Europa. De aller fleste høyere utdanningsinstitusjoner i Norge har skaffet seg tilgang til deltakelse i Erasmus-programmet ved å søke om EUC (Erasmus University Charter); totalt 55 institusjoner har EUC for studieåret 2011/2012, og blant disse har 45 institusjoner Extended EUC med mulighet for å sende studenter på praksisopphold i tillegg til studieopphold. Til tross for varierende tall for utveksling fra Norge til Europa de siste ti årene, ser vi en jevn økning over tid siden innføringen av Kvalitetsreformen. I 2010/2011 har det skjedd en økning i Erasmusstudentmobiliteten på 13 % i forhold til året før, med 1530 utreisende studenter, det høyeste antall noensinne. Den samme trenden gjelder også for lærer- og ansattmobilitet (nærmere beskrevet i kapittelet under). Det negative er at antallet praksismobiliteter har sunket fra 94 utreisende norske studenter i 2009/2010, til 80 utreisende i 2010/

27 / / / / / / / / /11 Figur 7: Erasmus studentmobilitet Erasmus studentmobilitet er en ordning som blir stadig mer kjent blant norske studenter, og studentene har fått økt bevissthet om fordelene med utveksling. Utdanningsinstitusjonene rapporterer om større etterspørsel fra studentene, i tillegg til mer engasjement og bevissthet både blant faglig og administrativt ansatte. Mange institusjoner har inngått nye samarbeidsavtaler med europeiske universitet/høgskoler, noen av dem med spesielt tilrettelagte avtaler for ulike fag/studieløp. Institusjonene peker på at økningen kan være et resultat av informasjonskampanjer på det enkelte studiested, i tillegg til at ledelsen fokuserer på internasjonalisering. Selv om 55 institusjoner har EUC, var det bare 43 institusjoner som sendte ut studenter på Erasmus studentmobilitet i 2010/11. De fleste drar til Frankrike, Storbritannia og Tyskland, tett fulgt av Danmark. Det er også tydelig at noen institusjoner står for en stor del av den utgående mobiliteten. NTNU, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen sender ut flest Erasmusstudenter med henholdsvis 244, 208 og 189 studenter, men Norges Handelshøyskole står for den relativt sett høyeste utvekslingsprosenten i forhold til studentmassen (4,5 %). Her kan vi også trekke fram Høgskolen i Volda som har en økning fra 9 uvekslingsstudenter i 2009/10 til 33 i 2010/11. Ordningen med praksisopphold ble innført i 2007, og har hatt en sakte, men jevnt økende utvikling, men med en nedgang fra 93 til 80 praksisopphold fra 2009/10 til 2010/11. Praksisopphold er lite brukt blant norske studenter sammenlignet med andre europeiske land, og det er også mange flere innreisende Erasmusstudenter på praksisopphold i Norge. Det kan være flere grunner til at praksismobiliteten er lav i Norge, blant annet at vi har liten tradisjon for praksis i utdanningen nasjonalt sammenlignet med for eksempel Tyskland og Frankrike, og at universitetene/høgskolene i mindre grad samarbeider med næringslivet om utdanningene. SIU jobber med å gjøre dette tilbudet kjent blant norske høyere utdanningsinstitusjoner og norske bedrifter med utekontor, og ønsker spesielt å informere om muligheten for praksisopphold i fag som tradisjonelt benytter lite praksis (for eksempel humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag), blant annet fordi dette kan gi bedre muligheter for relevant arbeid etter endte studier. Det siste året har ordningen med praksisopphold blitt satt på dagsorden blant annet gjennom temanummer av Itinera (nr 1, 2011), Erasmusseminaret i november 2011 og i arbeidet med praksisprosjektet igangsatt av Erasmusutvalget for perioden Det er likevel for tidlig å se noen effekt av dette arbeidet i form av økt studentmobilitet. Det er også verdt å merke seg at en del studenter reiser på kombinerte studie- og praksisopphold, og disse blir da rapportert inn som studieopphold. I tilfeller der dette fungerer bra og studentene i tillegg knytter seg til et universitet/høgskole på stedet der praksisen foregår, ønsker ikke 27

28 nødvendigvis institusjonene å bruke tid på å innføre rene praksisopphold som erstatning. I tillegg reiser studenter på praksisopphold i utlandet utenom studiene; i ferier, de tar permisjon fra studiene, eller de tar et praksisopphold like etter de er ferdige med studiene. Hovedutfordringer for å få flere praksisopphold Studieplaner/fagplaner gir lite rom for praksisutveksling i minimum tre måneder sammenhengende Lav bevissthet blant faglig ledelse og studenter: studentene kjenner ikke til ordningen og etterspør den derfor heller ikke SIU har fått tilbakemelding fra universitetene/høgskolene om at nasjonale myndigheter og ledelsen på norske høyere utdanningsinstitusjoner må bevisstgjøres på disse problemstillingene og jobbe for å endre rammene slik at det blir lettere å gjennomføre praksisopphold. I tillegg bør det fortsatt fokuseres på informasjonsarbeid. Utveksling for ansatte Vitenskapelig og administrativt ansatte i universitets- og høgskolesektoren har anledning til å ta i bruk Erasmus-programmet for undervisnings- eller opplæringsopphold i Europa. Gjennom Erasmus lærermobilitet kan undervisere ved universiteter og høgskoler gjennomføre korte undervisningsopphold ved en samarbeidende institusjon i Europa. Norske institusjoner kan slik også berike sitt faglige tilbud til studentene ved å hente inn undervisere fra samarbeidende utdanningsinstitusjoner eller personer med spesialkompetanse fra bedrifter. I tillegg kan aktiviteten Erasmus ansattmobilitet gi både de administrativt og vitenskapelig ansatte mulighet til å øke sin kompetanse gjennom deltakelse i ulike internasjonale opplæringsaktiviteter. SIU opplever at utdanningsinstitusjonene rapporterer om stadig økende interesse for slike stipender, og for perioden 2010/2011 ser vi en økning i utreisende aktivitet både i kategorien for lærermobilitet, så vel som for ansattmobilitet. Lærermobilitet Ansattmobilitet / / /11 Figur 8: Erasmus lærer- og ansattmobilitet ut og inn av Norge 2008/ /11. (Tallene for er foreløpige) I 2010/2011 var det 403 lærerutvekslinger fra Norge, og 211 ansattutvekslinger. Universitetene/høgskolene forteller at informasjon om ordningen har nådd ut til de ansatte, og at dette bidrar til den jevne økningen de siste årene. 28

29 Lærermobilitet Jevnt over har norske universitet/høgskoler god økonomi sammenlignet med mange europeiske land, og det har kanskje ikke vært behov for å søke Erasmusstøtte for utveksling. Vitenskapelig ansatte har en del andre finansieringskilder og støtteordninger, men økningen kan sees som et resultat av mer informasjon. Institusjonene rapporterer om smitteeffekt av vellykkede opphold, og ønske om å holde seg faglig oppdatert internasjonalt. Vi ser for øvrig at høgskolene fortsatt sender ut flere lærere enn universitetene, og at flere av de mindre institusjonene i større grad benytter seg av lærermobilitet enn større institusjoner. Ansattmobilitet Her har ordningen blitt mer kjent, og ikke minst mer organisert, noe som igjen har gjort det enklere å planlegge og gjennomføre utvekslingsopphold. Vi kjenner til at det organiseres spesielle uker der universitet/høgskoler tar imot utenlandske ansatte for et informasjonsopphold i 1-2 uker. Mange drar også på språkkurs. Det er også flere institusjoner som sender sine ansatte på utvekslingsopphold, en økning fra 30 til 35 institusjoner fra 2009/10 til 2010/11. Intensivprogram Erasmus intensivprogram er korte kurs på omlag 14 dager, som ideelt sett skal ha et innovativt preg både med hensyn til pedagogikk og fagformidling. Minst tre institusjoner i tre land må delta, og man søker støtte fra nasjonalkontoret for LLP i landet til koordinatorinstitusjonen. Interessen for Erasmus intensivprogram (IP) har vært økende siden ordningen ble desentralisert i 2007, både i Norge og Europa for øvrig. Flere institusjoner og fagmiljøer ser at dette tiltaket gir gode muligheter for felles fagutvikling og utvikling av samarbeid, samtidig som studenter og lærere får en multikulturell opplevelse. En IP er dessuten håndterlig å gjennomføre for et enkelt fagmiljø. Siden IP har hatt høy prioritet, har vi prøvd å innvilge alle søknader som har vært vurdert kvalitetsmessig gode nok, men om interessen fortsetter å øke, vil vi kanskje måtte sette minimumskravene enda høyere. I tillegg til sin egenverdi, har et intensivprogram vist seg å være et godt utgangspunkt for mer omfattende samarbeid. Et av programmene som har vært gjennomført i flere runder (IPEDAK/IPEDAMS) har for eksempel ledet til et Erasmus Mundus-program som koordineres av NTNU. Også andre IP-konsortier rapporterer om ønsker/planer for et mer omfattende og forpliktende samarbeid i kjølvannet av intensivprogrammet. Tabell 11: Antall søknader med norsk koordinator Antall søknader Innvilget Vi regner med at norske institusjoner deltar i IPer, i tillegg til de som koordineres fra Norge. Det ble arrangert erfaringsdelingsseminar i desember Vi følger opp prosjektene gjennom veiledning via e-post og via videokonferanse i forkant av intensivprogrammet. Bologna-ekspertene og ECTS/DS Label Ordningen med Bolognapromotører/-eksperter har eksistert siden 2004 og der er ny utlysning for perioden ECTS og DS Labels har i 2012 sin fjerde utlysning under den revitaliserte ordningen. ECTS Label og Diploma Supplement Label er honorære utmerkelser til institusjoner som oppfyller visse kriterier knyttet til bruk av hhv ECTS, med særlig vekt på studieinformasjon ( Studiekatalogen ) og Diploma Supplement. På nasjonalt nivå har ekspertgruppen blant annet stått for veiledning om Labels, og seminarer om dette. Ordningen med Labels har ikke vært noen stor suksess, verken i Norge eller Europa ellers, og 29

30 har blitt justert for hvert år. Søknadsfristen var lagt til mai i I 2012 vil evalueringsprosessen bli ytterligere justert. Søknadsfristen er flyttet til et senere tidspunkt på året, med utvidet anledning til retting av mangler. Den manglende interessen skyldes trolig mest at institusjonene ikke ser nytten av en Label, samtidig som den har vist seg vanskeligere å oppnå enn antatt. DS Label skulle i prinsippet alle norske institusjoner kunne få nesten uten videre, og kravene er ikke andre enn de som ligger til grunn etter vanlige regler. ECTS Label krever en større grad av institusjonell satsing, for kravene her er nokså omfattende. Først og fremst kreves det at all studieinformasjon ( Studiekatalogen ) foreligger parallelt på norsk og engelsk, og de fleste institusjoner vurderer innsatsen for å få dette til som for stor, ikke minst når man også er usikker på gevinsten. Arbeid med Label-søknader er institusjonelt kvalitetsarbeid, og vi håper på bedre oppslutning mht søknader, både for DS og ECTS i Det åpnes denne gangen for mulighet for tilbakemelding og oppretting av mangler mellom den nasjonale vurderingen og den andre vurderingsrunden. Forhåpentligvis vil dette føre til at flere institusjoner ser seg tjent med å søke, særlig om DS Label. Veiledningsseminarer vil bli holdt i januar. Det kom i 2011 inn ti søknader om DS Label, fire av disse ble sendt videre til fornyet vurdering, og bare tre nådde opp. En institusjon søkte ECTS Label, men ble underkjent ved den nasjonale vurderingen. Det er nå tolv norske institusjoner med DS Label, og en med ECTS Label. De tre institusjonene som mottok DS Label i 2011 var Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Harstad og Kunsthøgskolen i Bergen. Oversikt over alle tildelingene er lagt ut på siu.no. Den nye perioden for Bolognaekspertene løper fra juli 2011 til desember Det ble i den nye utlysningen ikke åpnet eksplisitt for samarbeid med andre land, selv om dette er mulig, men ikke særskilt finansiert, og prosjektet som SIU hadde sammen med de andre nordiske landene ble derfor avsluttet. SIU og den norske Bolognaekspertgruppen skal således bidra i et seminar arrangert av British Council i mars Innenfor det nordiske prosjektet ble det gjennomført fire felles seminarer, i tillegg til møter mellom representanter for Bolognaekspertgruppene og nasjonalkontorene i de fem landene. Seminarene hadde god oppslutning, med temaer som Learning outcomes, Mobility og Student Centered Learning. Flere av deltakerne, også Bolognaekspertene, ga uttrykk for nytten av å kunne drøfte slike spørsmål i en nordisk sammenheng, så å si på samme nivå, for i de alleuropeiske møteplassene kan debattene bli ganske sprikende. Møtene mellom ekspertene er også nyttige, fordi de ga god innsikt i hverandres utdanningssystemer og strukturer, som viste seg å være mer forskjellige enn hva man antok på forhånd. Generelt har prosjektet innenfor utdanningsfeltet gitt en økt nordisk bevissthet, og i flere sammenhenger vurderes muligheten for å gjøre felles prosjekter, for eksempel Erasmus Mundus (aksjon 3) Europass Europass består av fem kompetansedokumenter som kan dokumentere og forklare kompetanse og utdanning på tvers av landegrenser. Alle deltakerland har et nasjonalt Europass-senter(NEC), og SIU er nasjonalt senter i Norge. SIUs kjerneoppgave ved forvaltningen av Europassordningen er å bidra til økt bruk av dokumentene i Norge ved å gjøre tiltaket bedre kjent blant målgruppene. Et sentralt fokus for SIUs nasjonale implementeringsstrategi for Europass i 2011 har vært å integrere Europass i SIUs forvaltning av nasjonale mobilitetstiltak, blant annet ved å organisere Europasskampanjer for SIUs ansatte. Vi har også deltatt på en mengde seminarer og informasjonsmøter i regi av LLPprogrammet. Promotering av Europass som et mobilitetsverktøy mot rådgivningstjenesten og sysselsettingssektoren har også vært viktig. I oktober 2011 arrangerte SIU for tredje år på rad et 30

31 nasjonalt seminar: Jobb og utdanning i Europa: verktøykasse for rådgivere, i samarbeid med ANSA, EURES, Euroguidance og Eurodesk. Målgruppen for seminaret er veiledere innen utdanning og arbeidsliv, og i 2011 hadde seminaret 77 deltakere. SIU deltok også med stand på European Job Days i regi av EURES. SIU vil følge opp serien med seminarer for rådgivere sammen med ANSA, EURES, Euroguidance og Eurodesk, med et tilsvarende seminar i Tromsø i Vi vil også fortsette med tiltak som skal styrke Europass sin posisjon innenfor mobilitetstiltakene som forvaltes av SIU, spesielt innen Erasmus og resten av LLP-programmet. Dette er også et ledd i å utvide kontakten med høyere utdanningssektoren som blant annet består i å delta på EAIE konferansen i 2012 og en nasjonal konferanse om kobling mellom høyere utdanning og arbeidsliv i regi av SIU og norske utdanningsinstitusjoner. Utover dette skal SIU fortsette arbeidet med å styrke samarbeidet med partene i arbeidslivet i I løpet av 2012 lanserer Europakommisjonen det nye European Skills Passport (ESP) som et sjette dokument i Europassporteføljen, som skal være et kompetansebevis som inkluderer uformell så vel som formell kompetanse. I arbeidet med å utvikle en nasjonal implementeringsstrategi for ESP har SIU i 2012 planer om å konsultere sentrale partnere som for eksempel NHO, LO, VOX og VOFO. Tabell 12. Antall genererte Europass-dokumenter Årstall CV Språkpass Fagbeskrivelse Vitnemålstillegg Mobilitet Ikke tilgjengelig Tallene på hvor mange Europass språkpass som er generert er misvisende lave ettersom Europass språkpass er inkludert i Europass CV. I 2010 ble det registrert en nedgang i antall Europass fagbeskrivelser som ble utstedt. Dette skyldes at fylkeskommunene som utsteder fagbeskrivelsene i økende grad lenker til nettsiden hvor de er tilgjengelig for nedlastning. SIU har i 2011 overtatt ansvaret for den tekniske presentasjonen av fagbeskrivelsene fra Utdanningsdirektoratet og vil oppfordre fylkeskommunene til å starte opp igjen med å utstede fagbeskrivelsene sammen med fagbrevet når den nye forenklede databasen er klar Erasmus Mundus Erasmus Mundus-programmet har som mål å styrke samarbeidet mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa og gir institusjonene mulighet til å inngå i samarbeid med fellesgrader, et mål som fra norsk side er uttrykt både i Kvalitetsreformen og i St.meld. nr. 14. ( ) - Internasjonalisering i utdanning. Erasmus Mundus (EM) regnes fortsatt som flaggskipet innenfor utdanningsprogrammene i EU. Tross en del innvendinger ser det ut til at norske institusjoner fortsatt anser programmet som attraktivt, og norsk deltakelse i søkerkonsortier har økt for hvert år. Prosjektstøtte gis for fem studentopptak, slik at prosjektene som fikk støtte i runde én av programmet, nå suksessivt må søke om fornyet tillit. De programmer som fikk støtte i 5. søknadsrunde under Erasmus Mundus 1 i 2007, må eventuelt søke ny støtte i Så langt i EM II har omtrent halvparten av de utvalgte prosjektene vært fornyelser av prosjekter valgt ut i EM I og en halvpart nye prosjekter. Programmet består av tre hoveddeler Aksjon 1 Integrerte flernasjonale master- og ph.d.-programmer (fellesgrader) Aksjon 2 Partnerskapsprosjekter Aksjon 3 Ulike promoteringstiltak 31

32 Når vi beskriver Norges deltakelse i programmet, er det aksjon 1 som omtales. Siden aksjon 2 finansieres gjennom andre mekanismer enn resten av programmet, deltar ikke Norge i denne delen. Erfaringene fra andre deltakerland er imidlertid at dette tiltaket har generert mange viktige utviklingsprosjekt innenfor høyere utdanning. I alt 31 søknader med norsk deltakelse ble sendt inn i aksjon 1 (27 i 2010), av disse 18 master og 13 ph.d. Tre master-programmer ble valgt ut. Samtidig falt fem programmer ut, som hadde gjennomført sine tildelte opptaksrunder. Norske institusjoner deltar dermed nå i 17 Erasmus Mundus-prosjekter. Tabell 13. Prosjekter fordelt på institusjoner Institusjon Antall prosjekt Navn på prosjekt Universitetet i Bergen 4 ASC (Advanced Spectroscopy in Chemistry) EMQUAL (Quality in Analytical Laboratories) EDSE (System Dynamics ) TropEd (International health) NTNU 4 EMECS (Embedded Computer Systems) NordSecMob (Security and Mobile Computing) Wind Energy Master Choreomundus (koordinator) Høgskolen i Oslo 1 IMEC (Early childhood Education and Care) (koordinator) Norges idrettshøgskole 3 EMSEP (Sport psychology EMMAPA (Adapted Physical Activity) (TEOS) - Transcultural European Outdoor Studies Universitetet i Tromsø 1 Atosim Høgskolen i Gjøvik 1 CIMET (Color in Informatics and Media Technology) Universitetet i Oslo 1 Erasmus Mundus Masters in Special and Inclusive Education Universitetet i Stavanger 1 European Master in Migration and Intercultural Relations Aquaplan/NIVA 1 Doctoral Programme in Marine Ecosystem Health and Conservation Aquaplan/ NIVA Interessen for programmet er fortsatt god, både i Norge og Europa ellers. Søknadsmengden har vært svakt økende. Flere av ph.d.-prosjektene bygger på tidligere mastergradssamarbeid og synliggjør at samarbeid på et felt/nivå gjerne fører til samarbeid på andre felt/nivåer. Så langt har imidlertid uttellingen for norske ph.d.-prosjekter vært dårlig. Erasmus Mundus er fortsatt et viktig program for internasjonalisering av norsk høyere utdanning. Det gir norske institusjoner tilgang til internasjonale nettverk og samarbeidskonstellasjoner rundt felles studieprogram og fellesgrader. Programmets første runde ga relativt sett gode resultater, mens runde to er i tråd med gjennomsnittet for hele programmet. Sammenlignet med andre nordiske land 32

33 sender Sverige flere søknader, men har en prosentvis uttelling omtrent på samme nivå, mens Danmark har omtrent like mange søknader, men bedre relativ uttelling. Institusjonene melder stort sett om gode erfaringer fra programdeltakelsen, selv om finansieringen av driften ses på som en utfordring. Det har også kommet opp til dels sterke innvendinger mot finansieringsnviået for ph.d.-kandidater, som av noen anses for å umuliggjøre norsk deltakelse. Dette har så langt ikke hindret bra deltakelse på søkersiden, men uttellingen har vært dårlig. Spørsmålet om mulig toppfinansiering av kandidater har vært tatt opp med KD. Søknadsrunden i 2012 blir den siste under Erasmus Mundus II. SIU har formidlet utlysningsdokumenter og dessuten informert om dette, og tilbudt veiledning i søknadsskriving. Det vesentlige innholdet i Erasmus Mundus vil bli videreført i en eller annen form i det nye Erasmus for All, men det er ikke kjent hvordan det vil bli i praksis. Når det gjelder ph.d.-elementet, er dette foreslått overført til Marie Curie-programmet Pestalozzi Pestalozzi-programmet er et etterutdanningstilbud administrert av Europarådet rettet mot grunn- og videregående opplæring og lærerutdanning. SIU har administrert programmet siden juni Pestalozzi-seminar i Europa I 2011 mottok SIU åtte søknader fra norske lærere som ønsket å delta på syv ulike Pestalozzi-seminar i Europa. Fire av lærerne deltok på seminar i De øvrige falt fra grunnet kansellering av kurs, frivillig trekk eller manglende plass på kurset. Som det fremgår av oversikten, var det totale søkertallet blant norske lærere betydelig høyere i 2009 enn i 2011, men ettersom 24 av de 28 søkerne i 2009 ønsket å delta på samme seminar, deltok kun 6 norske lærere på Pestalozzi-seminar i Vi ser allikevel at det har vært en nedgang i antall søkere og deltakere i Europarådet dekker kostnader til reise, kost og losji for europeiske seminardeltakere. Av økonomiske grunner reduserte Europarådet antall europeiske deltakere til maksimalt 15 pr. seminar i Dette medfører større konkurranse om plass på seminarene. Det er ikke satt av egne plasser til norske deltakere, og det er opp til arrangøren i hvert enkelt land å velge ut de best kvalifiserte søkerne. Kursporteføljen er redusert fra 25 kurs i 2010 til 17 kurs i 2011, noe som også kan ha hatt innvirkning på reduksjon i antall norske søkere. Tabell 14. Søkertall Pestalozzi (Tildelte i parentes) Norske søknader til seminar i Europa Europeiske søknader til seminar i Norge Norske søknader til seminar i Norge 33 Norske søknader til seminar ved Wergelandsenteret* (6) Ikke avholdt seminar Ikke avholdt 3 (3) seminar (8) 53 (25) 11 (11) 1 (1) (4) 46 (17) 2 (2) 0 (0) * The European Wergeland Centre begynte å tilby seminarer i 2009 Pestalozzi-seminar i Norge Det skal arrangeres ett Pestalozzi-seminar i Norge hvert år. I 2011 ble seminaret From Division to Diversity: Educational Challenges related to Past and Present arrangert av NTNU i samarbeid med Wergeland-senteret og Falstad-senteret. Det var stor interesse for seminaret blant europeiske lærere og lærerutdannere, og SIU mottok 46 europeiske søknader til 18 plasser. Rapporter i etterkant av seminaret viste at deltakerne var svært fornøyde med det faglige innholdet og med organiseringen av seminaret. Til sammen deltok 17 europeere fra 15 ulike land, men kun to norske deltakere. Det har vært en utfordring å rekruttere norske deltakere til seminar i Norge.

34 Høgskolen i Nord-Trøndelag er valgt ut til å arrangere Pestalozzi-seminar i Norge i 2012 i samarbeid med Wergeland-senteret og Falstad-senteret. Seminaret skal arrangeres som såkalt «tandem workshop» med Estland, der Estland skal arrangere første del og Norge siste del av seminaret. Tittel for seminaret er Evaluation of transversal attitudes, skills and knowledge. SIU ser det som svært positivt at det er etablert et godt samarbeid med Wergeland-senteret i forbindelse med Pestalozziseminar. For å øke antall søknader til både europeiske Pestalozzi-seminar og til seminaret i Norge i 2012, vil SIU prøve ut nye kommunikasjonstiltak, først og fremst rettet mot skoleledernivå. SIU vil i første omgang ta kontakt med samarbeidspartnere i fylkesnettverket og ved nasjonale sentre, men vil også benytte alle møter med målgruppen til å informere om Pestalozzi-programmet. Lærerutdanningskurs Lærerutdanningskurs (European Modules for Trainer Training) retter seg spesielt mot ansatte på universitet og høgskoler som utdanner lærere og skoleledere. For var det lagt opp til to moduler innen to tematiske områder: Education for the prevention of discrimination og Education for the prevention of violence in schools. Norge kan utnevne en til to deltakere til hver av modulene, men det har vært liten interesse for å delta. I 2011 ble det oppnevnt to norske deltakere fordelt på de to modulene Kvoteordningen Gjennom kvoteordningen kan studenter fra utviklingsland og land på Vest-Balkan, i Øst-Europa og Sentral-Asia søke støtte gjennom Lånekassen til studier ved et norsk lærested. Årlig studerer studenter i Norge under kvoteordningen. Formålet med kvoteordningen er først og fremst å bidra til kompetansebygging i studentenes hjemland. Dette skjer ved at studentene returnerer med relevant kompetanse og gjennom at institusjonene i mottakerlandene knyttes til det globale kunnskapssamfunnet. Norske læresteder søker til SIU hvert tredje år om å få tildelt kvoteplasser for en treårsperiode. SIUs arbeid med kvoteordningen har i 2011 vært preget av gjennomgang av rapportering fra de norske lærestedene og enkelthenvendelser fra institusjoner og studenter. Lærestedenes rapportering Samlet sett mener SIU at utnyttelsen av plasser i kvoteordningen er god. Pr. 1. mars 2011 var av plasser i bruk ved institusjonene. Det gir en utnyttelsesgrad på 97 %, som er en forbedring i forhold til tidligere år (se tabell 15). Det er naturlig at ikke alle kvoteplassene er i bruk. Forsinkelser, manglende oppmøte, studenter som avbryter og samarbeid som ikke fungerer slik det var tenkt (rekruttering) kan være legitime grunner til at ikke alle institusjoner klarer å fylle alle tildelte plasser. Tabell 15. Bruk av kvoteplasser ved norske læresteder Sum Sør Øst Sum Sør Øst Sum Sør Øst Tildelte plasser Benyttede plasser Utnyttelsesgrad 94 % 102 % 74 % 95 % 99 % 86 % 97 % 101 % 86 % Tabellen viser at det er et overforbruk av sørplasser i kvoteordningen og et underforbruk av østplasser. Selv om det i 2011 er brukt omtrent like mange østplasser som i 2010 og flere enn tidligere år, melder noen institusjoner om problemer med rekruttering til plassene og at det vil bli vanskelig å fylle disse neste studieår. Samtidig er det institusjoner som ber om å få benytte østplasser til å ta opp studenter fra utviklingsland. SIU er i liten grad villig til å godkjenne slike bytter og vurderer 34

35 i hovedsak bare dette dersom institusjonen fremlegger realistiske planer om å kompensere ved å ta opp ekstra studenter fra Øst-Europa/Sentral-Asia til opptaket Institusjoner som har rapportert om de største avvikene følges opp av SIU. SIU er i dialog med universiteter og høgskoler angående eventuelle problemer med rekruttering og ber om snarlig tilbakemeldinger dersom institusjonen ikke skulle klare å fylle tildelte plasser. Det vurderes da å fordele plasser til andre institusjoner. Fra høsten 2011 gjelder tildelingen av 1. desember 2010, for perioden Det blir interessant å se av institusjonsrapporteringen 2012 om justeringen i fordelingen av plasser for inneværende periode vil få innvirkning på utnyttelsesgrad, særlig med tanke på bruk av østplasser. Rapporteringsfristen for de norske institusjonene har til nå vært 1. mars hvert år. Rapportene inneholder oversikt over studentene som er innrullert pr. dags dato. I 2012 vil SIU flytte rapporteringen til høsten, slik at antall studenter som både er innrullert og uteksaminert blir inkludert i samme rapport vil være et overgangsår og det vil derfor være krav om rapportering både om våren og høsten. Spørsmål til vurdering i kvoteordningen Norske læresteder tar med jevne mellomrom kontakt med SIU angående enkeltsaker og saker av mer prinsipiell karakter. Som nevnt er rekruttering til østplasser en utfordring ved flere læresteder. En annen sentral problemstilling er lang ventetid for å få tildelt personnummer for nyankomne kvotestudenter. Ventetiden har økt, noe som har til dels store økonomiske implikasjoner for studentene. SIU ser derfor frem til den planlagte evalueringen av kvoteordningen hvor løsningsforslag til de overnevnte problemstillingene bør inkluderes. Målt i antall henvendelser fra studenter har SIU høsten 2011 opplevd økende interesse for Kvoteordningen. Det er usikkert hva økningen skyldes. To årsaker kan være at det er lagt ut mer informasjon om ordningen på ulike norske og utenlandske nettsteder, og at det generelt er flere studenter som ønsker utdanning i Norge enn før. SIU vurderer at utnyttelesen av plasser i kvoteordningen er god, selv om det stadig er et lite overforbruk av sørplasser og underforbruk av østplasser. En gjennomgang av ordningen vurderes som betimelig, både for å se på spørsmål knyttet til utnyttelse av og innretning på ordningen, i tillegg til å vurdere hvordan ordningen fungerer og kan fungere i synergi med andre programmer og ordninger rettet mot samarbeid med land i sør og øst Ordningen for Norgeskunnskap ved høyere læresteder i utlandet Ordningen for Norgeskunnskap ved høyere læresteder i utlandet omfatter flere tilskuddsordninger rettet mot norskfaglige miljø ved utenlandske høyere læresteder. Hovedoppgavene omfatter forvaltning av utenlandslekoratordningen, semesterstipendordningen og undervisnings- og arrangementsstøtte. Målgruppen er mellom og studenter som studerer norske emner som språk, litteratur og samfunn ved rundt 140 universiteter og høyskoler i verden. Eierskapet av ordningen ble våren 2011 overført fra Utenriksdepartementet (UD) til Kunnskapsdepartementet (KD). SIU ble i supplerende tildelingsbrev fra KD tildelt 5,9 mill. kroner til ordningen i I tillegg disponeres saldo fra 2010 etter avtale med UD. Tilskudd for lektorer i Russland tildeles gjennom Samarbeidsprogrammet med Russland. Tildeling av midler til de ulike tiltak og forslag om tilsetting av utenlandslektorer gjøres av fagrådet for ordningen. Utenlandslektoratordningen SIU bistår et tyvetalls læresteder med ansettelse av norsklærere (utenlandslektorer). Utenlandslektorene er ansatt i åremålsstillinger ved lærestedene i utlandet, men mottar stipend fra 35

36 SIU. I 2011 ble åremålstiden redusert fra seks til tre år etter konsultasjon med UD og KD. Til sammen tolv lektorat ble lyst ut våren Ti lektorat ble besatt innen semesterstart høsten 2011, de resterende to er besatt fra våren Utenlandslektoratet i Roma ble ikke videreført i 2011 på grunn av behov for administrative avklaringer for lektoratet. Rekrutteringen til utenlandslektoratene er krevende; det er relativt få søkere til stillingene og mange trekker søknaden i løpet av tilsettingsprosessen. Lærestedene i utlandet uttrykker imidlertid stor tilfredshet med ordningen, og utenlandslektorer anses som en viktig ressurs. Semesterstipend Semesterstipend gir studenter i norske emner ved europeiske læresteder mulighet til kortere feltarbeid under veiledning ved et lærested i Norge. Stipendet utlyses to ganger i året. I 2011 mottok til sammen 45 studenter stipend for feltarbeid i Norge. En informasjonskampanje for å øke kunnskapene og interessen for ordningen førte til økt søkermasse høsten SIUs erfaring er at semesterstipendordningen har en høy grad av måloppnåelse blant brukerne, og tilbakemeldinger fra studenter og veiledere er positive. Norske læresteder har i løpet av 2011 uttrykt ønske om økonomisk kompensasjon for å ta imot semesterstudenter, siden veiledning og oppfølging av studentene ofte utføres som gratisarbeid. SIU vil ta dette opp med KD i gjennomgangen av ordningen våren Undervisnings- og arrangementsstøtte Læresteder i utlandet med tilbud om undervisning i norske emner kan søke om støtte til utgifter i undervisningsøyemed og til arrangementer og aktiviteter som har som mål å profilere norsk språk og kultur. Norske læresteder som tilbyr sommerkurs for utenlandske norskstudenter kan også søke støtte. I 2011 innvilget SIU 84 søknader om undervisnings- og/eller arrangementsstøtte. I tillegg til å dekke undervisningsmateriell og innkjøp av lærebøker, omfattet tildelingen blant annet støtte til konferanser, gjesteforelesere, studentreiser, sommerkurs ved norske læresteder for utenlandske studenter, trykking og publisering av norskrelatert forskning, og støtte til norskundervisning ved islandsk grunn- og videregående skole. Tiltaket bidrar positivt til kvaliteten på norskundervisningen ved de utenlandske læresteder gjennom sin fleksible innretning. Samarbeidsnemnda for Norden-undervisning i utlandet (SNU) SIU er Norges representant i Samarbeidsnemnda for Norden-undervisning i utlandet (SNU). SNU er et felles nordisk organ under Nordisk ministerråd som samordner arbeidet med undervisning i nordiske språk og nordisk kultur i utlandet. Høsten 2011 arrangerte SNU en regional konferanse i Vilnius for lektorer i de nordiske språk i Sentral- og Øst-Europa. I 2012 har SIU formannskapsvervet i SNU. Gjennomgang av ordningen i 2012 KD har bedt SIU om å fremme forslag om endringer i ordningen etter konsultasjon med universitetsog høgskolesektoren og aktuelle aktører. Forslaget legges frem for KD innen utgangen av mars SIU vil som en del av gjennomgangen vurdere ordningens formål og tiltak, inkludert kompensasjon for de norske institusjonenes innsats i ordningen. Ordningen har i flere år hatt et ubalansert forhold mellom aktivitetsnivå og administrative rammer, med mange små tiltak som krever relativt mye administrasjon. Det er derfor ønskelig å finne frem til en modell som bedre ivaretar denne balansen. Det er oppnevnt en arbeidsgruppe ved SIU med ansvar for gjennomgangen Samarbeid med Frankrike Fransk-norsk senter i Caen Fransk-norsk senter ved Universitetet i Caen (Office Franco-Norvégien d'echanges et de Coopération - OFNEC) tilbyr franskkurs for norske studenter og lærere. SIU har ansvar for rekrutteringen til årskurs (20 plasser) og til intensivkurs i fransk (15 plasser) hvor henholdsvis lærere/lærerstudenter og norske Erasmus-studenter utgjør primærmålgruppene. Det har imidlertid ikke vært tilstrekkelig antall søkere 36

37 de senere årene, og dette har ført til at flere av plassene har blitt tilbudt til søkere som ikke har vært i primærmålgruppene. Etter å ha opplevd nedgang i søkertallet til både årskurset og intensivkurset i 2009, ble det i både 2010 og i 2011 utarbeidet nye annonser rettet mot alle potensielle målgrupper. Annonsene ble sendt til kontaktpersoner ved universitet og høgskoler, karrieresenter, Fremmedspråksenteret, Fransklærerforeningen og magasinet Utdanning. I 2011 ble det også annonsert i de største studentavisene. Dette førte til en vesentlig økning av søkertallene. Ved søknadsfristens utløp i 2011 var det kommet inn 26 søknader til årskurset mot kun 5 søknader innen fristen i Tabell 16. Søkere, innvilgede søknader og studenter som begynner på intensivkurs og årskurs i Caen Søkere, innvilgede søknader og studenter som begynner på intensivkurs og årskurs i Caen INTENSIVKURS 2009/ / /2012 Søkere Innvilgede søknader Studenter som begynner ÅRSKURS Søkere Innvilgede søknader Studenter som begynner Det ble mot slutten av 2009 nedsatt en arbeidsgruppe som skulle se nærmere på virksomheten ved OFNEC. Arbeidsgruppens rapport ble sendt på høring til OFNECs norske medlemsinstitusjoner og til Université de Caen Basse Normandie (UCBN) i desember Med utgangspunkt i anbefalingene i arbeidsgruppens rapport og høringsuttalelser fra institusjonene, har SIU i 2011 utarbeidet et forslag til ny organisering av samarbeidet mellom SIU og de norske medlemsinstitusjonene. Ettersom SIUs ansvar for OFNEC fremgår av kontrakten mellom SIU og UCBN, ser ikke SIU det lenger som hensiktsmessig å ha en egen avtale med de norske hjemmeinstitusjonene (representert ved det såkaltehjemmestyret). I november 2011 vedtok SIU-styret å si opp avtalen med Hjemmestyret. Dette innebærer at SIU ikke lenger vil fungere som sekretariat for Hjemmestyret. SIU vil imidlertid fortsatt ha ansvar for informasjons- og opptaksarbeidet for intensivt språkkurs, årskurs i fransk, rekruttering og ansettelse av lektor ved årsstudiet samt årlig overføring av driftsstøtte til OFNEC. SIU vil også representere norske myndigheter i OFNECs styre (Conseil de l OFNEC) og vil være en sentral samarbeidspartner for institusjonene i forbindelse med OFNEC. ESIT (Ettårig oversetterutdanning i Paris på masternivå) I følge avtalen mellom SIU og Ecole Supérieure d Interprètes et de Traducteurs Université Paris III Sorbonne Nouvelle, kan det hvert år tas opp en gruppe på to til åtte norske studenter til ettårig oversetterutdanning i Paris. Avtalen forutsetter imidlertid at det er minst to norske studenter. Både i 2009 og i 2010 mottok SIU kun én søknad, og det ble dermed ikke tatt opp norske studenter til ESIT. I 2011 mottok vi 4 søknader hvorav 3 søkere var formelt kvalifiserte. 2 søkere besto opptaksprøven ved Universitetet i Oslo og begynte på oversetterstudiet høsten Studentene uttrykker imidlertid noe misnøye med hensyn til høye skolepenger. Beløpet på skolepenger varierer med antallet norske studenter som blir tatt opp. Blir kun to studenter tatt opp, blir skolepengene euro, er det tre studenter, blir det euro og hvis det er fire studenter, blir summen euro. ESIT begrunner det høye beløpet med at norske studenter fritas fra opptaksprøvene som arrangeres i Paris i oktober og at de er garantert plass dersom de består opptaksprøver ved UiO i juni. SIU vil 37

38 undersøke om det er mulig å få redusert skolepengene i forbindelse med opptak til studieåret 2012/2013. For å gi potensielle søkere større grad av forutsigbarhet, er det ønskelig med faste satser uavhengig av om vi sender 2 eller 8 studenter. Norginsa og Action Norvège De to programmene går under betegnelsen «Toulouse-avtalene» og er et samarbeid mellom Norge og to universitet i Toulouse. Norske elever kan søke seg til Université de Toulouse (UT1) for bachelorstudier i økonomi og ledelse gjennom programmet Action Norvège, og til INSA de Toulouse for ingeniørstudier på bachelor nivå gjennom NORGINSA. INSA har et samarbeid med NTNU og flere studenter velger å ta sin master i Trondheim etter å ha vært i Toulouse. Begge avtalene ble reforhandlet i 2010 og gjelder for perioden Tabell 17. Søknader for Toulouse-avtalene NORGINSA (teknologi) Action Norvège (økonomi) Fransk-norsk mastergradssamarbeid SIU fikk i desember 2010 ansvaret for å lyse ut og fordele midler til mastergradssamarbeid mellom franske og norske institusjoner. I alt er det bevilget kr, inkludert administrasjonsmidler, fra KD. SIUs samarbeidspartner på fransk side er departementet for høyere utdanning og forskning. Midlene ble utlyst 2. februar i Frankrike og Norge med felles søknadsfrist 22. april. Det må sendes søknad både fra fransk og norsk side. Prosjektstøtten er minimum euro med oppstart høsten Tabell 18. Felles mastergradsprogram med Frankrike - administrasjon og tilskudd Kap. 281 post Driftsinntekter Inntekter fra bevilgning til administrasjon Sum inntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader 53 - Sum driftskostnader 53 - Avregning administrasjon i året Overføring av administrasjonsmidler fra forrige år Overførte administrasjonsmidler til neste år Tilskuddsforvaltning Overføring fra statskassen til tilskudd til andre i året Utbetalinger av tilskudd til andre i året 96 - Resultat tilskuddsforvaltning i året Overføring av tilskuddsmidler fra forrige år Overførte tilskuddsmidler til neste år Vurdering av samarbeidet med Frankrike SIU har ansvar for flere ordninger med Frankrike, både rekruttering til hele utdanninger og til institusjonelle samarbeidsprosjekt. Som ovenstående gjennomgang viser, er det utfordringer knyttet til arbeidet, særlig når det gjelder rekruttering av studenter. Det internasjonale utdanningsmarkedet 38

39 blir stadig mer konkurransepreget, og det er ikke enkelt å nå fram med budskapet om for eksempel Toulouse-studienes komparative fordeler. Det er også viktig å understreke at det er kostnadskrevende å være til stede på de arenaene studentene befinner seg, slik at hver studieplass er kostbar å rekruttere til. Den største utfordringen de siste par årene har vært teknologi-studiene ved INSA (se tabell 17). Til økonomistudiet ved UT1 er søknaden akseptabel, og for tilbudene ved OFNEC, særlig årskurset, har interessen økt. For sistnevnte tror vi imidlertid det er viktig å fortsette markedsføringen bredt, da det gjennom flere år har vist seg at interessen i primærmålgruppen lærerstudenter og lærere uten formell kompetanse i fransk, ikke er høy nok til å fylle studieplassene. Det er vanskelig å få permisjon med gode nok økonomiske vilkår til at lærere velger å ta etterutdanning i utlandet, og de norske institusjonene ser til en viss grad på årskurset som en konkurrent i en tid der rekrutteringen til franskfaget svikter også nasjonalt. Dermed er det ikke alltid lett å promotere årskurset overfor lærerstudenter ved de norske institusjonene. SIU mener tilbudene i Toulouse og Caen holder høy kvalitet og er viktige for å sikre nettverk og kompetanse for norsk næringsliv. Samtidig er tilbudene en del av et stadig større utbud av studier i et marked preget av mange kommersielle aktører som bruker store ressurser. På den bakgrunnen er det ikke rimelig å forvente noen sterk økning i søknadstall framover, men det er en prioritert oppgave for SIU å sikre tilstrekkelig interesse til at tilbudene kan opprettholdes også i årene framover. Når det gjelder fransk-norsk master er dette et tiltak som bare har hatt en utlysning. Kvaliteten på de seks innkomne søknadene var såpass lav at kun to ble innvilget. SIU mener dette tiltaket ikke er spesielt vellykket, idet utlysningskriteriene har vært for vage. Ordningen med separate søknader på fransk og norsk side er heller ikke heldig, da søknadene ofte bærer preg av ikke å være utviklet i samarbeid. Det kan da være vanskelig å definere gode samarbeidsprosjekt. Den økonomiske rammen med kr i tildeling er nok for lav til at man klarer å tiltrekke seg nyskapende prosjekt, og det er ikke ønskelig utelukkende å støtte opp om videreføring av eksisterende samarbeid. SIU mener denne bevilgningen kan benyttes bedre dersom den legges inn i midlene som er tildelt fellesgradssamarbeid generelt Samarbeid med Tyskland Gjør det! Det bilaterale programmet Gjør det! ble opprettet av norske og tyske myndigheter i 2003 i kjølvannet av Utenriksdepartementets Tysklandsstrategi og er et resultat av en samarbeidsavtale mellom utdanningsdepartementene i Norge og Tyskland. Gjør det!-programmet har som mål å Videreutvikle samarbeid innen fag- og yrkesrettet opplæring mellom Tyskland og Norge Fremme utdanningsmobilitet over landegrensene Gi innsikt i arbeidslivet og kultur i et annet land Styrke partnerskap mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv i Tyskland og Norge Øke allmennkunnskap om Tyskland og Norge Unge i videregående opplæring er hovedmålgruppen for programmet, som søker å tilrettelegge for faglig og personlig vekst gjennom internasjonal mobilitet. Den største norske brukergruppen er videregående skoler og opplæringskontor, og norske elever og lærlinger blir utplassert i ulike bedrifter i Tyskland. Den største tyske brukergruppen er opplæringskontor, opplæringssentrene og store bedrifter. 39

40 Deltakelse i programmet øker læringsmotivasjonen, stimulerer til fremmedspråklæring og forbereder elever og lærlinger til det flerkulturelle arbeidslivet. Elever og lærlinger praktiserer engelsk og til dels tysk i jobbsammenheng og på fritiden. De utvikler språklig og faglig kompetanse, knytter sosiale kontakter, lærer om andre arbeidsmåter, teknologi og materialer, samt får et innblikk i et annet opplæringssystem og en annen arbeidskultur. Årlig får om lag 200 norske elever, lærlinger og prosjektledere mulighet til bedre innsikt i tysk arbeids- og opplæringskultur. I tillegg reiser ledere eller lærere til Tyskland som følgeperson eller på forberedende besøk, noe som ofte resulterer i nye prosjekt eller videreutvikling av eksisterende samarbeid. Tabell 19. Søknadsstatistikk Gjør det År Søkt sum elever/lærlinger Søknader Når det gjelder fagområder er det største antallet prosjekter innen hotell/næringsmiddel- eller mekaniske/industrielle fag (som TIP, PIT, electro). Dette er en tendens som er spesiell for Gjør detprogrammet sammenlignet med representasjon av fagområdene innen Leonardo da Vinci. Forklaringen kan være at flere tyske industrikonsern viser interesse for Gjør det-programmet (for eksempel Liebherr, Audi og Volkswagen) og tilbyr velorganiserte og attraktive utplasseringsmuligheter. Norske prosjektledere på sin side viser til aktiv involvering av det lokale næringslivet, ofte små og mellomstore bedrifter som ser positive sider ved utvekslingen. Satsingen på gjensidighet og langsiktighet er det som gjør programmet unikt. Mange norske skoler, som har deltatt i programmet siden starten i 2003, ser på utplasseringen av elever og lærlinger som en integrert del av utdanningsløp, som gir en tilleggsdimensjon til eksisterende opplæringstilbud. Siden programmet er basert på gjensidighet, investerer deltakere tid og energi i utviklingen av langvarige og stabile læringspartnerskap, som utveksler stadig nye grupper av elever og lærlinger. I tillegg til skolene som har deltatt i programmet i flere år, registrerer SIU en del nye søkere som ikke har deltatt tidligere. Kort oppsummert fungerer programmet som en komplementær ordning til Leonardo da Vinciprogrammet. Selv om programmet tilbyr noe lavere støtte enn Leonardo da Vinci, kan Gjør detprogrammet vise til gode søkertall og positive utviklingstendenser Nord-Amerika-strategien Resultat i 2011: Økt kunnskap om Norge og muligheter for samarbeid i USA og Canada Økning i kunnskap om og interesse for samarbeid med Nord-Amerika ved norske utdanningsinstitusjoner. Økning i antall innreisende studenter fra USA (fra 359 i 2010 til 367 i 2011) Økning i antall innreisende studenter fra Canada (fra 148 i 2010 til 168 i 2011) Økning i antall norske studenter som reiser ut til USA, både hel- og delgrad: Fra 2450 i til 2541 i 2010/2011. Kilde: Lånekassen (studieår). Den første programperioden for Nord-Amerika-strategien ble avsluttet i Strategiperioden kan vise til gode resultater både for programmene og studentmobiliteten. En evaluering av partnerskapsprogrammet gjennomført av NIFU i 2011 konkluderer med at programmet «lykkes svært godt med å stimulere og utvikle nettverk og mobilitet mellom institusjoner og fagmiljøer i norsk og 40

41 nordamerikansk høyere utdanning». Rapporten peker imidlertid på at videre finansiering av prosjektene synes vanskelig og anbefaler ulike tiltak for å sikre en bedre institusjonell og langsiktig forankring av samarbeidet. SIU får også gode skussmål for gjennomføringen av programmet. NIFU understreker verdien av kortsiktig mobilitet (under tre måneder), og anbefaler at slik mobilitet bør telles i offisiell statistikk. Tabell 20. Nord-Amerika: Administrasjon og tilskudd Kap. 281 post Driftsinntekter Inntekter fra bevilgning til administrasjon Sum inntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Sum driftskostnader Avregning administrasjon i året Overføring av administrasjonsmidler fra forrige år Overførte administrasjonsmidler til neste år Tilskuddsforvaltning Overføring fra statskassen til tilskudd til andre i året Utbetalinger av tilskudd til andre i året Resultat tilskuddsforvaltning i året Overføring av tilskuddsmidler fra forrige år Overførte tilskuddsmidler til neste år En spørreundersøkelse gjennomført av SIU blant søkerne til prosjektmidler i 2009 (både de som fikk tildeling og de som ikke fikk midler) viser at alle respondentene som mottok støtte, fortsatt samarbeider med sin nordamerikanske partner, og en majoritet oppgir at de regner med at samarbeid vil bli styrket i fremtiden. Av de 18 prosjektene som ikke fikk tildeling, oppgir 14 at de har samarbeidet med sin nordamerikanske partner i noen grad, og tre oppgir at de har styrket samarbeidet på tross av manglende tildeling fra SIU. Dette kan tyde på at oppmerksomheten en utlysning av midler gir, fører til økt aktivitet ut over de tildelte midlene. Studentmobiliteten til USA har økt jevnt de siste årene, og er nå oppe i samme nivå som studieåret 2000/2001. Målet for Nord-Amerika-strategien var 2400 studenter innen 2011, og det er gledelig at dette målet ble oppnådd. Sammenlignet med for ti år siden er det en jevnere fordeling mellom de som tar hele graden i USA og de som reiser på utveksling; tidligere var helgradsstudentene i flertall. USA er nå det mest populære landet for utvekslingsstudenter. Antallet studenter som reiser til Canada har gått opp de siste ti årene, og har vært relativt stabilt de siste fem årene. De siste studieårene ser vi imidlertid en liten nedgang i både del- og helgradsstudier i Canada. I den nye strategiperioden ( ) fortsetter SIU arbeidet med å øke samarbeidet og studentutvekslingen med USA og Canada. Det er behov for tiltak for økning av samarbeidet med Canada for å nå målene for studentmobilitet jfr. tildelingsbrevet 2012 fra KD. I den nye perioden vil 41

42 også koblingen mellom forskning og utdanning være tydeligere i programmene, særlig partnerskapsprogrammet , som har søknadsfrist i april Partnerskapsprogrammet De 12 prosjektene i partnerskapsprogrammet fortsatte sin aktivitet i 2011, som var det siste året i programperioden. Gjennom partnerskapsprogrammets aktiviteter i 2011 har de 12 prosjektene bidratt til et høyt antall reiser til og fra USA og Canada. Institusjonssamarbeid har oppmuntret studenter og faglig ansatte til å besøke partnerinstitusjoner for utvekslingsopphold, forskningsopphold, delta på sommerskoler, feltkurs og andre samlinger. 10 av 12 prosjekter har søkt og fått innvilget søknader om å forlenge prosjektperioden til 31. august SIU arrangerte høsten 2011 en samling med de norske prosjektlederne, og fikk nyttige tilbakemeldinger til utviklingen av nytt program. Det ble utbetalt kr i 2011, kr mindre enn bevilgningen. Dette skyldes at to av prosjektene har søkt om og fått innvilget mindre beløp enn (for hele programperioden). Prosjektmidler SIU tildelte i 2011 prosjektmidler for samarbeid med Nord-Amerika for tredje gang. Det kom inn 63 søknader innen fristen, og 18 prosjekter ble innvilget støtte. Tretten av prosjektene har en samarbeidspartner i USA, og fem har en partner i Canada. Det kom inn søknader innen en rekke ulike fagfelt fra 26 norske institusjoner. Det er tildelt midler ut over årets bevilgning med hjelp av underforbruk og overføring fra Totalt er det et foreløpig underforbruk pr kr for programperioden (partnerskapsprogrammet og prosjektmidler). I tillegg til at to prosjekter har søkt om mindre enn kr årlig, har noen prosjekter returnert ubrukte midler. Underforbruket foreslås overført til ny programperiode for SIUs anbefaling er at midlene benyttes til en tilleggsutlysing av prosjektmidler i 2012, fortrinnsvis til prosjekter som har fått midler én gang, for å bidra til videreutvikling av disse samarbeidsrelasjonene. ISEP ISEP-midlene ble utlyst på nytt til norske institusjoner i januar Det har ikke kommet nye søknader om ISEP-midler i løpet av Holst-stipendet Holst-stipendet ble utlyst høsten 2009, og høsten 2010 startet en ny stipendiat studier ved Columbia College. Studenten avsluttet imidlertid sine studier ved Columbia våren 2011, etter kun ett års studier. Holst-stipendet på USD ble derfor ikke utbetalt høsten Stipendet er utlyst på nytt for Utdanningsrådgiveren ved Det norske generalkonsulatet i New York SIU har budsjettansvaret for arbeidsmidlene knyttet til utdanningsrådgiveren ved generalkonsulatet i New York. Generalkonsulatet fikk utbetalt kroner i 2011 til dette formålet. Utdanningsrådgiveren avsluttet sitt arbeidsforhold i august 2011, og en ny rådgiver er på plass i januar Informasjonstiltak, konferanser og seminarer SIU deltok i 2011 på utdanningskonferansen NAFSA i Vancouver i mai med tre representanter. Det ble gjennomført et frokostseminar om transatlantiske fellesgrader for de norske institusjonene med deres amerikanske partnere, samt en mottakelse for norske og internasjonale institusjoner. De norske institusjonene gir gode tilbakemeldinger på arrangementene og mener disse er gode møteplasser mellom norske og nordamerikanske institusjoner. Alle arrangementene vil bli videreført i I tillegg deltok SIU med to representanter under den norske ambassadens Science Week

43 i San Francisco. Her hjemme deltar SIU på jevnlige møter i Transatlantic Education Forum, som arrangeres av Kunnskapsdepartementet (KD) og US Task Force on Higher Education, som er den amerikanske ambassadens initiativ Avtaler med Nordisk ministerråd Nordplus SIU ivaretar to kontrakter for Nordisk ministerråd (NMR) vedrørende Nordplusprogrammet: Hovedadministrator for Nordplus Horisontal og hovedkoordinator for Nordplus-administrasjonen. Som hovedadministrator for Nordplus Horisontal har SIU, i tillegg til hovedansvaret for det tverrgående Horisontal-programmet, også i oppgave å informere nasjonalt om de andre delprogrammene i Nordplus, samt å delta i søknadsbehandlingen for alle delprogrammene. SIUs ansvar som hovedkoordinator for Nordplus er i første rekke å initiere og samordne aktiviteter på tvers av de nordiske og baltiske Nordplus-kontorene gjennom et Nordplus konsortium og å være kontaktpunkt mellom dette og NMRS (Ministerrådets sekretariat). Nordplus avsluttet i 2011 en programperiode, og en ny periode ble vedtatt for årene Programmet fortsetter i all hovedsak som før, men med enkelte justeringer. Det som før var fire delprogram i et rammeprogram og ett selvstendig program for nordisk språk og kultur, er nå fem delprogram under samme vilkår i en betegnelse - Nordplus. SIU beholder funksjonen som hovedkoordinator for Nordplusadministrasjonen fram til og med NMR iverksatte en evaluering av programmet i 2010, og denne ble publisert i februar Stort sett kom programmet godt ut av denne. En av anbefalingene var å gi mer beslutningsmyndighet til administrasjonskonsortiet. NMR har fulgt opp dette med å styrke både ressurs og mandat for hovedkoordinator. Dette er noe SIU ser positivt på, men ser samtidig at denne rollen vil kreve høy grad av legitimitet hos de andre nordiske medadministratorene. Vi tror at SIU gjennom forrige programperiode har opparbeidet seg slik legitimitet, og at denne blir viktig å holde på framover. Nordplus hovedkoordinator (HK) I rollen som hovedkoordinator har SIU i 2011 fokusert på: Samordning av Nordpluskonsortiets innspill til NMRS foran ny programperiode Utarbeiding av statistikk og rapporter om programmet for administratorer og NMR, for forvaltningsinstansene og politiske beslutningstakere Kartlegge behov for endringer i administrativt system, klarlegge om ARS er tjenlig for dette formålet og i samarbeid med konsortiet og NMRS bestemme om det er tjenlig for Nordplus at et nytt administrativt system blir utarbeidet (Det er nå satt i gang arbeid med et nytt system.) Forberede felles informasjonsinnsats foran ny programperiode, bl.a på årlig møte, arrangert i november Forberede internt på SIU for styrking av HK-rollen, spesielt med tanke på Nordplus informasjonsarbeid for hele konsortiet SIU satte i 2011 inn ekstra ressurser til arbeid med resultatspredning for Nordplus. Dette gjorde at vi gjennomførte mange prosjektbesøk, og hadde mange oppfølginger pr.telefon. Flere av disse har resultert i publiserte artikler og resultatene er benyttet i arbeid med å spre informasjon om mulighetene programmene gir. 43

44 Norsk deltakelse i Nordplus Norges deltakelse i Nordplus de siste årene har i sammenligning med de største nordiske landene vært god. Ser en på antall unike deltakende institusjoner for alle delprogram de siste tre år, er det Sverige som (naturlig nok) kommer best ut, fulgt av Finland, Norge og Danmark Figur 9. Antall deltakende institusjoner (koordinatorer og partnere) i godkjente prosjekt Norsk deltakelse varierer noe mellom de ulike delprogram. Sammenligner en de fire største nordiske land, kommer Norge svakere ut i både Junior og Voksen. SIU har både i 2010 og 2011 spesielt fokusert informasjonsarbeid på å nå nye søkere for Junior og, om enn i noe mindre grad, Voksen. Den ekstra innsatsen ser ut til å fått resultater, og deltakere i Junior var i 2011 på nivå med Danmark. Det har også de tre siste år vært økning av deltakere i Voksen, der Norge er på nivå med Finland, men bak Danmark og Sverige. Vi ser et stort potensial for nye norske søkere til Junior. Her kan barnehager og skoler i grunnopplæringen søke på en rekke ulike aktiviteter, som kan inkludere lærere/stab, enkeltelever og klasser, praksiselever og lærlinger. Nordplus Junior er i noen grad enklere å forholde seg til enn tilsvarende program innen Europakommisjonens program for livslang læring (LLP), og vi anbefaler å søke her for de som er ferske i internasjonalt arbeid. Tilbudet om hospitering for lærere hos en nordisk/baltisk partnerskole/barnehage er i liten grad brukt, og burde være attraktivt som del av en etter-/videreutdanning for lærere. Innen Høyere utdanning sender Norge ut færre studenter enn vi tar mot. Dette gjelder også for de andre nordiske land, med unntak av Finland. I 2012 var antall utreisende studenter gjennom Nordplus Høyere utdanning (HU) fra Norge var Dette er noe færre enn fra Finland og Danmark, men likt med Sverige. Mulighetene for praksisopphold, som har eksistert i mange år, er dessverre lite brukt. Her er det spesielt et potensial for utdanninger med praksis, (for eksempel sykepleier og lærer, til å søke om praksisopphold fra en ukes til ett års varighet). SIU er ikke fornøyd med nivået på deltakelsen her, og ønsker å knytte arbeidet i Nordplus tettere opp mot satsingen på praksismobilitet i Erasmus-programmet. SIU fortsetter i hovedkoordinatorrollen for Nordplusadministrasjonen fram til og med 2013, og NMR har besluttet en styrking av denne funksjonen. SIU ser positivt på å ha denne rollen og har fokus på godt samarbeid med de nordiske og baltiske kontor, utvikling av et godt og framtidsrettet administrativt system (erstatning for det nåværende ARS) og styrking av felles informasjonsarbeid for Nordplus, både for å profilere programmet til ulike målgrupper og spre resultater fra prosjektene. 44

45 Som hovedadministrator for Horisontal og medadministrator for de andre delprogram i Nordplus, ser SIU at det er god deltakelse i programmet, men også at det er potensial for nye søkere og større grad av utnytting av de ulike delene av programmene. Dette gjelder spesielt hospitering for lærere i Junior og mulighet for praksisopphold for studenter i aktuelle retninger. Lærerstudenter lite representert i mobilitet generelt og praksisopphold spesielt. Nordisk-russisk samarbeid Program for nordisk-russisk samarbeid blir administrert av SIU på vegne av Nordisk ministerråd. Programmet har i siden oppstarten i 2008 gitt støtte til utdanningssamarbeid mellom nordiske og russiske institusjoner på alle utdanningsnivå. Nordisk ministerråd undertegnet høsten 2011 en avtale om utdannings- og forskningssamarbeid med det russiske utdannings- og forskningsdepartementet. Dette innebærer at programmet for nordiskrussisk samarbeid vil bli videreført med nytt innhold og med delt finansiering mellom Russland og de nordiske landene. SIU vil være hovedkoordinator for samarbeidet, med NordForsk og russiske utdanningsmyndigheter som samarbeidspartnere. I 2011 har SIU arbeidet med planlegging og utvikling for videreføringen av programmet i perioden Programmet lyste ut midler mot slutten av 2009 og de 29 prosjektene som da fikk støtte pågikk i 2010 og til dels inn i I løpet av 2011 har prosjektene blitt fulgt opp i forhold resultater og økonomi, og det har blitt rapportert til Nordisk ministerråd når det gjelder gjennomføring og resultater. I 2012 planlegges det oppstart av den treårige programperioden for det nordisk-russiske utdanningssamarbeidet. For SIU som hovedkoordinator innebærer dette utvikling av dokumentasjon og retningslinjer for søkere, utlysing av midler, søknadsbehandling og sekretariatsoppgaver for en felles nordisk-russisk programkomite/arbeidsgruppe som skal etableres Avtaler med Norad Stortingsmelding nr. 13 ( ) Klima, konflikt og kapital omtaler kunnskap som et globalt fellesgode, og viser til at norsk støtte til høyere utdanning og forskning er et viktig bidrag til å bygge kunnskap i alle verdensdeler. Det understrekes blant annet at perspektiver fra utviklingslandene er viktige for å utvikle ny og relevant kunnskap, også i Norge. De Norad-finansierte avtalene som SIU forvalter er viktige også i lys av disse vurderingene. I 2011 har aktivitetene i NUFU- og NOMA-programmene vært videreført i samsvar med gjeldende avtaler. Interimsstyret for NUFU- og NOMA-programmene, som ble oppnevnt i 2010 har fungert hele Fra 1. januar 2012 ble det oppnevnt et nytt programstyre som skal stå for avslutningen av de to programmene. SIU har også i 2011 forvaltet den norske støtten til University of Dar es Salaam (UDSM), gjennom en avtale med Norad, og en trepartskontrakt med UDSM og Universitetet i Oslo, som bidrar med faglig støtte til utviklingsprogrammet PITRO III ved UDSM. I har SIU arrangert tre regionale konferanser for NUFU- og NOMA-programmene. Målgrupper for konferansene var prosjektkoordinatorer og institusjonskontakter, representanter fra myndigheter, samt institusjonsledere; både fra partnerland i Sør og fra Norge. Målet med konferansene var å presentere resultater fra NUFU- og NOMA-programmene i perioden og å bygge faglige nettverk med tanke på videre samarbeid innenfor nye rammer. Norad har også benyttet konferansene til å presentere planer for det nye kapasitetsbyggingsprogrammet the Norwegian Programme for Capacity Building in Higher Education and Research for Development 45

46 (NORHED). Den første konferansen ble holdt i Dhaka, Bangladesh i september, den andre i Dar es Salaam, Tanzania i november og den tredje konferansen i rekken ble holdt i Addis Ababa, Etiopia i januar Hver konferanse hadde deltakere, og knapt halvparten av disse representerte norske institusjoner. Konferansene har blitt evaluert svært positivt av deltakerne, og innspill fra diskusjoner og arbeidsgrupper har vært nyttige med tanke på utviklingen av NORHED. NORHED Evalueringen av NUFU- og NOMA-programmene i 2009 danner bakgrunn for utviklingen av NORHED. NORHED skal etterfølge NUFU og NOMA, og i august 2011 ble det klart at SIU skal ha en sentral rolle i administrasjonen av programmet. Høsten 2011 har SIU samarbeidet tett med Norad i utviklingen av programmet, og det legges opp til at programmet får utlysninger av både såkornmidler og prosjektmidler i NORHED vil være Norges hovedsatsing for å fremme kapasitetsbygging innenfor høyere utdanning og forskning i utviklingsland. Programmet vil få ulike tematiske delprogrammer, med mulighet for utvalgte geografiske fokus. Det legges opp til utlysninger hvert år. Programmet har en tentativ tidsramme fra 2012 til SIU hadde ved inngangen til 2012 ennå ikke inngått avtale med Norad om administrasjonen av NORHED, selv om arbeidet med programmet er godt i gang. SIU vil i 2012 bruke mye ressurser på oppstarten av NORHED, da det legges opp til utlysning av omfattende midler i oppstartsåret. Det er stor interesse for NORHED i høyere utdanningssektoren i Norge. Det knyttes spesielt spenning til vilkårene for norske institusjoners deltakelse. Kunnskapsdepartementet har bidratt til å klargjøre at studenter med stipend fra NORHED vil utløse den samme finansieringen i departementets ordninger som andre studenter, både når det gjelder utvekslingsopphold og avlagte studiepoeng. Øvrige insentiver for norske institusjoners deltakelse vil bli lagt inn i programmet med satser som fastsettes av Norad. Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning (NUFU) NUFU er et program for akademisk samarbeid basert på partnerskap mellom institusjoner i utviklingsland og deres partnere i Norge. Programmet fokuserer på forskning, utdanning, kapasitetsbygging og institusjonsutvikling. Prosjektporteføljen for NUFU-programmet (inkludert NUCOOP-programmet i Sør-Sudan) besto ved utgangen av 2011 av 69 flerårige samarbeidsprosjekt, i tillegg til flere kortere prosjekt. Prosjektene fordeler seg på totalt 34 institusjoner i 19 land i Afrika og Asia, samt 11 norske partnerinstitusjoner. NUFU-programmet avsluttes i Fokuset i avslutningsfasen av programmet er å ferdigstille utdannings- og forskningsaktiviteter, publisere/formidle prosjektresultater, og sørge for at resultatene bidrar til bærekraftig kapasitetsbygging ved partnerinstitusjonene i utviklingsland. I perioden har prosjektene finansiert rundt 200 ph.d.-studier og et enda høyere antall masterstudier, de aller fleste av dem ved partneruniversitet i Afrika og Asia. Mange ph.d.-studenter har ett eller flere opphold ved den norske institusjonen som del av studiene sine, og en del av dem får også sine grader fra et norsk universitet. Masterstudentene tilbringer normalt hele studietiden ved sitt hjemmeuniversitet i Afrika eller Asia. Programmet ser ut til å oppnå de forventede resultatene i form av antall utdannede studenter på ph.d.- og masternivå. NUCOOP-programmet (Norwegian University Cooperation Programme for Capacity Development in Sudan), som finansierer prosjekter ved universitet i Sør-Sudan, avsluttes også i I 2011 ble det foretatt en gjennomgang av NUCOOP. Hovedkonklusjonen er at programmet til nå har blitt gjennomført tilfredsstillende og med god framdrift, men at det er rom for forbedringer. Programmet 46

47 har bidratt til økt kapasitet og bedret infrastruktur, særlig ved University of Juba. Hovedanbefalingene er å bygge på suksess, fortsette finansieringen med økt programfokus, styrke koordinering mellom partene, og styrke eierskapet ved universitetene i Sør-Sudan. Norsk støtte til høyere utdanning i Sør-Sudan vil fortsette gjennom NORHED. Det har i 2011 også blitt foretatt en gjennomgang av NUFU Women s Rights and Gender Equality, et underprogram av NUFU som består av fem prosjekt støttet for perioden Implementeringen av prosjektene vurderes som vellykket etter en rekke kriterier, bl.a. relevans for problemstillinger knyttet til kvinner, kjønn og utvikling. Rapporten anbefaler et integrert fokus på kvinners rettigheter og likestilling i framtidig norsk støtte til universitetssamarbeid mellom Norge og utviklingsland. Det foreslås å gi støtte til insentiver og instrumenter for å styrke kjønnsaspektet i bredden av prosjekt som finansieres, samt at det fortsatt fokuseres på å rekruttere kvinnelige studenter. Norads program for masterstudier (NOMA) NOMA støtter utvikling og drift av masterprogrammer i utviklingsland gjennom partnerskap med høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Til sammen 13 norske høyere utdanningsinstitusjoner deltar i NOMA samarbeidet. Utgangspunktet for samarbeid er behovene og prioriteringene til utviklingslandene. NOMA har som mål å videreutdanne ansatte i offentlig og privat sektor samt frivillige organisasjoner. Totalt 44 masterprogrammer i 18 land i Afrika, Midt Østen, Asia og Latin- Amerika mottar finansiering for programperioden 2006 til Flere av prosjektene er tverrfaglige, men avgrenset til et antall tematiske satsningsområder definert i programdokumentet for NOMA programmet. Programmet støtter utdanningssamarbeid som omfatter studentstipend og etablering og drift av mastergradsprogrammer og utdanningstilbudene gis primært i mottakerlandene, selv om studenter i noen tilfeller følger kurs i Norge. Fra programmets start i 2007 fram til i dag har i underkant av 2000 studenter mottatt støtte fra NOMA, 40 prosent av disse er kvinnelige studenter. For å øke antall kvinnelige studenter i programmet ytterligere, ble det i 2011 for perioden avsatt midler til likestillingstiltak i NOMA prosjektene som skal bidra til økt rekruttering av kvinner, høyere gjennomføringsprosent og bedre arbeidsforhold for kvinnelige NOMA studenter. Norads kulturutdanningsprogram Norads kulturutdanningsprogram ble i henhold til programavtalen avsluttet 30. juni Totalt fire norske universiteter og tre høgskoler har deltatt i programmet i samarbeid med institusjoner i sør. Alle de syv prosjektene har sluttført prosjektaktivitetene og levert sluttrapporter. I tillegg har SIU produsert en sluttrapport for programmet for den siste programperioden /11. I perioden ble til sammen 42 studenter uteksaminert og tildelt formaliserte diplomer og grader innen de ulike kunstfagene omfattet av programmet. Av disse var 40,5 prosent kvinner. Til sammen 13 arbeidsplasser ble etablert som et resultat av samarbeidet mellom de norske institusjonene og institusjonene i sør Tanzania-avtalene Avtalen med den norske ambassaden i Dar es Salaam (RNE) Avtalen mellom RNE og SIU om forvaltningmessig støtte av samarbeidsavtaler med tre tanzanianske institusjoner gikk opprinnelig ut 31. desember 2010, men ble forlenget til 31. april 2011 i påvente av en ekstern gjennomgang av avtalen. SIUs rolle og oppgaver under avtalen ble evaluert i andre halvdel av 2010, og rapporten ble ferdigstilt i mars Rapporten konkluderte med at SIU har oppfylt oppgavene sine på en tilfredsstillende måte og flertallet av de involverte partene er fornøyd med SIUs innsats. Rapporten pekte på tre 47

48 mulige scenarioer for neste fase av arbeidet: ambassaden engasjerer SIU for en ny periode; ambassaden overtar forvaltningen selv, eller ambassaden setter oppdraget ut på anbud. Ambassaden valgte å selv overta forvaltningen av støtten til Sokoine University of Agriculture siden arbeidet ved institusjonen tematisk ligger svært tett opp til Norges øvrige store po politiske satsninger i Tanzania. Avtalen med RNE ble derfor avsluttet 30. april PITRO-programmet Avtalen mellom SIU og Norad om administrasjon av støtten til University of Dar es Salaam (UDSM) Tanzania for Programme for Institutional Transformation, Research and Outreach (PITRO III) løper til 30.juni Det overordnede målet for programmet er å styrke kapasiteten og høyne kvaliteten på høyere utdanning og forskning ved UDSM. Hovedaktivitetene er kunnskapsproduksjon og forvaltning, formidling av forskningsresultater og kapasitetsbygging. Institusjonelt samarbeid mellom UDSM og Universitetet i Oslo er sentralt i programmet. Prosjektporteføljen omfatter seks forskingsprosjekter innen jordbruk, ressursforvaltning, økonomisk utvikling og godt styresett. Den totale økonomiske rammen for programmet er 52,5 mill. kroner. Budsjettrammen omfatter også støtte til Universitetet i Oslo med totalt 10,5 mill. kroner for programperioden. På grunn av forsinkelser i startfasen av forskningsprosjektene, vil UDSM og UiO fremme en søknad til Norad om en «no-cost extension» av avtalen til ut En ekstern midtveisgjennomgang av PITRO III programmet var planlagt høsten 2011, men er utsatt til første halvdel av Modellen for institusjonelt samarbeid og kapasitetsbygging der UDSM står som eier av programmet mens den norske institusjonen primært skal ha en veiledende funksjon i gjennomføringen av aktivitetene, er unik innen norsk støtte til forskning og høyere utdanning i sør. Institusjonene og SIU som forvalter har derfor begrenset erfaring å støtte seg til i implementeringen av programmet. Dette har resultert i behov for avklaring av ansvar og roller mellom partnerinstitusjonene og hva som er hensiktsmessige administrative rutiner for forvaltningen av programmet. Den planlagte gjennomgangen av PITRO III i 2012 vil blant annet derfor kunne avdekke om samarbeidsmodellen har vært formålstjenlig for å oppnå av målsettingen med programmet Avtaler med Utenriksdepartementet SIU forvalter en rekke avtaler med Utenriksdepartementet. I løpet av 2011 ble det gamle samarbeidsprogrammet med Russland avsluttet, mens en avtale om et nytt Russlandsprogram kom på plass. Tabell 21. Avtaler mellom UD og SIU om forvaltning av programmer/ordninger pr.januar 2012 Programmets varighet Beløp ( i NOK) Nordområdestipendene 2010/ / Samarbeidsprogrammet med Russland Samarbeidsprogrammet med Russland Samarbeidsprogrammet med Eurasia Nordområdestipendene Stipendprogrammet for studier i Nordområdene ble initiert av UD i 2007 som et virkemiddel for å stimulere til økt internasjonalt samarbeid fra de nordlige naboområdene til de nordligste høyere utdanningsinstitusjonene i Norge. Det ble i 2010 inngått en tilleggsavtale for tidsrommet Midlene for den nye programperioden ble tildelt for alle tre studieår, med årlige utbetalinger. Den totale økonomiske rammen for programperioden er 13,5 mill. kroner. Gjennom stipendprogrammet kan studenter fra USA, Canada og Russland motta stipender for å studere ved en nordnorsk utdanningsinstitusjon. Nytt i denne programperioden er at faglig ansatte 48

49 også kan tildeles stipender for å besøke partnerinstitusjoner, noe som har blitt godt mottatt av institusjonene. Det er et mål for ordningen at institusjonene skal bruke stipendene for å knytte kontakter med nordamerikanske eller russiske utdanningsinstitusjoner med tanke på langvarig samarbeid og gjensidig mobilitet. Syv norske institusjoner deltar i programmet. Tabell 22. Tildeling og opptak av Nordområdestipendiater de siste tre årene 2008/ / /2011 Tildeling Opptak Tildeling Opptak Tildeling Opptak H i Finnmark H. i Harstad H. i Narvik Samisk høgskole Univ. i Nordland Univ. i Tromsø UNIS Totalt antall stipendiater Kolonnene for 2010/11 viser et relativt stort underforbruk av stipendplasser i dette studieåret. I tillegg viser tabellen at det i 2010/11 ble tildelt stipender til færre studenter enn i 2009/10. En mulig forklaring på dette er at institusjonene i liten grad hadde mulighet til å planlegge og markedsføre opptaket av Nordområdestudenter for høsten 2010 ettersom tildelingen av stipendene ikke forelå før i april For å øke forutsigbarheten og mulighetene for målrettet markedsføring og rekruttering av studenter til programmet ble det i tildelingen i 2010 tildelt stipender for hele programperioden Videre har institusjonene muligheter for å overføre ubrukte stipender fra et studieår til det neste. Det er derfor sannsynlig at utnyttelsesgraden øker ut over i programperioden. Studenter pr. land Årlig fordelingen av stipendiater mellom de tre samarbeidslandene varierer. Selv om det er en målsetting i programmet at halvparten av stipendene skal tildeles studenter fra Russland, viser opptaket at andelen blir noe høyere. Institusjonene viser til at det er vanskelig å rekruttere studenter fra USA og Canada, mens det for Russland til enhver tid er flere studenter enn stipender. Institusjonene arbeider aktivt for å øke rekrutteringen fra USA og Canada, og reisestipender for ansatte er i så måte et nyttig virkemiddel. Flere av institusjonene rapporterer at de i løpet av året har satt i gang og/eller fullført arbeidet med å inngå nye avtaler i de relevante landene. Reisestipend for studenter ved NArFU SIU inngikk i 2011 en avtale med UD om reisestipend til studenter ved Northern Arctic Federal University (NArFU) i perioden SIU skal legge administrativt til rette for at studenter ved NArFU kan få utbetalt inntil ti reisestipender á kroner pr. år i avtaleperioden, og SIU har i den anledning inngått en avtale med NArFU om håndtering av utbetaling og rapportering. Samarbeidsprogrammet med Russland /11 Samarbeidsprogrammet med Russland startet i 2007 og ble avsluttet i løpet av 2010/2011. Prosjektene leverte sluttrapporter og regnskap i 2011, som alle ble godkjente. Samarbeidsprogrammet ble regulert av en avtale mellom Utenriksdepartementet, Norges Forskningsråd og SIU, og ble administrert i fellesskap av Norges Forskningsråd og SIU. Formålet med 49

50 Samarbeidsprogrammet med Russland var å utvikle langvarig samarbeid innen høyere utdanning og forskning mellom universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner i Russland og Norge, med særlig vekt på områder av betydning for nordområdene. 368 studenter har deltatt i programmet og 163 har avlagt grad i løpet av programperioden. Tre masterprogram ble etablert, hvorav to er dobbelgrader, og det ble etablert 28 studieemner, hvorav 22 er på mastergradsnivå. Programmet har lyktes i å etablere sterke nettverk mellom norske og russiske høyere utdannings institusjoner, noe som har lagt et godt grunnlag for videre samarbeid. Ny avtale for Russland En ny avtale mellom Utenriksdepartementet og SIU om opprettelsen av Program for samarbeid om høyere utdanning med Russland ble undertegnet høsten Avtalen med UD løper fra 10. oktober 2011 til 30. juni 2016, med programaktiviteter ut Programmet har en totalramme på 45 mill. kroner. Dette inkluderer om lag 5 mill. kroner til Ordningen for Norgeskunnskap i utlandet som skal dekke fire utenlandslektorater i Russland over fem år. Russlandsprogrammet er en videreføring av Samarbeidsprogrammet med Russland I oktober 2011 ble det lyst ut midler til langsiktig prosjektsamarbeid med en total ramme på 27 mill. kroner med søknadsfrist 1. februar 2012 og planlagt tildeling i juni Det ventes at seks til åtte flerårige prosjekter vil bli tildelt midler. I forkant av utlysningen sendte SIU ut programdokument for å få innspill fra alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge, inkludert Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Basert på tilbakemeldingene ble det gjort justeringer i programdokumentet. På bakgrunn av interessen rundt innspillsrunden, forventer SIU stor interesse for utlysningen og antar det vil bli god konkurranse om midlene. Det planlegges også utlysning av midler til kortvarige samarbeid i løpet av våren 2012, med tildeling høsten SIU vurderer at dette programmet oppfattes som et nyttig virkemiddel i sektoren for å styrke samarbeidet med Russland. At institusjonene responderte så aktivt på foreslpørsel om innspill til programmets innretning, ser SIU som svært positivt, både for dialogen med sektoren og for kvaliteten på det endelige programmet. Samarbeid om høyere utdanning i Eurasia Eurasia-programmet ble opprettet som en oppfølging av Sør-Kaukasus og Sentral-Asia-programmet, og er utvidet til også å omfatte Ukraina, Moldova og Hviterussland. Avtalen med UD løper fra 1. juli 2010 til 30. juni 2015 og har en ramme på 15 mill. kroner årlig til prosjektsamarbeid for årene 2010 til I tillegg omfatter avtalen et eget stipendprogram, med en ramme på 5 mill. kr årlig i perioden 2011 til Programmets overordnede formål er å bidra til fornying og internasjonalisering av høyere utdanning i samarbeidslandene. Programmet skal støtte prosjekt innen utvikling av pensum, introduksjon av nye undervisningsmetoder og -materiale, kvalitetssikringsmekanismer og tiltak rettet mot administrasjon og ledelse. Programmet støtter både langsiktige samarbeidsprosjekter, prosjektutvikling og avgrensede tiltak og er åpent for søknader innen alle fagområder. Eurasia-programmet har ved utgangen av 2011 gitt støtte til 14 flerårige prosjekter. Av disse ble åtte tildelt midler i

51 Tabell 23. Prosjekter under Eurasia-programmet, tildeling 2011 Norsk institusjon Hovedsamarbeidsinstitusjon Land Fagområde Høgskolen i Gjøvik National Technical University of Ukraine Kyiv Polytechnic Institute Ukraina Miljøteknologi, miljøvennlig produksjon NLA Høgskolen International University of Central Asia Kirgisistan Statsvitenskap, pedagogikk Universitetet i Asanaliev s Kyrgyz Institute Kirgisistan Geologi Tromsø of Mining Technologies Universitetet i Tromsø Mykola Lysenko L viv National Music Academy Ukraina Musikk Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Høgskolen i Telemark Universitetet i Bergen Ukrainian State University of Chemical Engineering American University in Central Asia Ukraina, Kasakhstan, Tadsjikistan, Hviterussland Kirgisistan Vannteknologi, vannforvaltning Utvikling, ressursforvaltning, økonomi Bærekraftig turisme Bishkek Academy of Finance Kirgisistan, Georgia and Economics Yerevan State University Armenia Mikrobiologi Innen stipendordningen har det vært to tildelinger, for hel- og delstudier fra høsten 2011 til og med høsten Tretten norske institusjoner har fått innvilget stipendmidler, total verdi er kroner. Det rekrutteres fra de fleste Eurasia-landene, med en viss overvekt av delstudier. I tillegg har det blitt tildelt såkornsmidler/støtte til avgrensede tiltak til ni prosjekter. De flerårige prosjektene som fikk tildeling i 2010 er nå godt i gang og skal levere sin første årsrapport i mars Prosjektene som fikk tildeling i 2011 er i oppstartsfasen. SIU noterer en klar økning i interessen for samarbeid med landene som er omfattet av ordningen. Programmet ser i stor grad ut til å mobilisere norsk UH-sektor overfor disse landene, hvor det tidligere har vært svært få koplinger. Som i 2010 går mange samarbeid mot Ukraina og Georgia, men det er også stor interesse for samarbeid med institusjoner i Kirgisistan. Ordningen med såkornsmidler i forkant av utlysninger av flerårige prosjektmidler har fungert etter hensikten og lagt grunnlag for bedre og mer gjennomarbeidede prosjektsøknader. Programmet har for 2012 mottatt en tilleggsbevilgning fra Utenriksdepartementet på 6,5 mill. kroner. Det meste av dette går inn i en ekstra utlysing av flerårige prosjektmidler, med søknadsfrist 1. mars 2012 og en ramme på NOK 12 mill. kroner over 2,5 år Avtale med EFTA SIU fikk i 2011 i oppdrag å være såkalt Donor Programme Partner (DPP) for stipendfondene under EØS-finansieringsmekanismene. I inneværende fase er det lagt stor vekt på at fondene skal styrke bilaterale relasjoner, og en del av budsjettet er derfor satt av til administrasjon og informasjon i giverlandene, gjennom DPPene. Det er Financial Mechanism Office (FMO) under EFTA-sekretariatet i Brussel som er øverste myndighet for hele finansieringsordningen. Som DPP har SIU to hovedoppgaver, nemlig å bidra til å utforme stipendfond i de enkelte landene samt sørge for informasjon og promotering i Norge for å sikre best mulig utnyttelse av fondene. I 51

52 2011 har arbeidet naturlig nok vært konsentrert om den første oppgaven ettersom ingen av fondene ennå er operative. Polen er det eneste landet som til nå har sendt inn sitt forslag til FMO, og det skjedde i januar De fleste andre ti landene som utvikler stipendfond, forventes å ferdigstille sine forslag i løpet av første halvår De første utlysningene vil ventelig komme til høsten. Selv om bare ett land har ferdigstilt sitt forslag, vurderer SIU arbeidet i 2011 som svært vellykket. De aller fleste landene er godt i gang, og den tregheten i systemet man opplevde i forrige fase av stipendfondene, har vært fraværende i denne. Når det gjelder innretning på fondene, ser vi at studentmobilitet er sentralt element i alle, men også grunnopplæringen og voksnes læring er viktige samarbeidsfelt for flere land. Vinteren og våren 2011 utarbeidet SIU overordnede, felles retningslinjer for alle stipendfondene. Basert på erfaringene fra forrige periode, der de forskjellige landenes stipendfond sprikte i innretning, etterlyste norske institusjoner en mer enhetlig tilnærming for bedre å kunne samkjøre disse stipendfondene med andre mobilitetsordninger. Retningslinjene ble utviklet i dialog med institusjonene, og ble også sendt på høring før endelig ferdigstilling. Oppdraget med å utarbeide retningslinjer ble finansiert av FMO. SIU inngikk i mai 2011 en avtale der FMO finansierer en hel stilling i SIU for å fylle rollen som DPP. Fra 2012 finansieres to hele stillinger pluss særskilte informasjonstiltak i det som er forventet å bli oppstartåret for de fleste fondene Pakistan Higher Education Commission (HEC) SIU signerte i 2006 en avtale (MoU) med Pakistans Higher Education Commission (HEC), der Norge er ett av flere mottakerland for pakistanske master og ph.d.-kandiater. SIU er gjennom avtalen nasjonalt programkontor for Pakistansk stipendprogram, og således bindeledd mellom HEC og vertsinstitusjonene i Norge. Ordningen finansieres av HEC. Stipendprogrammets formål er å styrke forskningskompetanse og -kapasitet innen pakistansk høyere utdanning. Programmet finansierer pakistanske kandidaters opphold ved norske institusjoner for inntil fem år. Kandidater i programmet er forpliktet til å vende tilbake til Pakistan etter avlagt grad, og å tjenestegjøre ved en pakistansk institusjon, primært innen høyere utdanning, i minst fem år. Det tas ikke lengre opp nye studenter under avtalen, som er forventet avsluttet i I løpet av 2011 ble en master- og en ph.d-kandidat uteksaminert under avtalen. Det er for tiden 37 pakistanske studenter i Norge under ordningen. Generelt er progresjonen blant HEC-kandidatene god og 25 kandidater er forventet uteksaminert i løpet av SIU finner imidlertid fortsatt avtalen administrativt arbeidskrevende, inkludert samarbeidet med pakistanske myndigheter om ulike sider av forvaltningen av stipendene Mål 3: SIU skal bidra til å øke Norges evne til å konkurrere om gode studenter og forskere ved å profilere Norge som studie- og forskningsland i utlandet SIU har hatt som målsetting at merkevaren skulle utvides til også å gjelde forskning (VPL 2.1), men har avventet nye vedtekter fra Kunnskapsdepartementet. I de nye vedtektene er det presisert at SIU kun har ansvar for profilering av høyere utdanning overfor utlandet. SIU fikk i 2011 i oppdrag av KD å utarbeide et «forslag til en nasjonal strategi for hvordan norske universiteter og høgskoler kan fremstå som mer attraktive samarbeidspartnere for utenlandske institusjoner». Høsten 2011 startet SIU et kartleggingsarbeid hvor norske UH-institusjoner og andre relevante aktører ble invitert til å komme med innspill til arbeidet. Det ble også arrangert et seminar for høyere utdanningsinstitusjoner med dette som tema. Arbeidet har så langt resultert i et 52

53 bakgrunnsdokument og SIUs forslag til en nasjonal strategi vil bli sendt på høring til norske UHinstitusjoner våren Den nye strategien vil være førende for SIUs tiltak og prioriteringer på dette området i For øvrig vil måloppnåelse på profileringsområdet være sterkt knyttet til ressurssituasjonen. Pr dato har SIU ett årsverk og et begrenset budsjett til profileringstiltak Styringsparametere (KD) 1. Antall innreisende delstudenter til norske UH-institusjoner gjennom institusjonelt samarbeid (DBH-tall), herunder: a. Antall studenter som tar opphold ved norske læresteder gjennom Erasmus europeiske studenter kom til Norge gjennom Erasmus-programmet i Dette er en økning på i underkant av 9 % fra 2009 da kom til Norge gjennom programmet. Tallet på innreisende Erasmusstudenter har økt betydelig de siste ti årene, og er i dag 2,5 ganger høyere enn tallet på utreisende studenter (1 530 i studieåret 2010/2011). Mobilitetstallene viser at Norge er et attraktivt studieland. Det er likevel ventet at tallet på innreisende studenter vil vise mindre økning på sikt, blant annet på grunn av kapasitetsproblemer ved noen norske institusjoner. b. Antall amerikanske og kanadiske studenter ved norske universiteter og høyskoler Det kom 184 delstudenter fra USA (+ 11 fra 2009) og 109 fra Canada i 2010 (+ 15 fra 2009). Antallet innreisende delstudenter fra USA og Canada har økt jevnt de siste årene. Det er stor interesse for samarbeid med disse landene ved norske institusjoner og SIU forventer at tallene fortsetter å øke i årene fremover. Gjennom Kunnskapsdepartementets nye strategi for samarbeid med Nord-Amerika ( ) stimuleres institusjonene til å forankre studentmobiliteten i institusjonelle partnerskap, og det er særlig fokus på samarbeid med institusjoner i Canada. Se mer om Nord-Amerikastrategien under punkt Antall treff på Figur 10. Antall unike besøkende Hensikten med nettportalen studyinnorway.no er å gi utenlandske studenter generell og praktisk informasjon om studier i Norge. Interesserte studenter skal deretter sluses videre til institusjonene. 53

54 Besøkstallene for Studyinnorway viser en betydelig økning. I perioden 1. januar desember 2011 økte antallet unike besøkende med 27,7 % sammenlignet med samme periode i fjor, fra unike treff i 2010 til i Særlig populær er oversikten over engelskspråklige mastergrader som tilbys ved norske institusjoner. På sikt er det ønskelig å utvide denne til også å omfatte bachelorgrader og enkeltkurs som undervises på engelsk. For å komme i dialog med internasjonale studenter som er interessert i å studere i Norge, opprettet SIU i 2009 en egen facebookside for denne målgruppen. I juli 2010 var det 612 personer som likte siden, et antall som i desember 2011 var økt til personer. Det er stor aktivitet på siden i form av innspill og spørsmål, og den er ressurskrevende å drifte. 3. Antall eksterne nettsteder der logoen Look up! Study in Norway eksponeres De aller fleste institusjoner har enten logo eller lenke fra egne nettsteder til Studyinnorway.no. Nettstedet mottar økende trafikk fra institusjonene og omvendt. I tillegg til besøk via UHinstitusjonene, Norgesportalen m.fl., utgjør nå trafikk fra Study in Norways facebookside en betydelig andel og er slik også et signal om at arbeidet med sosiale medier bærer frukter. Det er vanskelig å svare for styringsparameteren som etterspør hvor mange eksterne nettsteder som eksponerer Study in Norway-logoen da dette krever at man går inn på hvert enkelt nettsted for å se etter bildefilen. Likevel, stikkprøver viser at de flere nettsteder velger å eksponere tekstlenker i stedet for logoen. 4. Antall invitasjoner til SIU til å gi presentasjoner på arrangementer i utlandet om internasjonalisering av høyere utdanning SIU har i 2011 blitt invitert til å holde 6 presentasjoner og innlegg på konferanser, seminarer og lignende i utlandet. Tre av invitasjonene var til Danmark, mens de resterende var til Finland, Tyskland og Rwanda Interne styringsparametere Annen profileringsaktivitet SIU arbeidet i 2011 med å sikre en enda tettere dialog med de norske institusjonene vedrørende nasjonale satsinger og prioriteringer for å opprettholde et godt samspill. Den rådgivende faggruppen for utenlandsprofilering var en viktig støttespiller. Ny gruppe ble utnevnt tidlig på året, og denne gangen med Norges forskningsråd som nytt medlem. Gruppen hadde to møter i løpet av 2011, i juni og i november. I september 2011 arrangerte SIU et profileringsseminar for norske høyere utdanningsinstitusjoner. Seminaret fant sted i Oslo og overordnet tema var strategier for profilering av norske utdanningsinstitusjoner. Valg av tema var relatert til SIUs oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å utarbeide en nasjonal strategi for profilering av høyere norske utdanningsinstitusjoner overfor utlandet. Oppdraget må ha tydelig forankring hos institusjonene og profileringsseminaret var en naturlig og verdifull arena for erfaringsutveksling og dialog med sektoren. SIU har for andre gang gjennomført en omdømmeundersøkelse av studielandet Norge. Undersøkelsen viser at 85,5 % av studentene som har studert i Norge er svært fornøyd eller fornøyd med oppholdet sitt i Norge. Dette er i tråd med de mål som er satt. SIU har formidlet resultatene av undersøkelsen til sektoren og andre relevante målgrupper. SIU fikk også et betydelig antall saker i media om resultatene fra undersøkelsen. 54

55 Publikasjoner SIU hadde i 2011 opptrykk av brosjyren A brief guide to living in Norway. I samråd med rådgivende faggruppe for profilering trykket ikke SIU fagområdebrosjyre for maritime studier som planlagt. Årsaken er kostnadene knyttet til produksjonen av brosjyren og må også ses i sammenheng med at det utvikles ny strategi for profilering som også skal vurdere fagområder. Messer i utlandet SIU deltok på to institusjonsmesser i 2011, Nafsa og EAIE. Nafsa ble i år arrangert i Vancouver, Canada. Vi fikk svært gode tilbakemeldinger på arbeidet vi gjorde i tilknytning til messen. I tillegg til å koordinere arbeidet med stand for alle institusjonene, arrangerte vi også et frokostseminar for norske høyere utdanningsinstitusjoner og deres nordamerikanske partnere. Vi arrangerte også for første gang en egen norsk mottakelse, der norske institusjoner kunne invitere sine partnerinstitusjoner. Det kom frem et sterkt ønske om at dette burde gjentas også neste år. Deltakelsen på EAIE i København var god: 19 institusjoner var representert på Study in Norwaystanden. Dette er det samme antallet som året før, selv om BI, NTNU og UH-nett Vest stilte meg egne stands i Inntrykket fra messen generelt reflekterer et behov for opprusting av Study in Norways stand, et arbeid som vil bli prioritert i SIU deltok også på studentmessen i Berlin våren 2011 studyworld. Bare to norske institusjoner deltok på messen samen med SIU. Dette er færre enn ønskelig og i samråd med Rådgivende faggruppe ble det bestemt at SIU ikke vil ta initiativ til å koordinere deltakelse på studentmesser i Studentmobilitet fra prioriterte samarbeidsland Under følger en oversikt over antall innreisende studenter til Norge fra India, Kina, Sør-Afrika, Russland og Latin-Amerika. Valg av land er gjort med utgangspunkt i bilaterale avtaler Kunnskapsdepartementet har gjort med prioriterte samarbeidsland om internasjonalisering av utdanning og forsking. Japan er utelatt her ettersom det bilaterale samarbeidet her først og fremst har et fokus på forskning. Frankrike og Tyskland er også utelatt fordi de faller innenfor allerede rapporterte tall av innreisende studenter gjennom Erasmusprogrammet. Tabell 24. Innreisende studenter fra samarbeidsland (DBH-tall for høstsemester) Land Russland India Kina Argentina Brasil Chile Sør-Afrika Tallene inkluderer hel- og delgradsstudenter, både egen- og eksterntfinansierte. Tall fra DBH, høstsemestrene. Tallene viser en økning i antall innreisende studenter fra alle samarbeidslandene, med unntak av Sør- Afrika. Økningen er også svært liten for Argentina og Chile. Økningen i antall innreisende studenter er størst fra Russland og Kina. 55

56 2.1.4 Mål 4: SIU skal ha en personal- og økonomiforvaltning som sikrer effektiv utnyttelse av ressursene Styringsparametere for personal-og økonomiforvaltning Styringsparametere fra KD: 1. Avvik ved gjennomføring av budsjett, det vil si avregning av ikke brukte midler fra bevilgning og bidragsvirksomhet og likviditetsgrad (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) 2. Godkjenning av rapportering til EU-kommisjonen vedrørende forvaltning av LLP 3. Søkning til ledige stillinger 4. Kompetansemåling 5. Arbeidsmiljø, herunder bl.a. sykefraværsprosent 6. Økonomiforvaltning KD 1: Avvik ved gjennomføring av budsjett Tabell 25. Likviditetsgrad og avregninger Styringsparameter Resultat Resultatmål Likviditetsgrad (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) 1,14 1,08 >1,3 >1,1 KD Avregninger (gjennomføringen av budsjettet i regnskapsåret, tall i kr) 6,127-2, Godkjenning av årlig rapport til Europakommisjonen (antall feil/antall observasjoner) 04.mar Rapport leveres Vurdering og måloppnåelse Likviditetsgrad Likviditetsgraden ved utgangen av 2011 vurderes som tilfredsstillende og er på nivå med det den har vært de siste årene for SIU. Selv om likviditetsgraden vurderes som tilfredsstillende er det viktig å følge opp denne løpende gjennom året for å være sikker på at SIU kan overholde sine forpliktelser. Likviditetsgraden til SIU er noe lavere enn det som anses som tilfredsstillende i andre virksomheter, men dette skyldes i stor grad selve virksomheten til SIU. Bevilgningen skal som hovedregel brukes i det året den tildeles og en følge av det er at det ved årsslutt ikke vil være store reserver i SIUs balanse til administrasjon. Videre utgjør tilskuddsmidler en vesentlig del av balansen, hvilket igjen er med på å redusere likviditetsgraden siden tilgjengelige midler til administrasjon utgjør en liten del av det beløpet som SIU forvalter som tilskudd. Dersom man ser bort i fra midlene knyttet til 56

57 tilskuddsforvaltningen både for omløpsmidlene og den kortsiktige gjelden er resultatgraden til SIU omlag 1,90 ved utgangen av Avregninger Total avregning mot statskassen ved utgangen av 2011 ligger på et tilsvarende nivå som ved utgangen av Når det gjelder fordelingen av ubrukte midler mellom den bevilgningsfinansierte og den bidragsfinansierte virksomheten har imidlertid bildet endret seg noe. Ved utgangen av 2010 var det 7,523 mill. kroner i balansen knyttet til bevilgning og 4,215 mill. kroner knyttet til bidrag, mens dette ved utgangen av 2011 var henholdsvis 4,959 mill. kroner og 7,713 mill. kroner. Overforbruket knyttet til bevilgningen 2011 spiste således av det akkumulerte underforbruket som SIU hadde ved utgangen av Årsaken til at dette presenteres slik i regnskapet er at SIU regnskapsfører inntekter fra bevilgning det året de mottas i tråd med SRS 10 og retningslinjer fra KD. Tiltak for 2012 Likviditetsgrad Selv om likviditetsgraden vurderes som tilfredsstillende vil den i 2012 bli fulgt opp som en del av den interne kontrollrutinen. Det er viktig å følge opp inntekter slik at SIU til enhver tid kan overholde sine forpliktelser. Avregninger Det er forutsatt i så vel tildelingsbrev som etatsstyringsmøte at avsetning til utsatt aktivitet skal reduseres. Styret følger opp dette, og budsjettet for 2012 legger følgelig opp til en ytterligere reduksjon. Det vil imidlertid ofte være slik at supplerende tildelinger fra KD mot slutten av året ikke medfører at tiltak settes i gang av SIU før det påfølgende år. Når inntekten fra bevilgningen føres i det året pengene mottas, vil midlene stå som ubrukte midler ved årets utgang. Ubrukte midler knyttet til bevilgningen vil i 2012 benyttes til fullføring av de ulike prosjektene SIU har påtatt seg, samt fullføring av interne prosjekter som oppgradering av IKT-plattform og implementering av ny økonomisk styringsmodell. KD 2: Godkjenning av LLP- rapport Vurdering og måloppnåelse SIU er nasjonalt kontor for EUs program for livslang læring. Midlene forvaltes og rapporteres i samsvar med krav og retningslinjer fra EU - noe som er en krevende oppgave. Midlene til LLPprogrammet og driften av programmet er regnskapsført på prosjekt slik at midlene kan skilles fra øvrige midler på SIU. Den interne revisjonen for 2011, utført av KPMG, viser at SIU har et tilfredsstillende system for arbeidsprosesser og rutiner. SIU har formalisert alle prosesser og rutiner i kvalitetssystemet KVASS. KVASS er SIUs helhetlige kvalitetssystem og er et oppslagsverk for våre arbeidsprosesser, rammeverk og annen informasjon som ligger til grunn for SIUs virksomhet. KVASS er tilgjengelig på SIUs intranett for alle medarbeidere. Kontrollene som ble gjort ved den siste interne revisjonen for 2011 viser at rutinene er tilpasset kravene fra EU. SIU har i 2011 forbedret rutinene og jobber kontinuerlig for å forbedre dem. Kvalitet på økonomiforvaltningen har vært i fokus de siste årene og alle oppgaver som innebærer økonomiske tiltak blir utført av økonomienheten. Det at SIU har automatisert store deler av transaksjonshåndteringen gir økonomienheten større muligheter til å overholde de kravene som stilles blant annet til utbetalingstid. Det er et stort antall kontrakter som skal utbetales samtidig og dette setter krav til kapasitet og kompetanse hos økonomienheten. De siste årene ser SIU tydelige effekter av at arbeidet som er nedlagt i de nye arbeidsprosessene ved at feilene er blitt kraftig 57

58 redusert. Revisjoner foretatt av PWC (for KD) og av Europakommisjonen viser forbedring på alle områder i forvaltningen av LLP. Tiltak for 2012 I 2012 blir målsettingen for økonomiforvaltningen å etterleve de gode rutinene og arbeidsprosessene som er laget og å utvikle forvaltningen videre. I 2011 har kjerneprosesser som ledelsesrapportering, budsjettering og økonomirutiner vært gjenstand for forbedring. I 2012 vil prosjektstyring, prioriteringer, roller og ansvar være prioriterte områder. Dette vil gi SIU resultater i form av bedre virksomhetsstyring. Internt styringsparameter: Godkjent regnskap Vurdering og måloppnåelse Riksrevisjonens kontroller Tabell 26. Revisjon Styringsparameter Resultat Resultatmål SIU Ingen merknader fra Riksrevisjonen på regnskapet for SIU Oppnådd Regnskap levert Oppnådd Oppnådd Riksrevisjonen hadde ingen vesentlige merknader til regnskapet og SIUs gjennomføring av budsjett for SIU har fulgt opp de kommentarene Riksrevisjonen hadde i oppfølgingen av årsregnskapet. Arbeidet med å heve kvaliteten på regnskapet til SIU ble iverksatt i 2010 og har blitt videreført i 2011, både når det gjelder kompetanseheving, verktøy og rutiner (arbeidsprosesser). Gjennom regnskapsprogrammet i staten har SIU innført ny standard kontoplan og periodiserte virksomhetsregnskaper basert på de statlige regnskapsstandardene (SRS) slik at informasjonen fra de periodiserte virksomhetsregnskaper (SRS) kan brukes til en bedre styring av SIUs virksomhet. I 2012 vil arbeidet med å heve kvaliteten på regnskapet fortsette og tiltakene i 2012 er; ny og revidert økonomihåndbok, opplæring i oppsett av årsregnskap for hele økonomienheten, ferdigstille prinsippdokument for håndtering av bevilgnings-, samt bidrags-, og oppdragsfinansiert aktivitet og en rekke andre opplæringstiltak i hele SIU. Økonomistyring og regnskapskvalitet I første kvartal av 2012 skal SIU i samarbeid med Deloitte gjennomføre prosessorienterte økonomikurs for ledere og ansatte i SIU som har en rolle i økonomiprosessene. Pr. februar 2012 er det holdt heldagskurs for ledergruppen og økonomienheten. Videre opplæring og veiledning av ansatte skal gjennomføres av økonomienheten. I 2011 er kodeverk, struktur, prinsipper, modeller, rapporter og økonomistyring kommet på plass. I 2012 skal SIU ferdigstille rutiner, revidere arbeidsprosesser i KVASS, revidere økonomihåndboken og heve kompetansen. Det skal også arbeides videre med prioriteringer, forbedring av ressursbruk og verdiskapning. Kvaliteten på regnskapet har hatt stor oppmerksomhet i I 2012 vil dette bli fulgt opp med tydelige og klare rutiner. Konsekvensen av denne prioriteringen er at det fra våren 2012 skal rekrutteres en controller som skal ha det fullstendige ansvaret for regnskapet til SIU. 58

59 KD 3: Søking til ledige stillinger (KD) I 2011 har SIU lyst ut 17 stillinger eksternt og 2 internt. Fire av stillingene er vikariater og én stilling er et engasjement for 3 år. For eksterne utlysinger har gjennomsnittlig søkertall vært 25 og for interne 3 søkere. Søkertallet og kvalifikasjoner for søkere er lavere enn ønskelig. Noe av grunnen kan være at tre av utlysingene er vikarstillinger. Tilsetting i en IKT-stilling er stoppet grunnet få søkere og for lav kompetanse i forhold til kravene. Generelt er det en høy andel søkere med minoritetsbakgrunn for programstillinger, men med unntak av en intern utlysning har ingen søkere tilfredsstilt kvalifikasjonskravene. SIU vil fortsatt arbeide for å øke andelen ansatte med minoritetsbakgrunn i SIU har utlyst langt flere stillinger i 2011 enn tidligere år. De fleste stillingene har vært saksbehandlerstillinger. I tillegg er 4 lederstillinger utlyst i forbindelse med overgangen til ny organisasjon fra februar For vikariater og spesialiststillinger innen for eksempel økonomi og IKT, er antall søkere med relevant kompetanse lavere enn målsettingen. SIU har hatt mange midlertidige stillinger i 2012 på grunn av permisjoner og behov for personell til utviklingsoppgaver. En del av ressursbehovet er løst ved å leie inn kompetanse fra bemannings- og konsulentfirmaer. Løsningen gir høye kostnader for SIU, men tilfører også organisasjonen nødvendig høy kompetanse. I 2012 vil SIU fortsette sin gjennomgang av behovet for faste stillinger og utlyse stillinger i takt med avklaring av oppdrag og finansiering. Det er fortsatt en målsetting å holde midlertidige stillinger på et minimum i Rekrutteringskostnadene ved utlysing av faste og midlertidige stillinger samt vikariater har vært betydelige i 2011 og er budsjettert til kr for KD 4: Kompetansemåling Med bistand fra eksterne konsulenter foretok SIU en omfattende kompetansekartlegging i juni Målingen viste at kompetanse innenfor grunnleggende forvaltningskunnskap var lavere enn ønskelig og interne opplæringstiltak innenfor forvaltning og IKT-system ble iverksatt. SIU har et system for å gi tilskudd til kurs og kompetansegivende utdanning etter søknad. Søknadsbehandling er gjennomført hvert halvår og det er innvilget tilskudd/permisjoner til kompetansetiltak for enkeltpersoner. Behov for kompetanseheving for hver ansatt tas opp i de årlige medarbeidersamtalene. Utarbeidelse av en ny total kompetanseplan for SIU er utsatt til SIU har gjennomført flere interne kompetansetiltak i 2012: kurs i saks- og arkivsystemet ephorte og i offentleglova. Det har vært gjennomført kompetansetiltak for IKT-enheten og administrasjonen har deltatt i kurs i regi av Norges Arkivråd og NAV. Personalleder deltar i nettverk for personalledere i regi av Personalavdelingen i KD og IA-nettverk i regi av FAD. SIU-seminar med kommunikasjon og teambygging som tema ble gjennomført medio juni Alle ansatte, både faste, midlertidige og innleide deltok. Én medarbeider fra Seksjon for utredning og analyse hospiterte i Kunnskapsdepartementet i 8 uker våren Arbeidsoppgaven var internasjonalisering i KDs tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner Ordningen har etter vår vurdering vært nyttig for både SIU og KD og er avtalt gjentatt for en annen medarbeider fra SIU i Det er gjennomført styreseminar for det nye SIU-styret i august Ny ledergruppe etableres ved innføring av ny organisasjon fra februar Felles opplæringstiltak for ledergruppen blir gjennomført i mars

60 KD 5: Arbeidsmiljø Medarbeiderundersøkelse 2011 Resultatmål: 75 % tilfredshet eller bedre. Medarbeiderundersøkelsen for 2011 ble gjennomført i november Resultatene viser en svak framgang fra 2010, men med store variasjoner mellom avdelinger og enheter. Resultatet er svakere enn målsettingen. Undersøkelsen er fulgt opp i møter med organisasjonenes tillitsvalgte, på SIUs HMS-dag i desember og med seksjonene og enhetene. Videre oppfølging på avdelings- og organisasjonsnivå vil skje i 2012 innenfor rammen av den nye organisasjonen. SIU følger fastsatte prosedyrer for oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen. Sykefravær Resultatmål: Sykefravær mindre enn 5 % for 2011 (4 % for 2010). Tabell 27. Sykefravær Sykefravær 2008* Sykefravær 4,7 % 3,7 % 6,3 % 7,4 % *Manuell beregning I mars 2011 inngikk SIU avtale med Hjelp24 om bedriftshelsetjenester. Bedriftshelsetjenesten deltar bl.a. i dialogmøter med ansatte og NAV i oppfølgingen av langtidssykemedte, noe som innebærer en styrking av oppfølgingen og tilpasning til de økte kravene til IA-arbeidet. Det høye sykefraværet i SIU medfører at lederne, særlig personalleder, må bruke mye tid på oppfølgingsarbeidet. Sykefraværsprosenten i SIU har ligget langt høyere enn målsettingen for Fraværet er også høyere enn gjennomsnittlig fravær i staten. De høye fraværstallene fra 2010 har ikke avtatt som forventet og iverksatte tiltak har ikke hatt en umiddelbar virkning. Det er langtidsfraværet som øker, mens korttidsfraværet, dvs. fravær 1-16 dager (arbeidsgiverperioden) er relativt stabilt på rundt 2 %. SIU har i januar 2012 bedt bedriftshelsetjenesten om å bistå i arbeidet med å analysere fraværet nærmere for å finne eventuelle årsaker og trender, slik at målrettede tiltak kan iverksettes våren Det er en prioritert lederoppgave å følge fravær tettere opp avdelingsvis, samtidig som SIU iverksetter målrettede tiltak i tråd med resultatene fra analyse av fravær for KD 6: Økonomiforvaltning Anskaffelser Regelverket for anskaffelser i staten er omfattende og det er arbeidsmessig krevende for en virksomhet som SIU. I 2011 er det gjort forenklinger og forbedringer på innkjøpsprosessen i vårt kvalitetsstyringssystem KVASS. Det er fortsatt en del som kan forbedres, og planen for 2012 er at det skal jobbes med oppfølgingen av den elektroniske selvtesten om anskaffelser 2011 som Kunnskapsdepartementet gjennomførte våren Der skal SIU foreta en nærmere gjennomgang av rapporten fra PWC og iverksette de nødvendige forbedringspunkter, og utarbeide en tiltaksplan for oppfølging. Øvrige styringsparametere ISO-sertifisering Høsten 2009 ble SIU sertifisert etter ISO-standard 9001:2008 av Teknologisk institutt Sertifisering (TIS). Sertifikatet har en varighet på tre år og har årlige oppfølgingsrevisjoner. SIU har fått gode tilbakemeldinger fra sertifiseringsselskapet Teknologisk institutt (TIS) for utviklingen av kvalitetssystemet (KVASS) i SIU. I det kontinuerlige forbedringsarbeidet er synliggjøring av resultat av 60

61 tiltak viktig for å bevisstgjøre at kvalitetsstyringen gir effekt. Det er en utfordring å holde kvalitetsfanen høyt i hele organisasjonen i en periode der det skjer mange endringer samtidig. ISO-sertifiseringen er opprettholdt i 2011 og siste revisjon fra TIS er gjennomført i desember Revisjonen resulterte i en merknad på samme punkt som i SIU har manglende registrering av avvik, for eksempel når interne frister ikke overholdes. Styrte avvik er akseptabelt i organisasjonsendringer. Registrering av avvik skal bidra til å forstå arbeidsprosessene, skaffe kunnskap om årsak og virkningsforhold og dermed bidra til prioriterte forbedringer. Forholdet må følges opp og løses i Systemverktøy Det er benyttet ekstern spisskompetanse for kartlegging av gammel IKT-løsning samt for design og konstruksjon av ny IKT-plattform. Det er lagt stor vekt på sikkerhet, fleksibilitet og skalerbarhet i den nye IKT-løsningen. Praktisk arbeid med robustgjøring av SIU sin IKT-plattform og omlegging til ny epost-løsning startet høsten Risiko og sårbarhet knyttet til prosessen med omlegging til ny IKTplattform ble vurdert å være høy, men dog innenfor akseptabelt risikonivå. Ny IKT-plattform ble satt i drift som planlagt uten tap av produksjonsdata. Prosessen var komplisert og arbeidet viste seg å bli langt mer krevende og omfattende enn først antatt. Dette gjaldt spesielt for omleggingen av epostløsning fra Lotus Notes til MS Outlook. Endringen innebærer at IKT-enheten har tatt i bruk en ny servicedeskløsning, serverplattform med forbedret IKT infrastruktur, rollestyrt arbeidsflate fra februar 2012, oppgradering av systemer og skifte av e-postløsning er klargjort. De delene som ikke er implementert i 2011, iverksettes fra 1. februar En vurdering av å innføre et ledelsesinformasjonssystem (LIS) er ikke påbegynt. SIU har rekruttert én ny stilling til Enhet for IKT (drift) og vil lyse ut ytterligere en fast IKT-stilling. Høsten 2011 har SIU påbegynt arbeidet med å etablere ny teknisk plattform for arbeidsflate. På grunn av klargjøring av tilleggslokaler fra midten av november, noe som medførte planlegging og etablering av IKT-tilknytning til nytt bygg, ble IKT-prosjektet tilsvarende forsinket. Det pågår arbeid med å bedre informasjonssikkerheten, som planlegges ferdigstilt i mai I tillegg til øremerket ekstrabevilgning på 1,7 mill. kroner (øremerket fra KD til IKT-oppgradering, kap. 281 post 45, Andre driftskostnader) har SIU prioritert en stor andel midler innenfor ordinært budsjett for gjennomføring av arbeidet med fornying av IKT-løsninger. I tillegg til utviklingsarbeidet, har det høsten 2011 også vært utført oppgaver som ikke var forutsett. Det er etablert kommunikasjonsforbindelse med nye lokaler i Markeveien 1 A, planlagt ny mobillløsning for SIUs ansatte, omkobling av SIUs internettilgang fra Universitetet i Bergen til direkte tilgang via UNINETT, etablert drift av trådløst nettverk for gjester og ansatte i SIUs lokaler og i tillegg er det forberedt systemløsning for sikrere fjerntilgang på SIUs systemer. Intranett SIU har startet en avklaring av hvordan arbeidet med oppgradering av intranettet skal håndteres. I rapporten fra organisasjonsgjennomgangen ved SIU kom det fram at det er behov for sterkere fokus på intern kommunikasjon. Det er også behov for en sterkere samkjøring av de systemer som allerede finnes for intern informasjon/kommunikasjon; dvs dagens intranett, ulike arbeidsverktøy og kvalitetssystemet KVASS. Hovedmålene for intranettet er å være a) hovedkanal for alle skriftlig informasjon som skal nå alle SIU-ansatte, b) effektivisere arbeidet ved SIU gjennom å gi enkel tilgang til verktøy, informasjon og arenaer for kommunikasjon og kompetansedeling og c) være et strategisk verktøy for ledelsen i organisasjonsutviklingen. Arbeidet fortsetter i

62 Organisering og personalforvaltning Våren 2011 etablerte SIU en intern arbeidsgruppe som undersøkte erfaringene med omorganiseringen av organisasjonen i 2009 og hadde som mandat og også foreslå modeller for fremtidig organisering. Arbeidsgruppen kom med sine anbefalinger i mai 2011, noe som har resultert i ny organisasjonsplan fra I tillegg til faste, midlertidige og innleid personell i SIU omfatter personalforvaltningen to universitetslektorer, 6 nasjonale eksperter og et 20-talls faste stipendmottakere i ordningen for Norgeskunnskap i utlandet. SIU har ikke systemstøtte for e-rekruttering fra DFØ fordi dette ikke lenger prioriteres utviklet for SAP. Det er heller ingen automatisering av refusjonsregning og -mottak til/fra NAV i systemet. DFØ driver ikke utviklingsarbeid av systemene, slik det ble lovet ved opprettelsen i SIU har derfor ikke fått et lønns- og personalsystem gjennom bruken av DFØs SAP, kun et lønnssystem. Systemet er svært arbeidskrevende sett i forhold til produktene det gir. SIU vil vurdere andre alternative lønns- og personalsystem om og når antall ansatte stiger. Nasjonale eksperter ved Europakommisjonen og Cedefop Det er bevilget 7,763 mill. kr (kap 252 post 70) til nasjonale eksperter, som del av bidraget til EUs handlingsplan for livslang læring i SIU har rapportert ubrukte midler til Kunnskapsdepartementet pr 1. oktober 2011 og returnert ubrukte midler. Ved utgangen av 2011 er 5 stillinger som nasjonale eksperter besatt. I løpet av året har det vært ledige stillinger som følge av sykdom og ved skifte av nasjonal ekspert. Det er rekruttert til to stillinger i Nasjonal eksperter tilsettes for to år med mulighet for forlengelse i ytterligere to år. SIU administrerer også en nasjonal ekspert som er stasjonert ved Cedefop i Thessaloniki, finansiert av Utdanningsdirektoratet. Engasjementet forlenges fra 2-årig til 3-årig våren 2012 og utløper i april Tabell 28. Nasjonale eksperter ved Europakommisjonen Kap. 252 post Driftsinntekter Inntekter fra bevilgning til administrasjon Sum inntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Sum driftskostnader Avregning administrasjon i året Overføring av administrasjonsmidler fra forrige år Tilbakebetalt til KD i året Overførte administrasjonsmidler til neste år Saker hos Sivilombudsmannen En tilsettingssak er meldt inn for vurdering hos Sivilombudsmannen. Tilsettingen gjaldt tilsetting av høgskolelektor ved Årskurset v/ofnec, Caen, fra august Tilsetting er foretatt av «Hjemmestyret» for samarbeidet med OFNEC. I henhold til avtalen med hjemmeinstitusjonene, er SIU-styret klageorgan for ordningen. Tilbakemeldingen fra Sivilombudsmannen kom 16. februar 2011 med svaret: «Ombudsmannen har funnet grunn til å la saken bero, se kopi av avsluttende brev herfra i dag til (navn på den som har framsatt klagen)». 62

63 SIUs vurdering av tilsetting av stillinger i Caen er tatt opp i egen arbeidsgruppe som så på alle avtaler vedrørende Caen i en rapport fra mai Det bør det gjøres en endring vedrørende SIU-styret som ankeinstans ved fornying av kontrakt med hjemmeinstitusjonene. Arkivprosjektet Et utviklingsprosjekt for utvikling av arkivet i SIU ble opprettet 1. november Formålet med prosjektet var å få et bedre saks- og arkivsystem samt å oppfylle alle lov- og forskriftskrav. Prosjektet er blitt utvidet og forlenget, jf innføring av offentlig elektronisk postjournal (OEP) og pågår fortsatt. Det arbeides nå med fullføring av ny arkivplan og etablering av ny arkivnøkkel i

64 2.1.5 Mål 5 (fastsatt av SIU): SIU skal være et kompetansesenter for internasjonalisering av utdanning på alle nivå, og gi råd til beslutningstakere i spørsmål av relevans for dette feltet SIU har iverksatt flere tiltak for å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for rollen som kompetansesenter og rådgiver for myndigheter og utdanningssektor. Tiltaksporteføljen omfatter både oppdrag og bestillinger fra Kunnskapsdepartementet så vel som egeninitierte analyser og utredninger. I tillegg kommer andre former for samarbeid med nasjonale og internasjonale organisasjoner. Det er utviklet tettere faglig kontakt mellom SIU og departementet. Dette har bl.a. resultert i at SIUs bidrag til KDs tilstandsrapport har endret karakter. SIUs rapport om internasjonalisering har fått et mer hensiktsmessig format og innhold og i tillegg har SIU hospitert i KD i forbindelse med tilstandsrapporten for høyere utdanningsinstitusjoner Arenaer for informasjon og læring Møter med sentrale aktører innenfor feltet SIU hadde planlagt 5 møter med ledelsen for høyere utdanningsinstitusjoner i 2011, og har gjennomført institusjonsbesøk ved Universitetet i Tromsø, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Bergen. Bakgrunnen for besøkene er å komme i tettere dialog med universitetene og høyskolene om internasjonalisering av høyere utdanning. Formålet med dette er å styrke SIUs kunnskapsgrunnlag for bedre å kunne bidra til institusjonenes internasjonaliseringsarbeid, og være en ressurs også utover programforvaltningen. Samtidig er det en målsetning at besøkene skal bidra til å gi et klarere bilde av hva SIU kan bidra med i internasjonaliseringsarbeidet ved institusjonene. Erfaringene fra besøkene tilsier at dette har vært et vellykket initiativ og har bidratt til å styrke dialogen med institusjonene. Møter med fylkeskommuner SIU har videreført arbeidet med kartlegging og analyse av grunnopplæringen i Utredningene innenfor grunnopplæringen har gitt kunnskap som bidrar til økt forståelse av særtrekk ved denne delen av sektoren, og som er grunnleggende for at SIU skal kunne fylle rollen som kompetansesenter også for skoler, skoleeiere og myndigheter. Samlet sett representerer denne delen av virksomheten et viktig tilskudd til arbeidet med å utvikle SIU som kompetansesenter i generell forstand. SIU har på sikt et ønske om å kunne være enda mer proaktiv overfor myndigheter og oppdragsgivere. Dette fordrer en bedre balanse mellom oppdrag og egeninitierte analyser og rapporter. I 2011 har det meste av utredningskapasiteten vært bundet opp i oppdrag og bestillinger. Fra og med 2010 har det vært gjennomført møter med 13 fylkeskommuner. Målet for 2011 var 10 møter, mens 4 er gjennomført (Sogn og Fjordane, Østfold, Akershus og Aust Agder). Av ulike årsaker har SIU ikke lyktes med å avtale møter med de resterende 6 fylkeskommunene. Av ulike årsaker har SIU ikke lyktes med å avtale møter med resten av fylkeskommunene I 2011, men vil i løpet av 2012 følge dette opp, med konkrete samarbeidssaker som utgangspunkt. Internasjonalisering av grunnopplæring samt tettere samarbeid mellom SIU og fylkeskommunene ble diskutert. SIU presenterte det nye mandatet og hovedfunnene i kartleggingen Internasjonalisering i skolesektoren. Andre sentrale tema var fylkeskommunens strategier for og organisering av arbeidet med internasjonalisering. Det er SIUs vurdering at disse møtene med fylkeskommunene førte til en mer helhetlig og strategisk tilnærming til arbeidet med LLP-programmet og generelt høyere prioritering av internasjonalisering i flere av fylkene. Møtene med fylkeskommunene har bidratt til flere oppfølgingstiltak og felles arrangementer. Noen av fylkeskommunene har tatt initiativ til å arrangere informasjonsmøtene selv og med bidrag fra SIU. 64

65 Møte med fylkesnettverket for internasjonalisering av grunnopplæringen i regi av SIU SIU har etablert et fylkesnettverk på et strategisk nivå som har styrking av arbeidet med internasjonalisering av grunnopplæringen som mål. Nettverket består av representanter fra fylkeskommunene som arbeider med internasjonalisering av utdanning og opplæring. Mandatet til nettverket er å tilrettelegge for utvikling, erfaringsdeling og informasjonsspredning når det gjelder internasjonalisering av grunnopplæring. Det er et mål å utvikle nettverket til en sentral møteplass og et kompetanseutviklingsforum. Nettverket møtes årlig, og det legges til rette til diskusjon av ulike faglige temaer samt strategisk arbeid i fylkeskommunene. I 2011 var temaet for møtet i fylkesnettverket Internasjonalisering hjemme. Mobilitetsseminar SIU har ikke arrangert mobilitetsseminar i henhold til målsettingen for Basert på evalueringen av mobilitetsseminaret i 2010, ble det bestemt å se nærmere på frekvens og innhold før dette eventuelt arrangeres på nytt. «Faglig forum» som intern opplæring Faglig forum har vært arrangert 6 ganger i løpet av 2011, både med interne og eksterne bidragsytere. Arrangementene i 2011 har dekket et vidt utvalg av emner, og frammøtet har vært svært godt, og over måltallet hver gang. Erfaringer og tilbakemeldinger på dette tiltaket tilsier at det er et viktig bidrag til informasjon og kompetansebygging på tvers i SIU Analyser av internasjonaliseringstiltak Rapporter om internasjonalisering I Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev til SIU for 2011 ber KD om at SIU utarbeider en rapport om internasjonalisering av høyere utdanning i Norge. Rapporten ble levert i 2011 og var resultatet av tett dialog mellom KD og SIU i planleggingsfasen. Rapporten er i hovedsak basert på data hentet fra programforvaltningen ved SIU og har delvis dannet grunnlag for kapitlet om internasjonalisering i departementets egen tilstandsrapport for sektoren. I oktober ble den årlige mobilitetsrapporten publisert for femte gang, med statistikk, trender og analyser av mobilitet blant norske studenter. Rapporten omfatter nå også mobilitet i grunnopplæringen. I tillegg inneholder rapporten funn fra mobilitetsrelaterte utredninger som har munnet ut i egne rapporter. I tillegg er det i 2011 er det utgitt 4 publikasjoner i SIUs rapportserie, som nå framstår i nytt og enhetlig format: Grunnopplæringen SIU publiserte i 2011 rapporten Kartlegging av internasjonalisering i videregående opplæring (SIU rapportserie 03/2011). Rapporten er utarbeidet av ideas2evdence på oppdrag fra SIU og er basert på en spørreundersøkelse sendt ut til alle landets videregående skoler. Spissformulert viser rapporten at internasjonalisering er ressurskrevende, men at det gir stort læringsutbytte for både lærere og elever. Rapporten gir en ny og mer systematisk oversikt over arbeidet med internasjonalisering i norske videregående skoler; bl.a. informasjon om hva som fremmer eller kan være til hinder for internasjonalisering, hva som er skolenes motivasjon for å drive internasjonalisering og hva som er konkret læringsutbytte. Rapporten gir økt kunnskap om en rekke problemstillinger og sammenhenger i den videregående skolens arbeid med internasjonalisering. SIU mener rapporten gir bedre grunnlag for å foreta strategiske valg i det videre arbeidet med internasjonalisering i grunnopplæringen, for både SIU og 65

66 skoleeiere. Samtidig mener vi at rapporten gir bedre grunnlag for videreutvikling av den nasjonale politikken og virkemiddelbruken for internasjonalisering i grunnopplæringen. I tillegg har SIU under ferdigstilling en rapport med internasjonalisering hjemme som tema. Denne vil bli publisert tidlig i Utredningene innenfor grunnopplæringen har gitt kunnskap som bidrar til økt forståelse av særtrekk ved denne delen av sektoren, og som er grunnleggende for at SIU skal kunne fylle rollen som kompetansesenter også for skoler, skoleeiere og myndigheter. Samlet sett representer denne delen av virksomheten et viktig tilskudd til arbeidet med å utvikle SIU som kompetansesenter i generell forstand. SIU har på sikt et ønske om å kunne være enda mer proaktiv overfor myndigheter og oppdragsgivere. Dette fordrer en bedre balanse mellom oppdrag og egeninitierte analyser og rapporter. I 2011 har det meste av utredningskapasiteten vært bundet opp i oppdrag og bestillinger. Utredning om fellesgrader Fellesgrader har vokst fram som en prioritert samarbeidsform internasjonalt de siste ti årene. Europa leder an i denne utviklingen, men tendensen finnes igjen også i Nord-Amerika og Asia. I europeisk sammenheng ses fellesgrader som et hovedverktøy i utviklingen av European Higher Education Area (UHEA). Undersøkelser bekrefter at den politiske prioriteringen av fellesgrader har fått et tilsvarende fotfeste i utdanningsinstitusjonene. Vektleggingen av fellesgrader som samarbeidsform i nasjonal og internasjonal politikk og på institusjonsnivå ser ut til å være basert på forventninger om positive effekter av slikt samarbeid. Kunnskapen om faktiske resultater av slikt samarbeid er imidlertid fremdeles begrenset, noe dette prosjektet skulle bidra til å endre. Resultatene fra undersøkelsen ble publisert i SIUs rapportserie høsten En sentral arena for formidling av resultatene var seminaret om fellesgrader i regi av SIU og UHR i januar Med tanke på arbeidet fram mot utlysning av støtte til utvikling av fellesgrader var tidspunktet for publisering av rapporten heldig. Rapporten styrker kunnskapsgrunnlaget for det videre arbeidet med fellesgrader. Analyse om ph.d.-mobilitet SIU utførte i 2010 en spørreundersøkelse for å kartlegge internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater ved norske læresteder ettersom det i dag finnes lite informasjon om slik mobilitet på aggregert nivå. Analysearbeidet ble satt i gang i Rapporten ble publisert i SIUs rapportserie i 2011, og ble godt mottatt i sektoren. SIUs rapport representerer en punktstudie. Mottakelsen i sektoren avdekket behov for et mer varig kunnskapstilfang. Institusjoner opplevde at bildet rapporten tegnet, ikke var i overensstemmelse verken med ambisjoner eller forventninger. Dette kan delvis skyldes at mye ph.d.-mobilitet registreres lokalt (institutt- eller fakultetsnivå) ved institusjonene, uten at dette framkommer i overordnede institusjonelle eller nasjonale rapporter. Dette er et spørsmål det bør kunne være aktuelt å forfølge videre. Kinesisk høyere utdanning På oppdrag fra SIU utarbeidet ph.d. Yuzhou Cai, forsker og førsteamanuensis ved Tampere universitet i Finland, en rapport om kinesisk høyere utdanning med tittelen Chinese Higher Education Reforms and Tendencies. Den tar opp struktur, styring, vekst og utfordringer generelt og hvilke tanker kinesiske myndigheter har om internasjonalisering spesielt. Rapporten som ble publisert i desember 2011 er lagt ut på SIUs hjemmesider og sendt ut til alle høyere utdanningsinstitusjoner, KD, NFR, UHR og Den norske ambassaden i Beijing. Rapporten ble pub lisert i januar

67 Kompetanse på internasjonalisering av forskning og utdanning inklusive politikkfeltet Prosjekt/bevilgninger for 2011: Oppfølging av St.meld. nr. 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning Evaluering av Nord-Amerikastrategien Samarbeid med prioriterte land: Argentina, Brasil, Chile, Japan, Kina, India og Russland Oppfølging av tiltak i St.meld. nr. 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning SIU har i 2011 videreført arbeidet med å utforme forslag til implementering av noen av tiltakene i meldingen. Midlene er i sin helhet overført fra 2010 til Rapporten Tilrettelegging for internasjonale forskere og studenter er levert i Tabell 29. Internasjonalisering av utdanning administrasjon Kap. 281 post Driftsinntekter Inntekter fra bevilgning til administrasjon Sum inntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Sum driftskostnader Avregning administrasjon i året Overføring av administrasjonsmidler fra forrige år Overførte administrasjonsmidler til neste år Mobilitet for faglige og ikke-akademisk ansatte St.meld.nr.14 viser til at det bør ses nærmere på metoder for utvikling av samarbeid og institusjonell læring. Særlig oppmerksomhet bør rettes mot forskermobilitet og forskningssamarbeid der utdanningssamarbeid er en viktig sideeffekt. På denne bakgrunn har KD bedt SIU om å sette i gang et arbeid for å identifisere og evaluere metoder og modeller for utvikling av samarbeid og institusjonell læring. SIU er i ferd med å utarbeide en rapport der dette kartlegges og analyseres. Data fra prosjekter finansiert gjennom SIUs programmer danner grunnlaget for rapporten. Av analysen framgår det at koblingen mellom internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid varierer avhengig av utdanningsnivå (bachelor/master/ph.d.) og utdanningsform. Hvorvidt samarbeidet omfatter kursvirksomhet, veiledning eller datainnsamling og feltarbeid har betydning for hvordan koblingen tar form. I forbindelse med datainnsamlingen vil samarbeidet mellom forskere og studenter kunne være tett. Likeledes fungerer ofte workshops og kortere kurs/seminarer som en form for arbeidsfellesskap. Ved lengre kurs og utdanningsopphold i utlandet er det derimot en tendens til at koblingen blir noe svakere, og tar form primært av kontaktformidling og kvalitetssikring av utdanningstilbudet. Arbeidet med rapporten har gitt verdifull innsikt i de muligheter og utfordringer som finnes når det gjelder kobling mellom internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid, og vilkår for etablering av 67

68 mer langvarige samarbeidsrelasjoner som er forankret i ledelse og større fagmiljø. Rapporten vil ferdigstilles i løpet av februar Nettverkssamarbeid Det har vært arbeidet med å skaffe en oversikt over ulike former for nettverkssamarbeid og SAKprosesser. Tema som omtales omfatter bakgrunn for samarbeid, hvilke institusjonelle former disse antar, hvor eventuelle fordeler og utfordringer ligger og hvilken plass internasjonalisering har i dette arbeidet. Internasjonaliseringskonferansen mars 2012 inneholder en egen sesjon om tematikken nettverkssamarbeid. I tillegg er det planlagt å invitere institusjoner med SAK-støtte til en workshop for både å lære mer om SAK- samarbeid, inspirere til å aktivt fokusere på internasjonalisering i slike samarbeidsprosesser samt invitere til dialog om hvordan SIU kan støtte slike prosesser. Dette seminaret vil avholdes i løpet av våren Resultatet av disse seminarene og forundersøkelsene vil formidles videre til KD i form av et notat. Arbeidet med nettverkssamarbeid har hatt fine synergieffekter med hensyn til oppdraget fra KD vedrørende forsknings- og utdanningssamarbeid, der noen av intervjuene også gir gode eksempler på forbindelser mellom forskning og utdanningssamarbeid. Arbeidet har stimulert til gode diskusjoner og kunnskapsutveksling i seksjonen og har bidratt til økt analytisk oppmerksomhet mot ulike modeller å bygge samarbeid på, samt hvilke variabler som påvirker utforming og vellykket samarbeid. Profilering av norske institusjoner som attraktive samarbeidspartnere SIU fikk i 2011 i oppdrag fra KD å utarbeide et forslag til en nasjonal strategi for hvordan norske universiteter og høyskoler kan fremstå som mer attraktive samarbeidspartnere for utenlandske institusjoner. Høsten 2011 startet SIU et kartleggingsarbeid hvor norske UH-institusjoner og andre relevante aktører ble invitert til å komme med innspill til arbeidet. Det ble også arrangert et seminar for høyere utdanningsinstitusjoner med dette som tema. Arbeidet har så langt resultert i et bakgrunnsdokument og SIUs forslag til strategi vil bli sendt på høring til norske UH-institusjoner våren Den nye strategien vil være førende for SIUs tiltak og prioriteringer på dette området i For evaluering av Nord-Amerika-strategien - se under mål 2, punkt Samarbeid med prioriterte land Arbeidet med oppdrag gitt i brev fra KD 30. mai 2011 ble startet opp i 2011 og vil videreføres i Tabell 30. Bilateralt samarbeid med strategisk viktige samarbeidsland Kap. 281 post Driftsinntekter Inntekter fra bevilgning til administrasjon Sum inntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader 15 Sum driftskostnader 15 Avregning administrasjon i året Overføring av administrasjonsmidler fra forrige år - Overførte administrasjonsmidler til neste år Russlandsseminar SIU mottok 10. desember 2010 oppdragsbrev fra KD om å organisere et seminar for norske institusjoner om samarbeid med Russland. SIU organiserte et slikt seminar i samarbeid med 68

69 Universitetet i Tromsø i mai Seminaret tok sikte på erfaringsutveksling og læring om norske høyere utdanningsinstitusjoners evne til å samarbeide med russiske partnere. I tillegg var det et mål å skape en arena som bidrar til at norske institusjoner samarbeider seg imellom om Russlandsspørsmål. Seminaret gikk over to dager og samlet i overkant av 100 representanter fra universiteter, høyskoler, departementer, forvaltningsorgan og spesielt inviterte gjester. Evalueringen av seminaret var svært positiv. De aller fleste deltakerne syntes dette var en nyttig møteplass, og det ble oppfordret til å gjenta og videreutvikle arrangementet. Interessen for å delta var også klart større enn forventet. På dette grunnlaget vil SIU tilrå tilsvarende arrangementer i framtiden, både i tilknytning til Russland og andre aktuelle samarbeidsregioner. Den økonomiske rammen var kr (kap 281 post 01) til planlegging, administrasjon og oppfølging av seminaret. Tabell 31. Seminar om institusjonssamarbeid med Russland - administrasjon og tilskudd Kap. 281 post Driftsinntekter Inntekter fra bevilgning til administrasjon 300 Sum inntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader 22 Andre driftskostnader 276 Sum driftskostnader Avregning administrasjon i året Overføring av administrasjonsmidler fra forrige år 300 Overførte administrasjonsmidler til neste år Samarbeid med ABC-landene SIU har over fleire år mottatt midler fra KD til økt utdanningssamarbeid med Latin-Amerika. Det har vært en forutsetning at midlene skal knyttes opp mot forskning, i form av initiativer og samarbeidstiltak igangsatt eller koordinert av Norges forskningsråd. Totalt har SIU hatt 6 mill. kroner til disposisjon i Midlene blir overført til 2012 (Kap. 281 post 01). I løpet av 2011 ble forutsetningene for bruken av midlene noe justert ved at Brasil ble prioritert og at koplingen til aktiviteter gjennom Norges forskningsråd ble tonet ned. Som en følge av dette gjenopptok SIU direkte kontakt med CAPES i Brasil med tanke på bilateralt og gjensidig prioritert og definert samarbeid. KD har tidligere bedt SIU og Norges forskningsråd om forslag til utforming av nye virkemidler som kan støtte opp om den politiske målsetningen om økt grad av kobling mellom forskning og høyere utdanning. I denne forbindelse diskuterte SIU og Norges forskningsråd muligheten for å knytte SIUs bevilgning til eventuelle tilgjengelige midler gjennom Forskningsrådet, uten at dette materialiserte seg i Av de to ulike løpene tror SIU det er det bilaterale samarbeidet med CAPES som vil ha størst potensial. Her vil ventelig norske midler møtes av brasiliansk finansiering, samtidig som samarbeid gjennom CAPES vil sikre så vel synlighet som kvalitet på brasiliansk side. 69

70 Samarbeid med Kina I løpet av 2011 har SIU hatt møter med institusjoner for høyere utdanning, UHR og KD for å diskutere tiltak for å styrke institusjonenes samarbeid i Kina. Kontakten med institusjonene, besøk til Beijing, innlevering av bestilt rapport om kinesiske høyere utdanning, har gitt ny innsikt som bl.a. har vært førende for kommende utlysning av midler til samarbeid med Kina i første halvår Det er etablert en ekstern redaksjon for en ny publikasjon om norsk samarbeid med Kina med spesialister på Kina fra sektoren, NFR og Innovasjon Norge. Publikasjonen vil komme ut i mars/april I tillegg står Kina-samarbeidet på agendaen til Internasjonaliseringskonferansen 2012, som avholdes i Oslo i mars Arbeidet med utvikling av ny inngang for kinesiske studenter på studentportalen studyinnorway.no gjøres ferdig i 2012 samt at arbeidet med nytt innhold til nettsider for norske studenter som vil til Kina (studeriutlandet.no) også prioriteres. Tabell 32. Samarbeid med Kina administrasjon og tilskudd Kap. 281 post Driftsinntekter Inntekter fra bevilgning til administrasjon Sum inntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader 51 - Andre driftskostnader 81 - Sum driftskostnader Avregning administrasjon i året Overføring av administrasjonsmidler fra forrige år Overførte administrasjonsmidler til neste år Tilskuddsforvaltning Overføring fra statskassen til tilskudd til andre i året Utbetalinger av tilskudd til andre i året - - Resultat tilskuddsforvaltning i året Overføring av tilskuddsmidler fra forrige år Overførte tilskuddsmidler til neste år Samarbeid med India Som et ledd i arbeidet med å bygge kompetanse om India har SIU vært representert i statsråd Aaslands delegasjon til India (og Japan) i februar Utover dette har SIU ikke vært involvert i aktiviteter rettet mot India i Samarbeid med internasjonale organisasjoner Målet om 5 faglige samarbeid med nasjonale og internasjonale aktører i 2011 er oppnådd. SIU har i 2011 konsolidert samarbeidsporteføljen med relevante nasjonale og internasjonale aktører. Etter oppdrag fra KD har SIU og Norges forskningsråd arbeidet med å utvikle en modell for tiltak som styrker kobling mellom forskning og utdanning på en god måte. Forslag til modell ble oversendt KD i januar I tillegg har SIU etablert kontakt med NOKUT og Utdanningsdirektoratet for å se nærmere på mulighetene til å utvikle framtidig samarbeid. SIU har allerede etablert konkret samarbeid med 70

71 Utdanninsdirektoratet om en hensiktsmessig arbeidsdeling for grunnopplæringen i oppfølgingen av St.meld. nr. 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning. Internasjonalt er SIU involvert i samarbeid med nederlandske NUFFIC om utviklingssamarbeid gjenom bistandsfinansierte kapasitetsbyggings-/samarbeidsprogrammer. Så langt har dette resultert i nettverksetablering og en årlig seminarrekke med aid harmonisation som tema. Årets seminar ble arrangert i Bergen i oktober, og er det andre i rekken. I tillegg er SIU bidragsyter i en bok som NUFFIC gir ut med samme tema. SIU har i samarbeid med CIMO i Finland, Programkontoret i Sverige og Styrelsen for universiteter og internationalisering i Danmark gjennom 2011 planlagt en felles analyse av mobilitet, med vekt på studiet av motiver og barrierer. I siste del av 2011 ble finansieringen av en finsk-svensk-norsk undersøkelse avklart, mens Danmark trakk seg ut av prosjektet. Hovedinnretningen på analysen ble ferdig utarbeidet i 2011, og SIU tar på seg et hovedansvar for gjennomføringen. Selve undersøkelsen gjennomføres i 2012 og skal resultere i nasjonale rapporter samt en felles nordisk rapport høsten SIU deltar på tredje året sammen med CHE Consult, ACA, Nuffic, Campus France og Perspektywy (Polen) i Indicators for mapping and profiling internationalisation (IMPI). Prosjektet har som formål å utvikle indikatorer som høyere utdanningsinstitusjoner kan benytte til selvevaluering og benchmarking med andre institusjoner, nasjonalt og internasjonalt. SIU har deltatt i utviklingen av indikatorverktøyet som en rekke europeiske universiteter og høyskoler har testet ut. Deltagelsen i IMPI-prosjektet har vært nyttig for SIU på flere måter. Det representerer en arena for å knytte kontakter, både med europeiske utdanningsinstitusjoner og våre søsterorganisasjoner. Arbeidet har videre gitt innsikt i hvordan det arbeides med og tenkes rundt internasjonalisering og indikatorer i andre europeiske land. Prosjektet har vist at det er utfordrende å lage gode og relevante indikatorer for utdanningskvalitet gjennom internasjonalisering. Det er også ressurskrevende å samle inn og kvalitetssikre data i store, komplekse organisasjoner og ofte vanskelig å sammenligne på tvers av land, gitt ulike organisasjoner, begrepsforståelser og rapporteringsrutiner. Hvilke indikatorer som tas i bruk bør nøye vurderes ut fra datakvalitet og nytteverdi og antallet bør være begrenset. Mer om prosjektet, se SIUs erfaringer er at disse samarbeidsrelasjonene gir viktige tilskudd i form av ny kunnskap. Det bidrar til læring og erfaringsutveksling, og til å sette internasjonalisering av norsk utdanning i et videre perspektiv. Økt samarbeid med relevante aktører har også bidratt til å utvide SIUs faglige nettverk. Samlet sett er samarbeidene med internasjonale aktører et viktig bidrag i arbeidet med å utvikle SIU som kompetansesenter. Vurdering av SIUs rolle som kompetansesenter for internasjonalisering Etter SIUs vurdering har arbeidet med å videreutvikle kompetansesenterrollen har hatt en positiv utvikling i Dialogen med myndigheter, utdanningssektoren og andre relevante aktører både innenfor høyere utdanning og grunnopplæringen har vært viktig for bedre å kunne definere krav og forventninger til denne rollen. Utredningsarbeidet har resultert i rapporter som har bidratt til å styrke SIUs kunnskapsgrunnlag og som er godt mottatt i målgruppene. Det samme gjelder andre samarbeidsaktiviteter med nasjonale og internasjonale aktører. Samlet sett gir dette et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med å styrke denne siden av SIUs virksomhet i

72 2.2 Rapportering om andre forhold Regnskap 2011 Tabell 33. Resultatregnskap 2011 Resultatregnskap for SIU 2011 (2010) Driftsinntekter Inntekter av bevilgninger Tilskudd og overføringer fra andre Andre inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader 0 0 Andre driftskostnader Kostnadsførte investering Avskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader 1 1 Sum finansinntekter og finanskostnader Resultat ordinære aktiviteter Avregninger Avregninger bevilgningsfinansiert virksomhet (nettofinansierte) Sum avregninger Tilskuddsforvaltning Overføring fra statskassen til tilskudd til andre Utbetaling av tilskudd til andre Sum tilskuddsforvaltning 0 0 Periodens resultat 0 0 Bekreftelse på at regnskapet er avlagt i samsvar med reglene SIUs resultatregnskap er lagt frem i henhold til reglene i de statlige regnskapsstandardene. SIU er nettobudsjettert, og har unntak fra bruttoprinsippet og kontantprinsippet. Korrigering av vesentlige feil i tidligere årsregnskap Det vises til prinsippnoten om korrigering av vesentlige feil i tidligere årsregnskap. I forbindelse med arbeidet med ny økonomimodell og rapporteringpr.2. tertial, ble det avdekket at tildelinger fra KD 72

73 ikke har blitt korrekt regnskapsmessig bokført etter SRS 10. Dette har medført at inntekt fra bevilgning i resultatoppstillingen pr. 31. desember 2010 har vært for lav, og ubrukte midler knyttet til dette har blitt presentert som forskuddsbetalt, ikke opptjente inntekter i balansen. Korreksjon av inngående balanse utgjør 5,8 mill. kroner. Dette er øremerkede midler som er disponert til formål definert i oppdrags- og tildelingsbrev fra KD. Sammenligningstall for resultatoppstilling og balanse pr. 31. desember 2010 er omarbeidet. Resultater Resultat av ordinære aktiviteter i 2011 er et negativt resultat på kr sammenlignet med et positivt resultat i 2010 på 6,1 mill. kroner. Endringen skyldes et høyere aktivitetsnivå knyttet til bevilgningsfinansiert aktivitet i 2011 enn i Tilskuddsforvaltningen Utbetalinger av tilskudd til andre beløper seg til 270 mill. kr i Sammenlignet med 2010 er dette 32 mill. kr lavere. Hovedårsaken til dette er at Norad-programmene er i avslutningsfasen i 2011, hvilket medfører mindre utbetalinger av tilskudd i Avviket mellom regnskapsført tilskuddsforvaltning pr. 31. desember 2011 sammenlignet med budsjett 2011 skyldes at faktisk utbetalingsprofil i programmene avviker mot budsjettert utbetalingsprofil. Gjennomføringen av budsjettet for 2011 og utvikling i ubrukte midler Bevilgningsfinansiert virksomhet Ubrukte midler knyttet til bevilgningsfinansiert virksomhet utgjør 5 mill. kr pr. 31. desember Ubrukte midler på kap. 280 post 50 skal i 2012 benyttes til fullføring av de prosjekter SIU har påtatt seg å utføre samt fullføring av oppgradering av IKT-plattform og implementering av ny økonomisk styringsmodell. I mai 2011 bevilget Kunnskapsdepartementet 6 mill. kr til oppfølging av St.meld. nr. 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning, og andre internasjonaliseringstiltak i høyere utdanning over kap. 281 post 01. Ubrukte midler skal i 2012 benyttes til tiltak for å fremme institusjonelt samarbeid med India, Kina og Russland, utvikling og etablering av internasjonale fellesgrader og andre internasjonaliseringstiltak i utdanningen. Mot slutten av 2010 bevilget Kunnskapsdepartementet midler til utvikling av tiltak for internasjonalisering av grunnopplæringen, midler til styrking av samarbeidet mellom norske og kinesiske institusjoner, utredningsoppgaver knyttet til internasjonalisering av utdanning, seminar for norske institusjoner om samarbeid med Russland og utvikling av felles mastergradsprogram med Frankrike. Dette utgjorde 2,6 mill. kr til drift og tilskuddsmidler til andre. Ubrukte midler skal i 2012 benyttes til å fullføre disse oppgavene. SIU mottok supplerende tildelingsbrev i juli 2011 på 5,9 mill. kroner over kap. 115 post 70 til ordningen for norgeskunnskap ved høyere læresteder i utlandet. Midler til dekning av lønn og driftskostnader til utenlandslektorene er i sin helhet benyttet i I august mottok SIU 1,7 mill. kroner i supplerende tildelingsbrev fra KD på kap. 281 post 45 til IKT-oppgradering. Midlene er i sin helhet benyttet til formålet i Bidragsfinansiert virksomhet, midler til administrasjon Eksternt finansiert virksomhet utgjør 32 % av totale driftsinntekter i 2011 og utgjør således en betydelig andel av SIUs virksomhet. Midler til administrasjonen av programmer som er finansiert av andre enn KD regnskapsføres etter SRS 10 Inntekt fra bevilgning. Ubrukte midler balanseføres som ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag i den løpende regnskapsføringen. Ikke inntektsførte 73

74 bevilgninger og bidrag utgjør 7,7 mill. kr pr. 31. desember 2011 og skal benyttes til å dekke driftskostnader i den videre forvaltningen av programmene i Gjennomførte investeringer i perioden og planlagte investeringer i senere perioder Anskaffelser av driftsmidler og inventar er planlagt for å opprettholde en forsvarlig og sikker drift. Kontorutstyr anskaffes og skiftes i takt med økning i ansatte og for å opprettholde en høy HMSstandard, samt i forbindelse med etableringen av nye lokaler for SIU. Det har vært et stort etterslep på utskiftning av PC-utstyr og servere. Serverutstyret har blitt oppgradert i 1. tertial I 3.tertial 2011 ble det utviklet en felles samhandlingsplattform basert på et nytt IKT-verktøy. Arbeidet med IKT-oppgraderingen vil fortsette i Trender og utvikling i inntekter og sentrale kostnader Inntekter Bevilgningsandelen uttrykker prosentandel av inntekt fra bevilgning i forhold til virksomhetens totale inntekter. Bevilgningsandelen til SIU er 68 % i 2011 mot 67 % i SIUs portefølje er kompleks og det arbeides kontinuerlig med å finne en hensiktsmessig balanse mellom de ulike oppgavene i videreutviklingen av SIU. I evalueringsrapporten som forelå i oktober 2010 er mange av tilrådingene at SIU ser på endringer som kan gjøres internt for å øke kvalitet og effektivitet i arbeidet. En høyere andel av finansiering over statsbudsjettet bidrar til at SIU kan imøtekomme de forventninger man har til SIU som kompetansesenter. Kostnader Lønnskostnader utgjør 65 % av de totale driftskostnadene i 2011 sammenlignet med 63 % i Økningen skyldes en økning i midlertidige ansatte. Lønnskostnader forventes å øke med ytterligere 5 % i 2012 som følge av ny organisasjonsstruktur med tilhørende tiltredelser. Foreløpig årsregnskap 2011 ble godkjent av SIUs styre 13. februar For nærmere detaljer og omtale av resultat- og balanseposter, noter m.m. vises det til foreløpig årsregnskap 2011 med ledelseskommentarer. SIUs ressurssituasjon Nedenfor viser oppstillingen fordelingen av grunnbevilgningen SIU fikk utbetalt i Oversikten viser forholdet mellom midler som går til SIUs drift og forvaltning og midler som utbetales som tilskudd til andre. Oppstillingen viser også direkte kostnader til seminarer/konferanser som SIU arrangerer for sektoren. Midler er bundet opp i utbetalinger til andre gjennom oppdraget fra departementet og hvilke midler SIUs ambisjonsnivå binder opp. Den nye økonomimodellen til SIU kategoriseres inn i hovedkategoriene; Bevilgningsfinansiert aktivitet midler fra KD Bidragsfinansiert aktivitet midler fra EU, UD, Norad, Nordisk ministerråd m.fl. Oppdragsfinansiert aktivitet salg av varer og tjenester med krav til motytelse Disse hovedkildene for finansiering legger føringer for oppbygging av og innholdet i den nye økonomimodellen til SIU. Økonomimodellen er basert på grunnprinsippet om at kostnadene skal gå i balanse med inntekten og at SIU sin virksomhet kan kategoriseres inn under definisjonene for bevilgningsfinansiert og bidragsfinansiert aktivitet. For 2012 vil det si at regnskapsoppstillingene i Agresso (regnskapssystemet) er bygget opp slik og at rapporter er laget med den hensikt at SIU til enhver tid kan ta ut rapporter på status i de forskjellige kategoriene. 74

75 Tabell 34. Ressurssituasjon 2011 Grunnbevilgning kap. 280 post Tilskuddsmidler som SIU utbetaler til andre EILC Gjør det! Frankrike Caen Generalkonsulatet i NY JJ Holst Minnefond College of Norway Sum Overføringer til samfinansierte prosjekter LLP Europass Sum Seminar/konferanser arrangert av SIU Pestalozziseminar Erasmus Mundus infoseminar Fylkesnettverksmøte Harmoniseringsseminar Sum Lønn og sosiale kostnader administrasjon Disponibelt for andre kostnader Intern styring og kontroll Den interne styringsmodellen, virksomhetsstyring, økonomimodell og prinsippene for budsjettering internt har vært i fokus i SIU har benyttet seg av ekstern bistand i dette arbeidet både fordi det har vært krevende kapasitetsmessig å utføre i tillegg til vanlig drift og for å sikre at kompetansen på det ambisiøse prosjektet «ny økonomimodell i SIU» ble ivaretatt. Totalt har det vært brukt 2,558 mill. kr på ekstern bistand i prosjektet. Prosjektet har vært godt planlagt og har fulgt progresjonen og arbeidet utføres i nær dialog med KD. Prosjektet avsluttes våren SIUs administrasjon har holdt styret oppdatert i alt arbeid som er utført på den nye økonomimodellen og presentert løpende status på styremøtene som er holdt det siste året. Økonomistyring Utvikling av regnskapsfunksjonen i staten Finansdepartementet og DFØ har gjennom 2000-tallet investert betydelige ressurser i arbeidet med å utvikle standard kontoplan (arter), statlige regnskapsstandarder (SRS) for det periodiserte virksomhetsregnskapet og bruken av denne regnskapsinformasjonen i styringen i statlige virksomheter. Målet med å innføre de nye og enhetlige standardene for statlige virksomheter er å få fram et bedre beslutningsgrunnlag i virksomhetenes ressursstyring og effektivitetsvurderinger. Innføringen av de nye standarder forventes å gi bedre informasjon om kostnader og bedre grunnlag for å vurdere ressursbruk i forhold til aktivitet og mål. Et viktig utgangspunkt var å kunne skape 75

76 grunnlag for sammenligning av kostnader over tid og med andre virksomheter i statlig og privat sektor og målsettingen er å få fram en mer fullstendig oversikt over statens eiendeler og forpliktelser. Det grunnleggende styringsprinsippet i statlige virksomheter er mål- og resultatstyring. Det innebærer at overordnede, politisk fastsatte mål for den enkelte virksomhet må konkretiseres på en slik måte at resultatene kan måles, vurderes og følges opp gjennom nødvendige utviklings- og forbedringstiltak. Kravene fra styret, våre eiere og våre oppdragsgivere har stått i fokus og derfor har utviklingen av økonomiforvaltningen i SIU har vært en prioritert oppgave i I tillegg til at styring og struktur har vært i fokus er det også krav om en klar dokumentasjon av indirekte kostnader og entydige fastsatte fordelingsnøkler. På bakgrunn av denne utviklingen og de kravene departementet og oppdragsgivere har etterlyst, ble det sent i 2010 sendt ut en kunngjøring på Doffin (database for offentlige innkjøp) et tilbud på konsulentbistand for arbeidet med å utarbeide en ny økonomimodell. Deloitte vant minikonkurransen og har sammen med medarbeidere i SIU arbeidet med å utvikle en ny modell. Deloitte har god erfaring fra andre prosjekter i statlige virksomheter knyttet til endring i økonomifunksjonen. Deloitte skal være en støtte for SIU inntil økonomimodellen er implementert og SIUs medarbeidere er lært opp i bruken av modellen. Modellen iverksettes 1. januar Implementeringen vil skje i de tre første månedene i Ny økonomimodell Modellen innebærer at alle prosjekter i SIU som ikke er finansiert av KD, blir belastet en fast sats ganget med sum stillinger i prosjektet. Grunnlaget for satsen er alle kostnader til stillinger i administrasjonen, utredning og analyse og kommunikasjon, og alle faste kostnader (husleie, strøm, renhold, vaktmestertjenester o.l.) Satsen fastsettes ved årets begynnelse og holdes konstant igjennom året. De indirekte kostnadene (satsen) belastes prosjektet uavhengig av faktisk aktivitetsnivå igjennom året. Størrelsen på indirekte kostnader i prosjekter vil dermed være forutsigbar og ikke gjenstand for endring igjennom året. Dette innebærer at prosjektene må styres etter nivået på de variable kostnadene (ambisjonsnivået) og direkte lønn, mens de indirekte kostnadene vil være i tråd med budsjett. Det er kun prosjekter finansiert av andre oppdragsgivere enn KD som får påslag for indirekte kostnader. Prosjektdimensjonen skal brukes mer rendyrket enn i dag. Det vil si at det skal være en definert prosjektleder til hvert prosjekt som er ansvarlig for totalrammene til prosjektet, mens det kan være flere koststeder involvert i leveringen av tjenester til et prosjekt. Dette vil skape muligheter for å styrke samarbeidet på tvers i organisasjonen. Nye prosjekter skal bruke ett prosjektnummer pr.prosjekt som inkluderer både administrasjonsmidler og programmidler. Rapporterings- og oppfølgingsprosessene For å synliggjøre og kontrollere resultatene, øke kompetanse og iverksette forbedringstiltak, etableres det prosesser for formidling og drøfting av resultater og for beslutninger om tiltak. SIU har utarbeidet rapporter som viser relevant styringsinformasjon til bruk i dette arbeidet. Prosesser som sikrer bred deltakelse fra ansatte i SIU, øker sannsynligheten for at oppfølging av resultater får konsekvenser for måten SIU jobber på. For at SIU skal lykkes med implementeringen av den nye modellen og ved å innføre de nye budsjett og rapporteringsrutinene, skal opplæringen av organisasjonen prioriteres. Den nye økonomimodellen gjelder fra 1. januar Endringene i Agresso og Contempus er iverksatt fra januar i 2012 slik at alle inngående fakturaer konteres på ny struktur. På intranettet er 76

77 det utarbeidet dokumenter som viser den nye koststedsstrukturen og en kontoveileder er utarbeidet til hjelp og støtte for brukere. For å sikre den riktige og relevante styringsinformasjonen er vi avhengig av god kvalitet i datafangsten, derfor er hjelpemidler og opplæring viktige redskaper for å oppnå dette System for risikostyring Risikovurdering er en integrert del av SIUs system for mål- og resultatstyring. SIU bygger sin risikovurdering på et rammeverk for intern kontroll, jf. COSO-rapporten, der risiko er et element i styringen mot SIUs mål. Etter fastsettelse av SIUs resultatmål foretas risikovurderingen. Høy risiko medfører tiltak i årets virksomhetsplan. Virksomhetsplanen for 2012 er behandlet av SIU-styret 24. november 2011 og endelig besluttet 13. februar 2012 etter ny risikovurdering. For risikoområder som har en høyere skåre enn 6, er det etablert motvirkende tiltak i virksomhetsplanen. Systemet for risikovurdering, inklusive akseptabel risiko, er beskrevet i punkt Rapportering til SIU-styret om risikostyring og -oppfølging er beskrevet i årshjulet for SIU. I tillegg vil administrasjonen rapportere i hvert møte om tiltak innenfor de områder der risiko ligger over akseptabelt nivå. Dette gjelder tiltak for oppfølging av sykefravær og rekruttering og kompetansetiltak innenfor spesialiststillinger Personaldata Tabell 24 omfatter tilsatte som SIU har arbeidsgiveransvar for omregnet til årsverk, og gjenspeiler personalsituasjonenpr.1. oktober 2011 Tilsatte i permisjon er rapportert i sine faste stillinger med unntak for nasjonale eksperter som har permisjon fra SIU. Personer som er leid inn fra bemanningsbyrå, tilsatt på timebasis og personer som er i utenlandstjeneste med permisjon, er ikke rapportert i denne tabellen. Tilsatte er fordelt på finansieringskilde. 27 % av årsverkene knyttet til Program for livslang læring (LLP) er finansiert av Europakommisjonen. 77

78 Tabell 35. Tilsatte (årsverk) pr. 1. oktober 2011 Stillingstype Kap 280 post 50 Andre bevilgninger fra KD, inkl. Nord-Amerika Bidragsfinansiert Samfinansiert med Europakommisjonen Totalt antall /% kvinner Sum % Fast tilsatt Midl tilsatt Fast tilsatt Midl tilsatt Fast tilsatt Midl tilsatt Fast tilsatt Midl tilsatt 1. Drifts- og vedlikeholdsstillinger 2. Administrative 38,25 2, , ,7 0,6 79,8 74 stillinger a) herav ledere 5 0, b) herav mellomledere c) herav saksbehandlere 4,5 0,5 0,2 0,8 0,5 0, ,75 1,8 0,8 1 8,15 4,5 16,2 0,6 61,8 74 d) herav nasjonale eksperter Andre stillinger høgskolelektor Sum alle stillinger 38,25 3, , ,7 1,6 81,8 74 a. direktør og seksjonssjefer b. enhetsledere (fra januar 2009) Inndelingen i finansieringen av stillingene som er beskrevet i tabellen ovenfor er endret fra 2011 som følge av utviklingen av ny økonomimodell for SIU. Nasjonale eksperter er ført opp i tabellen under punkt 2 d) med delt finansiering mellom kap 252/post 70 og Utdanningsdirektoratet. Pr 1. oktober 2011 er alle fem stillingene som nasjonale eksperter i Europakommisjonen besatt. En nasjonal ekspert i Cedefop er inne i sitt andre år. Høgskolelektorene under punkt 3 gjelder Caen, Frankrike og en utenlandslektor i Island. Utenlandslektoren er finansiert over kap 115 post 70, men inkluderes i kap 280 post 50 fra Andel kvinner blant tilsatte er nærmere omtalt nedenfor under punkt Likestilling. Andelen midlertidige stillinger med arbeidssted Bergen er 8,9 stillinger, som utgjør 12 % av staben ved SIU. Dette er en økning i midlertidige stilllinger fra Årsaken til økningen i midlertidige stillinger skyldes SIU har ventet på kontrakt for NORHED og at faste stillinger for Russlandssamarbeid har vært under tilsetting pr 1. oktober Tilsvarende er tallene fra 2010: 6 midlertidige stillinger (8,9 % av totalt 67,4 stillinger). I tillegg har SIU 6 vikarstillinger som følge av omsorgspermisjon/sykefravær/ permisjon i fast stilling, noe som utgjør 8 % av antall tilsatte. SIU har 78

79 fortsatt (fra 2009) en relativt stor andel midlertidige stillinger. Andelen midlertidige reduseres planmessig i takt med avklaring av kontrakter våren Fra våren 2011 har SIU hatt tettere oppfølgingen av midlertidig tilsatte i tråd med forslagene i rapporten Bruk se midlertidig tilsetting i universitets- og høyskolesektoren, oktober Tiltak har vært drøftet med de tillitsvalgte. Stillinger som er opprettet etter organisasjonsendring fra februar 2012 er lyst ut høsten 2011, med tiltredelse våren Likestilling Rapporteringen under dette punktet følger veileder for Statlige virksomheters likestillingsredegjørelser etter aktivitets- og rapporteringsplikten, utgitt av FAD i desember Kjønnsfordeling Aldersfordeling Gjennomsnittslønn for kvinner og menn Kjønnsfordeling for nytilsatte og ved interne forfremmelser Arbeidsforhold: fordeling av heltid, deltid og overtidsbruk, midlertidige stillinger Etnisitet, religiøs tilhørighet og livssyn Nedsatt funksjonsevne Kvinneandelen for ansatte i SIU 2010 framgår av tabell 24 og er rapportert totalt og pr stillingskategori. Kvinneandelen er på 74 % og stabilt høy etter en stigning fra 65 % i Kvinneandelen i ledergruppen har vært 40 % i 2011, en økning fra 20 % i Blant mellomlederne er kvinneandelen 86 % pr oktober 2011, også en økning fra 2010.Endringer gir stort utslag når et lite antall personer omfattes av stillingsgruppen. Andelen kvinner blant saksbehandlerne er redusert fra 80 % til 74 %, som er en «normal» kvinneandel for SIU. SIU har utlyst 19 stillinger i 2011, en økning av rekruttering fra året før. Blant søkere til faste og midlertidige stillinger er det en stor overvekt av kvinner. Det er fortsatt en stor overvekt av kvinner som er tilsatt i midlertidige stillinger eller vikariater. SIU arbeider kontinerlig med rekruttering av flere menn. De fleste medarbeidere som rekrutteres til SIU kommer fra øvrige deler av utdanningsssektoren. I arbeidsmiljøundersøkelsen som SIU har gjennomført i 2011, er det som et nytt tema spurt om opplevd forskjellsbehandling mellom kjønnene. Det er kvinnene som i noen grad opplever forskjellsbehandling. Resultatet er tatt opp til diskusjon på HMS-dagen og forslag til tiltak for 2012 er bevissthet om balanse mellom kjønnene i lønnsforhandlinger, kompetansetiltak for kvinner for god søkning til lederstillinger. Gjennomsnittalderen for fast tilsatte i SIU er 44 år pr 1. oktober 2011, mens snittalder for midlertidige tilsatte er 39 år, totalt 43 år. Gjennomsnittalder har holdt seg stabil med en varierende turnover fra år til år. Dette betyr at rekruttert personell til faste og midlertidige stillinger gjennomgående er yngre enn gjennomsnittalder og de som har sluttet. SIU har en medarbeider som har blitt alderpensjonist ved 67,5 år, og SIU har dermed nådd målsettingen om en gjennomsnittsalder på 65 år ved fratredelse. SIU har kun to medarbeidere som er over 62 år og en av disse benytter ordningen med seniordager etter hovedtariffavtalen og særavtalen i SIU. Det er lederne og mellomledere i SIU som har hatt den største lønnsveksten i SIU fra 2010 til 2011, herav større vekst for menn enn kvinner. Blant sakbehandlerkategoriene har gjennomsnittlig lønn 79

80 hatt en svak nedgang, men med en økning for menn på høyere nivå og for spesialiststillinger. Årsaken til nedgangen i gjennomsnittlig lønn i en kategori saksbehandlere (seniorkonsulent, førstekonsulent, konsulent), er at det er nyrekruttering i denne gruppen. Med kortere praksis blir også lønnplasseringen lavere enn gjennomsnittet. Personellsituasjonen preges av at det har vært foreldrepermisjoner blant de tilsatte ( andelen er 78,7 % kvinner og 21.3 % menn). 3 ansatte (4,6 %) i SIU kommer inn under definisjonen for personer med minoritetsbakgrunn pr 1. oktober Dette er en nedgang med én person fra SIU har dermed ikke nådd målet om en økt andel av ansatte med minoritetsbakgrunn. Årsaken er at kvalifiserte søkere til ledige stilllinger i SIU ikke har hatt slik bakgrunn. SIU har heller ikke engasjert midlertidig ansatte med minoritetsbakgrunn. SIU har ikke opplysninger om at noen som har søkt stilling i SIU har nedsatt funksjonsevne. Personalenheten vil legge til rette for at felles føringer om tilsetting av unge arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne kan innfris fra En prioritert del av SIUs IA-arbeid er å tilpasse arbeidet i forhold til funksjonsdyktigheten (helsesvikt/alder) for allerede ansatte. For øvrig vises til punkt om tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne. SIU har fortsatt som målsetting å søke om godkjenning som læreinstitusjon og vil ta opp en lærling i kontorfaget så snart det er mulig å gjennomføre. Pr. 1. oktober 2011 har SIU en person i praksisplass, i tillegg til ansatte som er vist i tabellen Helse, miljø og sikkerhet (HMS), inkluderende arbeidsliv og etiske retningslinjer Det vises også til punkt og punkt ovenfor. En årsrapport for arbeidet i arbeidsmiljøutvalget og administrasjonens årsrapport for HMS-arbeidet i SIU er forelagt SIU-styret 13. februar SIUs etiske retningslinjer har vært gjeldende fra januar SIU har ikke påbegynt arbeidet med å utarbeide strategier for å motvirke brudd på retningslinjene, men dette er prioritert i handlingsplanen for Sikkerhet og beredskap SIU har etablert en beredskapsplan som er tilgjengelig for alle ansatte. Beredskapsplanen blir jevnlig oppdatert i henhold til endringer i organisasjonen, men en større gjennomgang er planlagt i 2012, jf organisasjonsendring for SIU. SIU deltok på seminar i KDs regi om samfunnssikkerhet og beredskap 2. november Beredskapsplanen for SIU oppdateres i tråd med de anbefalinger som kom i seminaret og vil bygge på Styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren, utgitt av Kunnskapsdepartementet i januar

81 2.2.8 Arealdata, forvaltning av bygninger og lokaler Det er fastsatt i SIUs vedtekter at organisasjonen skal lokaliseres i Bergen. SIU leier lokaler i Vaskerelven 39 i Bergen sentrum og i Markeveien 1 A. Reelle leiebeløp korrigert etter KPI rapporteres. Tabell 36. Oversikt over leieareal og utgifter til husleie (beløp i hele 1 000) Avtalen opphører Leiebeløp 2010 Leiebeløp 2011 Leiebeløp 2012 Betegnelse bygg/eiendom Brutto kvm 1. Arealer der det ikke betales leie Sum arealer der det ikke betales leie 2. Arealer med leie til Statsbygg Sum arealer med leie til Statsbygg 3. Arealer der det betales leie til andre Utleier: EGD Holding i kjeller Utleier: Bara eiendom Sum arealer der det betales leie til andre 2 499, opp fra Totalsum I tabellen vises husleie og felleskostnader, eksklusiv annen drift av bygningen. Totale kostnader for leie og drift av leide lokaler i 2011 er 4,04 mill kr (3,65 mill kr i 2010). Leieprisen i 2012 er beregnet til pr. kvm (+ kjellerareal kr 554 pr. kvm) i Vaskerelven 39 og kr pr kvm, med tillegg for driftskostnader med kr pr år for Markeveien 1 A. Husleie for Markeveien 1 A reguleres første gang pr 1. januar Det er muligheter for å si opp denne avtalen etter 3 år med 6 måneders varsel. SIUs leieareal er økt fra november 2011, mens forrige endring i arealet var i juli Det er fortsatt stort behov for ytterligere areal til kontor og felles spise- og møterom dersom antall ansatte overstiger 75. SIU skal også ha plass til arbeidstakere på arbeidstrening, lærlinger, studenter i praksis, revisorer og eventuelt innleide/midlertidige stillinger på prosjekter. SIU må vurdere arealbehovet framover på bakgrunn av omfanget av oppgaver og oppdrag. Arealene som leieavtalene omfatter, har sentral beliggenhet, men arealet blir ikke effektivt utnyttet når de er spredd over mange etasjer og to lokaliteter. Det er en kontinuerlig oppgave og holde arealet i god stand etter HMS-krav med oppfølging av lys, luft, ventilasjon, støy og antall møterom og hvilerom. 81

82 3. Planer for Plan for virksomheten i 2012 Virksomhetsplanen for 2012 er vedtatt av styret i møtet 13. februar Virksomhetsplanen for 2012 (VPL 2012) fungerer som et overordnet styringsverktøy for Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og skal definere hovedmål og hovedaktiviteter, innenfor de overordnede ressursrammene. Virksomhetsplanen er med på å gjøre SIUs formål tydelige og synlige både for vår eier og internt, og gir føringer for prioriteringer. Planen inneholder mål og resultatkrav for SIU. Utgangspunktet for planen er målstrukturen gitt av Kunnskapsdepartementet (KD) i tildelingsbrev, og skal samtidig sikre at drift og utvikling av virksomheten er i tråd med andre styrende dokumenter. I tillegg til virksomhetsplanen har vi KVASS (kvalitetsstyringssystem i SIU), et interaktivt verktøy som bidrar til å nå SIUs mål gjennom dokumenterte felles rutiner og arbeidsprosesser. I ledelsesprosessen Strategi og styring i KVASS finnes følgende under krav og rammer: SIUs reviderte vedtekter Prop 1.S St.meld. nr. 14 ( ) Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet ISO-sertifisering Løpende avtaler på SIU Årshjul for SIU Referat fra kontaktmøter/dialogmøter, etatsstyringsmøte med KD Mål og resultatstyring En veileder fra SSØ Hovedinstruks fra UFD om økonomisk forvaltning i SIU Interne revisjoner/evalueringer Riksrevisjonens rapporter/årlig revisjon (Dok. I) 82

83 3.1.1 Godkjenning og revisjon av virksomhetsplanen Utarbeiding av VPL 2012 følger arbeidsflyten som beskrevet i KVASS, men tidsplanen avviker noe fra planen pga arbeidet med å implementere ny økonomimodell i SIU. 83

84 3.1.2 VPL 2012 Mål Styringsparameter Måleenhet Resultatmål SIU skal motivere og stimulere utdannings- og forskningssektoren til å legge vekt på internasjonalisering som virkemiddel for økt kvalitet i utdanning og forskning (KD) 1.1 Antall utreisende delstudenter fra norske UH-institusjoner gjennom institusjonelt samarbeid (DBH-tall) (KD) 1.2 Antall besøk på siu.no (KD) Antall unike besøkende på siu.no antall abonnenter på SIUs nyhetsbrev Antall studenter (7,5 % økning) 1.3 Brukerundersøkelse (KD) 2011: programforvaltning høyere utdanning. 2012: grunnopplæring? Mål 1.4 fra KD er tatt med i punkt Tiltak for å styrke koplingen mellom internasjonalt høyere utdannings- og forskningssamarbeid? 1.6 Utvikle kvalitativt gode og godt forankrede program og ordninger (SIU) 1.7 Fremme internasjonalt samarbeid som bidrar til kapasitetsbygging i UH-sektoren i utviklingsland (SIU) 1.8 Målrettede informasjonstiltak som formidler hvordan internasjonalisering kan føre til økt kvalitet i utdanning og forskning, med særlig vekt på resultater og analyse Inkludere dimensjonen i programarbeid (utforming, utlysning, informasjon etc.) Inkludere tematikken i konferanser/seminar God søkning til program Gjennomført dialog med brukere i utviklingsfasen Utlysninger Arrangementer og andre informasjonstiltak Antall artikler som presenterer resultater og analyse i SIU-kanaler (nettsteder, publikasjoner) Antall artikler som presenterer resultater og analyse i eksterne medier Antall SIU-arrangerte kurs/seminarer, inkl brukertilfredshet opp 5 % fra opp 10% fra Vurderes per program Gjennomført i alle nyutviklede/reviderte programmer Såkornutlysninger og hovedutlysninger av NORHED i Minst 8 tiltak Detaljeres i arbeidsplaner Detaljeres i arbeidsplaner Detaljeres i arbeidsplaner

85 Mål Styringsparameter Måleenhet Resultatmål SIU skal sørge for god og bred deltakelse i de programmene senteret forvalter, og bidra til at ulike aktører bruker program og ordninger aktivt som virkemiddel for sine internasjonale strategier og mål. (KD) 2.1.a Antall søknader til LLP og andre ordninger og programmer SIU forvalter for KD (KD) 2.1.b Antall søknader til andre ordninger og programmer SIU forvalter (SIU) 2.1.c Drift av flerårige program (SIU) 2.2 Antall og type institusjoner og organisasjoner som søker til de ulike ordningene og programmene (KD) 2.3 Antall norske studenter som tar utenlandsopphold under Erasmus (KD) 2.4 Antall lærere og andre ansatte ved norske universiteter og høyskoler som tar utenlandsopphold under Erasmus (KD) 2.5 Antall elever, lærere og instruktører som tar del i en eller flere av aksjonene under LLP (KD) 2.6 Målrettede informasjonstiltak som informerer om i SIUadministrerte programmer og inspirerer til deltakelse i disse Fordeling på ordning/program (KD) Detaljeres i de enkelte programs arbeidsplaner Utvikling i søknadsmasse (SIU) Vurderes per program Geografisk fordeling (SIU) Vurderes per program Nye søkere (SIU) Vurderes per program Fordeling på type institusjon/organisasjon (KD) Antall studenter (10 % økning) Antall lærere (KD) Antall andre ansatte (KD) Fordeling på aksjon (KD) Antall elever (KD) Antall lærere (KD) Antall instruktører (KD) Antall artikler SIU-kanaler (nett og publikasjoner) og eksterne medier Aktivitet på SIUs sosiale medier Antall informasjonsmøter Markedsføringstiltak (9 % økning) (9 % økning) Comenius og Leonardo , inkl lærlinger (status quo) (status quo) (10% økning) Detaljeres i arbeidsplaner Detaljeres i arbeidsplaner Detaljeres i arbeidsplaner Detaljeres i arbeidsplaner 85

86 2.7 Bidra til god gjennomføring av prosjekter under SIUs program og ordninger (SIU) Oppstartseminar Prosjektledersamlinger Prosjektbesøk Gjennomgang av rammeverk for prosjektkontrakter Tiltak for å motvirke, avdekke og håndtere avvik Alle nye programmer og alle LLP-sektorprogram For Eurasiaprogrammet og alle LLP-sektorprogram NOMA 4 prosjekt, Eurasia 8, NUCOOP 3, Nordplus 3, LLP i henhold til krav i Guide for NAs Gjennomført (Ja/Nei) Tydelig informasjon inn i kontrakter SIUs egne rutiner forsterket Plan for informasjonstiltak om antikorrupsjonsarbeid i NORHED utarbeidet 86

87 Mål Styringsparameter Måleenhet Resultatmål SIU skal bidra til å øke Norges evne til å konkurrere om gode studenter og forskere ved å profilere Norge som samarbeids- og studieland overfor utlandet (KD) 3.1 Antall innreisende delstudenter til norske UH-institusjoner gjennom institusjonelt samarbeid (DBH-tall) (KD) 3.2 Antall treff på studyinnorway.no (KD) 3.3 Antall eksterne nettsteder der logoen Look up! Study in Norway eksponeres (KD) Antall studenter som tar opphold ved norske læresteder gjennom Erasmus (KD) Antall amerikanske og kanadiske studenter ved norske universiteter og læresteder (KD) Antall unike besøkende (SIU) USA (SIU) Canada (SIU) Tyskland (SIU) Frankrike (SIU) Antall nettsteder som lenker til studyinnorway.no Antall besøk fra henvisningssteder (fra 3939 i 2010) USA: 382 studenter i 2012 Canada: 173 studenter i ( ) unike besøkende i 2012, +20 % : (47.000) : (11.900) : (15.200) :8.400 (7.000) kilder i 2012 (+10% fra 2500 i 2011) (+20% fra i 2011) 3.4 Tilstedeværelse i sosiale medier Antall liker på Facebook : 4560 (+20 fra 3800 i 2011) 3.5 Markedsføringstiltak overfor prioriterte land og fagområder (omformulere?) 3.5.1: Deltakelse på institusjons- og studentmesser Ny messestand Study in Norway : NAFSA og EAIE Messestand utformes 1 Tall fra 2011 i parentes. Gjelder også statistikk på land. 87

88 Mål Styringsparameter Måleenhet Resultatmål SIU skal ha en personalog økonomiforvaltning som sikrer effektiv utnytting av ressursene (KD) 4.1 Avvik ved gjennomføring av budsjett, d.v.s. avregning av ikke brukte midler fra bevilgningen og bidragsvirksomhet og likviditetsgrad (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) (KD) Gjennomført etter plan Akseptert % likviditetsgrad Ja/Nei Over 1,3 % likviditetsgrad 4.2.a Godkjenning av rapportering til EU-kommisjonen vedrørende forvaltning av LLP (KD) 4.2.b Godkjenning av rapportering til andre oppdragsgivere (SIU) Årlig LLP rapport Årlig rapport til NORAD Årlig rapport til U D Årlig rapport til NMR 4.3 Søkning til ledige stillinger (KD) Antall søkere Søkere tilfredsstiller kravene Søkere med minoritetsbakgrunn Søkere med nedsatt funksjonsevne 4.4 Kompetansemåling (KD) Godkjent rapport Godkjent rapport Godkjent rapport Godkjent rapport Trettifem søkere pr sak Ingen stopp i sak % tilsetting med minoritetsbakgrunn En tilsetting 4.5 Arbeidsmiljø, herunder bl.a. sykefraværsprosent (KD) Sykefraværsprosent (KD) Kvantitativ rapportering (KD) Arbeidsmiljøundersøkelse (KD) Turnover Etablere tertialrapportering: Prosentandel av inntekter brukt på HMS-tiltak Måle bruk av HMS-tiltak Beredskapsplan SIU som lærebedrift IA-avtalen ,5% BHT-analyse av sykefravær Tilfredsstillende arbeidsmiljø totalt sett Bedre score enn Turnover fra faste stillinger lavere enn 5 % Ja/Nei Gjennomføre måling Ja/Nei Utvide beredskapsplan ift kriseøvelser, terrortrusler Utarbeide rutine for kriseøvelser Gjennomføre en kriseøvelse Ta opp to læringer høsten Spesifiseres i handlingsplan 88

89 Mål Styringsparameter Måleenhet Resultatmål Organisasjonsmål jf. ny strategi SIU skal være en profesjonell, framtidsrettet og attraktiv arbeidsplass der medarbeidernes kompetanse er den viktigste ressursen. SIU skal forvalte sine ressurser på en måte som bidrar til en sterk og konsentrert støtte til SIUs hovedarbeidsoppgaver. 5.1 Styrke intern kommunikasjonen Inkludere intern kommunikasjon i ny kommunikasjonsstrategi Oppdatert intranettet til enhver tid Etablere rutiner for oppdatering av intranett/innmelding av saker Vurdere verktøy/interne kommunikasjonskanaler 5.2 Bedre samhandling/samordning i organisasjonen 5.3 Bevare og videreutvikle kunnskap og kompetanse 5.4 Profesjonell, kompetent og enhetlig ledelse og forvaltning 5.5 Utvikling og vedlikehold av strategiske systemverktøy Etablere nye maler i ephorte Gjennomgå dokumentflyt i SIU Gjennomgang av møtekultur og møtearena Gjennomføring av omorganisering Gjennomføre CAF-evaluering Lansere SIU-skolen Tilrettelegge/utvikle prosess/verktøy for målstyring/rapportering fra 2013 ( Vurdere ledelsesinformasjons- system) Gjennomføre lederutvikling Videreutvikle Espresso for Nordplus og NORHED Utarbeide styringssystem for informasjonssikkerhet Avstemme akseptabelt risikonivå for informasjonssikkerhet Fysisk og logisk sikring av IKTinstallasjoner og produksjonsdata Gjennomgang av utvalgsmodul i ephorte Gjennomgå DFØ-tjenester Systematisk gjennomgang av samtlige støttesystem som SIU benytter Ja/nei Ja/nei Ja/nei Ja/nei Ja/Nei Høsten Ja/Nei Implementert ny økonomimodell (tild 4.8) SIU følger regelverk for infosikkerhet ja/nei Sak til styret 89

90 Mål Styringsparameter Måleenhet Resultatmål SIU skal være et kompetansesenter for internasjonalisering av utdanning og skal samarbeide med og yte service til utdanningsinstitusjoner og utdanningsmyndigheter 6.1 Utvikle et godt kunnskapsgrunnlag Antall egeninitierte tiltak Antall bestillinger fra KD 6.2 Synliggjøring av SIU som kompetansesenter 6.3 Samarbeid med nasjonale og internasjonale aktører 6.4 Deltakelse på relevante nasjonale og internasjonale arenaer Antall artikler som fremhever SIU som kompetansesenter internt og eksternt Antall SIU-arrangerte seminarer Antall rapporter i SIUs rapportserie Antall arrangementer med europeiske organisasjoner Antall arrangementer med nasjonale aktører Antall sampubliseringer med europeiske organisasjoner Antall formaliserte kontaktmøter med relevante aktører Antall deltakelser med bidrag internasjonalt Antall invitasjoner til deltakelse med bidrag, nasjonalt og internasjonalt (KD) Fire utredninger Detaljeres i arbeidsplaner Detaljeres i arbeidsplaner Detaljeres i arbeidsplaner Detaljeres i arbeidsplaner Fire rapporter Detaljeres i arbeidsplaner Detaljeres i arbeidsplaner En publikasjon Møter med UDIR, Nokut, NFR og UHR Møter med internasjonale søsterorganisasjoner En aktivitet på EAIE Ett paper på EAIR/CHE Tyve nasjonalt Fem internasjonalt

91 3.1.3 Risikovurdering 2012 Risikostyring er en kontinuerlig prosess med den hensikt å identifisere trusler og muligheter i forhold til fastsatte mål, og å styre risikoen mot et akseptabelt nivå slik at det gis rimelig sikkerhet for at målene oppnås. Se for øvrig Prosedyre for risikostyring i SIU i KVASS. Risikovurderingen som er gjort nedenfor danner også grunnlaget for et internt kvalitetsrevisjonsprogram for Kritiske suksessfaktorer (KSF) forstås her som forhold som er svært viktige for å nå målene som ligger i strategien. Disse KSF-ene er knyttet til hele SIUs virksomhet. KSF 1: SIU skal inngå nye avtaler for program/ordninger som sikrer at SIU og oppdragsgivers behov og interesser er ivaretatt, mens de samtidig er relevante for de ulike målgruppene. KSF 2:SIU skal implementere ny organisasjon og nye systemverktøy. KSF 3: SIU skal ha god forankring i sektoren og rolleavklaring med andre sentrale aktører. KSF 4: SIU skal oppnå en klar målgruppeorientering. KSF 5: SIU skal ha kunnskap om hvordan SIU oppfattes i sektoren, om hva sektoren ønsker fra SIU, og om behov og utfordringer i sektoren. KSF 6: SIU skal identifisere og ha tilgang til nødvendig og relevant kompetanse og ressurser. * S: Sannsynlighet (Sannsynligheten for at en hendelse som påvirker et mål skal inntreffe).k: Konsekvens (Et uttrykk for effekten en intern eller ekstern hendelse har på et mål. Konsekvensen kan måles kvantitativt, for eksempel i kroner, eller gis en mer kvalitativ beskrivelse). Risiko= S+K **Trussel det som truer/hindrer oppnåelse av suksess (KSF)

92

93 KSF Trussel** S* K* Risiko* Motvirkende Frist Ansvar (1-4) (1-4) tiltak PROGRAMFORVALTNING 1 Manglende programavtaler , 6 Manglende finansiering Avklare kostnadsdeling ml bestiller og leverandør 1, 5 Potensielle søkere oppfatter ikke programmene attraktive (kost/nytte) Optimalisere veiledning og synliggjøre resultat av deltakelse 3 Manglende rolleavklaring med Forskningsråd Fortsatt initiativ frå SIU 1, 4, 5 Informasjon om program når ikke målgruppen , 5 Informasjon og råd er ikke tilpasset behovet i alle deler av utdanningssektoren Gjennomføre brukerundersøkelse for grunnopplæringen 3, 4 Manglende kjennskap til resultat av SIUs virksomhet Målgrupperettet informasjon gjennom SIUs informasjonskanaler, jf. kommunikasjonsstrategi PROFILERING av Norge som samarbeids- og studieland 3 Manglende forankring i UH-sektoren Vedtatt profileringsstrategi 3,6 Manglende ressurser til profilering Budsjettforslag for 2013, evt 2014 ANALYSE, UTREDNING OG RÅDGIVING 5 For lav kvalitet og liten relevans på SIUs utredningsarbeid Sikre god forankring i initieringsfasen (relevans) og styrke Løpende KPE

94 kvalitetskontroll av sluttprodukt 6 Manglende balanse mellom bestillinger og egeninitierte aktiviteter/kapasitet for å utvikle SIU som kompetansesenter Dialog med KD om forventninger ift utredningskapasitet, utvikle godt forankret ideportefølje. Løpende KPE/ARA ORGANISASJON 2,6 Mangel på spisskompetanse, faglig og på systemer Tilføre kompetanse, fast eller ved innleie, prioritere innenfor økonomiske rammer 2,6 For høyt sykefravær Analyse av årsak til sykefravær og fastsette tiltak 2 Manglende system for styring og planlegging gj året Følge SIUs årshjul med oppfølging gjennom året 2,6 Manglende institusjonalisering av kunnskap Etablere SIU-skolen, fortsette Faglig forum 6 Mangel på målrettet kompetanseutvikling Bearbeid data fra medarbeidersamtale og prioritere tiltak innenfor økonomisk ramme, kompetanseplan 2,6 Uavklarte roller/ansvarsforhold Fordele fullmakter, arbeidsoppgaver og roller i organisasjonen 6 Få kvalifiserte søkere til utlyste stillinger 2 2 4

95 3.1.4 Styring og rapportering Rapporteringskravene til SIU er omfattende. I tillegg til rapportering til Kunnskapsdepartementet har SIU krav fra andre oppdragsgivere i form av framdriftsrapportering, årsrapportering og sluttrapportering for programdrift Styring Virksomhetsplanen for 2012 er holdt på overordnet nivå, altså med kritiske suksessfaktorer, mål og delmål som gjelder for hele SIUs virksomhet. I de enkelte avdelinger er det gjort et arbeid som knytter resultatmål for relevante delmål direkte til handlingsplaner (årsplaner). Ikke alle avdelinger bruker alle delmål eller styringsparametre, men flere av delmålene og styringsparametrene går på tvers av organisasjonen. Det er også i seksjoner/enheter at tiltak og aktiviteter er definerte; disse er nedfelt i egne års- og arbeidsplaner, som igjen er knyttet til budsjett. For 2012 vil det i løpet av juni bli gjort en gjennomgang i avdelingene, hensett til kostnadssteder og budsjettdisponering som tar sikte på å klargjøre hvordan man ligger an i forhold til plan. Rapportering på VPL, med eventuelle avvik og forslag til justeringer vil dermed kunne foreligge til styrets første møte etter ferien Tidsplan for utarbeidelse av planer og rapportering Oversikten nedenfor inkluderer frister for rapportering til Kunnskapsdepartementet og andre oppdragsgivere. Dato Sak Aktivitet 15. januar 2012 Regnskapsrapportering SIU rapporterer kontantbeholdning i Norges Bank pr.31. desember 2011 til DFØ 15. februar 2012 Regnskapsrapportering SIU rapporterer årsregnskap for februar 2012 Planer og rapportering til Nordisk ministerråd Nordplus Årsrapport 2011 og arbeidsplan for februar 2012 Rapportering til Europakommisjonen LLP årsrapport mars 2012 Rapport og planer SIU sender dokumentet Rapport og planer ( ), med resultatrapportering og planer for mars 2012 Analyse om internasjonalisering SIU sender inn sin analyse om internasjonalisering ved universitetene og høyskolene 19. april 2012 Etatsstyringsmøte Etatsstyringsmøte mellom Kunnskapsdepartementet og SIU

96 31. mai 2012 Regnskapsrapportering SIU rapporterer tertialregnskap for 1. tertial juni 2012 Årsrapportering til UD og Norad SIU sender inn regnskap og årsrapport 2011 for UD og Norad-finansierte programmer 30. september 2012 Regnskapsrapportering SIU rapporterer tertialregnskap for 2. tertial oktober 2012 Kap 252 post 70 Nasjonale eksperter SIU spiller inn til KD mer- eller mindrebehov på kap 252 post oktober 2012 Arbeidsprogram til EU-kommisjonen LLP arbeidsprogram november 2012 Budsjett og årsplan UD og Norad SIU sender inn budsjett og årsplan 2013 for UDog Norad-finansierte program 1. november 2012 Budsjettforslag SIU sender KD forslag til budsjett for 2014 Satsingsforslag for 2014 Innen 31. desember 2012 Tildelingsbrev 2013 KD sender ut tildelingsbrev for januar 2013 Regnskapsrapportering SIU rapporterer kontaktbeholdning i Norges Bank pr.31. desember 2012 til DFØ 15. februar 2013 Regnskapsrapportering SIU rapporterer årsregnskap for februar 2013 Planer og rapportering til Nordisk ministerråd Nordplus Årsrapport 2012 og arbeidsplan for februar 2013 Rapportering til Europakommisjonen LLP årsrapport for mars 2013 Rapport og planer SIU sender inn dokumentet Rapport og planer ( ), med resultatrapportering for 2012 og planer for mars 2013 Analyse om internasjonalisering SIU sender inn sin analyse om internasjonalisering ved universitetene og høyskolene

97 Årshjul for SIU Årshjulet er en skjematisk fremstilling av viktige milepæler for SIUs administrasjon og SIU-styrets arbeid i Andre viktige eksterne frister er gjengitt i oversikten under punkt Årshjul SIU Resultatoppfølging* Tildelingsbrev fra KD Revidert budsjett Risikovurdering Virksomhetsplan og budsjett (år X+1) Tertialrapport 2 (regnskap) / og VPL-beretning Satsingsforslag til statsbudsjett (år X+2) Vedtak om Årsregnskap og Årsmelding Rapport og planer ** Risikovurdering Kompetansebygging/ kval.forb.arb. * Strategi, VPL og budsjett* Prioriteringer til statsbudsjett (år X+2) Ledelsens gjennomgang* : Styremøter * Ledergruppen **Frist 15. mars 2013 Organisasjon og arbeidsmiljø* Tertialrapport 1 Regnskap m / noter Resultatoppfølging* Detaljregnskap programforvaltning Etatstyringsmøte KD (mars-juni)