november 2014 KS KommIT eforum Trøndelag Stjørdal

Transkript

1 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT eforum Trøndelag Stjørdal

2 AGENDA Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet Handlingsplan og strategi Kostnadskontroll, kvalitet og modenhet Utvikling av digitale tjenester Anskaffelse og implementering Felles kommunal IKT-arkitektur Hvordan fylles verktøykassa? Prosjekter

3 Utbredelse SvarUt per september 2014 Kommuner: Agdenes Alta Aure Averøy Bergen Bodø Bærum Drammen Eide Flesberg Fjell Frogn Frosta Fræna Gjemnes Halden Halsa Hamar Harstad Hemne Hitra Jevnaker Kongsberg Kragerø Kristiansand Kristiansund Lyngdal Malvik Meråker Nesset Nore og Uvdal Notodden Oppdal Orkdal Oslo Rana Rennebu Rindal Rollag Rygge Røyken Sandnes Selbu Skaun Skedsmo Ski Smøla Snillfjord Stavanger Stjørdal Sunndal Surnadal Sørum Tingvoll Tinn Tromsø Trondheim Tydal Vanylven Ås Fylkeskommuner: Finnmark Nord Trøndelag Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Andre: KS KommIT

4 Tenke digitalt utvikle nasjonalt gjennomføre lokalt november 2014

5 Visjon, ambisjon og strategi for felles kommunal IKT-arkitektur Styringsmodell for felles kommunal IKT-arkitektur Mandat for KPR for Arkitektur og felleskomponenter Mandat for KPR for Kompetanse HELSE OG VELFERD Visjon, ambisjon og strategi Felles kommunal IKT-arkitektur innen Helse og velferd PLAN, BYGG OG GEODATA Visjon, ambisjon og strategi Felles kommunal IKT-arkitektur innen Plan, bygg og geodata SKOLE OG OPPVEKST Visjon, ambisjon og strategi Felles kommunal IKT-arkitektur innen Skole og oppvekst Styringsmodell KPR Helse og velferd Mandat KPR Helse og velferd Styringsmodell KPR Plan, bygg og geodata Mandat KPR Plan, bygg og geodata Styringsmodell KPR Skole og oppvekst Mandat KPR Skole og oppvekst KS KommIT verktøykasse for digitalisering

6 Kommunene samarbeider igjennom KS KommIT november 2014

7 KommITed

8 AGENDA Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet Handlingsplan og strategi Kostnadskontroll, kvalitet og modenhet Utvikling av digitale tjenester Anskaffelse og implementering Felles kommunal IKT-arkitektur Hvordan fylles verktøykassa? Prosjekter

9 Strategi og Plan en Digitaliseringsstrategi må finne sin plass og synes i planprogrammet i Samfunnsdelen november 2014 Kilde: Asker Kommune

10 Hvordan er IKT-/digitaliseringsstrategien knyttet til kommuneplanen? november 2014

11 Trondheim november 2014

12 Stjørdal november 2014

13 Kommunens ressurser Felles ressurser november 2014 Kommunens eget arbeid med digitaliseringen av sine tjenester Kommunen Utfordringer Mål Strategi Tiltaksplaner Kompetanse KS Læring Arkitektur Felleskomponenter Verktøy KS SvarUt

14 AGENDA Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet Handlingsplan og strategi Kostnadskontroll, kvalitet og modenhet Utvikling av digitale tjenester Anskaffelse og implementering Felles kommunal IKT-arkitektur Hvordan fylles verktøykassa? Prosjekter

15 Vi har mer enn 250 applikasjoner og lav økonomisk innsikt Analysen omfatter totale kostnader og kostnader knyttet til spesifikke IKT-tjenester og fagsystemer, samt kostnader til IKT-ledelse og -administrasjon. Kvalitet blir målt på bakgrunn av spørsmål rundt tjenesteomfang, IKT-modenhet, brukertilfredshet og digitaliseringsgrad. Totale kostnader Tjenesteomfang Kostnader per IKT-tjeneste IKT-modenhet Kostnader per fagsystem Kostnad Kvalitet Brukertilfredshet Kostnader til IKT-ledelse og - administrasjon Digitaliseringsgrad

16 Vi vet fra over 60 analyser Samarbeid er lurt Kostnad IKT-kostnad Administrasjonskostnader Lav Lav Høy Høy Best resultat blant store kommuner Best resultat blant mellomstore kommuner Tjenesteomfang Lav Høy Best resultat blant små kommuner IKT-modenhet Lav Høy Kvalitet Brukertilfredshet Lav Høy Digitaliseringsgrad Lav Høy OBS! Grafen skal gi et overblikk over resultater. Logoplasseringen er ikke 100% nøyaktig.

17 Vi vet Desto større desto bedre IKT-KOSTNAD PR. KLIENT VS. KVALITETSSCORE 0,54 0,61 0, VIKTIGSTE FUNN Det eksisterer stordriftsfordeler. Kvalitet på IKT-tjenestene varierer blant deltakende kommuner. Det er ikke en klar sammenheng mellom kommunestørrelse og IKTkvalitet eller IKT-kostnad og IKT-kvalitet. Små kommuner Mellomstore kommuner Store kommuner Gj. IKT-kostnad* pr. innbygger, NOK Kvalitetsscore**, Maks 1 poeng *IKT-kostnad inkl. innkjøp av datautstyr og -rekvisita og ekskl. kostnader knyttet til innkjøp av mobiltelefoner og telefonforbruk. Kostnaden inkluderer ikke mva. **Kvalitet ble målt som tjenesteomfang (35%), digitaliseringsgrad (35%), IKT-modenhet (20%) og brukertilfredshet (10%).

18 IKT-kvalitet* november 2014 IKT-samarbeid må styres fra ledelsene i kommunene IKT-KOSTNAD PR. INNBYGGER VS. IKT-KVALITET Høy Lav Lav Høy IKT-kostnad pr. innbygger utenfor IKTsamarbeid innenfor IKTsamarbeid *Kvalitet ble målt som tjenesteomfang (35%), digitaliseringsgrad (35%), IKT-modenhet (20%) og brukertilfredshet (10%). VIKTIGSTE FUNN IKT-samarbeid og lav IKTkostnad og høy kvalitet. Stordriftsfordeler både i kommunen og i IKTsamarbeidet Det er de største kommunene som gir best tilbud i forhold til «kvalitet per krone betalt». IKT-samarbeider med blandet størrelse gir bedre kvalitet også for de små.

19 3 fokus områder for å lykkes med digitalisering Lav IKT-kostnad per innbygger Standardisering/Automatisering Automatisering av enkelte operasjoner (f.eks. brukeropprettelse) gjennom selvbetjeningsløsninger Reduserte kostnader knyttet til feilretting og brukerstøtte ved sterk styring av administrasjonsrettigheter og forbud mot fri programvare Bruk av standardsystemer og ingen/svært lite tilpasning Ingen egenutvikling av systemer Sterk innkjøpskompetanse Sterk bevissthet rundt IKT-forbruk fordelt på områder, systemer, leverandører Prosessorientert perspektiv på anskaffelser Bruk av gode kravspesifikasjoner knyttet til kjøp av tjenester fra leverandører Fokus på forretningsmessige krav Bevissthet rundt Total Cost of Ownership og kontraktsinnhold ved innkjøp Sterk styring og kontroll på IKTinnkjøp. Gode prosesser i organisasjonen for dette IKT-styring Tydelig ansvarliggjøring på fagsiden Tydelig rolle- og ansvarsdeling inkludert etablert struktur for systemeiere og systemansvarlige Etablerte superbrukere på fagsiden Fagsiden har tydelig budsjettansvar og ansvar for gevinstrealisering Gode rammeverk for prosjektgjennomføring og gevinstrealisering Korte beslutningsprosesser og delegering hvor dette er hensiktsmessig

20 AGENDA Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet Handlingsplan og strategi Kostnadskontroll, kvalitet og modenhet Utvikling av digitale tjenester Anskaffelse og implementering Felles kommunal IKT-arkitektur Hvordan fylles verktøykassa? Prosjekter

21 KommIT prosjekter - prioritering Ja/Nei Programstyret KS KommIT 4 Programstyret KS KommIT beslutter om prosjektet skal iverksettes KS KommIT drift og forvaltning KPR for Arkitektur og felleskomponenter Kommunedeltakelse KS KommIT sekretariat KPR per sektor Kommunedeltakelse Strategiske samarbeidspartnere KPR for Kompetanse Kommunedeltakelse 3 KS KommIT sekretariat henter anbefalinger fra KPRer og sammenstiller prosjektanbefaling 2 Brukerfora Brukerfora Brukerfora KPR per sektor prioriterer prosjektideér fra brukerfora Kommuner 1 Kommune melder inn prosjektidé

22 KommIT - prosjekter Alle prosjekter inngår i KS KommITs portefølje og styres etter KS KommITs styringsmodell. Det skal være minst 6 kommuner som støtter en prosjektidé for at prosjektet kan iverksettes. Deltakerkommunene forplikter seg til å delta i prosjektarbeid og pilotere løsningen som blir utviklet. Kommunene skal ta løsningen i bruk dersom piloten er vellykket. Kommunene inngår samarbeidsavtale med KS KommIT vedrørende pilotering og produksjonssetting. Hvert prosjekt følger KS KommITs standardmetodikk for prosjektledelse. KommITed ( skal benyttes med tilhørende verktøy for prosjektgjennomføring, IKT-arkitektur, gevinstrealisering og kompetanseheving. Hvert prosjekt skal ha et mandat med en selvstendig prosjektplan med tilhørende økonomisk rapportering. Hvert prosjekt skal ledes av en representant fra en kommune. KS KommIT har ansvaret for å sikre samhandling med de nasjonale løsningene. KS KommIT skal ha samarbeidsavtaler med de viktige nasjonale programmene for å sikre prioritert utvikling og avklarte med-finansieringsmodeller. KS KommIT skal sikre tilføring av tilstrekkelige ressurser til prosjekter. Kun reisekostnader dekkes for ressurspersoner fra KS KommITs medlemmer. KS KommIT har ansvaret for forvaltning og spredning av løsningene. KS KommIT skal bruke KS organisasjon og medlemmer til spredning av verktøykassen og innspill til videre utviklingsbehov.

23 Alle tjenester i kommunen må gå den digitale trappen november 2014

24 AGENDA Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet Handlingsplan og strategi Kostnadskontroll, kvalitet og modenhet Utvikling av digitale tjenester Anskaffelse og implementering Felles kommunal IKT-arkitektur Hvordan fylles verktøykassa? Prosjekter

25 KS KommIT verktøykasse utstyrer kommunene med virkemidler for å levere gode digitale tjenester Verktøykassen hjelper kommunene identifisere prioriterte forbedringstiltak og gir verktøy for å implementere dem Brukerreiser Forslag til nye arbeidsprosesser Grunnlag for gevinstanalyser Veiledninger og anbefalinger Kompetanseverktøy Kravspesifikasjoner Standarder og grensesnitt

26 KS KommIT gevinstmetodikk bidrar til at kommunene får realisert gevinster fra digitaliseringsprosjekter

27 Gjennom KS KommIT jobber kommunene i fellesskap. Dette forenkler og effektiviserer digitaliseringsarbeidet i den enkelte kommune Hovedsteg i implementering av digitale løsninger: 1. Kartlegge behov, krav og gevinster 2. Anskaffe løsning 3. Gjennomføre prosjekt 4. Realisere gevinster Hva leveres til kommunene i KS KommIT verktøykasse Brukerreiser Forslag til nye arbeidsprosesser Metodikk for gevinstkartlegging Maler og verktøy for gevinstkartlegging Kravspesifikasjon Tilknyttede anbudsdokumenter Veiledning for anskaffelsesprosess Metodikk for prosjektledelse Maler og verktøy for prosjektstyring Forslag til prosjektplan Verktøy for opplæring av medarbeidere Metodikk for gevinsthåndtering Maler og verktøy for gevinsthåndtering Verktøy for opplæring av medarbeidere Grunnlag for gevinstanalyser og forslag til gevinstrealiseringsplan Hva kommunene må gjøre selv Mindre tilpasninger iht. lokale krav og behov Mindre tilpasninger iht. lokale krav og behov Evaluering og valg av løsning Lokal prosjektplan Prosjektgjennomføring og opplæring Endringsledelse Endringsledelse Gevinsthåndtering Evt. tiltak for å bedre gevinstrealisering

28 AGENDA Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet Handlingsplan og strategi Kostnadskontroll, kvalitet og modenhet Utvikling av digitale tjenester Anskaffelse og implementering Felles kommunal IKT-arkitektur Hvordan fylles verktøykassa? Prosjekter

29 KS KommITs visjon er at felles kommunal IKT-arkitektur vil samordne kommunene til å kunne levere digitalt førstevalg Kommunene setter brukerbehovene i sentrum for å nå målet om enklere hverdag og effektiv forvaltning. Digitale løsninger følger felles krav for å kunne samhandle digitalt med felleskomponenter og registre. Felles kommunal IKT-arkitektur er grunnmuren og binder sammen behovet til innbygger og næringsliv, digitale tjenester, fagsystem og felleskomponenter.

30 Digitale tjenester baseres på brukerbehov og felles byggesteiner november 2014

31 Dette gir et målbilde som innebærer behovsstyrt tilnærming og fokus på fellesløsninger Anbefalinger og krav gis i felles kommunalt rammeverk for digitalisering. De digitale tjenestene skal være behovsstyrte. Det rettes fokus mot integrasjon i informasjonsutvekslingen ved bruk av felles standarder og grensesnitt. Fellesløsninger sikrer gjenbruk av funksjonalitet på tvers av offentlige digitale løsninger. Grunndataregistre sikrer økt datakvalitet og gjenbruk av data på tvers av forvaltningen. Kommunene beholder sine fagsystemer, og skal fortsatt selv bestemme hvilke fagsystemer de benytter. Fagsystemene må tilpasses informasjonsutveksling.

32 Digital modning sikrer digitalt førstevalg november 2014

33 Felles kommunal IKT-arkitektur bygger på 7 brukerbehov, 7 funksjonelle krav, 7 arkitekturprinsipper og 5 strategiske føringer november 2014

34 5 strategiske føringer strategiske føringer 1 2 Digitale tjenester skal være tilgjengelige på nett for innbyggere og næringsliv Det skal være fokus på effektiv tjenesteproduksjon i alt arbeid med digitalisering Felles kommunal IKTarkitektur skal muliggjøre effektivisering Virksomhet og IKT skal gå hånd i hånd Nasjonale felleskomponenter skal utnyttes på tvers av kommune og stat

35 Introduksjonsfilm felles kommunal IKT-arkitektur Video tilgjengelig på KommITs youtube kanal:

36 AGENDA Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet Handlingsplan og strategi Kostnadskontroll, kvalitet og modenhet Utvikling av digitale tjenester Anskaffelse og implementering Felles kommunal IKT-arkitektur Hvordan fylles verktøykassa? Prosjekter

37 Plan, bygg og geodata: Prosjekter starter med å kartlegge dagens og fremtidige brukerreiser for innbyggere og saksbehandlere 1 Forstå brukerbehovene 2 Definere en ny måte å jobbe på som møter behovene Fase 1 STARTE BYGGESØKNAD Fase 2 FYLLE UT SØKNAD Illustrativ brukerreise for innbyggeren Faser innbyggeren skal gjennom for å motta tjenestetilbudet Brukeropplevelse for innbyggeren 3 Beskrive digitale løsninger som understøtter den nye måten å jobbe på 4 Tilgjengeliggjøre løsningene i KS KommIT verktøykasse Fase 3 SENDE SØKNAD Fase 4 MOTTA SVAR Kontaktpunkter innbyggeren har med kommunen

38 Plan, bygg og geodata: Brukerreisen kobles videre mot dagens og fremtidige arbeidsprosesser for saksbehandlere i kommunen 1 Forstå brukerbehovene Saksbehandler åpner personlig arbeidsflate Forenklet illustrasjon av arbeidsprosess 2 Definere en ny måte å jobbe på som møter behovene 3 Beskrive digitale løsninger som understøtter den nye måten å jobbe på 4 Tilgjengeliggjøre løsningene i KS KommIT verktøykasse Saksbehandler åpner byggesøknad i fagsystemet Saksbehandler behandler søknad i fagsystemet Saksbehandler sender svar til digital postkasse Det blir kartlagt dagens og fremtidige arbeidsprosesser. Fremtidige arbeidsprosesser defineres med utgangspunkt i brukernes behov

39 Plan, bygg og geodata: Fremtidige tjenesteprosesser danner grunnlag til standarder og kravspesifikasjoner for den digitale løsningen 1 Forstå brukerbehovene 2 Definere en ny måte å jobbe på som møter behovene Standarder og kravspesifikasjoner til digitale løsninger 3 Beskrive digitale løsninger som understøtter den nye måten å jobbe på 4 Tilgjengeliggjøre løsningene i KS KommIT verktøykasse

40 Plan, bygg og geodata: Standardene og kravspesifikasjonene, supplert med informasjonsog kompetansetiltak, tilgjengeliggjøres i KS KommIT verktøykasse 1 Forstå brukerbehovene Standarder og kravspesifikasjoner til digitale løsninger 2 Definere en ny måte å jobbe på som møter behovene 3 Beskrive digitale løsninger som understøtter den nye måten å jobbe på + informasjonsog kompetansetiltak 4 Tilgjengeliggjøre løsningene i KS KommIT verktøykasse

41 Verktøykassen fylles med innhold gjennom KS KommIT-prosjekter som følger felles tilnærming med fire steg KS KommITs tilnærming til utvikling av digitale løsninger Forstå brukerbehovene Kartlegge dagens og fremtidige brukerreiser for innbyggere og saksbehandlere Definere en ny måte å jobbe på som møter behovene Kartlegge dagens og fremtidige arbeidsprosesser med utgangspunkt i brukerbehovene Lage digitale løsninger som understøtter den nye måten å jobbe på Utarbeide digitale løsninger og/eller anskaffelsesunderlag for digitale løsninger som understøtter fremtidig tjenesteproduksjon Tilgjengeliggjøre løsningene i KS KommIT verktøykasse Gjøre leveransene tilgjengelige for kommuner i en helhetlig pakke med verktøy og opplæringsmateriell

42 Tilnærmingen gjenspeiles i måten KS KommIT organiserer prosjekter på KPR per sektor Kommuner Brukerfora Prosjekter Kommuner og samarbeidspartnere Samarbeidsavtaler per prosjekt Brukerreise Tjenesteproduksjon Arkitektur og felleskomponenter Informasjon og kompetanse Prosjektledelse Prosjektdeltakere Prosjektdeltakere Prosjektdeltakere Prosjektdeltakere

43 KS KommIT verktøykasse utstyrer kommunene med virkemidler for å levere gode digitale tjenester Verktøykassen hjelper kommunene identifisere prioriterte forbedringstiltak og gir verktøy for å implementere dem Brukerreiser Forslag til nye arbeidsprosesser Grunnlag for gevinstanalyser Veiledninger og anbefalinger Kompetanseverktøy Kravspesifikasjoner Standarder og grensesnitt

44 AGENDA Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet Handlingsplan og strategi Kostnadskontroll, kvalitet og modenhet Utvikling av digitale tjenester Anskaffelse og implementering Felles kommunal IKT-arkitektur Hvordan fylles verktøykassa? Prosjekter

45 Agenda Prosjekter SvarUt ehelse Prosjekt- og porteføljestyring

46 SvarUT Integrasjon fra fagsystem til mail og dialog SvarUT Brev 1. Forvalter standarder 2. Gjennom integrasjon blir vi en premissgiver 3. Gir leverandør valgfrihet 4. Effektiviserer fordi integrerer systemer i kommunen 5. Effektiviserer fordi integrerer mellom forvaltningsnivå Sak/Arkiv Acos/ESA/ePhorte/P360 Fag-system Manuell

47 SvarUt reduserer opplevd saksbehandlingstid SVARET RETT UT Så fort saksbehandler trykker på knappen «send», får innbyggeren melding på sin telefon eller e-post. SPARER 4-5 DAGER Innbyggeren slipper postgangen. Dette gjør at svaret kommer ca. 4-5 dager raskere.

48 Kommunene sparer tid og penger når brevpost sendes gjennom SvarUt november 2014 Papirforsendelse Levere brevet til post Legge brevet i konvolutt Hente brevet fra skriveren Skrive ut brevet Ferdigstille brev i systemet Digital forsendelse med KS SvarUt KS SvarUt gjør resten av jobben Ferdigstille brev i systemet FRIGJØR TID FOR ANSATTE SPARER 35 KR PER BREV Saksbehandleren sparer ca. 5 min per brev på oppgaven utskrift, hente utskrift og legge i konvolutt*. I tillegg reduseres internpost håndtering. Vanlig brevpost gjennom KS SvarUt er ca. 35 kr billigere* enn ved forsendelse i kommunen. * Erfaringstall fra Bergen kommune.

49 Det er enkelt å komme i gang med SvarUt Inngå en enkel avtale med KS KommIT Aktiver* sak-/arkivmodul som er integrert med KS SvarUt Sett opp kontoen gjennom få enkle steg i grensesnittet Ta i bruk - trykk på «send» i fagsystemet * Kommunen betaler kostnaden knyttet til installering av sak-/arkivmodul og evt. oppgradering av sak-/arkivsystemet til sin systemleverandør.

50 KS SvarUt videre utvikling KS KommIT skal videreutvikle KS SvarUt til en robust meldingsformidler for norske kommuner og fylkeskommuner. Brukerbehov i fokus best mulig tjenester med tilgjengelige midler!

51 SvarUt - et smart samspill mellom flere felleskomponenter Folkeregister Enhetsregister Sakarkivsystem Fagsystem SvarUt Altinn Post ID Porten *Kontaktregister *Sikker Digital Postkasse *Ikke i drift Samkjøring med Sikker Digital Post (DIFI) - Innbyggerpost

52 Utvidelse SvarUt (meldingsformidler): Virksomhet A Offentlig etat A Virksomhet B Offentlig etat B Folkeregister Enhetsregister Fagsystem Kontaktregister Sakarkivsystem SvarUt Meldingsformidler Altinn Post Sikker Digital Postkasse ID Porten

53 Nye felleskomponenter - edialog ID Porten edialog SvarUt Meldingsformidler Sakarkivsystem Folkeregister Enhetsregister Virksomhetssystem Matrikkel

54 Agenda Prosjekter SvarUt ehelse Prosjekt- og porteføljestyring

55 ehelse: Omsorg for i morgen kommune for fremtiden Mld. St. 29 ( ) Felles kommunal IKTarkitektur Kunnskap om, lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter Utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, ny kunnskap, nye faglige metoder og endringer av organisatoriske og fysiske rammer Støtte og styrke for kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på omsorgsfeltet

56 Morgendagens innbygger vi er alle helseaktører Innbyggeren skal få nettbasert tilgang til: Digitale tjenester Mitt helsearkiv Mine hjemmebesøk Med mer Innbyggeren (pasienten med pårørende) eier informasjonen om seg og har eierskap og kontroll All informasjon samles i innbyggerens personlige arkiv og økosystem Pasienten gir helsearbeideren tilgang til den informasjonen som er nødvendig f.eks. til hjemmesykepleieren som skal bistå med medisinering (hvilke medisiner som brukes, doser m.m.) Innbyggergruppen er heterogen tjenestene må tilpasses alle livets faser og innbyggerens situasjon

57 Kommunens oppgaver er mange og omfattende Ikke-lovpålagte tjeneste Lovpålagte tjeneste Forebygg e november 2014

58 Tjenesteporteføljen i kommunen som innbyggere og pårørende skal nå november 2014 Innbyggere og næringsliv Støttesystemer HR, Sak /arkiv Økonomi Infrastruktur Legevakt Fastleg Fastlegen en Psykisk helse KAD Sykehjem Hjelpemiddellager Svangerskap og barsel Fysioterapi Friskliv Kommunen Digitale kanaler Avlastningstjeneste Rehabilitering Flyktning helsetjeneste Hjemmesykepleie, -hjelp Ergoterapi Boligenheten Kommunale åpne data Tjenester til funksjonshemmede Folkehelsearbeid Skolehelse Tannhelse Helsestasjon Omsorgsbolig Fengsel helsetjeneste Barnebolig Sosiale tjenester

59 Felles kommunal IKT-arkitektur samordner, innad, mellom og utad november 2014

60 Helse i det store kartet Innbyggere og næringsliv Kommunen Digitale kanaler Legevakt KAD Omsorgsbolig Folkehelsearbeid Boligenheten HR, Sak /arkiv Økonomi Støttesystemer Infrastruktur Fastlegen Psykisk helse Fengsel helsetjeneste Hjelpemiddellager Sykehjem Svangerskap og barsel Fysioterapi Friskliv Avlastningstjeneste Rehabilitering Flyktning helsetjeneste Hjemmesykepleie, -hjelp Ergoterapi Helsestasjon Skolehelse Tannhelse Barnebolig Sosiale tjenester Tjenester til funksjonshemmede Kommunale åpne data

61 Mine kommunale helse og omsorgstjenester har jeg kontroll over, jeg er en delaktig aktør november 2014

62 Min helsetjeneste jeg produserer og konsumerer kommunens tjenester november 2014 INNBYGGEREN OG PÅRØRENDE MITT TJENESTE- FORLØP MINE HELSE- OG SENSORDATA RIKTIG INFORMASJON TIL RIKTIG TID OG STED for MEG, og dem som trenger innsyn MINE TJENESTE- TILBYDERE Sykehjem Legevakt Skole- Tannhelse Fastlegen KAD Hjemmesykepleie Psykisk helse Fysioterapi

63 Kommunens ressurser Felles ressurser november 2014 Kommunens eget arbeid med digitaliseringen av sine tjenester Kommunen Utfordrin ger Mål Strategi Tiltaksplaner Kompetanse KS Læring Arkitektur Felleskomponenter Verktøy KS SvarUt

64 Agenda Prosjekter SvarUt ehelse Prosjekt- og porteføljestyring

65 KommITs nye prosjekt- og porteføljeportal på Sharepoint (1/3) november 2014

66 KS KommITs nye prosjekt- og porteføljeportal på Sharepoint (2/3) november 2014

67 KommITs nye prosjekt- og porteføljeportal på Sharepoint (3/3) november 2014

68 Leveransen KommIT, Vestregionen og Asker kommune har sammen finansiert og utviklet prosjektverktøyet i første versjon, gratis tilgjengelig for nedlasting og bruk. Støtter prosjektstyring etter Prosjektveiviseren 2.0, med maler og prosesser. Støtter enkel porteføljeoppfølging basert på automatisk input fra underliggende prosjektområder.

69 Leveransen Portalløsning basert på SharePoint 2013 Standard edition. Installerbar pakke både for SharePoint Online/Office 365 og selvdriftet, lokal SharePointløsning. Gratis tilgjengelig via GitHub, under GPL2-lisens (bruk som du ønsker, men gjør du forbedringer i løsningen, må du også dele dem med alle, slik som vi har gjort :)

70 Vi tenker digitalt, jobber nasjonalt og gjennomfører lokalt! november 2014