Sikkerhet ved feltarbeid. Bakgrunn: MNLAB0010C - Innføring i Helse, miljø og sikkerhet (HMS) feltsikkerhet

Transkript

1 HMS og Sikkerhet ved feltarbeid Bakgrunn: MNLAB0010C - Innføring i Helse, miljø og sikkerhet (HMS) feltsikkerhet Kort om emnet Det er et mål å sikre at ekskursjoner og undervisning i felt foregår i trygge omgivelser. Du får informasjon om hvilke helse-, miljø og sikkerhetskrav som stilles til deg som student ved UiO når du skal ha undervisning med ekskursjoner eller feltarbeid. Hva lærer du? Etter å ha tatt emnet vil du ha kunnskap om: - Rutiner og prosedyrer for feltarbeid - Roller og ansvar - Forsikringsordninger - Bruk av: risikovurderinger, bekledning og verneutstyr, samt ulike kommunikasjonshjelpemidler - Førstehjelp i felt 1

2 Stikkord: Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) Primær målsetting: (i denne sammenhengen) Å unngå skader og ulykker Men også å kunne gjennomføre feltarbeidet på en trygg måte og oppnå de resultatene du vil ha (med en viss grad av comfort ) Fokus her er hva du skal gjøre for å være best mulig forberedt, eller i det minste en del tiltak du kan gjøre... Informasjon om HMS HMS-håndbok (kanskje ikke så lett å finne på veven ) hms/handboka/hms_book _2012/120608_revidert_h ms_bok.pdf Men når du finner den: 2

3 Felt i HMS-håndbok: Kapittel 5 5. RUTINE FOR FELTARBEID 5.1 FORMÅL Minske risikoen for uønskede hendelser under feltaktivitet som er en del av universitetets ordinære forskning/undervisning eller et ledd i eksternt finansiert forskningsprosjekt, forvaltningsoppdrag eller oppdragsvirksomhet. 5.2 DEFINISJONER Feltarbeid omfatter: Ekskursjoner: Organisert undervisning i felt. Feltkurs: Organisert undervisning i felt hvor grupper av studenter utfører bestemte arbeidsoppgaver i et nærmere angitt område. Tokt og arbeid i felt som er del av pågående forskningsprosjekt eller hovedfags-/mastergrads-/doktorgradsoppgave. HMS-håndbok forts. 5.3 ANSVAR Instituttleder har det overordnede ansvar for HMS ved all virksomhet ved instituttet. Feltansvarlig: o Er ansvarlig for planlegging, forberedelse og gjennomføring av feltarbeidet og har det daglige administrative og sikkerhetsmessige ansvar for prosjektet i felt. o Har myndighet til å bortvise deltakere som ikke retter seg etter sikkerhetsbestemmelsene som er satt for feltarbeidet. Deltakere: o Har plikt til å etterleve sikkerhetsbestemmelsene og til å etterkomme alle faglige, administrative og sikkerhetsmessige pålegg gitt av feltansvarlig. Studenter: o Universitets- og høyskoleloven (LOV ) definerer studenters rettigheter og plikter når disse deltar ved feltarbeid i UiOs regi. Ved eget feltarbeid kan du være både feltansvarlig og deltaker Enmannsoppdrag: (Ikke utenfor bebygde områder?) - Der feltarbeid utføres av en person alene, regnes denne både som feltansvarlig og deltaker. -I slike tilfeller skal det meldes fra til instituttet på feltkort for feltansvarlig. 3

4 5.4 PROSEDYRER Prosedyre for forberedelse til feltarbeid Instituttleder, evt. de(n) han/hun bemyndiger, skal på forhånd forvisse seg om at feltansvarlig har de kvalifikasjoner som trengs for sikkerhetsmessig forsvarlig ledelse av feltarbeidet. Ved behov kan en nestleder oppnevnes i tillegg. Instituttleder skal sørge for at: Det gjennomføres en vurdering av risikoforhold. Det i nødvendig grad utarbeides spesifikke lokale sikkerhetsinstrukser for feltarbeid og at dette dokumenteres i instituttets systematiske HMS-arbeid. Nødvendig opplæring blir gitt. Utstyr som skal benyttes i arbeidet tilfredsstiller kravene i lover og forskrifter. PROSEDYRER: Feltansvarlig skal sørge for at: Feltkort for feltansvarlig med vedlegg skal fylles ut og oversendes instituttleder. En risikovurdering av feltarbeidet og en deltakeroversikt skal ligge som vedlegg til feltkortet. Risikovurdering av feltarbeid skal utføres iht. skjemaet Risikovurdering av feltarbeid Deltakeroversikten skal angi hvem som har arbeidsgiver- og forsikringsansvar for deltakerne, hvem som er med på fellestransport til feltstedet og hvem som organiserer reisen selv. Deltakerne har fått utdelt og blitt bedt om å sette seg inn i det kapitel i instituttets HMS-håndbok som omhandler feltarbeid. Deltakerne har fylt ut og levert Feltkort for feltdeltaker. Deltakerne er informert om eventuelt behov for vaksinering. Deltakerne har en tilfredsstillende opplæring og erfaring i bruk av større eller farlig utstyr. Deltakerne har nødvendige offentlig(e) sertifikat(er). Feltansvarlig, evt. nestleder har kurs i livreddende førstehjelp og ved spesielt krevende forhold kurs i overlevelsesteknikk. De som deltar ved ekskursjoner til utlandet er gjort kjent med spesielle forhold knyttet til HMS, lokal kultur og lovverk. Deltakerne er kjent med spesielle faremomenter, lokale sikkerhetsinstrukser, lover og forskrifter knyttet til den planlagte aktiviteten. Deltakerne har personlig feltutstyr tilpasset det klima og terrengforhold feltoppdraget skal utføres i. Sikkerhets- og feltutstyret finnes og at det på forhånd er kontrollert og funnet i orden. Egnet sambandsutstyr medbringes. Dette er et absolutt krav i områder uten ordinær kommunikasjon. Sikringsradio eller satellittkommunikasjonsutstyr skal i slike tilfeller testes ut på forhånd. Nødvendige batterier skal bringer med Det er utarbeidet sikkerhets-, varslings- og førstehjelpsrutiner med sikte på å redusere konsekvensene av eventuelle ulykker/uhell. 4

5 PROSEDYRER: Feltdeltakere skal: Gjennomføre nødvendig vaksinasjonsprogram. Lese gjennom og undertegne på at de har akseptert Rutine for feltarbeid Fylle ut og levere Feltkort for feltdeltaker. Ved opphold utenfor landets grenser ha fylt ut Sjekkliste for feltarbeid utenlands. Benytte verneutstyr der aktiviteten krever dette. Straks melde fra til feltansvarlig dersom han/hun blir oppmerksom på farlige forhold. Aktivt medvirke til å hindre ulykker og utvikling av helseskader. Forberedelse: Feltkort Feltkort: Skal gi all nødvendig informasjon om HVEM, HVA, HVOR og NÅR Og også være en påminnelse om risikovurdering 5

6 Du skriver under på at du har lest Rutine for feltarbeid i HMShåndboka! Gjør det! Feltkort: Registrering av alle som er i felt og en kvittering på at du har satt deg inn i rutiner. Risikovurdering - (Identifisere og gjøre tiltak for å redusere risiko!) Vurdere sannsynligheten for hendelser (svært lav=1 svært høy=5) Vurdere konsekvensene av hendelser (minimale=1 fatale=5) Beregne: RISIKO = Sannsynlighet X konsekvens Ved identifisert risiko > 4-5 skal tiltak vurderes / iverksettes 6

7 Forsikring Alle deltakere på feltarbeid bør være forsikret. UiO er som statlig institusjon selvassurandør og kan derfor ikke tegne forsikringer i forsikringsselskaper. Studenter: Studenter er dekket av Folketrygdlovens bestemmelser om ytelser ved yrkesskade. Folketrygdloven gir imidlertid ikke fullgod erstatning ved yrkesskade. Yrkesskadeforsikringsloven gjelder ikke for studenter. Universitetet vil være ansvarlig for skader på vanlig erstatningsrettslig grunnlag. Dette innebærer at universitetet vil kunne være erstatningsansvarlig for skader oppstått pga. uaktsomhet fra noen av universitetets tilsatte og skader oppstått pga. feil ved tekniske innretninger o.l. under feltarbeidet. Dersom en student ønsker å ha samme forsikringsdekning som tilsatte ved universitetet, må han/hun tegne en egen reiseforsikring og en egen personskadeforsikring Enkelt verneutstyr (eks.) Refleksvest Hjelm, vernebriller Redningsvest (i båt) Overlevingsdrakt (småbåt - vinter (kalde omgivelser)) Klær Forskjellige situasjoner kan trenge annet og spesialisert utstyr. Vurder på forhånd hva du trenger, for å være sikker på at det er tilgjengelig når det trengs. 7

8 Personlig utstyr Ha utstyr tilpasset arbeidet Norge kan noen ganger være ugjestmildt med hurtig skiftende vær I fjellet er snøfall ikke uvanlig selv midtsommers. Dette betyr: Shorts, t-skjorte og sandaler er ikke brukbare feltklær (og i det minste ikke det eneste du tar med på feltarbeid i fjellet) Ta alltid med varme klær (regn- og vindtett jakke og bukse) SKO! Vindkjøling (ofte populært kalt vindkjølefaktor) er den følte lufttemperaturen på eksponert hud p.g.a. vind Windspeed Beuforth Scale Windspeed Air Temperature - Celsius m/s Calm Light Breeze Gentle Breeze Moderate Breeze Fresh Breeze Strong Breeze Moderate Gale Fresh Gale Strong Gale Selv ved moderate temperaturer kan den følte temperaturen bli lav! Ikke uvanlig i norsk fjellsommer. 8

9 Nød- / rednings- (og annet) utstyr som skal være tilgjengelig (alltid!) Førstehjelpsutstyr (og kunnskap i hvordan bruke det) Kommunikasjon (husk: noen skal alltid vite hvor du er og hva du har planlagt å gjøre dersom du er i et avsides område) GPS / Kart (vite hvor du er) Annet sikkerhetsutstyr Kommunikasjon Dersom noe skjer skal du alltid ha mulighet til å tilkalle hjelp Mobiltelefon fungerer den i området du skal være / vil den fungere i en nødsituasjon? Vet noen hvor du er / hva du gjør? Arbeid aldri alene Alternativ kommunikasjon / nød: Satellittelefon Nødpeilesender (dette er alternativ i områder uten mobil dekning) 9

10 Dersom du er usikker (på hvordan ) Spør folk som vet bedre enn deg! (de finnes!) Når du er i felt, spør lokale folk (hvis mulig ) Livreddende førstehjelp Medisinsk nødtelefon Når skal man ringe 1-1-3? Når er det ille nok? Det finnes ingen soleklar grense. En grei regel er: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. (der vil du også kunne få råd og hjelp videre) 10

11 Førstehjelp Hva gjør du selv? Førstehjelp: Tilsynelatende livløs person Sjekk om personen puster normalt (se lytt og føl etter normal pust) Legg personen i sideleie hvis pusten er normal etter ett minutt. Observer pusten nøye sjekk om personen reagerer på tilrop og forsiktig risting Ring 113 skaff hjelp få evt. andre til å ringe Dersom pasienten ikke puster normalt start hjerte-lungeredning med 30 brystkompresjoner 11

12 Førstehjelp: Hjerte-lungeredning Legg personen på ryggen og åpne luftveiene løft haken fram med to fingre og bøy hodet lett bakover med den andre handa Plasser hendene midt på brystet og trykk med håndbaken. Brystkompresjonene skal være 4-5 cm dype med en takt på 100 kompresjoner i minuttet Førstehjelp: Mistanke om kvelning / drukning Start hjerte-lungeredning med fem innblåsinger. Fortsett deretter med 30 brystkompresjoner og to innblåsinger. Blås inn langsomt til brystkassen hever seg. To innblåsinger etterfølger brystkompresjonene før to nye innblåsinger osv. Legg en hand på panna og klem sammen nesa, bøy hodet lett bakover. Dekk hele personens munn med din munn slik at det ikke lekker ut luft. Blås inn i ca. ett sekund og stopp når brystkassen hever seg. Fortsett til profesjonell hjelp kommer! 12

13 Førstehjelp: Brystsmerter Symptom på akutt hjertesykdom kan være: Plutselig og unaturlig slapphet, spesielt i armene Plutselig tungpustet Uvel og kvalm Blek, klam hud Tendens til å besvime Sørg for varme og ro, samt et sted å sitte for pasienten mens du skaffer hjelp Førstehjelp: Indre blødninger Kraftige støt eller slag kan lett føre til skader på organer som kan blø mye. Indre blødning er alvorlig og kan raskt utvikle seg til en livstruende tilstand; sirkulasjonssvikt. Tegn på indre blødning: Smerter i magen Pustevansker Blek, kald og klam hud Skaff hjelp og legg den skadde med bena noe høyere enn kroppen 13

14 Førstehjelp: Ytre blødninger Ved store ytre blødninger bør det holdes et trykk mot såret. Lag trykkforbinding Plasser en kompress rett på såret. Legg en fast gjenstand, stein el. på kompressen Fest gjenstanden med en stram bandasje på såret der det blør mest. Legg den skadde med det blødende stedet høyt. Førstehjelp: Etseskade Dersom etsende stoffer kommer i kontakt med hud, skal det skylles rikelig med vann. Forbrenning Kjøl det aktuelle stedet med kaldt vann raskest mulig. La det aktuelle stedet stå under kaldt vann i 15 minutt. Nedkjølinga virker også smertestillende Ved store forbrenninger, og dersom den skadde får pustevansker eller blir bevisstløs ring 113. Sørg for frie luftveier og begynn om nødvendig med hjerte-lungeredning. 14

15 Mitt mål Har vært å gi deg noen råd og ting å tenke over når du forbereder deg til feltturer og feltarbeid Vurder alle muligheter - på forhånd Vær forberedt! 15