Lykkelig som (veldig) liten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lykkelig som (veldig) liten"

Transkript

1 September 2012 / Magasin for Vestre Viken helseforetak Lykkelig som (veldig) liten side 8-9 Til tjeneste for Stort og smått Forsker på Best på brystrekonstruksjon side 4-5 rusavhengige side fra VVHF side hofteleddsdysplasi side 20-21

2 Leder Dette magasinet er produsert av Kommunikasjonsavdelingen i Vestre Viken HF. Det sendes til alle ansatte i foretaket. I tillegg legges det tilgjengelig for pasienter og besøkende, og det sendes til kommuner, fastleger og andre samarbeidspartnere. Ansvarlig redaktør: Frank Reiersen, kommunikasjonssjef I redaksjonen: Eivind Kopland (redaktør) Torfi nn Frostad Tonje Enersen Frank Reiersen Foto: Absolut Media (forsidefoto) Eivind Kopland Frank Reiersen Torfi nn Frostad Layout: TIBE Drammen Trykk: Wittusen&Jensen Opplag: Vi ønsker at du skal ha det bra på jobb. Du skal ha en arbeidsplass som er givende, motiverende, som gir deg faglige utfordringer, et hyggelig miljø, gode kolleger og et sted du synes det er godt og inspirerende å være.det er vårt håp at du skal kunne krysse av for de fleste av disse egenskapene når årets medarbeiderundersøkelse nå skal svares ut i løpet av september måned. Medarbeiderundersøkelsen er for oss et svært viktig redskap for å fi nne ut hvordan du har det på jobb. Og ikke minst er det viktig for hver enhet og hver avdeling, slik at det kan brukes riktig medisin for å oppnå bedring og utvikling. En god og lærende organisasjon betinger kvalifi serte, fornøyde og motiverte medarbeidere, inspirerende miljøer og god ledelse. Medarbeiderundersøkelsen er vårt lakmuspapir på hvordan det fungerer ute i organisasjonen. Gode, ærlige svar fra våre ansatte er dermed en forutsetning for at vi skal få et bilde av hvor landet ligger. Legger en sykefraværet til grunn, tyder mye på at ting er i bedring. I så fall er det svært gledelig. Jeg håper på både plusser og minuser når vi gjør opp status for undersøkelsen. Det er viktig at alt kommer fram, slik at plusser kan forsterkes og minuser rettes opp og gjøres noe med. Du skal være helt trygg på at medarbeiderundersøkelsen ikke vil bli lagt ned i en skuff og glemt. Svarene vi her får er svært viktige både for foretaksledelsen, ledelsen på din klinikk og ikke minst din nærmeste leder. Jeg vil på det sterkeste oppfordre til å bruke noen minutter på den elektroniske medarbeiderundersøkelsen. Som en ekstra spore til innsats trekker vi sjekker på hver 5000 kroner til tre av delinger med høy svarprosent. Lykke til, og på forhånd takk for hjelpen med dine tilbakemeldinger. Nils Fredrik Wisløff Administrerende direktør 2

3 Samarbeidets Mekka Avdelingsoverlege Toril Stadsvoll Sønsteby og sykepleier Ragnhild Skeistrand Thoen er eksempler på fl eksible ansatte, et av fortrinnene som fremheves på Hallingdal sjukestugu. Britt Inger Liahagen, Øystein Kilde, Ingeborg H Rinnaas og Reidar Aasheim har opplevd svært mange besøk. Samarbeidets Mekka...alle veier fører til sjukestugu Politikere, kommunale byråkrater og helsepersonell fra hele landet nærmest valfarter til Hallingdal sjukestugu i Ål for å se hvordan det er mulig å drive en desentralisert spesialisthelsetjeneste. - Han kan det meste av foredraget sitt utenat, samhandlingssjef Reidar Aasheim. Nær sagt alle helsepolitikere på riksnivå har enten vært på besøk eller vet hva som der skjer. Og alle kommuner som tenker samarbeid med naboer som følge av Samhandlingsreformen, har nær sagt obligatoriske utflukter til Ål for å se på sjukestugu. Hallingdal og sjukestugu i Ål har nærmest blitt et Mekka etter Samhandlingsreformen unnfangelse og fødsel. Og det går nær sagt gjetord om samarbeidet mellom kommunene og Ringerike sykehus/vestre Viken HF. Fra kyst til kyst - Alle helseministre vi har hatt siden 1990 har besøkt oss. Og nåværende Anne-Grethe Strøm-Erichsen har vært her flere ganger, sier Reidar Aasheim. - Og de har vært her fra Valdres, Gudbrandsdalen, Vest-Telemark, Hardanger, Romerike, Trøndelag og you name it. Vi snakker om minst 25 besøk i 2010 og 2011, sier Reidar Aasheim, som smilende legger til: - Det er jo moro da! Forbilder For å oppsummere kort hva en forteller helse- og kommune-norge om: Den interne samhandlingen, og Hallingdal sjukestugu som en forlenget arm av Ringerike sykehus. Spesialtister har enkelte arbeidsdager på somatisk poliklinikk på Ål, pasienter flyttes for å utnytte sengekapasitet, og man utnytter det beste av hverandre. Et lite lokalsykehus ute i provinsen blir sett på som en ressurs fremfor det motsatte. Foretaket har ansvaret for blant annet ambulanser, det medisinske rundt luftambulansen, dialyse og poliklinikk. De 14 sengene blir fordelt med foretak/ kommuner, og Ål som vertskommune har ansvaret for selve bygningsmassen. De seks Hallingdal-kommunene har samlet seg om Lokalmedisinske tenester på Hallingdal sjukestugu. Samarbeidet gjør at arbeidskraft blir værende i dalen, og ikke minst at innbyggerne i mange tilfelle slipper å reise så langt. Det er bygd opp en interkommunal legevakt på sjukestugua. Denne bemannes i stor grad fra huset, og betjener alle de seks kommunene på natterstid. Sjukestugu står for et helsemedisinsk faglig alibi det er vanskelig å bygge opp i hver enkelt kommune Tilpasningsdyktige - Det er godt å merke at hele dalen samler seg om sjukestugu. Inntrykket er at innbyggerene er veldig fornøyde med det lokale tilbudet. Våre cirka 55 helserettede ansatte kommer også fra hele dalen, sier Britt Inger Liahagen, ansvarlig for somatisk sengeavdeling og legevakt. Hun mener at suksessen kan tilskrives et utrolig fleksibelt personale hvor man jobber på flere avdelinger etter behov, og at man har bygd opp tilbud som gjør at man slipper å reise milevis for eksempelvis dialyse og cellegiftbehandling. 3

4 Bryst- HEADING og endokrinkirurgisk seksjon Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon ved Drammen sykehus tilbyr rekonstruksjon av bryst i forbindelse med kirurgisk behandling av brystkreft og forstadier til dette. Derfor er de unike, selv i landsmålestokk. - Jeg har følt meg i trygge og i gode hender hele tiden siden jeg fikk diagnosen, sier Kari (43), som måtte fjerne venstre bryst, og som har fått rekonstruert et nytt. Vi fikk bli med da Kari, vi kaller henne det i denne reportasjen, fikk tatovert brystvorte på sitt rekonstruerte venstre bryst omkring ett år etter at hun måtte fjerne brystet. - Jeg kjente en kul i høyre bryst, og gikk til legen, som henviste meg hit til Brystdiagnostisk senter her i Drammen. Kulen viste seg å være en ufarlig cyste. Men på mammografi fant de forkalkninger i det andre brystet, sier trebarnsmoren. Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, Drammen Sykehus er et av få sentre i landet som tilbyr primær rekonstruksjon av bryst i forbindelse med kirurgisk behandling av brystkreft og forstadier til brystkreft. - Det var ingen vei tilbake; forkalkninger kan bety kreft eller forstadiet til kreft, forklarer Kari. Det var forandringer i så store deler av brystet at hele måtte fjernes. Hun kunne fått operasjon nær sagt umiddelbart, men etter eget ønske på grunn av praktiske hensyn, gikk det to måneder fra diagnose til hun ble operert. Brystdiagnostisk senter, Drammen Sykehus ønsker at pasientene kommer så raskt som mulig til undersøkelse og behandling. Fra henvisning er mottatt til utredning starter tar det nå en uke for pasienter der det er mistanke om kreft. Det er heller ingen fristbrudd ved avdelingen. Vestre Viken innfrir derved de nasjonale målsetninger som er satt. - Jeg var aldri redd. Informasjonen som ble gitt var så god og betryggende. Jeg kunne ringe eller ta kontakt hele tiden. Det ble forklart hva som skulle skje, hvordan operasjonen ble utført og hvordan rekonstruksjonen skulle skje, sier Kari. I september 2011 ble hun operert. Kari beholdt huden, men selve innholdet i venstre bryst ble fjernet og en ekspanderprotese satt inn. 43-åringen var sykemeldt i èn uke. Siden den tid har hun vært i jobb. Tverrfaglighet er nøkkelen til gode resultater. Alle faggrupper er samlet ved Brystdiagnostisk senter, og dette gir god samhandling og kort responstid ved utredning og behandling. Radiologer, bryst og endokrinkirurger, plastikk kirurg, patologer,onkolog, radiografer, onkologiske sykepleiere, hjelpepleiere og helsesekretærer tar alle del i dette arbeidet. I desember, tre måneder etter første operasjon, ble en silikonprotese lagt inn. - Det var først mest viktig for meg å få fjernet det som ikke var bra, men jeg er også veldig fornøyd med rekonstruksjonen som ble 4

5 HEADING - Vi har hatt dette som et tilbud til våre pasienter et par år. Våre erfaringer er svært positive og pasientene uttrykker glede over tilbudet, sier seksjonsoverlege Helle Skjerven ved Bryst - og endokrinkirurgiske seksjon ved Drammen sykehus. - Du vil en tid oppleve dette som et lite skrubbsår med skurv, sier kreftsykepleier Wenche Pedersen, som tatoverte fargen på Karis rekonstruerte brystvorte. gjort. Jeg har levd et fullverdig liv hele tiden, og har fulgt de råd og instruksjoner jeg har fått her på Brystdiagnostisk senter. Det er erfarne og trygge folk som vet hva de snakker om, sier Kari fornøyd. Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, Drammen sykehus er et av få sentre i landet som har tilbud om primær rekonstruksjon av bryst, slik som regjeringen nå har tatt til orde for. - Selv om det viktigste er å bli frisk av kreftsykdommen, er brystrekonstruksjon for mange kvinner viktig for langtidshelse og velvære, sier seksjonsoverlege Helle Skjerven. Kari selv er glad hun hørte til den 50-prosenten som på landsbasis slipper å fjerne hele brystet, inkludert hud. Nå er også brystvorte på plass, etter et lite inngrep i lokalbedøvelse ved senteret i Drammen. Brystvortetatoveringen ble gjennomført med en tatoveringsmaskin, så godt som smertefritt for pasienten. Nå skal hun til kontroller, først etter tre måneder, og så en gang i året. Rundt 1400 kvinner venter på å få rekonstruert sitt bryst på landsbasis. Gjennom øremerkede penger har regjeringen gitt helseforetakene mulighet til å styrke tilbudet for denne pasientgruppen slik at ventetidene kan reduseres. Det er også et mål at primær rekonstruksjon ved kirurgisk behandling av brystkreft og forstadier til brystkreft skal bli et tilbud i hele landet. - Jeg trodde ikke dette skulle skje meg. Da det først skjedde, er det godt å vite at en er i trygge hender. Det hadde vært flott om alle andre kunne få det samme tilbudet og den samme behandlingen, avslutter Kari. Brystdiagnostisk senter i Drammen dekker tilbudet for hele Vestre Viken. I 2011 var det cirka 4300 kirurgkonsultasjoner ved senteret. Det ble samme år gjennomført 8000 klinisk mammografiundersøkelser med henvisning fra lege og cirka screeningmammografiundersøkelser. Dette er en betydelig økning fra året før. Dette har sin årsak i overføring av pasienter fra Oslo Universitetssykehus og Bærum sykehus. FAKTA 5

6 På hjul for mammografi Her er bussen Emma, en av våre fi re mammografi busser. De andre mammografi bussene heter Kaia, Frøya og James. På hjul for mammografi Klinikkdirektør KMD (til 1. september) Trude Steinsvik og avdelingsleder mobile tjenester, Aage Dolven Jacobsen, er stolte over de fi re mammografi - bussene som kjører land og strand for brystscrenning av norske kvinner kvinner inviteres hvert år til screening i våre fire mammografibusser Kaia, Frøya, Emma og James. Norge er best i verden på mammografi busser. Og Vestre Viken HF har ansvaret for disse transportable tjenestene i hele vårt langstrakte land. Fire gedigne busser, fylt med høyteknologi, flyttes rundt i landet etter arbeidsplaner som er laget i samarbeid med Kreftregistret. At dette nasjonale ansvaret er lagt til Vestre Viken HF visste du kanskje ikke? Vi fikk gleden av å inspisere bussen Emma, som vanligvis er plassert i Finnmark og Troms, da den var på sommertur til Østlandet for service og vedlikehold. - Vi har ansvaret for tekniske anskaffelser, konstruksjon og teknisk drift av bussene, forteller avdelingssjef mobile tjenester Aage Dolven Jacobsen. Han har med seg syv ansatte som farter land og strand for å sørge for at alt utstyr er klart til bruk for radiografer fra de forskjellige B (Brystdiagnostisk senter) på de lokale sykehusene, som gjør undersøkelsene. Stor verdi Studier viser at det norske mammografiprogrammet viser at kvinner uten mammografi har ti prosent større sjanse for å dø av brystkreft enn i de fylkene som gjør undersøkelser og setter inn tiltak. I så måte er bussene, med topp moderne screeningsutstyr, svært viktige tiltak. Se bare her: I løpet av de to siste årene har kvinner blitt innkalt til screening i våre fire busser. Det tilsier i snitt kvinner på hver buss i løpet av ett år. De aller fleste er i aldersspennet år Kapasiteten ligger normalt på 70 undersøkelser per dag på en buss, som i hovedsak fordeler seg slik: Nord-Norge, Vestlandet, Midt-Norge og Norge Rundt. Vestre Viken HF bruker en mammografibuss i Buskerud cirka 25 uker i løpet av en periode på to år. Lang fartstid Det er høyst spesielle doninger vårt foretak har ansvaret for. De kjører på spesialtillatelse da akseltrykket er på fire tonn over normale tillatte på denne type chassis på norske veier. Bussene har lengder på inntil 15 meter, høyder på fire meter, og bredden er på 3,5 meter når den hydraulisk veggen er ute. - Det er Volvo-chassis, og resten er spesiallaget, sier Dolven Jacobsen. Ferdig innredet har bussene en verdi på millioner kroner. Inne på bussene er det moderne venterom, resepsjon, røntgenrom, teknisk rom med kjøling, samt spiserom for ansatte. Bare litt trangere ganger får en til å merke at en er inne på en buss i forhold til et vanlig sykehus. KMD-avdeling - Vi kan fjernbetjene strøm, aircondition og vannbåren varme dersom det er ønskelig. Og bussene er bygd for å tåle ekstrem kulde ned under femti kuldegrader. Det har vi faktisk opplevd i Finnmark, fortsetter avdelingslederen for mobile tjenester, som forøvrig sorterer under Klinikk for medisinsk diagnostikk. Avdelingen har kontorer, verksted og garasje i Oslo. Men bussene er for det meste ute på veiene i vårt fagre land. Det er der de til de grader gjør nytte for seg. 6

7 Felles innkjøpssystem INFORMASJON Informasjon VVHF er i gang med å innføre et felles innkjøpssystem for hele foretaket. Innkjøpssjef Bente Gustavson er svært tilfreds med at vi nå får en felles løsning fremfor de fi re ulike systemene som er i bruk i dag. - Det felles systemet åpner for at vi kan få til bedre innkjøpsarbeid i foretaket. Systemet legger grunnlaget for at vi kan tilby klinikkene både bedre leveringstjenester og bedre støtte i deres innkjøpsarbeid i tiden som kommer, sier hun Det felles innkjøpssystemet heter Visma ehandel, og har vært i bruk på Bærum sykehus i flere år. Systemet skal nå oppgraderes og tas i bruk på en ny måte. Vi får med det en ny felles arbeidsform rundt innkjøp. Per i dag er dette løst på veldig ulike måter, og med variabel bruk av innkjøpssystemer på de fi re sykehusene våre. Fullintegrert Systemet vi nå får er fullintegrert med faktura behandlingssystemet som allerede er felles for hele VVHF. Vi får en felles måte å lage bestillinger på, de skal godkjennes og følges opp på samme måte. - Og hvis det du har registrert i systemet som bestilt og mottatt stemmer overens med hva leverandørene fakturerer oss, så slipper du å gjøre attestasjon og anvisning av fakturaen. Da vil systemet automatisk kvittere at faktura er OK og sende den til utbetaling forteller innkjøpssjefen. Moderne - Det er et moderne innkjøpssystem vi nå får i VVHF, å gjøre innkjøp i dette systemet kan minne om å handle fra en hvilken som helst webbutikk man fi nner på internett, sier systemansvarlig Cathrine Sporsheim. - Hun forteller at systemet gir oss mulighet for å samhandle med leverandører på en veldig effektiv måte, ved at de sender oss elektroniske varekataloger med de produktene vi i VVHF kjøper, og vi kan sende elektroniske bestillinger tilbake. Også ordrebekreftelser og fakturaer utveksles elektronisk, noe som både gir sikker og effektiv kommunikasjon! Gevinster Den felles løsningen gir oss mange gevinster. En ting er at det er mye billigere å betale lisens for ett felles system enn fire forskjellige, men den viktigste økonomiske gevinsten kommer som følge av bedre avtaleutnyttelse og bedre kontroll med innkjøp. - Men denne gevinsten kommer bare når vi er flinke til å utnytte systemet og de avtalene vi har inngått, presiserer innkjøpssjefen. - Det hjelper ikke at vi har gode avtaler tilgjengelig i systemet, hvis den som skal kjøpe en vare eller tjeneste heller ringer til en annen leverandør, eller drar ut i byen for å skaffe det man trenger! I Innkjøpsavdelingen ser man også fram til å få bare ett system å følge opp. Frode Steine, som er leder for Seksjon for Logistikk og system, mener dette vil frigjøre kapasitet til å heller hjelpe klinikkene til å gjøre gode og riktige innkjøp i tiden som kommer. Aktiv forsyning Det nye systemet gjør det også mulig å tilby effektive forsyningsløsninger til alle sykehusene. Frode Steine kan fortelle at mest mulig Aktiv forsyning er en målsetting det jobbes mye for å nå. Det vil si at vi tilbyr automatisk etterfylling av produkter ute på avdelingslagrene, uten at pleiepersonell bruker tid på å bestille varer eller legge de på plass i hyllene. Dette sparer tid og kapasitet som heller kan benyttes på pasientrettet aktivitet. - På Ringerike fungerer dette bra allerede i dag, men f.eks. på Kongsberg har man ikke hatt mulighet for å tilby slike løsninger før det nå innføres en ny systemløsning. Innfasing Den felles løsningen blir faset inn sykehus for sykehus. - Det er fordi vi bytter ut ett og ett av de gamle systemene, som jo er knyttet til hvert av sykehusene, forteller prosjektleder Kristine Østby Johansen. Det betyr at det blir fi re faser i innføringen. I første fase er det Bærum sykehus og alle som benytter dagens innkjøpssystem der som blir berørt. Fra 17. september skal de benytte den nye løsningen, deretter følger Kongsberg i midten av november i år. Drammen og Ringerike får den nye løsningen i løpet av neste år. Fases inn - Alle som tar i bruk den nye løsningen vil oppleve at noe er nytt, enten det er måten de jobber på med forhåndsgodkjenning av bestillinger eller at skjermbilder og system er annerledes. Men vi tilbyr grundig opplæring til alle, både med elæring og klasseromskurs, så alle bør bli trygge på å utnytte systemet bra, sier prosjektlederen, som legger til at det er et suverent stykke arbeid som nå legges ned av medarbeiderne i Innkjøpsavdelingen. - Alle som bidrar i prosjektet gjør dette i tillegg til å håndtere de vanlige driftsaktivitetene. Det er veldig krevende, men samtidig er et en enorm motivasjon at vi skal få et felles system som vi mener vil gi brukerne i klinikkene en bedre innkjøpshverdag, avslutter Østby Johansen. Forede Steine (seksjonsleder for system og logistikk) og innkjøpssjef Bente Gustavson har stor tro på det nye innkjøpssystemet i Vestre Viken HF. 7

8 Nyfødt intensiv - helt i toppen TOPP MODERNE. Nyfødt intensivavdeling er en høyteknologisk seksjon med nytt og moderne medisinsk utstyr og ansatte med spesialkompetanse innen faget. KENGURUOMSORG. Trygghet og nærhet til begge foreldrene. Fra mors mage til fars bryst - hele Norge ser til Drammen PÅ FA BRYST. Det premature eller syke barnet tilbringer mest mulig tid liggende sammen med foreldrene fremfor i kuvøse. (Alle foto: Absolut Media) I 11. etasje på Drammen sykehus har man satt en helt ny standard for hvordan syke nyfødte skal behandles i Norge. I april åpnet Vestre Viken HF landets første nyfødt intensivavdeling med enkeltrom for alle pasienter, og med mulighet for at begge foreldre kan være tilstede med barnet hele døgnet på tross av at det er lite eller sykt. Her behandles barn født fra uke 28 og syke nyfødte. I et flott innslag på NRK Dagsrevyen ble hele landet gjort oppmerksom på denne revolusjonerende måten å drive behandling av premature og syke barn. Den nye avdelingen ble også behørig omtalt i fagtidsskriftet Sykepleien. Og det har vært stor interesse fra fagfolk fra hele landet, som nå ser til Drammen for å lære om våre metoder. Kenguruomsorg Seksjonen er bygget etter prinsippene for familiebasert nyfødtomsorg og er spesielt tilrettelagt for kontinuerlig kenguruomsorg. - Dette skal ivareta premature og syke nyfødte barns rett til å ha minst en av foreldrene hos seg hele tiden mens de er på sykehus. Vi legger til rette for tidlig tilknytning og samspill mellom foreldre og barn, mens de ansatte støtter og veileder familien gjennom hele oppholdet, sier Mariann Hval, avdelingssjef på barneavdelingen. Foreldre og barn bor på samme rom også under intensivbehandling av barnet og barnet skal tilbringe mest mulig tid liggende sammen med foreldrene fremfor i kuvøse. Rommene har også plass til storesøsken, så familien kan være samlet. Unik behandling Nyfødt intensivseksjon på Drammen sykehus er den første avdelingen i landet som følger forskrift om barns opphold i sykehus. Avdelingen er også en av få 8

9 Hjerte for sykehuset Premature og syke nyfødte blir fraktet fra våre andre sykehus i VVHF til Drammen. Her ankommer et lite barn i en i reisekuvøse. avdelinger i Europa som er bygget for slik drift og hvor foreldrene trekkes aktivt inn i den kontinuerlige omsorgen for barnet. Konseptet er utviklet ved nyfødtavdelingen ved universitetssykehuset i Uppsala og ved Karolinska sjukehuset i Stockholm som det samarbeides tett med. Høyteknologisk seksjon Nyfødt intensiv har 15 rom, åtte intensivrom og sju familierom. Rommene fremstår som både hjemmekoselige, samtidig som de er praktisk og delikat innredet. Avdelingssykepleier Birgitte Lenes Ekeberg og seksjonsoverlege Atle Moen leder den høyteknologiske seksjon med nytt og moderne medisinsk teknisk utstyr. Personalet består av spesialsykepleiere, sykepleiere, jordmødre, barnepleiere, psykologer og leger med spesialistkompetanse i nyfødtmedisin. Man samarbeider også med fysioterapeut, sosionom og førskolelærer. Barn født mer enn seks uker før termin får også tilbud om å følges opp av prematurpoliklinikken etter utskrivelse. Her er en del av det dyktige personellet på nyfødt intensiv samlet: Foran (fra v): Agnethe Hermansen og Maja Røste Johansson(fagutviklingssykepleier). Bak skranken: Berit Lien. Bak (fra v): Mari K Jørgensen, Ann-Kristin Pettersen (postsekretær), Tyra Gjedrem, Gry Nordli og Anne Bagstevold (fagutviklingssykepleier), Kristin L Sætra, Elisabeth Gjerberg og Sabrina V Tabutiaux 9

10 Sterk gruppe mot skjøre ben Her er gruppen som gir Vestre Viken HF og Drammen sykehus et godt rykte utad hva osteoporose-behandling angår. (Fra v. ) Naima Luth (sykepleier), May-Britt Stenbro (sykepleier og osteoporose-koordinator), Liv Fuglesang (ergoterapeut), Wenche Reitan (sykepleier), Tove Borgen (lege i spesialisering), Cecilie Kaufmann (revmatolog og avdelingsoverlege) Sterk gruppe mot skjøre ben Med mer enn 1600 pasienter årlig, lange ventelister, samt en sannsynlig voldsom underdiagnostisering, er det ikke merkelig det er travle dager på den sykepleierdrevne ostoporose-enheten på revmatologisk avdeling på Drammen sykehus. - Nordmenn brekker mest i verden. En tror at av oss kan ha diagnosen osteoporose, men bare får medisiner for sin benskjørhet, sier sykepleier og osteoporose-koordinator May-Britt Stenbro. Vår enhet på Drammen sykehus regnes som en av landets største og beste osteoporose-enheter, og det kommer fagfolk fra hele landet som vil se og lære hva som her gjøres. Gode muligheter - Det er svært varierende kunnskap og interesse for diagnosen osteoporose blant helsepersonell også leger. Faktum er at hvis det er en lidelse en virkelig kan gjøre noe med, så er det osteoporose, sier Stenbro. Medikamenter, kombinert med enkle råd og livsstil og trening, kan gjøre hverdagen så mye bedre, og sjansen for nye brudd betydelig mindre. Sykepleierdrevet Osteoporosetilbudet på Drammen sykehus startet i april Det unike er at dette er en sykepleierdrevet poliklinikk. Men vi har lege back-up, og kan fortløpende konferere med revmatologene, sier Stenbro. Det er lagt opp til behandlingsforløp med utredning, rådgivning og behandling. En har også mulighet for å sende pasientene videre til andre i tverrfaglig team, som ergoterapeut, fysioterapeut og ortoped. - Vi får tilbakemeldinger på at våre pasienter føler seg ivaretatt og tatt på alvor. Og ikke minst; at de får hjelp som nytter, sier Stenbro, som var motoren som fi kk igangsatt tilbudet, og som nå er en av tre sykepleiere som møter pasientene. Kan ramme alle Osteoporose-enheten får ofte pasienter etter ett såkalt unaturlige brudd. Det vanligste er håndledd-, hofteledd, eller sammenfallsbrudd i ryggen. Pasientene blir røntgenfotografert i en såkalt DXA-maskin, og får umiddelbart prøvesvar på sin bentetthet. - Vi har pasienter i alle aldre og begge kjønn, selv om hovedgruppen er damer over 50 år. Det er dog en myte at osteoporose bare rammer eldre damer. Jeg har unge rundt 20 års alder med anoreksi, unge menn som bruker kortison, og flere med annen bakgrunn for sin osteoporose, avslutter Stenbro, som med rette er stolt over det man har fått til. 10

11 Småstoff Kvalitet i høysetet Seksjon for medisinsk biokjemi ved Bærum sykehus har fått fornyet sin akkreditering. Akkrediteringen gjennomføres av anerkjente fagpersoner som gjennomgår seksjonens kvalitetssystem og sjekker rutinene i forhold til internasjonale krav. Avdelingen for medisinsk biokjemi ved Bærum sykehus har helt siden 2006 vært akkreditert etter internasjonale standarder. De ansatte har lagt ned et betydelig arbeid for å få denne akkrediteringen - noe som bidrar til at kvalitet og pasientsikkerhet blir ivaretatt på beste måte. På bildet ses pådriverne for kvalitetsarbeidet. Fra venstre Anne Hermansen, Ida Victoria Skram og Beathe Mittet. Sprekest i foretaket? Hun er best i det lange løp, Marte Pedersen (26 ), fysioterapeut på Ringerike sykehus. Marte trener både før og etter jobb, og tok sølv i NM 6-timers med distansen 74,150 km. En løper da så langt en kan i 6 timer i strekk. Etter dette ble hun tatt ut til å representere Norge i VM/EM 100 km i Italia. På sitt første helmaraton løp hun Fjellmaraton på Beitostølen på utrolige 3 timer og 8 minutter. Etter det ble blide Marte, som også får tid til å være spinningsinstruktør for gode kolleger på Ringerike sykehus, hedret av klinikkdirektør Per Bleikelia. Eget nyreteam Mange nyrepasienter opplever bedret livskvalitet ved at de selv kan utføre dialyse hjemme etter å ha fått et kateter operert inn i magen. Dette utføres blant annet på Drammen sykehus, der et eget nyreteam sørger for å gi nyrepasienter best mulig hjelp og oppfølging. Nefrolog Kristian Selvig og spesialsykepleier Elin Kjos Munthe- Johannesen, som begge har spesialkompetanse innen peritoneal dialyse, er en del av dette teamet. Kronisk nyresykdom rammer flere og flere, og Helsedirektoratet anslår at rundt ti prosent av befolkningen i Norge er rammet. Viste fram sykehuset Over 400 personer møtte fram da Ringerike sykehus viste seg fram med 0ver 20 stands i sin flotte og luftige glassgang under Åpen dag en lørdag i mai måned. Barnas bamser fi kk sitt stell og pleie, publikum ble kjent med aktiviteten på sitt lokale sykehus, luftambulansen kom på besøk, det ble gitt opplæring i hjerte/livredning, og sykehuset fi kk garantert et omdømmeløft. Her sykepleier Inger Johanne Grønvold i aksjon. Astrid Elise Ørbech, ansatt som operasjonssykepleier på Drammen sykehus, lider av osteoporose, og er ett av mange eksempler på at det ikke bare er eldre damer har diagnosen. Her blir hun undersøkt av sykepleierne som driver enheten, (fra v.) Wenche Reitan, May-Britt Stenbro og Naima Luth. SLIK FOREBYGGER DU OSTEOPOROSE Sørg for nok D-vitaminer. Nok kalsium. Inntak av andre meieriprodukter eller kalsiumholdige produkter dersom du kutter ut melk. Sol Fysisk trening på ditt eget nivå FAKTA Svært gode venner Alle våre fi re somatiske sykehus har nå venneforeninger, som ikke kan roses nok for sin innsats (Drammen er riktignok i sin oppstartsfase). Det blir gitt hjelp og bidrag, både i form av økonomiske gaver til medisinsk utstyr og trivselstiltak for både pasienter og ansatte. Og det blir gitt solide dugnadsbidrag, blant annet i form av oppdrag som sykehusverter. Vi lar Venneforeningen på Ringerike stå som representanter for masse flott og iherdig dugnadsarbeide. Venner av Ringeriek sykehus har ansvaret for, og ikke minst æren av, at uteområdene rundt sykehuset til enhver tid er blomstrende fi ne. Ja, det er faktisk venteliste for å få lov ti å være med på disse oppdragene. På bildet ser vi leder Astrid Johnsrud sammen med legene Stina Gregersen, Oddmund Nestegard og Bilal Ata etter en av utallige gaveoverrekkelser. Forskningspris for bipolar lidelse Psykologspesialist og forsker Dag V. Skjelstad har vunnet årets forskningspris i Vestre Viken HF. Skjelstad ble tildelt prisen for en artikkel som presenterer funn fra hans doktorgradsprosjekt som utforsket muligheten for å oppdage bipolar 2 lidelse før sykdomsdebut. Ved å intervjue pasienter med bipolar II lidelse og deres pårørende har Skjelstad undersøkt framvekst, forekomst og forløp av symptomer og andre faktorer før sykdomsdebut. Syv symptomkategorier ble identifi sert. Vinnerartikkelen ble publisert i tidsskriftet Journal of Affective Disorders i 2011 og er en av fi re artikler i Skjelstads doktorgradsavhandling som er levert til Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo, for vurdering. Skjelstad har vært stipendiat ved Forsknings- og Utviklingsavdelingen i Klinikk for Psykisk Helse og Rus i VVHF, hvor han nå jobber som forsker. Bipolar lidelse (tidligere kalt manisk-depressiv lidelse) er en kronisk og alvorlig psykisk lidelse som rammer inntil 4-5 % av befolkningen. Lidelsen kjennetegnes av unormalt store svingninger i humør, energi, og aktivitetsnivå 11

12 Til tjeneste for rusavhengige Til tjeneste for rusavhengige GIR PASIENTEN BEDRE INNSIKT. Utredningsteamet på Tyrifjord og ved Seksjon for avgifting og utredning i Bærum, her representert ved henholdsvis psykologspesialist Bjørn Spæren og psykolog Hannah Plau, har utviklet en felles modell for utredning og diagnostisering av rusavhengige, som blant annet vil gi den enkelte pasient bedre innsikt i egen situasjon. Å komme ut av en tung rusavhengighet er for de fleste en langvarig prosess som krever samarbeid og koordinering av tjenester over tid. Rusavhengighet er et eget fagområde som arbeider etter krav til tverrfaglig spesialisert behandling. Avdeling for rus og avhengighet (ARA) er Vestre Viken HFs spesialisthelsetjenestetilbud til rusavhengige. Avdelingen er spredt på fem ulike steder og har ca 150 årsverk. Inntil for få år siden var rusavhengighet definert som et sosialt problem og regulert etter sosiallovgivningen. I dag har man en erkjennelse av at rusproblematikk er sammensatt, komplisert og mangfoldig. Avdeling for rus og avhengighet (ARA) er Vestre Viken HFs spesialisthelsetjeneste -tilbud til rusavhengige. Avdelingen er organisatorisk plassert i Klinikk for psykisk helse og rus, men geografisk spredt på fem ulike steder i opptaksområdet. Avdelingen består av ca. 150 årsverk fordelt på leger, psykologer og et stort antall høyskoleutdannede innen helse og sosialfag. Mange har videreutdanning innen psykisk helsearbeid og/eller rusbehandling, og det har vært en betydelig kvalitets- og kompetanseheving innen fagområdet de siste årene. Fagfeltet har i dag både medisinsk, psykologisk og sosialfaglig kompetanse i alle deler av behandlingsforløpet. Riktig diagnose Rusbehandling har historisk vært drevet av private, ideelle organisasjoner knyttet til livssynsorganisasjoner og /eller sterke ideologier. Likeledes har innslaget av selvhjelpsgrupper vært dominerende. - Vi har mye å takke disse tiltakene for, men dagens oppdrag er å tilby et spesialisthelsetjenestetilbud for rusavhengige på samme faglige nivå som øvrig spesialisthelsetjeneste. Et viktig bidrag til å oppnå dette er å utvikle gode utredningsverktøy for å kunne stille riktig diagnose og kunne anbefale riktig behandling, sier Olaf Bergflødt, avdelingssjef ved Avdeling for rus og avhengighet i Vestre Viken HF. Utredning - Rusavhengige har altfor lenge blitt tilbudt langvarig rusbehandling langt fra sitt hjemmemiljø uten en forutgående utredning av psykisk helse, kognitiv fungering, utviklingsforstyrrelser og annet. Dette har ARA de siste årene forsøkt å endre på, og to av seksjonene har i dag øremerkede plasser for utredning og diagnostisering, sier Bergflødt. Avdelingen har erkjent at en slik utredning både er tids- og er ressurskrevende. Det har vist seg vanskelig å sette sikre diagnoser før pasienten har vært rusfri over tid - oftest 6 til 12 uker. 12

13 Småstoff Felles, lesevennlig utredningsmodell I disse dager har utredningsteamet på Tyrifjord og på Seksjon for avgifting og utredning i Bærum samordnet sin kunnskap og sine erfaringer, og utviklet en felles modell for utredning og diagnostisering. Det ferdige utredningsdokumentet vil være bygd på anerkjente psykologiske tester, høy faglig kompetanse og på lang erfaring i arbeid med rusavhengige. Rapporten vil preges av en bred tverrfaglig tilnærming til rusproblemene, og vil være et godt grunnlag for et bedre og mer individuelt tilrettelagt behandlings- og oppfølgings program enn det som tidligere har vært tilfelle. Rapporten vil også gi den enkelte pasient bedre innsikt i egen situasjon. Utredningsrapporten skal være et selvstendig dokument, skrevet og presentert på en måte som vil være lesevennlig og anvendbart for så vel sosialtjeneste og fastleger som øvrig spesialisthelsetjeneste og pasienten selv. Tungt belastet målgruppe Avdeling for rus og avhengighet er et tilbud til tungt belastede rusavhengige over 18 år. - Den typiske pasienten har startet sitt rusmiddelmisbruk i tenårene, og utviklet en avhengighet som har gått ut over familie, jobb og sosiale liv før han/hun har oppsøkt hjelp, forteller Bergflødt. ARA behandler pasienter med avhengighet av både de legale rusmidlene (alkohol og medikamenter), og av alle typer illegale stoffer. De fleste pasientene utvikler etter hvert et blandingsmisbruk av flere stoffer. Mellom Det er tradisjonelt høyere søkning til rusbehandling blant menn, men andelen kvinner har økt de siste årene som følge av en større forbruksøkning av rusmidler blant kvinner. Hovedtyngden av pasientene er mellom 25 og 40 år, selv om de yngre under 23 er en prioritert gruppe både faglig og juridisk, sier Bergflødt. Rus som eget fagområde Rusavhengighet ble etter rusreformen i 2004 etablert som et eget fagområde innen spesialisthelsetjenesten. Det er en mangeartet gruppe pasienter som søker rusbehandling, og det vanlige er at de har et bredt behov for helse- og sosialtjenester samtidig når de søker rusbehandling. Noe av intensjonen med rusreformen var å tilby samtidige og helhetlige tjenester til rusavhengige, uavhengig av hvor de kom inn i spesialisthelsetjenesten. Gjør hverdagen lettere I klinikk for psykisk helse og rus er gruppesamlinger for både pasienter og pårørende blitt en viktig del av et helhetlig behandlingstilbud. Gjennom teori og praksis får pasientene selv - og de pårørende - viktig kunnskap for å gjøre hverdagen lettere. - Målsettingen er å øke pasientens og de pårørendes kompetansefølelse, redusere deres hjelpeløshet overfor lidelsen og dermed bedre mestringen av symptomer og vansker forbundet med den psykiske lidelsen, sier Irene Norheim (bildet) ved FOU-avdelingen i Klinikk for psykisk helse og rus. Hun er koordinator og har bidratt til implementering av tilbudet, som på fagspråket kalles psykoedukative gruppeintervensjoner, i tillegg til at hun parallelt jobber med fagutvikling og forskning knyttet til samme tema. - Psykoedukative gruppeintervensjoner bør utgjøre en del av et helhetlig behandlingstilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse, blant annet ved bipolar lidelse og psykoselidelse. Tilbudene skal bidra til kunnskap om lidelsen både hos den som er syk og familien/nærpersoner rundt, for å kunne håndtere lidelsen på en best mulig måte. Psykiske lidelser er fortsatt tabubelagt, og det er ofte vanskelig for den som er syk å kunne sette ord på hvordan det er, og hvilken hjelp man trenger fra de som er rundt. Det er fokus på mestring og bedringsprosesser, sir Norheim. - Det er få helseforetak som har lagt til rette slik at disse tilbudene er blitt tilgjengelige over tid som en del av et helhetlig behandlingstilbud. Erfaringene fra andre helseforetak er at det gjerne er ildsjeler blant fagpersonalet som driver slike tilbud, og at tilbudene faller bort etter kort tid, sier Norheim. - Det at klinikkledelsen har tatt dette på alvor og valgt å prioritere ressurser og se på fleksible løsninger for å få tilbudt disse behandlingstilbudene, viser at vår klinikk har vært framsynt og forut for sin tid, når det nå kommer nasjonale føringer som tilsier at disse tilbudene skal være en del av behandlingstilbudet, avslutter Norheim. Lystbetont og motiverende På Post 2 i Dr. Høsts vei har man jobbet fram et fagutviklingsprosjekt som både er lystbetont og motiverende for de ansatte og kvalitetsforbedrende for pasientene. Post 2 er en av tre poster ved døgnseksjonen i Dr. Høsts vei ved Bærum DPS. Høsten 2011 ble postene, etter initiativ fra seksjonsleder, utfordret til å tenke nytt. Mandatet var helt åpent, men fokuset skulle være noe lystbetont og motiverende for personalet, samt kvalitetsforbedrende for pasientene. Temaet ble grundig drøftet, og det fremkom følgende ønsker: Hensiktsmessig struktur og organisering av behandlingen Tydelige mål for behandlingen Økt medvirkning og engasjement for/fra pasienten Positiv, samlende effekt for postens arbeidsmiljø Man drøftet seg fram til at kognitiv terapi kunne være et verktøy som kunne benyttes i forbedringsarbeidet - og prosjektet fikk navnet Kognitiv miljøterapi i en eklektisk behandlingsfilosofi. Arbeidsgruppen jobbet fram to kompetansehevende tiltak: Et 48-timers kurs i kognitiv terapi. (døgnenheter i Drammen DPS og Kongsberg DPSble invitert til å delta) Fem miljøterapeuter starter på videreutdanning i kognitiv miljøterapi. Avdelingssykepleier Wibecke Köller, spesialsykepleier Berit Nilsen, miljøterapeut Trude Bergstad, psykologspesialist Marit Grande og spesialsykepleier Helen Kvalheim er ivrige deltakere i prosjektet. 13

14 Dette visst du kanskje ikke Antall analyser i blod, vev og kroppsvæsker: ca 7.3 millioner per år Medisinsk biokjemi: 6.8 millioner Medisinsk mikrobiologi: ca Patologi: ca FAKTA Antall bildediagnostikk undersøkelser: ca per år! FAKTA Visste du dette? I 2011 hadde de somatisk poliklinikkene konsultasjoner (indirekte pasientkontakt, dagkirurgi og dagbehandling ikke medregnet). Pasientene kom fra alle 19 fylker i landet. De representerte 309 kommuner, fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord og Karmøy i vest til Sør-Varanger i øst. Utenlandske statsborgere utgjorde 406 konsultasjoner Aldersfordelingen var fra 0 til 105 år! Vestre Viken kommer til å bruke over 7 milliarder kroner i løpet av Det tilsvarer over 19 millioner kroner per dag. Antall inngående faktura som behandles i Visma pr år stk, herav efaktura (forventes i 2013). Antall utgående faktura inkl pasientsystemer over Forbruket på papirhåndklær er på 82 tonn per år. Dette tilsvarer vekten av 82 hunnelefanter. Vi brukte kopiark. Legger vi dette utover, vil det kunne dekke Ullevål stadion hele 60 ganger. (Areal av 1 ark = 0,0625 Totalt areal = M2 1 fotballbane = 7140 M2 Vi brukte sist år I engangskaffekopper. Stabler vi disse oppå hverandre, vil tårnet rage 444 Galdhøpigger (hver kopp er 8 cm) Galdhøpiggen er på meter. Vi brukte i fjor liter sprit (75 %) Svømmebassengene vi så i OL var på liter Det vil si at vi bruke sprit nok i løpet av året til å fylle 4 OLbasseng Forbruket av sengekladd (tisselaken) var stykker, noe som utgjør kvadratmeter. Dette ville være, hvis det skulle bli aktuelt, være nok til å dekke Oslo Spektrum 32 ganger. Vestre Viken har nå over innbyggere fordelt på 26 kommuner. I følge SSBs spådommer vil befolkningen i Vestre Viken øke til over i Det tilsvarer en økning på , eller over 20 prosent. 14

15 5187 fødsler fant sted på våre sykehus i løpet av Dette fordelt med 2010 i Drammen, 370 på Kongsberg, 1988 i Bærum og 789 på Ringerike. VV-snittet er altså minst 14 nye verdensborgere hver eneste dag tatt imot av våre dyktige jordmødre. FAKTA 1700 pasienter får mat ved en av Vestre Vikens enheter hver dag. Det serveres årlig middager til pasienter ved våre virksomheter. FAKTA Vestre Viken HF driver sin virksomhet i 150 bygninger. Dette utgjør til sammen ca m2, noe som tilsvarer arealet av ca 44 fotballbaner. FAKTA Vestre Viken s ambulansetjeneste dekker Buskerud og øvre del av Telemark. Asker og Bærum får fortsatt dekket denne tjenesten fra Oslo Universitetssykehus. VVHF s ambulansetjeneste benytter 39 ambulanser for å gi denne tjenesten. Disse kjører til sammen ca 1,9 mill kilometer i året. Ca 47 ganger rundt jorda. Vi tapper cirka blodposer årlig, og har cirka 6000 aktive blodgivere. FAKTA 15

16 Småstoff Hjelper unge diabetikere Et eget komponert undervisningsopplegg beregnet for helsesøstre skal bidra til økt forståelse og bedre dager for nydiagnostiserte unge diabetikere i skole og barnehage. Idè og utførelse; spesialsykepleierne Wenche Wang og Stine Mari Engh Abelsen på Drammen sykehus. - Vi så behovet. Det er så mye uvitenhet om diabetes. Vi vil bidra til å alminneliggjøre, avmystifisere og dele kunnskap om hvordan forholde seg for dem som møter de unge med diagnosen i barnehage og i skole, sier de to engasjerte sykepleierne. Hele opplegget er som følger: De har laget tre lettfattelige og enkle Power Point-presentasjoner. Målet er at helsesøstre tar med disse ut til lærere, barnehagepersonell og medelever av dem som nylig har fått diagnosen. - Her fortelles det blant annet om hvordan måle blodsukker, hvordan forholde seg ved føling og litt generelt om diabetes, sier Wenche og Stine Mari var det 36 nyoppdagede diabetes-diagnoser hos barn og unge mellom null og 16 år i området Vestre Viken dekker. - Disse, samt deres nærmeste familie, får solid undervisning og hjelp til å leve med diagnosen. - Men det er viktig at annen omgangskrets i hverdagen også lærer, sier Wenche Wang. Undervisningsopplegget brukes nå i hele Vestre Viken sitt langstrakte område, og er på forespørsel også er sendt til andre steder i landet. De arrangerte også fagdag for lokale helsesøstre. Lederutvikling føler at jeg er bedre rustet som leder nå. Dette er tilbakemeldingen fra en av deltakerne på piloten for lederutviklingsprogrammet nivå 4 -ledere i Vestre Viken. På en skala fra 1-6, fikk programmet i snitt fem poeng. - Hensikten er å tilføre kunnskaper og ferdigheter som gir merverdi i lederrollene. Dette gjøres blant annet ved å fokusere og bevisstgjøre lederne på ønskede holdninger og verdier i lederskapet, samt å skape felles oppfatning av hvilket lederskap som er nødvendig for å nå Vestre Vikens mål, forteller OU-sjef Elisabeth Stensrud. Kull 1, med 21 deltakere, gjennomførte siste samling i juni. Foran (fra v.) Mona Drange, Anne Beate Borch Bugge, Kirsti Dramdal Borg, Wenche Kleven Nymoen, Lena-Beate Nomme, Marit J. Søderstrøm,. 2. rekke ( fra v.) Ada Forsberg, Morten Larsen, Tone Amlien, Cecilie R. Green. Bak (fra v.) Kristi Smedsrud, Annette Hoem, Bjørg Holmen, Ina Styrmo Moen, Astrid Eneberget, Hege Sjøl Teien, Mette Bråthen Njie, Siri Heggelund. Ikke til stede da bilde ble tatt: Elizabeth Berge, Mirela Catovic, Katrine Lerheim. Tarmkreftsjekk i stor skala I løpet av en fireårs periode vil alle mellom personer mellom 50 og 74 år fra Asker, Bærum, Ringerike, Hole, Røyken, Lier og Hurum bli invitert til å delta i pilotprosjektet. Hensikten med screeningprogrammet er å oppdage kreft og forstadier til kreft i tarmen på et så tidlig stadium som mulig, og finne ut hvilken screeningmetode som egner seg best. Kreft i tykktarm og endetarm er den hyppigste krefttypen samlet for begge kjønn i Norge, og hvert år dør om lag nordmenn av disse kreftformene. Det oppdages om lag nye tilfeller årlig. Internasjonale studier har vist at denne kreftformen er godt egnet for screening og det vil kunne påvirke pasientens prognose gjennom tidlig oppdagelse. Her er staben som skal gjennomføre screeningsprogrammet. Foran (fra v): Hanne Margit Mårdalen, Tone Lise Åvitsland, Anna Lisa Schult, Elin Mathiesen Bak (fra v): Monica K. Sand, Joakim Jerven Magnussen, Hege Marie Haugerud, Helge Evensen, Kristine Wiencke 16

17 Gir tilbud til pasienter med risikofylt alkoholforbruk Alvor og skjemt går om hverandre når colongruppen på Ringerike har sitt ukentlige henvisningsmøte. (Fra v.) radiolog Pawel Tomiak, onkolog Asbjørn Flokkmann, gastromedisiner Tove Spauke, overlege gastrokirurgi Lars Fredrik Norum, overlege gastromedisin Joakim Friestad og avdelingsoverlege kirurgi Colin Poole. Sammen er vi gode... tverrfaglighet, samarbeide og erfaring Hver eneste uke, om det regner eller snør, møtes denne tverrfaglige colongruppen på Ringerike sykehus for å vurdere samtlige henvisninger vedrørende tykktarms- og endetarms- problematikk - En ubetinget suksess. Jeg er veldig trygg på at de som henvises hit får en riktig start på sitt pasientforløp, sier avdelingsoverlege Colin Poole på kirurgisk avdeling. Tverrfaglighet, samarbeide og erfaring er tre nøkkelord for gruppen, som har eksistert i mange år. Henvisningsmøtene hver eneste onsdag er for medlemmene viktige og prioriterte arenaer. - Vi jobber sammen, ikke hver for oss. Den faglige tyngden og erfaringen gruppen besitter, gjør at vi raskt får en magefølelse om det er ting som haster eller kan vente noe, sier Poole. Står samlet Med i colongruppen er radiologer, gastrokirurger, gastromedisinere og onkolog. Da vi var på besøk, gikk man grundig gjennom 15 henvisninger. De diskuterte fram og tilbake, og satte frist for behandling, samt ikke minst tildelte undersøkelsesmetode. Noen ble innkalt umiddelbart, andre fikk frist på fire uker, to måneder eller mere; og det ble henvist til både røntgen, gastroundersøkelse, videresendt til urolog eller sendt til andre eksperter. Skryt Da Statens helsetilsyn nylig var på besøk for vurdering av henvisninger og utredning av pasienter med kolorektalkreft, endte rapporten i null hull, det vil si ingen avvik og heller ingen merknader. - Og vi fikk skryt i den avsluttende samtalen etter tilsynet. Slikt varmer, og vi er strålende fornøyde, ikke minst på pasientenes vegne, sier Colin Poole. Det gode resultatet ble også omtalt i en større artikkel i lokalavisen Ringerikes Blad, og dermed også delt med befolkningen. Han tilskriver mye av æren til colongruppen, som på mange måter kan være et forbilde for andre sykehus. Samhold - Myndighetene pålegger oss å jobbe tverrfaglig. Dette har vi gjort i mange år allerede, og vår colongruppe er et bevis på at det fungerer godt, avslutter Poole. Han snakker seg gjerne varm om gode samarbeidsforhold på Ringerike sykehus, og berømmer det han kaller utrolige dyktige fagfolk som kollegaer. 17

18 En time med Per Meinich En time med lege og økonom Per Meinich -viseadministrerende direktør i Vestre Viken HF Da Per Meinich vokste opp, var han stadig innom legevakten i Fredrik Stangs gate. Ikke så rart, kanskje, at det var anestesi som ble hans fag. Nå er 50-åringen viseadministrerende direktør i vårt foretak. Vi fikk innpass en liten time i hans travle liv. - Da jeg var liten hadde jeg klippekort på legevakten. De kjente meg igjen hver gang jeg var innom. Da jeg var fire, klatret jeg opp på komfyren og fikk en kjele kokende vann over meg. Men det gikk jo bra, sier viseadministrerende direktør Per Meinich. Han kommer hastende til avtalen vår, som er presset inn i en temmelig full kalender, med en kokosrull i hånden som lunsj. Det var det eneste som var igjen i automaten i Wergelandsgate i Drammen. Å gå et annet sted for å kjøpe mat ville ta for lang tid, det er travle dager i Vestre Viken. Mange vil kanskje si at så langt har det gått riktig så bra. Meinich er viseadministrerende direktør, stedfortreder for Nils Fr. Wisløff og nest øverst i et av de største helseforetakene i Norge. Men det var slett ikke gitt at det var medisin som skulle bli leveveien selv om det var tidlige indikasjoner på det. Som ung og ferdig på videregående hadde Meinich fattet interesse for medisinfag. - Da jeg skulle i førstegangstjeneste, satte jeg opp to valg. Førstevalget var sanitet. Andrevalget var sjøtjeneste. Men forsvaret hadde fått nytt datasystem som ikke tok hensyn til ønsker. Dermed ble jeg militærpoliti. 18

19 Alle sykehusene skal ivaretas, samtidig som vi hele tiden skal ha pasientene i fokus Det skulle gå mange år før Meinich var tilbake på det medisinske sporet, som førte ham via den aller første legesommerjobben på Bærum sykehus og til slutt til hjørnekontoret i Wergelandsgate i Drammen. Men det skal vi komme tilbake til. Først skal vi til USA, nærmere bestemt Denver, hvor han studerte økonomi. - Økonomi? - Ja, jeg hadde alltid vært interessert i det. Jeg har en onkel som er både økonom og lege, og jeg valgte det første. Da han var ferdig utdannet og reiste hjem med en Bachelor of Science in Business Administration, begynte han å jobbe i et lite firma innen råolje og naturgass. Der ble han i fem år. Så skulle firmaet flytte til Stavanger. Meinich valgte å ikke følge med. - Da jeg først hoppet av det, hadde jeg fått gjøre så mye spennende og hatt det så bra at alt annet ville bli et antiklimaks. Jeg tok en liten tenkepause og valgte å begynne på medisinstudier. I 1992 blir altså Per Meinich medisinstudent i Oslo. Siden han var økonomiutdannet, ble han umiddelbart valgt inn som økonomisjef i alle foreninger han var i nærheten av. Da han var ferdig med turnusen, trodde han at det var indremedisiner han ville bli. - Men så så jeg at hver gang det kom inn en utfordrende pasient, kom det en anestesilege og snappet dem med seg opp på intensiv, og vi ble stående i annen eller tredje rekke. Så da fant jeg ut at det var anestesilege jeg hadde lyst til å bli. Da jeg var ferdig med turnusen, begynte jeg å søke jobber. Jeg fikk et tilbud om jobb på Kongsberg sykehus, og kontrakten lå klar til underskriving. Så ringte avdelingsoverlegen på anestesiavdelingen på Radiumhospitalet i nabolaget for meg, siden jeg bor i Oslo og hadde en stilling til meg hvis jeg var interessert. Men jeg var altså svært nær å bli indremedisiner på Kongsberg. Det var på Radiumhospitalet han virkelig ble glad i anestesifaget. Der begynte han også å interessere seg for palliativ medisin. For å komme videre i spesialiseringen søkte seg videre etter et og et halvt år og begynte på Ullevål sykehus. Der var han til han var ferdig spesialist. Og nå som vi etter hvert begynner å bli kjent med den unge mannen, overrasker det antakelig ingen at han raskt ble foretakstillitsvalgt i Yngre Legers Forening. - Det var ikke akkurat en kampvotering, demper han beskjedent. - På årsmøtet møtte det fire personer. Det var avtroppende leder og nestleder, og påtroppende leder og nestleder. Men jeg ble altså valgt. Og det er nå han begynner å fatte interesser for de politiske prosessene i helsevesenet. Som foretakstillitsvalgt kommer han tett inn på sykehusledelsen. Veien i tillitsvalgtsystemet går videre; i 2005 blir han leder for Yngre Legers Forening, og noen måneder senere visepresident i legeforeningen. I 2006 streiker norske leger, og streikeleder Meinich reiser landet rundt og forhandler og megler. Jeg tror nordmenn jevnt over er for lite flinke til å ta vare på hverdagene Listen over Meinichs tillitsverv er lang, og det vil kreve mye plass å ramse opp alle. Derfor gjør vi ikke det. Uansett -i 2007 sier han fra seg alle tillitsverv og blir klinikksjef ved Akutt og Prehospital klinikk ved universitetssykehuset i Nord-Norge. Her har han ansvaret for over 1000 ansatte i prehospitale tjenester, akuttmottak og anestesi/intensiv ved UNN. - Det var en veldig fin tid. Men jeg undervurderte nok behovet for å være i nærheten av familie og venner, sier Meinich. Etter et drøyt år valgte han å si opp stillingen der. Etter et halvt års pause, som blant annet ble fylt med reiser i Asia, ble han avdelingssjef på Akershus Universitetssykehus. Sykehuset var nytt, og hovedstadsprosessen sto på trappene. Opptaksområdet skulle utvides, og nye organisatoriske systemer skulle sys sammen. Nok en utfordring. Her ble han i to år før 50-åringen kom til Vestre Viken som viseadministrerende direktør høsten Så hvorfor Vestre Viken? - Det er store utfordringer og mulighet til å påvirke prosesser. Alle sykehusene skal ivaretas, samtidig som vi hele tiden skal ha pasientene i fokus. Helsevesenet i dag går mer og mer mot å likne en industribedrift. Der pasientene tidligere hadde mer en-tilen-kontakt med legen sin, er det nå blitt mer og mer spesialisering. Kompetansen er mer spisset, og det er i større grad behov for systemer som skal ivareta pasientene og sørge for en kontinuitet, sier Meinich. Hva med familie? - Jeg er bare meg. Singel, sier Meinich og holder opp ti fingre uten ringer. Men vi tror ikke han er ensom eller har fritidsproblemer av den grunn. På veggen på kontoret henger bilder av to hytter en på fjellet og en ved sjøen. Der tilbringer han tiden med venner eller familien foreldrene, en bror og en søster, og deres barn. Og de som treffer ham i en kaffepause, hører stadig om den siste utenlandsturen som ofte går til Italia. Særlig Venezia, men også Roma og Firenze er hyppige reisemål. På reise leser han krim, ellers leser han historie. Men aller mest er han på jobb og det har han ingenting imot. - Jeg tror nordmenn jevnt er for lite flinke til å ta vare på hverdagene. Det er dem det er flest av, sier Meinich. - Jeg synes det er hyggelig å være på jobb, og det er viktig at man har det bra på arbeidsplassen. Arbeid er en viktig del av livet. I Norge prøver vi å gjøre så mye som mulig innenfor en stram tidsramme. Da blir det stress og travelt, avslutter Meinich. 19

20 Informasjon Lege Stine (37) forsker på hofteleddsdysplasi - Det er svært motiverende å være med på en slik studie. Det er forsket lite på dette feltet, og målet er selvsagt å bidra med ny viten, sier Stine Feiring Olsen, her avbildet på røntgenavdelingen på Kongsberg sykehus. - Det er flott at Vestre Viken HF satser på forskning, sier lege Stine Feiring Olsen. Selv forsker 37-åringen på hofteleddsdysplasi. - Målet er å ta doktorgrad, innrømmer hun. - Det er langt fram. Om ikke blod, svette og tårer; så timer og år med nitidig arbeide. Gransking av tusenvis av røntgenbilder, artikler som skal skrives og godtas, veiledning og målrettet arbeide. Samt en arbeidsgiver som gir henne muligheten. Tilfeldighet Stine er lege og spesialiserer seg i radiologi. Hun har jobbet på sykehusene på Kongsberg og i Drammen siden avsluttet turnustjeneste i åringen, opprinnelig fra Hof i Vestfold, men nå bosatt med samboer og ett barn på Konnerud, kom inn i hofteleddsdysplasi-mysteriet ved en ren tilfeldighet. - Hans Christian Blom, nå pensjonert ortoped ved Kongsberg sykehus, ville gjerne ha med meg på å forske rundt dette. Han tar det formelle og administrerer, jeg gjør studiene, smiler hun. Medspillere Hun har også veldig god hjelp av de to tidligere overlegene ved røntgenavdelingen i Kongsberg, Ingrid Svergja og Hanna Blom Breivik. I tillegg har de en av Norges fremste kapasiteter på området, professor Karen Rosendahl ved Haukeland Universitets sykehus, med som veileder. Forsknings- og kompetanseutvikler ved Klinikk for medisinsk diagnostikk, Bjørn Anton Graff, er også en viktig støttespiller. Interesse Stine blar i fødselsprotokoller fra Kongsberg sykehus barn, som ble født på sykehuset i sølvbyen i perioden fra 1998 til og med 2006, fikk tatt ultralyd av hoftene da de var 1-3 dager gamle. Nå blir de alle invitert til å bli med i Hofteprosjektet. Alle blir spurt (selvsagt via foreldre, red anm.) om å komme til røntgen for å ta ett bilde av bekkenet. - Foreløpig har cirka 900 barn vært inne. Det er et oppmøte på ca. 70 prosent, noe som er veldig bra, sier Stine. Nitidig arbeide Røntgenbilder blir finstudert, og sett opp mot bilder fra ultralyd etter fødsel. På hvert røntgenbilde er det 12 parametere per hofte skal registreres, dvs 24 parametere per bilde. Det blir gjort manuelle analyser av en rekke av røntgenbildene som allerede er tatt. De har brukt minutter for å analysere hvert bilde. Datamaterialet er stort. I tillegg til alle ultralyd- og røntgenbilder er det innhentet data som fødselsvekt og lengde fra Medisinsk fødselsregister i Bergen. Spyttprøver De har også fått tillatelse til å opprette en biobank. Det vil si at en kan/skal ta spyttprøver av alle barna som er med i prosjektet for genetisk analyse i jakten på gener assosiert med hofteleddsdysplasi. Tidligere forskning har fremmet hypotesen om at det finnes to phenotyper med tanke på hofteleddsdysplasi. ( Joint laxity type og acetabular dysplasia type), men her trengs mer forskning. Viktig med behandling Noe annet av det hun skal se på er den diagnostiske nøyaktigheten av ultralydundersøkelser med tanke på hofteleddsdysplasi i en screeningpopulasjon. I tillegg skal en estimere prevalensen av radiologisk definert hofteleddsdysplasi i forhold til kjønn og tidligere behandling. - Vi vet med sikkerhet at de som ikke får behandlet dysplasi, har stor sannsynlighet for å måtte opereres med hofteleddsprotese 20

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose.

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. Samarbeid for god pasientbehandling Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. CF populasjonen i Norge Ca 300 pasienter Nyfødt screening for CF startet 01.03.12. Norge - et

Detaljer

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne Velkommen til Utredningsseksjon for Unge - en åpen spesialavdeling for unge voksne Informasjon om USU Om seksjonen Seksjonen gir et utrednings- og behandlingstilbud tilrettelagt unge voksne fra 18 til

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

IKT i hverdagen. Jon Haakon Malmer-Høvik Avd. sjef, radiolog, Bildediagnostikk VV-HF

IKT i hverdagen. Jon Haakon Malmer-Høvik Avd. sjef, radiolog, Bildediagnostikk VV-HF IKT i hverdagen Jon Haakon Malmer-Høvik Avd. sjef, radiolog, Bildediagnostikk VV-HF Bruker Carestream i dag Valgt som regional RIS/PACS-leverandør i HSØ vinteren 2013 Carestream valgt som RIS/PACS leverandør

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Aleris Helse Norges største private helseforetak Sykehus og medisinske sentra i alle helseregioner Tromsø Sykehus

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

foto: fotolia.com Velkommen som ansatt i Vestre Viken

foto: fotolia.com Velkommen som ansatt i Vestre Viken foto: fotolia.com Velkommen som ansatt i Vestre Viken Velkommen! Jeg er glad for at du har valgt å begynne hos oss. Du er nå én av om lag 9 300 ansatte. Sammen sørger vi for å gi befolkningen i vårt område

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Samhandlingsprosjekt 2014

Samhandlingsprosjekt 2014 OVERSIKTEN INNBEFATTER PROSJEKT DER EN ELLER FLERE KOMMUNER ER INVOLVERT, I SAMARBEID MED VVHF Kommunehelsesamarbeid Vestre Viken Elektronisk samhandling Oppfølging av meldingsløftet Ragnar Husum ragnar.husum@vestregionen.no

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

erfaring med kortidsbehandling Olaf Bergflødt

erfaring med kortidsbehandling Olaf Bergflødt Behandlingstilbudet i Vestre Viken og erfaring med kortidsbehandling Guriset 5.november 2013 Olaf Bergflødt Definisjoner av tid. Dagens tekst.. Presentasjon av tilbudet i Vestre Viken Begrunnelser for

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Rus i Kroppen Prosjekt TSB/somatikk

Rus i Kroppen Prosjekt TSB/somatikk Rus i Kroppen Prosjekt TSB/somatikk ERFARINGER OG MULIGHETER TSB-NLSH avdeling Bodø Psykiatrisk Sykepleier 1 Vibeke Imøy Oslo 14.10.15 Historikk Forts. Historikk Nordlandsprosjektet 1986-90 1987 Planlagt

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Poliklinikk for rus og psykisk helse (ROP-poliklinikken) Asker DPS

Poliklinikk for rus og psykisk helse (ROP-poliklinikken) Asker DPS Samledokument fra Asker DPS til Veiviseren: Poliklinikk for rus og psykisk helse (ROP-poliklinikken) Kirkeveien 206 A, 6.etg i Kulturhuset, inngang mot Kirkeveien. Telefon 67 50 20 37 / 39 Åpningstid 8.00

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF To viktige premisser 1. I Første avsnitt av kapittelet om 20-dagersregelen i de nasjonale handlingsprogrammene

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,

Detaljer

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter?

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Prosjekt ventetid Samarbeidsprosjekt mellom Kontoret for Fritt sykehusvalg og Sykehuset Østfold Bakgrunn manglende måloppnåelse om ingen langtidsventende pasienter

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Opplæring til pasienter og pårørende

Opplæring til pasienter og pårørende HELSE NORD-TRØNDELAG HF Opplæring til pasienter og pårørende 2012 Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Opplæring til pasienter og pårørende Pasient- og pårørendeopplæring er en av spesialisthelsetjenestens

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 25.09.14 Sak nr: 041/2014 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Fristbrudd og ventetider Bakgrunn for saken Det er et eierkrav at norske sykehus skal øke tilgjengeligheten,

Detaljer

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011 Det er behov for flere innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler av behandlingen ved Oslo Universitetssykehus Betydelige utgifter til gjestepasienter Utnytter ressursene med kveldspoliklinikk

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

Opplæring til pasienter og pårørende

Opplæring til pasienter og pårørende HELSE NORD-TRØNDELAG HF Opplæring til pasienter og pårørende 2011 Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Hvorfor opplæring til pasienter og pårørende? Helse Midt-Norges Handlingsprogram Opplæring av pasienter

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Økt KOLS kompetanse Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Behov for økt KOLS kompetanse 250 000-300 000 nordmenn har KOLS i dag Pasientgruppen er økende KOLS forverring

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal Ringerike sykehus HF Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal konst. adm.sjef Ingeborg H. Rinnaas, S@mspill 2007 Regionalt seminar, Stavern 03

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram Kull 13

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram Kull 13 Utviklingsprosjekt: Å organisere indremedisinsk poliklinikk og dagbehandling i ny avdelingsstruktur i klinikk for medisin, etter føringer lagt for nytt sykehus i 2015 Nasjonalt topplederprogram Kull 13

Detaljer

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Illustrasjonsfoto Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Kurs for foreldre, andre pårørende og nærpersoner Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme, Lærings- og mestringssenteret Epilepsi og

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14. Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik

SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14. Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14 Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik Sykehusprosjektet 2010-2012 SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM BARNEAVDELINGEN OG HABILITERINGSSENTERET

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2013.

Medarbeiderundersøkelsen 2013. Dato: 18.11.2013 Saksbehandler: Monica Holmen Skjeldrum/ Karin Ask-Henriksen Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: HR- avdelingen Medarbeiderundersøkelsen 2013. Møte Saksnr.

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1 Adri Vermeer Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 2 + Akutt, Spesial. + Syke hus - Med. Etterbehandling

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er unge voksne med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig rus og psykiske

Detaljer

www.koa-as.no Psykisk Helse

www.koa-as.no Psykisk Helse www.koa-as.no Psykisk Helse KOA Psykisk Helse AS gir et landsdekkende rehabiliterings- og behandlingstilbud for unge og voksne med psykiske vansker og/eller rusproblemer. I møte med pasientens hverdagslige

Detaljer

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND KOMPETANSEREKKE FOR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER MO I RANA o 21. JANUAR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTEN o 2. FEBRUAR KREFTSYKDOMMER OG BEHANDLINGSMETODER

Detaljer

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling Samhandlingsreformen Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling DRG Forum 5. mars 2012 Samhandlingsreformen Det handler om PASIENTEN KVALITET RESSURSER Nytt østfoldsykehus 2015-16 Overordnede

Detaljer

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Helse og Omsorgsdep. aug -2012

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING Samhandlingsprosjekt Begrep, prosessmodell, helsetilbud Hvilke frukter har prosjektet båret? Hva er potensialet fremover? Foredrag ved Dr.polit Kristin Heggdal

Detaljer

Følgende ansettelser gjelder for administrerende direktørs stab, de ni kliniske enhetene og en enhet for felles servicefunksjoner:

Følgende ansettelser gjelder for administrerende direktørs stab, de ni kliniske enhetene og en enhet for felles servicefunksjoner: Følgende ansettelser gjelder for administrerende direktørs stab, de ni kliniske enhetene og en enhet for felles servicefunksjoner: Staber Foto Navn Nåværende stilling Viseadministrerende direktør: Tove

Detaljer

Kartlegging av rehabiliteringstilbud for Vestre Viken voksne pasienter innen somatikk

Kartlegging av rehabiliteringstilbud for Vestre Viken voksne pasienter innen somatikk Internt notat Kartlegging av rehabiliteringstilbud for Vestre Viken voksne pasienter innen somatikk Delrapport Moving on Wenche da Cruz 18.11. 2015 Christine Furuholmen, samhandlingssjef Mai Bente Myrvold,

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

Okhaldhunga Times Mai 2011

Okhaldhunga Times Mai 2011 Okhaldhunga Times Mai 2011 Kjære venner Godt nytt! Den største utfordringen vi står foran i Okhaldhunga er jo at sykehuset trenger større plass. Planer for utbyggen tar form, vi er i kontakt med et nepalesisk

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF Tilstede: Forfall: PROTOKOLL BRUKERUTVALGET MØTE 27. OKTOBER 2008 Sted: Klinikk Hammerfest, Fagbiblioteket Kl. 10.00-13.45 Werner Johansen Anne Fredriksen Åge Driveklepp Anne Lise Moe Samuel Anders Guttorm

Detaljer

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Møtedato: 24. februar 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår/ Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 17.2.2016 Styresak 23-2016/3 Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Saksdokumentene var ettersendt.

Detaljer

Oslo universitetssykehus tall og fakta per november 2011

Oslo universitetssykehus tall og fakta per november 2011 Oslo universitetssykehus tall og fakta per november 2011 Oppdatert av Kommunikasjonsstaben 20. desember 2012 Kontaktperson: Jo Heldaas, tlf 905 71 700, e post: jhel@ous hf.no Om tallene i presentasjonen

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Blå Kors Øst Avdeling Blå Kors Behandlingssenter Eina.

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Blå Kors Øst Avdeling Blå Kors Behandlingssenter Eina. VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom Blå Kors Øst Avdeling Blå Kors Behandlingssenter Eina og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12 15 Samlet kontraktsum: kr

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

KONFERANSE. PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon

KONFERANSE. PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon KONFERANSE PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon Onsdag 3. og torsdag 4. desember 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo Tverrfaglig samarbeid gir gode løsninger!

Detaljer

Sak nr.: Tekst: Ansvarlig: 45/2012 Godkjenning av referat av 20/6-12 Godkjent.

Sak nr.: Tekst: Ansvarlig: 45/2012 Godkjenning av referat av 20/6-12 Godkjent. Godkjent 6/9-12 REFERAT Møtetema: Brukerrådet i klinikken Referent: Kirsten Krogh Hansen Dato møte: 22. august 2012 Møtetid: 09.00-14.00 Sted: Sognsvannsveien 63 Tilstede: Erik Torjussen, Lill Ann Welhaven

Detaljer

Læring - utvikling - mestring

Læring - utvikling - mestring Læring - utvikling - mestring Voksenklinikken, avdeling Nidarosklinikken Voksenklinikken Helse Midt-Norge har organisert all rusbehandling i regionen i et eget helseforetak Rusbehandling Midt-Norge HF.

Detaljer

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE»

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» 24SJU MÅLGRUPPE De mest utsatte rusavhengige som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det ordinære hjelpeapparat Tilgjengelighet: Hele døgnet

Detaljer

En samlet styringsgruppe står bak rapporten, oversendt til adm.dir Agledal, Oslo universitetssykehus, Aker, 23. september 2009.

En samlet styringsgruppe står bak rapporten, oversendt til adm.dir Agledal, Oslo universitetssykehus, Aker, 23. september 2009. Innledning Etableringen av rusakuttmottaket gjennomføres i flere faser. Innhold i de ulike faser beskrives nærmere senere i dokumentet. Fase 0: 1. desember 2009 åpner rusakuttmottaket med fagteam. Fase

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer