Rapport. Tilskudd til ferieturer for utviklingshemmede med behov for ledsagere en etterlengtet politisk handling og beslutning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Tilskudd til ferieturer for utviklingshemmede med behov for ledsagere en etterlengtet politisk handling og beslutning"

Transkript

1 SOR Rapport Utstrakt bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning skjer, og er lite regulert av kapittel 4A. En undersøkelse fra Hedmark Erfaringer med mestringskurs for personer med utviklingshemning Hva er SOR? 51. årgang Nr

2 SOR Rapport Utgiver: Stiftelsen SOR, Samordningsrådet for arbeid for mennesker med psykisk utviklingshemning Ansvarlig redaktør: Sølvi Linde, Bøhmergaten 7, 5057 Bergen Telefon: E-post: Manuskripter sendes ansvarlig redaktør. Redaksjonsutvalg: Sølvi Linde, Tor Visnes, Helge Folkestad, Thomas Owren Sekretariat: Generalsekretær: Tormod Mjaaseth Stiftelsen SOR Diakonhjemmet høgskole Postboks 184 Vinderen, 0319 Oslo Besøksadresse: Diakonveien 14 Tlf.: , Fax: E-post: Nettadresse: Rapport kommer ut med seks nummer pr år. Abonnementspris: kr 250 pr år. Abonnement og adresseendringer håndteres av sekretariatet. Annonser: Faktureringsservice sør as Hotvedtveien 41b, PB 864, 3007 Drammen Tlf.: , Fax: E-post: Grafisk produksjon: TypoGrafisk, Bergen Telefon E-post: Illustrasjon: SOR eier rettighetene til Henrik Sørensens tegning av de to barna som skuer mot fremtiden. I tiden fremover vil vi på forsiden presentere et bilde av en av de kunstnerne som er representert i kunstgalleriet ved Trastad Samlinger. Bildene er hentet fra galleriets katalog «Uten hemning». På denne siden vil vi ha med en kort presentasjon av den aktuelle kunstneren. Se for øvrig: museumsnett.no/trastad/ w w w. s a m o r d n i n g s r a d e t. n o Glimt i Generalsekretærens arbeidsdag Tilskudd til ferieturer for utviklingshemmede med behov for ledsagere en etterlengtet politisk handling og beslutning I statsbudsjettet 2005 er det bevilget 2 mill. kr til ledsagertjenester for ferie- og rekreasjonsopphold, særlig rettet mot multiple psykisk utviklingshemmede. Intensjonen med midlene er at personer som i særlig grad har fått innskrenket sine feriemuligheter p.g.a. store bistandsbehov og høye kostnader ved ledsagertjeneste, gis et etterlengtet ferie- og rekreasjonsopphold i sol og varme. Dette beløpet er tildelt SOR. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Solgården ferie- og helsesenter i Spania. Feriesenteret er godt tilrettelagt for funksjonshemmede, har gode oppfølgingsprosedyrer under reisen og en betryggende fagstab under oppholdet. Prosjektet blir rettet mot personer som i svært liten grad er gitt anledning til et ferieopphold og som har begrensede økonomiske forutsetninger til å gjennomføre turer. Hva som er overkommelig pris for den enkelte vil bli gjenstand for vurdering. Forskjellige løsningsmodeller blir prøvd ut, noe som igjen vil kunne gi erfaring på hvordan dette kan slå ut. Det statlige tilskudd, som så langt er bevilget, er begrenset og kan vanskelig dekke tilbud til samtlige r. I prosjektperioden, som beregnes å vare ut 2006, legges det derfor opp til en utvelgelse av r ut fra bestemte kategorier. SOR har som mål etter prosjektet å kunne dokumentere nødvendigheten av varige løsningsmodeller hvor et ferietilbud kan tilbys alle, uavhengig av grad av funksjonshemming eller økonomisk bærekraft. Ansvarsreformens intensjoner skal fortsatt gjelde. Pressen har gjennom de siste år avdekket en rekke uheldige eksempler hvor utviklingshemmede har vært nødt til å spare opp et feriebudsjett på kr. for å dekke kostnadene til sine ledsagere. Et slikt beløp er uoppnåelig for de fleste av målgruppen, og ferieturen utenfor landets grenser blir en utopi. Det er ikke slik vi ønsker det. Noen ansvarlige politikere har tatt poenget. Utfordringen er gitt.vi skal ta godt vare på den. Tormod Mjaaseth Forside: Wenche Andreassen er født i Namsos i Da Wenche Andreassen startet med billedkunst, malte hun kun sirkler i ulike farger. Gradvis er motivene og repertoaret blitt utvidet. Hun bruker i dag stoffmaling og arbeider med pensler i ulike størrelser. Hun maler ofte svært vått, slik at fargene blandes på stoffet, flyter over i hverandre og gir vakre nyanser og glidende overganger. Hun blåser også fargene utover med sugerør. Hun boltrer seg og leker med farge og form, og skaper detaljrike uttrykk som appellerer til fantasien hos betrakteren. Wenche Andreassens verbale språk er lite utviklet. For nærpersoner virker det som om hun kommuniserer gjennom bildene sine. Hennes søster opplever at malingen øker konsentrasjonen og reduserer Wenche sin angst. Hun oppfattes som mer harmonisk etter at hun startet med kreative aktiviteter og flyttet til egen bolig.

3 Sølvi Linde Leder Dersom du som pårørende henvender deg på telefon til sosialkontoret eller pleie- og omsorgskontoret og beskriver et hjelpebehov kan du få følgende svar: «Nei, vi har nok ikke penger igjen på budsjettet til omsorgslønn i år.» Eller: «Dere har da så mye avlastning allerede». I følge Advokat Petter Kramås er dette er grovt brudd på saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Saken blir ikke tatt opp til reell behandling og veiledningsplikten blir ikke overholdt. Men hva dersom en skriver søknad om plass i bofellesskap og ikke får svar.? En skriver ny søknad, purrer på telefon, forsøker å få snakke med rette vedkommende, uten hell? En skriver ennå en søknad, forsøker å finne ut om den søknaden en skrev sist har ført til at vedkommende som har behov for hjelp er blitt satt på noen form for venteliste, uten å få svar på det heller? Og vil begrepet «grovt» være dekkende dersom dette foregår i fire år? En mor opplevde å bli behandlet slik av bydelen da hun gjentatte ganger søkte om plass i bofellesskap for sin voksne utviklingshemmede sønn. I ren desperasjon innkalte hun til ansvarsgruppemøte og medelte dem at hun ville si opp sønnens «leiekontrakt» med en oppsigelsesfrist på tre måneder. Ungdommen står nå uten bolig og dermed trer sosialtjenestens plikt til å skaffe midlertidig husvære i kraft, og en uke før fristen fra mor utløper, har bydelen skaffet ham plass i bofellesskap og han flytter inn i egen leilighet i et bofellesskap. Det er ingen enestående situasjon, vi har lest og hørt det før. Men det gjør det ikke bedre, tvert i mot, det skulle ikke være nødvendig å krisemaksimere en situasjon for å få den hjelp en har behov for. Og en har krav på svar på henvendelser, noe annet er i strid med saksbehandlingsreglene, men ikke minst, det er manglende faglig moral å ikke gi svar, selv om det skulle være negativt. Da vet i alle fall pårørende hva de har å forholde seg til. Samtidig kan en undre seg på om det bare er sparekniven, eller også politikernes vilje det står på? I bystyret i Bergen i april vedtok politikerne at et politisk oppnevnt «Ad hoc utvalg for boligforsyning til utviklingshemmede» skulle nedlegges. I mange år ble ikke utbyggingsprogrammet i verken årsplaner eller økonomiplaner overholdt, og det nevnte utvalg ble oppnevnt for å se til at planene ble fulgt. Men nå ble det altså nedlagt, i en by der 200 utviklingshemmede over 21 år står i kø for å få bolig; 60 av disse er definert som akutt! Det må være svært vanskelig for en mor eller far å nærmest levere sitt barn på sosialkontoret, men samtidig kan det se ut som om det er det eneste som nytter! Sølvi Innhold: Utstrakt bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning skjer, og er lite regulert av kapittel 4A. En undersøkelse fra Hedmark Jørn Kroken Erfaringer med mestringskurs for personer med utviklingshemning Johanna Eide og Marianne Nilsen Hva er SOR? Refleksjoner fra praksis utgår i dette nummeret pga. manglende innsendte bidrag. Redaktøren etterlyser innlegg fra praksisfeltet.

4 Utstrakt bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk uviklingshemning skjer, og er lite regulert av Kapittel 4A. En undersøkelse fra Hedmark Jørn Kroken er utdannet cand.ed og tilsatt som rådgiver i Sykehuset Innlandet, Divisjon Habilitering og rehabilitering, avd. Habiliteringstjenesten for voksne Hedmark Sammendrag Bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning har i en rekke år avstedkommet betydelig oppmerksomhet. Helsetilsynet gjennomfører i 2005 landsomfattende tilsyn med bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning. Denne artikkelen viser at tilsynet er betimelig og at ytterligere rettssikkerhetsmessige utfordringer knyttet til tjenesteyting for mennesker med psykisk utviklingshemning er modne for håndtering. Innledning Arbeidet med rettssikkerhet knyttet til bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning ble iverksatt for ca.15 år siden i forbindelse med avviklingen av HVPU og etableringen av kommunale tilbud. Dette arbeidet førte fram til lovregulering av bruk av tvang og makt overfor denne gruppen. Bestemmelsene ble først vedtatt i 1996 som et nytt Kapittel 6A i sosialtjenesteloven og trådte i kraft med varighet til Virketiden ble utvidet med to år og bestemmelsene ble den vedtatt på permanent basis som Kapittel 4A i sosialtjenesteloven. Tittelen er «Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning». Med få unntak er dette en videreføring av regelverket i Kapittel 6A, og inneholder virkemidler som skal styrke rettssikkerheten. De mest sentrale er plikt til å unngå bruk av tvang, vilkår for bruk av tvang, definering av ansvar, krav til kompetanse, veiledning og bemanning, krav til saksbehandling og vedtak, medvirkning og informasjon, automatisk overprøving og klagerett, og tilsyn og kontroll. 4

5 Kapittel 4A definerer tvang og makt som «tiltak som tjenestemottakeren motsetter seg eller tiltak som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som bruk av tvang eller makt. Inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang eller makt» (Rundskriv IS-10/2004, s.7, Sosial- og helsedirektoratet). «Overvinning av motstand» representerer tvangsbegrepets kjerne og er det avgjørende kriteriet for å vurdere om det brukes tvang (Østenstad, 2000). Men lovgiveren har også innlemmet «tiltak som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som bruk av tvang eller makt». «Med tvang vil i dette regelsettet forstås tiltak som tjenestemottakeren motsetter seg Dette skaper problemer i forhold til korreksjoner og andre stoppetiltak, hvor det kan variere etter omstendighetene om det er naturlig å si at tjenestemottakeren motsetter seg dem. Vi inkluderer derfor også «maktbruk» (ibid., s. 81). Dette er bakgrunnen for at både tvang og makt er tatt med og rettslig likestilt, og temaet i denne artikkelen gjør det nødvendig å presisere dette. Det foreligger ikke nøyaktig informasjon om hvor mange tjenestemottakere som omfattes av bestemmelsene i Kapittel 4A. Imidlertid viser Helsetilsynets tilsynsmelding for 2004 at det er rapportert 378 personer som har godkjente vedtak og at det er benyttet såkalte «enkeltmeldinger» for 1032 personer. Enkeltmeldinger innebærer rapportering av bruk av tvang i skadeavvergende tiltak i enkelttilfeller. Disse tallene kan imidlertid ikke uten videre slås sammen, da det i noen tilfeller er benyttet både «a-meldinger» og vedtak for samme person. Det er likevel nærliggende å gå ut fra at det er relativt stort samsvar mellom antall personer som har vedtak og antall personer som er omfattet av enkeltmeldinger og forekomst av alvorlig utfordrende atferd. Utfordrende atferd er den norske betegnelsen for «challenging behaviour», det vil si fagtermen som i stor grad har avløst betegnelser som problematferd og atferdsproblemer. Definisjonen av alvorlig utfordrende atferd innebærer at atferden vanligvis fører til (1) betydelige fysiske og materielle skader, (2) at den må håndteres av mer enn ett personale, (3) at den forekommer daglig, eller (3) at den utelukker personen fra arenaer og aktiviteter hvor det ellers ville vært naturlig for personen å delta. Mindre alvorlig utfordrende atferd forutsetter fravær av disse kriteriene, men innebærer likevel atferd som avkrever særskilte tiltak og forholdsregler. Disse kriteriene samsvarer i stor grad med Kapittel 4A s definisjon av vesentlig skade. I Norge foreligger en undersøkelse om forekomst av utfordrende atferd blant personer med psykisk utviklingshemning. Holden og Gitlesen (under utgivelse) fant at 3,8 % viste alvorlig utfordrende atferd mens 7,3 % viste mindre alvorlige former for utfordrende atferd. Dette er en noe lavere forekomst enn ved studier fra England og USA, hvor det gjerne har vært en forekomst av alvorlig utfordrende atferd på 5 10 % (og % når mindre alvorlig utfordrende atferd er inkludert). I Norge er det er vanlig å regne med at ca personer mottar kommunale tjenester på grunn av psykisk uviklingshemning. Disse tallene tyder også på at det er nokså godt samsvar mellom forekomst av utfordrende atferd og anvendelse av lovreglene i Kapittel 4A, selv om det nok er et noe lavt antall når det gjelder vedtak. Selv om bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemning har vært lovregulert siden 1999, brukes det fortsatt tvang og makt i et betydelig omfang uten at det er i samsvar med lovreglene. Blant annet avdekket Helsetilsynet gjennom tilsynsvirksomhet i et betydelig omfang av uhjemlet 5

6 tvangsbruk overfor personer med utviklingshemning (Rapport fra Helsetilsynet 6/2005). Av rapporten framgår det at det «I ca. halvparten (20) av tilsynene rettet mot nes bruk av tvang og makt har fylkesmennene rapportert om at tvang brukes uten at det foreligger vedtak om dette. Helsetilsynet skriver også at: «Eksempler på uhjemlet tvangsbruk er at ytterdøren er stengt med en krok for at bruker ikke skal gå ut, at tilgangen til mat begrenses ved at kjøleskap låses med hengelås eller annen regulering, at vanntilførsel og strøm til leilighet stenges av i perioder, og regelmessig og planlagt bruk av tvang uten at vedtak er fattet.» (Rapport fra Helsetilsynet 6/2005 s. 21). Fylkesmennene rapporterer også at det i mange tilfeller ikke sendes meldinger når skadeavvergende tiltak i enkelttilfeller brukes jf. 4A-5, a og 4A-7» (s. 21). Ut fra disse funnene og erfaringene kom Helsetilsynet fram til at de «ser det som uakseptabelt at mange r ikke oppfyller lovens krav til bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning. Det kan føre til at den enkeltes rettssikkerhet ikke ivaretas. Helsetilsynet vil i 2005 følge opp med landsomfattende tilsyn med rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemning» (ibid s. 5). (rapporter fra disse tilsynene er tilgjengelige på Også i media er dette problemet viet stor oppmerksomhet. Aftenposten skrev i sin leder 21. februar 2005: «Uten å forskuttere utfallet vil vi si oss tilfreds med at Helsetilsynet nå vil granske omfanget av bruk av tvang og makt mot psykisk utviklingshemmede». For å se nærmere på forholdet mellom bruk av tvang og makt som skjer i samsvar med lovverket og bruk av tvang og makt som skjer uhjemlet gjennomførte jeg våren 2005 en undersøkelse som beskrevet nedenfor. Hva som regnes som tvang og makt, og hvilke avklaringer Kapittel 4A gir, er viktige momenter i denne sammenheng. Metode Utvalg av deltakere Jeg valgte ut tre r i Hedmark. Kommunene har ulik størrelse, er nokså ulike med tanke på hvor sentralt de er plassert, og er alt i alt nokså representative for fylket som helhet. I disse tre ne kom jeg i kontakt med i alt 13 boligledere og avdelingsledere med daglig ansvar for tjenesteyting for til sammen 97 personer over 18 år med psykisk utviklingshemning, det vil si ca. 15 % av alle tjenestemottakere over 18 år i hele fylket. Deltakerne var fordelt på 20 boenheter/bofellesskap. Innehenting av informasjon Jeg intervjuet de13 lederne på telefon om hver av de 97 deltakerne, med utgangspunkt i et spørreskjema som jeg laget spesielt til denne undersøkelsen. Skjemaet inneholdt spørsmål om (1)det ble brukt noen form for tvang mot deltakeren, og i så fall hvilken type, (2)om det tidligere ble brukt tvang som var blitt avløst av tiltak uten bruk av tvang og makt, (3)om det var gjort vedtak eller sendt a-meldinger for deltakere som det ble brukt tvang og makt overfor, (4)om deltakeren viste en eller flere former for utfordrende atferd, (5)om eventuelt vedtak ble stadfestet første gang i 2004 eller 2005, (6)hvor lenge tiltak som inneholdt tvang og makt hadde blitt benyttet, og (7)om lederes og ansattes kjennskap til Kapittel 4A. 6

7 Hvert enkelt tvangstiltak ble gjennomgått og grensetilfeller ble vurdert som ikke bruk av tvang i denne sammenheng. Resultater Resultatene viste at det ble brukt tvang overfor 33 (34 %) av deltakerne. Av disse hadde åtte deltakere (8 % av hele utvalget) stadfestet vedtak etter bestemmelsene i Kapittel 4A. Fire av de stadfestede vedtakene var stadfestet første gang i 2004 eller 2005, mens tvangstiltakene i to av disse tilfellene hadde vært gjennomført i mer enn fem år. Overfor ytterligere ni av deltakerne (9,3 %) var det benyttet «enkelt-meldinger» og for fire av disse ble det arbeidet med å utarbeide vedtak. Overfor 16 deltakere (16,5 %) ble det brukt tvang uten at lovreglene i Kapittel 4A overhodet ble anvendt. For seks av deltakerne som det ble benyttet «enkelt-meldinger» for er det også på det rene at dette hjemmelsgrunnlaget ikke var tilstrekkelig, fordi tvangsbruken var for hyppig og/eller omfattende. Dette innebærer at det ble benyttet uhjemlet tvang overfor totalt 22 personer (22,7 %). Den vanligste formen for uhjemlet tvangsbruk var ulike typer låsing av rom, skap og lignende, eller annen regulering av tilgangen til egne eiendeler. Slike tiltak ble brukt overfor 17 deltakere (17,5 %). Overfor 11 av deltakerne (11.3 %) ble det benyttet flere tvangstiltak. Å forhindre materiell skade på egne eiendeler og fysisk skade på egen person oppgis som de mest vanlige årsakene til bruk av uhjemlet tvang. For halvparten av deltakerne som det ble benyttet uhjemlet tvang overfor ble det oppgitt mer enn en skadekategori. Overfor ni av deltakerne hadde det blitt benyttet tvang tidligere, som var avsluttet. De vanligste grunnene til at tvangstiltak hadde blitt uaktuelle var at atferden hadde avtatt, og andre løsninger i form av endrede krav, mindre restriktive tiltak, bedre tilpassede dagsplaner/aktiviteter, og tegnøkonomisystemer. Når det gjaldt kunnskaper om Kapittel 4A oppga 66,7 % av informantene at de hadde god kjennskap til 4A, 33,3 % oppgav at de hadde middels kjennskap. 25 % av lederne mente at de øvrige ansatte hadde god kjennskap til 4A, 55 % mente at de øvrige ansatte hadde middels kjennskap til 4A, mens 20 % mente at de øvrige ansatte hadde liten kjennskap til 4A. Diskusjon Min undersøkelse avdekker en omfattende, uhjemlet bruk av tvang og makt. Dette samsvarer i store trekk med funnene som Helsetilsynet har gjort. Selv om fylkesvise og lokale variasjoner med hensyn til omfang av uhjemlet tvangsbruk er sannsynlig, er det neppe grunn til å tro at resultatene i min undersøkelse skiller seg nevneverdig fra det en vil finne i landet som helhet. Et viktig poeng er at uhjemlet tvangsbruk som framkommer i min undersøkelse i hovedsak er knyttet til tiltak som lovreguleringsprosessen har viet svært lite oppmerksomhet. Verken rundskriv I -41/98 til lov om sosiale tjenester (til Kapittel 6A) eller rundskriv IS-10/2004 (til Kapittel 4A) gir noen form for veiledning i forhold til slike tiltak. Jeg har for øvrig tidligere påpekt dette forholdet (Kroken, 2001). Rundskrivet til Kapittel 4A er omfattende og gir stort sett gode anvisninger når det gjelder «tradisjonell», det vil si fysisk, manuell bruk av tvang og makt. På dette punktet er rundskrivet konkret, og det er brukt eksempler. Imidlertid er tiltak som avdekkes i min undersøkelse knapt kommentert i rundskrivet. Det er ikke minst uklart hva «annen regulering» av tilgangen til 7

8 mat som forutsetter vedtak etter Kapittel 4A innebærer. Jeg mottar stadig henvendelser fra tjenesteledere og tjenesteytere som etterspør avklaring av dette temaet. Vil enhver regulering av tilgang til innholdet i for eksempel en tjenestemottakers kjøleskap kreve vedtak, eller vil f.eks en delvis regulering i form av fri tilgang til en «dagsrasjon» eller «måltidsrasjon» være akseptabelt? Hva bør et kjøleskap inneholde, og når skal det fylles opp igjen? Hva med regulering av tilgangen til tobakk? Hva med sikring på komfyr for å unngå brann, og hva med innelåsing av for eksempel rengjøringsmidler for å unngå skade? Kort sagt: Hva er akseptabel omsorg og påvirkning, og hva er tvang som krever saksbehandling ut fra Kapittel 4A? I rundskriv IS-10/2004 (til Kapittel 4A) står det om låsing at «eksempel på slike tiltak kan være at 4A i spesielle tilfelle kan gi hjemmel for å låse inn farlige gjenstander som tilhører tjenestemottakeren, eller at enkelte av tjenestemottakerens rom tidvis holdes avlåst» (s.71). Videre heter det på samme side at «det er viktig at slike tiltak blir grundig faglig evaluert slik at låsing ikke blir noen langvarig løsning». Skal en driste seg til en tolkning av dette kan det synes som om ulike «låsetiltak» vurderes som svært inngripende og dermed uønsket. Som Østenstad (2000) skriver: «Sosialtenestelova kapittel 6A byggjer på ei tvangsskeptisk grunnhaldning» (s.98). Et lite poeng er at Helsetilsynet nå bruker formuleringen «annen regulering». Jeg har tidligere (Kroken, 2001) påpekt nettopp dette: «det blir med andre ord ikke først og fremst selve «låsingen» som blir problematisk ved skjønnsutøvelse, men eventuell regulering av tilgangen til ulike eiendeler» (s.31). Et paradoks er at hjelpevergeordningen er funnet tilfredsstillende med hensyn til å bistå tjenestemottakere i økonomispørsmål. I praksis er imidlertid min erfaring at økonomiske midler til mange tjenestemottakere er betydelig regulert av tjenesteytere, hjelpeverge og til dels pårørende. Rettssikkerheten i forhold til dette er overhodet ikke berørt i Kapittel 4A. Når det gjelder disponering av egne økonomiske midler er det tatt for gitt at personer med psykisk utviklingshemning ikke har nødvendig kompetanse og at ordninger for representasjon er etablert. Innelåsing av for eksempel salmiakk er derimot et tiltak som er så inngripende at det forutsettes vedtak etter bestemmelsene i Kapittel 4A. Dette er utvilsomt et betydelig misforhold. Jeg har tidligere (2000, 2001) understreket betydningen av lovregulering av bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning og en kollega av meg betegnet Kapittel 6A nokså treffende som et «godt førsteutkast». Det er derfor skuffende at lovgiver i forbindelse med revisjon av Kapittel 6A ikke benyttet anledningen til å bedre rettssikkerheten for mennesker med psykisk utviklingshemning på dette området. Østenstad (2000) skriver at «Rettsreglane er berarar av verdiar, og er i mange tilfelle dei mest autoritative uttrykk vi har for kva som er etisk akseptabelt» (s.32). Det fundamentale etiske prinsippet om verdighet innebærer at det settes standarder for hvordan mennesker skal behandles uavhengig av ståsted. Det er nettopp gjennom slike standarder at lovgiver ytterligere kunne ha styrket rettssikkerheten til mennesker med psykisk utviklingshemning. Kapittel 6A har blitt betegnet som en reform (Årsmelding 1999, Rådet for vurdering av praksis og rettssikkerhet) og lovreguleringen må vurderes som betydningsfull utover det rent juridisk pragmatiske. Når det gjelder manglende kommunal håndtering av Kapittel 4A er det grunn til å anta at skral økonomi også har betydning. Det er liten tvil om at optimale tjenester med tilstrekkelig individuell tilrettelegging og fore- 8

9 bygging og krav om budsjettkutt ikke alltid kan forenes. Dette er påpekt av flere (for eksempel Bygdnes, 2004). Til slutt vil jeg understreke at jeg ikke ønsker å moralisere overfor tjenesteytere som til daglig møter mange vanskelige etiske utfordringer. Jeg vil også understreke at jeg ikke forfekter noen «carte blanche-holdning» til bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning, snarere tvert imot. Mitt hovedpoeng er at det foregår en betydelig bruk av tvang og makt som myndighetene ikke har gitt klare retningslinjer for. Litteratur Bygdenes, A.M. (2004): Dørene har åpnet seg. Embla nr. 2/04, ss Holden, B. & Gitlesen, J.P. (under utgivelse): A total population study of challenging behavior in the county of Hedmark, Norway: prevalence, and risk markers. Research in Developmental Disabilities. Kroken, J. (2001): Evalueringen av Kapittel 6A noen betraktninger. Embla nr. 5/01, ss Kroken, J. (2000): Bruk av tvang og makt. Noen aspekter ved Kapittel 6A. Spesialpedagogikk nr. 9/00, ss Rapport fra Helsetilsynet 6/2005: Praksis knyttet til tvangsbruk overfor personer med psykisk utviklingshemning etter sosialtjenestelovens kapittel 4A og nes generelle ivaretakelse av hjelpetiltak etter 4-2, a e. Oslo. Statens helsetilsyn. Rundskriv IS-10/2004 til lov om sosiale tjenester kapittel 4A: Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. Rådet for vurdering av praksis og rettssikkerhet (2000): Årsmelding for Østentad, B.H. (2000): Bruk av tvang og makt mot psykisk utviklingshemma under yting av kommunale sosial- og helsetenester. Fagbokforlaget. Bergen. For mer informasjon om SOR kan du besøke våre internettsider. Vår nettadresse er: 9

10 Erfaringer med mestringskurs for personer med utviklingshemning Johanna Eide og Marianne Nilsen Habiliteringstjenesten i Helse Bergen Habiliteringstjenesten i Helse Bergen har utviklet et kurs for personer med utviklingshemning. Kurset ble planlagt og gjennomført i samarbeid med Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) og Laksevåg bydel i Bergen.Vi har gjort oss erfaringer med å arbeide etter prinsippene i Helsepedagogikk, som er den metoden Lærings- og mestringssentrene bygger på. Kursets tittel ble «Hvordan ta vare på egen helse?». Unge voksne personer med utviklingshemning var målgruppe for kurset. I denne aldersgruppen møter man mange nye utfordringer: Lære å ivareta egen helse og akseptere funksjonshemning. Lære å mestre dagliglivets gjøremål. Etablere seg i egen bolig. Etablere seg i arbeidslivet. Utvikle sosialt nettverk og delta i fritidsaktiviteter. Psykososiale problemstillinger, som for eksempel ensomhet, mobbing, rusproblemer og mestring av stress og belastninger. Seksualitet og samliv Habliteringstjenesten har gjennom individuell oppfølging blitt kjent med mange brukerne som har formidlet at de opplever at de er alene om å være annerledes. De har ønsket å møte andre i lignende situasjon og dele erfaringer rundt felles problemer og utfordringer. Flere av disse har ikke hatt andre funksjonshemmede i nettverket sitt. Habiliteringstjenesten har registrert høy forekomst av helseproblemer som overvekt, inaktivitet, ensomhet og psykiske vansker i denne gruppen. Helseproblemer påvirkes av mange faktorer. Vi ønsket å rette fokus mot styrking av sosiale faktorer og livsstilsfaktorer. 10

11 Utfordringene vi hadde erfart i denne gruppen ble naturlig å gripe fatt i, da vi ble invitert med på en idédugnad om etablering av et Lærings- og mestringssenter (LMS) i Helse Bergen høsten Bakgrunnen for at det til nå er etablert 32 Lærings- og mestringssentre ved helseforetakene rundt i landet, er at man ser behov for å styrke tilbudet til personer med kronisk sykdom og funksjonshemning. Medisinsk behandling kan ikke avhjelpe alle helseproblemer, spesielt ikke ved kronisk sykdom. Man trenger også opplæring som kan bidra til økt mestring, reduksjon av komplikasjoner og bedring av livskvalitet. På sentrene vektlegges det å skape møteplass der en kan treffe andre i samme situasjon og få informasjon og veiledning. Der kan brukere og pårørende tilegne seg kunnskap om egen diagnose, tjenester og rettigheter, for å kunne leve med sin situasjon og mestre hverdagen best mulig. Tilbudene skal utvikles i nært samarbeid med brukerne og brukerorganisasjonene, slik at de kan være med på å påvirke det tilbudet som skal gies. Habiliteringstjenesten planla oppstart av pilotprosjektet: «Mestring og ivaretagelse av egen helse i hverdagen» og nedsatte en prosjektgruppe ved årets start i I prosjektplanen beskrev vi planer om å utvikle et kurstilbud for en gruppe unge voksne med utviklingshemning, med formål å forebygge helseproblemer og øke mestringskompetanse. Vi ønsket å få erfaringer med pasientundervisning og bruk av helsepedagogikk for denne målgruppen. Prosjektgruppen innhentet bl.a. synspunkter fra Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom ved planlegging av prosjektet. Daglig leder Liv Hopen og prosjektleder Kari Hvinden ga positive innspill til planen og kom med forslag til noen endringer i organisering av prosjektet. De fortalte også at de ikke kjente til at noen av Lærings og mestringssentrene i Norge hadde utviklet et tilbud til voksne personer med utviklingshemning. Gjennom Familieprosjektet var det etablert tilbud mange steder i landet for familier med funksjonshemmede barn. Et spørsmål vi har stilt oss, er om mennesker med lettere grad av utviklingshemning har behov for og kan nyttiggjøre seg tilbud ved et Læringsog mestringssenter (LMS). Det neste spørsmålet er da hvilke hensyn må taes ved tilrettelegging av tilbud for denne målgruppen. Vi antok at vi gjennom pilotprosjektet ville kunne gjøre oss erfaringer som vi kunne bygge videre på og at erfaringene også ville være nyttige for andre. Referanserammer I forberedelse og underveis i prosjektperioden har vi gjennomgått aktuell litteratur omkring temaene helsepedagogikk, helsefremming og læring i grupper. Referanserammene blir presentert i prosjektrapporten som kan hentes på våre hjemmesider (www.helse-bergen.no/ avd/habilitering). Vi vil her trekke frem noe av det som har blitt vektlagt i prosjektet. Helsepedagogikk Lærings- og mestringssentrene bygger på denne metoden og legger vekt på noen sentrale prinsipper. For å skape et godt læringstilbud, er det viktig at helsepersonell og erfarne brukere samarbeider om å planlegge, gjennomføre og evaluere et undervisningsopplegg. (Hopen og Vifladt, 2004, s. 9) Brukere og fagfolk er likeverdige parter på et Lærings- og mestringssenter. Fagfolk representerer fagkunnskap og brukerne hverdagskunnskap. Kriterier for å finne brukere som skal delta i slike grupper er følgende: De må selv ha sykdommen eller være nær pårørende. 11

12 De skal ikke alltid synes det har vært lett å ha sykdommen, men takler det nå. De skal kjenne til andre med samme sykdom, slik at de er klar over at ikke alle har det akkurat som dem selv. Erfaringer har vist at i et slikt samarbeid blir læringsoppleggene bedre tilpasset målgruppen. Planleggingen går raskere og brukerne har gitt tilbakemelding om at de har lært mest av andre, mer erfarne brukere, i samme situasjon. (ibid, s ) Helsepedagogikk handler om å forstå hvilke mønstre som fremmer og hemmer læring og mestring. Læring handler om relativt varige endringer av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Vi må ivareta og kommunisere i samsvar med fire grunnleggende pedagogiske prinsipper: Motivasjon, aktivisering, konkretisering og individualisering. Å lære er et spørsmål om motivasjon. En ser ofte at pasienter lærer best av noen som er i samme situasjon som de selv. Vi blir svært motiverte når det er kort avstand mellom innsats og positivt resultat. En viktig side ved effektiv læring er å aktivisere ny atferd så raskt som mulig. Prinsippet om konkretisering peker på at læringssituasjonen og brukernes virkelighet må gripe inn i hverandre. Dette gjøres blant annet gjennom å bruke eksempler fra vedkommendes virkelighet og bruke ord og uttrykksformer som personen kjenner seg igjen i. Individualisering: Kommunikasjon er forskjellig fra individ til individ. Den må tilpasses den enkelte.(ibid s ) Helsepedagogikk handler om å gi veiledning. Vi som helsepersonell kan stille spørsmål som gir rom for refleksjon. Rådene vi gir, kan være støttende for brukerne når de skal gjøre selvstendige valg. (ibid. s 10) Helse Verdens helseorganisasjon (WHO) har følgende definisjon på helse: «Ved helse må forståes at et menneske ikke bare er fri for sykdom og svakhet, men at det nyter fullstendig fysisk, psykisk og sosial velvære.» Helsefremming og forebygging Det helsefremmende arbeidet tar ikke sitt utgangspunkt i sykdom, men i helse, og fokuserer ikke primært på risikofaktorer, men derimot på å styrke ressursene for god helse.(mæland, 2002, s. 17) I motsetning til den vanlige «Ekspertmottaker» (ovenfra og ned) modellen forutsetter det helsefremmende arbeidet en mer likeverdig samarbeidsrelasjon. Mens den tradisjonelle klient/ekspert-relasjonen gjør mottaker avhengig av eksperten, er siktemålet innen det helsefremmende arbeidet uavhengige og sterke individer, grupper, lokalsamfunn og befolkninger. (Mæland, 2002, s ) Menneskers handlinger, vaner og levesett har stor innflytelse på helsen. Gode helsevaner er forbundet med høyere livskvalitet og bedre funksjonsevne på en rekke områder. Noe av problemet med å motivere folk til å leve sunt og trygt, er at en sunn livsstil gjerne synes å komme i konflikt med ønsket om å leve godt i øyeblikket. I det forebyggende arbeidet er det derfor viktig å formidle budskap om sammenhengene mellom levevaner og helse. Våre handlinger styres både av våre generelle verdier og preferanser og av mer spesifikke holdninger og oppfatninger. I tillegg påvirkes våre handlingsmønstre av arvelige og biologiske faktorer, av materielle forhold og ikke minst av det sosiale og kulturelle miljø vi er en del av. (Mæland, 2002 s. 99) Prescott/ Børtveit beskriver at atferdsendring er en prosess hvor man går igjennom ulike faser 12

13 og der hver fase gir særegne oppgaver og utfordringer. I arbeidet med atferdsendring må man ha et langsiktig perspektiv. At pasienten ikke handler med en gang, er ikke ensbetydende med at slikt arbeid er fånyttes. Helsearbeideren kan hjelpe pasienten til å ta et lite steg i retning av atferdsendring. I denne prosessen er det viktig at pasienten ses som en kompetent og aktivt deltakende samarbeidspart. Man må ha fokus på endringsfokuserte utsagn fra pasienten, som hvorfor man må gjøre endringer, når slike endringer skal skje, hvordan man skal gå frem og hvilken tiltro man har til at man skal få det til. Endringsfokuserte ytringer er uttrykk for pasientens motivasjon, besluttsomhet, tanker om fremgangsmåter og tiltro til egen mestringsevne. (Prescott/ Børtveit, 2004, s ) Planlegging og gjennomføring av kurs Prosjektgruppen har ledet prosjektet i alle fasene. Den har bestått av 3 medarbeidere; ass.fagsjef/vernepleier Johanna Eide, fagkonsulent i fysioterapi/sosialantropolog Solgerd Bakke og fagsjef/ergoterapeut Marianne Nielsen. Planleggingsgruppen har hatt en viktig rolle, med å utvikle læringstilbudet i tråd med brukernes behov. Norsk Forbund for utviklingshemmede (NFU) har hatt 3 medlemmer i planleggingsgruppen; 2 brukere og 1 foreldrerepresentant. Avd. Bistand og Omsorg i Laksevåg bydel i Bergen har hatt representant i planleggingsgruppen. Planleggingsgruppen har hatt 8 møter. Den tok utgangspunkt i helsebegrepet (WHO) og diskuterte forhold som har betydning for helsen vår. Denne listen ble lang! 4 møter ble brukt før kursstart, til å lage et kursprogram som gruppen mente ville være relevant og aktuelt. Programmet ble slik: 26. mai. Oppstart av gruppen om helse og funksjonshemming 09. juni. Å holde seg frisk fysisk aktivitet 18. aug. Bo alene være sammen være alene 01. sept. Hygiene mat kosthold 15. sept. Kjæreste og vennskap 29. sept. Mobbing og erting kommunikasjon bruk av hjelpemidler 13. okt. Rusmidler bestemme selv Gruppen valgte følgende tittel på kurset: Hvordan ta vare på egen helse? Planleggingsgruppen avholdt 3 møter underveis i kursperioden og et evalueringsmøte etter kursavslutning. Planleggingsgruppen deltok også i gjennomføring av kursdagene. De to brukerne med funksjonshemning hadde funksjon som «erfarne brukere» og hadde viktige roller både i planleggingsgruppen og på kursdagene. Praktiske forhold: Kurset ble avhold i Habiliteringstjenesten sine lokaler. Transport til fra kursdagene ga noen utfordringer, da det var flere deltakere som trengte følge under transport. Vi fikk økonomisk støtte fra Kiwanis. Disse pengene ble brukt til innkjøp av matvarer og aktivitetsmateriell. Tidsrammen for kursdagene ble 5 timer pr. dag (fra kl til 15.00). Kursdeltakere ble rekruttert gjennom nettverket til medlemmene i planleggingsgruppen. Kursdeltakerne var i alderen 23 til 46 år, fordelt på 3 kvinner og 4 menn. De kom fra 3 r i Hordaland; Vaksdal, Osterøy og Bergen. Fire av kursdeltakerne stod foran en flytting til egen bolig eller bolig i bofellesskap. De øvrige hadde flyttet i løpet av de to siste årene. 13

14 Kursdagene ble gjennomført med en fast struktur; Oppstart tema lunsj tema avslutning. Det ble lagt vekt på varierte læringsaktiviteter med veksling mellom samtale og ulike praktiske aktiviteter som for eksempel rollespill, bruk av bilder og film, matlaging og fysisk aktivitet. De erfarne brukerne bidrog med fremlegg som innledning til tema som ble belyst på flere måter. Dagboknotater ble laget etter hver kursdag og sendt til kursdeltakere og kontaktpersoner. Hensikten med dagboknotatene var å informere hjemmemiljøet om hva som hadde skjedd på kurset, slik at man kunne følge opp de aktuelle temaene hjemme. Dagboknotatene fungerte også som en påminning og repetisjon for kursdeltakerne. Erfaringer Kurset er evaluert på flere måter; planleggingsgruppen har gjort en evaluering og kursdeltakere og kontaktpersoner har fylt ut separate evalueringsskjema. Vi siterer noen utsagn fra kursdeltakernes besvarelser om hva man hadde lært: Om 3. kursdag. (Bo alene være sammen være alene): «Ensomheten er et problem. Vi lærte om å ta kontakt med andre men det er vanskelig.» Om 5. kursdag (Kjæreste og vennskap): «Dette vil jeg gjerne lære mer om.» «At mange kan være venner. Jeg skal bestemme selv. Det er viktig å dusje og lukte godt» På spørsmålet «Hva var viktigst for deg på kurset?» siterer vi fra alle besvarelsene: «Kontakten med de andre på kurset» «Kjæreste og vennskap» «Det var viktig å få være med og at jeg fikk lære mye» «Lære gjennom rollespill» «At jeg fikk begynne der. Jeg trives og håper det kan fortsette.» «Treffe «gamle» kjente og å bli kjent med nye venner.» «Det som jeg lærte av rollespillet og vi hadde boccia og vi gikk og spaserte en tur.» Fra besvarelsene til kontaktpersonene siterer vi også noen utsagn: Kommentarer: «Kurset har vært en opplevelse for NN. Han var veldig interessert og glad for å være med. Det er vanskelig å bedømme hvor mye eksakt kunnskap han har fått, men jeg er sikker på at han har fått et løft i riktig retning.» «Synes generelt at temaene har vært aktuelle for kursdeltaker. Kan være fint å få snakke med andre og så føle at det ikke bare er «jeg» som synes dette kan være vanskelig» Om 4. kursdag (Hygiene mat kosthold): «Jeg er glad for at kurset fokuserte på alt sukkeret som mange tyller i seg. Det er mye dårlig kosthold i et rikt land.» Om 6. kursdag (Mobbing og erting): «Å være annerledes kan føre med seg mobbing og erting. OK å snakke om det.» Om 7. kursdag (Rusmidler bestemme selv): «Viktig å være bevisst på dette, og at de bestemmer selv.» Har kurset medført endringer i hverdagslivet for kursdeltaker? «NN. er opptatt av det som er snakka om på kurset. Minner seg selv på ting hun har lært.» «NN. er blitt mer bevisst på egen situasjon.» «Er usikker på det» «Ikke direkte, men større fokus på egen helse og kosthold» 14

15 Fra evalueringsmøte i planleggingsgruppen vil vi fremheve noen erfaringer. Det at deltakerne har fått anledning til å møtes fast, over tid, tror en har betydd like mye for de, som innholdet i kurset. Det sosiale aspektet er viktig. En av utfordringene har vert å beregne nok tid og å styre den tiden en har til rådighet. I ettertid ser vi at det kunne vert mer hensiktsmessig å ta utgangspunkt i færre tema. Da kunne hvert tema ha vert belyst bedre, gjennom ulike vinklinger og aktiviteter. Viktig med lokal oppfølging etter avsluttet kurs. Det å være kontaktperson skal forplikte. Ved evt. senere kurs, bør en dra kontaktpersonene enda mer aktivt inn. Ha de med på et formøte og kanskje også med på selve kurset. Aktivitetene som har vert benyttet har vert bra. De tydeliggjør tema og situasjonen en beskriver. Rollespill har fungert veldig bra, men viktig å tydeliggjøre at dette er roller en spiller ved å skifte navn og klær. Oppsummering og konklusjoner Vår erfaring etter å ha avsluttet kursprosjektet, er at mennesker med lettere grad av utviklingshemning både har behov for, og kan nyttiggjøre seg, tilbud ved Lærings- og mestringssenter (LMS). Tilbudet må tilrettelegges ut fra denne brukergruppens spesielle behov og organiseres som en prosess over tid. Når det gjelder tilrettelegging, har vi gjort erfaringer som andre også kan dra nytte av. Sentralt her vil være å tilpasse tempo, avgrense antall tema, ivareta behov for fordypning og repetisjon samt bevisst bruk av pedagogiske metoder og virkemidler. Vi har positive erfaringer med å benytte erfarne brukere ved planlegging, gjennomføring og evaluering av et opplæringstilbud. Kurset har gitt deltakerene økt bevissthet om egen helse. De har fått økt kunnskap om hva det innebærer å ha en god helse og hva de selv kan gjøre for å ivareta egen helse. I evalueringene kom det frem at de var blitt mer bevisst på hva som er sunn mat og at det er viktig med fysisk aktivitet. Vi har også sett at enkelte deltakere har endret atferd i løpet av kursperioden og for eksempel begynt å gå tur hver dag. Vi har sett en positiv utvikling hos deltakerene. De fungerte godt som gruppe, til tross for ulikt funksjonsnivå. De var bevisste på å hjelpe hverandre i ulike situasjoner og gruppen fikk etter hvert også en sosial funksjon. Vår intensjon var at deltakerne i gruppen skulle fungere som positive rollemodeller for hverandre. Gjennom å delta i samme gruppe over en lengre periode, skapte vi naturlige rammer for egenskaper som fremmer modellæring. Vår erfaring var at gjennom kursperioden såg vi flere eksempler på at kursdeltakerne fokuserte på det de andre gjorde. Vår erfaring med dette kursprosjektet tilsier at dette har hatt positiv innvirkning i forhold til at deltakerene har fått mer kunnskap og innsikt i å ta vare på egen helse. Dette kan bidra til at deltakerene kan få et mer bevisst forhold til å bli «aktør i eget liv», når det gjelder selvbestemmelse og brukermedvirkning. I forhold til helsefremmende arbeid for personer med utviklingshemming, er det av stor betydning at hjemmemiljøet har en aktiv rolle. De trenger hjelp i det daglige til å etablere nye vaner og få gjennomført mål og planer. I denne prosessen er det avgjørende at nærpersoner har tilstrekkelig kunnskap om helsefremmende arbeid, læring og atferdsendring. Nærpersoner må bidra til at brukerene får en positiv mestringsforventning, skape motivasjon hos brukeren og tiltro til egen evne til å foreta endringer. Et viktig bidrag er å gi støtte på veien i forhold til å forsterke små skritt i riktig retning av en endring. 15

16 Det er også viktig at nærpersonene har kunnskap om at helsefremmende arbeid må sees i et langtidsperspektiv. Etablerte vaner er ofte vanskelig å endre. At brukeren ikke endrer atferd relativt raskt, er ikke ensbetydende med at arbeidet er fånyttes. Atferdsendring foregår i ulike faser og det er helt vanlig å oppleve tilbakefall. Nærpersonene må ha tilstrekkelig kunnskap om dette og kunne gi støtte og oppmuntring til brukeren ved eventuelle tilbakefall. På denne måten kan en bidra til å gi positive mestringsopplevelser. Det blir viktig at nærpersonene framtrer som positive rollemodeller ved endring av livsstil i det daglige. Med dette mener vi at nærpersonene selv må fremvise atferd som for eksempel å motivere og delta i ulike former for fysisk aktivitet, delta ved tilberedelse av sunn mat og gi veiledning om kosthold i naturlige situasjoner. Nærpersonene må være trygge og støttende for brukerne når de trenger hjelp eller noen å snakke med. Samarbeid med nærmiljøet er en forutsetning for at brukerne skal kunne nyttiggjøre seg et slikt opplæringstilbud. I tillegg til fortløpende kontakt ved bruk av dagboknotater eller lignende, bør det være tett samarbeid under hele kursperioden. Dette prosjektet har vært svært lærerikt for oss i Habiliteringstjenesten. Det er første gang vi har avholdt kurs for brukere. Vi har erfart at dette kan være en nyttig arbeidsform for å imøtekomme enkelte behov på en ny måte. Vi vil bruker erfaringene til videreutvikling av nye kurstilbud. Kilder Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom: Hopen, L. og Vifladt, E.H. (2004): Helsepedagogikk. Samhandling om læring og mestring. Valdres Trykkeri. Mæland, J.G. (2002): Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. Tano Aschehoug Prescott, P. og Børtveit, T. (2004): Helse og atferdsendring Gyldendal Norsk Forlag AS Statens helsetilsyn (1998) Utredningsserie nr. 5/98. Helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge 0 20 år. 16

17 Hva er SOR? ET HISTORISK PERSPEKTIV SOR (Samordningsrådet for arbeid for mennesker med utviklingshemning), ble opprettet etter initiativ fra sosialministeren i 1951 som «Rådet for åndssvakesaken i Norge». Formålet var å samordne de ulike private og offentlige initiativene som i etterkrigstiden ble tatt for å etablere en omsorg for mennesker med utviklingshemning. Foruten Diakonforbundet, var Norges Røde Kors, Norske Kvinners Sanitetsforening, Norsk Folkehjelp og Nasjonalforeningen for Folkehelsen blant stifterne. Gjennom de mer enn femti årene SOR har eksistert, har karakteren av organisasjonens virksomhet skiftet, men det har hele tiden vært den samme brukergruppen mennesker med utviklingshemning som har stått i fokus. Sommeren 2001 ble SOR omdannet til stiftelse. 12 av SORs tidligere medlemsorganisasjoner står som stiftere. Stifterne av SOR representerer bredden blant dem som til daglig har en virksomhet rettet mot mennesker med utviklingshemning. Dette har gitt SOR en unik mulighet til å sikre meningsbrytninger og kompetanseutvikling på en felles arena. 17

18 Stifterne av SOR er Fellesorganisasjonen (FO), Kommunalansattes Fellesorganisasjon (KFO), Norsk Sykepleierforbund (NSF), Fagforbundet, avd. helse og sosial, Oslo Røde Kors Barnehjelp, Diakonistiftelsen Rogaland, Nord-Norges Diakonistiftelse, Landsforbundet for Utviklingshemmede og Pårørende (LUPE), Stiftelsen Støttelaget for utviklingshemmede i Oslo, Støttelaget i Hordaland og Bergen, og Stiftelsen Signo. SORS ORGANISASJON OG ADMINISTRASJON Stiftelsen SOR har frem til 2005 hatt sitt hovedkontor i Søgne. Det er ansatt generalsekretær i full stilling. Redaktør og leder for kursutvalget lønnes i 1/5 stilling, og nødvendige tjenester kjøpes etter behov. Det er et stort innslag med frivillig innsats i stiftelsen, rekruttert blant engasjerte fagfolk i offentlige stillinger. Disse utgjør mellom tillitsvalgte, og representerer stifter-organisasjonene, fagmiljø fra høgskoler, universitet, forskningsmiljø og landets tre forvaltningsmiljø. Dessuten benyttes et sterkt utviklet nettverk i Norden. SOR har idag sikret seg en langsiktig grunnfinansiering av driften. Dette er i samsvar med St. meld. nr. 40 ( ) om «Nedbygging av funksjonshemmende barrierer», som ble behandlet i Stortinget 29 april i år. Utover dette finansierer SOR sin drift gjennom tidsaktuelle prosjekter, gjennom konferanser og utgivelse av tidsskriftet Rapport. STIFTELSEN SORS VIRKSOMHET Forskningsstøtte Gjennom SORs forskningsfond, Eli Vindeggs Stiftelse og Norges Røde Kors sitt forskningsfond, utdeles årlig et fast beløp til en rekke nye og viktige forskningsprosjekt. Det årlige tildelingsbeløpet har de siste år lagt på kroner. Kapitalen til Eli Vindeggs Stiftelse er på 3 mill kroner. I tillegg disponeres avkastningen av NRKs fond som varierer fra kroner pr. år. Mange forskere og utviklingsarbeidere finner forskningsfondenes tilskudd nødvendige for oppstart av prosjekter og som et viktig supplement til offentlig finansiering. Fondet har eget styre, bestående av representanter fra SOR, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. Fag- og sosialpolitiske konferanser Konferansene har et tredelt siktemål: de skal være fora for formidling av ny kunnskap, blant annet gjennom den forskningen som støttes de skal bidra til utvidelse av kompetansegrunnlaget for sosial- og helsepersonell i ne de skal gi mulighet for at ansatte kan knytte tverrfaglige kontakter ut over egen og region Dessuten ser SOR det som svært viktig å holde den sosialpolitiske debatt om utviklingshemmedes livsvilkår i Norge levende. Konferansene har de siste 5 6 årene samlet deltakere årlig, og mange sentrale fagfolk i Norge, Norden og USA har vært bidragsytere. SOR sitter inne med en bred erfaring på å arrangere nordiske konferanser og har gjennom år stimulert til deltakelse på verdenskongresser ut fra et felles reiseopplegg i regi av SOR. 18

19 Informasjon På informasjonssektoren satser SOR på to aktiviteter: 1. Den viktigste er tidsskriftet Rapport, som er utviklet til et moderne fagtidsskrift med en lødig, populariserende profil. Målet er en kombinasjon av høyt faglig nivå og tilgjengelighet for alle grupper som arbeider innen dette feltet. 2. SOR har en egen internettside: Også gjennom denne ønsker SOR å bidra til den videre utviklingen og spredningen av informasjon og kunnskap i norsk og nordisk sammenheng. Etter- og videreutdanning I samarbeid med Høgskolen i Bergen, og med finansiering fra Sosial- og helsedirektoratet, avd. for psykisk helse, har SOR etablert en etter- og videreutdanning for sosial- og helsearbeidere i ne med tema «Psykisk utviklingshemning aldring og psykiske lidelser». Gjennom sitt kontaktnett har SOR hentet inn de fremste fagfolkene på feltet i Norge til å undervise. Fra desember 1998 har vel 400 studenter, i hovedsak fra landets r, deltatt på tre regionvise kurs arrangert i Bergen, Oslo, Trondheim, Harstad og Dokka. Utdanningen går over tre samlinger med til sammen 100 timer for hvert kurs og gir femten studiepoeng. Prosjektarbeid 1. Fra 1996 til 1998 gjennomførte SOR prosjektet «Utviklingshemning og aldring». Prosjektets formål var blant annet å samle, systematisere og formidle kunnskap om dette saksfeltet. Prosjektet ga i prosjektperioden ut en bulleteng om emnet og gjennomførte flere landsdekkende konferanser. Den nevnte etter- og videreutdanningen er et direkte resultat av prosjektet. Dessuten ble temaet satt på dagsorden innen relevante fag- og forskningsmiljøer. Sekretariatets rolle som formidlingsbank om kunnskap på feltet har fortsatt betydning. SORs tidligere sentrale posisjon har resultert i oppnevning i referansegruppen til utviklingsprogrammet Aldring hos mennesker med Utviklingshemming, som startet sitt arbeid i juni Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens har fått i oppdrag av Sosialdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet å administrere utviklingsprogrammet. 2. SOR har siden 1997 satt fokus på utviklingshemmede og brukermedvirkning. De siste fire år har SOR mottatt statlige midler til prosjekt om selvbestemmelse. De to første prosjektene var «Brukermedvirkning og psykisk utviklingshemming» og «Prinsipper for selvbestemmelse». Disse prosjektene utgjorde en utrednings- og en utviklingsfase. Brukere, organisasjoner og kommunalt ansatte har i 2003 dannet studiegrupper som sine forsøksprosjekt. Data er anvendt som elektronisk hjelpemiddel og det er utviklet et program tilpasset brukerne i språk og forståelse, jfr. For 2004 har det vært naturlig og riktig å følge opp med en implementeringsfase, et landsdekkende arbeide med å bevisstgjøre offentlige instanser og andre som fatter vedtak om og som yter tjenester til psykisk utviklingshemmede, om de rettigheter psykisk utviklingshemmede har. Dette er også i samsvar med St. melding nr. 40 ( ). 19

20 Prosjektet er kalt «Implementering av retten til selvbestemmelse og brukermed-virkning for psykisk utviklingshemmede». Målet med prosjektet er å formidle det juridiske og verdimessige grunnlaget for denne retten. Sentralt vil faglige tilnærminger og eksempler på hvordan dette er praktisert på. De gode dokumenterbare eksempler på at selvbestemmelse og brukermedvirkning ikke bare er mulig for utviklingshemmede, men en nødvendig vei å gå for å oppnå intensjoner om gode levekår, livskvalitet, inkludering som gir en reell mulighet til selvbestemmelse og brukermedvirkning. Prosjektet vil gå over en 3-års periode. 3. For år 2003 er det gitt prosjektmidler til utvikling av en fagmodul tilrettelagt for omsorgsarbeiderutdannelsen blant assistenter og kommunalt ansatte som arbeider med psykisk utviklingshemmede. Prosjektet ble ferdigstilt sommeren For å sikre en utprøving av modulen i praksis er det søkt om friske midler høsten Solgården SOR har fast representasjon i styret for Solgården ferie- og helsesenter BA. General-sekretæren er oppnevnt som SORs faste representant. Solgården er for tiden inne i en endringsprosess hvor nye utviklingsprosjekt står for døren og avgjørende veivalg skal gjøres for de nærmeste årene. I denne sammenheng har Solgården inngått i et strategisk samarbeid med diakonale virksomheter i Norge og Sjømannskirken rettet mot nordmenn bosatt i Spania. Forskningsprosjekt er som kjent allerede iverksatt og en målrettet dialog mellom Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg og Solgården pågår. Nettverksbygging i Norge og Norden Gjennom sine aktiviteter har SOR etablert et omfattende nettverk i Norge. Dette nettverket aktiviseres i forbindelse med gjennomføringen av de ulike virksomhetene, slik at kostnadene til blant annet konferanser og tidsskrift holdes på et minimumsnivå. Det arbeides for tiden med etablering av et generelt fagnettverk med deltakelse fra alle de nordiske land. I dette arbeidet blir Internett et sentralt element, og formålet er erfarings- og kunnskapsutveksling. Nettverket har i et samarbeid mellom seks av de nordiske land etablert en felles nordisk internettportal som man kan finne på Samlokalisering og samarbeid Diakonhjemmet Høgskole og Stiftelsen SOR inngikk i sommer en avtale om samarbeid og samlokalisering. Avtalens mål er at samlokaliseringen skal gi grunnlag for et faglig samarbeid som beriker begge parter med faglige og økonomiske gevinster. Dette skjer både ved konkrete samarbeidsprosjekter og gjennom gjensidige samarbeidsfordeler av et mer uformelt faglig fellesskap. Avtalen er satt opp til å vare ut år På dette grunnlag tas det stilling til videreføring/-ekspansjon eller utfasing/avvikling av samarbeidet. 20

S O R R A P P O R T N R

S O R R A P P O R T N R Utstrakt bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk uviklingshemning skjer, og er lite regulert av Kapittel 4A. En undersøkelse fra Hedmark Jørn Kroken er utdannet cand.ed og tilsatt som rådgiver

Detaljer

Unge voksne personer med utviklingshemning var målgruppe for kurset. I denne aldersgruppen møter man mange nye utfordringer:

Unge voksne personer med utviklingshemning var målgruppe for kurset. I denne aldersgruppen møter man mange nye utfordringer: Erfaringer med mestringskurs for personer med utviklingshemning Johanna Eide og Marianne Nilsen Habiliteringstjenesten i Helse Bergen Habiliteringstjenesten i Helse Bergen har utviklet et kurs for personer

Detaljer

Sommeren 2001 ble SOR omdannet til

Sommeren 2001 ble SOR omdannet til Hva er SOR? ET HISTORISK PERSPEKTIV SOR (Samordningsrådet for arbeid for mennesker med utviklingshemning), ble opprettet etter initiativ fra sosialministeren i 1951 som «Rådet for åndssvakesaken i Norge».

Detaljer

Hvem kan mest om Kapittel 4A, vernepleiestudenter eller folk med treårig høyskoleutdanning i kommunal tjenesteyting? 1

Hvem kan mest om Kapittel 4A, vernepleiestudenter eller folk med treårig høyskoleutdanning i kommunal tjenesteyting? 1 Hvem kan mest om Kapittel 4A, vernepleiestudenter eller folk med treårig høyskoleutdanning i kommunal tjenesteyting? 1 Jørn Kroken Lovregulering av bruk av tvang og makt i tjenesteyting for personer med

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

Er det noen sammenheng mellom atferdsanalytisk orientering og bruk av tvang og makt i tjenesteyting for personer med utviklingshemning?

Er det noen sammenheng mellom atferdsanalytisk orientering og bruk av tvang og makt i tjenesteyting for personer med utviklingshemning? Er det noen sammenheng mellom atferdsanalytisk orientering og bruk av tvang og makt i tjenesteyting for personer med utviklingshemning? En undersøkelse fra Hedmark * Jørn Kroken, Sykehuset Innlandet HF,

Detaljer

Kap 4A en faglig revolusjon? Evalueringskonferanse i Oslo, 2. og 3. juni

Kap 4A en faglig revolusjon? Evalueringskonferanse i Oslo, 2. og 3. juni Kap 4A en faglig revolusjon? Evalueringskonferanse i Oslo, 2. og 3. juni 2008 1 Rettsikkerhet for utviklingshemmede? Erfaringer fra tilsyn V/ Lars E Hanssen, Statens helsetilsyn: Innledning Statens helsetilsyn

Detaljer

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Formål ( 9-1). Å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for betydelig skade Å forebygge og begrense

Detaljer

Ett skritt frem og to tilbake? fredag 5. mai 2017 Foredrag av Statens helsetilsyn, Seniorrådgiver Hege Kylland 1

Ett skritt frem og to tilbake? fredag 5. mai 2017 Foredrag av Statens helsetilsyn, Seniorrådgiver Hege Kylland 1 Ett skritt frem og to tilbake? fredag 5. mai 2017 Foredrag av Statens helsetilsyn, Seniorrådgiver Hege Kylland 1 Nye tvangshjemler i helse og omsorgstjenesten: Rettsikkerhet i keiserens nye? https://vernepleier.no/2016/10/

Detaljer

Er regulering av tilgang til egne eiendeler tvang og makt ifølge sosialtjenestelovens kapittel 4A?

Er regulering av tilgang til egne eiendeler tvang og makt ifølge sosialtjenestelovens kapittel 4A? Er regulering av tilgang til egne eiendeler tvang og makt ifølge sosialtjenestelovens kapittel 4A? 1) 2) Jørn Kroken Sykehuset Innlandet HF, habiliteringstjenesten i Hedmark, voksenseksjonen Resymé Bruk

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Bruk av «a-melding» noen momenter 1

Bruk av «a-melding» noen momenter 1 Bruk av «a-melding» noen momenter 1 Jørn Kroken, Sykehuset Innlandet HF, Habiliteringstjenesten i Hedmark Kapittel 4A i lov om sosiale tjenester åpner for at tvang og makt kan brukes overfor personer med

Detaljer

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt Bakgrunn Tvang og makt brukt mot utviklingshemmede ble lenge tatt for gitt. Dagens lovregulering (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Krav til kompetanse ved bruk av tvang

Krav til kompetanse ved bruk av tvang Selvbestemmelse - til besvær? SOR konferanse i Bergen 24. og 25. april 2014 Arbeid med nytt rundskriv til kapittel 9 i Helse- og omsorgstjenesteloven Krav til kompetanse ved bruk av tvang Torill Vebenstad,

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste

Detaljer

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS)

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS) DIAKONHJEMMET SYKEHUS Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS) Denne veilederen er ment som en hjelp til å klargjøre hva en likeperson er, og hvilke roller og oppgaver likepersonen

Detaljer

Et samfunn der alle er like for loven

Et samfunn der alle er like for loven Fagkonferansen i Bergen 24. og 25. oktober 2011 Likhet for loven? Om rettssikkerhet for utviklingshemmede Et samfunn der alle er like for loven Rettsikkerheten for utviklingshemmede trenger en kraftig

Detaljer

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering En ny måte å tenke på? En ny måte å jobbe på? Hverdagsmestring «Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger den

Detaljer

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologiens ABC Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Sentrale tema i emne B Brukermedvirkning Brukerinvolvering og velferdsteknologi Samtale Deltakende observasjon Behovskartlegging

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv

Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv Bodø, 28. oktober 2013 Kjersti Hillestad Hoff Ann-Kristin Wassvik Plan for innlegget Generelt om rundskrivrevisjonen

Detaljer

Jørn Kroken Sykehuset Innlandet HF, Habiliteringstjenesten i Hedmark. Illustrasjonsfoto: Hanne Engelstoft Bruk av «a-melding» noen momenter 1

Jørn Kroken Sykehuset Innlandet HF, Habiliteringstjenesten i Hedmark. Illustrasjonsfoto: Hanne Engelstoft Bruk av «a-melding» noen momenter 1 Illustrasjonsfoto: Hanne Engelstoft Bruk av «a-melding» noen momenter 1 Jørn Kroken Sykehuset Innlandet HF, Habiliteringstjenesten i Hedmark Kapittel 4A i lov om sosiale tjenester åpner for at tvang og

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn Fylkesmannen Vi er statens representant i fylket, og vi utfører oppdrag på vegne av ulike direktorat. Oppdragene våre knyttet til helse og omsorgstjenesteloven utføres på vegne av helsedirektoratet og

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

Krav til kompetanse ved bruk av tvang. SOR konferanse i Bergen 25. april Torill Vebenstad

Krav til kompetanse ved bruk av tvang. SOR konferanse i Bergen 25. april Torill Vebenstad Krav til kompetanse ved bruk av tvang SOR konferanse i Bergen 25. april Torill Vebenstad 1 Mitt innlegg Revisjon av rundskriv IS-10/2004 Utredning av forholdet mellom utdanningskravene i kapittel 9 og

Detaljer

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK Kompetanserekke for helsepersonell og brukerrepresentanter LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK INNLEDNING Helsepedagogikk er én av de fire hovedområdene som Læring- og mestringssentrene (LMS) skal jobbe

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Anne-Grete Strøm-Erichsen KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 201102674 Dato: 16.12.11 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede

Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede Personer med utviklingshemming har oftere helsesvikt enn resten av befolkningen De får sjeldnere hjelp til sin helsesvikt

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Sosial- og familieavdelingen. Rapport Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Sosial- og familieavdelingen. Rapport Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Rapport 2012 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemning

Detaljer

Lier kommune Rådgivingsenheten

Lier kommune Rådgivingsenheten LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1 Evalueringsrapport Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre Dato april 2008 Side 1 Hensikt Hensikten med dette notatet er å gi en kvalitativ evaluering av Symfoni etter at programmet

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning 9-1. Formål

Detaljer

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,

Detaljer

Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004

Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004 Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004 v/ seniorrådgiver Ann-Kristin Wassvik Tromsø, 21. oktober 2014 Plan for innlegget Organisering og videre prosess

Detaljer

Saksbehandlingstid ved overprøving av vedtak ihht. kapittel 4A i sosialtjenesteloven en undersøkelse fra Hedmark 1

Saksbehandlingstid ved overprøving av vedtak ihht. kapittel 4A i sosialtjenesteloven en undersøkelse fra Hedmark 1 Saksbehandlingstid ved overprøving av vedtak ihht. kapittel 4A i sosialtjenesteloven en undersøkelse fra Hedmark 1 AV JØRN KROKEN Habiliteringstjenesten i Hedmark Lovreglene i kapittel 4A i lov om sosiale

Detaljer

Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004

Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004 Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004 v/ seniorrådgiver Ann-Kristin Wassvik Fagkonferanse Rica Hell Hotell, 12. november 2014 Plan for innlegget

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/00443-031 H &25 DRAMMEN 23.11.2004 ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR

Detaljer

RGBs ÅRSRAPPORT FOR 2010 RÅDGIVNINGSGRUPPEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE I BÆRUM

RGBs ÅRSRAPPORT FOR 2010 RÅDGIVNINGSGRUPPEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE I BÆRUM RGBs ÅRSRAPPORT FOR 2010 RÅDGIVNINGSGRUPPEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE I BÆRUM Presentasjon på verdenskongressen i Berlin Innledning Årets viktigste saker har vært Verdens-kongress i Berlin, foredragene på

Detaljer

Prinsipprogram. Behandling

Prinsipprogram. Behandling Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både

Detaljer

Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede

Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: SKU Vår ref.: 09/5713 Dato: 19.10.2009 Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede Det vises

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

H E L S E FA G L I G S P R Å K O G K U LT U R F O R S T Å E L S E

H E L S E FA G L I G S P R Å K O G K U LT U R F O R S T Å E L S E H E L S E FA G L I G S P R Å K O G K U LT U R F O R S T Å E L S E - E R FA R I N G E R F R A K U R S E T Y R K E S R E T T E T S P R Å K O P P L Æ R I N G I H E L S E A R B E I D E R FA G 2 påfølgende

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Helseavdelingen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming Rapport 2016 Forord Innledning Lov

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv

Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv Bente Hustad Rådgiver hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag SELVBESTEMMELSE OG BESLUTNINGSKOMPETANSE PÅ

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Hva sier lovverket om velferdsteknologi?

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Tekst: Sølvi Linde Kjersti Hillestad Hoff sier det ikke er bare i kommunene det jobbes med velferdsteknologi, også i Helsedirektoratet arbeides det aktivt for å

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING.

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. Notat Til : Bystyrekomité helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/22-38 033 C83 DRAMMEN 02.10.2006 SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. 1.

Detaljer

HLF 2012-2015 HLF. på fem minutter. Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak

HLF 2012-2015 HLF. på fem minutter. Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak HLF 2012-2015 på fem minutter HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak Innledning HLFs handlingsprogram 2012-2015 gir en grundig presentasjon av forbundets prioriteringer og mål i landsmøteperioden.

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk Samhandling Innledning 2011 blir for Lærings- og mestringssenteret et nytt år i samhandlingens ånd sammen med kommuner, fagpersoner og brukerorganisasjoner. Lærings- og mestringssenteret sin erfaring tilsier

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune Innledning Jf. opplæringsloven 13-7 skal alle kommuner ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for elever på 1.-4.årstrinn, samt for elever med

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Psykisk helse og utviklingshemming

Psykisk helse og utviklingshemming Regional Fagkonferanse 27.november 2015 Psykiske lidelser og utfordrende atferd «Mitt livs ABC» Psykisk helse og utviklingshemming Lise Øverland, Psykiatrisksykepleier, MSc, Prosjektleder Aldring og helse

Detaljer

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3 Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3 Side 1 av 7 1.0 Innledning Vernepleieren i miljøarbeid, 16 studiepoeng - 10 uker 1.1 Overordnet mål for praksis Vernepleiestudiets praksisperioder har som overordnet

Detaljer

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester kapittel 9. Angelmans syndrom

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester kapittel 9. Angelmans syndrom Lov om kommunale helse og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Angelmans syndrom Marius Kallerud Beck og Lene Haugen

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Aleris Ungplan og BOI AS, Bjørklundtunet Virksomhetens adresse: Fredrik Stangs

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørendes behov Barn som pårørende

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

Lavollen Aktivitetssenter Presentasjon for eldrerådet

Lavollen Aktivitetssenter Presentasjon for eldrerådet Lavollen Aktivitetssenter Presentasjon for eldrerådet Foto: Carl-Erik Eriksson Presentasjonens oppbygging: Dagtilbud innhold, organisering og føringer Lavollen ; som prosjekt, politisk forankring, mandat,

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer